Leaderboard

Seriøse brukere av kirkebøkene tar utgangspunkt i det som står i kirkeboka, og ikke det som står transkribert. Mange av feilene er for oss nordmenn helt uproblematiske. Står det at mor er Hans Olsen og far er Anne Hansdatter, så forstår vi umiddlelbart at dette er feil. Men tross alle feilene så er disse transkriberingene til stor hjelp når vi søker etter data. Og de lar oss også legge inn lenker direkte til en dåp etc. Det hjelper lite å skrike, så å understreke navnet mitt og bruke fete typer virker bare dumt. Brukere må bare innfinne seg med realitetene, og det inkluderer deg. Det har ingen hensikt å rapportere tusenvis av feil når kirkebøkene uansett skal transkriberes på nytt. Inntil så skjer så har vi noe som er MYE bedre enn ingenting. Vi har fremdeles hundrevis av kirkebøker som ikke er transkribert. Der må vi lete helt manuelt og det er mye verre enn å finne frem i det som er feiltranskribert. Jeg har koblet opp tusenvis av profiler i Histreg og feiltranskriberingene er IKKE noe problem. Av og til må jeg dobbeltsjekke litt, men det er ikke noe problem. Det som oppleves som et lite problem er forskyvninger. F. eks. at foreldrene til et barn som døpes hentes fra en linje over eller under. Men dette lar seg løse og for de som driver slektsforskning er det ikke noe problem. Hvis du ønsker å diskutere dette videre, start en ny tråd. Her hører det ikke hjemme.

Helt enig med Torbjørn. den nye verjonen ender opp slik: Stadsbygd sokneprestkontor, AV/SAT-A-1117/1/I/I1/I1a/L0001: Kirkebok Rissa sokn, 1911-1929, s. 65 Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb10711504150067 Den gamle versjonen: Sør-Trøndelag fylke, Rissa i Stadsbygd, Ministerialbok nr. 1 (1911-1929), Fødte og døpte 1918, Side 65 Så må brukslenken kopieres og det er bare å sette cursoren på den og trykke på kopier. Den nye sier ingenting om hva dette dreier seg om slik den gamle gjorde slik som dette "1911-1929, s. 65" kontra dette "Fødte og døpte 1918, Side 65." og "Stadsbygd sokneprestkontor, AV/SAT-A-1117/1/I/I1/I1a/L0001: Kirkebok Rissa sokn, 1911-1929" kontra dette Sør-Trøndelag fylke, Rissa i Stadsbygd, Ministerialbok nr. 1 (1911-1929) Den gamle versjonen sier også mye klarere hva det dreier seg om her Fødte og døpte i 1918. Den sier også hvilket fylke det dreier seg om.

Nå er det vel desverre ikke et nytt problem at datafolk tror de vet de beste løsningene og hvordan ting bør være uten å snakke med brukerne. Når man lager systemer burde man alltid ha brukerne med på laget og høre på hva de mener, det har desverre ikke de som har utviklet for Digitalarkivet gjort, de tror de vet bedre enn oss som bruker det. Det hjelper ikke å være innovative og fancy hvis løsningene de lager er begredelige for brukerne.

Siden jeg ikke vet hvor det egentlig er noe vits i å skrive om dette legger jeg dette i BEGGE forumene (får ikke til å lage noen brukbar link!) Det virker altså IKKE som noen av "utviklerne" av den katastrofalt DÅRLIGE nye visningen for kirkebøker faktisk leser kommentarene i noen av de 2 forumene eller kommer med noen som helst tilbakemelding eller status heller. DÅRLIG...og det går heller ikke an å få tak i dem! Jeg kan ikke uttale med mye om dårligere bildekvalitet på kirkebøkene eller ikke, men har også merket meg det nå og da. Prøver ALT jeg kan å totalt UNNGÅ å måtte bli tvunget til å se på kirkebøkene, men det virker UMULIG dessverre og jeg kommer ALLTID inn på den DÅRLIGE bildevisningen!. Hver gang det skjer "rygger" jeg 2 skritt tilbake bare pga den komplett UBRUKELIG DÅRLIGE nye bildevisningen utviklerne har TVUNGET på brukerne!. Vet ikke åssen det er med andre, men med denne nye bildevisningen får meg til å miste lysten på å se på en eneste kirkebok NOENSINNE igjen!. Torbjørn nevner at "Dersom ein hadde teke i bruk dei gamle visningsfilene (sjå forklaringa til Kristian Hunskaar, samt (til no) siste innlegget hans i tråden) hadde visninga blitt som før, og ein hadde i dei fleste tilfelle greidd seg utan reskanning". Jeg vet ikke om reskanning av kirkebøkene har noe med denne SUPERDÅRLIGE nye bildevisningen til utviklerne å gjøre, men ville det vært mulig for de "utviklerne" å bare BEHOLDT den gamle bildevisningen SLIK DET VAR og BARE brukt den nye EKSTREMT DÅRLIGE bildevisningen til EGET bruk når de driver å legger til eller indekserer kirkebøker??? (Det BURDE de gjort, hvertfall dersom den UTROLIG DÅRLIGE nye bildevisningen kreves for at kirkebøker kan indekseres eller legges til....og da hadde brukerne SLUPPET å bli PLAGET med denne nye DÅRLIGERE bildeløsningen også!) Om jeg leser ting rett i de 2 forumene så er det liten til INGEN sjanse for at de berømmelige utviklerne av den DÅRLIGE løsningen i det hele tatt leser noen av forumene. Er de allergiske mot å lese eller se negative kommentarer på "bildeløsningen" sin? Eller sørger de for alt de kan for å SLIPPE å se slike tilbakemeldinger?. Noe status eller reversering eller noe som helst tilbakemelding kommer de jo heller IKKE med??. De burde ABSOLUTT ha sørget for at ALLE kommentarer ang denne DÅRLIGE bildevisningen av kirkebøkene blir LEST av dem selv(!), og også derfor hatt et spesiellt sted der brukerne HELT sikkert kunne være BOMBESIKRE på at utviklerne faktisk LESTE å SÅ ALLE kommentarene?? Til "utviklerne" av den UTROLIG DÅRLIGE bildevisningen for kirkebøker (HELDIGVIS bare kirkebøker som er der enda slik jeg har skjønt): 1 HVA blir det til??. 2 HVA er STATUSEN? 3 HVA har dere egentlig tenkt?? 4 Den gamle bildevisningen er UTROLIG MYE BEDRE enn den ny DÅRLIGE bildevisningen dere har "prøvd" å finne opp og attpåtil påtvinger brukerne å benytte seg hver eneste gang man skal se i kirkebøkene, så hvorfor ikke bare REVERSERE hele greia tilbake til den gamle GODE bildevisningen, og beholde det sånn??. 4 Og dersom det er sånn at den UTROLIG DÅRLIGE nye bildevisningen BARE trengs for å kunne indeksere eller legge ut nye kirekbøker, hvorfor kan dere ikke beholde den DÅRLIGE nye bildevisningen til EGET BRUK, legge ut og indeksere kirkebøker der, for deretter å overføre kirkebøkene til den GAMLE VELDIG GODE bildevisningen ETTER at dere har gjort ferdig indekseringene osv??? (Da slipper dere å PLAGE brukerne med en DÅRLIG bildevisning de ikke vil ha!). (Må jo ha lov til å bli litt oppgitt over manglende tilbakemeldinger fra de utviklerne der....spesiellt når den nye bildevisningen er så INNMARI DÅRLIG i forhold til den gamle!!. )

Det er ikkje effektiv tidsbruk å måtte kvittere ut ein haug med korrekturmeldingar når heile databasen inneheld store mengder feil og må korrekturlesast uansett. Bli heller med på korrekturdugnaden. Dette er elles off-topic i ein tråd som omhandlar det nye visningsprogrammet.

Er ønskjet om stad for tilbakemeldingar endra? Denne tilbakemeldingsfunksjonen er ikkje så enkel å finne. Er han er tilgjengeleg frå den vanlege visninga av kyrkjeboksider? Er konkrete tilbakemeldingar i dette emnet leste?

Hei! Grunnen til at vi henviser til denne tråden i brukerforumet er ikke at vi ønsker å unngå kritiske kommentarer om den nye visningsløsningen. Som min kollega Stian også skriver i innlegget sitt i Spør Arkivverket-tråden, har vi som jobber med forumene ikke vært med i utviklingen av den nye løsningen, og vi opplever mange av de samme utfordringene som dere. Vi kan svare på praktiske spørsmål og veilede i hvordan den nye visningsløsningen fungerer. Dersom det oppstår tekniske problemer i Digitalarkivet, kan vi også sørge for at disse blir meldt videre. Derimot kan vi ikke besvare spørsmål om status for utviklingen, hva som skal skje videre eller hvorfor enkelte funksjoner ikke er videreført. Vi er rett og slett ikke de rette personene å henvende seg til med slike spørsmål. Derfor ber vi om at konkrete tilbakemeldinger meldes inn via tilbakemeldingsfunksjonen. Da kommer de direkte til utviklerteamet, som både har innsikt i arbeidet og mulighet til å følge opp problemene og innspillene som blir meldt inn. Vi som jobber i dette forumet er også brukere av Digitalarkivet i vårt daglige arbeid, og i mange tilfeller også i forbindelse med saksbehandling. Vi møter derfor mange av de samme problemstillingene som dere, og har god forståelse for frustrasjonen over endringene.

Dette har vel fint lite med visningsprogrammet å gjøre, men det viser behovet for korrekturlesing av AMF-transkripsjonene! Den som har transkribert, har nok ikke forstått betydningen av "ejusd." som ser ut til å være et yndet begrep hos skriveren av denne protokollen. Etter det jeg klarer å finne ut, må dette være en forkortelse for "ejusdem" som er latin for "av samme slag". Da må vel skriveren mene "døpt i samme måned som fødselen". Da tipper jeg det veldig mange som har fått feil dåpsmåned i denne lista. Men det er jo ikke visningsprogrammets feil! Så lærte jeg noe også i dag! Ha en fortsatt god dag. mvh Steinar

Er den mest hensiktsmessig for diskusjon?. Kanskje JA, men der kan man vel IKKE forvente at Nasjonalarkivet faktisk verken LESER eller KOMMENTERER....og Nasjonalarkivet har vel ikke akkurat kommentert den bildevisningen noe særlig siden ca april. Ved Nasjonalarkivets henvisning til å diskutere den nye bildevisningen i den nevnte tråden ovenfor ser jeg dette litt som en slags fraskrivelse.... Siden Nasjonalarkivet (i teorien) vel IKKE trenger verken å LESE eller KOMMENTERE i den ovennevnte tråden, så kan det virke som de henviser til diskusjon i den ovennevnte tråden bare for å SLIPPE UNNA alle kommentarene som IKKE støtter den nye DÅRLIGE bildevisningen...(som Nasjonalarkivet selv(?) håper at brukerne skal gå lei av å protestere mot?!.)). Hvordan kan brukerne være sikker/vite SIKKERT at Nasjonalarkivet LESER ALLE kommentarene i den ovennevnte tråden?? Virker jo som man faktisk FÅR svar (og Nasjonalarkivet ser innleggene og får med seg dem) når man legger spørsmål her)?!...i motsetning til i den ovennevnte tråden. Det er altfor mye rot og tull med den DÅRLIGE nye blidevisningen. Jeg håper for all del ALDRI at den nye DÅRLIGE bildevisningen er kommet for å bli!!. Og...dersom den er kommet for å BLI (Stor SYND isåfall..!), så...er det noen som helst LETTVIN måte å se på kirkebøker i den gamle EKSTREMT GODE bildevisningen istedet for den DÅRLIGE nye?? og hvis det er det....HVORDAN? (Hver gang en kommer inn å skal se på en kirkebok så kommer en til den NYE DÅRLIGE bildevisningen, og hver ENESTE gang det skjer mister en lysten til å NOENSINNE en eneste kirkebok igjen!!...(hvertfall sånn jeg har det med dette...)).....er det sånn det skal være?.

Vi beklager at dette spørsmålet ikke er besvart tidligere. Riktignok har liknende spørsmål blitt besvart i løpet av våren. Skanningene fra mikrofilm ble i sin tid lagret i en høyoppløselig, men uskjerpet versjon, som vi kalte "lagringsfiler". Fra disse filene ble det produsert komprimerte filer (med lavere oppløsning) som ble skjerpet/kontrastjusterte, ment for visning ("visningsfiler"). Den gang var det et poeng at visningsfilene burde være så små som mulig, for at det skulle gå raskt å bla. Teknologien har endret seg, og det er nå mulig å bruke større filer i visning. I mars ble det gjort ei endring i Digitalarkivet, slik at de høyoppløselige lagringsfilene blir brukt til visning. Men fordelen som høyere oppløsning gir, mer enn oppveies av ulempen som følger av disse filene ikke er skjerpede. Konsekvensen er at lesbarheten har blitt redusert. Dette er til ulempe for alle brukere, inkludert Nasjonalarkivets egne saksbehandlere. Våre utviklere har derfor fått beskjed om at situasjonen ikke er holdbar, og at det må gjøres tiltak. Deres plan er å legge på ei automatisk skjerping av filene hver gang de vises, dvs. at de lagrede filene ikke skal endres på. Den foreløpige tilbakemeldinga er at tiltaket dessverre ikke er prioritert før sommerferien, men prioriteringer kan som kjent endre seg, så vi får se hva det blir til.

Tenkte også på kors, men syntes det var litt overflødig når det står at Gunnild var enke efter Ole, – da forutsettes jo at han er død . . . Men du har nok rett. 🙂 Mvh

Ole Olsen Ørken (kors, død) 1801: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058206002993 født 1754. døde i 1823, angitt 70 år: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000006602327

Litt pirk 19/4-1870 Joh. Margreta i Stavanger til England - av 2/11-1871 i Liwerpool

Takk for nye Strays Anders Evensen Mjør, var sønn av Even Andersen Mjør gift med Marte Gudmundsd fra Kammerud. Ved skifte etter Marte i 1703 var Anders Evensen 27 år, dvs født ca 1676. Han føres som 72 år ved begravelsen i 1744. Han var altså noe over 20 år da drapet skjedde (1697). Han ble gardbruker på Mjør. Ble han straffet? Noen Gunder Torstensen på Hadeland har jeg ikke funnet. (Anders Evensen Mjør hadde et søskenbarn Gudmund Torstensen Kammerud fc 1670, som ble neste bruker på Kammerud, og døde der 1736. Navnet ligner jo litt). Jeg greier ikke å finne navnene i Tingboka (1697) du refererer til Peder Jensen Dotset – kanskje denne Peder som var myndig i 1712, sønn av Jens Pedersen på Dotset som døde 1711. Se S.E Ødegaard, Toten Bygdebok V - Dotset II side 414, lenke https://www.nb.no/items/79fbecca44e23436d1fbaf4bd2ed4480?page=417&searchText=%22peder%20myndig%201712%22 Hilsen PJ

Hei Dette er et sent svar, men jeg forsøker likevel. Det er lite trolig at "Norgesglass" ble registrert som varemerke allerede i 1902. Sylteglassene med denne formen ble produsert fra ca.1902 (CG katalog 1902) som modellnummer 1802 og 1803, men uten å være merket Norge. Det er nærliggende å tro at merkingen "Norge" ble innført på glassene som følge av unionsoppløsningen i juni 1905. I juli 1906 finner de eldste annonsene fra Christiania Glasmagasin for "Sylteglaset Norge". https://www.nb.no/items/baa573cff62745cfdce6e31c206c898b?page=1&searchText="Sylteglas Norge" Reklameannonsene fra CG omtaler produktet som "Sylteglaset Norge" også senere. Samtidig viser søk i aviser på nasjonalbiblioteket at begrepet "Norgesglass" ble etablert på folkemunne allerede fra rundt 1910, men det er hovedsakelig privatpersoner, sylteforeninger og forhandlere av ferdige syltede matvarer som benytter seg av begrepet, ofte med "De såkalte Norgesglass", mens CG i sine annonser bare omtalte det som "Sylteglaset "Norge"" eller bare "Norge". I en reklame fra CG i 1925 benytter de begrepet "Sylteglas Norge" https://www.nb.no/items/1b9fc866e54f0d6b51659da34cccffcd?page=1&searchText="Sylteglas Norge" I en omtale av Drammens Glassverk i en katalog fra Drammensutstillinen 1930 skriver de at glassverket "produserer de bekjente norgesglass". "Hele landet kan nu forsynes med de kjente merker "Løve" og "Norge"", noe som tyder på at varemerket i 1930 var "Norge" og ikke "Norgesglass". https://www.nb.no/items/27ad8955c2e50af034a9b9e55622fc26?page=13&searchText=Norgesglass Lengre oppover i tid har jeg ikke tatt meg tid til å lete per nå, men noe kan ha skjedd rundt tiden da Mosseglass dukket opp som konkurrent på 1930-tallet, eller da Moss Glassverk tok over hele produksjonen fra 1957. Mye kan likevel tyde på at "Norgesglass" aldri har blitt registrert som varemerke, men bare vært et allment benyttet begrep der det formelle varemerket egentlig var "Norge". Det ble gjort to forsøk i 2006/2007 på å registrere Norgesglass (privatperson) og Norgesglasset (Hadeland Glassverk) som varemerke, men det virker ikke som saksbehandlingen ble fulgt opp, og begge registreringer har utløpt. Angående "Kramboden" så var dette et alternativt kallenavn på Christianias Glasmagasins utsalg på stortorget. Christiania Glasmagasin var fra 1700-tallet opprinnelig det navnet tilsier, nemlig et magasin eller mellomlager for glassvarer før videre distribusjon. I forbindelse med dette lageret ble det etter hvert etablert et utsalg som da ble omtalt som kramboden. Dette utsalget utviklet seg fra slutten av 1800-tallet til det man kjenner som Christiania Glasmagasin på stortorget, der navnet bestod til tross for at lager/magasinfunksjonen fikk mindre og mindre betydning. Arkivmateriale fra de offentlige glassverkene, senere Hurdal-Biri-Hadeland, og deretter AS Christiania Glassmagasin, fordeler seg på tre arkiver, der materialet er til dels overlappende; RA-PA-001 Glassverker (1739-1845) https://arkivportalen.no/entity/d33bd4dd-ab1d-4612-a4b9-ddf3f18ce8f9?ins=AV RA-PA-0580 Christiania Glasmagasin (1740-1993) https://arkivportalen.no/entity/bd9a2572-6f35-4f16-b2f6-e4bf11576c9c?ins=AV RA-PA-1861 Hadeland Glassverk (1809-1971) https://arkivportalen.no/entity/6bf138f6-2f43-4c59-8238-e5e044568204?ins=AV I tillegg finnes det noe materiale på Hadeland Glassverk som ikke er gitt til Arkivverket. Skal du finne noe konkret så mistenker jeg du må lese gjennom mengder med korrespondanse mellom Berg-brødrene og ingeniør Arne Ulstrup i perioden 1898 til 1910. Ulstrup kom fra USA og ble ansatt som driftsbestyrer ved Høvik Glassverk i 1898, og trolig var det han som hadde med seg prøver av de amerikanske sylteglassene fra Kilner og Ball som Norgesglass er "sterkt inspirert" av. Dette kan være en bakenforliggende årsak til at de har vært forsiktige med en varemerkeregistrering. mvh Bård Olsen

Marthie Margrethe Lauw: https://www.nb.no/items/2054403255de4ea49f7a7f92cd57b841?page=1&searchText=%22Marthie%20%22 (Men skrevet Magreta her som Ivar sier)

Siden jeg ikke vet hvor det egentlig er noe vits i å skrive om dette legger jeg dette i BEGGE forumene (får ikke til å lage noen brukbar link!) Det virker altså IKKE som noen av "utviklerne" av den katastrofalt DÅRLIGE nye visningen for kirkebøker faktisk leser kommentarene i noen av de 2 forumene eller kommer med noen som helst tilbakemelding eller status heller. DÅRLIG...og det går heller ikke an å få tak i dem! Jeg kan ikke uttale med mye om dårligere bildekvalitet på kirkebøkene eller ikke, men har også merket meg det nå og da. Prøver ALT jeg kan å totalt UNNGÅ å måtte bli tvunget til å se på kirkebøkene, men det virker UMULIG dessverre og jeg kommer ALLTID inn på den DÅRLIGE bildevisningen!. Hver gang det skjer "rygger" jeg 2 skritt tilbake bare pga den komplett UBRUKELIG DÅRLIGE nye bildevisningen utviklerne har TVUNGET på brukerne!. Vet ikke åssen det er med andre, men med denne nye bildevisningen får meg til å miste lysten på å se på en eneste kirkebok NOENSINNE igjen!. Torbjørn nevner at "Dersom ein hadde teke i bruk dei gamle visningsfilene (sjå forklaringa til Kristian Hunskaar, samt (til no) siste innlegget hans i tråden) hadde visninga blitt som før, og ein hadde i dei fleste tilfelle greidd seg utan reskanning". Jeg vet ikke om reskanning av kirkebøkene har noe med denne SUPERDÅRLIGE nye bildevisningen til utviklerne å gjøre, men ville det vært mulig for de "utviklerne" å bare BEHOLDT den gamle bildevisningen SLIK DET VAR og BARE brukt den nye EKSTREMT DÅRLIGE bildevisningen til EGET bruk når de driver å legger til eller indekserer kirkebøker??? (Det BURDE de gjort, hvertfall dersom den UTROLIG DÅRLIGE nye bildevisningen kreves for at kirkebøker kan indekseres eller legges til....og da hadde brukerne SLUPPET å bli PLAGET med denne nye DÅRLIGERE bildeløsningen også!) Om jeg leser ting rett i de 2 forumene så er det liten til INGEN sjanse for at de berømmelige utviklerne av den DÅRLIGE løsningen i det hele tatt leser noen av forumene. Er de allergiske mot å lese eller se negative kommentarer på "bildeløsningen" sin? Eller sørger de for alt de kan for å SLIPPE å se slike tilbakemeldinger?. Noe status eller reversering eller noe som helst tilbakemelding kommer de jo heller IKKE med??. De burde ABSOLUTT ha sørget for at ALLE kommentarer ang denne DÅRLIGE bildevisningen av kirkebøkene blir LEST av dem selv(!), og også derfor hatt et spesiellt sted der brukerne HELT sikkert kunne være BOMBESIKRE på at utviklerne faktisk LESTE å SÅ ALLE kommentarene?? Til "utviklerne" av den UTROLIG DÅRLIGE bildevisningen for kirkebøker (HELDIGVIS bare kirkebøker som er der enda slik jeg har skjønt): 1 HVA blir det til??. 2 HVA er STATUSEN? 3 HVA har dere egentlig tenkt?? 4 Den gamle bildevisningen er UTROLIG MYE BEDRE enn den ny DÅRLIGE bildevisningen dere har "prøvd" å finne opp og attpåtil påtvinger brukerne å benytte seg hver eneste gang man skal se i kirkebøkene, så hvorfor ikke bare REVERSERE hele greia tilbake til den gamle GODE bildevisningen, og beholde det sånn??. 4 Og dersom det er sånn at den UTROLIG DÅRLIGE nye bildevisningen BARE trengs for å kunne indeksere eller legge ut nye kirekbøker, hvorfor kan dere ikke beholde den DÅRLIGE nye bildevisningen til EGET BRUK, legge ut og indeksere kirkebøker der, for deretter å overføre kirkebøkene til den GAMLE VELDIG GODE bildevisningen ETTER at dere har gjort ferdig indekseringene osv??? (Da slipper dere å PLAGE brukerne med en DÅRLIG bildevisning de ikke vil ha!). (Må jo ha lov til å bli litt oppgitt over manglende tilbakemeldinger fra de utviklerne der....spesiellt når den nye bildevisningen er så INNMARI DÅRLIG i forhold til den gamle!!. )

Bergens Annonce Tidende, 21. mars 1908 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000007574581 Sigfreds dåp oppgir morens navn til Petrine Karoline Iversen, så dette er trolig ikke den du søker.

AMF-transkribering kan føre til mye rart. Her har fire påfølgende barn i dåpsprotokollen fått samme foreldre. Har fjernet de fra Hans Jensen, nå. Men fortsetter å rydde litt.

Jeg tror det i ft 1801 er blitt en sammenblanding av 2 familier. ChristenUlriksen og Marthe Gjermundsdt ble viet 18/1 1798 Tune prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-2007/F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1797-1815, s. 343-344 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061020030621 Ser du på trolovelsen 30/11 1797 er Helge Andersen forlover Helge Andersen ble viet med Anne Olsdt i 22/4 1793 Tune prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-2007/F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1781-1796, s. 202-203 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061020030410 I ft 1801 har Helge Andersen fått Marthe Gjermundsdt som hustru og Christen Ulriksen Anne Olsdt som hustru https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058195000811

Bokn sokn høyrde til Skudenes prestegjeld fram til 1848, men soknet manglar i kyrkjeboka 1770-1842. Sjå merknad: Innhold for Ministerialbok For Skudenes Prestegjeld 1770-1842 (1150P) - Skanna arkiver - Nasjonalarkivet

Tingmøte på Hunn i Vardal 3. mars 1697: To soldater fra Hadeland, Gunder Tostensen og Anders Efvensen Miør, ble tiltalt for å ha drept en tyv ved navn Olle som hadde kommet fra Østerdalen. Han hadde både kone og sønner med seg. Drapet skjedde ved Viksstuen, der de hadde overnattet, og skulle ro derfra over Mjøsa i en båt. Sammen med dem var en kar fra Toten, Peder Jensen Daatset, men han var ikke involvert i selve drapet. Toten tingrett, AV/SAH-TING-006/G/Gb/Gba/L0019: Tingbok, 1697, s. 1b-2a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090525680205

Hvis er dokumenter uleselig kan det hjelpe å lagre siden(e) i et pdf-dokument. Jeg forsøkte med et par sider av et skifteregister og det ble mye mer leselig, og med litt skjerping ble det nesten perfekt 😊 Her er utsnitt av originalen og generert pdf:

Det er store mengder protokollar som aldri har vore skanna, som f.eks. futerekneskapa etter 1717. Samstundes manglar Nasjonalarkivet ressursane som skal til. Eg kan ikkje forstå anna enn at det må vere betre å finne fram att dei gamle visningsfilene i staden for å bruke knappe skanningsressursar på å skanne protokollar på nytt som var godt leselege fram til dei gamle visningsfilene vart forkasta.

Viet 30. juni 1928. BC Archives - Lenke til skannet original: https://search-collections.royalbcmuseum.bc.ca/Image/Genealogy/ef158566-9dce-430f-aa18-1c39606c0b57

Dette minner om skilnaden på kyrkjebøkene i gammalt (over) vs. nytt visningsprogram (under). Kan det vere slik at Digitalarkivet rett og slett bør fjerne evt. forsøk på oppskarping i gammalt visningsprogram fordi dette forsøket på oppskarping i seg sjølv berre gjer bileta enno meir "uleselege"?

Tusen takk for svar. Ut fra avisutklippa fra 1933 ser oppførselen hans noe pussig ut..... Likevel merkelig at han ikke er å finne i census 1931. Han hadde vel ikke alt da rømt til skogs? Det var jo et langt liv fra avisutklippa i 1933 til han døde i 1991. Er der spor fra denne perioden? Heldigvis ser det ut til at han hadde venner. "Noen" har i det minste reist et pent gravminne over han. Fødestedet var vel ikke Fjære, men Holt.

Her i FT 1801 på Skarstein, hos Aamund Jensen og Anne Pedersdatter https://www.digitalarkivet.no/ft20090806330550

Frå den andre tråden: Så då har ein svar på følgjande spørsmål: Ja. Nei, eller i beste fall tja. Heilt einig.

Om det er slik at de som har ansvaret for utviklingen av dette nye visningsprogrammet IKKE leser de innspillene som kommer her i denne tråden så har denne tråden null verdi. At det er mulig å sende tilbakemeldinger om feil og problemer direkte tilbake til de som skriver koden for programmet er vel å bra, men hvordan følger de som er ansvarlige for dette prosjektet opp de tilbakemeldingene som kommer i denne tråden? De bør snarest komme på banen og forklare hvordan de tenker å følge opp disse tilbakemeldingene. Eller anser de seg ferdige med prosjektet, slik at det ikke lenger er noen som er ansvarlig for resultatet? Med så lite tilbakemeldinger så må en få lov til å stille disse spørsmålene.

Jau - eg var klar over den posten; men dette biletet er ikkje kyrkjebok-visinga. Og: det er ikkje opplagt at alle les forumet med spørsmål til arkivverket. Grunnen til spørsmålet var naturlegvis dette (som eg ikkje fekk til å flette inn som sitat i same posting som sitat frå den første):

Frå den andre tråden: Det spørsmålet lurer også eg på.

Marriage on bottom left Ungekarl Ole Olsen Fæøen og hands Forlovede Ingeborg Johannesdatter Hagland Rogaland fylke, Torvastad, Skåre, Utsira i Torvastad, Ministerialbok nr. A 2 (1801-1817), Viede 1803, Side 205 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070627650685

Perhaps this is Oles wife then Astri Helgiesdatter - Ministerialbok for Finnås prestegjeld 1765-1803 (1218P) - Digitalarkivet 002 Astri Helgiesdatter - 0019 Egeland - 001 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1801 for 1218P Finnås prestegjeld - Digitalarkivet

Det er helt riktig at Nasjonalarkivet ikke er forpliktet til å svare på alle spørsmål, eller må kommentere alle innlegg, som kommer inn i den aktuelle debatten i Brukernes eget forum. Mye er imidlertid sagt allerede, og ettersom mange av synspunktene som ytres der er såpass like, måttet vi ha gjentatt oss selv uforholdsmessig mye dersom alle nye innlegg skulle ha blitt besvart. At man opplever større respons i denne delen av forumet skyldes kun at dette stedet er ment som en spørsmålskanal der brukerne kan kommunisere direkte med ansatte i Nasjonalarkivet for uklarheter knyttet til kilder og kildebruk. Som tidligere nevnt har ikke det som angår utformingen av tekniske løsninger på nettsiden noe å gjøre i denne delen av forumet. Vi som besvarer disse spørsmålene har ingen ting med den nye visningsløsningen for kirkebøker å gjøre, foruten at vi selv også er brukere og opplever mange av de samme utfordringene dere påpeker. For at innspillene skal nå utviklerne direkte, bør tilbakemeldingsfunksjonen i løsningen (den blå boksen) benyttes.

Det er ikke Sørum prestegjeld det siktes til i innlegget lenger opp, men garden Sørum i Skedsmo prestegjeld. Jeg tror plassen til Gudbrand likevel ikke er en plass under garden Sørum i Skedsmo. Dette på grunn av avstanden til de øvrige bostedene som er nevnt, som alle ligger i området rundt Hellerudsletta.

Det er sannsynlig at algoritmer har vært involvert. Men jeg har ikke sett noen eksempler på at algoritmer blander generasjoner. De ganger jeg ser blanding av generasjoner, er dette laget manuelt, bla. feillenking av fedre i bryllup. Fedre i bryllup har ikke fødselsår. Det er lett å blande inn feil generasjon hvis litt sjeldne navn gjentas i generasjoner. En algoritme kan arbeide videre med et slikt feillenket bryllup. Slike sammenblandinger er sannsynligvis resultat av flere helt uavhengige operasjoner. En lite synlig feillenke som så vokser til full sammenblanding. Vi er helt avhengig av algoritmer. I dag har jeg lest inn 200.000 familierelasjoner i emigrantprotokollene og i forrige uke 100.000 lenker til 1910 og 1920 folketellingene fra emigrantprotokollene basert på bl.a. fødseldato. Det ville ta ca en halv år med manuell innsats, hvis alt manuelt arbeid konsentrerte seg om emigrantprotokollene. Vi er derfor avhengig av algoritmer.

Omtrent slik, trur eg: Uægte barn. Moderen Olia Zacharias datter er fra Sokn (Soon???), og endnu det har bragt Attest fra Moss hvor hun har tient, udlegger som barnefader Tiener? Skriver Karl Hans Wangel for Megler Lie, der nu er reyst bort. De var begge der i Tienest da Leyermaalet passerede. Tillegg, fann denne transkripsjonen: https://www.digitalarkivet.no/pd00000042704505

Har vel ikke akkurat bedret seg med den der nye "bildevisningen" som Nasjonalarkivet påtvinger brukerne sine!. Har jo gått noen måneder nå hvor den nye bildevisningen tydeligvis IKKE blir noe bedre uansett (mindre endringer ja, men IKKE så bra som den gamle uansett). I denne tråden https://forum.nasjonalarkivet.no/topic/373528-ny-bildevisning-av-kirkebøker-er-elendig/ skriver Nasjonarkivet at "Om man ønsker en diskusjon, er den nevnte debatten på Brukernes eget forum mest hensiktsmessig: https://forum.nasjonalarkivet.no/topic/371324-ny-tjeneste-for-skanna-kirkebøker/ " De henviser altså til denne tråden her for diskusjon, men her kan en vel kanskje IKKE engang forvente at Nasjonalarkivet faktisk leser kommentarene??...virker hvertfall ikke helt sånn?? Henviser de bare til at vi kan diskutere her slik at de skal SLIPPE UNNA å se alle kommentarene som IKKE støtter den nye bildevisningen de påtvinger brukerne??

Jeg har selv etterspurt dette alternativet, men jeg vet ikke om eller hvordan det har blitt vurdert.

Dette høyrer eigentleg ikkje til her, sidan det ikkje er eit "teknisk" problem - knapt noko problem i det heile. Men det ser faktisk ut som det er same dama heile vegen; så muleg ho leid av ei identitets-krise.. https://www.histreg.no/index.php/person/pf01036708034213

For å presisere her: Det ser ut til at Arkivsenter Sør har skrevet "Møtebok Nes" på etiketten (på arkivboksen eller protokollen) som de har skanna, men i arkivkatalogen deres heter objektet kun "Møtebok" (jf. https://www.arkivportalen.no/entity/45298e13-bbc4-41a3-a568-2bad15d87115). Digitalarkivet bruker metadata fra arkivkatalogen, så Arkivsenter Sør må sørge for å oppdatere arkivkatalogen med en mer presis beskrivelse.

Digitalarkivet lenker til Arkivportalen, hvor du kan lese om arkivet (https://www.arkivportalen.no/entity/42a5cae5-3249-4ab2-9045-cbbe1ce5c582) og serien med jordbrukstellinga 1939 (https://www.arkivportalen.no/entity/c45790e4-9996-4e59-9b6c-857db7819a43). Serien med jordbrukstellinga 1939 omfatter 33 hyllemeter (360 arkivbokser). Jeg skal ikke utelukke at noe er tapt, men tilsynelatende er hele denne tellinga bevart. Derimot vet vi at jordbruksopplysninger i enkelte av folketellingene har gått tapt, så det er kanskje det du tenker på. Jordbrukstellingene t.o.m. 1959 er fritt tilgjengelige og har blitt skanna ved behov. Se https://media.digitalarkivet.no/db/browse?archives[]=42a5cae5-3249-4ab2-9045-cbbe1ce5c582

Albert Hendrik Mohn født 5. august 1773 kommer vel enda høyere opp på topplisten på 7. plass: https://www.nb.no/items/c7b8b75df7df27f3044d6b3849a153e1?page=85

Da har jeg fått beskjed om at feilen er rettet, og at søkeindeksen vil være oppdatert fra og med i morgen.

It surely seems so. The page could still exist in the digital version, but placed in the wrong position. The scanned images are based on microfilm produced in the 1960s and thus reflect the order of the documents at that point. There are several examples of documents in wrong order. The person index was produced in the 1990s and sorted in the logical order. That is, the page with the name Karoline Holl existed in the 1990s and therefore also existed in the 1960s. But it might not appear on the microfilm. There is a remark on the person index page (https://www.digitalarkivet.no/en/census/person/pf01037371000826) of Karoline Holl, saying "Extrahusholdn", i.e. "extra household". I suspect that the extra household documents might not appear on the microfilm at all.

Jeg fant en Anna Elisabeth Suhling som ble født i Bergen 28. februar 1778 som går inn på topplisten: https://www.nb.no/items/ce121da12e6a50968041761eff4db11d?page=129&searchText=«Slekten brun»

Hei, Siden dette er litt på siden av digitalarkivet, laget jeg en DNA-ønskelistetråd på Geni. Det er ikke ideelt, men det er det største offentlige treet som har en viss DNA-støtte, og det er mange "vanlige folk" der som ikke nødvendigvis er så aktive andre steder. Det er selvsagt ikke noe i veien for å etterlyse testere andre steder også. https://www.geni.com/discussions/310292?msg=1828793

Under fanen for Feilhåndtering er det en liste over personer med mulige feil. Personer legges i denne listen når algoritmer tror den finner feillenking, men ikke er sikker på løsningen. Det gjelder spesielt for personer i 1865 folketellingen og tidligere fordi det her ofte er store variasjoner dataene for en person i ulike kilder. For hver person har vi lagret to PFIDer, som algoritmen mistenkte at tilhørte ulike personer. Når bidragsytere ser på listen, vises 50 tilfeldige personer i listen. Siden mange personer har stått lenge i listen, er flere allerede ordnet. Vi har derfor gjort en endring. Når vi viser frem 50 personer fra listen, så tar vi ut personer der en av de to PFIDene er fjernet. Vi antar at feilen da er rettet. Det gjør at hver gang man ber om denne listen, så sjekkes 50 personer. Antall personer i listen reduseres derfor med mange personer for hver gang man gjør dette. Det gjør at listen snart bare vil inneholde personer som er lagt det nylig.

Kvifor kan ein ikkje då heller gå tilbake til det gamle visningsprogrammet, der designet allereie er tilpassa desse behova over mange år?