Toppliste

Da er jeg ferdig med http://eidangerslekt.org !! Eidangerslekt er en interaktiv gårds og slektshistorie for Eidanger, Siljan,Brevik og Østre Porsgrunn i Telemark. Jeg har fått tatt med og skrevet inn skiftene i Brevik fra 1824 til 1831, og ryddet litt, og har nå ikke noe plan om hva jeg skal nå skal gjøre. Det må jo bety at jeg er ferdig, selv om det nok alltid vil dukke opp noe som kan legges til eller endres. Fordelen med et slikt nettbasert prosjekt er at jeg alltid kan oppdatere med ny kunskap. Så på den måten blir det jo aldri ferdig. Det har tatt meg 20 år å lage Eidangerslekt. Det blir "høstet" av Nasjonalbiblioteket, så når de får alt klart, blir det liggende der for all fremtid. Jeg har en avtale med dem at det skal kunne sees av alle. Jørn Olsen Eidangerslekt.org

Siden mars eller kanskje april har det nå vært en ny DÅRLIGERE bildevisning av kirkebøkene. Viser her til dette emnet startet av Kristian Hunskaar: https://forum.arkivverket.no/topic/371324-ny-tjeneste-for-skanna-kirkebøker/ Den ligger i Brukernes eget forum og leses kanskje ikke av de folka som har med Nasjonalarkivet å gjøre eller hva nå enn arkivet kaller seg nå. Etter hva jeg kan se er det IKKE kommentert noe som helst(!) på det med denne nye DÅRLIGERE bildevisningen av kirkebøker siden ca 20 mars!!. Kanskje dere burde flytte over den tråden til dette forumet slik at Nasjonalarkivet/Arkivverket faktisk LESER og KOMMENTERER noe som helst på de innleggene som faktisk står der??? Det er MANGE (og jeg blant dem) som IKKE er fornøyd med den nye bildevisningen av kirkebøkene. Kan bare "snakke" for meg selv, men det er MANGE som har veldig nytte av å se i kirkebøkene, MEN: i forhold til den gamle bildevisningen av kirkebøkene så er den nye bildevisningen etter min mening: 1 Totalt BORTKASTET (siden den gamle virket helt fint) 2 Mer ROTETE (den gamle mye mer ryddig!) 3 VANSKELIGERE å finne fram i (den gamle mer oversiktlig) 4 Må klikke MER med museknappene (noe som er UNØDVENDIG!) (den gamle lettere sånn!) 5 Når man først kommer fram til kirkeboksida (om man er så heldig!), så zoomer man når mn bruker musehjulet istedetfor at siden går opp og ned. TOTALT UBRUKELIG. 6 Den helt YPPERLIGE GAMLE GODE bildevisningen for kirkebøker fungerte helt FINT i forhold til hva den nye MYE DÅRLIGERE bildevisningen gjør. 7 og hvertfall for min egen del (men sikkert flere), med denne utrolig DÅRLIGE bildevisningen av kirkebøkene, så får INGEN noensinne lyst til å se noe mer på en kirkebok NOENSINNE! Skal ikke gjenta alle punktene jeg selv ramset opp som IKKE var bra med den nye DÅRLIGE bilvisningen siden det allerede står i den nevnte tråden ca på midten av side 8!. Jeg håper virkelig at den tråden blir lest og kommentert fra Nasjonalarkivet/Arkivverket`s side eller at tråden blir flyttet til et sted der folka fra Nasjonalarkivet/Arkivverket faktisk LESER innleggene der!!. Hadde vært KJEMPEFINT med tilbakemelding om vi faktisk MÅ beholde den totalt UBRUKELIGE ny DÅRLIGERE kirkebokvisningen der! (Er jo totalt poengløst(!) å lage noe nytt som fungerer DÅRLIGERE enn det gamle gode som var og som bare FUNGERTE?!). Så jeg håper at kirkebøkene IGJEN blir reversert til det gamle GODE "formatet" og for ALL DEL, IKKE forblir i den nye bildevisningen!. mvh Erik

Hadde vært hyggelig om arkivverket hadde kommet med en oppdatering på hva de nå har tenkt å gjøre. De bør ha nok av innspill til å gjøre en evaluering av den nye løsningen og legge en plan for arbeidet videre. Nå er det vel slik at vi som har drevet å lett etter opplysninger i disse kirkebøkene i mange år har lagt oss til visse rutiner som vi jobber etter, og har litt tungt for å lære oss nye ting, men alt nytt er ikke alltid til det bedre. Nå er det snart 17. mai og bunadene kommer fram. De er jo også gamle og "umoderne" i både snitt og mønster, men du verden så fine og staselige. Jeg liker både de gamle bunadene og den gamle visningen av kirkebøker, så jeg håper jeg kan få se begge deler i mange år framover. Gratulrere med dagen den 17.

Det har skjedd noe underlig siden DA «konverterte» til den nye løsningen for kirkebøker: De øvrige dokumentene (pantebøker etc. som dette) har blitt betydelig forringet i tydelighet. Vil dette endres til slik det var? vh Bente Borgen

Eg tenkte å gå inn på eit skifte og skrive av arvingar i dag - men blir møtt av dette. Her hjelper det ikkje eingong med skeive hornhinner. Blir det gjort noko for å rette på dette problemet, som ser ut til å ha opstått forholdsvis nyleg? Søre Sunnmøre sorenskriveri, AV/SAT-A-4122/1/3/3A/L0015: Skifte- / Skifteutloddings- / Skifteslutningsprotokollar, 1845-1850, s. 283b-284a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090128630291

Fyrst og fremst: Her skal ikkje nemnast namn på nolevande i offentleghet; send eventuelle namn på melding til meg, eller på epost aasersether@gmail.com https://www.geni.com/people/Jonas-Edvardsen-Daae/6000000000905936784 er rekna som stamfar til Daae-slekta i Noreg, som er svært stor. I samband med ei gammal slektsnøtt skulle eg gjerne fått kontakt med ein kar som har REIN MANNSLINJE (utan kvinneled mellom) bak til denne Jonas - og som kan vere villig til å ta ein Y-dna-test. Som i så mange andre "overklasse-familiar" er det ein utstrakt gjenbruk av førenamn, og utstrakt bruk av slektsnamnet som mellomnamn på dotter-linjer også, så det viser seg å vere svært vanskeleg å starte bakerst, og tråle seg fram til notida. På førehand takk til den som klarer å finne ein slik mann til meg! REDIGERT: Testen er førehandsbetalt, så ingen utgifter for testaren.

The word does not make sense in this context.

Hei Aase. Mens du har ventet på resultater fra DNA, har jeg forsket litt på gamlemåten. Førs litt overalt, også mer konkret med kilder. Som kjent har vi hatt en hypotese at Martinus eller Morten Torbjørnson Sigdestad har hatt opphold i Bergen(Danmark?), siden at han var skriver og siden det er få personr med dette DNA. Jeg kan legge ved en rapport som viser status på arbeidet p.t. Så er utfordringen gitt om det er noen som har innspill til dette. Morten_Torbjornsson_mai_2026.pdf

Google fører meg til dette ved søk på hjernekrampe: "...Merk at ortostatisk hypotensjon kan i sjeldne tilfeller føre til hjernekrampe (angina) og hjerneslag..." https://www.helsestart.no/sykdom/lavt-blodtrykk Du skriver intet om alder ved død eller hvilken tidsperiode vi snakker om, men ChatGPT (KI) sier dette med mine tilfeldige stikkord: hjernekrampe dødsårsak 1920 voksen barn I kirkebøker og dødsprotokoller omkring 1920 var «hjernekrampe» vanligvis en symptomdiagnose, ikke en presis medisinsk sykdom. Betegnelsen ble brukt både om barn og voksne, men betydningen kunne variere med alder. Hos barn betydde «hjernekrampe» ofte: Kramper ved høy feber (feberkramper) Meningitt Encefalitt Alvorlige infeksjonssykdommer med påvirkning av hjernen Enkelte former for epilepsi Hos voksne kunne «hjernekrampe» vise til: Epilepsi med dødelige anfall Meningitt eller Encefalitt Hjerneslag med kramper eller bevisstløshet Hjerneblødning Andre akutte sykdommer i hjernen som legene ikke kunne diagnostisere nærmere På denne tiden ble dødsårsaker ofte registrert etter de mest synlige symptomene. «Hjernekrampe» forteller derfor først og fremst at personen hadde alvorlige kramper eller nevrologiske symptomer før døden, ikke nødvendigvis hva den underliggende sykdommen var.

trur ikkje "Svarver" er eit dårleg forslag. Sv- som i "Svenske" i dei to neste gravlagde; og så -v- igjen.

Jeg kan bekrefte at vi har noen problemer med visningingen avnoen komplekse familier. I prosent er det få sider, men med 6,5 mill. sider er antallet stort. Og hver av oss har noen sider som vi synes er spesielt viktige. Det skal vi rette opp, men vi rekker det ikke før sommerferien. Vi prioriterer noen mindre endringer før ferien. Vi har ikke oppdaget noen problemer i logikken bak. Når visningen blir ok, vil alt som er registrert korrekt, også vises korrekt. Prinsippet i visningen er at familier tas i grupper med foreldre og så barn som alle har samme relasjon til foreldrene. I eksemplet over: Olaus og Marie H med tre barn (inkl. denne personen Marius), Marie O som stemor og alle barna hun er stemor for og hvor vi ikke vet far, så Olaus og Marie O og deres to barn. Samme foreldre kan stå flere ganger, men i ulike foreldreroller og med ulike partnere/roller. Om det er samme foreldre er nesten helt sikkert om navn og årstall er lik. For å være sikker på man enten ta musepeker over og se på URL eller trykke på "Vis lenking..." og se på om det står en firkant bak begge linjene. Vi har ikke lagt inn noen logikk f.eks. at mor må leve når barnet blir født. Det må registreres korrekt. Slike logikker er heller ikke rett frem fordi det er mange feil i fødsels og dødsår, både i kilder, transkriberinger og hva som står i databasen. Noen familier er kompliserte og da blir også oversikten over uoversiktelig. I tillegg kommer problemet at det hender at samme foreldre er registrert som både foreldre og ste-/fosterforeldre for samme barn. Det fins også andre inkonsistenter i kildene som medfører at både tolkningen og dermed visningen ikke er opplagt.

Takk for svar, det kan se ut som om det er et Safari-problem. Byttet nettleser, og enn så lenge så fungerer det fint.

This seems to be a programmer that have made a funny sentence for a testing environment. A serious programmer removes funny stuff like this before the program get into production. If you see a message like this, you only see the result of bad programming and a unserious programmer.

Arnfinn: I beg to differ. The word panic is used here in a rather flimsy manner. Linda R: Yeah, they are reeeally funny, aren’t they. . . ? Bad translation: «Oh my! Something seriously went South, indeed. Choose whether to panic, go back to start or try again. The error has been logged anyhow. Good luck! Try again. Go to the front page.» In my opinion the message above and the whole project of ‹updating› the church registers could benefit from loads of fine- and rough-tuning . . . My humble thoughts. Reg.

Kanskje noen som kan høre med nasjonalarkivet om hva slags planer de egentlig har med denne DÅRLIGE bildevisningen sin?. Hadde jo vært fint med et svar eller TI!.

Hei Jørn! Hjertelig takk for den fantastiske jobben du har gjort med Eidangerslekt.org. Jeg har brukt nettstedet mange ganger, og det har vært til stor hjelp for egen slektsforskning. Mengden informasjon du har samlet, systematisert og gjort tilgjengelig er rett og slett imponerende. Slike åpne og gjennomarbeidede ressurser er gull verdt for alle oss som leter etter røttene våre, og jeg setter utrolig stor pris på at du deler dette så raust. Det ligger åpenbart enormt mye arbeid og lidenskap bak. Det fortjener du all mulig ros for! Vit at arbeidet ditt blir lagt merke til og satt utrolig stor pris på.

Dette er en sannhet med en del modifikasjoner. Bildefilene som tidligere ble benyttet i "den gamle løsningen" var behandlet og "oppfrisket" slik at de fremsto tydeligere i visningsprogrammet. Se f. eks. følgende emne fra det gamle diskusjonsforumet: https://forum.arkivverket.no/topic/109220-23525-scanning-av-kirkebøker/page/6 I et annet emne opplyste Kristian Hunskaar i mars 2026 at bildefilene var i ferd med å flyttes fra et fillager til et annet: https://forum.arkivverket.no/topic/371501-uskarpe-svarthvitt-bilder-i-digitalarkivet/ Det virker åpenbart at denne flyttingen nå er utført og at bildefilene i det nye fillageret presenteres ubehandlet ("uoppfrisket") i visningsprogrammet. Jeg arbeider med et bygdebokprosjekt men har måttet avslutte gjennomgangen av "sort/hvitt" kilder da disse for øyeblikket er omtrent uleselige. Er det mulig å komme med en antatt dato for permanent overgang til "ny løsning"?

Her har vi linken til Arnero som lå på Nordre Hellerud, et nokså lite område med Arnero i midten. Så da er det rett Ole Halvorsen.

Som tidligere nevnt pågår det et arbeid med å rette opp i kirkebøker. Etter hvert som disse nye utgavene legges ut skal det være mulig å rapportere feil. Jeg har rapportert en del feil i folketellingen for 1920. Disse samler de opp og etter et halvt års tid tar de alle samtidig. Bare husk at rettingen skal være kildetro. Så står det feil i en kilde, så retter de ikke noe hvis det er transkribert slik det står i kilden. For eldre folketellinger har jeg ikke brukt tid på å sende inn korrigeringer. Klarer vi å koble opp personprofilene, så er det mye bedre å bruke dem enn å sjekke transkripsjonen av hver enkelt kilde. Men er det feil transkribert kan det være et problem å søke seg frem til personprofilen. Men de fleste har mye mer enn en kilde, så da får en gjerne treff på en av de andre kildene og finner personprofilen den veien.

Hei Nina, den boka skrev jeg i 1997. Nå ønsket jeg å sjekke nærmere da jeg skal holde et foredrag om området snart. Dag

Takk for gode spørsmål som sikkert mange lurer på. Omtrent 90% av alle lenker er laget av algoritmer. Algoritmer legger stort sett til en og en lenke og av og til delenker personer. Manuelt er det sikkert en blanding av å gjøre mindre og større endringer på en personside. De fleste personersider med mange lenker, vil derfor være et resultat av mange trinn. Det er ikke lett å formidle på en enkel måte. Vi har ikke ressurer til å utvikle dette. Algoritmer lager i større grad lenker mellom folketellinger og listen med døde. Hvis det er mange forekomster i kirkebøker, andre kilder i Digitalarkivet enn folketellinger og kirkebøker, kilder utenfor Digitalarkivet, lenker som er markert som sikre eller dødssted er fylt ut, har det sannsynligvis vært manuelle lenker på et tidspunkt. Å fylle ut dødssted fungerer som en låsing av siden i forhold til algoritmer. Hvis navnet øverst på siden er langt, har algoritmer høyst sannsynlig bidratt til lenking av personen. Jeg tror heller ikke det vil fungere å lage en løsning der man spør den som har laget en lenke. I de fleste tilfeller er det en maskin. Jeg har laget mange tusen lenker manuelt og husker ikke begrunnelsene for disse. De fleste lenker er opplagte og trenger ikke begrunnelse. Hvis noen lenker ikke er opplagte, bør de markeres som sikre og i noen tilfeller kommenteres i tekstfeltet. Hvis dette ikke er gjort og man er rimelig sikker på at det er feil, så er det høyst sannsynlig feil og bør rettes opp. Når jeg ser sannsynlige feil, så gjør jeg noen søk inntil jeg er rimelig trygg før jeg retter opp feilen. Hvis vi krever 100% sikkerhet før mulig feil rettes, blir det rettet alt for få feil. Nasjonalarkivet har en løsning for å rapportere feiltranskripsjoner, men har måttet slå den av fordi de ikke klarer å følge opp. En stor andel av feiltranskripsjonene er i AMF-filene. Der er ambisjonen om retranskribere hver fil med bedre kvalitet. Men det tar tid. Det er rett frem å ta bare ta bort en personforekomst som er HP. Da velger programmet automatisk en av de andre personforekomstene som HP. Hvis man vil endre HP til en annen forekomst, må den forekomsten man vil ha som HP, delenkes og så lenkes på nytt med markering at det er den nye HPen. Alle familirelasjoner er knyttet til forekomster. De følger dermed med i oppsplittingen av personene og følger forekomstene i folketellingene og kirkebøkene. Når man manuelt legger inn familierelasjoner mellom personer, er man ofte ikke bevisst hvilke personforekomster hos personen dette gjelder, og da kan oppsplitting kreve noen etterarbeid. Hvis alle familirelasjoner er fra kirkebøker, går det alltid bra med en gang.

Fortsatt er det mange kirkebøker fra Statsarkivet i Bergen som ikke ligger på stykknivå. I tillegg er det som du skriver, behov for å redigere teksten, f.eks endre kirkebok til ministerialbok etc.. Det er som sagt, behov for en større revidering av dette i hele Nasjonalarkivet.

Jeg kan dessverre ikke hjelpe, men kan av erfaring si at det har nyttet å lete i grupper som allerede er interessert i slektsforskning, så det burde være håp. Vi skulle kanskje hatt en "ønskeliste" for gamle slektslinjer vi gjerne skulle hatt Y/mt tester for?

Det var bra, Aase. Jeg sliter med nøyaktig det samme innen Schjelderup-slekten, der jeg jakter på mulig kandidater Y-dna, jeg sender ut noen forespørsler, men får nesten aldri svar.

Ja, en del kirkebøker fra Kristiansund er gått tapt. Slekt og Data har en fin artikkel om hendelsen og alternative kilder. https://www.slektogdata.no/nb/brannskadde-kirkeboker-og-alternative-kilder Skifteregistreringsprotokoller og dødsmeldinger fra lensmannen til sorenskriver kan være nyttige. Det kan også finnes opplysninger om dødsfall i aviser hos nasjonalbiblioteket. Det er klart at disse kildene egner seg best for finne personer i visse samfunns- og aldersgrupper.

Takk for godt argument. Jeg aksepterer at det er ulike meninger her. Det er flere som har gitt støtte til hver av alternativene. Da kan vi ikke prioritere å endre. Vi har flere andre endringer som alle vil være enige i.

Bildet er nok en reproduksjon. Fotografen har avfotografert et eldre bilde med kamera og kopistativ. Det var en relativt vanlig metode helt frem til den digitale tidsalderen.

Jeg er enig i at det er naturlig. I programmet til histreg er det veldig mange slike beslutninger, og jeg tror det ikke ble tenkt på dette. Jeg kan sjekke om det går raskt å endre.

Det skal de være (men hvem vet hva som kan dukke opp når man graver i magasinene, eller noe dukker opp på loft eller kjeller der ute)

Takk for tips, sjølv om det ikkje er slike tips eg helst håpar å få denne gongen. Ved siste nyttår var det registrert oppunder 400 personar i landet med Daae til etternamn. Statistisk sett skal halvparten vere menn, og ser vi bort frå dei yngste årgangane kan vi rekne med minst 150-160 som kan vere aktuelle - men det viser seg i praksis å vere langt mellom det å vere aktuell og det å vere villig til å ta ein Ydna-test, særleg på oppfordring av ein frammand. No har eg utanom forum fått tips om ein testar på MyHeritage, og det kan vere ein god start å kontakte han.

Eg er klar over denne funksjonen, og brukar den kvar gong eg skal finne testpersonar til prosjekta mine, men det er det siste steget som er det vanskelege: Dei få du finn kontakt-detaljar til, er ofte ikkje interesserte, eller svarer ikkje. Eg vil tru at dei tre du fann, er blant dei eg allereie har prøvd, og fått negativt svar med. I tillegg er det ofte opptil fleire linjer som ikkje er lagt inn på Geni. Det er derfor eg prøver denne litt utradisjonelle måten - å gå via kjennskap.

Geni.com har jo en egen funksjon for dette, en egen siden med nålevende personer som kan passe for en Y-DNA-test. Her er Daaa-ene https://www.geni.com/list/dna_from?dna_test_type=y&focus_id=6000000002517159065&living_status=living&remove_focus=true&remove_test_takers=true De aller fleste av disse er merket Private / nålevende, men det er noen som ikke er det, som har navn som er lett å google - fant kontaktdetaljer til tre av dem på første forsøk.

Første lenke: 01 Den 10de Marts 1815 blev visiteret i Aals Hovedkirke, ved hvilken Anledning Sognepresten Hr. Leigh 02 prædikede over Passions Historiens Deel om Jesu Lidelser i Getsemane; Ungdommen blev prøvet, 03 og befandtes at besidde almindelig Færdighed i Indenadlæsning, god Bekjendtskab med deres Lære- 04 bøger, ja i det heele gode Prøver paa deres Læreres Flid og Omhue for Oplysningen –Fattig 05 og Skole-Væsenet befandtes tillige at være i roesværdig Orden; vel vare Regnskaber for 06 Kosterne ikke indsendt siden 1872, men Aarsagen hertil ligger i Mangel paa alle behørige 07 Bilager fra Øvrighedens Side, som Omstændigheder har hindret at kunde afgive – Skoleholdene 08 vare alle besatte, Tavlerne indførte i et hvert Distrikt, og alt saaledes forrettet som kunde være Til 09 de nye Psalmebøgers Indførelse og fleere gode Bøgers Anskaffelse blev opmuntret. 10 Aals Præstegard 11 Marts 1815 11 Kjerulf. Andre: 01 Den 16 Februar: 1817 blev Provste-Visitats holdt i Aals Hovedkirke, ved hvilken Anledning Sognepræsten 02 Hr. Leigh prædikede og forestilte af Dagens Evangelie Johannes Døberen som et Mønster paa Ydmyghed og Lydighed 03 mod Gud; Den fremstilte Ungdom saavel af Hovedsognet som Annexerne blev prøvet og befandtes saavel i Henseende 04 til Boglæsning som Kristendoms Kundskab saa god, som man kan vente efter de Sparsomme Oplysnings Midler, som 05 findes i Meenigheden med Hensyn til Bøger; Den allerældste Psalmebog bruges endnu, og neppe vil nogen bedre 06 forventlig[?] blive indført; enhver af Skoleholderne bleve ogsaa prøvede ved Kathetasationen i Kirken og viiste at de 07 omtrent stode paa det same Dannelses Trin, som ved sidste visitas; de læste alle distincte og med Skjønsomhed i Bog, 08 skirive og regne de 4 Speciæ taalelig got, og ville ved fleere og bedre Bøger snart giøre kjendelig Fremgang. 09 Kaldsbøgerne, saavelsom Skole og Fattigvæsenets Prototokollerne blev forevist og befundne i sin behørige Orden – 10 Forodningerne[?] saavel i Henseende til Klokkertoldens[?] Regulering som til beskrivelse af Skoleholdernes Løn 11 før[?] [for?] 1818 bleve afholdte den 15de og 17de dennes: – 12 Skole og Fattig væsenet gaar under den for orden saa opmærksome Hr Leighs Tilsyn en jevngod[?] god gang – 13 Betlerie er gandske ophørt, og gid han i Meenighedens Velvillighed før det offentlige, maatte finde meere 14 Understøttelse for sine gode Bestræbelser – Kjerulf Mvh

- nei ... dette er ein myte. Namnelova i 1923 innførte "slektsnamn" for alle barn som vart fødde, og kvinner som vart gifte, etter at lova kom i kraft (1.7.1923). Det var først i 2002 det kom ein allmenn regel som sa at "alle skal ha .... etternavn". Det var ingen slik regel i 1964-lova heller. I forarbeida (frå departementet) og ordskiftet (i Stortinget) ved revisjonen i 1978 (av lova frå 1964) vart det sagt at no hadde dei fleste i praksis etternamn/slektsnamn, så då trong ein framleis ikkje nokon slik regel. (I 1978 var det også eit framlegg om å bruke ordet "etternamn" i staden for "slektsnamn", men det fall i Stortinget.). Det med "kaos" er vel også først og fremst ein myte. I dei fleste tilfella fungerte det. Det var meir problematisk i Danmark (lovpåbod ca. 1828), der svært mange fekk dei same (stivna) patronyma som slektsnamn.

Ja, i praksis kunne dei berre endre namnet. (så lenge dei ikkje tok eit namn nokon meinte dei hadde eigedomsrett på og reiste sak)

Tror det må være Spind Sogn, som inkluderer Farsund, så dette er vel en annen Eilert.

Den vanligste årsaken tror jeg kan være at begge brukene var så nedkjørt at ingen av dem kvalifiserte til noen av de vanlige skatteklassene, men at fogden likevel ville ha inn noe. Å slå dem sammen til én betaling kan ha vært en praktisk løsning for å få inn det han kunne, uten å frita dem helt. Det kan kanskje også tenkes at det dreier seg om ett bruk som faktisk var delt mellom to brukere, men som fortsatt stod som én enhet i matrikkelen – og at de da betalte under ett. At det ser ut til å forekomme hyppigere i enkelte år tyder kanskje på at det var snakk om krisesituasjoner som rammet flere i samme område samtidig – uår, pest eller lignende – og at fogden da tillot en mer fleksibel innkreving. Men å vite det helt vist finner jeg ikke omtalt noen plass, så det var nok på futens egen beslutning. For å finne et standard de gjorde dette på må en kanskje se mer på bagrunn for mange tilfelle og se om det kan ligne med uår, og at de årene er de du har funnet?

Det virker som en god ide å bruke (1), (2) etc om søsken med samme navn og d.y. og d.e. om generasjoner der man mistenker at det er lett å forveksle. Jeg vet ikke om det er noen praksis der det er flere enn to generasjoner med samme navn, men her er vel sjansen for forveksling mindre. I USA brukes romertall om ulike generasjoner. Det hender man når IV og V, men jeg ser ikke behov for det. Ellers tror jeg det viktigste er at når man kommer over personer som det er lett å forveksle, så lenker man mest mulig, fyller ut fødsel og død og evt. skriver en kommentar. Jeg tror det er det sikreste for å redusere slike forvekslinger.

Mange takk for hyggelige ord. Det er godt å høre at arbeidet mitt blir brukt og satt pris på.

Eg trur det (skal) stå: "Återlemnat att." osv. - tilbakelevert attest. Forkortinga "att." ser vi også i neste post nedafor, linje nr 2, "arb. att. till obest. ort".

Hvorfor er dette inkonsistent? Hvis jeg åpner profilen for far eller mor, så kommer Knud opp med f. dato: Åpner jeg profilen for en av hans søsken, så kommer det opp årstall: Det kan enkelt "fikses" ved at jeg går inn på Knud og lagrer data: Men føler det er merkelig at det vises forskjellig likevel. https://histreg.no/index.php/person/pf01038074001385

Nok en gang tusen takk for hjelpen. Det er fantastisk hva både Allan og Egil har bidradd med. Dette hadde jeg aldri funnet ut av selv. Øystein

Et par ting: Dette er et eksempel på feilmelding når jeg ikke er innlogget: Den burde ikke si noe om feilretting. Dessuten: Jeg får nå denne typen melding selvom det bare er en differanse på 2-3 år. Det er erfaringsmessig ikke "Stor" variasjon. Og så én ting til til slutt: Jeg ønsker meg veldig at title-taggen tar med navnet på personen. Det ville gjøre det mye enklere å holde orden på faner, spesielt når jeg har mange oppe samtidig. Og det vil lette jobben med å lagre en personprofil som bokmerke i nettleseren.

Takker og bukker. Da var Peder kvitt sin splittede person, og slapp å ha fått unger med seg sjøl 🙂

Det er bare å søke på f.eks. "Vereide" som kommer de opp helt til sist i trefflista med en klammeparentes i tema-feltet, f.eks. "[#4037] Hans Hansen på Berg"

Ingen kunstig intelligens. Kirkebøkene ligger nå i en annen løsning enn resten av det skannede materialet. Her har vi mulighet til å forbedre bildene på en god måte. Da vi testet dette på det resterende materialet som folketellinger, tingbøker etc. så ble sort/hvitt bildene bedre mens fargebildene ble mye dårligere. Derfor gikk vi tilbake (i den gamle løsningen) til slik det var før vi forbedret dette. Jeg antar at nå vi flytter resten av det skannede materialet over i ny løsning, kan vi gjøre noe med sort/hvitt bildene igjen.

Hm: Johan Nielsen og H: Mari Iversdr. Fødselen foregik 40de Uge, Fosteret var af Mandkjøn; om den formodete Aarsag etc[?] Intet anført i Anmældel- sen; Fosteret kom nok hurtigt men besværligt: intet Liv da det fødtes- Alle Midler bleve anvendte for at faae det tillive; Moderen har ikke forhen født deslige Børn. – Fødselshjælperske: Gjordemoder Ma- rie Poulsd: Dal??braaten, som har giort skriftlig Anmeldelse af 10de f: M Mvh

Du kan velge å bare fjerne HP. Da velger histreg ny HP. Hvis du har en bestemt post som du ønsker skal være HP, kan du lagre PFid for den først. Fjerne den posten, deretter fjerne HP, og så legge i personkurv, søke fram PFid du har lagret, legge den i personkurv, og velge den som HP. For øvrig er det bare å dele opp hvis du mener det er flere personer som er slått sammen. Hvis poster er markert som sikre, har en kollega ment at det er riktig. Det finnes fortsatt klynger med personposter fra 5-6 ulike personer. Høyst sannsynlig automatisk generert. Og en profil kan gjerne være jobbet en del med, og så har en automatisk jobb lagt til ny (feil) post som har blitt HP. Har sett mange eksempler på at det er lagt til poster for ungjenter med et pantronym som hun senere gifter seg til. Da er det gjerne to forskjellige.

Du må fortsatt kontakte den arkivinstitusjon som forvalter denne kilden, og det er ikke Nasjonalarkivet/Digitalarkivet.

Nå har vi rettet opp feilen med advarsel knyttet til fødselsår.