Toppliste

Nå har jeg egentlig sluttet med slektsforskning, men akkurat denne tråden var interessant. At mange er mer interesserte i å finne såkalte "fine aner" er jo et faktum. Det er vel bare å se på hvor stor del av spørsmålene på dette forumet som utgjør nettopp spørsmål om dette. Jeg har savnet diskusjoner om husmannsslekter mange ganger, spesielt har jeg vel merket meg at om man legger ut spørsmål om slike, vekker det liten eller ingen interesse. I min egen slekt er det også noen såkalte "fine aner". Men hoveddelen av min slekt er husmenn, gårdbrukere og aner som har vært vanskelig å finne. Den utfordringen likte jeg aller best da jeg holdt på med dette, nettopp det å klare å spore opp de av mine aner som "ikke betydde noe". Ei grein er tatere, og sant å si så var dette den aller mest spennende å forske på. Her var det mye nytt og interessant nettopp pga av fortielsen av denne slektsgreina. Den var noe man absolutt ikke snakket om. Vi må ha klart for oss at standsfølelsen var mye sterkere før, blant våre foreldre og besteforeldre. De vokste tross alt opp i et samfunn som var mer lagdelt enn det vi har i dag, selv om det sniker seg inn en tanke om at det kanskje ikke er så mye annerledes i dag, bare på en litt annerledes måte. I dag har kanskje titler overtatt denne statusen? Min morfar ble sint når jeg spurte ham ut om slekta, og ønsket nok ikke å svare på dette pga at han vokste opp i stor fattigdom. Men når han sa at dette skulle jeg ikke drive på med, førte det bare til det motsatte, nemlig at jeg bare ble enda mer nysgjerrig. Og han hadde faktisk ei meget interessant slekt, og ikke minst en slektshistorie som får fram både tårer og latter. Og slik skal det være! Å være født av "godt folk" betyr ikke at man har fine aner etter min mening, det har en mye videre betydning. Jeg er stolt av at vi, som har mest husmannsblod i årene, har klart oss godt. Og ikke minst - jeg er stolt av den gode arven fra disse slitets adelsfolk! Mvh. Kjell

I enkelte slekter/slektsledd ble det en del av kulturen, jeg har en oldefar som var en av 3 uekte før moren giftet seg og fikk 3 til, kona hans, min oldemor, var en av 5 uekte som mora hadde og en av de 3 uekte som faren hadde. Hun med de 5 uekte hadde en mormor som ble dømt til 8 år på tukthus for sine 5 uekte, hun giftet seg senere og fikk 4 barn til. Hun var av omstreiferslekt, så det er jo usikkert hvordan hennes forfedre oppførte seg, men det er spor som tyder på slektskap med en av de råeste bygdevektere vi har hatt, med minst 22 kjente liv på samvittigheten. (hvis han hadde noen!) Disse slektningene mine har det vært problematisk å finne fram til, nettopp fordi eldre slektninger som kjente deler av historien ikke ville snakke om det. Men det er kanskje noen av de mest interessante anene mine, selv om de kun utgjør en bitte liten del av slekta. Det er klart at det er endel slektsnobberi ute og går, og ting som ikke nevnes her er at det var jo nesten alltid eldste sønnen som tok over gården, og dermed førte den delen av slektene videre, med tilhørende 'fint' slektsnavn. Problemet er at mange av de slektene var ganske store, og mange søsken som ikke arvet gården ofte er å finne igjen som 'simple' husmenn i nærheten. 2-3 generasjoner senere er ofte avstanden opp til bonden blitt ganske stor. Jeg tar ihvertfall ikke på meg noe ansvar for det mine forfedre har gjort! Hvis det ikke passer andre i slekta å få vite om historisk snusk og 'umoral', så får de forske litt sjøl på de 'fineste' av dem, de kommer sikkert ikke så langt før humøret synker! :-) I senere tid har vi nazister, tyskertøser, dopsmuglere, narkomane, pornohandlere, og kjeltringer av alle de slag. De neste generasjonene har dem som forfedre, og de bør kunne finne det like interessant å finne sporene av sine slekter. Uansett hva vi gjør, så må vi ikke dømme noen for handlinger som hører fortiden til.

Hei Asjerd liland bodde i Pedersgata 64 i Stavanger i årene 1904-1911. Det ser ut som om hun eide huset se her familie nr 8 --- http://www.stavanger.kommune.no/Documents/Byarkiv/Stavanger byarkiv/Kategorier/Slekt/Folketellinger/1903-1916/1911/folketellinger_1911_joh_06.pdf Til venstre ser det ut som om det står : På Kranen - jeg er usikker hva som menes med det. kommunal folketelling i 1911 Pedersgata 64 - side 53 Da Ole Olsen Liland døde 26-11-1915 var han løsarbeider 27 år gammel, fattigunderstøttet. Han bodde da i Randabergeien 12. Dødsfallprotokoll : side 128 https://media.digitalarkivet.no/view/62822/128 i Kommunal ft 1916 i Randabergveien 12 bor hustru Sigrid, 38 år, Astrid 5 år, Sofie 3 og Oskar 11/2 år. Det blir ført opp at Ole var død. Tidligere hadde de bodd i Rosenberggt. 52 (muligens Kranen) http://www.stavanger.kommune.no/Documents/Byarkiv/Folketellinger/1916/folketellinger_1916_dom_08.pdf side 8 De kommunale FT går ikke lenger enn til 1916. Det ligger adressebøker på nettet så en kan muligens følge de der. http://www.stavanger.kommune.no/no/Tilbud-tjenester-og-skjema/Kultur-idrett-og-fritid/Stavanger-Byarkiv/tema/Slekt/ Lykke til mvh Lisa

mor hans hadde vel også foreldre? I og J er eigentleg den same bokstaven. Skiljet mellom i og j (små) var etablert på 1700-t, men for I og J (store) var det først fullt etablert på slutten av 1800-talet, og sist for førebokstavar i personnamn. For Carl I f. 1862 kan altså "I" stå for "Jonsen". Sjå også http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?p=708485#708485

Stavanger Aftenblad 30 Nov 1915, da omgift med en Sigrid

Ankomst Canada 20. mai 1901 The U.S., Border Crossings from Canada to U.S., 1825-1960 Name: John Johnson Gender: Male Race/Nationality: Norwegian Age: 16 Birth Date: abt 1885 Arrival Date: 20 May 1901 Port of Arrival: Quebec, Canada Ship Name: Numidian Port of Departure: Liverpool, England Residence Place: Guldbdolen Record Type: Manifests Line Number: 29 Lenke FS - https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:2QSR-4SS og Bac-Lac - http://www.bac-lac.gc.ca/eng/discover/immigration/immigration-records/passenger-lists/passenger-lists-quebec-port-1865-1900/Pages/item.aspx?IdNumber=2010091& De som står på listen etter ham ved utreise, Marit Byberget (står som Johnson i pass.listen ankomst) 22 år og Kari L. Holm 22 år står også på samme ankomstliste/border crossing. Siste oppholdsted oppgitt til Guld b. dalen. Skulle til ?brother Erick Johnson, Canton, SD.

Kan dette være emigrasjonen hans? - https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000000524671 http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=EMIOSLO&gardpostnr=134302&merk=134302#ovre

En ting er vel hva man finner på å skrive opp for eget privat bruk. Noe helt anner er hva man legger ut offentlig. Gjerne uten å være sikker på at det man skriver er rett. Hva man selv synes er greit å lgge ut, kan for andre virke støtende. Når det kommer til slekt, er man ikke alene om å "eie den". Så er det vel noe som heter at man ikke skal støte eller fonærme andre. Dette er min mening om saken. M.v.h. Alv.

Har opplevd at en jeg hjalp med slekta plutselig forsvant. Det var etter at han fikk filer med barn utenfor ekteskap i flere generasjoner. Alle har jo "uekte barn" i slekta, garantert. Dessuten er det vanskelig for oss å vite alle omstendighetene rundt. Selv syns jeg ALT som gir et ekstra innblikk er interessant, enten det er "bra" eller "dårlig".

Kvener, ja. Det var tider da finneblod ikke ble snakket om. Det var heller ikke tillatt å prates om. Ei heller var det lov å tale finsk. Finnene skulle fornorskes, må vite. Integreres. Kultur, tradisjoner, språk og andre særtrekk måtte jo viskes bort og vekk, for all del. Grundig. For all framtid. De var jo fremmede. Skremmende. Uvanlige. Perspektiv, historie og oversikt... Trekk disse linjene opp til våre dager... Der er intet nytt under solen... Nordmenn kunne stå i timer på kirkebakken etter gudstjenesten. Svalle, tøve, flørte, handle litt, med mer. Skogfinnene måtte spre seg og forlate kirkebakken innen en halv time etter siste kiming fra klokketårnet. Var det ikke for opprinnelsen min, var det ikke nettopp meg. Jeg er stolt av mine skogfinske aner, for svensk og dansk adel, olympiere, oppfinnere, offiserer og kunstnere. Med flere. På godt og vondt. Av levde liv. OG av de nær sagt utallige Kari-ene og Ole-ne, ikke minst! Det var flest av dem, den gang da, som nå: Hvermannssen og Hvermannsdatter. Var det ikke for også dem; intet samfunn, ingen utvikling, ingen allsidighet, ingen framskritt, ingen bevegelse, ingen progresjon, ikke håndtverk, ikke jordbruk, ikke fiske, ikke bygging, ikke... Ingen ting. ("Slektsforskning"... Betegnelsen "forsker" er dessverre ikke beskyttet. Jeg respekterer forskerstanden. Og... gransker slekt. Egen og andres.) Ønsker en fortsatt fin helg!

Jeg må si som Hanne at jeg har drevet med slektsforskning i 21 år, og jeg er like stolt av alle mine aner. På min fars side der det mange bønder, men også noen fattige husmannsfolk(mye fra Trøndelag) På min mors side er det mange fiskerbønder, noen få husmannsfolk i senere tid(mine oldeforeldre), storbønder, og via Mikkelborgslekta mulige kongelige. Kommer også inn i Falchslekten, og har Petter Dass som etterkommer av bror av ane, og så skal visst Oscar den 2 være min tipptippoldefar(noe jeg ikke har klart å bevise etter 21 år. Ja det er mye mer å finne om de kjente slektene og de kongelige, men jeg liker best å jobbe med dem det er vanskeligere å finne noe om. Er så mye mere stolt av å finne ut av aner som jeg har strevd med i flere år, enn de mulige anene jeg med noen tastetrykk kan finne på Geni og andre steder på internett

Bare en liten betegnende historie fra 1960-tallet: En dame skrøt uhemmet av sine adelige/"fine" forfedre, hvorpå min daværende sjef bemerket: "Uff, det var da leit at slekten skulle forfalle slik!"

Jeg har 2 foreldre (født ca. 1920), 4 besteforeldre (født ca. 1880), 8 oldeforeldre (født ca. 1840), 16 tippoldeforeldre (født rundt 1800), 32 tipptippoldeforeldre (født rundt 1760), 64 tipptiptippoldeforeldre (født rundt 1720) osv. osv. Hvis man er stolt eller "føler" en hvis tilknytning til 1/64 del av sitt opphav, hva da med de 63/64 andre delene av sitt opphav?

Til Gunder Klyves ektefeller: Gunder Klyve møtte i Asdal saken på sine barns vegne som Tollef Holms arvinger. Det tyder på at det var datter av Tollef Holn som var hans ektefelle. Han eide ogs fire huder i Holm.

Det står "Hm" med gotiske bokstavar til slutt (resten er latinsk handskrift).

Ja, kanskje dette ble opplyst av familien som kanskje ikke var helt sikre på fødselsåret. Jeg vet ikke. Men en dåpsattest har de tilsynelatende ikke hatt etter henne.

Hei, foreslår at du forsøker å leita dei opp i kommunal folketellling Stavanger: http://www.stavanger.kommune.no/no/Tilbud-tjenester-og-skjema/Kultur-idrett-og-fritid/Stavanger-Byarkiv/tema/Slekt/Folketellinger/1903-1914/ Vennleg helsing Richard

Enke Clara Dorothea Lillienschiold og Michael Holst, viet i 1764 - https://digitalarkivet.no/view/327/pv00000000992065

Vielse 1750, Søren Floer og Agneta Howet - https://digitalarkivet.no/view/327/pv00000000990498

Søren Flor, død 1761 - https://digitalarkivet.no/view/267/pg00000000729178

Hmmm https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000992647 Nå må jeg vist ta meg en pause å begynne å registrer alle funnene her før det går helt i ball :) Takk for godt samarbeid og strålende hjelp Egil Mvh Ivar

Da ser det Dut som også Andreas var gift flere ganger - Clara Dorthea Lillienskiold. - Første kone som datteren er oppkalt etter ? Dette var bare surr. Clara Lillenskiold var selvfølgelig farmor til Clara Flor (Greve)

Til Danmark ser det ut til - https://www.dis-danmark.dk/forum/read.php?1,298384,298583

Supert Egil :) Andreas Sørensen Flor f. ca 1757 ektemann til Anna Catarina Reinertsen, er det mulig å følge han bakover i tid ? Gift 1778 - https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000430753

Bærent Reinersens hustrue, Susanna Maria Bruns avdød 1777 - https://digitalarkivet.no/view/267/pg00000000510154

Her bor Clara Dorthea Flor hos Christina og Peder Neukirchen- konens søster datter - https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058390004975

Enkemand Berendt Reynertsen og Susanna Maria Brunsche, viet 1767 - https://digitalarkivet.no/view/327/pv00000000430011

Berent Reinertzen og Kirstine Tollevsdotter Broch, viet 1755 - https://digitalarkivet.no/view/327/pv00000000429025

Kandidat? Norway Baptisms Name Anna Catharina Berendtsdatter - https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:NW4F-Y9Q Gender Female Birth Date 25 Aug 1759 Christening Date 02 Sep 1759 Christening Place Bergen, Bergen, Norway Father's Name Berendt Reinertsen Mother's Name Kistina Broch https://digitalarkivet.no/view/255/pd00000005873235

Mange takk Egil, da har jeg litt å jobbe på med her :) Mvh Ivar

http://www.nermo.org/slekt/d0008/g0000069.html#I38591 http://family.brudvik.org/genealogy/getperson.php?personID=I11757&tree=brudvik

Ja, det stemmer.

Hei Ann-Mary og Egil, takk for oppklaringen. Det var godt at du oppdaget dette tidlig Egil, slik at jeg ikke ble letende altfor mye før jeg måtte starte på scratsh igjen ;-) Supert! Da skal jeg prøve å grave litt videre i Tune-slekten :-)

Mange takk for godt råd, det hjalp!

Jeg har tenkt som deg i mange år, men så begynte jeg plutselig å bruke dem. Og som vi vet, det er vanskelig å endre en dårlig vane! :-) (som du ser) Jeg jobber bevisst med å kutte ut museklikking nå...

Mor til Marthe Oline Abrahamsdatter: Ser at Marthe Oline hadde en bror som het Karsten. --- 1865-telling for 0130 Tune Distriktsnr. Side Skuledistrikt Sokn Prestegjeld Gard Overskrift 60 1 24 1st Tune Tune Næs* 1 Personnr. Hushald Førenamn Etternamn Fam. stilling Yrke Sivilstand Alder Kjønn Fødestad 320 14 1 Berthe Olsd. Strandsidderske e 60 k Tunø Prgj. 321 15 Karsten Abrahams. hendes Søn Matros ug 18 m Tunø Prgj. 322 16 1 Johanne Jensd. Fattiglem e 43 k Tunø Prgj. 323 17 Johannes Johns. hendes Søn Matros ug 20 m Tunø Prgj. 324 18 Marthin Johns. hendes Søn Sjauer ug 18 m Tunø Prgj. 325 19 Julie Johnsd. hendes Datter ug 10 k Tunø Prgj. http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=f60130&gardpostnr=60&personpostnr=320&merk=320#ovre ---- Carsten Abrahamsen Næspl.ble konfirmert 2 okt 1864. Nr 10 Østfold fylke, Tune, Rolvsøy i Tune, Ministerialbok nr. 14 (1864-1868), Konfirmerte 1864, Side 140 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20060315020144 ---- Dåpen hans: Han var født 8 aug 1849,og døpt 16 sept 1849 Nr 246,helt nederst. Østfold fylke, Varteig, Tune, Rolvsøy i Tune, Ministerialbok nr. 10A (1847-1852), Fødte og døpte 1849, Side 57 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20060316020675

Vielsen til Carl Johan Johnsen og Maren Jensdatter, # 49 - Østfold fylke, Tune, Varteig, Rolvsøy i Tune, Ministerialbok nr. 9 (1842-1846), Viede 1844, Side 182, Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20060316020433

Dåpen, # 128 - Østfold fylke, Tune, Varteig, Rolvsøy i Tune, Ministerialbok nr. 9 (1842-1846), Fødte og døpte 1846, Side 84, Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20060316020340

Konfirmasjon 7. oktober 1860, # 57 - Østfold fylke, Tune, Varteig, Rolvsøy i Tune, Ministerialbok nr. 13 (1859-1863), Konfirmerte 1860, Side 137, Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20060316010830 Foreldre: Abraham Eriksen og Berthe Olsdatter Skal være født 16.4.1846. Sannsynligvis henne i FT 1865 - https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037997000128

Det stemmer dårlig med Gårder og slekter i Borge og Torsnes. B. 2 : Heie, Thorsø og Humlekjær, side 219 - http://www.nb.no/nbsok/nb/470557fe81a38d9efb3d97b946bd1601.nbdigital?lang=no#221

Hei, Du har kanskje ikkje bruke for dette, men i tilfelle: Anna Kolden i 1910: https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:M2G4-7Z6 og immigrasjonen hennar i 1902: https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:23QN-LTK Vennleg helsing Richard

Tusen takk til alle som har kome med tips og innspel her. Eg fekk i dag tilsendt informasjon frå ein slektning som hadde notert at Anne Kolden vart gift med Jo Johnsen Joten som eg rekna med var frå Jota i Lom. Eg fann han ikkje i Lom bygdebok under nokon av dei to bruka Søre og Nørdre Jota (Lom bygdabok, band 2, side 66 og 71), men under Nødre Jota fann eg Johannes Jonsson som var fødd på plassen Byrberget på andre sida av elva. Han har blant fleire sysken, også broren Jon fødd 1885 som utvandra til USA i 1901, jf. Lom bygdabok b. 1 side 111. Og i kyrkjebok for Garmo sogn i Lom prestegjeld for 1885 finn eg at Jon er født 28. juli 1885: https://media.digitalarkivet.no/kb20070115630119 Foreldra til Jon var Jon Olsson f.ca. 1843 på Gardshaugen i Vågå og Mari Johannesdotter som var fødd på Nødre Odde i Garmo, Lom. Opplysningar ved dødsfallet til Joe i USA om at mora var fødd Odde(n) stemmer dermed også. Opphavet til Joe Johnson ser dermed ut til å vere klarlagt - Anne gifta seg med ein sambygding i USA. Jon har 3 eldre sysken som utvandra til USA, inkludert Anton f.1883. Kyrkjeboka opplyser at han var fødd 4.11.1883.

I Nord-Norge har vi et gammelt jungelordtak som sier: "Du skal ikkje grave langt ned i slekta før komagene kjem fram", noe som ifølge mytene har fått mange nordnorske slektsforskere til å gi opp å forske i slekta når det har dukket opp en same eller to eller ti i familiehistorien. Personlig er jeg svært stolt av mine kvenske, samiske og norske forfedre, enten de var hardføre, tøffe og arbeidsomme kvener som klarte å skape seg et godt liv i det nye landet, samer som klarte seg utmerket tross fornorskningens skyggesider, eller nordmenn som tilhørte den gamle kystnorske befolkninga eller var innvandrede østerdøler som kom til Troms på slutten av 1700-tallet.

Eg tykkjer i grunnen det er mest stas med dei greinene som stoppar før vi passerer 1700-talet. Grunnen til det er at viss du skal vise igjen i kjeldene bakanfor det, må du helst ha vore ein kranglevoren type som viser att i tingbøker m.m - og eg set mest pris på å nedstamme frå dei fredelege :-D

Det er ein klassisk historie å fortelle om han som begynte med slektsforskning, og var veldig begeistra. Men da han kom til t-oldefar og fant han var morder, mista han plutselig interessen. Eg trur for dei fleste er motsatt. Å finne ein morder tilbake i historien er interessant. Det er historie som er spennande, å få "kjøtt og blod" på navna. Eg har ein Huje Halkildson Skofteland blant mine aner. Han er vel den som er omtalt mest usympatisk i Sør-Audnedal bygdebok. Han var et "ufe". Han blei dømt for drap, men betalte seg ut av det. Han krangla med alle naboar. - Eg syns det er moro å ha slike fargerike personar i slektshistorien.

Ja, matematikken i slektshistorie er forbløffende. Eg pleier å regne 300 år på 10 generasjoner. Da får vi ca 1000 anelinjer (1024). Og kvar av desse anne har så 1000 anelinjer neste 300 år bakover. Så, på 1400-tallet vil eg da ha ca 1 000 000 anelinjer. Det blir litt søkt å velge ut ett navn der, og sei DET er min "stamfar". Kva med dei 999 999 andre?

Mi meining er at når ein skal skrive historia, så skal den skrivast mest mogeleg korrekt både på godt og vondt. Og på same måten som ein ikkje kan ta æra for det forfedrene/-mødrene våre gjorde eller fekk til er det heller ingen grunn til å skamme seg for det som dei evt. gjorde gale. Eg er dessutan heilt einig i Berit sin kommentar.

Det sies at det er vel og bra med fin slekt, men æren tilkommer som regel dine forfedre. At det er mange som mister litt fotfeste når det er muligheten for litt blått blod i årene er det da ingen tvil om. Jeg har hatt kontakt innad i enkelte slektsmiljøer siden 70-tallet og det snodige er at kildekritikken blir svakere og svakere jo mer fintfolk man finner noen steder. Har møtt folk som forsker etter navnelikhetsmetoden, spesielt hvis de hadde en tittel. Vi kalte det sersjantforskning. Men så handler det ofte om hvem som har navnet sitt under en påstand. En person kan bli uthengt og ledd rått av ved en påstand som at "Kongene hadde etterkommere i bondestanden". Bare oppspinn, sprøyt og bladsmøreri. Så noen år senere dukker samme påstanden opp med en annen underskrift og da blir ting bejublet. Kildekritikken er sikkert en stor faktor her, men man skal aldri se bort fra fenomenet sjalusi. Selv er jeg av den ekstremt naive sorten. Neste år har jeg forsket i 50 år. Jeg har en drøss med prester bland mine forfedre. Noen drakk seg i hjel og andre vifta litt med kniven hvis de følte seg tråkka på. Noen kasta ut enker og faderløse og noen lot falskhet og prektighet bli siamesiske tvillinger. Men alle de husmenn og småbønder jeg har kan det være morsomt å lese om. Når de eier det de står og går i, ei knekt skje og en kopp som er surra med hyssing, er det ikke mye å by på. På den andre siden har vi huspostiller, kvinnesadler og sølvkanner. Alt er like spennende. Min mormor sa at hun kunne da ikke stamme fra kjente store bondeslekter hun som var en husmannsdatter. Men sånn er det. Noblesse oblige, enten den har knekte skjeer eller sølvpokaler. Hilsen en genealog av rang.

Trekker frem en "gammel", artig tråd relatert til dette emnet

Når jeg begynte å slektforske tok jeg opp det min mormor og min farfars mor hadde begynt med. Min fars slekt fra Vest- og Nordnorge var godt dokumentert i bøkene om Bernhoft og Benkestokk som jeg har arvet. Når jeg fikk det vanlige spørsmålet «hvor langt tilbake har du kommet?», var det mange som ble imponert når jeg svarte 15-1600 tall, men jeg sa også att det ikke var resultat av min egen forskning. Min Bestemor (mormor) hadde god kunnskap om sin slekt, både i bredd, «den og den ja, det er slekt» sa hun ofte. Men også tilbake til 1700 tall. Min fetter og jeg kjørte henne til kirker i Sverige (hennes far var fra Dalsland) der hun leste kirkebøker og skrev sitt «slektsregister». Hun samarbeidet med slekt i USA og dokumentert den utvandrete slekta fram til 1950. Vad har dette med forfengelighet å gjøre? Jo, på både sider tror jeg det var ønske å dokumentere det de var stolte av. Min oldemor var stolt av sine forfedre og den fine slekta, Bestemor var stolt av sine husmenn og småbrukere. Bestemor samlet gamle møbler og på jordbrukutstillinger på Lillestrøm fikk hun en monter, innredet den som en husmannsstue, fikk med noen naboer i tidstypiske klær og var selv husmannskone. Kong Olav åpnet utstillingene og hadde en god prat med husmannskona som er foreviget med ett bilde som jeg tror alle si slekta har kopi av. Mine gener har jeg derfor fra to ganske forskjellige miljøer og på en måte tror jeg det har påvirket meg og gjort meg til den jeg er og vad jeg har gjort i livet - så langt. Og slektforskning gir meg mye interessant. Reiser til de steder der mine forfedre kom ifra for å se hvordan de hadde det hjemme, kontakt med slekt i Norge, Sverige og USA.