Leaderboard

Tillater meg å kopiere inn et innlegg fra posten "Ny bildevisning av kirkebøker er ELENDIG" Skrevet 4 timer siden Argumentasjonen som brukes er at publiseringsmåten for skannede kirkebøker i gammel løsning var tungvinn. Flere tusen skannede kirkebøker lå på vent uten å bli publisert. Ved overgangen til ny løsning ble dette forbedret. Man kan selvfølgelig argumentere at denne overgangen gikk på bekostning av brukervennligheten. At det visuelle uttrykket - og dermed også funksjonaliteten - skulle endres såpass mye virker kanskje unødvendig. Men når de som bestemmer velger å benytte seg av eksisterende løsninger som ikke er tilpasset dette, vil man møte på noen utfordringer. Derfor er det viktig å gi oss tilbakemeldinger, men la dette skje gjennom rette kanaler. Denne delen av forumet er kun ment til spørsmål om arkivmateriale og bruk av arkivene - ikke utviklingen av de digitale løsningene. Dersom man vil diskutere saken videre, kan man ta det i den nevnte debatten i Brukernes eget forum. For konkrete tilbakemeldinger benytt gjerne tilbakemeldingsfunksjonen i løsningen. Til det svaret som her gis av Stian Myrabø Løkeberg Seniorkonsulent, Nasjonalarkivet vil jeg bare si at jeg finner argumentasjonen/unnskyldningen tynn. Jeg har selv jobbet i mange år med design av brukergrensesnitt for komplekse systemer, og har aldri blitt møtt med argumentet om at det bakenforliggende systemet la begrensninger på den visuelle presentasjonen. Når en ser på den informasjonen som presenteres, så er det ikke stor forskjeller på ny og gammel løsning. Det er måten dette presenteres på som er endret drastisk. Dette var det ingen grunn til å gjøre. Så når dette ble gjort var det et bevist valg fra noen som synes at den nye presentasjonen var mye "mer moderne/stiligere" enn den gamle trauste presentasjonen. Kan ikke Nasjonalarkivet bite i det sure eplet og innrømme at det nye visningsprogrammet var en fiasko, lese alle kommentaren i dette forumet, komme opp med forslag til ny design og invitere erfarne brukere til testing før de legger ned mer tid og penger på selv å flikke på dette visningsprogrammet? Hilsen en som fortsatt er glad i digitalarkivet, men som blir mer og mer frustrert over Nasjonalarkivet sin behandling av digitalarkivet sine brukerne.

Seriøse brukere av kirkebøkene tar utgangspunkt i det som står i kirkeboka, og ikke det som står transkribert. Mange av feilene er for oss nordmenn helt uproblematiske. Står det at mor er Hans Olsen og far er Anne Hansdatter, så forstår vi umiddlelbart at dette er feil. Men tross alle feilene så er disse transkriberingene til stor hjelp når vi søker etter data. Og de lar oss også legge inn lenker direkte til en dåp etc. Det hjelper lite å skrike, så å understreke navnet mitt og bruke fete typer virker bare dumt. Brukere må bare innfinne seg med realitetene, og det inkluderer deg. Det har ingen hensikt å rapportere tusenvis av feil når kirkebøkene uansett skal transkriberes på nytt. Inntil så skjer så har vi noe som er MYE bedre enn ingenting. Vi har fremdeles hundrevis av kirkebøker som ikke er transkribert. Der må vi lete helt manuelt og det er mye verre enn å finne frem i det som er feiltranskribert. Jeg har koblet opp tusenvis av profiler i Histreg og feiltranskriberingene er IKKE noe problem. Av og til må jeg dobbeltsjekke litt, men det er ikke noe problem. Det som oppleves som et lite problem er forskyvninger. F. eks. at foreldrene til et barn som døpes hentes fra en linje over eller under. Men dette lar seg løse og for de som driver slektsforskning er det ikke noe problem. Hvis du ønsker å diskutere dette videre, start en ny tråd. Her hører det ikke hjemme.

Helt enig med Torbjørn. den nye verjonen ender opp slik: Stadsbygd sokneprestkontor, AV/SAT-A-1117/1/I/I1/I1a/L0001: Kirkebok Rissa sokn, 1911-1929, s. 65 Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb10711504150067 Den gamle versjonen: Sør-Trøndelag fylke, Rissa i Stadsbygd, Ministerialbok nr. 1 (1911-1929), Fødte og døpte 1918, Side 65 Så må brukslenken kopieres og det er bare å sette cursoren på den og trykke på kopier. Den nye sier ingenting om hva dette dreier seg om slik den gamle gjorde slik som dette "1911-1929, s. 65" kontra dette "Fødte og døpte 1918, Side 65." og "Stadsbygd sokneprestkontor, AV/SAT-A-1117/1/I/I1/I1a/L0001: Kirkebok Rissa sokn, 1911-1929" kontra dette Sør-Trøndelag fylke, Rissa i Stadsbygd, Ministerialbok nr. 1 (1911-1929) Den gamle versjonen sier også mye klarere hva det dreier seg om her Fødte og døpte i 1918. Den sier også hvilket fylke det dreier seg om.

Nå er det vel desverre ikke et nytt problem at datafolk tror de vet de beste løsningene og hvordan ting bør være uten å snakke med brukerne. Når man lager systemer burde man alltid ha brukerne med på laget og høre på hva de mener, det har desverre ikke de som har utviklet for Digitalarkivet gjort, de tror de vet bedre enn oss som bruker det. Det hjelper ikke å være innovative og fancy hvis løsningene de lager er begredelige for brukerne.

I følgje artikkelen som Stian viser til kan vel problemet oppsummerast med at databasen skal skiftast ut, og at det tydelegvis er vanskeleg å få det gamle visningsprogrammet til å hente data frå den nye databasen. Det er uansett merkeleg om det ikkje skulle vere mogeleg å lage eit brukargrensesnitt i nytt visningsprogram som likna litt meir på det gamle, velprøvde visningsprogrammet som har vore brukt i mange år.

Da er jeg tilbake i forumet. Jeg kan melde om flere nyheter: Feilen med advarsel for avvikende fødselsår er nå rettet. Siste uken er det lest inn mange lenker laget ved UiT. Histreg har nå nesten 28 mill. lenkede personforekomster. Jeg tror lenkene er av god kvalitet. Men en tidligere feillenket foreldre i dåp eller vielse, kan føre til at to personer slås sammen og dermed en veldig synlig feil. Jeg skal sjekke personsider der jeg mistenker dette, de nærmeste dagene. Nasjonalarkivet har gått grundig gjennom alle emigrantprotokollene. Forekomster her er lagt ut i Digitalarkivet og kan lenkes på lik linje med folketellinger og dåp. Det er 1 mill. slike forekomster. Jeg arbeider med å lenke det jeg kan maskinelt. Men det meste må tas manuelt. Dette er en stor jobb. Nederst på førstesiden av histreg er det lenke til et notat "Kilder i HBR". Her der det skrevet detaljert om emigrantprotokollene og lenkingen av disse.

Det er ikkje effektiv tidsbruk å måtte kvittere ut ein haug med korrekturmeldingar når heile databasen inneheld store mengder feil og må korrekturlesast uansett. Bli heller med på korrekturdugnaden. Dette er elles off-topic i ein tråd som omhandlar det nye visningsprogrammet.

Er ønskjet om stad for tilbakemeldingar endra? Denne tilbakemeldingsfunksjonen er ikkje så enkel å finne. Er han er tilgjengeleg frå den vanlege visninga av kyrkjeboksider? Er konkrete tilbakemeldingar i dette emnet leste?

Hei! Grunnen til at vi henviser til denne tråden i brukerforumet er ikke at vi ønsker å unngå kritiske kommentarer om den nye visningsløsningen. Som min kollega Stian også skriver i innlegget sitt i Spør Arkivverket-tråden, har vi som jobber med forumene ikke vært med i utviklingen av den nye løsningen, og vi opplever mange av de samme utfordringene som dere. Vi kan svare på praktiske spørsmål og veilede i hvordan den nye visningsløsningen fungerer. Dersom det oppstår tekniske problemer i Digitalarkivet, kan vi også sørge for at disse blir meldt videre. Derimot kan vi ikke besvare spørsmål om status for utviklingen, hva som skal skje videre eller hvorfor enkelte funksjoner ikke er videreført. Vi er rett og slett ikke de rette personene å henvende seg til med slike spørsmål. Derfor ber vi om at konkrete tilbakemeldinger meldes inn via tilbakemeldingsfunksjonen. Da kommer de direkte til utviklerteamet, som både har innsikt i arbeidet og mulighet til å følge opp problemene og innspillene som blir meldt inn. Vi som jobber i dette forumet er også brukere av Digitalarkivet i vårt daglige arbeid, og i mange tilfeller også i forbindelse med saksbehandling. Vi møter derfor mange av de samme problemstillingene som dere, og har god forståelse for frustrasjonen over endringene.

Dette har vel fint lite med visningsprogrammet å gjøre, men det viser behovet for korrekturlesing av AMF-transkripsjonene! Den som har transkribert, har nok ikke forstått betydningen av "ejusd." som ser ut til å være et yndet begrep hos skriveren av denne protokollen. Etter det jeg klarer å finne ut, må dette være en forkortelse for "ejusdem" som er latin for "av samme slag". Da må vel skriveren mene "døpt i samme måned som fødselen". Da tipper jeg det veldig mange som har fått feil dåpsmåned i denne lista. Men det er jo ikke visningsprogrammets feil! Så lærte jeg noe også i dag! Ha en fortsatt god dag. mvh Steinar

Er den mest hensiktsmessig for diskusjon?. Kanskje JA, men der kan man vel IKKE forvente at Nasjonalarkivet faktisk verken LESER eller KOMMENTERER....og Nasjonalarkivet har vel ikke akkurat kommentert den bildevisningen noe særlig siden ca april. Ved Nasjonalarkivets henvisning til å diskutere den nye bildevisningen i den nevnte tråden ovenfor ser jeg dette litt som en slags fraskrivelse.... Siden Nasjonalarkivet (i teorien) vel IKKE trenger verken å LESE eller KOMMENTERE i den ovennevnte tråden, så kan det virke som de henviser til diskusjon i den ovennevnte tråden bare for å SLIPPE UNNA alle kommentarene som IKKE støtter den nye DÅRLIGE bildevisningen...(som Nasjonalarkivet selv(?) håper at brukerne skal gå lei av å protestere mot?!.)). Hvordan kan brukerne være sikker/vite SIKKERT at Nasjonalarkivet LESER ALLE kommentarene i den ovennevnte tråden?? Virker jo som man faktisk FÅR svar (og Nasjonalarkivet ser innleggene og får med seg dem) når man legger spørsmål her)?!...i motsetning til i den ovennevnte tråden. Det er altfor mye rot og tull med den DÅRLIGE nye blidevisningen. Jeg håper for all del ALDRI at den nye DÅRLIGE bildevisningen er kommet for å bli!!. Og...dersom den er kommet for å BLI (Stor SYND isåfall..!), så...er det noen som helst LETTVIN måte å se på kirkebøker i den gamle EKSTREMT GODE bildevisningen istedet for den DÅRLIGE nye?? og hvis det er det....HVORDAN? (Hver gang en kommer inn å skal se på en kirkebok så kommer en til den NYE DÅRLIGE bildevisningen, og hver ENESTE gang det skjer mister en lysten til å NOENSINNE en eneste kirkebok igjen!!...(hvertfall sånn jeg har det med dette...)).....er det sånn det skal være?.

Vi beklager at dette spørsmålet ikke er besvart tidligere. Riktignok har liknende spørsmål blitt besvart i løpet av våren. Skanningene fra mikrofilm ble i sin tid lagret i en høyoppløselig, men uskjerpet versjon, som vi kalte "lagringsfiler". Fra disse filene ble det produsert komprimerte filer (med lavere oppløsning) som ble skjerpet/kontrastjusterte, ment for visning ("visningsfiler"). Den gang var det et poeng at visningsfilene burde være så små som mulig, for at det skulle gå raskt å bla. Teknologien har endret seg, og det er nå mulig å bruke større filer i visning. I mars ble det gjort ei endring i Digitalarkivet, slik at de høyoppløselige lagringsfilene blir brukt til visning. Men fordelen som høyere oppløsning gir, mer enn oppveies av ulempen som følger av disse filene ikke er skjerpede. Konsekvensen er at lesbarheten har blitt redusert. Dette er til ulempe for alle brukere, inkludert Nasjonalarkivets egne saksbehandlere. Våre utviklere har derfor fått beskjed om at situasjonen ikke er holdbar, og at det må gjøres tiltak. Deres plan er å legge på ei automatisk skjerping av filene hver gang de vises, dvs. at de lagrede filene ikke skal endres på. Den foreløpige tilbakemeldinga er at tiltaket dessverre ikke er prioritert før sommerferien, men prioriteringer kan som kjent endre seg, så vi får se hva det blir til.

Sier meg fullt enig med Arne Jullum (og sikkert fler her!!) Den nye DÅRLIGERE bildeløsningen MÅ jo IKKE på død og liv beholdes til fordel for den gamle heller?!!. Den gamle løsningen er jo BEDRE enn den nye for kirkebøker hvertfall (selv om Nasjonalarkivet sikkert ikke vil innrømme det før de "må"). Nasjonalarkivet håper kanskje på at de private brukerne går lei slik at Nasjonalarkivet slipper å endre noe. Her må man vel for all del håpe på at brukerne aldri går "lei" av å komme med tilbakemeldinger. Man kan jo ikke håpe på det i evig tid heller..men det er kanskje det Nasjonalarkivet venter på? Har Nasjonalarkivet egentlig noe tidsperspektiv på NÅR de har tenkt å bestemme seg for hva de har tenkt å gjøre ang den nye "bildeløsningen"?. For min egen del så er det sånn at HVER ENESTE gang jeg tilfeldigvis kommer inn på den nye DÅRLIGERE bildevisningen for kirkebøkene får jeg umiddelbart ikke noe lyst til å fortsette å se i noen som helst kirkebok noensinne igjen(!!!). Kan bare snakke for meg selv her, men....allikevel. Så vennligst la oss få tilbake kirkebøkene i den gamle GODE bildevisningen slik det var før liksågodt før som sist!!. (Så blir det ikke så mye tull, rot og knot osv!)

Det er klart forskjell på Ministeralbok og klokkerbok. Den forskjellen er viktig, også med tanke på andre kikrkebøker. Vi registrerer dette og da gjerne begge og da er forskjellen viktig. Det som forundrer meg er det som synes å komme frem at det er ulik praksis i måten det registreres på. Min erfaring fra mitt arbeidsliv var å være konsekvent i hvordan man registrerte og lagret informasjon. Det bidrar til at man lettere fant relevant informasjon riktig og hurtig. Det er vel det som er hensikten med arkiv. Så få på plass informasjonen og hvilken type kirkebøker man snakker om.

Ole Olsen Ørken (kors, død) 1801: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058206002993 født 1754. døde i 1823, angitt 70 år: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000006602327

Marthie Margrethe Lauw: https://www.nb.no/items/2054403255de4ea49f7a7f92cd57b841?page=1&searchText=%22Marthie%20%22 (Men skrevet Magreta her som Ivar sier)

Siden jeg ikke vet hvor det egentlig er noe vits i å skrive om dette legger jeg dette i BEGGE forumene (får ikke til å lage noen brukbar link!) Det virker altså IKKE som noen av "utviklerne" av den katastrofalt DÅRLIGE nye visningen for kirkebøker faktisk leser kommentarene i noen av de 2 forumene eller kommer med noen som helst tilbakemelding eller status heller. DÅRLIG...og det går heller ikke an å få tak i dem! Jeg kan ikke uttale med mye om dårligere bildekvalitet på kirkebøkene eller ikke, men har også merket meg det nå og da. Prøver ALT jeg kan å totalt UNNGÅ å måtte bli tvunget til å se på kirkebøkene, men det virker UMULIG dessverre og jeg kommer ALLTID inn på den DÅRLIGE bildevisningen!. Hver gang det skjer "rygger" jeg 2 skritt tilbake bare pga den komplett UBRUKELIG DÅRLIGE nye bildevisningen utviklerne har TVUNGET på brukerne!. Vet ikke åssen det er med andre, men med denne nye bildevisningen får meg til å miste lysten på å se på en eneste kirkebok NOENSINNE igjen!. Torbjørn nevner at "Dersom ein hadde teke i bruk dei gamle visningsfilene (sjå forklaringa til Kristian Hunskaar, samt (til no) siste innlegget hans i tråden) hadde visninga blitt som før, og ein hadde i dei fleste tilfelle greidd seg utan reskanning". Jeg vet ikke om reskanning av kirkebøkene har noe med denne SUPERDÅRLIGE nye bildevisningen til utviklerne å gjøre, men ville det vært mulig for de "utviklerne" å bare BEHOLDT den gamle bildevisningen SLIK DET VAR og BARE brukt den nye EKSTREMT DÅRLIGE bildevisningen til EGET bruk når de driver å legger til eller indekserer kirkebøker??? (Det BURDE de gjort, hvertfall dersom den UTROLIG DÅRLIGE nye bildevisningen kreves for at kirkebøker kan indekseres eller legges til....og da hadde brukerne SLUPPET å bli PLAGET med denne nye DÅRLIGERE bildeløsningen også!) Om jeg leser ting rett i de 2 forumene så er det liten til INGEN sjanse for at de berømmelige utviklerne av den DÅRLIGE løsningen i det hele tatt leser noen av forumene. Er de allergiske mot å lese eller se negative kommentarer på "bildeløsningen" sin? Eller sørger de for alt de kan for å SLIPPE å se slike tilbakemeldinger?. Noe status eller reversering eller noe som helst tilbakemelding kommer de jo heller IKKE med??. De burde ABSOLUTT ha sørget for at ALLE kommentarer ang denne DÅRLIGE bildevisningen av kirkebøkene blir LEST av dem selv(!), og også derfor hatt et spesiellt sted der brukerne HELT sikkert kunne være BOMBESIKRE på at utviklerne faktisk LESTE å SÅ ALLE kommentarene?? Til "utviklerne" av den UTROLIG DÅRLIGE bildevisningen for kirkebøker (HELDIGVIS bare kirkebøker som er der enda slik jeg har skjønt): 1 HVA blir det til??. 2 HVA er STATUSEN? 3 HVA har dere egentlig tenkt?? 4 Den gamle bildevisningen er UTROLIG MYE BEDRE enn den ny DÅRLIGE bildevisningen dere har "prøvd" å finne opp og attpåtil påtvinger brukerne å benytte seg hver eneste gang man skal se i kirkebøkene, så hvorfor ikke bare REVERSERE hele greia tilbake til den gamle GODE bildevisningen, og beholde det sånn??. 4 Og dersom det er sånn at den UTROLIG DÅRLIGE nye bildevisningen BARE trengs for å kunne indeksere eller legge ut nye kirekbøker, hvorfor kan dere ikke beholde den DÅRLIGE nye bildevisningen til EGET BRUK, legge ut og indeksere kirkebøker der, for deretter å overføre kirkebøkene til den GAMLE VELDIG GODE bildevisningen ETTER at dere har gjort ferdig indekseringene osv??? (Da slipper dere å PLAGE brukerne med en DÅRLIG bildevisning de ikke vil ha!). (Må jo ha lov til å bli litt oppgitt over manglende tilbakemeldinger fra de utviklerne der....spesiellt når den nye bildevisningen er så INNMARI DÅRLIG i forhold til den gamle!!. )

Bergens Annonce Tidende, 21. mars 1908 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000007574581 Sigfreds dåp oppgir morens navn til Petrine Karoline Iversen, så dette er trolig ikke den du søker.

AMF-transkribering kan føre til mye rart. Her har fire påfølgende barn i dåpsprotokollen fått samme foreldre. Har fjernet de fra Hans Jensen, nå. Men fortsetter å rydde litt.

Jeg tror det i ft 1801 er blitt en sammenblanding av 2 familier. ChristenUlriksen og Marthe Gjermundsdt ble viet 18/1 1798 Tune prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-2007/F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1797-1815, s. 343-344 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061020030621 Ser du på trolovelsen 30/11 1797 er Helge Andersen forlover Helge Andersen ble viet med Anne Olsdt i 22/4 1793 Tune prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-2007/F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1781-1796, s. 202-203 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061020030410 I ft 1801 har Helge Andersen fått Marthe Gjermundsdt som hustru og Christen Ulriksen Anne Olsdt som hustru https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058195000811

Tingmøte på Hunn i Vardal 3. mars 1697: To soldater fra Hadeland, Gunder Tostensen og Anders Efvensen Miør, ble tiltalt for å ha drept en tyv ved navn Olle som hadde kommet fra Østerdalen. Han hadde både kone og sønner med seg. Drapet skjedde ved Viksstuen, der de hadde overnattet, og skulle ro derfra over Mjøsa i en båt. Sammen med dem var en kar fra Toten, Peder Jensen Daatset, men han var ikke involvert i selve drapet. Toten tingrett, AV/SAH-TING-006/G/Gb/Gba/L0019: Tingbok, 1697, s. 1b-2a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090525680205

Hvis er dokumenter uleselig kan det hjelpe å lagre siden(e) i et pdf-dokument. Jeg forsøkte med et par sider av et skifteregister og det ble mye mer leselig, og med litt skjerping ble det nesten perfekt 😊 Her er utsnitt av originalen og generert pdf:

Viet 30. juni 1928. BC Archives - Lenke til skannet original: https://search-collections.royalbcmuseum.bc.ca/Image/Genealogy/ef158566-9dce-430f-aa18-1c39606c0b57

Dette minner om skilnaden på kyrkjebøkene i gammalt (over) vs. nytt visningsprogram (under). Kan det vere slik at Digitalarkivet rett og slett bør fjerne evt. forsøk på oppskarping i gammalt visningsprogram fordi dette forsøket på oppskarping i seg sjølv berre gjer bileta enno meir "uleselege"?

Tusen takk for svar. Ut fra avisutklippa fra 1933 ser oppførselen hans noe pussig ut..... Likevel merkelig at han ikke er å finne i census 1931. Han hadde vel ikke alt da rømt til skogs? Det var jo et langt liv fra avisutklippa i 1933 til han døde i 1991. Er der spor fra denne perioden? Heldigvis ser det ut til at han hadde venner. "Noen" har i det minste reist et pent gravminne over han. Fødestedet var vel ikke Fjære, men Holt.

Her i FT 1801 på Skarstein, hos Aamund Jensen og Anne Pedersdatter https://www.digitalarkivet.no/ft20090806330550

Takk for svar frå Kristian og Tea ! Ang standardisering ville ha hjelpt meg, tja … eg las det som at her kunne ein lese at nokon hadde byta inn / panta inn pga mangel på penger, så er det ikkje så lett å hjelpa ein gamal husmanns-lurv som meg, uansett standardisering eller ikkje. —— Las i eit onnor innlegg her i DA at du var sakna, Kristian ! Uansett kor du no har vore, VELKOMMEN ATTENDE til DA.

Frå den andre tråden: Så då har ein svar på følgjande spørsmål: Ja. Nei, eller i beste fall tja. Heilt einig.

Om det er slik at de som har ansvaret for utviklingen av dette nye visningsprogrammet IKKE leser de innspillene som kommer her i denne tråden så har denne tråden null verdi. At det er mulig å sende tilbakemeldinger om feil og problemer direkte tilbake til de som skriver koden for programmet er vel å bra, men hvordan følger de som er ansvarlige for dette prosjektet opp de tilbakemeldingene som kommer i denne tråden? De bør snarest komme på banen og forklare hvordan de tenker å følge opp disse tilbakemeldingene. Eller anser de seg ferdige med prosjektet, slik at det ikke lenger er noen som er ansvarlig for resultatet? Med så lite tilbakemeldinger så må en få lov til å stille disse spørsmålene.

Jau - eg var klar over den posten; men dette biletet er ikkje kyrkjebok-visinga. Og: det er ikkje opplagt at alle les forumet med spørsmål til arkivverket. Grunnen til spørsmålet var naturlegvis dette (som eg ikkje fekk til å flette inn som sitat i same posting som sitat frå den første):

Frå den andre tråden: Det spørsmålet lurer også eg på.

Marriage on bottom left Ungekarl Ole Olsen Fæøen og hands Forlovede Ingeborg Johannesdatter Hagland Rogaland fylke, Torvastad, Skåre, Utsira i Torvastad, Ministerialbok nr. A 2 (1801-1817), Viede 1803, Side 205 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070627650685

Perhaps this is Oles wife then Astri Helgiesdatter - Ministerialbok for Finnås prestegjeld 1765-1803 (1218P) - Digitalarkivet 002 Astri Helgiesdatter - 0019 Egeland - 001 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1801 for 1218P Finnås prestegjeld - Digitalarkivet

Det er helt riktig at Nasjonalarkivet ikke er forpliktet til å svare på alle spørsmål, eller må kommentere alle innlegg, som kommer inn i den aktuelle debatten i Brukernes eget forum. Mye er imidlertid sagt allerede, og ettersom mange av synspunktene som ytres der er såpass like, måttet vi ha gjentatt oss selv uforholdsmessig mye dersom alle nye innlegg skulle ha blitt besvart. At man opplever større respons i denne delen av forumet skyldes kun at dette stedet er ment som en spørsmålskanal der brukerne kan kommunisere direkte med ansatte i Nasjonalarkivet for uklarheter knyttet til kilder og kildebruk. Som tidligere nevnt har ikke det som angår utformingen av tekniske løsninger på nettsiden noe å gjøre i denne delen av forumet. Vi som besvarer disse spørsmålene har ingen ting med den nye visningsløsningen for kirkebøker å gjøre, foruten at vi selv også er brukere og opplever mange av de samme utfordringene dere påpeker. For at innspillene skal nå utviklerne direkte, bør tilbakemeldingsfunksjonen i løsningen (den blå boksen) benyttes.

Det er ikke Sørum prestegjeld det siktes til i innlegget lenger opp, men garden Sørum i Skedsmo prestegjeld. Jeg tror plassen til Gudbrand likevel ikke er en plass under garden Sørum i Skedsmo. Dette på grunn av avstanden til de øvrige bostedene som er nevnt, som alle ligger i området rundt Hellerudsletta.

Det er sannsynlig at algoritmer har vært involvert. Men jeg har ikke sett noen eksempler på at algoritmer blander generasjoner. De ganger jeg ser blanding av generasjoner, er dette laget manuelt, bla. feillenking av fedre i bryllup. Fedre i bryllup har ikke fødselsår. Det er lett å blande inn feil generasjon hvis litt sjeldne navn gjentas i generasjoner. En algoritme kan arbeide videre med et slikt feillenket bryllup. Slike sammenblandinger er sannsynligvis resultat av flere helt uavhengige operasjoner. En lite synlig feillenke som så vokser til full sammenblanding. Vi er helt avhengig av algoritmer. I dag har jeg lest inn 200.000 familierelasjoner i emigrantprotokollene og i forrige uke 100.000 lenker til 1910 og 1920 folketellingene fra emigrantprotokollene basert på bl.a. fødseldato. Det ville ta ca en halv år med manuell innsats, hvis alt manuelt arbeid konsentrerte seg om emigrantprotokollene. Vi er derfor avhengig av algoritmer.

Omtrent slik, trur eg: Uægte barn. Moderen Olia Zacharias datter er fra Sokn (Soon???), og endnu det har bragt Attest fra Moss hvor hun har tient, udlegger som barnefader Tiener? Skriver Karl Hans Wangel for Megler Lie, der nu er reyst bort. De var begge der i Tienest da Leyermaalet passerede. Tillegg, fann denne transkripsjonen: https://www.digitalarkivet.no/pd00000042704505

Jeg har selv etterspurt dette alternativet, men jeg vet ikke om eller hvordan det har blitt vurdert.

Dette høyrer eigentleg ikkje til her, sidan det ikkje er eit "teknisk" problem - knapt noko problem i det heile. Men det ser faktisk ut som det er same dama heile vegen; så muleg ho leid av ei identitets-krise.. https://www.histreg.no/index.php/person/pf01036708034213

For å presisere her: Det ser ut til at Arkivsenter Sør har skrevet "Møtebok Nes" på etiketten (på arkivboksen eller protokollen) som de har skanna, men i arkivkatalogen deres heter objektet kun "Møtebok" (jf. https://www.arkivportalen.no/entity/45298e13-bbc4-41a3-a568-2bad15d87115). Digitalarkivet bruker metadata fra arkivkatalogen, så Arkivsenter Sør må sørge for å oppdatere arkivkatalogen med en mer presis beskrivelse.

Digitalarkivet lenker til Arkivportalen, hvor du kan lese om arkivet (https://www.arkivportalen.no/entity/42a5cae5-3249-4ab2-9045-cbbe1ce5c582) og serien med jordbrukstellinga 1939 (https://www.arkivportalen.no/entity/c45790e4-9996-4e59-9b6c-857db7819a43). Serien med jordbrukstellinga 1939 omfatter 33 hyllemeter (360 arkivbokser). Jeg skal ikke utelukke at noe er tapt, men tilsynelatende er hele denne tellinga bevart. Derimot vet vi at jordbruksopplysninger i enkelte av folketellingene har gått tapt, så det er kanskje det du tenker på. Jordbrukstellingene t.o.m. 1959 er fritt tilgjengelige og har blitt skanna ved behov. Se https://media.digitalarkivet.no/db/browse?archives[]=42a5cae5-3249-4ab2-9045-cbbe1ce5c582

Albert Hendrik Mohn født 5. august 1773 kommer vel enda høyere opp på topplisten på 7. plass: https://www.nb.no/items/c7b8b75df7df27f3044d6b3849a153e1?page=85

Da har jeg fått beskjed om at feilen er rettet, og at søkeindeksen vil være oppdatert fra og med i morgen.

Jeg fant en Anna Elisabeth Suhling som ble født i Bergen 28. februar 1778 som går inn på topplisten: https://www.nb.no/items/ce121da12e6a50968041761eff4db11d?page=129&searchText=«Slekten brun»

Indekseringsløsningene for kirkebøker har vært utdaterte, og vi valgte derfor å publisere nærmere 2000 kirkebøker uten indeksering inntil videre. Ei kirkebok uten indeksering vil være fritt tilgjengelig dersom hele kirkeboka er kirkeboka er eldre enn 100 år. Motsatt vil ei kirkebok som inneholder opplysninger yngre enn 100 år, være sperret i sin helhet, selv om deler av kirkeboka er eldre enn 100 år. Dette rammer Rauland mini III 1 (1887-1958). Alle indekseringsdata er overført til den nye databasen, som ligger til grunn for den nye tjenesten for visning av kirkebøker. Her har vi nå en fungerende indekseringsløsning, og vi er i gang med indeksering av de kirkebøkene som ble publisert uten indeksering. Det er et omfattende arbeid, og det gjenstår ennå over 1600 kirkebøker. Vi har startet med fødselsregistre, fordi fødselsregistre er de minst kompliserte kirkebøkene, noe som har vært hensiktsmessig i den første fasen hvor vi har blitt fortrolige med den nye indekseringsløsningen. Når vi har indeksert alle fødselsregistrene som dekker hele eller deler av perioden 1916-1929 (som kan være fritt tilgjengelig), vil vi gå over på ministerialbøker og klokkerbøker. Da starter vi med de eldste, og da vil Rauland mini III 1 (1887-1958) stå høyt på lista. Jeg understreker at det kun er den nye tjenesten for visning av kirkebøker som blir oppdatert.

Hei, Siden dette er litt på siden av digitalarkivet, laget jeg en DNA-ønskelistetråd på Geni. Det er ikke ideelt, men det er det største offentlige treet som har en viss DNA-støtte, og det er mange "vanlige folk" der som ikke nødvendigvis er så aktive andre steder. Det er selvsagt ikke noe i veien for å etterlyse testere andre steder også. https://www.geni.com/discussions/310292?msg=1828793

Under fanen for Feilhåndtering er det en liste over personer med mulige feil. Personer legges i denne listen når algoritmer tror den finner feillenking, men ikke er sikker på løsningen. Det gjelder spesielt for personer i 1865 folketellingen og tidligere fordi det her ofte er store variasjoner dataene for en person i ulike kilder. For hver person har vi lagret to PFIDer, som algoritmen mistenkte at tilhørte ulike personer. Når bidragsytere ser på listen, vises 50 tilfeldige personer i listen. Siden mange personer har stått lenge i listen, er flere allerede ordnet. Vi har derfor gjort en endring. Når vi viser frem 50 personer fra listen, så tar vi ut personer der en av de to PFIDene er fjernet. Vi antar at feilen da er rettet. Det gjør at hver gang man ber om denne listen, så sjekkes 50 personer. Antall personer i listen reduseres derfor med mange personer for hver gang man gjør dette. Det gjør at listen snart bare vil inneholde personer som er lagt det nylig.

står det "Præskriberet"?

Hermansen…. Påmønstringen https://media.digitalarkivet.no/view/39449/279

Kvifor kan ein ikkje då heller gå tilbake til det gamle visningsprogrammet, der designet allereie er tilpassa desse behova over mange år?