Toppliste

Onsdag morgen kl 815 planlegger Nasjonalarkivet å gjøre noen endringer i installeringen av histreg. Forhåpentligvis blir det bare et kort avbrudd. De som bare ser på sider, vil ikke merke så mye. De som lenker og legger personer i kurver, vil bli avbrutt.

Skiftekort til skiftet etter Marit Johannesdatter 1846: Valdres sorenskriveri, AV/SAH-TING-016/J, 1659-1903, s. 11017 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk11216091611017 f

Det ser ikke ut til at "Gardar og slekter i Øystre Slidre A: Hegge og Lidar" har så mye å bidra med når det gjelder slekter tilbake i tid fra det du etterspør. Imidlertid kan det være en ledetråd ved at det under Robøle - Det øystre bruket (s 414-415) er nevnt at bruket ble solgt i 1832 av en Ole Olsen som trolig kom fra Røe, til Johannes Olsen og Nils Nilsen Jørstad. Når det også står ved dåpen til sønnen Ole, at foreldrene er "livøresfolk" (jfr Mathias Kolberg over her) som jeg forstår som føderådsfolk, kan det være en mulighet at den Ole Olsen som har solgt i 1832 har sikret seg føderåd ved salget - at dette er samme person. Johannes Olsen som er en av kjøperne i 1832 kan muligens være far til Marit Johannesdatter Raabøle. I dåpen til Ole Olsen og Marit Johannesdatters sønn Ole, er to av fadderne fra Raabøle Ole og Nils Johannssønner. Bygdeboka nevner at Ole Johannessen overtar Robøle bruk 29/6 etter sin far Johannes Olsen. En liten rettelse til innlegget ditt; i begge vielsene til Ole Olsen Raabølle er far oppgitt som Ole Christensen (ikke Christen Olsen som du skrev).

Det kan har vært en liten hikke i systemet. Vi har ikke startet arbeidet med disse lenkene enda, men det kommer vi til å gjøre etter hvert.

Da er det vel lov å kreve at innovasjonavdelingens og utviklingsteamets ledelse svarer på alle de innspill som har kommet i dette forumet. Dette er fra Nasojnalarkivets egne sider: "Digitalarkivet oppsummert til nå i 2026: bedre sammenheng fra bevaring til bruk." "Tester internt før det blir tilgjengelig for flere Et prinsipp når vi utvikler løsninger for Digitalarkivet, er at vi etablerer den nye funksjonalitet som en første – enkel, men brukbar versjon, som vi tar i bruk internt i Nasjonalarkivet. Her prøver vi den ut og forbedrer den, før vi gjør den tilgjengelig for andre. Dette gir bedre kontroll med kvalitet, sikkerhet og brukerbehov, men innebærer at det kan ta tid før funksjonaliteten blir tilgjengelig for bredere bruk." "Arbeidet framover Videre handler utviklingen om å stabilisere det som er tatt i bruk, skalere løsningene og utvikle ny, nødvendig funksjonalitet. Nasjonalarkivet vil særlig arbeide videre med å ytterligere styrke mottak og langtidsbevaring, digitalt skapte arkiver, bedre metadata, søk og visning, datadeling og tekniske grensesnitt. Overgangen fra gammelt til nytt digitalarkiv må også følges opp, slik at vi reduserer teknisk gjeld og løsningene i Digitalarkivet blir enklere å videreutvikle. Vi utvikler et nytt veikart hvor man kan få oversikt over det som er planlagt å utvikles framover. Den første versjonen av veikartet ligger på Digitalarkivet." Og fra veikartet, underpunkt I BRUK: "Ny søk og visning av kirkebøker. Gjør kirkebøker enklere å finne, utforske og bruke gjennom forbedret søk og visning" Basert på det som her er referert virker det som om Digitalarkivet er fornøyd med det arbeidet som er gjort og at det nye visningsløsningen for kirkebøker er testet og evaluert internt før den ble gjort tilgjengelig for oss "vanlige brukere". De fleste som har skrevet kommenterer her i dette forumet er IKKE like imponert. Så til slutt. Hva er planen videre. Vente på at klagestormen skal gi seg, eller gå i dialog med "vanlige brukere" for å forbedre visningsløsningen? Venter spent på svar.

Hei @Stein Ole Kjær og @Are S. Gustavsen ( @Lars Løberg II ) Jeg vil nevne innledningsvis at det er Lars Løberg som så på dette sist i NST 40 hefte 2(2020). Som han sier innledningsvis det har vært alminnelig akseptert at Cecilie er datter av Ingebjørg. Under er en oppsummering fra kilder og betraktninger fra Lars. Innledning Cecilie Sigurdsdatter blir gjerne gjort til datter av ridderen Sigurd Havtoresson og hans hustru Ingebjørg Erlingsdotter. Den første halvdelen av påstanden er sikker. Den andre er mer omdiskutert. Ingen direkte kilde navngir moren hennes, og siden P. A. Munch i 1862 har hun vekselvis vært regnet som frilledatter og som helsøster av Håkon Sigurdsson og Agnes Sigurdsdotter. Jeg har gått gjennom kildene for å se hvor langt de rekker. Svaret er at spørsmålet om moren kan prøves – ikke gjennom brev som nevner henne, men gjennom fire arveoppgjør der hun og etterkommerne hennes skulle ha vært med dersom hun var Ingebjørg Erlingsdotters ektefødte datter. De fire prøvene gir samme utslag. Cecilie Sigurdsdatter er nevnt i ett middelalderbrev fra 1448, DN III nr. 797, skrevet på By i Veldre i Fylkeshaug sokn i Ringsaker 2. april 1448. Lagmannen på Opplanda, Ravald Niklisson, tok der opp vitneprov i en strid om ødegarden Lid mellom Jon Gyrdsson og Østen Godensson. Originalen ligger i Bjølstad-arkivet i Vågå. For å vise hvem som hadde eid og brukt garden, gikk vitnene tre generasjoner tilbake. Unna Vesetersdotter forklarte hva moren hennes, Gudrun Olavsdotter, hadde hørt av Håkon på Saudastad, som hadde bodd på Lid: «…ok æi hørde min modher fford Hakon annadh ath sæghia æn þet ath han haffdhe ford Lidhar tillaans aff herra Siughwrdh i Gidhzskoo fadher hustrv Sidhcilia som Jngeldh i Oo atte…» …og min mor hørte aldri nevnte Håkon si annet enn at han hadde nevnte Lid til låns av herr Sigurd i Giske, far til hustru Cecilie, som Ingjald i O var gift med… Farskapet står uttrykkelig. «Herr» ble brukt om riddere, og ingen annen ridder ved navn Sigurd satt på Giske i denne tiden enn Sigurd Havtoresson. Han hadde gården gjennom hustruen, Ingebjørg Erlingsdotter. Moren til Cecilie er ikke nevnt. Ingerid Sigurdsdotter forklarte hvordan garden gikk videre: «…ath hustrw Sidhcilia bydde ffornempt Lidhar ok landskyldh aff þook Østene Narffwasyni som þa saath a Barghauster æpther Jngiældhz sins bonda daudha. vithnadhe hon ok i sama æidhe ath Gyrdær Jngiældzsson fylde fførnempth Lidhar ok landhzskyldh aff þook æpther bæggia þæira daudha Jngiældhz ok Sidhcilia…» …at hustru Cecilie bygslet ut nevnte Lid og tok landskyld av Østen Narvesson, som da satt på Barghauster, etter at Ingjald, mannen hennes, var død. Hun vitnet også i samme ed at Gyrd Ingjaldsson hadde nevnte Lid og tok landskylda etter at de begge var døde, Ingjald og Cecilie… Cecilie Sigurdsdatter var altså gift med Ingjald i O, levde lenger enn ham og var mor til Gyrd Ingjaldsson. Gyrd Ingjaldsson solgte Lid til Goden Leiksson, og i 1448 førte Gyrds sønn, Jon Gyrdsson, sak om garden. Østen Godensson sa til ham: «ydhar fadher Gyrdh i Oo salde Godhene Læikxsyni fadher minom» – din far, Gyrd i O, solgte den til Goden Leiksson, min far. Brevet dekker dermed fire generasjoner: Sigurd Havtoresson, Cecilie Sigurdsdatter, Gyrd Ingjaldsson og Jon Gyrdsson. At Lid kom til Cecilie Sigurdsdatter fra faren, er den naturlige slutningen. DN-utgiverne sier i sammendraget at Ingjald «havde faaet Gaarden med sin Hustru Cecilia af Hr. Sigurd (Hafthorssön)», men det går lenger enn brevteksten, som bare sier at Håkon på Saudastad hadde Lid til låns av herr Sigurd. Ingjald i O er Ingjald Guttormsson. Han var myndig og jordeier i 1346 (DN II nr. 274) og syslemann på Toten i 1358 (DN IV nr. 389). I 1361 utstedte han brev på selve O: «…senðr Jngiælðr Gudþormssun syslumaðr a Þotne Þorðr Valgarsun loghretto man q. g. ok sina þet se yðr kunnight at mitt varum a O j Skattæims sokn…» …sender Ingjald Guttormsson, syslemann på Toten, og Tord Valgardsson, lagrettemann, Guds hilsen og sin. Det skal være dere kjent at vi to var på O i Skattum sokn… (DN III nr. 320) Seglet hans viser en pilespiss med vinge og en halv lilje (Huitfeldt-Kaas, Norske Sigiller fra Middelalderen nr. 657). Det samme våpenet står som «O-våpenet» på våpentavla som en etterkommer, «Evin Haleson vdaf Botnerfolcket til O», satte opp med seksten anevåpen i Løken kirke i Høland i 1615 – ved siden av rosen til Havtoresønnene, Jon Havtoresson og Sigurd Havtoresson (NST 5, 1936, s. 210). Etterkommerne av Ingjald Guttormsson og Cecilie Sigurdsdatter regnet seg altså fra Sigurd Havtoresson. Gyrd Ingjaldsson, sønn av Ingjald Guttormsson og Cecilie Sigurdsdatter, er foruten i brevet fra 1448 nevnt i biskop Eysteins jordebok for Oslo bispedømme (Den røde bok, s. 213). Der bytter han tolv øresbol i Tøyen i Oslo herad mot et markebol i O. Byttet ble gjort før omkring 1396. Gyrd Ingjaldsson var altså voksen og levde i 1390-årene. Han var gift med en datter av Eivind Åstesson på Botner i Høland, som er belagt 1340–1362 (Ottesen 1982). Sønnene deres, Jon Gyrdsson og Eivind Gyrdsson, er belagt fra 1438 (DN IX nr. 272 og 288), og Eivind Gyrdsson levde til 1471. Hougen og Ottesen regner også med en datter av Gyrd Ingjaldsson, gift med Peter Gudleiksson på Skidaker og mor til Cecilia Petersdatter, som eide Lid i 1500 (DN II nr. 1010). Denne datteren forutsetter at Jon Gyrdsson vant saken om Lid. Utfallet er ukjent, og Vigerust har avvist koblingen (Genealogen 1/1999, s. 45). Sigurd Havtoresson var sønn av baron Havtore Jonsson av Sørum-ætta og Agnes Håkonsdotter, frilledatter av kong Håkon V Magnusson. Han ble født omkring 1315 og var trolig død i 1390. Han var lagmann i Oslo fra 1347, siden syslemann på Søre Hedmark og høvedsmann på Bergenhus, og riksråd (Bjørkvik, NBL). I 1342 fikk han pavens tillatelse til å gifte seg med Ingebjørg Erlingsdotter, datter av drottsete Erling Vidkunnsson og Elin Toresdotter. Paret var i slekt i fjerde ledd (RN V nr. 581–582; DN VI nr. 166). Ingebjørg Erlingsdotters eneste bror, Bjarne Erlingsson, døde omkring 1353. Erling Vidkunnsson ga da Giske tilhenne, og ved hans død i 1355 ble Sigurd Havtoresson og Ingebjørg Erlingsdotter landets rikeste ektepar. Ingebjørg Erlingsdotter lå for døden under pesten i Oslo i august 1370 (DN VI nr. 278; RN VII nr.56). Ektefellene hadde to barn som er kjent fra samtidige kilder: Håkon Sigurdsson i Giske, som døde i 1407, og Agnes Sigurdsdotter, gift med ridderen Jon Marteinsson og mor til drottsete Sigurd Jonsson. Agnes Sigurdsdotter levde i 1400 og var død i 1409. Cecilie Sigurdsdatter Påstanden om at Cecilie Sigurdsdatter var frilledatter har hittil stått uten kildebelegg. Munch skrev at hun «synes at have været født før hans Giftermaal med Ingeborg Erlingsdatter», men viste bare til brevene om Ingjald Guttormsson. Hougen og Ottesen bygde på at Ingjald Guttormsson var et for lavt gifte. Lars Løberg har med rette avvist dette som «synsing»: er Ingjald Guttormsson identisk med syslemannen, holder ikke argumentet om lav stand (NST XLI, 2008; NST XLVI, 2020). Heller ikke navn og kronologi avgjør saken. Navnet Cecilia kan komme fra Sigurd Havtoressons morsslekt, der Løberg mener fru Cecilia Isaksdotter av Talgje var søskenbarn av Agnes Håkonsdotter (NST XL, 2006). Ingjald Guttormsson var født senest omkring 1325, og Gyrd Ingjaldsson omkring 1360. Det passer med en mor født både før og etter 1342. Spørsmålet må derfor prøves der loven tvinger fram et svar: i arveoppgjørene. Etter Magnus Lagabøtes landslov tok ektefødte barn arv etter foreldrene og etter sine søsken, og en ektefødt søstersønn stod i samme arveklasse som en annen ektefødt søstersønn. Var Cecilie Sigurdsdatter Ingebjørg Erlingsdotters ektefødte datter, skulle hun eller sønnen hennes ha kommet med i minst ett av de fire oppgjørene nedenfor. Første prøve: skiftet etter Ingebjørg Erlingsdotter I 1378 ga Sigurd Havtoresson gods til Erling Einarsson på vegne av dem som arvet Ingebjørg Erlingsdotter (DN I nr. 448): «…at ek hefver vnt Ællinghe Æinars syne. a mina wæghna. ok Hakonar sonar mins ok Aghneasar dottor minnar wæghna…» …at jeg har gitt Erling Einarsson – på mine egne vegne og på vegne av Håkon, min sønn, og Agnes, min datter… Og da Giske var omstridt i 1424, erklærte Magnus Magnusson at han ikke ville befatte seg med Sigurd Jonssons morsarv (DN I nr. 700): «…ath han wilde sigh æi bæuara mæd Siugurdz fyrnemfdz modhor arf sæm ær thridhiungen af allo Gitzska godhze ok hans fadher och modher fylgdo mædan thau lifdho.» …at han ikke ville befatte seg med nevnte Sigurds morsarv, som er tredjeparten av alt Giske-godset, og som hans far og mor hadde mens de levde. Giske ble delt med to tredjedeler til Håkon Sigurdsson og én tredjedel til Agnes Sigurdsdotter. Det er nøyaktig forholdet mellom en brorlodd og en søsterlodd når det bare er én bror og én søster om arven. Cecilie Sigurdsdatter var ikke med. Løberg forklarer dette med at hun kan ha vært Ingebjørg Erlingsdotters datter, men død før moren: barn av en avdød datter kunne ikke arve i morens sted (NST XLVI, 2020, s. 135). Forklaringen er holder. Men den forutsetter at Cecilie Sigurdsdatter døde før 1370, og den gjelder bare henne selv – ikke sønnen hennes. Andre prøve: arven etter Håkon Sigurdsson, 1407–1409 Håkon Sigurdsson døde barnløs i 1407. Hans arvinger var ikke hans søstre, men søstrenes sønner – og her har datterbarnet sin egen rett, uavhengig av om moren levde. 19. august 1409 avgjorde lagmannen i Bergen, Einar Eindridesson, saken mellom Alv Haraldsson, som var ombudsmann for Agnes Sigurdsdotters barn, og Håkon Sigurdssons enke, Sigrid Erlendsdotter (DN I nr. 621): «…spyrdi tha herra Alfuer hustru Sigrido ef hon visse nokor ærfingia annan en fyrnemfnd sydzskin en hon sagde nei firir. krafde herra Alfuer mik doms her vm. domde ek adernemfndan herra Alf Haraldzson fullan oc loglegan vmbodz man fyrnemda sydzskina Siugurd Jonsson røttan erfingia efter Hakon Siugurdzson…» …da spurte herr Alv hustru Sigrid om hun visste om noen annen arving enn de nevnte søsknene, og hun sa nei til det. Herr Alv krevde dom om dette. Jeg dømte nevnte herr Alv Haraldsson til full og lovlig ombudsmann for de nevnte søsknene, og Sigurd Jonsson til rett arving etter Håkon Sigurdsson… Enken – motparten i saken, som ikke hadde noe å vinne på å skjule andre arvinger – kjente ingen andre enn Agnes Sigurdsdotters barn. Var Cecilie Sigurdsdatter ektefødt helsøster til Håkon Sigurdsson, var Gyrd Ingjaldsson hans ektefødte søstersønn på linje med Sigurd Jonsson, og han skulle ha tatt arv. Det gjorde han ikke. Løberg skriver at vi ikke vet om Sigurd Jonsson tok arven etter Håkon Sigurdsson (2008, s. 249; 2020, s. 137). Dommen fra 1409 viser at han gjorde det. Skal Cecilie Sigurdsdatter likevel ha vært ektefødt helsøster, må Gyrd Ingjaldsson ha vært død før 1407. Tredje prøve: arven etter Margreta Eilivsdotter, 1422 Margreta Eilivsdotter, datter av Eiliv Eilivsson og Gyrid Erlingsdotter, erklærte i 1422 hvem som var hennes arving (DN I nr. 683): «…Sigwrder Jonsson þet hans modermoder frw Ingiburg Erlingx dotter oc min moder Gyridh Erlingx dotter waro sambornæ systre til fadher oc moder badha skilgetner… jak weit fore gudi enge min arfua nu lifuandis vppa jordhriki vara annen en Sigwrdh Jonsson fornemde.» …Sigurd Jonsson, at hans mormor, fru Ingebjørg Erlingsdotter, og min mor, Gyrid Erlingsdotter, var helsøstre, med samme far og mor, begge ektefødte… jeg vet for Gud ingen arving etter meg som nå lever på jorden, annen enn nevnte Sigurd Jonsson. Var Cecilie Sigurdsdatter Ingebjørg Erlingsdotters datter, var Gyrd Ingjaldsson i samme forhold til Margreta Eilivsdotter som Sigurd Jonsson. Prøven gir samme svar som den forrige, og den har samme forutsetning: Gyrd Ingjaldsson må i så fall ha vært død. Fjerde prøve: odelen i Giske Løberg viser at Erling Vidkunnsson eide Giske med odel, og at odelsretten fulgte alle hans etterkommere i rett nedstigende linje, uansett om de tok arv eller ikke (NST XLVI, 2020, s. 124–126 og 134). Var Cecilie Sigurdsdatter datter av Ingebjørg Erlingsdotter, var slekta på O odelsbåren til Giske. Da Giske var omstridt i 1424–26, var partene Sigurd Jonsson, Magnus Magnusson og Sigrid Erlendsdotter (DN I nr. 699, 700, 705, 706 og 713). Jon Gyrdsson og Eivind Gyrdsson, som i de samme årene førte sak om jord både på Hedmarken og i Gausdal, meldte seg ikke. Taushet er ikke bevis, men den peker samme vei som de tre første prøvene. Oppsummering Cecilie Sigurdsdatter var datter av herr Sigurd i Giske, det vil si ridderen Sigurd Havtoresson. Det står uttrykkelig i brevet fra 1448. Hun var gift med Ingjald Guttormsson på O i Vang, syslemann på Toten, levde lenger enn ham og var mor til Gyrd Ingjaldsson, farmor til Jon Gyrdsson og Eivind Gyrdsson. Ingen kilde navngir moren hennes. Men fire arveoppgjør viser at hun og etterkommerne hennes stod utenfor den kretsen som arvet Ingebjørg Erlingsdotter og de ektefødte barna hennes. Giske ble delt mellom Håkon Sigurdsson og Agnes Sigurdsdotter alene. Arven etter Håkon Sigurdsson gikk til Agnes Sigurdsdotters barn alene, og enken kjente ingen andre arvinger. Arven etter Margreta Eilivsdotter gikk til Sigurd Jonsson alene. Og slekta på O gjorde aldri odelsrett til Giske gjeldende. Cecilie Sigurdsdatter var datter av Sigurd Havtoresson og kildene lar seg forene med at hun var datter av Ingebjørg Erlingsdotter, forutsatt at hun døde før moren i 1370, og at sønnen hennes, Gyrd Ingjaldsson, døde før morbroren Håkon Sigurdsson i 1407. Påstanden om at un var frilledatter har ikke kildegrunnlag. KILDER OG LITTERATUR Kilder Diplomatarium Norvegicum I nr. 448, 621, 683, 699, 700, 705, 706, 713; II nr. 274, 342, 1010; III nr. 320, 797; IV nr. 389; VI nr. 166, 278; IX nr. 272, 288. Regesta Norvegica V nr. 581, 582; VII nr. 56. Biskop Eysteins jordebog (Den røde bog), utg. H. J. Huitfeldt-Kaas, s. 213. H. J. Huitfeldt-Kaas: Norske Sigiller fra Middelalderen, nr. 657. Magnus Lagabøtes landslov, arvebolken. Litteratur Bjørkvik, Halvard: «Sigurd Havtoresson», Norsk biografisk leksikon. Hougen, Engebret: Ættesoge for Gudbrandsdalen II, s. 147–149. Johnsen, Astrid Marie Mellem: Bjarkøy-ættas etterkommere: ca. 1250–1605. Arv, eiendomsoverføring og ekteskap (masteroppgave, UiT, 2014). Løberg, Lars: «Hestbøætta», Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XL hefte 4 (2006), s. 267–306. Løberg, Lars: «Arverett, odelsrett og åsetesrett som hjelpemidler i middelaldergenealogi», Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XLI hefte 4 (2008), s. 246–251. Løberg, Lars: «Bjarkøyætta og odelen i Giske – odelsretten i norsk middelalder», Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XLVI hefte 2 (2020), s. 119–153. Munch, P. A.: Det norske Folks Historie II-1 (1862), kap. 74. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 5 hefte 3 (1936), s. 210. Ottesen, Odd: Slekten Botner i Høland (Høland historielag 1982), s. 7–11. Ugulen, Jo Rune: «…alle the knaber ther inde…» (avhandling, Bergen 2008), s. 344–351. Vigerust, Tore H.: «Adelsnytt», Genealogen 1/1999, s. 45.