Toppliste

Noen ganger er det vanskelig å skrive noe varmt og meningsfylt om et menneske som har stått en nær og har vært umåtelig kjært. Når dette mennesket brått går hen og dør, nær sagt uten forvarsel, så hender det at man i et kraftig anstrøk av sorg blir utsatt for en type verbal paralyse, hvor man ikke en gang får seg til å skrive noe om vedkommende i offentlig sammenheng. Dette er tilfelle med undertegnede. Jeg ble nyss minnet på at deltakere på Digitalarkivets Brukerforum ikke nødvendigvis kjenner til at en kjent og kjær deltaker er gått bort: https://forum.nasjonalarkivet.no/topic/370503-skipper-schau-i-kristiania/ Derfor det på tide å skrive litt, om ikke ennå fullendt. Det er med tungt hjerte jeg må meddele at min genealogiske åndsfrende og nære venn gjennom nesten fire tiår, Torbjørn Steen-Karlsen, døde mandag 15. juni 2026 i en alder av snaue 66 år etter et kort sykeleie. Han begynte etter eget utsagn å forske slekt som åtteåring i 1968, og holdt den samme entusiasme for slektshistorie helt inntil det siste. Torbjørn gjorde seg særlig gjeldende i slektsforskermiljøet i Vestfold, først gjennom Slektshistorielaget Vestfold-Buskerud (1987-1997) og deretter gjennom Vestfold Slektshistorielag. Torbjørn Steen-Karlsen var redaktør for Gjallarhorn 1988-1995 ( 14 utgaver) og ble tidsskriftets mestpubliserende bidragsyter. Allerede i 1998 hadde han stått for godt over halvparten av stoffet, og dette økte betraktelig i årene som fulgte. I det han døde hadde han i prinsippet hatt artikler på trykk i nesten hver utgave i hele 38 år. I perioder satt han også i ledelsen av laget, og han ble utnevnt til æresmedlem i 2012. I alle år siden slektsenteret på Nauen ved Tønsberg åpnet i 2005 har Torbjørn vært til stede og hjulpet store og små, unge og eldre. Her på DA har han deltatt titt og ofte, da gjerne også med spontane og del kryptiske innlegg. Hele tiden fylt med entusiasme, glede og takknemlighet. Han kunne være utålmodig, og legge inn innlegg så som "opp" bare for å få mer oppmerksomhet rundt et tema som hadde forsvunnet fra forsiden. Torbjørn forsket på egen slekt, men han forsket langt mer på alle andres slekt. Når det gjelder Vestfold, så hadde han knapt aner der, da hans folk kom fra Sverige (Båhuslen og Dalsland). Østfold, Krødsherad i Buskerud og Gjerstad i Aust-Agder. Det er likevel få andre som har skrevet så mye om slekter i Vestfold som samtidig ikke var i slekt med de samme. Av digitale bidrag, så fikk Torbjørn på slutten av livet på plass oppdateringer av slektshistorie for Nøtterøy (hvor han bodde), publisert på nettsiden til Ketil Firing Hanssen, samt mye materiale om Onsøy. Noe er også gjort tilgjengelig via Slektshistoriewikien, ved hjelp av Dag T Hoelseth. Torbjørn var svært takknemlig for all digital hjelp han kunne få. Han var i utgangspunktet mer fortrolig med den gamle skrivemaskinen. Idet han havnet bak tastaturet på en PC, om enn noe motvillig i begynnelsen, var det til tider et mysterium hvor filene havnet, de som han lagret i tusentall. På et tidspunkt forsvant alt, men til alt hell lot harddisken seg berge med profesjonell hjelp (rett før jul 2025). Akkurat tidsnok til at Torbjørn fikk tak i noen etterlengtede filer, og fikk avsluttet noen av de siste artiklene han ville skrive. Nå er det ikke lenger noen Torbjørn som kan stille spørsmål på DA, som kan hjelpe folk på Nauen, eller kan skrive en artikkel om vesle-Maia på Torvet (tenkt tilfelle) eller andre småfolk som bygde- og byhistorieforfattere "hopper elegant over" (for å si det med Torbjørn). Nå får vi i takknemlighet ta med oss den slektshistoriske arv Torbjørn Steen-Karlsen etterlot seg. Et eldorado av små og store skriftstykker, der skrive- og formidlergleden stod i forgrunn. En del ganger skortet det på form og format, og referanser kunne mangle. I det store og hele er dette for detaljer å regne. Det som stiger frem av Torbjørns totalengasjement og dertil hørende forfatterskap er en inderlighet og nærhet til historiens mange glemte sjeler. Torbjørn fant dem, forstod dem og skrev om dem. For dette kan vi alle være takknemlige. Jeg lyser fred over ditt minne. I ærbødighet, Are S. Gustavsen

Når jeg jobber med korrektur av AMF-filer må jeg alltid justere zoomen ved sidebytte. Jobber med Google Crome. I fokus-mode. Eksempel: https://nye.digitalarkivet.no/source/9100/parish/b1aefcbb-8278-4e45-9bc1-12ef4f3ed629?current_list_type=gr&mode=focus ser slik ut på skjermen: Etter bytte til neste side ser det slik ut https://nye.digitalarkivet.no/source/9100/parish/b8ded781-6eeb-4ef3-ba7e-27cb4099c94e?current_list_type=gr&mode=focus (Bildet ble for stort, men størrelsen øker såpass mye ved sidebytte at løpenummer og halve fødselsdato blir borte på venstre side og halve merknadskolonna blir bort på høyre side.) Brukerinnstilling er krysset av for å holde zoom! Og det klarer den altså bare nesten. Det hadde vært fint om denne feilen kunne fikses! mvh Steinar Vasaasen

Jeg kom til å tenkte på at det jo ville være helt i Torbjørns ånd å gjøre dette: Opp Han ville likt det. Are

"Er no dette noko å grave i" er det somme som seier, kjem det noko godt ut av dette då? Mi bestemte meining er at alle har rett til å kjenne bakgrunnen sin, og etter å ha løyst to farskaps-saker der denne mannen viste seg å vere oldefar e.l tenkjer eg at det er på sin plass å prøve å finne ut om han fekk fleire born på reisene sine enn dei 11 eg har funne til no. Nokre av dei døydde små eller unge, men der er heile 8 som hadde etterkomarar. Her er han i Histreg - https://www.histreg.no/index.php/person/pd00000031071338 - med 10 registrerte born med 9 kvinner. Eit ellevte er lenka til i merknadsfeltet, sidan det der openbart er opplyst feil far ved dåpen er det ikkje muleg å koble det inn på Histreg, men her ligg det føre ein eintydig dna-test. Den vedlagde fila inneheld dei opplysningane eg har funne om han - eg håpar den kan lesast. Her er også eit muleg 12.barn med, fordi det er nære treff i USA; dette KAN forklarast som barn av sysken, men det har vi ikkje klart å påvise. Der er også med to funn som eg kan fastslå IKKJE gjeld same mannen. Den av dokke som har namnet Høylo i ulike variantar på dna-trefflista utan å kjenne samanhengen, bør studere dette emnet ekstra nøye (flest treff på MyHeritage). Som det framgår av arket, finst det dna-testar i etterslekta til 4 norske born, og eit muleg amerikansk. Revidert Høylo-etterslekt (1).xls

Du finn ikkje alt, Aase, men jaggu finn du mykje !

Jeg tror at årsaken i dette tilfellet er en "Excel-feil" fra registratorens side. Det er en annen person i FT1920 for Laksevåg som heter "Einar Mikal": https://www.digitalarkivet.no/census/search/1920/74019?fornavn=Einar+Mikal Denne personens personseddel ligger bare 20-30 personsedler foran personseddelen til Einar "Mikal" Johannesen. Da registratoren skrev inn "Einar", antar jeg at Excel automatisk foreslo "Einar Mikal", siden dette navnet kort tid før var fylt inn i annen ei celle i samme kolonne. Registratoren har kanskje ikke vært oppmerksom, og så har "Einar Mikal" blitt automatisk utfylt, når registratoren har brukt tabulator-tasten til å gå videre til neste celle på linja. Jeg har observert flere feil i FT1920-transkripsjonene, som jeg tror må forklares på samme måte. Ved bruk av Excel til egne transkripsjoner, har jeg selv erfart at man må være oppmerksom for å unngå feilaktige automatiske utfyllinger.

Etter at også dei permanente bildelenkene vart omfatta av filteret er det berre ei visning att som omgår filteret, og det er dersom ein lastar ned .pdf-hefte. I dei tilfella der filteret gjer sidene uleselege er dette no redninga. Skrifta i følgjande militærrulle var tidlegare tydeleg. No er den blitt vanskeleg å lese: Stiftamtmannen i Bergen, AV/SAB-A-100006/F/Fc/L0002: Lnr. 1885: Militære manntall og ruller for Nordfjord og Sunnfjord, 1724-1734, s. 340-341 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru20111008000490 Dersom ein lastar ned .pdf-hefte kan eg derimot lese at Jørgen Ingebrigtsson (37) er brukar på Espenes. Rulla nemner også det som kan vere ein bror, nemleg Hans Ingebrigtsson Espenes (24) som var hos Ole Yndestad. Det ville såleis ha vore ein stor fordel om nokon kunne ha gjort ei lita endring i det gamle visningsprogrammet slik at ein kunne velje å vise det ubehandla biletet ved behov, utan å måtte generere eit .pdf-hefte kvar gong.

Da er det en ny release der denne feilen er rettet opp. I denne releasen er det også laget en bedre tolkning av fødsels- og dødsår i familieoversikten på personsiden. Hvis det står "Aug 1850" eller "1900-03" i kilden, identifiseres riktig årstall. Det er også laget en ny statistikk for hver kommune ut fra 1910-folketellingen. Se lenke på forsiden. Forrige slik statistikk var fra mars i år. Det er en betydelig forbedring av lenkingen i de fleste kommuner. Det er nå 11 kommuner som i snitt har over 9 lenker pr person i 1910 folketellingen og bare 4 kommuner som er så vidt under 3 lenker pr person.

Men dette kan ikke unngås ved registrerte/innloggede brukere?

Vi har funnet feilen og den blir rettet opp i neste release. Søket har mange ulike kombinasjonsmuligheter. I den valgte kombinasjonen ble noen av søkefeltene udefinert og som medførte et krasj.

Da er det vel lov å kreve at innovasjonavdelingens og utviklingsteamets ledelse svarer på alle de innspill som har kommet i dette forumet. Dette er fra Nasojnalarkivets egne sider: "Digitalarkivet oppsummert til nå i 2026: bedre sammenheng fra bevaring til bruk." "Tester internt før det blir tilgjengelig for flere Et prinsipp når vi utvikler løsninger for Digitalarkivet, er at vi etablerer den nye funksjonalitet som en første – enkel, men brukbar versjon, som vi tar i bruk internt i Nasjonalarkivet. Her prøver vi den ut og forbedrer den, før vi gjør den tilgjengelig for andre. Dette gir bedre kontroll med kvalitet, sikkerhet og brukerbehov, men innebærer at det kan ta tid før funksjonaliteten blir tilgjengelig for bredere bruk." "Arbeidet framover Videre handler utviklingen om å stabilisere det som er tatt i bruk, skalere løsningene og utvikle ny, nødvendig funksjonalitet. Nasjonalarkivet vil særlig arbeide videre med å ytterligere styrke mottak og langtidsbevaring, digitalt skapte arkiver, bedre metadata, søk og visning, datadeling og tekniske grensesnitt. Overgangen fra gammelt til nytt digitalarkiv må også følges opp, slik at vi reduserer teknisk gjeld og løsningene i Digitalarkivet blir enklere å videreutvikle. Vi utvikler et nytt veikart hvor man kan få oversikt over det som er planlagt å utvikles framover. Den første versjonen av veikartet ligger på Digitalarkivet." Og fra veikartet, underpunkt I BRUK: "Ny søk og visning av kirkebøker. Gjør kirkebøker enklere å finne, utforske og bruke gjennom forbedret søk og visning" Basert på det som her er referert virker det som om Digitalarkivet er fornøyd med det arbeidet som er gjort og at det nye visningsløsningen for kirkebøker er testet og evaluert internt før den ble gjort tilgjengelig for oss "vanlige brukere". De fleste som har skrevet kommenterer her i dette forumet er IKKE like imponert. Så til slutt. Hva er planen videre. Vente på at klagestormen skal gi seg, eller gå i dialog med "vanlige brukere" for å forbedre visningsløsningen? Venter spent på svar.

berre nemner at Kolmodin er eit svensk etternamn. 378 av dei akkurat no, ifl. https://www.skatteverket.se/privat/folkbokforing/namn/sokhurmangasomharettvisstnamn.4.515a6be615c637b9aa413027.html Quarnstrøm (forlovaren) høyrest også svensk ut. Smedar var ofte innflyttarar. "Fridrichsminde" låg ved Steinsrud. https://cmodum.no/kulturminner/ Hammarsmeden budde neppe så langt unna.

Samme eller tilnærmet samme utseende og funksjonalitet som den gamle "kirkebokvisningsversjonen" høres BRA ut. Den nye dårlige bildevisningen er hvertfall en STOR FLOPP!!.

Det er vel ikke verre enn å høyreklikke på bildet og velge "Lagre bilde som ..." - I og med at du har åpnet websida er bildet allerede lastet ned på din maskin, og da kan du selv velge om du vil beholde det lokalt med denne metoden.

Det må skilles mellom brukergrensesnitt og det som ligger av kode på baksiden. Jeg har programmert en god del, og kan ikke se at det skal være noe problem å endre koden som ligger i bakgrunnen, men beholde det samme brukergrensesnittet, evt kode et nytt brukergrensesnitt med tilnærmet samme utseende og funksjonalitet.

Hei Dette er en registrering gjort av AMF Les mer her: https://www.digitalarkivet.no/content/1516/korrekturmeldinger-og-kommentarer-på-registrerte-kirkebøker-fra-amf

T.o.: Se også https://wiki.genealogi.no/index.php/Norsk_prestehistorie DTH

https://www.arkivportalen.no/contributor/77e5b643-8fde-43ef-aef6-2cdc0453c0fa https://www.digitalarkivet.no/source/137998

Et av Nasjonalarkivets utviklingsteam har de siste dagene arbeidet med å justere filteret som brukes for å skjerpe og kontrastjustere bildefilene i media.digitalarkivet.no. Vi tror at de har klart å komme fram til en bedre balanse. De eksemplene vi har sett på, hvor tekst og struktur i bildefilene nærmest har forsvunnet som følge av skjerping og kontrastjustering, har nå blitt vesentlig bedre. Samtidig tror vi, at det ikke har gått så mye utover lesbarheten for de bildefilene som filteret har fungert greit for fram til nå. Vi er spente på reaksjonene. Filteret er også innført for PDF-generatoren, slik at bildefilene vil se like ut i visning i Digitalarkivet og i genererte PDF-filer.

Hvem startet dette dette tema her? Var det er vanlig bruker?

Det ser ut til at broren Ole Andreas, født ca 1888, heller ikke er døbt. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01100021019227 HBR for faren Ambrosius Ambrosiusen antyder at det er et opphold i registreringer mellom dåpen til Ole Martin Oscar i Dypvåg i 1876 og dåpen til Karl Johan i Dypvåg i 1894. https://www.histreg.no/index.php/person/pd00000029192570

Er det henne i alle disse kildene, eller har Matthias rett i sine forslag? Fødselsdato, år og fødested varierer noe. https://www.histreg.no/index.php/person/pf01036572000593

Du gir ingen faste holdepunkter, eller navn på hennes foreldre, så jeg kan bare anta at dette er henne med foreldre og søsken i 1900 om bord på skipet Lykken i Arendal https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01100021019229 Dette er omstreiferfolk, så det er absolutt ikke sikkert hun er døpt. Trolig 1910 som oppgir fødselsdato 26.4.1882 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036542000929 Trolig 1920 som oppgir 25.4.1880 og hvor det står gift med Oscar Johansen 28.2.1911 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073857001295

Ruth Borghild Carlsen U.S., Evangelical Lutheran Church in America Church Records, 1781-1969 Name Ruth Borghild Carlsen Baptism Age 0[0] Record Type Baptism Birth Date 4 Jan 1916 Baptism Date 5 Mar 1916 Baptism Place Brooklyn, New York, USA Father Bernhard Carlsen Mother Ragna Aperland Church Name Our Saviour's Lutheran Church Location Brooklyn, New York Nr 38

Prøver på en dokumentoversikt. Ved hjelp av kunstig I. Legg gjerne til det dere har. Dishington-slekten på Orknøyene, Shetland og i Bergen 1600–1650 Historisk dokumentoversikt med datoer, arkivreferanser og slektsopplysninger Undersøkelsen omfatter særlig: John Dishington, sheriff på Orknøyene og Shetland. Andrew Dishington, prest på Orknøyene. Jacob Andersen Dishington, kjøpmann i Bergen. Andrew Smyth av Rapness. Patrick Smyth av Braco. . 1. Kronologisk oversikt over dokumentene Dato Person Dokument og innhold Arkivreferanse/kilde 1602–1604 John Dishington Rettsprotokoller fra Shetland NRS SC10/1/1 5. mars 1605 Andrew Dishington Omtalt som prest på Rousay Register of the Great Seal, VI, nr. 1568 1. juni 1608 Andrew Dishington Vitne i dokument utstedt på Shetland Shetland Documents 1580–1611 1618 Andrew Dishington Vitne i eiendomsdokument fra Hoy Orkney and Shetland Records, III 9. november 1622 James Dishington Skal ha bevitnet attest for Hugh Halcro Orcadian Families, sekundæropplysning 11. juni 1627 Andrew Dishington Oppført i skatteliste knyttet til Hoy Peterkins publiserte skattelister 3. juli 1627 Andrew Dishingtons familie Eiendoms- og leieforhold på Hoy Sekundæropplysning; originalreferanse må avklares 1634 eller tidligere Jacob Dishington Bosatt og gift i Bergen SSNE 5200 2. januar 1635 Jacob Dishington Sønnen Anders' fødsel registrert i familiebibel Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XXV 4. mai 1640 Jacob Dishington Vitne ved salg av eiendom på South Ronaldsay NRS GD195/49 August 1642 Jacob Dishington og Andrew Smyth Brev fra Bergen til Shetland NRS GD190/3/234 nr. 9 Udatert, innenfor samling 1615–1757 John Dishington Dokument om skolelærer i Kirkwall GD150/1898A, nr. 3 Kildene til oversikten er blant annet National Records of Scotland, University of St Andrews og publiserte transkripsjoner av retts- og eiendomsdokumenter. De to oppføringene fra 1622 og 1627 trenger kontroll mot originalene. Dokumentet om skolelæreren John Dishington er ikke sikkert datert til før 1650. 2. John Dishington – rettsprotokoller fra Shetland 1602–1604 Dette er et særlig verdifullt originalmateriale. Arkivreferanse: SC10/1/1 Originalen oppbevares hos National Records of Scotland. Dokumentene er utgitt av Gordon Donaldson i: The Court Book of Shetland 1602–1604 (Edinburgh, 1954). 10. juli 1602 – Unst, Shetland John Dishington ledet et rettsmøte på Unst. Originalteksten begynner: The court of the yle of Unst, halding be Mr Jhone Dischingtoun at Gairdie the x day of Julii 1602. Oversatt til norsk: «Retten for øya Unst, holdt av herr John Dishington ved Gairdie den 10. juli 1602.» Rettsboken omfatter blant annet økonomiske transaksjoner, handelskonflikter og saker knyttet til utenlandske kjøpmenn. Den kan derfor være viktig for undersøkelser av forbindelsene mellom Shetland, Orknøyene, Bergen og Nederland. Les dokumentet: The Court Book of Shetland 1602–1604 – transkripsjon 3. Andrew Dishington – prest på Orknøyene Andrew Dishington er en sentral person dersom vi skal forsøke å identifisere foreldrene til Jacob Andersen Dishington i Bergen. Han omtales som prest på flere av Orknøyene. 5. mars 1605 Andrew Dishington er nevnt i et dokument knyttet til Patrick Stewart, jarl av Orknøyene. Kilde: Register of the Great Seal of Scotland, bind VI, nr. 1568, side 571. Dette dokumentet er spesielt interessant fordi det plasserer Andrew Dishington på Orknøyene på et tidspunkt som passer med at han kan ha vært far til Jacob Andersen Dishington. 1. juni 1608 Andrew Dishington omtales i et dokument utstedt ved Scalloway Banks på Shetland. Kilde: Shetland Documents 1580–1611. 28. mai 1618 Andrew Dishington opptrer som vitne i et eiendomsdokument datert på Hoy. Han omtales som: «Mr. Andrew Dischingtoun, minister at Hoy» Det vil si herr Andrew Dishington, prest på Hoy. Dokumentet ble registrert i forbindelse med en eiendomsoverdragelse. Orkney and Shetland Records, bind III – originalpublikasjon 1627 – eiendommer på Hoy En slektshistorisk sammenstilling viser til skattelister og leiedokumenter fra 1627. Disse omtaler Andrew Dishington og hans eiendom på Hoy. Det er også oppgitt at Elisabeth Tulloch var hans enke, mens Margaret Elphinstone er nevnt som en mulig tidligere hustru. 4. James Dishington – dokument fra Kirkwall 1622 En slektshistorisk kilde omtaler et dokument fra: 9. november 1622 – Kirkwall, Orknøyene. James Dishington skal ha vært vitne til en attest for Hugh Halcro av Aikers. Dette er særlig interessant fordi James kan være identisk med Jacob Andersen Dishington, som senere bodde i Bergen. Opplysningen viser til Roland St. Clairs Orcadian Families, men jeg har foreløpig ikke kontrollert originaldokumentet. Dersom identifikasjonen stemmer, vil dokumentet vise at Jacob hadde tilknytning til Kirkwall før han ble etablert i Bergen. 5. Jacob Andersen Dishington – Bergen 1634–1650 Jacob Andersen Dishington er den personen vi har mest interessante opplysninger om når det gjelder forbindelsen mellom Norge og Orknøyene. Han er registrert i University of St Andrews' historiske database som: James Anderson Dischingthun – SSNE 5200 Navnet forekommer i flere former: Jacob Andersen Dishington James Anderson Dischingthun James Dishington Jacob Dischingtoun Jacob Dissington Ifølge databasen var han født i området Holland på Stronsay, Orknøyene, og flyttet til Bergen. Han giftet seg med Lutzia Jansdatter, og ekteparet fikk flere barn. 2. januar 1635 – en viktig familiekilde I en gammel familiebibel finnes en innførsel om fødselen til sønnen Anders. I norsk oversettelse lyder opplysningene omtrent slik: «Den 2. januar 1635 ble jeg født her i Bergen av lovlig gifte foreldre. Min far het Jacob Anderson Dischingthun og var født på Orknøyene, i Holland. Min mor het Lutzia Jansdatter og var født her i Bergen.» Dette er en svært viktig slektshistorisk kilde. Den er omtalt av D. A. Bailey i artikkelen An Ancient Bible and a Family Record, trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XXV (1976), sidene 169–171. 4. mai 1640 – eiendomshandel mellom Bergen og Orknøyene Arkivreferanse: GD195/49 Dette dokumentet gjelder en eiendomshandel mellom Thomas Cromartie, kjøpmann i Bergen, og William Stewart av Mains. Eiendommen lå på South Ronaldsay på Orknøyene. Jacob Andersen Dishington opptrer som vitne. Dokumentet er datert i Bergen 4. mai 1640. Dette er viktig fordi det viser at Jacob deltok i juridiske transaksjoner knyttet til eiendom på Orknøyene, selv om han bodde i Bergen. Opplysningene er foreløpig kontrollert gjennom en sekundærkilde som oppgir arkivreferansen. 6. August 1642 – forbindelsen mellom Dishington og Smyth Det viktigste dokumentet National Records of Scotland: GD190/3/234 nr. 9 Opplysning Registrert informasjon Dato August 1642 Avsender James Dishington Avsendersted Bergen Mottaker Andrew Smyth Mottakerens stilling Sheriff-depute på Shetland Arkiv National Records of Scotland Referanse GD190/3/234 nr. 9 Dette dokumentet er særlig interessant for undersøkelsen av Patrick Smyth av Rapness. Det viser at Jacob Dishington i Bergen hadde direkte kontakt med Andrew Smyth på Shetland. Det er imidlertid ikke fastslått at Andrew Smyth som mottok brevet, var identisk med Andrew Smyth av Rapness. Dette må kontrolleres mot originalbrevet og øvrige familieopplysninger. Brevets innhold er heller ikke tilgjengelig i den biografiske registreringen. University of St Andrews – Jacob Andersen Dishington, SSNE 5200 7. Ytterligere originaldokumenter som bør undersøkes National Records of Scotland har en rekke dokumentserier som kan inneholde flere opplysninger. Arkivreferanse Materiale Betydning SC10/1/1 Shetlands rettsprotokoll 1602–1604 John Dishingtons rettsvirksomhet GD190/3/234 nr. 9 Brev fra Bergen, august 1642 Direkte forbindelse mellom Dishington og Smyth GD195/49 Eiendomshandel, 4. mai 1640 Jacob Dishingtons forbindelser til Orknøyene GD150/1898A nr. 3 Dokument om John Dishington, skolelærer Mulige familieopplysninger; udatert RS43 Eiendomsregistre for Orknøyene, 1617–1656 Mulige eiendomsoverdragelser RS44 Eiendomsregistre for Shetland, 1623–1672 Mulige forbindelser til Shetland Arkivkatalogen bekrefter at GD150/1898A ble overført til Orkney Archives i 1982. RS43 og RS44 er identifiserte arkivserier, ikke bekreftede funn av ytterligere Dishington-dokumenter.

Ofte står det også ved innreise til USA kvar tid dei reiste ut, i eigen rubrikk.

Jeg fant broren hennes, og jeg vil sende deg en DM hvor lite informasjon det er.

Folketellinga 1910 var 1.desember. Han er tydelegvis gardsstyrar for enkja Ingeborg Arnesdtr, fødd på Bø som er nabogard til Høylo. Den delvis vanføre Ole er sonen hennar, og Inger og Brita er døtre av Hans Høylo sin bror Jakob. Litt dårleg gjort av meg å ikkje ha funne dette, vil eg seie!

Det trur eg forsyne meg du har rett i. Fødselsdatoen er den same, og der er ingen andre Hans'ar den dagen.

Jeg har selv observert at dette ikke fungerer som forventet, og at det kan være svært upraktisk å måtte justere zoom og posisjon hyppig. Jeg mistenker at funksjonen tjenesten "husker" zoom og posisjon på en annen måte (med en annen logikk) enn det som er intuitivt for deg og meg som brukere. Jeg skal ta dette opp med utviklingsteamet.

Inger og Gunnvors far er etter alt å dømme "beskjedelig mann" Reidar Tollevsson som 27.2 1536 kjøper ødegården Horvenes i Froland fra Torbjørg Roaldsdotter. Det faktum at selger presiserer at ødegården er Reidars egen odel kan tyde på at hun selv har giftet seg til gården, f.eks med Reidars far eller en nær slektning av ham. https://media.digitalarkivet.no/db/contents/270493 Funnet gjør reidarsdøtrenes far til en samtidig av Håkon i Hille, jf hva jeg drøftet i mitt innlegg 7. februar. Han kan fremdeles være svigersønn til Håkon i Hille, men det er kanskje mindre sannsynlig siden han selv har odel i Horvenes. Han er muligens heller nært beslektet med Håkon. Det får jeg eventuelt drøfte senere.

Jeg har lest innlegg i denne tråden med interesse over noe tid uten å delta. Med disse Dischington-er som Ivar viser til skifter for i Danmark, kom innholdet litt «tettere på». Jeg vil derfor kommentere noen forhold. Jeg har også en ide om en mulig «plassering» av Abraham Kinchet som jeg skal komme tilbake til, så ikke innlegget blir så langt. Skiftet etter Andreas Jobsen Dischington Far til Andreas [Jobsen] Dischington (f. 30. desember 1702) , som det ble skiftet etter på Fejø 6.4. 1768 ble først gift 27. mai 1688 med Karen Hansdatter (f. ca 1660? – d. ca. 1699). I følge skiftet etter Andreas så hadde de sønner 1. Jacob Jobsen (f. 20. mars 1689, Maribo på Lolland) og 2. Hermann Jobsen (f. 4. oktober 1698 på Lolland). Herman flyttet til Hadsel i Vesterålen. Likeså hadde de ei datter 3. Wenche Jobsdatter (døpt 26. august 1691 i Nysted). Tidspunktet for hennes fødsel har jeg fra A. Halling: Meine Vorfahren unde ihre Verwandtschafen, bind 2, s. 215-220, i et stykke kalt Christen Gertsen Bremer, Kaufmann in Nysted 1671 – 1723, som er å finne i Danskernes Historie Online. I følge Meine Vorfahren ble Wenche gift med Christen Gertsen Bremer den 27. september 1719. Halling skrev at Wenche andre gang ble gift 15. juni 1725 i Nysted med byfogd Mikkel Alrø. Så ble Job gift med Johanne Vinter 16. februar 1700, Nysted, Maribo. Sønner her var den Andreas det ble skiftet etter, samt godseier i Vesterålen, Jørgen Ernst Dischington (f. 21. juli 1702 i Nysted i Danmark). Han var ca 1730 kontorist hos fogd Jakob Rosenvinge, forpaktet kongetienden, og da fogden døde i 1735 ble han ikke lenge etter gift med hans enke, Riborg Catharina Hansdatter Hveding (f. 1716, d 1766). Deres barn, Job og Karen, er nevnt i skiftet etter Anders. Om dem kan man f. eks. lese i Jordegods og storgårder i Nord-Norge av Axel Coldevin, Hadsel kanonigods og andre Vesterålsgods, s. 175 – 180. Når Vennemoe (Genealogen 2/2017) gjør Wenche til ei datter av Johanne Vinter, så ser det altså ut til å være feil mor. Wenche var nok Andreas halvsøster og ikke ei datter av Johanne Vinter. Så har ikke jeg funnet noen gode ledetråder i søk etter å plassere Johanne Vinter genealogisk. Det kunne jo være interessant om noen har det. En liten ledetråd kan det kanskje være at det nevnes to halvsøsken av Anders, Job Rahr og Anne Marie Rahr. Man må kunne tro at disse er Anders halvsøsken på hans mors side, altså at Johanne var gift med en Rahr, trolig etter at Job Dischington døde, for man kan tro at hun kalte opp sin tidligere ektefelle da Job Rahr fikk sitt navn. Det var en toller i Nysted i 1716, som het Jacob Rahr. Så personer fra en slekt med det navnet fantes i Nysted i det aktuelle tidsrom. Var Andrew Dischington virkelig Jacob Andersen Dischingtons far? Er hypotesa om at (1) Andrew Dishington var (3) Jacob Andersen Dishingtons far svekket eller styrket? Jf Vennemoes artikkel i Genealogen 2/2017, s. 22. Jeg fant ikke grunnlag for å konkludere med at det trolig forholdt seg slik da jeg første gang leste Vennemoes artikler. Uansett er det vel fortsatt ikke mer enn ei hypotese, med en sterk motforestilling som at Andrew bare hadde en arving (John)?

De to publikasjonene gir samlet sett rimelig god oversikt over befolkningen på Agder (unntatt Setesdalen) mellom 1560 og 1611. Her er en lenke: https://genealogi.no/kildekategori/kilder/geografisk/agder/folk-pa-agder-1560-til-1611/ Tor Egil Viblemo har også funnet en annen kilde i tingbøkene for Lista len. Under en sak på nedre Nordhassel i Vanse 10.10 1698 fremlegges det nemlig et påstevnet brev av 13.5 1581 som forklarer at Niels og Lasse paa Mehassel spurte Lars som hadde bodd på Midthassel om skiftet mellom Midthassel og Nordhassel. Deretter følger en beskrivelse av grensene før det står at der som Biørn holder skifte, det er deres gjerde på Midthassel, saa og at torchel østhasel bekjente at dersom Bjørn har slått staur i jorden, er langt fra skiftet … (Lista sorenskriveri, tingbok nr 24, fol 52a-b).

Fasiten kjem ved vielsen - https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000008023889

Fasiten er, som sagt, at det ikkje er nokon fasit ... - du gjer som du vel å gjere. Men som eg også var inne på, er det nyttig å stille seg nokre spørsmål. til dømes: - kven si historie vil eg fortelje? Du har valt det danskspråklege embetsverket sin versjon av historia; iallfall når det gjeld namn. Dansk vart generelt meir normert mot slutten av 1700-talet, og normering handheva strengare i Noreg etter 1814 (då embetsverket vedtok at dansk var "norsk"), Før det finn du mange "-dotter", "-søn(n)" og "-son" i kyrkjebøker, skifteprotokollar, tingbøker, m.m.

om lag sånn: "Auktionsskjøde til Oleane Østerby for(?) kr 5500.- bet. 26 Marts, thl.[tinglyst] 13 April 1909. Tillige paa G.No 62 BNo 12. Solgt ved ?? 2/10 1905 ? Obligationer thl 23/1 1883 og 4/11 1887. | [panteboka:] 39/563" Men der er meir ... refererer (ikkje avskrift) Johan Olsen Østerby fekk skøyte frå Hans Christiansen for 11000 kr 1893 (panteboka 26-486b) Obligasjon frå Johan Olsen Østerby til Ole Johannesen, 5300,- 1896 (28-341) Avlyst 1912 Obligasjon (Skadesløsbrev) frå Johan itl enke Oleane Johansen Østerby , 4000,-, 1903 (33-476) Avlyst 1912 Utpanting for prestetiende for 1903 kr. 6.98. Utpanting for matrikkelskatt for 1903 Eksekusjon hos Johan O.K. til Overretssagfører Rasmussen + Thygesen paa vegne av Grusserer Baumann for 36,30, 1904 Eksekusjon hos J.O.K til Lensmand G. Løkke for kr. 30.26. 1904 Eksekusjon hos J.O.K til Mathias Paulsen U?? for kr. 286,61, 1905 Bekjentgjørelse om, at Enkefru Oliane Østerby er umyndiggjort, dat 13, thl 18 Oct. 1910. (41-148) Skjøte fra Skifteforvalteren i Ole Johanesen Østerby og Hustru Oleane Østerbys Dødsbo er ?? til Emil Vik for kr. 13400, dat 24 tl 26/1 1912 (tilvising til panteboka uklar, kanskje 4-4?)

Da er denne feilen rettet opp. Det stemmer at det var et rart årstall som feilen i testen om årstall varierer for mye. Feilen har derfor bare vært der noen måneder. Jeg har ellers glemt å fortelle at nå er listen med dødsfall 1951-2017 gjennomgått. Den er utvidet med 3 år (tidligere til 2014) og lagt til personer som var fallt ut, tilsammen 120.000 nye personer. Nå er det mulig å gå igjennom døde i denne perioden på nytt, hvis det er noen man ikke fant tidligere.

"Du skal ikkje øydelegge ei god historie med ekle fakta", vert det sagt...

Jeg har opplevd det samme når jeg registrerer, og anbefaler sterkt å deaktivere autofyll-funksjonen i Excel: Velg Fil → Alternativer. Velg Avansert. Under Redigeringsalternativer, fjern haken for Aktiver autofullføring for celleverdier. Klikk OK.

Etter en del godlynt mas fra slektninger som vet jeg interesserer meg en del for slekten, har jeg gått løs på å lage 2 slektsbøker, begge med utgangpunkt i mine besteforeldre, deres etterkommere og aner. I så stor grad som mulig har jeg brukt histreg for verifiseringer og som en fasit som er oppdaterbar. I tillegg har jeg med en del fra ættebøker og annet.og ikke minst tekter og fotoer fra slekten. On noen har lyst å kikke på pdf-ene for både å få tips, og gi tips, kan vi ta en prat?

Problemet er KI-selskapene som trener sine språkmoduler ved hjelp av "menneskeskapte" bøker. Det har i senere tid vært en del avisartikler om dette og spesielt i USA blir antikvariater og bokforhandlere til dels raidet for bøker som skannes og deretter destrueres. Se. f.eks. denne artikkelen i Nettavisen: KI-selskap kjøper opp og ødelegger millioner av bøker Frem til nylig kunne man med bruk av KI relativt enkelt laste ned alt av innhold fra skannede bøker (og aviser) som lå allment tilgjengelig på nasjonalbibliotekets nettested. NB vil nok måtte finne frem til en annen og permanent løsning for sine nettsider.

Det er nok med éin ... Men med både smil og resonnering: To ting vi er sikre på (og samde om): - Brudgomen er "Hammersmed ved Fridrichsminde", som låg ved Steinsrud. - Etternamnet sluttar på "-modin". Og så kan vi rekne med at smedane budde på eller nær verket. (Fleire smedar på Steinsrud i FT1801; Jacob Quarnstrøm var ein av dei.) Dersom andre namn på "-moen" er skrivne som "-modin" i denne kyrkjeboka, kan det vere tilfelle her også. Dersom ingen andre "-moen" er skrivne slik, er det lite truleg at det gjeld her heller. Dersom etternamnet kan passe med namnet på ein plass nær Stensrud, kan det godt vere det som er skrive. Elles er det rimelegvis eit etternamn Peder har med seg utanfrå.

Tønnes og Agnete i FT1891 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052915004783

Arbeidet med republisering ble fullført for noen dager siden. En av gevinstene er at døde 1951-2017 nå er med i detaljert personsøk: https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced Vi minner om at man nå må benytte det kildetypespesifikke søket for, for å søke i døde 1951-2017 alene: https://www.digitalarkivet.no/search/119 Og om at det gamle kildespesifikke søket ikke lenger fungerer, fordi den gamle kildens id ikke lenger er i bruk: https://www.digitalarkivet.no/search/119/108008 Den gamle kilde er nå delt opp i 35 mindre kilder. Det er kanskje ikke så aktuelt, men om man vil søke i bare én av disse 35 kildene, finner man dem i "Finn kilde".

Stedsnavnet Skotsmoen ligger langs riksveien/fylkesveien mellom Hokksund og Burud/Skotselv altså Øvre eiker kommune.. Kan også si på vestsiden av Drammenselven. mvh Finn

Nå var det jo tatt opp i tydeforumet før han stilte spørsmålet her ... DTH

Enig. Hadde ikke gjort noe om de hadde ventet, og ikke bare tredd en ny visning over hodene på brukerne. Men verken Nasjonalarkivet (og enda mindre utviklerne!) leser vel dette så er vel ikke mye man får gjort. Jeg har ikke gitt opp enda da at Nasjonalarkivet faktisk skal GODTA at den nye dårlige bildevisningen de har kommet med var og er en stor "FLOPP"!!..(De klarer jo ikke å komme med noen beslutning ang bildevisningen heller).

Hei @Stein Ole Kjær og @Are S. Gustavsen ( @Lars Løberg II ) Jeg vil nevne innledningsvis at det er Lars Løberg som så på dette sist i NST 40 hefte 2(2020). Som han sier innledningsvis det har vært alminnelig akseptert at Cecilie er datter av Ingebjørg. Under er en oppsummering fra kilder og betraktninger fra Lars. Innledning Cecilie Sigurdsdatter blir gjerne gjort til datter av ridderen Sigurd Havtoresson og hans hustru Ingebjørg Erlingsdotter. Den første halvdelen av påstanden er sikker. Den andre er mer omdiskutert. Ingen direkte kilde navngir moren hennes, og siden P. A. Munch i 1862 har hun vekselvis vært regnet som frilledatter og som helsøster av Håkon Sigurdsson og Agnes Sigurdsdotter. Jeg har gått gjennom kildene for å se hvor langt de rekker. Svaret er at spørsmålet om moren kan prøves – ikke gjennom brev som nevner henne, men gjennom fire arveoppgjør der hun og etterkommerne hennes skulle ha vært med dersom hun var Ingebjørg Erlingsdotters ektefødte datter. De fire prøvene gir samme utslag. Cecilie Sigurdsdatter er nevnt i ett middelalderbrev fra 1448, DN III nr. 797, skrevet på By i Veldre i Fylkeshaug sokn i Ringsaker 2. april 1448. Lagmannen på Opplanda, Ravald Niklisson, tok der opp vitneprov i en strid om ødegarden Lid mellom Jon Gyrdsson og Østen Godensson. Originalen ligger i Bjølstad-arkivet i Vågå. For å vise hvem som hadde eid og brukt garden, gikk vitnene tre generasjoner tilbake. Unna Vesetersdotter forklarte hva moren hennes, Gudrun Olavsdotter, hadde hørt av Håkon på Saudastad, som hadde bodd på Lid: «…ok æi hørde min modher fford Hakon annadh ath sæghia æn þet ath han haffdhe ford Lidhar tillaans aff herra Siughwrdh i Gidhzskoo fadher hustrv Sidhcilia som Jngeldh i Oo atte…» …og min mor hørte aldri nevnte Håkon si annet enn at han hadde nevnte Lid til låns av herr Sigurd i Giske, far til hustru Cecilie, som Ingjald i O var gift med… Farskapet står uttrykkelig. «Herr» ble brukt om riddere, og ingen annen ridder ved navn Sigurd satt på Giske i denne tiden enn Sigurd Havtoresson. Han hadde gården gjennom hustruen, Ingebjørg Erlingsdotter. Moren til Cecilie er ikke nevnt. Ingerid Sigurdsdotter forklarte hvordan garden gikk videre: «…ath hustrw Sidhcilia bydde ffornempt Lidhar ok landskyldh aff þook Østene Narffwasyni som þa saath a Barghauster æpther Jngiældhz sins bonda daudha. vithnadhe hon ok i sama æidhe ath Gyrdær Jngiældzsson fylde fførnempth Lidhar ok landhzskyldh aff þook æpther bæggia þæira daudha Jngiældhz ok Sidhcilia…» …at hustru Cecilie bygslet ut nevnte Lid og tok landskyld av Østen Narvesson, som da satt på Barghauster, etter at Ingjald, mannen hennes, var død. Hun vitnet også i samme ed at Gyrd Ingjaldsson hadde nevnte Lid og tok landskylda etter at de begge var døde, Ingjald og Cecilie… Cecilie Sigurdsdatter var altså gift med Ingjald i O, levde lenger enn ham og var mor til Gyrd Ingjaldsson. Gyrd Ingjaldsson solgte Lid til Goden Leiksson, og i 1448 førte Gyrds sønn, Jon Gyrdsson, sak om garden. Østen Godensson sa til ham: «ydhar fadher Gyrdh i Oo salde Godhene Læikxsyni fadher minom» – din far, Gyrd i O, solgte den til Goden Leiksson, min far. Brevet dekker dermed fire generasjoner: Sigurd Havtoresson, Cecilie Sigurdsdatter, Gyrd Ingjaldsson og Jon Gyrdsson. At Lid kom til Cecilie Sigurdsdatter fra faren, er den naturlige slutningen. DN-utgiverne sier i sammendraget at Ingjald «havde faaet Gaarden med sin Hustru Cecilia af Hr. Sigurd (Hafthorssön)», men det går lenger enn brevteksten, som bare sier at Håkon på Saudastad hadde Lid til låns av herr Sigurd. Ingjald i O er Ingjald Guttormsson. Han var myndig og jordeier i 1346 (DN II nr. 274) og syslemann på Toten i 1358 (DN IV nr. 389). I 1361 utstedte han brev på selve O: «…senðr Jngiælðr Gudþormssun syslumaðr a Þotne Þorðr Valgarsun loghretto man q. g. ok sina þet se yðr kunnight at mitt varum a O j Skattæims sokn…» …sender Ingjald Guttormsson, syslemann på Toten, og Tord Valgardsson, lagrettemann, Guds hilsen og sin. Det skal være dere kjent at vi to var på O i Skattum sokn… (DN III nr. 320) Seglet hans viser en pilespiss med vinge og en halv lilje (Huitfeldt-Kaas, Norske Sigiller fra Middelalderen nr. 657). Det samme våpenet står som «O-våpenet» på våpentavla som en etterkommer, «Evin Haleson vdaf Botnerfolcket til O», satte opp med seksten anevåpen i Løken kirke i Høland i 1615 – ved siden av rosen til Havtoresønnene, Jon Havtoresson og Sigurd Havtoresson (NST 5, 1936, s. 210). Etterkommerne av Ingjald Guttormsson og Cecilie Sigurdsdatter regnet seg altså fra Sigurd Havtoresson. Gyrd Ingjaldsson, sønn av Ingjald Guttormsson og Cecilie Sigurdsdatter, er foruten i brevet fra 1448 nevnt i biskop Eysteins jordebok for Oslo bispedømme (Den røde bok, s. 213). Der bytter han tolv øresbol i Tøyen i Oslo herad mot et markebol i O. Byttet ble gjort før omkring 1396. Gyrd Ingjaldsson var altså voksen og levde i 1390-årene. Han var gift med en datter av Eivind Åstesson på Botner i Høland, som er belagt 1340–1362 (Ottesen 1982). Sønnene deres, Jon Gyrdsson og Eivind Gyrdsson, er belagt fra 1438 (DN IX nr. 272 og 288), og Eivind Gyrdsson levde til 1471. Hougen og Ottesen regner også med en datter av Gyrd Ingjaldsson, gift med Peter Gudleiksson på Skidaker og mor til Cecilia Petersdatter, som eide Lid i 1500 (DN II nr. 1010). Denne datteren forutsetter at Jon Gyrdsson vant saken om Lid. Utfallet er ukjent, og Vigerust har avvist koblingen (Genealogen 1/1999, s. 45). Sigurd Havtoresson var sønn av baron Havtore Jonsson av Sørum-ætta og Agnes Håkonsdotter, frilledatter av kong Håkon V Magnusson. Han ble født omkring 1315 og var trolig død i 1390. Han var lagmann i Oslo fra 1347, siden syslemann på Søre Hedmark og høvedsmann på Bergenhus, og riksråd (Bjørkvik, NBL). I 1342 fikk han pavens tillatelse til å gifte seg med Ingebjørg Erlingsdotter, datter av drottsete Erling Vidkunnsson og Elin Toresdotter. Paret var i slekt i fjerde ledd (RN V nr. 581–582; DN VI nr. 166). Ingebjørg Erlingsdotters eneste bror, Bjarne Erlingsson, døde omkring 1353. Erling Vidkunnsson ga da Giske tilhenne, og ved hans død i 1355 ble Sigurd Havtoresson og Ingebjørg Erlingsdotter landets rikeste ektepar. Ingebjørg Erlingsdotter lå for døden under pesten i Oslo i august 1370 (DN VI nr. 278; RN VII nr.56). Ektefellene hadde to barn som er kjent fra samtidige kilder: Håkon Sigurdsson i Giske, som døde i 1407, og Agnes Sigurdsdotter, gift med ridderen Jon Marteinsson og mor til drottsete Sigurd Jonsson. Agnes Sigurdsdotter levde i 1400 og var død i 1409. Cecilie Sigurdsdatter Påstanden om at Cecilie Sigurdsdatter var frilledatter har hittil stått uten kildebelegg. Munch skrev at hun «synes at have været født før hans Giftermaal med Ingeborg Erlingsdatter», men viste bare til brevene om Ingjald Guttormsson. Hougen og Ottesen bygde på at Ingjald Guttormsson var et for lavt gifte. Lars Løberg har med rette avvist dette som «synsing»: er Ingjald Guttormsson identisk med syslemannen, holder ikke argumentet om lav stand (NST XLI, 2008; NST XLVI, 2020). Heller ikke navn og kronologi avgjør saken. Navnet Cecilia kan komme fra Sigurd Havtoressons morsslekt, der Løberg mener fru Cecilia Isaksdotter av Talgje var søskenbarn av Agnes Håkonsdotter (NST XL, 2006). Ingjald Guttormsson var født senest omkring 1325, og Gyrd Ingjaldsson omkring 1360. Det passer med en mor født både før og etter 1342. Spørsmålet må derfor prøves der loven tvinger fram et svar: i arveoppgjørene. Etter Magnus Lagabøtes landslov tok ektefødte barn arv etter foreldrene og etter sine søsken, og en ektefødt søstersønn stod i samme arveklasse som en annen ektefødt søstersønn. Var Cecilie Sigurdsdatter Ingebjørg Erlingsdotters ektefødte datter, skulle hun eller sønnen hennes ha kommet med i minst ett av de fire oppgjørene nedenfor. Første prøve: skiftet etter Ingebjørg Erlingsdotter I 1378 ga Sigurd Havtoresson gods til Erling Einarsson på vegne av dem som arvet Ingebjørg Erlingsdotter (DN I nr. 448): «…at ek hefver vnt Ællinghe Æinars syne. a mina wæghna. ok Hakonar sonar mins ok Aghneasar dottor minnar wæghna…» …at jeg har gitt Erling Einarsson – på mine egne vegne og på vegne av Håkon, min sønn, og Agnes, min datter… Og da Giske var omstridt i 1424, erklærte Magnus Magnusson at han ikke ville befatte seg med Sigurd Jonssons morsarv (DN I nr. 700): «…ath han wilde sigh æi bæuara mæd Siugurdz fyrnemfdz modhor arf sæm ær thridhiungen af allo Gitzska godhze ok hans fadher och modher fylgdo mædan thau lifdho.» …at han ikke ville befatte seg med nevnte Sigurds morsarv, som er tredjeparten av alt Giske-godset, og som hans far og mor hadde mens de levde. Giske ble delt med to tredjedeler til Håkon Sigurdsson og én tredjedel til Agnes Sigurdsdotter. Det er nøyaktig forholdet mellom en brorlodd og en søsterlodd når det bare er én bror og én søster om arven. Cecilie Sigurdsdatter var ikke med. Løberg forklarer dette med at hun kan ha vært Ingebjørg Erlingsdotters datter, men død før moren: barn av en avdød datter kunne ikke arve i morens sted (NST XLVI, 2020, s. 135). Forklaringen er holder. Men den forutsetter at Cecilie Sigurdsdatter døde før 1370, og den gjelder bare henne selv – ikke sønnen hennes. Andre prøve: arven etter Håkon Sigurdsson, 1407–1409 Håkon Sigurdsson døde barnløs i 1407. Hans arvinger var ikke hans søstre, men søstrenes sønner – og her har datterbarnet sin egen rett, uavhengig av om moren levde. 19. august 1409 avgjorde lagmannen i Bergen, Einar Eindridesson, saken mellom Alv Haraldsson, som var ombudsmann for Agnes Sigurdsdotters barn, og Håkon Sigurdssons enke, Sigrid Erlendsdotter (DN I nr. 621): «…spyrdi tha herra Alfuer hustru Sigrido ef hon visse nokor ærfingia annan en fyrnemfnd sydzskin en hon sagde nei firir. krafde herra Alfuer mik doms her vm. domde ek adernemfndan herra Alf Haraldzson fullan oc loglegan vmbodz man fyrnemda sydzskina Siugurd Jonsson røttan erfingia efter Hakon Siugurdzson…» …da spurte herr Alv hustru Sigrid om hun visste om noen annen arving enn de nevnte søsknene, og hun sa nei til det. Herr Alv krevde dom om dette. Jeg dømte nevnte herr Alv Haraldsson til full og lovlig ombudsmann for de nevnte søsknene, og Sigurd Jonsson til rett arving etter Håkon Sigurdsson… Enken – motparten i saken, som ikke hadde noe å vinne på å skjule andre arvinger – kjente ingen andre enn Agnes Sigurdsdotters barn. Var Cecilie Sigurdsdatter ektefødt helsøster til Håkon Sigurdsson, var Gyrd Ingjaldsson hans ektefødte søstersønn på linje med Sigurd Jonsson, og han skulle ha tatt arv. Det gjorde han ikke. Løberg skriver at vi ikke vet om Sigurd Jonsson tok arven etter Håkon Sigurdsson (2008, s. 249; 2020, s. 137). Dommen fra 1409 viser at han gjorde det. Skal Cecilie Sigurdsdatter likevel ha vært ektefødt helsøster, må Gyrd Ingjaldsson ha vært død før 1407. Tredje prøve: arven etter Margreta Eilivsdotter, 1422 Margreta Eilivsdotter, datter av Eiliv Eilivsson og Gyrid Erlingsdotter, erklærte i 1422 hvem som var hennes arving (DN I nr. 683): «…Sigwrder Jonsson þet hans modermoder frw Ingiburg Erlingx dotter oc min moder Gyridh Erlingx dotter waro sambornæ systre til fadher oc moder badha skilgetner… jak weit fore gudi enge min arfua nu lifuandis vppa jordhriki vara annen en Sigwrdh Jonsson fornemde.» …Sigurd Jonsson, at hans mormor, fru Ingebjørg Erlingsdotter, og min mor, Gyrid Erlingsdotter, var helsøstre, med samme far og mor, begge ektefødte… jeg vet for Gud ingen arving etter meg som nå lever på jorden, annen enn nevnte Sigurd Jonsson. Var Cecilie Sigurdsdatter Ingebjørg Erlingsdotters datter, var Gyrd Ingjaldsson i samme forhold til Margreta Eilivsdotter som Sigurd Jonsson. Prøven gir samme svar som den forrige, og den har samme forutsetning: Gyrd Ingjaldsson må i så fall ha vært død. Fjerde prøve: odelen i Giske Løberg viser at Erling Vidkunnsson eide Giske med odel, og at odelsretten fulgte alle hans etterkommere i rett nedstigende linje, uansett om de tok arv eller ikke (NST XLVI, 2020, s. 124–126 og 134). Var Cecilie Sigurdsdatter datter av Ingebjørg Erlingsdotter, var slekta på O odelsbåren til Giske. Da Giske var omstridt i 1424–26, var partene Sigurd Jonsson, Magnus Magnusson og Sigrid Erlendsdotter (DN I nr. 699, 700, 705, 706 og 713). Jon Gyrdsson og Eivind Gyrdsson, som i de samme årene førte sak om jord både på Hedmarken og i Gausdal, meldte seg ikke. Taushet er ikke bevis, men den peker samme vei som de tre første prøvene. Oppsummering Cecilie Sigurdsdatter var datter av herr Sigurd i Giske, det vil si ridderen Sigurd Havtoresson. Det står uttrykkelig i brevet fra 1448. Hun var gift med Ingjald Guttormsson på O i Vang, syslemann på Toten, levde lenger enn ham og var mor til Gyrd Ingjaldsson, farmor til Jon Gyrdsson og Eivind Gyrdsson. Ingen kilde navngir moren hennes. Men fire arveoppgjør viser at hun og etterkommerne hennes stod utenfor den kretsen som arvet Ingebjørg Erlingsdotter og de ektefødte barna hennes. Giske ble delt mellom Håkon Sigurdsson og Agnes Sigurdsdotter alene. Arven etter Håkon Sigurdsson gikk til Agnes Sigurdsdotters barn alene, og enken kjente ingen andre arvinger. Arven etter Margreta Eilivsdotter gikk til Sigurd Jonsson alene. Og slekta på O gjorde aldri odelsrett til Giske gjeldende. Cecilie Sigurdsdatter var datter av Sigurd Havtoresson og kildene lar seg forene med at hun var datter av Ingebjørg Erlingsdotter, forutsatt at hun døde før moren i 1370, og at sønnen hennes, Gyrd Ingjaldsson, døde før morbroren Håkon Sigurdsson i 1407. Påstanden om at un var frilledatter har ikke kildegrunnlag. KILDER OG LITTERATUR Kilder Diplomatarium Norvegicum I nr. 448, 621, 683, 699, 700, 705, 706, 713; II nr. 274, 342, 1010; III nr. 320, 797; IV nr. 389; VI nr. 166, 278; IX nr. 272, 288. Regesta Norvegica V nr. 581, 582; VII nr. 56. Biskop Eysteins jordebog (Den røde bog), utg. H. J. Huitfeldt-Kaas, s. 213. H. J. Huitfeldt-Kaas: Norske Sigiller fra Middelalderen, nr. 657. Magnus Lagabøtes landslov, arvebolken. Litteratur Bjørkvik, Halvard: «Sigurd Havtoresson», Norsk biografisk leksikon. Hougen, Engebret: Ættesoge for Gudbrandsdalen II, s. 147–149. Johnsen, Astrid Marie Mellem: Bjarkøy-ættas etterkommere: ca. 1250–1605. Arv, eiendomsoverføring og ekteskap (masteroppgave, UiT, 2014). Løberg, Lars: «Hestbøætta», Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XL hefte 4 (2006), s. 267–306. Løberg, Lars: «Arverett, odelsrett og åsetesrett som hjelpemidler i middelaldergenealogi», Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XLI hefte 4 (2008), s. 246–251. Løberg, Lars: «Bjarkøyætta og odelen i Giske – odelsretten i norsk middelalder», Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XLVI hefte 2 (2020), s. 119–153. Munch, P. A.: Det norske Folks Historie II-1 (1862), kap. 74. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 5 hefte 3 (1936), s. 210. Ottesen, Odd: Slekten Botner i Høland (Høland historielag 1982), s. 7–11. Ugulen, Jo Rune: «…alle the knaber ther inde…» (avhandling, Bergen 2008), s. 344–351. Vigerust, Tore H.: «Adelsnytt», Genealogen 1/1999, s. 45.

Oppdatering: Det ser ut som at Daniel kom tilbake til Hadeland og omegn etter avtjent fengselsstraff. 12. november 1887 i Norderhov vies en Daniel Johansson med Petra Syversdatter fra Aslaksrud. Daniel skal være født 12. oktober 1856. https://nye.digitalarkivet.no/source/1115/parish/81fe64c2-1ad1-424d-b54c-c6d818634f12 Oppgitt fødested Fryksände samsvarer ikke med rettsdokumentene, som oppgir By (i Säffle-trakten, og ikke øst for Torsby som jeg feilaktig oppga i forrige post), men fødselsdatoen stemmer. Fryksände tilsvarer dessuten Torsby der Daniel ifølge avhøret også hadde bodd. Ingen Daniel er født på denne datoen i Fryksände, og det er kun én Daniel født denne datoen i ArkivDigitals (riktignok ukomplette) fødselsregister, i nettopp By socken. https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0036830_00043#?xywh=2870%2C902%2C3489%2C1970&cv=42&rid=https%3A%2F%2Flbiiif.riksarkivet.se%2Farkis!C0036830%2Frange%2Fr1-1-11 I folketellingen for 1891 finner vi så Daniel og Petra på Hadeland, som dampsag- og dagarbeidere bosatt på Randsborg i Jevnaker, med datteren Anna Ovidia. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052768004805 I 1900 bor familien med flere barn i Aker herred: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037028004235 I 1904 emigrerer en Daniel Johansen, gift arbeider på 47 år født i Värmland, og angivelig fra Randsfjord, til Canada, uten familien: https://media.digitalarkivet.no/view/35367/143 Etter 1904 kan Daniel finnes, alene og med ny familie i Fåberg og Sør-Fron, men det hører kanskje heller hjemme i et annet emne.