Toppliste

Seriøse brukere av kirkebøkene tar utgangspunkt i det som står i kirkeboka, og ikke det som står transkribert. Mange av feilene er for oss nordmenn helt uproblematiske. Står det at mor er Hans Olsen og far er Anne Hansdatter, så forstår vi umiddlelbart at dette er feil. Men tross alle feilene så er disse transkriberingene til stor hjelp når vi søker etter data. Og de lar oss også legge inn lenker direkte til en dåp etc. Det hjelper lite å skrike, så å understreke navnet mitt og bruke fete typer virker bare dumt. Brukere må bare innfinne seg med realitetene, og det inkluderer deg. Det har ingen hensikt å rapportere tusenvis av feil når kirkebøkene uansett skal transkriberes på nytt. Inntil så skjer så har vi noe som er MYE bedre enn ingenting. Vi har fremdeles hundrevis av kirkebøker som ikke er transkribert. Der må vi lete helt manuelt og det er mye verre enn å finne frem i det som er feiltranskribert. Jeg har koblet opp tusenvis av profiler i Histreg og feiltranskriberingene er IKKE noe problem. Av og til må jeg dobbeltsjekke litt, men det er ikke noe problem. Det som oppleves som et lite problem er forskyvninger. F. eks. at foreldrene til et barn som døpes hentes fra en linje over eller under. Men dette lar seg løse og for de som driver slektsforskning er det ikke noe problem. Hvis du ønsker å diskutere dette videre, start en ny tråd. Her hører det ikke hjemme.

Siden jeg ikke vet hvor det egentlig er noe vits i å skrive om dette legger jeg dette i BEGGE forumene (får ikke til å lage noen brukbar link!) Det virker altså IKKE som noen av "utviklerne" av den katastrofalt DÅRLIGE nye visningen for kirkebøker faktisk leser kommentarene i noen av de 2 forumene eller kommer med noen som helst tilbakemelding eller status heller. DÅRLIG...og det går heller ikke an å få tak i dem! Jeg kan ikke uttale med mye om dårligere bildekvalitet på kirkebøkene eller ikke, men har også merket meg det nå og da. Prøver ALT jeg kan å totalt UNNGÅ å måtte bli tvunget til å se på kirkebøkene, men det virker UMULIG dessverre og jeg kommer ALLTID inn på den DÅRLIGE bildevisningen!. Hver gang det skjer "rygger" jeg 2 skritt tilbake bare pga den komplett UBRUKELIG DÅRLIGE nye bildevisningen utviklerne har TVUNGET på brukerne!. Vet ikke åssen det er med andre, men med denne nye bildevisningen får meg til å miste lysten på å se på en eneste kirkebok NOENSINNE igjen!. Torbjørn nevner at "Dersom ein hadde teke i bruk dei gamle visningsfilene (sjå forklaringa til Kristian Hunskaar, samt (til no) siste innlegget hans i tråden) hadde visninga blitt som før, og ein hadde i dei fleste tilfelle greidd seg utan reskanning". Jeg vet ikke om reskanning av kirkebøkene har noe med denne SUPERDÅRLIGE nye bildevisningen til utviklerne å gjøre, men ville det vært mulig for de "utviklerne" å bare BEHOLDT den gamle bildevisningen SLIK DET VAR og BARE brukt den nye EKSTREMT DÅRLIGE bildevisningen til EGET bruk når de driver å legger til eller indekserer kirkebøker??? (Det BURDE de gjort, hvertfall dersom den UTROLIG DÅRLIGE nye bildevisningen kreves for at kirkebøker kan indekseres eller legges til....og da hadde brukerne SLUPPET å bli PLAGET med denne nye DÅRLIGERE bildeløsningen også!) Om jeg leser ting rett i de 2 forumene så er det liten til INGEN sjanse for at de berømmelige utviklerne av den DÅRLIGE løsningen i det hele tatt leser noen av forumene. Er de allergiske mot å lese eller se negative kommentarer på "bildeløsningen" sin? Eller sørger de for alt de kan for å SLIPPE å se slike tilbakemeldinger?. Noe status eller reversering eller noe som helst tilbakemelding kommer de jo heller IKKE med??. De burde ABSOLUTT ha sørget for at ALLE kommentarer ang denne DÅRLIGE bildevisningen av kirkebøkene blir LEST av dem selv(!), og også derfor hatt et spesiellt sted der brukerne HELT sikkert kunne være BOMBESIKRE på at utviklerne faktisk LESTE å SÅ ALLE kommentarene?? Til "utviklerne" av den UTROLIG DÅRLIGE bildevisningen for kirkebøker (HELDIGVIS bare kirkebøker som er der enda slik jeg har skjønt): 1 HVA blir det til??. 2 HVA er STATUSEN? 3 HVA har dere egentlig tenkt?? 4 Den gamle bildevisningen er UTROLIG MYE BEDRE enn den ny DÅRLIGE bildevisningen dere har "prøvd" å finne opp og attpåtil påtvinger brukerne å benytte seg hver eneste gang man skal se i kirkebøkene, så hvorfor ikke bare REVERSERE hele greia tilbake til den gamle GODE bildevisningen, og beholde det sånn??. 4 Og dersom det er sånn at den UTROLIG DÅRLIGE nye bildevisningen BARE trengs for å kunne indeksere eller legge ut nye kirekbøker, hvorfor kan dere ikke beholde den DÅRLIGE nye bildevisningen til EGET BRUK, legge ut og indeksere kirkebøker der, for deretter å overføre kirkebøkene til den GAMLE VELDIG GODE bildevisningen ETTER at dere har gjort ferdig indekseringene osv??? (Da slipper dere å PLAGE brukerne med en DÅRLIG bildevisning de ikke vil ha!). (Må jo ha lov til å bli litt oppgitt over manglende tilbakemeldinger fra de utviklerne der....spesiellt når den nye bildevisningen er så INNMARI DÅRLIG i forhold til den gamle!!. )

Vidars slektsblogg: Digitalarkivet skuffer stort

Jeg ser at DODR fremdeles ikke lar seg koble opp for ca. 1969-1970. Dermed er de heller ikke søkbare i Histreg. Men de som er koblet opp tidligere, er faktisk søkbare, men usynlige. De fleste som døde i tidsrommet 1951 - 2014 skal ligge inne, men noen har kun måned, og ikke dato for dødsfall. Jeg kobler stort sett opp dødsannonser til alle der jeg finner det. Foruten dato for når de døde, kan en også finne sted og navn på mange slektninger. I stedet for å ha alt dette i mitt private arkiv, så ligger det tilgjenglig for alle på Histreg.

Det er vel han som dør 8/8 1885 i Glemmen hos sønnen Anders https://nye.digitalarkivet.no/source/4756/parish/467dafd0-80cc-49f3-8c03-dc7cef478d6a dødsfallprotokollen https://media.digitalarkivet.no/view/55817/172 Anders født 1839 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000036480704

Siden jeg ikke vet hvor det egentlig er noe vits i å skrive om dette legger jeg dette i BEGGE forumene (får ikke til å lage noen brukbar link!) Det virker altså IKKE som noen av "utviklerne" av den katastrofalt DÅRLIGE nye visningen for kirkebøker faktisk leser kommentarene i noen av de 2 forumene eller kommer med noen som helst tilbakemelding eller status heller. DÅRLIG...og det går heller ikke an å få tak i dem! Jeg kan ikke uttale med mye om dårligere bildekvalitet på kirkebøkene eller ikke, men har også merket meg det nå og da. Prøver ALT jeg kan å totalt UNNGÅ å måtte bli tvunget til å se på kirkebøkene, men det virker UMULIG dessverre og jeg kommer ALLTID inn på den DÅRLIGE bildevisningen!. Hver gang det skjer "rygger" jeg 2 skritt tilbake bare pga den komplett UBRUKELIG DÅRLIGE nye bildevisningen utviklerne har TVUNGET på brukerne!. Vet ikke åssen det er med andre, men med denne nye bildevisningen får meg til å miste lysten på å se på en eneste kirkebok NOENSINNE igjen!. Torbjørn nevner at "Dersom ein hadde teke i bruk dei gamle visningsfilene (sjå forklaringa til Kristian Hunskaar, samt (til no) siste innlegget hans i tråden) hadde visninga blitt som før, og ein hadde i dei fleste tilfelle greidd seg utan reskanning". Jeg vet ikke om reskanning av kirkebøkene har noe med denne SUPERDÅRLIGE nye bildevisningen til utviklerne å gjøre, men ville det vært mulig for de "utviklerne" å bare BEHOLDT den gamle bildevisningen SLIK DET VAR og BARE brukt den nye EKSTREMT DÅRLIGE bildevisningen til EGET bruk når de driver å legger til eller indekserer kirkebøker??? (Det BURDE de gjort, hvertfall dersom den UTROLIG DÅRLIGE nye bildevisningen kreves for at kirkebøker kan indekseres eller legges til....og da hadde brukerne SLUPPET å bli PLAGET med denne nye DÅRLIGERE bildeløsningen også!) Om jeg leser ting rett i de 2 forumene så er det liten til INGEN sjanse for at de berømmelige utviklerne av den DÅRLIGE løsningen i det hele tatt leser noen av forumene. Er de allergiske mot å lese eller se negative kommentarer på "bildeløsningen" sin? Eller sørger de for alt de kan for å SLIPPE å se slike tilbakemeldinger?. Noe status eller reversering eller noe som helst tilbakemelding kommer de jo heller IKKE med??. De burde ABSOLUTT ha sørget for at ALLE kommentarer ang denne DÅRLIGE bildevisningen av kirkebøkene blir LEST av dem selv(!), og også derfor hatt et spesiellt sted der brukerne HELT sikkert kunne være BOMBESIKRE på at utviklerne faktisk LESTE å SÅ ALLE kommentarene?? Til "utviklerne" av den UTROLIG DÅRLIGE bildevisningen for kirkebøker (HELDIGVIS bare kirkebøker som er der enda slik jeg har skjønt): 1 HVA blir det til??. 2 HVA er STATUSEN? 3 HVA har dere egentlig tenkt?? 4 Den gamle bildevisningen er UTROLIG MYE BEDRE enn den ny DÅRLIGE bildevisningen dere har "prøvd" å finne opp og attpåtil påtvinger brukerne å benytte seg hver eneste gang man skal se i kirkebøkene, så hvorfor ikke bare REVERSERE hele greia tilbake til den gamle GODE bildevisningen, og beholde det sånn??. 4 Og dersom det er sånn at den UTROLIG DÅRLIGE nye bildevisningen BARE trengs for å kunne indeksere eller legge ut nye kirekbøker, hvorfor kan dere ikke beholde den DÅRLIGE nye bildevisningen til EGET BRUK, legge ut og indeksere kirkebøker der, for deretter å overføre kirkebøkene til den GAMLE VELDIG GODE bildevisningen ETTER at dere har gjort ferdig indekseringene osv??? (Da slipper dere å PLAGE brukerne med en DÅRLIG bildevisning de ikke vil ha!). (Må jo ha lov til å bli litt oppgitt over manglende tilbakemeldinger fra de utviklerne der....spesiellt når den nye bildevisningen er så INNMARI DÅRLIG i forhold til den gamle!!. )

Det er ikkje effektiv tidsbruk å måtte kvittere ut ein haug med korrekturmeldingar når heile databasen inneheld store mengder feil og må korrekturlesast uansett. Bli heller med på korrekturdugnaden. Dette er elles off-topic i ein tråd som omhandlar det nye visningsprogrammet.

Dette er sognepresten selv, Nils (Nicolaus) Nilsen Mollerup. Han var sogneprest i Hvaler fra 1733/34 til 1738

Det var feil mann, og dermed feil kone og feil 13 barn! Til gjengjeld hadde riktig mann bare to barn, så det gikk ganske raskt å rydde opp i hans familie.

I dette skiftet får vi vite at Torbjørn døydde barnlaus. Sogn og Fjordane fylke, Nordfjord, Skifteprotokoll nr. A 10 (1747-1750), Skifteprotokollside, Side 87b-88a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081128630669 Enkja har lite greie på slekta til mannen, og vi endar med ei summarisk opplisting: Broder Rasmus, boede ved Randenøstene (det er i Innvik-soknet) Broder Jon, boede paa Røraas Broder Jakob, boede i Bergen Søster Gjertrud, boede i Bergen "hvilke alle skal have efterladt sig børn, men hvor mange vides ikke". Det er grunn til å tru at dette skiftet i Bergen dreiar seg om "vår" Gjertrud; namnet er ikkje særleg vanleg. Ho har då vore gift med Casper Olsen og har 2 døtre. Bergen fylke, Bergen, Skifteprotokoll nr. C 2b (1734-1737), Skifteprotokollside, Side 462b-463a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081111630221 Det er ein muleg ulempe at ho er kalla Tønesdatter tidlegare - https://www.histreg.no/index.php/person/pv00000000541902 Men kva med dei tre brørne - kan nokon finne dei? Det finst ein Rasmus Torbjørnson Sølvberg i Innvik på denne tida, men han er i live i 1748, og kan knytast til ein annna familie.

Jfr. merknaden til rullen: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1-792 (del 1). - Folio 1 er innbundet mellom folio 11 og folio 12. For patentnr. 1-4 og 23-24 korresponderer derfor ikke venstre og høyre del av oppslagene. Navn og skip her: https://media.digitalarkivet.no/view/39408/16 og så fortsetter innførselen her: https://media.digitalarkivet.no/view/39408/5

01 No 1 Skjøde No 71 CK 1860 Et Hundrede og Fire og Otteti Speciedaler. Underskrevne 02 Peder Pedersen Bøe og Hustrue Maren Pedersdatter erkjender herved at vi til vores Søn 03 Peder Pedersen haver solgt og afhændet, ligesom vi med dette vort Skjøde til ham sælger 04 og overdrager følgende os tilhørende og i Rakkestad Præstegield beliggende Eiendomme 05 1) Gaarden Gjølstad Matr No 1 Løbe No 1 af Skyld 15 dlr[?] 3 Ort 18 skil. 06 2) Gaarden Bøen Matr No 31 Løbe No 45 og 46 af Skyld 3 dlr 2 Ort 16 skil. 07 3) Gaarden Iglerud Matr No 34 LøbeNo 50 og 51 A og B af Skyld 3 dlr 2 Ort 14 skil. 08 og 4) En Andeel af Gaarden nordre Svarstad Mtr No 63 Løbe No 104 A[?] af Skyld 3 Ort 13 skil. 09 For samtlige disse Eiendommer tilsvarer vor Søn i Kjøbesum 23000 Spd siger tre og 10 tyve Tusinde Speciedaler. – Videre overdrages ham de Gaardsredskab og Besætning 11 samt Beholdning af Kornvarer m. m. vi ere eiende /: Løsøre og Indboe derunder ikke 12 indbefattet : / for Summa 2000 Spd tilsammen 25000 Spd der bliver staaende uopsagt og 13 rentefri saalænge vi begge lever, men naar vor Søn ved vores dødelige Afgang kommer 14 i Besiddelse af Eiendommen eller den halve deel af samme, da udbetaler han sine Med- 15 arvinger deres Tilkommende Arv, dog saaledes at Kapitalen bliver staaende uopsagt 1 - eet - 16 Aar fra Dødsfaldet og efter hvilken Tids Forløb den med 3 Maaneders Frist skal opsiges og 17 svares 4 pt Renter fra Dødsdagen indtil Betaling skeed. – 18 I Kjøbesummen kommer til Liqvidation hvad der maatte staa til Rest paa de til 19 Norges Bank udstedte Obligationer af 28 September 1827 og 14 Marts 1835, naar Eiendommen 20 overtages af vor Søn. – Saalænge vi begge lever forbeholder vi os Brug og Besiddelse saa- 21 vel af Eiendommene som af Besætningerne imod at vi svarer Renter af Pantehæftelserne 22 og alle af Eiendommene flydende Skatter og Udresler, men naar Dødsfald indtræffer 23 saaledes at jeg Peder Bøe bliver Længstlevende, da forbeholder jeg mig Ret til frem- 24 deles uden Deling mellem mine Arvinger, at blive i Brug og Besiddelse af samtlige 25 Eiendomme hvorimod Arvingernes Ret, efter Loven indtræder til det halve Boe i det 26 Tilfælde at jeg Maren Pedersdatter bliver den Længslevende og i saa Fald forbeholder 27 jeg mig Ret til, enten at %-% beholde til Brug den halve Deel af Eiendommen med Besæt- 28 ning m. m. eller at erholde udbetalt, Renter af den halve Kapital min Søn som Kjøber skal 29 tilsvare og forsaavidt der om Bruget af de halve Eiendomme skulle opstaa nogen Tvist 30 bliver samme at afgjøre ved Skjøn af uvillige Mænd. – 31 Paa de saaledes anførte Vilkaar overdrages vor Søn Peder Pedersen de anførte Eiendom- 32 me med paastaaende Bygninger samt alle deriværende muur- og naglefaste Indretninger 33 tilligemed Kakkelovne og Besætning, Gaardsredskaber m. m. og overtager han Eiendom- 34 men med de Rettigheder og Forpligtelser hvormed disse af mig Peder Pedersen Bøe har været 35 eiet og besiddet, og bliver jeg for Overdragelsen hans lovlige Hjemmel. – 36 Det bemærkes, at vor Søn med vort Samtykke skal i vor Besiddelsestid være 37 berettiget til for egen Regning at foretage Hugst i Eiendommens tilliggende Skov. – 38 Til Bekræftelse udstedes dette Skjøde med vores Underskrifter, hvorhos det tillige underskrives 39 af Kjøberen i Vitterlighedsvidners Overvær [sted, dato, underskrifter etc.] Mvh

Her drar Erland https://www.digitalarkivet.no/view/557/pe00000000925403 sammen med Peder https://www.digitalarkivet.no/view/557/pe00000000925404

Her reiser John https://www.digitalarkivet.no/view/557/pe00000000413772 Sammen med Ole https://www.digitalarkivet.no/view/557/pe00000000413773

Her emigrerer Marit med mann og sønn https://www.digitalarkivet.no/view/557/pe00000000399416 vielsen til Marit og Erland https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000004840259

Takk for at man nå er "rimelig fornøyd med funksjonaliteten". Vi prioriterer stabilitet og tilgjengelig høyest. Men det er utfordringer knyttet til overbelastning fra søkemotorer. Systemet blir driftet av Nasjonalarkivet slik at dette i stort grad avhenger av dem. Etter ferien vil vi teste ut om vi kan gjøre tilgangen lettere for brukere som ikke er innlogget (uten å bekrefte at man er menneske) og samtidig gjøre personsidene tilgjengelig for søkemotorer. De store utviklingsjobbene er å fjerne feil i familiemodellen, kunne fjerne familierelasjoner enkeltvis og kunne neglisjere familierelasjoner fra kirkebøker der disse er feil. I de siste månedene har vi gjort mindre forbedringer som automatisk fjerning fra feillisten (under fanen feilhåndtering). Brukerne har betydelig innflytelse på prioriteringene. Vi vurderer alle forslag vi får inn og prioriterer ut fra hva vi opplever brukerne og vi mener er viktig og omfanget av arbeidet. Det er relativ stor enighet om hva som er viktig, bortsett fra at vi også ser behovet for noen endringer som er mindre synlige, men viktig for stabilitet og langsiktig utvikling. Vi prioriterer også å lese inn nye lenker. Det gjør databasen mye større. Men innfører også noen feillenker som vi forsøker å rette opp så raske vi kan.

Forslag til Arkivverket. inngå et samarbeide med en høgskole som utdanner programmerere om en bacheloroppgave. Oppgaven er å utvikle et nytt program for visning av kirkebøker som funksjonelt og utseendemessig er mest mulig likt det gamle programmet. Programmeringsspråk og koblinger til databasen styres av Arkivverket. Studentene gis lesetilgang til databasen og tilgang til alle tilbakemeldinger som er kommet i dette forumet. De kan også bruke dette forumet for testing av forslag til Layout som de ønsker tilbakemeldinger på. Dette vil ikke koste Arkivverket mer enn litt velvilje og gi studentene en oppgave som gir direkte tilbakemeldinger på resultatet. Dette vil være en vinn - vinn løsning for alle parter. Med ønske om en fortsatt god sommer. Arne Reidar Jullum

Tenkte også på kors, men syntes det var litt overflødig når det står at Gunnild var enke efter Ole, – da forutsettes jo at han er død . . . Men du har nok rett. 🙂 Mvh

Ole Olsen Ørken (kors, død) 1801: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058206002993 født 1754. døde i 1823, angitt 70 år: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000006602327

Litt pirk 19/4-1870 Joh. Margreta i Stavanger til England - av 2/11-1871 i Liwerpool

Takk for nye Strays Anders Evensen Mjør, var sønn av Even Andersen Mjør gift med Marte Gudmundsd fra Kammerud. Ved skifte etter Marte i 1703 var Anders Evensen 27 år, dvs født ca 1676. Han føres som 72 år ved begravelsen i 1744. Han var altså noe over 20 år da drapet skjedde (1697). Han ble gardbruker på Mjør. Ble han straffet? Noen Gunder Torstensen på Hadeland har jeg ikke funnet. (Anders Evensen Mjør hadde et søskenbarn Gudmund Torstensen Kammerud fc 1670, som ble neste bruker på Kammerud, og døde der 1736. Navnet ligner jo litt). Jeg greier ikke å finne navnene i Tingboka (1697) du refererer til Peder Jensen Dotset – kanskje denne Peder som var myndig i 1712, sønn av Jens Pedersen på Dotset som døde 1711. Se S.E Ødegaard, Toten Bygdebok V - Dotset II side 414, lenke https://www.nb.no/items/79fbecca44e23436d1fbaf4bd2ed4480?page=417&searchText=%22peder%20myndig%201712%22 Hilsen PJ

Hei Dette er et sent svar, men jeg forsøker likevel. Det er lite trolig at "Norgesglass" ble registrert som varemerke allerede i 1902. Sylteglassene med denne formen ble produsert fra ca.1902 (CG katalog 1902) som modellnummer 1802 og 1803, men uten å være merket Norge. Det er nærliggende å tro at merkingen "Norge" ble innført på glassene som følge av unionsoppløsningen i juni 1905. I juli 1906 finner de eldste annonsene fra Christiania Glasmagasin for "Sylteglaset Norge". https://www.nb.no/items/baa573cff62745cfdce6e31c206c898b?page=1&searchText="Sylteglas Norge" Reklameannonsene fra CG omtaler produktet som "Sylteglaset Norge" også senere. Samtidig viser søk i aviser på nasjonalbiblioteket at begrepet "Norgesglass" ble etablert på folkemunne allerede fra rundt 1910, men det er hovedsakelig privatpersoner, sylteforeninger og forhandlere av ferdige syltede matvarer som benytter seg av begrepet, ofte med "De såkalte Norgesglass", mens CG i sine annonser bare omtalte det som "Sylteglaset "Norge"" eller bare "Norge". I en reklame fra CG i 1925 benytter de begrepet "Sylteglas Norge" https://www.nb.no/items/1b9fc866e54f0d6b51659da34cccffcd?page=1&searchText="Sylteglas Norge" I en omtale av Drammens Glassverk i en katalog fra Drammensutstillinen 1930 skriver de at glassverket "produserer de bekjente norgesglass". "Hele landet kan nu forsynes med de kjente merker "Løve" og "Norge"", noe som tyder på at varemerket i 1930 var "Norge" og ikke "Norgesglass". https://www.nb.no/items/27ad8955c2e50af034a9b9e55622fc26?page=13&searchText=Norgesglass Lengre oppover i tid har jeg ikke tatt meg tid til å lete per nå, men noe kan ha skjedd rundt tiden da Mosseglass dukket opp som konkurrent på 1930-tallet, eller da Moss Glassverk tok over hele produksjonen fra 1957. Mye kan likevel tyde på at "Norgesglass" aldri har blitt registrert som varemerke, men bare vært et allment benyttet begrep der det formelle varemerket egentlig var "Norge". Det ble gjort to forsøk i 2006/2007 på å registrere Norgesglass (privatperson) og Norgesglasset (Hadeland Glassverk) som varemerke, men det virker ikke som saksbehandlingen ble fulgt opp, og begge registreringer har utløpt. Angående "Kramboden" så var dette et alternativt kallenavn på Christianias Glasmagasins utsalg på stortorget. Christiania Glasmagasin var fra 1700-tallet opprinnelig det navnet tilsier, nemlig et magasin eller mellomlager for glassvarer før videre distribusjon. I forbindelse med dette lageret ble det etter hvert etablert et utsalg som da ble omtalt som kramboden. Dette utsalget utviklet seg fra slutten av 1800-tallet til det man kjenner som Christiania Glasmagasin på stortorget, der navnet bestod til tross for at lager/magasinfunksjonen fikk mindre og mindre betydning. Arkivmateriale fra de offentlige glassverkene, senere Hurdal-Biri-Hadeland, og deretter AS Christiania Glassmagasin, fordeler seg på tre arkiver, der materialet er til dels overlappende; RA-PA-001 Glassverker (1739-1845) https://arkivportalen.no/entity/d33bd4dd-ab1d-4612-a4b9-ddf3f18ce8f9?ins=AV RA-PA-0580 Christiania Glasmagasin (1740-1993) https://arkivportalen.no/entity/bd9a2572-6f35-4f16-b2f6-e4bf11576c9c?ins=AV RA-PA-1861 Hadeland Glassverk (1809-1971) https://arkivportalen.no/entity/6bf138f6-2f43-4c59-8238-e5e044568204?ins=AV I tillegg finnes det noe materiale på Hadeland Glassverk som ikke er gitt til Arkivverket. Skal du finne noe konkret så mistenker jeg du må lese gjennom mengder med korrespondanse mellom Berg-brødrene og ingeniør Arne Ulstrup i perioden 1898 til 1910. Ulstrup kom fra USA og ble ansatt som driftsbestyrer ved Høvik Glassverk i 1898, og trolig var det han som hadde med seg prøver av de amerikanske sylteglassene fra Kilner og Ball som Norgesglass er "sterkt inspirert" av. Dette kan være en bakenforliggende årsak til at de har vært forsiktige med en varemerkeregistrering. mvh Bård Olsen

Marthie Margrethe Lauw: https://www.nb.no/items/2054403255de4ea49f7a7f92cd57b841?page=1&searchText=%22Marthie%20%22 (Men skrevet Magreta her som Ivar sier)

Bergens Annonce Tidende, 21. mars 1908 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000007574581 Sigfreds dåp oppgir morens navn til Petrine Karoline Iversen, så dette er trolig ikke den du søker.

AMF-transkribering kan føre til mye rart. Her har fire påfølgende barn i dåpsprotokollen fått samme foreldre. Har fjernet de fra Hans Jensen, nå. Men fortsetter å rydde litt.

Jeg tror det i ft 1801 er blitt en sammenblanding av 2 familier. ChristenUlriksen og Marthe Gjermundsdt ble viet 18/1 1798 Tune prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-2007/F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1797-1815, s. 343-344 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061020030621 Ser du på trolovelsen 30/11 1797 er Helge Andersen forlover Helge Andersen ble viet med Anne Olsdt i 22/4 1793 Tune prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-2007/F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1781-1796, s. 202-203 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061020030410 I ft 1801 har Helge Andersen fått Marthe Gjermundsdt som hustru og Christen Ulriksen Anne Olsdt som hustru https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058195000811

Bokn sokn høyrde til Skudenes prestegjeld fram til 1848, men soknet manglar i kyrkjeboka 1770-1842. Sjå merknad: Innhold for Ministerialbok For Skudenes Prestegjeld 1770-1842 (1150P) - Skanna arkiver - Nasjonalarkivet

Tingmøte på Hunn i Vardal 3. mars 1697: To soldater fra Hadeland, Gunder Tostensen og Anders Efvensen Miør, ble tiltalt for å ha drept en tyv ved navn Olle som hadde kommet fra Østerdalen. Han hadde både kone og sønner med seg. Drapet skjedde ved Viksstuen, der de hadde overnattet, og skulle ro derfra over Mjøsa i en båt. Sammen med dem var en kar fra Toten, Peder Jensen Daatset, men han var ikke involvert i selve drapet. Toten tingrett, AV/SAH-TING-006/G/Gb/Gba/L0019: Tingbok, 1697, s. 1b-2a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090525680205

Hvis er dokumenter uleselig kan det hjelpe å lagre siden(e) i et pdf-dokument. Jeg forsøkte med et par sider av et skifteregister og det ble mye mer leselig, og med litt skjerping ble det nesten perfekt 😊 Her er utsnitt av originalen og generert pdf:

Det er store mengder protokollar som aldri har vore skanna, som f.eks. futerekneskapa etter 1717. Samstundes manglar Nasjonalarkivet ressursane som skal til. Eg kan ikkje forstå anna enn at det må vere betre å finne fram att dei gamle visningsfilene i staden for å bruke knappe skanningsressursar på å skanne protokollar på nytt som var godt leselege fram til dei gamle visningsfilene vart forkasta.

Viet 30. juni 1928. BC Archives - Lenke til skannet original: https://search-collections.royalbcmuseum.bc.ca/Image/Genealogy/ef158566-9dce-430f-aa18-1c39606c0b57

Dette minner om skilnaden på kyrkjebøkene i gammalt (over) vs. nytt visningsprogram (under). Kan det vere slik at Digitalarkivet rett og slett bør fjerne evt. forsøk på oppskarping i gammalt visningsprogram fordi dette forsøket på oppskarping i seg sjølv berre gjer bileta enno meir "uleselege"?

Tusen takk for svar. Ut fra avisutklippa fra 1933 ser oppførselen hans noe pussig ut..... Likevel merkelig at han ikke er å finne i census 1931. Han hadde vel ikke alt da rømt til skogs? Det var jo et langt liv fra avisutklippa i 1933 til han døde i 1991. Er der spor fra denne perioden? Heldigvis ser det ut til at han hadde venner. "Noen" har i det minste reist et pent gravminne over han. Fødestedet var vel ikke Fjære, men Holt.

Her i FT 1801 på Skarstein, hos Aamund Jensen og Anne Pedersdatter https://www.digitalarkivet.no/ft20090806330550

Takk for svar frå Kristian og Tea ! Ang standardisering ville ha hjelpt meg, tja … eg las det som at her kunne ein lese at nokon hadde byta inn / panta inn pga mangel på penger, så er det ikkje så lett å hjelpa ein gamal husmanns-lurv som meg, uansett standardisering eller ikkje. —— Las i eit onnor innlegg her i DA at du var sakna, Kristian ! Uansett kor du no har vore, VELKOMMEN ATTENDE til DA.

Frå den andre tråden: Så då har ein svar på følgjande spørsmål: Ja. Nei, eller i beste fall tja. Heilt einig.

Om det er slik at de som har ansvaret for utviklingen av dette nye visningsprogrammet IKKE leser de innspillene som kommer her i denne tråden så har denne tråden null verdi. At det er mulig å sende tilbakemeldinger om feil og problemer direkte tilbake til de som skriver koden for programmet er vel å bra, men hvordan følger de som er ansvarlige for dette prosjektet opp de tilbakemeldingene som kommer i denne tråden? De bør snarest komme på banen og forklare hvordan de tenker å følge opp disse tilbakemeldingene. Eller anser de seg ferdige med prosjektet, slik at det ikke lenger er noen som er ansvarlig for resultatet? Med så lite tilbakemeldinger så må en få lov til å stille disse spørsmålene.

Tusen takk, Richard. Hva betyr Sgr?

Stine Holmen, For god ordens skyld legger jeg inn en lenke til ditt opprinnelige spørsmål 26. januar 2024: Mvh Are

litt retting og pirk: Lunke opistuen, Øier herred, som ved Skyldsætnings-
 er tildelt en skyld... otte hundrede kroner ... ...pantob- ... hvorfor jeg ... vidners overvær. november

Uff, uklart bilde som Matthias sier, klarer ikke siste i første rullen, og noen spørsmålstegn på resten: Oslo mønstringskontor, AV/SAO-A-10569g/F/Fc/Fca/L0002: Annotasjonsrulle, 1873-1893, s. 57 15/10-1874 Ragna i Chr. til Engl. - av 30/12-1874 Forlist https://www.nb.no/items/7fa0240d1d825cc5b18f476a12a2d036?page=0&searchText=%22ragna%22 12/4-1875 Astrid i Chr. til England JA - av 25/2-1876 i Helgoland – forlist https://www.nb.no/items/6c72b1dbfc5b1d59aba2cc6dc34a997a?page=1&searchText=%22astrid%22 11/4-1876 Johan Schmidt (JA, men Smith i registeret/avisa) i Fstad JA til Memel? - av 2/9-1876 i Sundsvall 11/4-1877 Transatlantic i Arendal til America - av 6/4-1878 i Arendal 14/6-1878 ?? i Arendal til ??? - av 8/8-1879 i Arendal Oslo mønstringskontor, AV/SAO-A-10569g/F/Fc/Fcb/L0005: Hovedrulle, 1873-1882, s. 195 12/8-1879 Jarlen i Arendal til England - av 27/2-1880 i Arendal -Styrmand 20/5-1880 Jarlen i Arendal til Østersøen - av 30/7-1881 i Arendal – 1. styrmand 27/7-1882 ?? i Arendal til Østersøen - av 23/4-1883 i Lpool – d.o. (Schilla??) 24/4-1882 Glimt i Arendal til England - av 3/7-1882 i Arendal - Fører 2/8-1883 Häfring i Stavanger til Hamburg JA - av 9/11-1883 i Stavanger - Fører 29/3-1884 Häfring i Stavanger til Engl. - av står tom - Fører (dato mangler) Solid i Stavanger til Qwt (Queenstown) - av 2/9-1885 i Stavanger - Fører 3/7-1885 Solid i Stavanger til England - av 19/5-1886 i Stavanger - Fører 30/6-1886 Solid i Stavanger til England - av 23/12-1886 i Stavanger - F 8/3-1887 Solid i Stavanger til Qwt (Queenstown) - av 2/5-1887 i Stavanger - F 7/6-1887 Solid i Stavanger til Skotland - av 30/8-1887 i Stavanger - F 27/10-1887 Solid i Stavanger til Bergen/Udlandet (Køningsberg) - av 28/12-1887 i Stavanger - F 30/3-1889 Bernadotte i Bergen til Østersøen - av 25/1-1890 i Stavanger – Fører hele veien ned. 6/2-1890 Bernadotte i Stavanger til udl - av 24/10-1890 i Stavanger 23/10-1890 Bernadotte i Stavanger til Udl. - av 10/10-1891 i Stavanger 15/10-1891 Bernadotte i Stavanger til Udl - av 7/1-1893 i Blyth JA 8/4-1893 Bernadotte i Stavanger til Udl. - av 10/1-1894 i Stavanger (do. do. For fører Bernadotte) 13/3-1894 Bernadotte i Stavanger til Stockholm - av 28/12-1894 (fører) 12/3-1895 Bernadotte i Stavanger til Udl. - av 10/1-1896 i Stavanger 7/4-1896 Bernadotte i Stavanger til Udl. - av 23/12-1896 i Stavanger 6/1-1897 Bernadotte i Stavanger til Udl. -av 17/9-1897 i Egersund 11/11-1897 Bernadotte i Chrsund til Udl. - av 8/2-1898 i Stavanger 2/4-1898 Bernadotte i Stavanger til Udl - av 27/10-1898 i Egersund 27/10?-1898? Sjøgutten i Genua? til videre - av 10/1-1899 JA i Stavanger (datoer?) https://www.nb.no/items/be7526b71c70a03313ea713bddf2ef13?page=1&searchText=sj%C3%B8gutten 21/1-1899 Sjøgutten i Udl. - av 4/5-1899 i Stavanger 14/6-1899 Sjøgutten i Stavanger til Udl - av 6/3-1900 i Stavanger 25/4-1901 Hafrsfjord i Stavanger til Udl - av står tom (fører) 7/4-1903 Hafrsfjord i Stavanger til Udl - av 19/7-1904 i Hull (fører) 21/4-1904 Krosfond i Fleetwood til v(idere) - av 18/4-1905 i Stavanger (fører) 14/5-1905 Krosfond i Stavanger til videre - av 12/12-1906 i Stavanger

Sena Nelsen Illinois, U.S., Deaths and Stillbirths Index, 1916-1947 NameSena Nelsen[Sena Stensland] Birth Date9 Feb 1863 Birth PlaceStavanger, Norway Death Date19 Apr 1938 Death PlaceChicago, Cook, Illinois Burial Date22 Apr 1938 Burial PlaceChicago, Cook, Illinois Cemetery NameMt. Olive Death Age75 OccupationHousewife RaceWhite Marital StatusW GenderFemale ResidenceChicago, Cook, Illinois Father NameAaen Stensland Father Birth PlaceStavanger, Norway Mother NameGertrude Petersen Mother Birth PlaceStavanger, Norway Spouse NameMartin Nelsen FHL Film Number1953318 https://www.ancestry.com/search/collections/2542/records/2038018?tid=161688327&pid=112116947063&queryId=e5d0df87-7d9b-4486-8b94-49c92ba94d49&_phsrc=imD1&_phstart=successSource

I 1815 er det bare sønnen Gulbrand av barna fra 1801 som er nevnt på Eggen, men det har kommet til en broder Christopher Sivertsen født ca 1802 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01065887000161 Det står at Gulbrand ble gift i 1816 Vielsen https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001979085 Må vel være samme Gulbrand Sivertsen Eggen som dør i 1821 https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000006302635

Her er notis i Skandinaven 5. september 1902 ifm dødsfall til en Mathilde Larsen i Chicago https://www.nb.no/items/da77960fcb3baf62c153b8817d159881?page=7&searchText="mathilde larsen"

Når du har denne typen spesialkunnskap, er det best at du selv retter opp på histreg og oppgir kilder for endringer når det ikke fremgår rett frem fra folketellinger og kirkebøker. Selv har jeg ikke grunnlag for å endre i forhold til det som står i folketellingene.

Ja, det er fortsatt mange kirkebøker som ikke er indeksert på Digitalarkivet, men som er søkbare på Familysearch, særlig fra årene før 1800.

Heisann! Et par tips: 1. Hvis du bruker fullt navn i forumet, er det større sjanse for å få hjelp 2. Hvis du kan vise til/lenke til kilder, er det enklere for andre å bistå Når det gjelder Christian, finnes det én person som er født i Tjølling 11. september 1860: https://goto.digitalarkivet.no/kb20051017050571 Faren var Jonas Spangberg (1828), og han var fra Sverige: FT: 1865 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038121000065 Han fikk også et barn i 1854: Anne Captante (?) https://goto.digitalarkivet.no/kb20061011020336

Here is a summary of the ancestry including their place of birth (checked primary sources in bold): Ola Reierson Ulvåker (~1726-1783) x Mari Larsdotter Tjernagel (1735-1805) Ola Olson Tjernagel (1769-1811) x Astrid Helgesdotter Eikeland (1772-1823) Ola Olson Hagland (1811-1844) x Anne Pedersdotter Nøkling Ola Olson Nøkling (1845-1918) x Marie Benedikte Eriksdatter Sætre (1847-)

Indekseringsløsningene for kirkebøker har vært utdaterte, og vi valgte derfor å publisere nærmere 2000 kirkebøker uten indeksering inntil videre. Ei kirkebok uten indeksering vil være fritt tilgjengelig dersom hele kirkeboka er kirkeboka er eldre enn 100 år. Motsatt vil ei kirkebok som inneholder opplysninger yngre enn 100 år, være sperret i sin helhet, selv om deler av kirkeboka er eldre enn 100 år. Dette rammer Rauland mini III 1 (1887-1958). Alle indekseringsdata er overført til den nye databasen, som ligger til grunn for den nye tjenesten for visning av kirkebøker. Her har vi nå en fungerende indekseringsløsning, og vi er i gang med indeksering av de kirkebøkene som ble publisert uten indeksering. Det er et omfattende arbeid, og det gjenstår ennå over 1600 kirkebøker. Vi har startet med fødselsregistre, fordi fødselsregistre er de minst kompliserte kirkebøkene, noe som har vært hensiktsmessig i den første fasen hvor vi har blitt fortrolige med den nye indekseringsløsningen. Når vi har indeksert alle fødselsregistrene som dekker hele eller deler av perioden 1916-1929 (som kan være fritt tilgjengelig), vil vi gå over på ministerialbøker og klokkerbøker. Da starter vi med de eldste, og da vil Rauland mini III 1 (1887-1958) stå høyt på lista. Jeg understreker at det kun er den nye tjenesten for visning av kirkebøker som blir oppdatert.

Kvifor kan ein ikkje då heller gå tilbake til det gamle visningsprogrammet, der designet allereie er tilpassa desse behova over mange år?