Toppliste

Ja – Hallo, alle. I det siste har KI blitt et ‹hett› tema for slektsgranskere. Her jeg bor (Rogaland) vil f.eks. en betydelig del av «Slektsgranskerdagen» i regi av «Slekt & Data» bli viet bruk av KI i ymse sammenhenger. Ikke minst skrifttyding. På grunn av dette, og som en slags kjedsomhetsøvelse fordi det virker som om aktiviteten her på forumet har minket betraktelig i det siste, slik at jeg har undret meg på om KI har skylden – altså at ‹hjelpetrengende› heller tyr til det kunstige (uten intelligens) fremfor oss levende som forhåpentligvis fortsatt besitter et snev av samme (intelligens) – så dristet jeg meg til et eksperiment: Tok et utsnitt av en allerede tydet tekst, en tyding som jeg mener å kunne stå noenlunde inne for og ‹kjørte den gjennom› «Transkribus». Som var det programmet jeg fikk opp som førstevalg ved å google «transkribering av gotisk håndskrift». Vel – Lenke til originalen: Moss sorenskriveri, AV/SAO-A-10168: Pantebok nr. 1, 1719-1754, s. 390 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20080624140391 Først min tyding: [390a] 19 1747 / Undertegnede Anne Marje 20 Klonee[?] Kiendis, og herved for al- 21 le vitterligt giør at %saa% som min 22 Sal: Mand Peder Fridrichsen Ber- 23 røe udi sit levende live har 34 Accorderet til Hr. Regements Fel- 35 skier Bentz gaarden Næss 36 paa Jeløyen beliggende, og 37 deraf allerede til deels oppe- 38 baret noget af Kiøbe Summen 39 saa haver ieg Nu til it fuld- 40 kommen hiemel for Kiøberen 41 af frie villie og Velberaad 42 huue villet Stadfeste samme 43 ligesom ieg ieg hermed be- 44 brever og Stadfæster forbem.te 45 hr. Feltskier Jochum Christian 46 Bentz hans huustrue derres 47 Baren og arvinger foromrørte 48 gaard. Næss skyldende med Bøx- 49 sel og herlighed 3 Skp Salt. – Vel og merke er dette mitt aller første ‹rendevouz› med KI. noensinne. Så med alle forbehold om alskens feil i min forespørsel til ‹Den Allvitende› – Dette er i hvert fall hva ‹Velærværdige Herr Transkribus› kom opp med: Vinder Signede Anne marie Klonee kende, og forned for al er Natterligt gior. At for a son ni Naud Ceder Friedrichson. Bier rode udi for le vnd leir for accorderet til F[rau]n Siegaments Patrik Benth gaarde. Næs ga a Geloyen voleggrude, og bros allarred til idoles, opp bantuagut af Riabe Summe for a forer in og ni til et somme firure for Riabe of frier Nellie og Nellie fier Nellie legir forer in og forned for browner og forned for F[rau]n Feltferris Johum Christian Gentz faus fiue, trur derren barne og armingen for a work good. Næs of fiederd mid box sel og forligged at Næs Dæld. Det er jo litt ‹gøy› at dette til forveksling ligner på noen av AMF’s mest famøse transkripsjoner . . . Jeg håper uansett at brukerne her på forumet fortsatt vil foretrekke oss – også høyst feilbarlige men i hvert fall enn så lenge – levende tydere. Og dette var reklamen. 😉 Fortsatt god uke ønskes dere alle. Even Stormoen

Takk for responsen, alle. Vel, nå skal ikke jeg fortsette å piske en tydeligvis ganske så død hest – ‹KI is here to stay› – men synes jo at det er mer enn en smule skummelt at den ellers så rasende dyktige KI-en i Werners eksempel over plutselig begynner å dikte i linjene 42-44. Og den dikter fullstendig tilforlatelig, med gjengse formuleringer som utmerket godt kunne ha stått der, og som gir fullkommen mening – men det er bare den haken at det er ikke dét som står . . . Min tyding: 42 huue villet Stadfeste samme 43 ligesom ieg og hermed be- 44 brever og Stadfæster forbem.te […] Anthropic: Hue selt, skiødet og afhændt, saasom ieg og hermed sæl- ger, skiøder og afhænder fra mig [og mine Arvinger] til […] Bare for å ha nevnt det . . . Mvh

Siden nedetida på onsdag i forrige uke har det dessverre vært umulig å opprette nye emner i forumet. Denne feilen er nå rettet.

Her er veiledning til PDF-funksjonen som finnes i media.digitalarkivet.no: https://www.digitalarkivet.no/content/1103/skrive-ut-skanna-arkivmateriale Den nye tjenesten for skanna kirkebøker har en tilsvarende funksjon.

Når jeg jobber med korrektur av AMF-filer må jeg alltid justere zoomen ved sidebytte. Jobber med Google Crome. I fokus-mode. Eksempel: https://nye.digitalarkivet.no/source/9100/parish/b1aefcbb-8278-4e45-9bc1-12ef4f3ed629?current_list_type=gr&mode=focus ser slik ut på skjermen: Etter bytte til neste side ser det slik ut https://nye.digitalarkivet.no/source/9100/parish/b8ded781-6eeb-4ef3-ba7e-27cb4099c94e?current_list_type=gr&mode=focus (Bildet ble for stort, men størrelsen øker såpass mye ved sidebytte at løpenummer og halve fødselsdato blir borte på venstre side og halve merknadskolonna blir bort på høyre side.) Brukerinnstilling er krysset av for å holde zoom! Og det klarer den altså bare nesten. Det hadde vært fint om denne feilen kunne fikses! mvh Steinar Vasaasen

Du finn ikkje alt, Aase, men jaggu finn du mykje !

Feilen er nok ikke i din ende. Jeg har selv fått en del feilmeldinger i Digitalarkivet nå på morgenkvisten. En reload har som regel hjulpet, men så har det kommet ei ny feilmelding kort etter. Det kan vel tyde på høy trafikk / høy belastning, men det er foreløpig bare en spekulasjon fra min side. Oppdatert kl. 08.14: Jeg har fått bekreftet at det er databaseproblemer, og at det sannsynligvis har sammenheng med høy trafikk i øyeblikket. Nasjonalarkivet forsøker å løse problemene. Databaseproblemer innebærer mer konkret at henting av data fra databasen og skriving av data til databasen er ustabilt. Å gjøre et personsøk eller å bla til et nytt skanna bilde er eksempler på henting av data fra databasen.

Jeg prøvde Anthropic sin Fable 5.1 med maksimum innsats, som ga følgende resultat: No 2. [Class.?] 2 Rigsd. 1741 [?] Underteignede Anne Marie Klonte [?] kiender, og hermed for alle vitterligt giør, at eftersom min Sal: Mand Peder Friderichsen Ber- røde [?] udi sit levende Live har accorderet til Hr. Regements Feldt- skiær Bintz [?] gaarden Næss paa Jeløyen beliggende, og deraf allerede til deels op- baaret noget af Kiøbe Summen, saa haver ieg nu til at fuld- kommen Hiemmel for Kiøberen af frie Villie og velberaad Hue selt, skiødet og afhændt, saasom ieg og hermed sæl- ger, skiøder og afhænder fra mig [og mine Arvinger] til Hr. Feltskier Jochum Christian Bintz [?], hans Hustru, deres Børn og Arvinger forermelte gaard Næss, skyldende med bøx- sel og herlighed 3 Skpd Salt. – Betydelig bedre resultat enn hva herr Transkribus presterte.

Det gjev ikkje meining. Eit register er for å finne fram i kjelder, ikkje ei kjeldeavskrift.

Det er begrensede ressurser til utvikling av histreg. Vi har en lang liste med ønsket utvikling og må prioritere. Hvis studenter eller andre vil bidra, er vi åpne for det. Det er en meget omfattende kode som er utviklet over mer enn 10 år. Det krever betydelig kompetanse og tid for å kunne bidra. Vi hadde en student som arbeidet med en meget spesialisert del av koden i sommer og vet at det vil kreve en del for å kunne bidra.

"Er no dette noko å grave i" er det somme som seier, kjem det noko godt ut av dette då? Mi bestemte meining er at alle har rett til å kjenne bakgrunnen sin, og etter å ha løyst to farskaps-saker der denne mannen viste seg å vere oldefar e.l tenkjer eg at det er på sin plass å prøve å finne ut om han fekk fleire born på reisene sine enn dei 11 eg har funne til no. Nokre av dei døydde små eller unge, men der er heile 8 som hadde etterkomarar. Her er han i Histreg - https://www.histreg.no/index.php/person/pd00000031071338 - med 10 registrerte born med 9 kvinner. Eit ellevte er lenka til i merknadsfeltet, sidan det der openbart er opplyst feil far ved dåpen er det ikkje muleg å koble det inn på Histreg, men her ligg det føre ein eintydig dna-test. Den vedlagde fila inneheld dei opplysningane eg har funne om han - eg håpar den kan lesast. Her er også eit muleg 12.barn med, fordi det er nære treff i USA; dette KAN forklarast som barn av sysken, men det har vi ikkje klart å påvise. Der er også med to funn som eg kan fastslå IKKJE gjeld same mannen. Den av dokke som har namnet Høylo i ulike variantar på dna-trefflista utan å kjenne samanhengen, bør studere dette emnet ekstra nøye (flest treff på MyHeritage). Som det framgår av arket, finst det dna-testar i etterslekta til 4 norske born, og eit muleg amerikansk. Revidert Høylo-etterslekt (1).xls

Jeg har opplevd det samme når jeg registrerer, og anbefaler sterkt å deaktivere autofyll-funksjonen i Excel: Velg Fil → Alternativer. Velg Avansert. Under Redigeringsalternativer, fjern haken for Aktiver autofullføring for celleverdier. Klikk OK.

Jeg tror at årsaken i dette tilfellet er en "Excel-feil" fra registratorens side. Det er en annen person i FT1920 for Laksevåg som heter "Einar Mikal": https://www.digitalarkivet.no/census/search/1920/74019?fornavn=Einar+Mikal Denne personens personseddel ligger bare 20-30 personsedler foran personseddelen til Einar "Mikal" Johannesen. Da registratoren skrev inn "Einar", antar jeg at Excel automatisk foreslo "Einar Mikal", siden dette navnet kort tid før var fylt inn i annen ei celle i samme kolonne. Registratoren har kanskje ikke vært oppmerksom, og så har "Einar Mikal" blitt automatisk utfylt, når registratoren har brukt tabulator-tasten til å gå videre til neste celle på linja. Jeg har observert flere feil i FT1920-transkripsjonene, som jeg tror må forklares på samme måte. Ved bruk av Excel til egne transkripsjoner, har jeg selv erfart at man må være oppmerksom for å unngå feilaktige automatiske utfyllinger.

Etter at også dei permanente bildelenkene vart omfatta av filteret er det berre ei visning att som omgår filteret, og det er dersom ein lastar ned .pdf-hefte. I dei tilfella der filteret gjer sidene uleselege er dette no redninga. Skrifta i følgjande militærrulle var tidlegare tydeleg. No er den blitt vanskeleg å lese: Stiftamtmannen i Bergen, AV/SAB-A-100006/F/Fc/L0002: Lnr. 1885: Militære manntall og ruller for Nordfjord og Sunnfjord, 1724-1734, s. 340-341 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru20111008000490 Dersom ein lastar ned .pdf-hefte kan eg derimot lese at Jørgen Ingebrigtsson (37) er brukar på Espenes. Rulla nemner også det som kan vere ein bror, nemleg Hans Ingebrigtsson Espenes (24) som var hos Ole Yndestad. Det ville såleis ha vore ein stor fordel om nokon kunne ha gjort ei lita endring i det gamle visningsprogrammet slik at ein kunne velje å vise det ubehandla biletet ved behov, utan å måtte generere eit .pdf-hefte kvar gong.

Noen ganger er det vanskelig å skrive noe varmt og meningsfylt om et menneske som har stått en nær og har vært umåtelig kjært. Når dette mennesket brått går hen og dør, nær sagt uten forvarsel, så hender det at man i et kraftig anstrøk av sorg blir utsatt for en type verbal paralyse, hvor man ikke en gang får seg til å skrive noe om vedkommende i offentlig sammenheng. Dette er tilfelle med undertegnede. Jeg ble nyss minnet på at deltakere på Digitalarkivets Brukerforum ikke nødvendigvis kjenner til at en kjent og kjær deltaker er gått bort: https://forum.nasjonalarkivet.no/topic/370503-skipper-schau-i-kristiania/ Derfor det på tide å skrive litt, om ikke ennå fullendt. Det er med tungt hjerte jeg må meddele at min genealogiske åndsfrende og nære venn gjennom nesten fire tiår, Torbjørn Steen-Karlsen, døde mandag 15. juni 2026 i en alder av snaue 66 år etter et kort sykeleie. Han begynte etter eget utsagn å forske slekt som åtteåring i 1968, og holdt den samme entusiasme for slektshistorie helt inntil det siste. Torbjørn gjorde seg særlig gjeldende i slektsforskermiljøet i Vestfold, først gjennom Slektshistorielaget Vestfold-Buskerud (1987-1997) og deretter gjennom Vestfold Slektshistorielag. Torbjørn Steen-Karlsen var redaktør for Gjallarhorn 1988-1995 ( 14 utgaver) og ble tidsskriftets mestpubliserende bidragsyter. Allerede i 1998 hadde han stått for godt over halvparten av stoffet, og dette økte betraktelig i årene som fulgte. I det han døde hadde han i prinsippet hatt artikler på trykk i nesten hver utgave i hele 38 år. I perioder satt han også i ledelsen av laget, og han ble utnevnt til æresmedlem i 2012. I alle år siden slektsenteret på Nauen ved Tønsberg åpnet i 2005 har Torbjørn vært til stede og hjulpet store og små, unge og eldre. Her på DA har han deltatt titt og ofte, da gjerne også med spontane og del kryptiske innlegg. Hele tiden fylt med entusiasme, glede og takknemlighet. Han kunne være utålmodig, og legge inn innlegg så som "opp" bare for å få mer oppmerksomhet rundt et tema som hadde forsvunnet fra forsiden. Torbjørn forsket på egen slekt, men han forsket langt mer på alle andres slekt. Når det gjelder Vestfold, så hadde han knapt aner der, da hans folk kom fra Sverige (Båhuslen og Dalsland). Østfold, Krødsherad i Buskerud og Gjerstad i Aust-Agder. Det er likevel få andre som har skrevet så mye om slekter i Vestfold som samtidig ikke var i slekt med de samme. Av digitale bidrag, så fikk Torbjørn på slutten av livet på plass oppdateringer av slektshistorie for Nøtterøy (hvor han bodde), publisert på nettsiden til Ketil Firing Hanssen, samt mye materiale om Onsøy. Noe er også gjort tilgjengelig via Slektshistoriewikien, ved hjelp av Dag T Hoelseth. Torbjørn var svært takknemlig for all digital hjelp han kunne få. Han var i utgangspunktet mer fortrolig med den gamle skrivemaskinen. Idet han havnet bak tastaturet på en PC, om enn noe motvillig i begynnelsen, var det til tider et mysterium hvor filene havnet, de som han lagret i tusentall. På et tidspunkt forsvant alt, men til alt hell lot harddisken seg berge med profesjonell hjelp (rett før jul 2025). Akkurat tidsnok til at Torbjørn fikk tak i noen etterlengtede filer, og fikk avsluttet noen av de siste artiklene han ville skrive. Nå er det ikke lenger noen Torbjørn som kan stille spørsmål på DA, som kan hjelpe folk på Nauen, eller kan skrive en artikkel om vesle-Maia på Torvet (tenkt tilfelle) eller andre småfolk som bygde- og byhistorieforfattere "hopper elegant over" (for å si det med Torbjørn). Nå får vi i takknemlighet ta med oss den slektshistoriske arv Torbjørn Steen-Karlsen etterlot seg. Et eldorado av små og store skriftstykker, der skrive- og formidlergleden stod i forgrunn. En del ganger skortet det på form og format, og referanser kunne mangle. I det store og hele er dette for detaljer å regne. Det som stiger frem av Torbjørns totalengasjement og dertil hørende forfatterskap er en inderlighet og nærhet til historiens mange glemte sjeler. Torbjørn fant dem, forstod dem og skrev om dem. For dette kan vi alle være takknemlige. Jeg lyser fred over ditt minne. I ærbødighet, Are S. Gustavsen

@Nils Johannessen og @Arild Maka : Folketellinga 1801 for Gulen (Eivindvik) ser ut til å ha hatt en slags trang fødsel. Det var sokneprestene som var ansvarlige for gjennomføringa, og i dette tilfellet har soknepresten og biskopen satt inn notater her (https://www.digitalarkivet.no/ft20090806330280) og her (https://www.digitalarkivet.no/ft20090806330324). Jeg har ikke finlest dette, men det ser ut til at opplysninger for Eivindvik sokn ble samlet og nedskrevet i juni og juli 1801, og at tellinga som helhet ikke ble fullført før 1802. Under slike omstendigheter er det ikke urimelig at det har oppstått noen feil.

Bra å få bekreftet ‹skudd i mørket› fra min side (hei, Dag F. 🙂 ) og ditto fra hoften (hei, Gunnar 🙂 ) OG – bedre sent enn aldri: Vel møtt i forumet til deg, Arild Magne! Mvh

Jeg er heller ikke stø i svensk, men kan det være liderlighet og okunnighet? Mvh

Denne var vrien... blef afvist för hilerlighet och äfven okkennighet från att berå h. h. nattvarden första gången 1855? Eg kan ikkje svensk, så dette er berre eit skot frå hofta.

Enig med deg, jeg tenkte nok feil. Har lett etter mulige kandidater til Berthe Marie, men finner ingen aktuelle i Fredrikstad-området, så det forsterker jo konklusjonen. Har rettet opp i damsvar med denne konklusjonen. Takk for nyttig kommentar.

1 Faldbord 0-4-0 2 malede Stole 0-3-0 1 Bænk 0-0-8 1 Vævstoel med 6 Vævskeer 2-0-0 1 gl Brødkurv 0-0-6 2 Navere 0-0-10 2 Faaresaxe 0-1-8 1 Gryde paa 2 Kander 0-2-0 1 do 0-2-0 1 do paa ¼ Tønde 0-1-20 1 Tintallerken 0-0-12 2 Kjævler 0-0-8 1 Bagstfjæl 0-0-12 1 Bagstjern 0-3-12 1 Brandfod 0-0-16 3 Troug 0-0-12 1 Skammel 0-0-6 1 Stoel 0-0-8 1 Stamp 0-0-6 1 Kruuskaal 0-0-4 1 gl Skab 0-0-8 1 liden Kobberpande 0-1-0 2 Spekfjæle[?] 0-0-4 1 Lysestage 0-0-12 1 Ildtang 0-0-4 2 Øxer 0-0-4 1 malet Løb 0-0-6 1 Hækle 0-0-12 1 Halvseng 0-2-12 1 do 0-2-12 1 do 0-2-0 1 Rye 2-0-0 3 Aakler 0-0-23 1 Jernspand[?] 0-0-12

Til dette vil jeg bemerke at Transkribus og tilsvarende verktøy først må "trenes" med transkripsjoner av prima kvalitet. Nasjonalarkivet har gode erfaringer med manuell transkribering av - la oss si - 50 sider av ei pantebok. Når en slik transkripsjon brukes til å "trene" verktøyet, vil verktøyet kunne lage transkripsjoner av både resten av panteboka og andre pantebøker som er ført med samme hand. Disse transkripsjonene er ikke feilfrie, men de holder så god kvalitet, at det er effektivt å korrekturlese og rette dem. Om man derimot gir Transkribus eller et tilsvarende verktøy en skriftprøve av ei handskrift som verktøyet aldri har vært borti før, vil resultatet bli heller dårlig, og som regel så dårlig at det ikke egner seg som utgangspunkt for korrekturlesing.

Eg kom akkurat så langt som til å finne at Morselia er eit nokså vanleg jentenamn i Nordland på 1800-talet... prøv å søkje med -ai til slutt (minus ai); altså søkestreng til dømes morselia -ai Då koplar du frå ai/ki-en og slepp "ai-oversikt"

Mitt forslag er at det er to pikebarn ved navn Morselia som er begravet denne dagen i tillegg til Syneve Olsdatter (og noen flere) Morselia Anders Qverven(s datter) 9 uger Jor(det), Syneve Olsd Sørdahlen 66 do(altså jordet), Morselia Nils Sørdahlen(s datter) 12 ug. do, Anna …osv

HURRA Erik Hov. Hvis man bare sitter og venter på direkte dedikerte klager og ikke følger med hva som virkelig, f.eks. på dette forum hjar kommet frem, da er man langt på jordet og ikke på det jordet hvor publikum/brukerne er. Det har på denne tråden kommet frem mange gode klager og merknader som kunne vært implementert etter hvert. Vi lever i håpet at en del vesentlige endringer foretas når igjen skal starte på neste fase.

Samme eller tilnærmet samme utseende og funksjonalitet som den gamle "kirkebokvisningsversjonen" høres BRA ut. Den nye dårlige bildevisningen er hvertfall en STOR FLOPP!!.

Det er vel ikke verre enn å høyreklikke på bildet og velge "Lagre bilde som ..." - I og med at du har åpnet websida er bildet allerede lastet ned på din maskin, og da kan du selv velge om du vil beholde det lokalt med denne metoden.

Det må skilles mellom brukergrensesnitt og det som ligger av kode på baksiden. Jeg har programmert en god del, og kan ikke se at det skal være noe problem å endre koden som ligger i bakgrunnen, men beholde det samme brukergrensesnittet, evt kode et nytt brukergrensesnitt med tilnærmet samme utseende og funksjonalitet.

Hei Dette er en registrering gjort av AMF Les mer her: https://www.digitalarkivet.no/content/1516/korrekturmeldinger-og-kommentarer-på-registrerte-kirkebøker-fra-amf

T.o.: Se også https://wiki.genealogi.no/index.php/Norsk_prestehistorie DTH

Et av Nasjonalarkivets utviklingsteam har de siste dagene arbeidet med å justere filteret som brukes for å skjerpe og kontrastjustere bildefilene i media.digitalarkivet.no. Vi tror at de har klart å komme fram til en bedre balanse. De eksemplene vi har sett på, hvor tekst og struktur i bildefilene nærmest har forsvunnet som følge av skjerping og kontrastjustering, har nå blitt vesentlig bedre. Samtidig tror vi, at det ikke har gått så mye utover lesbarheten for de bildefilene som filteret har fungert greit for fram til nå. Vi er spente på reaksjonene. Filteret er også innført for PDF-generatoren, slik at bildefilene vil se like ut i visning i Digitalarkivet og i genererte PDF-filer.

Hvem startet dette dette tema her? Var det er vanlig bruker?

Det ser ut til at broren Ole Andreas, født ca 1888, heller ikke er døbt. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01100021019227 HBR for faren Ambrosius Ambrosiusen antyder at det er et opphold i registreringer mellom dåpen til Ole Martin Oscar i Dypvåg i 1876 og dåpen til Karl Johan i Dypvåg i 1894. https://www.histreg.no/index.php/person/pd00000029192570

Er det henne i alle disse kildene, eller har Matthias rett i sine forslag? Fødselsdato, år og fødested varierer noe. https://www.histreg.no/index.php/person/pf01036572000593

Du gir ingen faste holdepunkter, eller navn på hennes foreldre, så jeg kan bare anta at dette er henne med foreldre og søsken i 1900 om bord på skipet Lykken i Arendal https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01100021019229 Dette er omstreiferfolk, så det er absolutt ikke sikkert hun er døpt. Trolig 1910 som oppgir fødselsdato 26.4.1882 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036542000929 Trolig 1920 som oppgir 25.4.1880 og hvor det står gift med Oscar Johansen 28.2.1911 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073857001295

En mann har feilaktig blitt til kvinne i personpost nr 1000 (Gunnvor; ; Haugevig; Høvåg;). Feilen har opphav i en transkripsjon NHKI utførte i 1979, ved at bokstaven a der er tolket som en o. Primærkildens gunar høgeuig ble dermed til gunor høgeuig, et navn som uten hensyn til kildekonteksten lett kunne tolkes som Gunnvor. I brevet fra 30.7 1598 gjengis vitnemål om hva som ble avsagt den gang skoggrensen mellom Haugevig og Flesi ble gått opp av lagmannen og dannemenn. Det var åpenbart som jorddrott at Gunnar Haugevig spurte Jakob Øresland om hva han tidligere hadde hørt av sin avdøde bror Nils Vallesvær (NHKI-avskrift av papirdiplom, fra SAK 1979). Rettelsen innebærer at Gunnar Haugevig kan identifiseres med Gunnhild Gullaugsdotters svigersønn av samme navn som 25.4 1601 samtykker til skiftet av jordegods hun gjør med sin bror Ola Gullaugsson på Hamre i Tveit. Gunnar samtykker som hennes måg sammen med hennes sønn Toro Foss (NHKI-avskrift av SAK-diplom perg, innlånt fra Guttorm R. Foss).

Ruth Borghild Carlsen U.S., Evangelical Lutheran Church in America Church Records, 1781-1969 Name Ruth Borghild Carlsen Baptism Age 0[0] Record Type Baptism Birth Date 4 Jan 1916 Baptism Date 5 Mar 1916 Baptism Place Brooklyn, New York, USA Father Bernhard Carlsen Mother Ragna Aperland Church Name Our Saviour's Lutheran Church Location Brooklyn, New York Nr 38

Prøver på en dokumentoversikt. Ved hjelp av kunstig I. Legg gjerne til det dere har. Dishington-slekten på Orknøyene, Shetland og i Bergen 1600–1650 Historisk dokumentoversikt med datoer, arkivreferanser og slektsopplysninger Undersøkelsen omfatter særlig: John Dishington, sheriff på Orknøyene og Shetland. Andrew Dishington, prest på Orknøyene. Jacob Andersen Dishington, kjøpmann i Bergen. Andrew Smyth av Rapness. Patrick Smyth av Braco. . 1. Kronologisk oversikt over dokumentene Dato Person Dokument og innhold Arkivreferanse/kilde 1602–1604 John Dishington Rettsprotokoller fra Shetland NRS SC10/1/1 5. mars 1605 Andrew Dishington Omtalt som prest på Rousay Register of the Great Seal, VI, nr. 1568 1. juni 1608 Andrew Dishington Vitne i dokument utstedt på Shetland Shetland Documents 1580–1611 1618 Andrew Dishington Vitne i eiendomsdokument fra Hoy Orkney and Shetland Records, III 9. november 1622 James Dishington Skal ha bevitnet attest for Hugh Halcro Orcadian Families, sekundæropplysning 11. juni 1627 Andrew Dishington Oppført i skatteliste knyttet til Hoy Peterkins publiserte skattelister 3. juli 1627 Andrew Dishingtons familie Eiendoms- og leieforhold på Hoy Sekundæropplysning; originalreferanse må avklares 1634 eller tidligere Jacob Dishington Bosatt og gift i Bergen SSNE 5200 2. januar 1635 Jacob Dishington Sønnen Anders' fødsel registrert i familiebibel Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XXV 4. mai 1640 Jacob Dishington Vitne ved salg av eiendom på South Ronaldsay NRS GD195/49 August 1642 Jacob Dishington og Andrew Smyth Brev fra Bergen til Shetland NRS GD190/3/234 nr. 9 Udatert, innenfor samling 1615–1757 John Dishington Dokument om skolelærer i Kirkwall GD150/1898A, nr. 3 Kildene til oversikten er blant annet National Records of Scotland, University of St Andrews og publiserte transkripsjoner av retts- og eiendomsdokumenter. De to oppføringene fra 1622 og 1627 trenger kontroll mot originalene. Dokumentet om skolelæreren John Dishington er ikke sikkert datert til før 1650. 2. John Dishington – rettsprotokoller fra Shetland 1602–1604 Dette er et særlig verdifullt originalmateriale. Arkivreferanse: SC10/1/1 Originalen oppbevares hos National Records of Scotland. Dokumentene er utgitt av Gordon Donaldson i: The Court Book of Shetland 1602–1604 (Edinburgh, 1954). 10. juli 1602 – Unst, Shetland John Dishington ledet et rettsmøte på Unst. Originalteksten begynner: The court of the yle of Unst, halding be Mr Jhone Dischingtoun at Gairdie the x day of Julii 1602. Oversatt til norsk: «Retten for øya Unst, holdt av herr John Dishington ved Gairdie den 10. juli 1602.» Rettsboken omfatter blant annet økonomiske transaksjoner, handelskonflikter og saker knyttet til utenlandske kjøpmenn. Den kan derfor være viktig for undersøkelser av forbindelsene mellom Shetland, Orknøyene, Bergen og Nederland. Les dokumentet: The Court Book of Shetland 1602–1604 – transkripsjon 3. Andrew Dishington – prest på Orknøyene Andrew Dishington er en sentral person dersom vi skal forsøke å identifisere foreldrene til Jacob Andersen Dishington i Bergen. Han omtales som prest på flere av Orknøyene. 5. mars 1605 Andrew Dishington er nevnt i et dokument knyttet til Patrick Stewart, jarl av Orknøyene. Kilde: Register of the Great Seal of Scotland, bind VI, nr. 1568, side 571. Dette dokumentet er spesielt interessant fordi det plasserer Andrew Dishington på Orknøyene på et tidspunkt som passer med at han kan ha vært far til Jacob Andersen Dishington. 1. juni 1608 Andrew Dishington omtales i et dokument utstedt ved Scalloway Banks på Shetland. Kilde: Shetland Documents 1580–1611. 28. mai 1618 Andrew Dishington opptrer som vitne i et eiendomsdokument datert på Hoy. Han omtales som: «Mr. Andrew Dischingtoun, minister at Hoy» Det vil si herr Andrew Dishington, prest på Hoy. Dokumentet ble registrert i forbindelse med en eiendomsoverdragelse. Orkney and Shetland Records, bind III – originalpublikasjon 1627 – eiendommer på Hoy En slektshistorisk sammenstilling viser til skattelister og leiedokumenter fra 1627. Disse omtaler Andrew Dishington og hans eiendom på Hoy. Det er også oppgitt at Elisabeth Tulloch var hans enke, mens Margaret Elphinstone er nevnt som en mulig tidligere hustru. 4. James Dishington – dokument fra Kirkwall 1622 En slektshistorisk kilde omtaler et dokument fra: 9. november 1622 – Kirkwall, Orknøyene. James Dishington skal ha vært vitne til en attest for Hugh Halcro av Aikers. Dette er særlig interessant fordi James kan være identisk med Jacob Andersen Dishington, som senere bodde i Bergen. Opplysningen viser til Roland St. Clairs Orcadian Families, men jeg har foreløpig ikke kontrollert originaldokumentet. Dersom identifikasjonen stemmer, vil dokumentet vise at Jacob hadde tilknytning til Kirkwall før han ble etablert i Bergen. 5. Jacob Andersen Dishington – Bergen 1634–1650 Jacob Andersen Dishington er den personen vi har mest interessante opplysninger om når det gjelder forbindelsen mellom Norge og Orknøyene. Han er registrert i University of St Andrews' historiske database som: James Anderson Dischingthun – SSNE 5200 Navnet forekommer i flere former: Jacob Andersen Dishington James Anderson Dischingthun James Dishington Jacob Dischingtoun Jacob Dissington Ifølge databasen var han født i området Holland på Stronsay, Orknøyene, og flyttet til Bergen. Han giftet seg med Lutzia Jansdatter, og ekteparet fikk flere barn. 2. januar 1635 – en viktig familiekilde I en gammel familiebibel finnes en innførsel om fødselen til sønnen Anders. I norsk oversettelse lyder opplysningene omtrent slik: «Den 2. januar 1635 ble jeg født her i Bergen av lovlig gifte foreldre. Min far het Jacob Anderson Dischingthun og var født på Orknøyene, i Holland. Min mor het Lutzia Jansdatter og var født her i Bergen.» Dette er en svært viktig slektshistorisk kilde. Den er omtalt av D. A. Bailey i artikkelen An Ancient Bible and a Family Record, trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XXV (1976), sidene 169–171. 4. mai 1640 – eiendomshandel mellom Bergen og Orknøyene Arkivreferanse: GD195/49 Dette dokumentet gjelder en eiendomshandel mellom Thomas Cromartie, kjøpmann i Bergen, og William Stewart av Mains. Eiendommen lå på South Ronaldsay på Orknøyene. Jacob Andersen Dishington opptrer som vitne. Dokumentet er datert i Bergen 4. mai 1640. Dette er viktig fordi det viser at Jacob deltok i juridiske transaksjoner knyttet til eiendom på Orknøyene, selv om han bodde i Bergen. Opplysningene er foreløpig kontrollert gjennom en sekundærkilde som oppgir arkivreferansen. 6. August 1642 – forbindelsen mellom Dishington og Smyth Det viktigste dokumentet National Records of Scotland: GD190/3/234 nr. 9 Opplysning Registrert informasjon Dato August 1642 Avsender James Dishington Avsendersted Bergen Mottaker Andrew Smyth Mottakerens stilling Sheriff-depute på Shetland Arkiv National Records of Scotland Referanse GD190/3/234 nr. 9 Dette dokumentet er særlig interessant for undersøkelsen av Patrick Smyth av Rapness. Det viser at Jacob Dishington i Bergen hadde direkte kontakt med Andrew Smyth på Shetland. Det er imidlertid ikke fastslått at Andrew Smyth som mottok brevet, var identisk med Andrew Smyth av Rapness. Dette må kontrolleres mot originalbrevet og øvrige familieopplysninger. Brevets innhold er heller ikke tilgjengelig i den biografiske registreringen. University of St Andrews – Jacob Andersen Dishington, SSNE 5200 7. Ytterligere originaldokumenter som bør undersøkes National Records of Scotland har en rekke dokumentserier som kan inneholde flere opplysninger. Arkivreferanse Materiale Betydning SC10/1/1 Shetlands rettsprotokoll 1602–1604 John Dishingtons rettsvirksomhet GD190/3/234 nr. 9 Brev fra Bergen, august 1642 Direkte forbindelse mellom Dishington og Smyth GD195/49 Eiendomshandel, 4. mai 1640 Jacob Dishingtons forbindelser til Orknøyene GD150/1898A nr. 3 Dokument om John Dishington, skolelærer Mulige familieopplysninger; udatert RS43 Eiendomsregistre for Orknøyene, 1617–1656 Mulige eiendomsoverdragelser RS44 Eiendomsregistre for Shetland, 1623–1672 Mulige forbindelser til Shetland Arkivkatalogen bekrefter at GD150/1898A ble overført til Orkney Archives i 1982. RS43 og RS44 er identifiserte arkivserier, ikke bekreftede funn av ytterligere Dishington-dokumenter.

Ofte står det også ved innreise til USA kvar tid dei reiste ut, i eigen rubrikk.

Det trur eg forsyne meg du har rett i. Fødselsdatoen er den same, og der er ingen andre Hans'ar den dagen.

Jeg har selv observert at dette ikke fungerer som forventet, og at det kan være svært upraktisk å måtte justere zoom og posisjon hyppig. Jeg mistenker at funksjonen tjenesten "husker" zoom og posisjon på en annen måte (med en annen logikk) enn det som er intuitivt for deg og meg som brukere. Jeg skal ta dette opp med utviklingsteamet.

Inger og Gunnvors far er etter alt å dømme "beskjedelig mann" Reidar Tollevsson som 27.2 1536 kjøper ødegården Horvenes i Froland fra Torbjørg Roaldsdotter. Det faktum at selger presiserer at ødegården er Reidars egen odel kan tyde på at hun selv har giftet seg til gården, f.eks med Reidars far eller en nær slektning av ham. https://media.digitalarkivet.no/db/contents/270493 Funnet gjør reidarsdøtrenes far til en samtidig av Håkon i Hille, jf hva jeg drøftet i mitt innlegg 7. februar. Han kan fremdeles være svigersønn til Håkon i Hille, men det er kanskje mindre sannsynlig siden han selv har odel i Horvenes. Han er muligens heller nært beslektet med Håkon. Det får jeg eventuelt drøfte senere.

Jeg har lest innlegg i denne tråden med interesse over noe tid uten å delta. Med disse Dischington-er som Ivar viser til skifter for i Danmark, kom innholdet litt «tettere på». Jeg vil derfor kommentere noen forhold. Jeg har også en ide om en mulig «plassering» av Abraham Kinchet som jeg skal komme tilbake til, så ikke innlegget blir så langt. Skiftet etter Andreas Jobsen Dischington Far til Andreas [Jobsen] Dischington (f. 30. desember 1702) , som det ble skiftet etter på Fejø 6.4. 1768 ble først gift 27. mai 1688 med Karen Hansdatter (f. ca 1660? – d. ca. 1699). I følge skiftet etter Andreas så hadde de sønner 1. Jacob Jobsen (f. 20. mars 1689, Maribo på Lolland) og 2. Hermann Jobsen (f. 4. oktober 1698 på Lolland). Herman flyttet til Hadsel i Vesterålen. Likeså hadde de ei datter 3. Wenche Jobsdatter (døpt 26. august 1691 i Nysted). Tidspunktet for hennes fødsel har jeg fra A. Halling: Meine Vorfahren unde ihre Verwandtschafen, bind 2, s. 215-220, i et stykke kalt Christen Gertsen Bremer, Kaufmann in Nysted 1671 – 1723, som er å finne i Danskernes Historie Online. I følge Meine Vorfahren ble Wenche gift med Christen Gertsen Bremer den 27. september 1719. Halling skrev at Wenche andre gang ble gift 15. juni 1725 i Nysted med byfogd Mikkel Alrø. Så ble Job gift med Johanne Vinter 16. februar 1700, Nysted, Maribo. Sønner her var den Andreas det ble skiftet etter, samt godseier i Vesterålen, Jørgen Ernst Dischington (f. 21. juli 1702 i Nysted i Danmark). Han var ca 1730 kontorist hos fogd Jakob Rosenvinge, forpaktet kongetienden, og da fogden døde i 1735 ble han ikke lenge etter gift med hans enke, Riborg Catharina Hansdatter Hveding (f. 1716, d 1766). Deres barn, Job og Karen, er nevnt i skiftet etter Anders. Om dem kan man f. eks. lese i Jordegods og storgårder i Nord-Norge av Axel Coldevin, Hadsel kanonigods og andre Vesterålsgods, s. 175 – 180. Når Vennemoe (Genealogen 2/2017) gjør Wenche til ei datter av Johanne Vinter, så ser det altså ut til å være feil mor. Wenche var nok Andreas halvsøster og ikke ei datter av Johanne Vinter. Så har ikke jeg funnet noen gode ledetråder i søk etter å plassere Johanne Vinter genealogisk. Det kunne jo være interessant om noen har det. En liten ledetråd kan det kanskje være at det nevnes to halvsøsken av Anders, Job Rahr og Anne Marie Rahr. Man må kunne tro at disse er Anders halvsøsken på hans mors side, altså at Johanne var gift med en Rahr, trolig etter at Job Dischington døde, for man kan tro at hun kalte opp sin tidligere ektefelle da Job Rahr fikk sitt navn. Det var en toller i Nysted i 1716, som het Jacob Rahr. Så personer fra en slekt med det navnet fantes i Nysted i det aktuelle tidsrom. Var Andrew Dischington virkelig Jacob Andersen Dischingtons far? Er hypotesa om at (1) Andrew Dishington var (3) Jacob Andersen Dishingtons far svekket eller styrket? Jf Vennemoes artikkel i Genealogen 2/2017, s. 22. Jeg fant ikke grunnlag for å konkludere med at det trolig forholdt seg slik da jeg første gang leste Vennemoes artikler. Uansett er det vel fortsatt ikke mer enn ei hypotese, med en sterk motforestilling som at Andrew bare hadde en arving (John)?

De to publikasjonene gir samlet sett rimelig god oversikt over befolkningen på Agder (unntatt Setesdalen) mellom 1560 og 1611. Her er en lenke: https://genealogi.no/kildekategori/kilder/geografisk/agder/folk-pa-agder-1560-til-1611/ Tor Egil Viblemo har også funnet en annen kilde i tingbøkene for Lista len. Under en sak på nedre Nordhassel i Vanse 10.10 1698 fremlegges det nemlig et påstevnet brev av 13.5 1581 som forklarer at Niels og Lasse paa Mehassel spurte Lars som hadde bodd på Midthassel om skiftet mellom Midthassel og Nordhassel. Deretter følger en beskrivelse av grensene før det står at der som Biørn holder skifte, det er deres gjerde på Midthassel, saa og at torchel østhasel bekjente at dersom Bjørn har slått staur i jorden, er langt fra skiftet … (Lista sorenskriveri, tingbok nr 24, fol 52a-b).

Ser ut som Dreng i Longvads Sptal Kan det være Lungegaards (Ho)spital som er ment?

Fasiten er, som sagt, at det ikkje er nokon fasit ... - du gjer som du vel å gjere. Men som eg også var inne på, er det nyttig å stille seg nokre spørsmål. til dømes: - kven si historie vil eg fortelje? Du har valt det danskspråklege embetsverket sin versjon av historia; iallfall når det gjeld namn. Dansk vart generelt meir normert mot slutten av 1700-talet, og normering handheva strengare i Noreg etter 1814 (då embetsverket vedtok at dansk var "norsk"), Før det finn du mange "-dotter", "-søn(n)" og "-son" i kyrkjebøker, skifteprotokollar, tingbøker, m.m.

om lag sånn: "Auktionsskjøde til Oleane Østerby for(?) kr 5500.- bet. 26 Marts, thl.[tinglyst] 13 April 1909. Tillige paa G.No 62 BNo 12. Solgt ved ?? 2/10 1905 ? Obligationer thl 23/1 1883 og 4/11 1887. | [panteboka:] 39/563" Men der er meir ... refererer (ikkje avskrift) Johan Olsen Østerby fekk skøyte frå Hans Christiansen for 11000 kr 1893 (panteboka 26-486b) Obligasjon frå Johan Olsen Østerby til Ole Johannesen, 5300,- 1896 (28-341) Avlyst 1912 Obligasjon (Skadesløsbrev) frå Johan itl enke Oleane Johansen Østerby , 4000,-, 1903 (33-476) Avlyst 1912 Utpanting for prestetiende for 1903 kr. 6.98. Utpanting for matrikkelskatt for 1903 Eksekusjon hos Johan O.K. til Overretssagfører Rasmussen + Thygesen paa vegne av Grusserer Baumann for 36,30, 1904 Eksekusjon hos J.O.K til Lensmand G. Løkke for kr. 30.26. 1904 Eksekusjon hos J.O.K til Mathias Paulsen U?? for kr. 286,61, 1905 Bekjentgjørelse om, at Enkefru Oliane Østerby er umyndiggjort, dat 13, thl 18 Oct. 1910. (41-148) Skjøte fra Skifteforvalteren i Ole Johanesen Østerby og Hustru Oleane Østerbys Dødsbo er ?? til Emil Vik for kr. 13400, dat 24 tl 26/1 1912 (tilvising til panteboka uklar, kanskje 4-4?)

Da er denne feilen rettet opp. Det stemmer at det var et rart årstall som feilen i testen om årstall varierer for mye. Feilen har derfor bare vært der noen måneder. Jeg har ellers glemt å fortelle at nå er listen med dødsfall 1951-2017 gjennomgått. Den er utvidet med 3 år (tidligere til 2014) og lagt til personer som var fallt ut, tilsammen 120.000 nye personer. Nå er det mulig å gå igjennom døde i denne perioden på nytt, hvis det er noen man ikke fant tidligere.

"Du skal ikkje øydelegge ei god historie med ekle fakta", vert det sagt...

Nasjonalarkivet har et stort etterslep på indeksering av kirkebøker, som vi arbeider med å ta inn. Når kirkebøkene blir indekserte, dvs. at vi registrerer hva hvert enkelt bilde av kirkeboka viser, har vi grunnlag for å oppdatere restriksjonene. Vi holder på med fødselsregistre fra tidsrommet 1916-1929. Deretter går vi videre med ministerialbøker, og vi kommer til å starte med dem som har lavest startår.