Search the Community

Hei! Jeg trenger litt hjelp til noen skifter, her etter ABELONE ANDERSDATTER OG HANS RASMUSSEN (Helt til venstre) Supert om noen kan hjelpe meg med bana og det som står i førsten? SAKO, Nordre Jarlsberg sorenskriveri, H/Hc/L0010: Skifteprotokoll, 1761-1773, s. 196b-197a Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/sk20081126350200 Mvh Adèle Marie

Eg har laga ein presentasjon og lagt den på YouTube. Eg snakker om kvifor eg driv med slektsgransking og kvifor eg meiner det er lurt å bruke histreg.no, HBR til å systematisere alt vi klarer å finne ut om dei som har levd i Norge før oss. https://youtu.be/UDpF_Xhsosg Ved å bli bidragsytar til histreg.no blir arbeidet koordinert effektiv og resultata våre blir med ein gong tilgjengelege for alle andre. Kvaliteten blir svært god og personprofilane inneheld automatisk referansar direkte til primærkjeldene i Digitalarkivet. Etter at eg har øva ei stund og blitt van med histreg.no, så arbeidere eg raskt og effektivt med det som hovudverkty. Eg har også laga nokre andre YouTube-filmar om bruken av Historisk befolkningsregister og samla dei i ein kanal på YouTube Håper fleire vil sjå på denne og like og dele slik at vi når fram til andre som kan tenkje seg å bidra til den store dugnaden på histreg.no.

Underteikna og nær alle mine slektningar frå Jevnaker får DNA-treff med ein Paul Lynne, det ser ut til at han bur i USA. No er saka den at eg har funne ut at mi oldemor Oline Olsdatter på Jevnaker høgst sannsynleg er dotter til ein Ole Olsen Lynne (fødd i 1824, død i USA 1910) frå Gran. Treffa med Paul Lynne er slik at det kan sjå ut som om han er i slekt med oss via Ole O. Lynne, men det er uråd å finna noko sikkert. Det står på MyHeritage at han er "i 70-åra". Er det nokon der ute som kjenner til ein Paul Lynne i USA, som er fødd rundt 1950 +/-?

01 No 1 Skjøde No 71 CK 1860 Et Hundrede og Fire og Otteti Speciedaler. Underskrevne 02 Peder Pedersen Bøe og Hustrue Maren Pedersdatter erkjender herved at vi til vores Søn 03 Peder Pedersen haver solgt og afhændet, ligesom vi med dette vort Skjøde til ham sælger 04 og overdrager følgende os tilhørende og i Rakkestad Præstegield beliggende Eiendomme 05 1) Gaarden Gjølstad Matr No 1 Løbe No 1 af Skyld 15 dlr[?] 3 Ort 18 skil. 06 2) Gaarden Bøen Matr No 31 Løbe No 45 og 46 af Skyld 3 dlr 2 Ort 16 skil. 07 3) Gaarden Iglerud Matr No 34 LøbeNo 50 og 51 A og B af Skyld 3 dlr 2 Ort 14 skil. 08 og 4) En Andeel af Gaarden nordre Svarstad Mtr No 63 Løbe No 104 A[?] af Skyld 3 Ort 13 skil. 09 For samtlige disse Eiendommer tilsvarer vor Søn i Kjøbesum 23000 Spd siger tre og 10 tyve Tusinde Speciedaler. – Videre overdrages ham de Gaardsredskab og Besætning 11 samt Beholdning af Kornvarer m. m. vi ere eiende /: Løsøre og Indboe derunder ikke 12 indbefattet : / for Summa 2000 Spd tilsammen 25000 Spd der bliver staaende uopsagt og 13 rentefri saalænge vi begge lever, men naar vor Søn ved vores dødelige Afgang kommer 14 i Besiddelse af Eiendommen eller den halve deel af samme, da udbetaler han sine Med- 15 arvinger deres Tilkommende Arv, dog saaledes at Kapitalen bliver staaende uopsagt 1 - eet - 16 Aar fra Dødsfaldet og efter hvilken Tids Forløb den med 3 Maaneders Frist skal opsiges og 17 svares 4 pt Renter fra Dødsdagen indtil Betaling skeed. – 18 I Kjøbesummen kommer til Liqvidaion hvad der maatte staa til Rest paa de til 19 Norges Bank udstedte Obligationer af 28 September 1827 og 14 Marts 1835, naar Eiendommen 20 overtages af vor Søn. – Saalænge vi begge lever forbeholder vi os Brug og Besiddelse saa- 21 vel af Eiendommene som af Besætningerne imod at vi svarer Renter af Pantehæftelserne 22 og alle af Eiendommene flydende Skatter og Udresler, men naar Dødsfald indtræffer 23 saaledes at jeg Peder Bøe bliver Længstlevende, da forbeholder jeg mig Ret til frem- 24 deles uden Deling mellem mine Arvinger, at blive i Brug og Besiddelse af samtlige 25 Eiendomme hvorimod Arvingernes Ret, efter Loven indtræder til det halve Boe i det 26 Tilfælde at jeg Maren Pedersdatter bliver den Længslevende og i saa Fald forbeholder 27 jeg mig Ret til, enten at %-% beholde til Brug den halve Deel af Eiendommen med Besæt- 28 ning m. m. eller at erholde udbetalt, Renter af den halve Kapital min Søn som Kjøber skal 29 tilsvare og forsaavidt der om Bruget af de halve Eiendomme skulle opstaa nogen Tvist 30 bliver samme at afgjøre ved Skjøn af uvillige Mænd. – 31 Paa de saaledes anførte Vilkaar overdrages vor Søn Peder Pedersen de anførte Eiendom- 32 me med paastaaende Bygninger samt alle deriværende muur- og naglefaste Indretninger 33 tilligemed Kakkelovne og Besætning, Gaardsredskaber m. m. og overtager han Eiendom- 34 men med de Rettigheder og Forpligtelser hvormed disse af mig Peder Pedersen Bøe har været 35 eiet og besiddet, og bliver jeg for Overdragelsen hans lovlige Hjemmel. – 36 Det bemærkes, at vor Søn med vort Samtykke skal i vor Besiddelsestid være 37 berettiget til for egen Regning at foretage Hugst i Eiendommens tilliggende Skov. – 38 Til Bekræftelse udstedes dette Skjøde med vores Underskrifter, hvorhos det tillige underskrives 39 af Kjøberen i Vitterlighedsvidners Overvær [sted, dato, underskrifter etc.] Mvh

Jeg burde ha oppdaget det allerede da jeg først transkriberte skjøtet, men jeg innså nettopp at det finnes minst ett dokument som er eldre enn skjøtet, og som trolig inneholder den eldste henvisningen til slektsnavnet mitt. Dokumentet er datert 22. august 1898, to måneder før skjøtet. Jeg har brukt hele morgenen på å forsøke å transkribere det, men jeg ville satt stor pris på om noen kunne dobbeltsjekke transkripsjonen min. Side 3 og 4: https://media.digitalarkivet.no/view/10106/3 6. Skylddelingsforretning. Aar 1898 den 22de august var under- tegnede af fogden i den hensigt opnævnte skjøns- og taxationsmænd tilstede på Bø for efter forlangende af Erik G. Solheim at skyldsætte nogle parceller, som Elias Schjønsberg har frasolgt sin gaard Lunke opistuen, gn. 53, bn. 1 og 2, af skyld mark 13,96 i Øier herred. Ved befaring foretaget den 15de ds. såvel af den samlede eiendom som af de solgte dele be- fandtes disse at være: 1. Skogstrækningen Lunketeigen, solgt til staten og beliggende i fyienraslen, grænsende mod syd til nedre Lunkes skov, fra hvilken den er afgrænset med en ret linje til Schjøns- bergs eiendom, Hestehagen mod øst til Øiers statsalmen- ding og mod nord til Framistu Lunkes skog. På vestre kant Skjønsbergs eiendom, fra hvilken den er skilt dels ved opsatte mærker, dels ved naturlige bergafsatser Skogen, som på det i sin tid optagne udskiftningskart er betegnet som nr. 7, er afgrænset fra anfirte noboskove med ophugne linjer og opsatte mærker, og strækker sig læn- gere mod øst ved kastet udviser i lige bredde til almen- dingens grænse. 2. Jordstykket Storløkken, solgt til Halver B. Lunke, grænser mod øst til bygdeveien, mod syd og vest til nedre Lunke eien- dom og mod nord til nordre Lunke. På alle kanter af- grændset ved gjærde. 3. Jordstykket Stensli, grænser mod syd til eiendommene Korsenget og nedre Lunkes eiendom Dalsenget, mod vest til Bloniberg og mod nord til Framistu Lunke. Jordstykket er på alle kanter omgivet af gjærde. Eien- dommen solgt til Laurits Odden. 4. Jordstykket Korsenget solgt til Andreas Strøm, græn- ser mod øst til sælgerens eiendom, mod syd til nedre Lunke, mod vest til Boloigen og mod nord til Stensli og nedre Lunke, afgrænset af naboeien- dome dels ved gjærder og dels ved opsatte mærker. 5. Eiendommen Engeløkken solgt til Olaf Solheim beliggende indtil Gillebo opegård og Skjønsberg på nordre side, på østre kant grænser den dels til en bygdevei, dels til havnestrækningen Lunkehaugen, mod syd græn- ser den til Lunke Framistuen og mod vest til bygdeveien Omgivet af gjærde på alle kanter. Videre medfølger havneret på gårdens sæter, Nyseteren, i Forhold til den tildelte skyld, samt et afmærket stykke af sæterløkken. 6. Skogstrækningen Lieteigen, solgt til Erik G. Solheim betegnet på det optagne udskiftningskart med m. 57 (37.2) og begrænset af Lunke nedres og Framistuens samt Rognstads skog samt pladsen Norlisæteren. Den er af- grænset ved mærker og gjærder. I henhold til frannævnte var befaring og vort tidljere bekjendskab såvel til den samlede eiendom som de solgte dele skjønne og beslutte vi herved at: Nr. 1. Lunketeigen udgjør 2/19 af den samlede eiendom og faar saaledes en skyld af m. 1,47. (bn. 7) Nr. 2. Storløkken udgjør 1/7 af den hele eiendom og ansættes med en skyld af m. 1,99. (bn. 8 ) Nr. 3. Stensli udgjør 1/28 af den samlede eiendom med en tildelt skyld stor m. 0,50. (bn. 9) Nr. 4. Korsenget skjønnes at udgjøre 1/18 af den samlede eiendom med en sk. af m. 0,78. (bn. 10) Nr. 5. Engeløkken udgjør 4/19 af den samlede eiendom med en skyld af mark 2,94. (bn. 11) Nr. 6. Liateigen, 1/28 af eiendommen, med en skyld af m. 0,50. (bn. 12) Følgelig paa hovedbruget beløber en skyld af m. 5,78. Det bemærkes, at der ved denne skylddelingsforretning ikke er opstået noget fællesskab hverken i jord eller skov, at de solgte dele hver for sig afgiver betryggende sikkerhed for offentlige skatter og de med disses inddri- velse forbundne omkostninger, ligesom de har en for fredning og benyttelse hensigtsmæssig form. Johs. Bø. Johs. G. Bergum. John Skåden. Syver Lunke.

Hei, Lurer på om det er noen som sitter på mer informasjon om faren til Olaf Stenstrøm (f. Mikkelborg), Trondesnes, Troms. Han var et "uekte barn". Far er oppgitt som elektrisk montør, Gustav Adolf Stenstrøm, f. 1882 i Kristiania. Her er lenker fra kirkeboka ved dåpen. https://goto.digitalarkivet.no/kb20061213700592 https://goto.digitalarkivet.no/kb20050217020053 Jeg har ikke klart å finne Gustav noe annet sted i digitalarkivet og lurer på om han kanskje kan være svensk, til tross for at bosted står som Kristiania. Morssiden har jeg klart å finne en del på. Mange takk! Hilsen Kathinka

Første gang etternavnet mitt ble skrevet i en historisk kilde, var i dette skjøtet fra 1898. Her er mitt forsøk på å transkribere det. Jeg hadde satt stor pris på om noen kunne dobbeltsjekke transkripsjonen min. Skjøtet begynner nederst på side 65 og fortsetter på neste side. https://media.digitalarkivet.no/view/10106/34 12. Skjøde. Stempelmærke Kr. 8.00. Undertegnede Elias
 G. Skjønsberg erkjender herved at have solgt
 ligesom jeg herved sælger, skjøder og overdrager
 til Laurits Olsen Lunke-odden en parcel af gården
 Lunke opistuen, Øier Herred, som ved Skylddelings-
 forretning af 22/8 d. å. har fået navnet Stensli,
 er tillagt en skyld af mark 0,50 og er anført med gn. 53
 bn. 9 for den mellem os omforenede kjøbesum Kr. 800,
 åtte hundrede kroner. Da kjøberen har gjort rede og
 rigtighed for kjøbesummen ved udstedelse af panteob- ligation på Kr. 550.00 og for resten ved kontant be-
 taling, så skal bemeldte eiendom Stensli følge og
 tilhøre kjøberen, hans hustru og arvinger som sand
 og ugjenkaldelig eiendom, hvorfor jig forbliver hans
 hjemmelsmand efter Loven. Dette til bekræftelse un- der min hånd i 2de vidners nærvær. Nyvold Øier
 den 17de November 1898. E. Skjønsberg Vidner: Jens Norli

Innledning I midten av desember lanserte Nasjonalarkivet (da: Arkivverket) en ny tjeneste i Digitalarkivet for søk etter og visning av skanna kirkebøker. Tjenesten finnes her (https://nye.digitalarkivet.no/search/parish). Nasjonalarkivet mottok mange tilbakemeldinger via Facebook, en tilbakemeldingsfunksjon i tjenesten og en diskusjonstråd her i forumet: Da vi lanserte tjenesten, var den fremdeles under utvikling. Vi har fått svært mye konstruktiv kritikk, noe vi setter stor pris på. Mye av kritikken sammenfalt med interne vurderinger, og tjenesten er blitt videreutviklet siden lanseringen. Her følger informasjon om hva som har skjedd siden sist, og hva som skal skje videre. Hva skal den nye tjenesten erstatte? Det var enkelte misforståelser omkring hva den nye tjenesten erstatter, og vi skal derfor først presisere dette. Den nye tjenesten består av: Søk og treff: https://nye.digitalarkivet.no/search/parish Innholdsside for hver enkelt kirkebok: https://nye.digitalarkivet.no/source/5940/parish/e40d0e6d-ebc4-44ad-b76b-da1d04223113?view=index Bildevisning med fokus på kildeinformasjon: https://nye.digitalarkivet.no/source/5940/parish/e40d0e6d-ebc4-44ad-b76b-da1d04223113 Bildevisning med fokus på selve bildet: https://nye.digitalarkivet.no/source/5940/parish/e40d0e6d-ebc4-44ad-b76b-da1d04223113?mode=focus Denne tjenesten skal erstatte følgende: Søk og treff: https://media.digitalarkivet.no/kb/browse Innholdsside for hver enkelt kirkebok: https://media.digitalarkivet.no/kb/contents/5940 Bildevisning: https://media.digitalarkivet.no/view/5940/5 Det er antakelig mange brukere som ikke har benyttet de nåværende søk- og treff-funksjonene, men som i stedet er vant til å bruke «Finn kilde» (https://www.digitalarkivet.no/search/sources) for å søke etter skanna kirkebøker. Vi vil understreke at «Finn kilde» ikke vil bli berørt på annen måte, enn at «Finn kilde» vil lenke til den nye tjenesten for skanna kirkebøker, i stedet for til den gamle. Hvorfor ny tjeneste? Flere stilte spørsmål om hvorfor Nasjonalarkivet endrer en tjeneste som allerede fungerer bra. Vi har hatt inntrykk av at brukerne har blitt godt fortrolige med den nåværende tjenesten, etter at den i 2015 erstattet den opprinnelige tjenesten fra 2005. Internt i Nasjonalarkivet har vi også vært godt fornøyde med tjenesten. Det er likevel slik at Digitalarkivet er i kontinuerlig utvikling. Siden 2015 er det utviklet en rekke nye tjenester, og flere er under planlegging. Alt dette skal sys sammen til et helhetlig Digitalarkivet, og da er det nødvendig å bygge opp Digitalarkivet på nytt med en ny database som ivaretar alle de nye behovene. Den databasen som har vært i bruk siden 2010, og som skanna kirkebøker og annet skanna arkivmateriale ble en del av i 2015, skal fases ut. Digitalarkivets bildesøk (https://nye.digitalarkivet.no/search/photo) og dokumentsøk (https://nye.digitalarkivet.no/search/transcription) baserer seg allerede på den nye databasen, og nå kommer de skanna kirkebøkene etter. En viktig årsak til at de skanna kirkebøkene ble valgt ut for overføring til den nye databasen, er at Nasjonalarkivet aldri har hatt verktøy for «indeksering» (påføring av metadata som listetype, år og sidetall) og vedlikehold av kirkebøkene som har «snakket» direkte med databasen fra 2010/2015. Våre verktøy har «snakket» med databasen fra 2005, noe som har gjort det unødvendig komplisert å indeksere og vedlikeholde kirkebøkene, fordi vi hele tida har vært nødt til å overføre data mellom databasene. Nå har vi utviklet et nytt verktøy som «snakker» direkte med den nye databasen, og da må også Digitalarkivets tjeneste for skanna kirkebøker forholde seg til den nye databasen. Hva er nytt siden desember? Siden desember har det blitt utført større og mindre endringer i tjenesten. Hovedinnsatsen har vært rettet mot bildevisninga, hvor fullskjermvisninga har blitt videreutviklet til det som ovenfor er kalt «bildevisning med fokus på selve bildet»: https://nye.digitalarkivet.no/source/5940/parish/e40d0e6d-ebc4-44ad-b76b-da1d04223113?mode=focus En helt ny funksjon i bildevisninga er ei visning av transkripsjoner som er koblet til bildet. I desember ble mange bildefiler vist i versjoner som ikke var skjerpede eller kontrastjusterte. Dette er nå rettet opp. I tillegg er det gjort mange mindre endringer og justeringer. I søkeskjemaet er f.eks. feltene «Prestegjeld» og «Sokn» flyttet opp til feltet «Geografi», slik at man enklere ser hvilke alternativer man har med hensyn til geografisøk. Permanente nettadresser I tjenesten som har vært i drift siden 2015, heter de permanente nettadressene «brukslenke for sidevisning». De finnes i noen forskjellige, likeverdige varianter: https://www.digitalarkivet.no/kb20061107330087 https://media.digitalarkivet.no/kb20061107330087 https://digitalarkivet.no/kb20061107330087 Alle disse vil fungere og omdirigere til den nye tjenesten. I den nye tjenesten vil imidlertid «brukslenke for sidevisning» se litt annerledes ut: https://goto.digitalarkivet.no/kb20061107330087 Nettadresser på formen https://media.digitalarkivet.no/view/5940/5 har ikke vært permanente, fordi de ikke viser til ei bestemt bildefil, men til en bestemt posisjon i indekseringstabellene. Hvilken bildefil som innehar en bestemt posisjon, kan endre seg over tid. Det er likevel laget en midlertidig omdirigering som sørger for omdirigering til den nye tjenesten, basert på hvilke bildefiler som innehar hvilke posisjoner pr. i dag. Nettadresser til innholdssider, søk og treff i tjenesten som har vært i drift siden 2015, vil ikke omdirigere til den nye tjenesten. Funksjonalitet som pr. nå ikke er med i den nye tjenesten Den nye tjenesten har pr. nå ingen utskriftsfunksjon eller mulighet for å lage PDF-hefter. Man kan derimot laste ned enkeltbildefiler. Videre finnes den nye tjenesten ikke i engelskspråklig versjon. Hva vil skje videre? Allerede i dag iverksetter vi omdirigeringer og lenkeendringer, slik at: Alle «brukslenker for sidevisning» vil omdirigere til den nye tjenesten. «Finn kilde» vil peke til den nye tjenesten. «Se skanna versjon»-lenkene fra personposter, bostedsposter, handlingsposter osv. i søkbare kirkebokdata vil peke til den nye tjenesten. På sikt vil tjenesten fra 2015 bli fjernet, men inntil videre vil den fremdeles være tilgjengelig via startsida for skanna arkivmateriale: https://media.digitalarkivet.no/ Fram til nå har innholdet i 2015-tjenesten og den nye tjenesten vært 100 % identisk, men fra i dag vil endringer bare bli utført i den nye tjenesten. Det gjelder retting av feilaktig og/eller mangelfull indeksering, indeksering av kirkebøker som ikke tidligere har vær indeksert, tilføyelse av bilder av manglende sider og publisering av kirkebøker som ikke tidligere har vært skanna. Spørsmål og tilbakemeldinger Spørsmål og tilbakemeldinger som kan være til nytte for brukerfellesskapet og/eller ligge til grunn for diskusjon, kan postes i denne forumtråden. Nasjonalarkivet vil lese alt som blir postet, og vi vil forsøke å svare raskt på oppklarende spørsmål. For andre typer tilbakemeldinger kan det være mer hensiktsmessig for Nasjonalarkivet å samle opp likeartede tilbakemeldinger og/eller se an hvordan diskusjonen utvikler seg blant brukerne. For anonyme tilbakemeldinger kan tilbakemeldingsfunksjonen i tjenesten benyttes. Slike tilbakemeldinger vil også bli lest.

Hei! Jeg forsøker å finne sikre opplysninger om Daniel Michelsøn Resch, som bodde på Nordre Ås i Fon sogn i Jarlsberg grevskap. Daniel er nevnt som arving i skiftet etter den tidligere tolleren Mads Gregersen og hans avdøde hustru Karen Pedersdatter i Tønsberg. Skiftet ble registrert 19. august 1733 og avsluttet 17. april 1734. I skifteregisteret står Daniel oppført som: Daniel Resch, hennes søstersønn, sønn av Maren Pedersdatter, bosatt på Nordre Ås i Fon sogn i Jarlsberg grevskap. Han bodde hos sin datter og svigersønn. Datteren var Johanne Lucine Resch, gift med Anders Larsen, begge bosatt på Nordre Ås. Daniel ble begravet i Ramnes prestegjeld 14. juni 1739. I kirkeboken er han innført som: Daniel Michelsøn Resch, bosatt på Nordre Ås, 68 år og 2 måneder gammel. Alderen gir et beregnet fødselstidspunkt omkring april 1671. Moren Skiftet fra 1733 oppgir uttrykkelig at Daniels mor var Maren Pedersdatter. Hun var søster til Karen Pedersdatter, tollerfruen i Tønsberg, og datter av Peder Pedersen på Nordre Gjesval i Hole. I artikkelen «Tollerfruen i Tønsberg og bonden fra Gjesval i Hole» oppgis Maren som den yngre Maren Pedersdatter. Hun var gift med en mann av slekten Resch, men ektemannens fornavn var ikke kjent da artikkelen ble skrevet. Maren skal ha hatt fire barn som bar slektsnavnet Resch: Daniel, Christian, Anniken og Johanne Maria. Faren Daniels patronymikon Michelsøn viser at faren het Michel, Michael eller Mikkel. Det er derfor svært sannsynlig at Maren Pedersdatters ektemann het: Michel eller Michael Resch Jeg har foreløpig ikke funnet en direkte kilde som sier at «Maren Pedersdatter var gift med Michel Resch». Farsnavnet i Daniels begravelsesinnførsel gir likevel et sterkt holdepunkt. Den foreløpige slektslinjen er derfor: Peder Pedersen Gjesval → datteren Maren Pedersdatter den yngre → gift med sannsynligvis Michel/Michael Resch → sønnen Daniel Michelsøn Resch, født ca. april 1671, begravet 14. juni 1739 → datteren Johanne Lucine Resch, gift med Anders Larsen på Nordre Ås i Fon. Daniels sannsynlige søsken Skiftet viser også at Maren Pedersdatter hadde følgende barn: Christian Resch, død før 1733, tidligere gift med Beathe Daniel Resch Anniken Resch Johanne Maria Resch Christian Resch er i sekundærlitteraturen oppgitt som født omkring 1667, begravet på Kongsberg i 1722 og gift med Beate Elisabeth Hassius. Dersom de fire barna var helsøsken, var Michel/Michael Resch også far til Christian, Anniken og Johanne Maria. Dette bør imidlertid bekreftes i en samtidig primærkilde. Spørsmål Jeg håper noen kan hjelpe med følgende: Finnes det en vielse mellom Maren Pedersdatter og en Michel/Michael/Mikkel Resch? Finnes det skifte etter Michel/Michael Resch? Hvor oppholdt familien seg omkring 1660–1680? Kan Daniel Michelsøn Resch finnes i manntall, skattelister, tingbøker eller kirkebøker før han kom til Nordre Ås i Fon? Hvem var Daniels hustru og mor til Johanne Lucine Resch? Hadde Daniel flere barn enn Johanne Lucine? Finnes det skifte etter Daniel, som ble begravet i 1739? Kan faren Michel/Michael Resch ha vært knyttet til Vestfold, Tønsberg, Kongsberg, Eiker, Danmark eller et bergverksmiljø? Finnes navnet skrevet i andre former, for eksempel Resch, Reisch, Riesch, Rösch, Røsch eller Reß? Kilder Skifte etter Mads Gregersen og Karen Pedersdatter, Tønsberg 1733–1734: https://www.digitalarkivet.no/pa00000000754228 Begravelse for Daniel Michelsøn Resch, 14. juni 1739: https://www.digitalarkivet.no/pg00000008683650 Sten Høyendahl: «Tollerfruen i Tønsberg og bonden fra Gjesval i Hole», Hringariki nr. 2, 2011. Rune Arenfeldt Berg: «Hvem var Peder Gjesval? – om tolkning innen genealogi», Hringariki nr. 1, 2015. Jeg er etterkommer etter Peder Pedersen Gjesval og er svært takknemlig for alle spor som kan bidra til å identifisere Michel/Michael Resch, Daniels far, og avklare hvor familien befant seg før Daniel slo seg ned på Nordre Ås. Mvh Adèle Marie

6. Skyldsætningsforretning. Aar 1898 den 22de august var under- i fyi(?)enrasten, grænsende mod syd til nedre Lunkes er betegnet som nr. 7, er afgrænset fra anførte noboskove nedre Lunke, mod vest til Bolvigen og mod nord til Stensli og nedre Lunke, afgrænset af naboeien- domme dels ved gjærder og dels ved opsatte mærker. I henhold til frannævnte var befaring og vort tidligere Nr. 1. Lundketeigen udgjør 2/19 af den samlede eiendom og faar saaledes en skyld af m. 1,47. (bn. 7) Nr. 2. Storløkken udgjør 1/7 af den hele eiendom og udkommer med en skyld af m. 1,99. (bn. 8 )

Nils Engebretsen (født 26/12-1817) i Sør-Fron kommune skal i følge boka "Ringebu: heim og folk. 1: Venabygd" (se vedlegg) være død i 1864. Jeg finner ikke dødsfallet hans i kirkebøkene, verken i 1864 eller der omkring. Jeg finner heller ikke kona hans død i kirkebøkene for Ringebu eller Sør-Fron kommuner. Hun het Anne Johnsdatter Åbakken og ble født i Sør-Fron kommune den 13/08-1814. Kona oppgis vel og merke å være enke ved folketellingen i 1865, slik det påstås i boka: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038062000450 Mistenker emigrasjon på flere av familiemedlemmene. Men må ha hjelp til å evt. lokalisere dem i Nord-Amerika. Datteren Marit oppgis født 24/12-1842 i kirkebøkene: https://nye.digitalarkivet.no/source/9253/parish/c33a9223-dc16-4d9a-846b-c30e8ebd787f Jeg tror dette er henne i USA: https://www.findagrave.com/memorial/88205939/maret-stendalen På samme kirkegård ligger kanskje broren John? https://www.findagrave.com/memorial/150980794/john-nelson og moren Anne? https://www.findagrave.com/memorial/80854220/anne-johnsdatter Litt i villrede her... Inge Flatmoen

Vielse Elias Amundsen Skarsteen - Ministerialbok for Korskirken prestegjeld 1743-1861 (1301M2) - Digitalarkivet Det ser ut som de får en sønn Amund i Gloppen før de reiser til Bergen Nr 3, på venstre side Elias Amunds - Ministerialbok for Gloppen prestegjeld 1785-1815 (1445P) - Digitalarkivet Digitalarkivet - c99494f6-271d-4f51-8152-8f82e824f66e - Jeg finner kona Berte Arnesdatter familie i bygdeboka, men ikke Elias sin. Soga om Gloppen og Breim. 5 : Gardar og ætter : Breim sokn Er det noen som har kjennskap til denne karen? Mvh Ivar

Hei. Jeg håper noen kan hjelpe meg forstå dette: I min jakt etter en servituttavtale (mellom flere grunneiere på 60- og 70-tallet) som måtte foreligge før kommunen kunne godkjenne fradeling av tomt og disp.plan så fant jeg en tilsvarende avtale på IKAH mellom to grunneiere i samme kommune. Det som er merkelig er at avtalen er datert 1966, og stemplet tinglyst av Sorenskriveren og gitt et dok.nr. MEN denne originale avtalen om veirett fremkommer verken på gammel grunnbokurskrift eller på gjeldende grunnbok for eiendommen som er gitt en bruksrett. Først når tjenende eiendom skal selge deler av sin eiendom til kommunen 8 år senere blir avtalen ført opp i begge grunnbøker, med henvisning til dok.nr på original avtale. Dette skremmer meg litt ettersom rettssikkerheten for avtalte servitutter ser ut til å være sviktende når de ikke blir grunnbokført på eiendommen som er avhengig av å bevise retten sin. Hvis jeg ved en tilfeldighet ikke hadde funnet originalen som stadfester når avtalen først ble inngått så kan det i verste fall ha et uheldig utfall hvis f.eks. lover ble endret i løpet av de 8 årene, og man ut fra grunnboken bare ser henvisning til den siste avtalen? Er det noen som kan belyse gåten? Som nevnt har sorenskriveren stemplet dokumentet som tinglyst, gitt det et dok.nr. og viser til avskrift i skjøtebok A144. Er skjøtebok og pantebok to forskjellige bøker hvor førstnevnte er unntatt grunnbokføring?? På forhånd takk for all hjelp 🤗

Takk for at man nå er "rimelig fornøyd med funksjonaliteten". Vi prioriterer stabilitet og tilgjengelig høyest. Men det er utfordringer knyttet til overbelastning fra søkemotorer. Systemet blir driftet av Nasjonalarkivet slik at dette i stort grad avhenger av dem. Etter ferien vil vi teste ut om vi kan gjøre tilgangen lettere for brukere som ikke er innlogget (uten å bekrefte at man er menneske) og samtidig gjøre personsidene tilgjengelig for søkemotorer. De store utviklingsjobbene er å fjerne feil i familiemodellen, kunne fjerne familierelasjoner enkeltvis og kunne neglisjere familierelasjoner fra kirkebøker der disse er feil. I de siste månedene har vi gjort mindre forbedringer som automatisk fjerning fra feillisten (under fanen feilhåndtering). Brukerne har betydelig innflytelse på prioriteringene. Vi vurderer alle forslag vi får inn og prioriterer ut fra hva vi opplever brukerne og vi mener er viktig og omfanget av arbeidet. Det er relativ stor enighet om hva som er viktig, bortsett fra at vi også ser behovet for noen endringer som er mindre synlige, men viktig for stabilitet og langsiktig utvikling. Vi prioriterer også å lese inn nye lenker. Det gjør databasen mye større. Men innfører også noen feillenker som vi forsøker å rette opp så raske vi kan.

Jeg lette etter det siden det står Cadix på han i 1910, men kunne ikke finne han i flere ruller, hverken i Oslo eller Stavanger.

Hei, Adele Marie Et langt (bokstavelig talt) lerret å bleke, men jeg har nå gjort det . . . 😉 Spørsmålet er om jeg skal legge det ut her i all sin ‹velde›, eller om jeg skal sende deg det som PM – event. e-post. Du kan i siste tilfelle gi meg adressen på PM her. Hva synes du er best? Mvh

Tusen hjertelig takk, jeg kommer ikke inn på Geni, men vet du hvor jeg kan undersøke mer ang Michael? Finnes det noen arkiver fra Kongsberg Sølvverk? Ser ut som om han var fra Tyskland og "overstiger"? Mvh Adèle Marie

Tusen takk til alle som har bidratt i tråden! Det meste er på plass nå. (Men hvor og når døde Nils Engebretsen Buehagen Haugen, født 1817, mon tro?) Inge

Jeg regner meg som en erfaren bruker av histreg.no, og pr juli 2026 er jeg rimelig fornøyd med funksjonaliteten og ikke minst at vi nå for det meste har høy oppetid og god tilgjengelighet på tjenesten. Svært begrensede ressurser til utvikling og at det "aldri" er mulig å prioritere ønskene som kommer fra brukerne, er imidlertid en kilde til en smule frustrasjon. Det hadde kanskje vært mindre frustrerende om vi fra tid til annen fikk noe informasjon om hvilke oppgaver som har høyest prioritet i utviklingen. Hva med å gi oss en liste over prioriterte oppgaver f.eks en gang hver 3. måned? Eller kanskje til og med gi brukerne mulighet til å påvirke prioriteringen?

Jeg får en Error-melding (uten ekstra info) når jeg prøver å lenke disse 2 til samme person. Noen som ser hva som er galt? pd00000006754005 pz00000000139212

I skiftet etter Lars Nilsen Påterud (under Brønstad søndre i Hedenstad, Sandsvær), står det at Lars og konen Anne Jonsdatter var eiende i nevnte Påterud etter skjøte av 2. mars 1723. De hadde gitt 200 rd for plassen. Videre står det at de 28. mai 1743 hadde gitt 80 rd i odelsøsning på plassen og 150 rd for odelsskjøte (hvis jeg har forstått det riktig) Skiftemateriale: Numedal og Sandsvær sorenskriveri, AV/SAKO-A-128/H/Hb/Hba/L0007A: Skifteprotokoll , 1748-1762, s. 265b-266a - Skanna arkiver - Nasjonalarkivet under Odelsgods på venstre side. Siden de ga odelsløsning, betyr det at en av dem i utgangspunktet hadde odel i Brønstad søndre, og at de brukte denne da de løste ut en plass under gården?

Jeg arbeider med min forfar Peder Pedersen på Nordre Gjesval i Hole, som jeg mener er en av de mer interessante personene på Ringerike på 1600-tallet. Gjennom et stort skifte i Tønsberg fra 1733 etter tolleren Mads Gregersen og hans hustru Karen Pedersdatter er det mulig å følge en stor del av etterkommerne hans. Skiftet viser hvordan slekten i løpet av få generasjoner spredte seg til blant annet Tønsberg, Kongsberg, Strømsø, Eiker, Christiania, Larvik, Bergen, København og Danmark. Det jeg mener vi vet Peder Pedersen nevnes blant annet som: bruker på Nordre Gjesval lensmann skogfogd senere trolig bosatt på Eiker omtalt som smed i sine siste leveår Rune Arenfeldt Berg har reist spørsmålet om Peder kanskje bør forstås som en langt mer mobil person enn en tradisjonell bonde – en mann knyttet til skogbruk, sagbruk, tømmerhandel og transport langs Drammensvassdraget. Barna Ut fra skiftet i 1733 og artiklene i Hringariki ser familien foreløpig slik ut: Peder Pedersen Maren Pedersdatter (eldre) Gunhild Pedersdatter Karen Pedersdatter (på Gile) Elsebet Pedersdatter Karen Pedersdatter (tollerfruen i Tønsberg) Maren Pedersdatter (yngre), gift med en mann av slekten Resch Etterkommerne finner vi blant annet som: tollere kjøpmenn bergmenn stigere prester sorenskrivere postmestere borgere håndverkere Det virker som om slekten på få generasjoner beveger seg fra bondemiljøet i Hole til flere av de viktigste embets- og handelsmiljøene på Østlandet. Det jeg lurer på Jeg håper noen kjenner til flere kilder om Peder Pedersen Gjesval. Spørsmål jeg arbeider med er blant annet: Hvem var Peders første og andre hustru? Finnes det kilder som viser når han flyttet fra Hole? Er identifikasjonen med Peder Gjesval på Eiker sikker? Finnes det tingboksaker eller skifter som omtaler ham? Finnes det flere opplysninger om virksomheten hans som skogfogd eller smed? Kan noen forklare hvordan en bondeslekt fra Hole så raskt fikk forbindelser til Tønsberg, Kongsberg, Strømsø og embetsstanden? Jeg er spesielt interessert i primærkilder, tingbøker, skifter, lensregnskaper, skattelister og annet som kan belyse denne familien. Kilder Skifte etter Mads Gregersen og Karen Pedersdatter, Tønsberg 1733–1734. https://www.digitalarkivet.no/pa00000000754188 Sten Høyendahl: Tollerfruen i Tønsberg og bonden fra Gjesval i Hole. Rune Arenfeldt Berg: Hvem var Peder Gjesval? – om tolkning innen genealogi. Mvh Adèle Marie

Hei igjen Svein Arnolf Jeg har funnet dåpen til Laurette: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000037005518 og Olava Andrea: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000005603018 og morens navn røper at det er snakk om Nils Hansen Holmen - så dette er dessverre ikke "min" Nils (Gundersen) Holmen. Jeg kan ikke finne noen dåp for barnet som død i 1758 hvor et morsnavn ville kunne "avslørt" faren) så jeg vet ikke om det er mulig å komme videre med denne...? Fadderen fra Asker i 1745 og disse ved navn Holmen der ser jeg ikke umiddelbart som noe som jeg kan knytte til de "Holmene" jeg foreløpig har, så denne muligheten får jeg fortsatt holde åpen...? Beklager sen respons - men nok en gang 1000 TAKK for innspillene!

Uff, uklart bilde som Matthias sier, klarer ikke siste i første rullen, og noen spørsmålstegn på resten: Oslo mønstringskontor, AV/SAO-A-10569g/F/Fc/Fca/L0002: Annotasjonsrulle, 1873-1893, s. 57 15/10-1874 Ragna i Chr. til Engl. - av 30/12-1874 Forlist https://www.nb.no/items/7fa0240d1d825cc5b18f476a12a2d036?page=0&searchText=%22ragna%22 12/4-1875 Astrid i Chr. til England JA - av 25/2-1876 i Helgoland – forlist https://www.nb.no/items/6c72b1dbfc5b1d59aba2cc6dc34a997a?page=1&searchText=%22astrid%22 11/4-1876 Johan Schmidt (JA, men Smith i registeret/avisa) i Fstad JA til Memel? - av 2/9-1876 i Sundsvall 11/4-1877 Transatlantic i Arendal til America - av 6/4-1878 i Arendal 14/6-1878 ?? i Arendal til ??? - av 8/8-1879 i Arendal Oslo mønstringskontor, AV/SAO-A-10569g/F/Fc/Fcb/L0005: Hovedrulle, 1873-1882, s. 195 12/8-1879 Jarlen i Arendal til England - av 27/2-1880 i Arendal -Styrmand 20/5-1880 Jarlen i Arendal til Østersøen - av 30/7-1881 i Arendal – 1. styrmand 27/7-1882 ?? i Arendal til Østersøen - av 23/4-1883 i Lpool – d.o. (Schilla??) 24/4-1882 Glimt i Arendal til England - av 3/7-1882 i Arendal - Fører 2/8-1883 Häfring i Stavanger til Hamburg JA - av 9/11-1883 i Stavanger - Fører 29/3-1884 Häfring i Stavanger til Engl. - av står tom - Fører (dato mangler) Solid i Stavanger til Qwt (Queenstown) - av 2/9-1885 i Stavanger - Fører 3/7-1885 Solid i Stavanger til England - av 19/5-1886 i Stavanger - Fører 30/6-1886 Solid i Stavanger til England - av 23/12-1886 i Stavanger - F 8/3-1887 Solid i Stavanger til Qwt (Queenstown) - av 2/5-1887 i Stavanger - F 7/6-1887 Solid i Stavanger til Skotland - av 30/8-1887 i Stavanger - F 27/10-1887 Solid i Stavanger til Bergen/Udlandet (Køningsberg) - av 28/12-1887 i Stavanger - F 30/3-1889 Bernadotte i Bergen til Østersøen - av 25/1-1890 i Stavanger – Fører hele veien ned. 6/2-1890 Bernadotte i Stavanger til udl - av 24/10-1890 i Stavanger 23/10-1890 Bernadotte i Stavanger til Udl. - av 10/10-1891 i Stavanger 15/10-1891 Bernadotte i Stavanger til Udl - av 7/1-1893 i Blyth JA 8/4-1893 Bernadotte i Stavanger til Udl. - av 10/1-1894 i Stavanger (do. do. For fører Bernadotte) 13/3-1894 Bernadotte i Stavanger til Stockholm - av 28/12-1894 (fører) 12/3-1895 Bernadotte i Stavanger til Udl. - av 10/1-1896 i Stavanger 7/4-1896 Bernadotte i Stavanger til Udl. - av 23/12-1896 i Stavanger 6/1-1897 Bernadotte i Stavanger til Udl. -av 17/9-1897 i Egersund 11/11-1897 Bernadotte i Chrsund til Udl. - av 8/2-1898 i Stavanger 2/4-1898 Bernadotte i Stavanger til Udl - av 27/10-1898 i Egersund 27/10?-1898? Sjøgutten i Genua? til videre - av 10/1-1899 JA i Stavanger (datoer?) https://www.nb.no/items/be7526b71c70a03313ea713bddf2ef13?page=1&searchText=sj%C3%B8gutten 21/1-1899 Sjøgutten i Udl. - av 4/5-1899 i Stavanger 14/6-1899 Sjøgutten i Stavanger til Udl - av 6/3-1900 i Stavanger 25/4-1901 Hafrsfjord i Stavanger til Udl - av står tom (fører) 7/4-1903 Hafrsfjord i Stavanger til Udl - av 19/7-1904 i Hull (fører) 21/4-1904 Krosfond i Fleetwood til v(idere) - av 18/4-1905 i Stavanger (fører) 14/5-1905 Krosfond i Stavanger til videre - av 12/12-1906 i Stavanger

Forslag til Arkivverket. inngå et samarbeide med en høgskole som utdanner programmerere om en bacheloroppgave. Oppgaven er å utvikle et nytt program for visning av kirkebøker som funksjonelt og utseendemessig er mest mulig likt det gamle programmet. Programmeringsspråk og koblinger til databasen styres av Arkivverket. Studentene gis lesetilgang til databasen og tilgang til alle tilbakemeldinger som er kommet i dette forumet. De kan også bruke dette forumet for testing av forslag til Layout som de ønsker tilbakemeldinger på. Dette vil ikke koste Arkivverket mer enn litt velvilje og gi studentene en oppgave som gir direkte tilbakemeldinger på resultatet. Dette vil være en vinn - vinn løsning for alle parter. Med ønske om en fortsatt god sommer. Arne Reidar Jullum