Toppliste

Siden jeg ikke vet hvor det egentlig er noe vits i å skrive om dette legger jeg dette i BEGGE forumene (får ikke til å lage noen brukbar link!) Det virker altså IKKE som noen av "utviklerne" av den katastrofalt DÅRLIGE nye visningen for kirkebøker faktisk leser kommentarene i noen av de 2 forumene eller kommer med noen som helst tilbakemelding eller status heller. DÅRLIG...og det går heller ikke an å få tak i dem! Jeg kan ikke uttale med mye om dårligere bildekvalitet på kirkebøkene eller ikke, men har også merket meg det nå og da. Prøver ALT jeg kan å totalt UNNGÅ å måtte bli tvunget til å se på kirkebøkene, men det virker UMULIG dessverre og jeg kommer ALLTID inn på den DÅRLIGE bildevisningen!. Hver gang det skjer "rygger" jeg 2 skritt tilbake bare pga den komplett UBRUKELIG DÅRLIGE nye bildevisningen utviklerne har TVUNGET på brukerne!. Vet ikke åssen det er med andre, men med denne nye bildevisningen får meg til å miste lysten på å se på en eneste kirkebok NOENSINNE igjen!. Torbjørn nevner at "Dersom ein hadde teke i bruk dei gamle visningsfilene (sjå forklaringa til Kristian Hunskaar, samt (til no) siste innlegget hans i tråden) hadde visninga blitt som før, og ein hadde i dei fleste tilfelle greidd seg utan reskanning". Jeg vet ikke om reskanning av kirkebøkene har noe med denne SUPERDÅRLIGE nye bildevisningen til utviklerne å gjøre, men ville det vært mulig for de "utviklerne" å bare BEHOLDT den gamle bildevisningen SLIK DET VAR og BARE brukt den nye EKSTREMT DÅRLIGE bildevisningen til EGET bruk når de driver å legger til eller indekserer kirkebøker??? (Det BURDE de gjort, hvertfall dersom den UTROLIG DÅRLIGE nye bildevisningen kreves for at kirkebøker kan indekseres eller legges til....og da hadde brukerne SLUPPET å bli PLAGET med denne nye DÅRLIGERE bildeløsningen også!) Om jeg leser ting rett i de 2 forumene så er det liten til INGEN sjanse for at de berømmelige utviklerne av den DÅRLIGE løsningen i det hele tatt leser noen av forumene. Er de allergiske mot å lese eller se negative kommentarer på "bildeløsningen" sin? Eller sørger de for alt de kan for å SLIPPE å se slike tilbakemeldinger?. Noe status eller reversering eller noe som helst tilbakemelding kommer de jo heller IKKE med??. De burde ABSOLUTT ha sørget for at ALLE kommentarer ang denne DÅRLIGE bildevisningen av kirkebøkene blir LEST av dem selv(!), og også derfor hatt et spesiellt sted der brukerne HELT sikkert kunne være BOMBESIKRE på at utviklerne faktisk LESTE å SÅ ALLE kommentarene?? Til "utviklerne" av den UTROLIG DÅRLIGE bildevisningen for kirkebøker (HELDIGVIS bare kirkebøker som er der enda slik jeg har skjønt): 1 HVA blir det til??. 2 HVA er STATUSEN? 3 HVA har dere egentlig tenkt?? 4 Den gamle bildevisningen er UTROLIG MYE BEDRE enn den ny DÅRLIGE bildevisningen dere har "prøvd" å finne opp og attpåtil påtvinger brukerne å benytte seg hver eneste gang man skal se i kirkebøkene, så hvorfor ikke bare REVERSERE hele greia tilbake til den gamle GODE bildevisningen, og beholde det sånn??. 4 Og dersom det er sånn at den UTROLIG DÅRLIGE nye bildevisningen BARE trengs for å kunne indeksere eller legge ut nye kirekbøker, hvorfor kan dere ikke beholde den DÅRLIGE nye bildevisningen til EGET BRUK, legge ut og indeksere kirkebøker der, for deretter å overføre kirkebøkene til den GAMLE VELDIG GODE bildevisningen ETTER at dere har gjort ferdig indekseringene osv??? (Da slipper dere å PLAGE brukerne med en DÅRLIG bildevisning de ikke vil ha!). (Må jo ha lov til å bli litt oppgitt over manglende tilbakemeldinger fra de utviklerne der....spesiellt når den nye bildevisningen er så INNMARI DÅRLIG i forhold til den gamle!!. )

Vidars slektsblogg: Digitalarkivet skuffer stort

Med litt ettertanke... det står vel helst "Hr. Mollerup" (ikkje "Sgr.") , jf. H-ane i "Helvig" og "Hust(rue)" (mange stadar). På neste side("Fest. 2do Pentecost.") er det tydelegare: "Introd. Velærverdige Hr. Mollerups Kieriste" Så heng vi vel att med spørsmålet om det er soknepresten sjølv som skriv dette, eller ein kapellan (neppe klokkaren).

Jeg ser at DODR fremdeles ikke lar seg koble opp for ca. 1969-1970. Dermed er de heller ikke søkbare i Histreg. Men de som er koblet opp tidligere, er faktisk søkbare, men usynlige. De fleste som døde i tidsrommet 1951 - 2014 skal ligge inne, men noen har kun måned, og ikke dato for dødsfall. Jeg kobler stort sett opp dødsannonser til alle der jeg finner det. Foruten dato for når de døde, kan en også finne sted og navn på mange slektninger. I stedet for å ha alt dette i mitt private arkiv, så ligger det tilgjenglig for alle på Histreg.

Det er vel han som dør 8/8 1885 i Glemmen hos sønnen Anders https://nye.digitalarkivet.no/source/4756/parish/467dafd0-80cc-49f3-8c03-dc7cef478d6a dødsfallprotokollen https://media.digitalarkivet.no/view/55817/172 Anders født 1839 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000036480704

Siden jeg ikke vet hvor det egentlig er noe vits i å skrive om dette legger jeg dette i BEGGE forumene (får ikke til å lage noen brukbar link!) Det virker altså IKKE som noen av "utviklerne" av den katastrofalt DÅRLIGE nye visningen for kirkebøker faktisk leser kommentarene i noen av de 2 forumene eller kommer med noen som helst tilbakemelding eller status heller. DÅRLIG...og det går heller ikke an å få tak i dem! Jeg kan ikke uttale med mye om dårligere bildekvalitet på kirkebøkene eller ikke, men har også merket meg det nå og da. Prøver ALT jeg kan å totalt UNNGÅ å måtte bli tvunget til å se på kirkebøkene, men det virker UMULIG dessverre og jeg kommer ALLTID inn på den DÅRLIGE bildevisningen!. Hver gang det skjer "rygger" jeg 2 skritt tilbake bare pga den komplett UBRUKELIG DÅRLIGE nye bildevisningen utviklerne har TVUNGET på brukerne!. Vet ikke åssen det er med andre, men med denne nye bildevisningen får meg til å miste lysten på å se på en eneste kirkebok NOENSINNE igjen!. Torbjørn nevner at "Dersom ein hadde teke i bruk dei gamle visningsfilene (sjå forklaringa til Kristian Hunskaar, samt (til no) siste innlegget hans i tråden) hadde visninga blitt som før, og ein hadde i dei fleste tilfelle greidd seg utan reskanning". Jeg vet ikke om reskanning av kirkebøkene har noe med denne SUPERDÅRLIGE nye bildevisningen til utviklerne å gjøre, men ville det vært mulig for de "utviklerne" å bare BEHOLDT den gamle bildevisningen SLIK DET VAR og BARE brukt den nye EKSTREMT DÅRLIGE bildevisningen til EGET bruk når de driver å legger til eller indekserer kirkebøker??? (Det BURDE de gjort, hvertfall dersom den UTROLIG DÅRLIGE nye bildevisningen kreves for at kirkebøker kan indekseres eller legges til....og da hadde brukerne SLUPPET å bli PLAGET med denne nye DÅRLIGERE bildeløsningen også!) Om jeg leser ting rett i de 2 forumene så er det liten til INGEN sjanse for at de berømmelige utviklerne av den DÅRLIGE løsningen i det hele tatt leser noen av forumene. Er de allergiske mot å lese eller se negative kommentarer på "bildeløsningen" sin? Eller sørger de for alt de kan for å SLIPPE å se slike tilbakemeldinger?. Noe status eller reversering eller noe som helst tilbakemelding kommer de jo heller IKKE med??. De burde ABSOLUTT ha sørget for at ALLE kommentarer ang denne DÅRLIGE bildevisningen av kirkebøkene blir LEST av dem selv(!), og også derfor hatt et spesiellt sted der brukerne HELT sikkert kunne være BOMBESIKRE på at utviklerne faktisk LESTE å SÅ ALLE kommentarene?? Til "utviklerne" av den UTROLIG DÅRLIGE bildevisningen for kirkebøker (HELDIGVIS bare kirkebøker som er der enda slik jeg har skjønt): 1 HVA blir det til??. 2 HVA er STATUSEN? 3 HVA har dere egentlig tenkt?? 4 Den gamle bildevisningen er UTROLIG MYE BEDRE enn den ny DÅRLIGE bildevisningen dere har "prøvd" å finne opp og attpåtil påtvinger brukerne å benytte seg hver eneste gang man skal se i kirkebøkene, så hvorfor ikke bare REVERSERE hele greia tilbake til den gamle GODE bildevisningen, og beholde det sånn??. 4 Og dersom det er sånn at den UTROLIG DÅRLIGE nye bildevisningen BARE trengs for å kunne indeksere eller legge ut nye kirekbøker, hvorfor kan dere ikke beholde den DÅRLIGE nye bildevisningen til EGET BRUK, legge ut og indeksere kirkebøker der, for deretter å overføre kirkebøkene til den GAMLE VELDIG GODE bildevisningen ETTER at dere har gjort ferdig indekseringene osv??? (Da slipper dere å PLAGE brukerne med en DÅRLIG bildevisning de ikke vil ha!). (Må jo ha lov til å bli litt oppgitt over manglende tilbakemeldinger fra de utviklerne der....spesiellt når den nye bildevisningen er så INNMARI DÅRLIG i forhold til den gamle!!. )

Det er vel skrive "Ungk." først, og så er dette retta til "Enk."

Jon, Stine, Det er nettopp det. Vi kan være rimelig sikre, slik vi vanligvis snakker om forhold i det daglige. Her fremstår forslaget til Jon, som vel har sitt utspring i opplysninger som allerede var framme i debatten tidlig i 2024, altså for 2 1/2 år siden, som et svært godt forslag. Knut Haraldsen og Karen Fingalsdatter er gode kandidater, da de hadde barn ved samme navn som Knutssønnene som opptrådte i Skoger på 1750- og 1760-tallet. Dette er derimot fortsatt ikke bevist. Finnes det et arveskifte etter folket på Aaserud i Haug? Kan Knutssønnene gjenfinnes som konfirmerte på Ringerike før de eventuelt flytter på seg? Hva skjer videre med henholdsvis Ole Knutsen og Fredrik Knutsen? Kan deres livsløp følges slik at vi kan finne også deres fødsels og dødsår? Det jeg skal fram til, er at det er fortsatt en del forskning som gjenstår før man trygt kan konkludere med at folket på Aaserud i Haug var foreldre til de nevnte Knutssønnene. Så må vi også huske på at patronymet til Barbro veksler mellom Endre og Even i de kildene som er benyttet så langt. Hva var hennes egentlig patronym? Mvh Are

Tusen takk Richard Johan og Bodil. Takk for dødsannonsen hans, da vet jeg når han dødde. Utfra kommentar ved konfirmasjonen hans antok jeg at han kunne finnes som reisende. At han også var i Hurum før Moss var helt nytt. Takk også for dåpen hans i Eidanger. Takk Bodil for HBR oversikten, mye info der som var ny. Håper jeg klarer å finne dokumentasjon for at dette er predikanten, jeg leter etter. Det kan bli Det vanskeligste. Mvh Roald

Dette er sognepresten selv, Nils (Nicolaus) Nilsen Mollerup. Han var sogneprest i Hvaler fra 1733/34 til 1738

Det var feil mann, og dermed feil kone og feil 13 barn! Til gjengjeld hadde riktig mann bare to barn, så det gikk ganske raskt å rydde opp i hans familie.

I dette skiftet får vi vite at Torbjørn døydde barnlaus. Sogn og Fjordane fylke, Nordfjord, Skifteprotokoll nr. A 10 (1747-1750), Skifteprotokollside, Side 87b-88a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081128630669 Enkja har lite greie på slekta til mannen, og vi endar med ei summarisk opplisting: Broder Rasmus, boede ved Randenøstene (det er i Innvik-soknet) Broder Jon, boede paa Røraas Broder Jakob, boede i Bergen Søster Gjertrud, boede i Bergen "hvilke alle skal have efterladt sig børn, men hvor mange vides ikke". Det er grunn til å tru at dette skiftet i Bergen dreiar seg om "vår" Gjertrud; namnet er ikkje særleg vanleg. Ho har då vore gift med Casper Olsen og har 2 døtre. Bergen fylke, Bergen, Skifteprotokoll nr. C 2b (1734-1737), Skifteprotokollside, Side 462b-463a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081111630221 Det er ein muleg ulempe at ho er kalla Tønesdatter tidlegare - https://www.histreg.no/index.php/person/pv00000000541902 Men kva med dei tre brørne - kan nokon finne dei? Det finst ein Rasmus Torbjørnson Sølvberg i Innvik på denne tida, men han er i live i 1748, og kan knytast til ein annna familie.

Jfr. merknaden til rullen: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1-792 (del 1). - Folio 1 er innbundet mellom folio 11 og folio 12. For patentnr. 1-4 og 23-24 korresponderer derfor ikke venstre og høyre del av oppslagene. Navn og skip her: https://media.digitalarkivet.no/view/39408/16 og så fortsetter innførselen her: https://media.digitalarkivet.no/view/39408/5

01 No 1 Skjøde No 71 CK 1860 Et Hundrede og Fire og Otteti Speciedaler. Underskrevne 02 Peder Pedersen Bøe og Hustrue Maren Pedersdatter erkjender herved at vi til vores Søn 03 Peder Pedersen haver solgt og afhændet, ligesom vi med dette vort Skjøde til ham sælger 04 og overdrager følgende os tilhørende og i Rakkestad Præstegield beliggende Eiendomme 05 1) Gaarden Gjølstad Matr No 1 Løbe No 1 af Skyld 15 dlr[?] 3 Ort 18 skil. 06 2) Gaarden Bøen Matr No 31 Løbe No 45 og 46 af Skyld 3 dlr 2 Ort 16 skil. 07 3) Gaarden Iglerud Matr No 34 LøbeNo 50 og 51 A og B af Skyld 3 dlr 2 Ort 14 skil. 08 og 4) En Andeel af Gaarden nordre Svarstad Mtr No 63 Løbe No 104 A[?] af Skyld 3 Ort 13 skil. 09 For samtlige disse Eiendommer tilsvarer vor Søn i Kjøbesum 23000 Spd siger tre og 10 tyve Tusinde Speciedaler. – Videre overdrages ham de Gaardsredskab og Besætning 11 samt Beholdning af Kornvarer m. m. vi ere eiende /: Løsøre og Indboe derunder ikke 12 indbefattet : / for Summa 2000 Spd tilsammen 25000 Spd der bliver staaende uopsagt og 13 rentefri saalænge vi begge lever, men naar vor Søn ved vores dødelige Afgang kommer 14 i Besiddelse af Eiendommen eller den halve deel af samme, da udbetaler han sine Med- 15 arvinger deres Tilkommende Arv, dog saaledes at Kapitalen bliver staaende uopsagt 1 - eet - 16 Aar fra Dødsfaldet og efter hvilken Tids Forløb den med 3 Maaneders Frist skal opsiges og 17 svares 4 pt Renter fra Dødsdagen indtil Betaling skeed. – 18 I Kjøbesummen kommer til Liqvidation hvad der maatte staa til Rest paa de til 19 Norges Bank udstedte Obligationer af 28 September 1827 og 14 Marts 1835, naar Eiendommen 20 overtages af vor Søn. – Saalænge vi begge lever forbeholder vi os Brug og Besiddelse saa- 21 vel af Eiendommene som af Besætningerne imod at vi svarer Renter af Pantehæftelserne 22 og alle af Eiendommene flydende Skatter og Udresler, men naar Dødsfald indtræffer 23 saaledes at jeg Peder Bøe bliver Længstlevende, da forbeholder jeg mig Ret til frem- 24 deles uden Deling mellem mine Arvinger, at blive i Brug og Besiddelse af samtlige 25 Eiendomme hvorimod Arvingernes Ret, efter Loven indtræder til det halve Boe i det 26 Tilfælde at jeg Maren Pedersdatter bliver den Længslevende og i saa Fald forbeholder 27 jeg mig Ret til, enten at %-% beholde til Brug den halve Deel af Eiendommen med Besæt- 28 ning m. m. eller at erholde udbetalt, Renter af den halve Kapital min Søn som Kjøber skal 29 tilsvare og forsaavidt der om Bruget af de halve Eiendomme skulle opstaa nogen Tvist 30 bliver samme at afgjøre ved Skjøn af uvillige Mænd. – 31 Paa de saaledes anførte Vilkaar overdrages vor Søn Peder Pedersen de anførte Eiendom- 32 me med paastaaende Bygninger samt alle deriværende muur- og naglefaste Indretninger 33 tilligemed Kakkelovne og Besætning, Gaardsredskaber m. m. og overtager han Eiendom- 34 men med de Rettigheder og Forpligtelser hvormed disse af mig Peder Pedersen Bøe har været 35 eiet og besiddet, og bliver jeg for Overdragelsen hans lovlige Hjemmel. – 36 Det bemærkes, at vor Søn med vort Samtykke skal i vor Besiddelsestid være 37 berettiget til for egen Regning at foretage Hugst i Eiendommens tilliggende Skov. – 38 Til Bekræftelse udstedes dette Skjøde med vores Underskrifter, hvorhos det tillige underskrives 39 af Kjøberen i Vitterlighedsvidners Overvær [sted, dato, underskrifter etc.] Mvh

Her drar Erland https://www.digitalarkivet.no/view/557/pe00000000925403 sammen med Peder https://www.digitalarkivet.no/view/557/pe00000000925404

Her reiser John https://www.digitalarkivet.no/view/557/pe00000000413772 Sammen med Ole https://www.digitalarkivet.no/view/557/pe00000000413773

Her emigrerer Marit med mann og sønn https://www.digitalarkivet.no/view/557/pe00000000399416 vielsen til Marit og Erland https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000004840259

Takk for at man nå er "rimelig fornøyd med funksjonaliteten". Vi prioriterer stabilitet og tilgjengelig høyest. Men det er utfordringer knyttet til overbelastning fra søkemotorer. Systemet blir driftet av Nasjonalarkivet slik at dette i stort grad avhenger av dem. Etter ferien vil vi teste ut om vi kan gjøre tilgangen lettere for brukere som ikke er innlogget (uten å bekrefte at man er menneske) og samtidig gjøre personsidene tilgjengelig for søkemotorer. De store utviklingsjobbene er å fjerne feil i familiemodellen, kunne fjerne familierelasjoner enkeltvis og kunne neglisjere familierelasjoner fra kirkebøker der disse er feil. I de siste månedene har vi gjort mindre forbedringer som automatisk fjerning fra feillisten (under fanen feilhåndtering). Brukerne har betydelig innflytelse på prioriteringene. Vi vurderer alle forslag vi får inn og prioriterer ut fra hva vi opplever brukerne og vi mener er viktig og omfanget av arbeidet. Det er relativ stor enighet om hva som er viktig, bortsett fra at vi også ser behovet for noen endringer som er mindre synlige, men viktig for stabilitet og langsiktig utvikling. Vi prioriterer også å lese inn nye lenker. Det gjør databasen mye større. Men innfører også noen feillenker som vi forsøker å rette opp så raske vi kan.

Forslag til Arkivverket. inngå et samarbeide med en høgskole som utdanner programmerere om en bacheloroppgave. Oppgaven er å utvikle et nytt program for visning av kirkebøker som funksjonelt og utseendemessig er mest mulig likt det gamle programmet. Programmeringsspråk og koblinger til databasen styres av Arkivverket. Studentene gis lesetilgang til databasen og tilgang til alle tilbakemeldinger som er kommet i dette forumet. De kan også bruke dette forumet for testing av forslag til Layout som de ønsker tilbakemeldinger på. Dette vil ikke koste Arkivverket mer enn litt velvilje og gi studentene en oppgave som gir direkte tilbakemeldinger på resultatet. Dette vil være en vinn - vinn løsning for alle parter. Med ønske om en fortsatt god sommer. Arne Reidar Jullum

Tenkte også på kors, men syntes det var litt overflødig når det står at Gunnild var enke efter Ole, – da forutsettes jo at han er død . . . Men du har nok rett. 🙂 Mvh

Ole Olsen Ørken (kors, død) 1801: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058206002993 født 1754. døde i 1823, angitt 70 år: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000006602327

Litt pirk 19/4-1870 Joh. Margreta i Stavanger til England - av 2/11-1871 i Liwerpool

Takk for nye Strays Anders Evensen Mjør, var sønn av Even Andersen Mjør gift med Marte Gudmundsd fra Kammerud. Ved skifte etter Marte i 1703 var Anders Evensen 27 år, dvs født ca 1676. Han føres som 72 år ved begravelsen i 1744. Han var altså noe over 20 år da drapet skjedde (1697). Han ble gardbruker på Mjør. Ble han straffet? Noen Gunder Torstensen på Hadeland har jeg ikke funnet. (Anders Evensen Mjør hadde et søskenbarn Gudmund Torstensen Kammerud fc 1670, som ble neste bruker på Kammerud, og døde der 1736. Navnet ligner jo litt). Jeg greier ikke å finne navnene i Tingboka (1697) du refererer til Peder Jensen Dotset – kanskje denne Peder som var myndig i 1712, sønn av Jens Pedersen på Dotset som døde 1711. Se S.E Ødegaard, Toten Bygdebok V - Dotset II side 414, lenke https://www.nb.no/items/79fbecca44e23436d1fbaf4bd2ed4480?page=417&searchText=%22peder%20myndig%201712%22 Hilsen PJ

Hei Dette er et sent svar, men jeg forsøker likevel. Det er lite trolig at "Norgesglass" ble registrert som varemerke allerede i 1902. Sylteglassene med denne formen ble produsert fra ca.1902 (CG katalog 1902) som modellnummer 1802 og 1803, men uten å være merket Norge. Det er nærliggende å tro at merkingen "Norge" ble innført på glassene som følge av unionsoppløsningen i juni 1905. I juli 1906 finner de eldste annonsene fra Christiania Glasmagasin for "Sylteglaset Norge". https://www.nb.no/items/baa573cff62745cfdce6e31c206c898b?page=1&searchText="Sylteglas Norge" Reklameannonsene fra CG omtaler produktet som "Sylteglaset Norge" også senere. Samtidig viser søk i aviser på nasjonalbiblioteket at begrepet "Norgesglass" ble etablert på folkemunne allerede fra rundt 1910, men det er hovedsakelig privatpersoner, sylteforeninger og forhandlere av ferdige syltede matvarer som benytter seg av begrepet, ofte med "De såkalte Norgesglass", mens CG i sine annonser bare omtalte det som "Sylteglaset "Norge"" eller bare "Norge". I en reklame fra CG i 1925 benytter de begrepet "Sylteglas Norge" https://www.nb.no/items/1b9fc866e54f0d6b51659da34cccffcd?page=1&searchText="Sylteglas Norge" I en omtale av Drammens Glassverk i en katalog fra Drammensutstillinen 1930 skriver de at glassverket "produserer de bekjente norgesglass". "Hele landet kan nu forsynes med de kjente merker "Løve" og "Norge"", noe som tyder på at varemerket i 1930 var "Norge" og ikke "Norgesglass". https://www.nb.no/items/27ad8955c2e50af034a9b9e55622fc26?page=13&searchText=Norgesglass Lengre oppover i tid har jeg ikke tatt meg tid til å lete per nå, men noe kan ha skjedd rundt tiden da Mosseglass dukket opp som konkurrent på 1930-tallet, eller da Moss Glassverk tok over hele produksjonen fra 1957. Mye kan likevel tyde på at "Norgesglass" aldri har blitt registrert som varemerke, men bare vært et allment benyttet begrep der det formelle varemerket egentlig var "Norge". Det ble gjort to forsøk i 2006/2007 på å registrere Norgesglass (privatperson) og Norgesglasset (Hadeland Glassverk) som varemerke, men det virker ikke som saksbehandlingen ble fulgt opp, og begge registreringer har utløpt. Angående "Kramboden" så var dette et alternativt kallenavn på Christianias Glasmagasins utsalg på stortorget. Christiania Glasmagasin var fra 1700-tallet opprinnelig det navnet tilsier, nemlig et magasin eller mellomlager for glassvarer før videre distribusjon. I forbindelse med dette lageret ble det etter hvert etablert et utsalg som da ble omtalt som kramboden. Dette utsalget utviklet seg fra slutten av 1800-tallet til det man kjenner som Christiania Glasmagasin på stortorget, der navnet bestod til tross for at lager/magasinfunksjonen fikk mindre og mindre betydning. Arkivmateriale fra de offentlige glassverkene, senere Hurdal-Biri-Hadeland, og deretter AS Christiania Glassmagasin, fordeler seg på tre arkiver, der materialet er til dels overlappende; RA-PA-001 Glassverker (1739-1845) https://arkivportalen.no/entity/d33bd4dd-ab1d-4612-a4b9-ddf3f18ce8f9?ins=AV RA-PA-0580 Christiania Glasmagasin (1740-1993) https://arkivportalen.no/entity/bd9a2572-6f35-4f16-b2f6-e4bf11576c9c?ins=AV RA-PA-1861 Hadeland Glassverk (1809-1971) https://arkivportalen.no/entity/6bf138f6-2f43-4c59-8238-e5e044568204?ins=AV I tillegg finnes det noe materiale på Hadeland Glassverk som ikke er gitt til Arkivverket. Skal du finne noe konkret så mistenker jeg du må lese gjennom mengder med korrespondanse mellom Berg-brødrene og ingeniør Arne Ulstrup i perioden 1898 til 1910. Ulstrup kom fra USA og ble ansatt som driftsbestyrer ved Høvik Glassverk i 1898, og trolig var det han som hadde med seg prøver av de amerikanske sylteglassene fra Kilner og Ball som Norgesglass er "sterkt inspirert" av. Dette kan være en bakenforliggende årsak til at de har vært forsiktige med en varemerkeregistrering. mvh Bård Olsen

Marthie Margrethe Lauw: https://www.nb.no/items/2054403255de4ea49f7a7f92cd57b841?page=1&searchText=%22Marthie%20%22 (Men skrevet Magreta her som Ivar sier)

Bergens Annonce Tidende, 21. mars 1908 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000007574581 Sigfreds dåp oppgir morens navn til Petrine Karoline Iversen, så dette er trolig ikke den du søker.

AMF-transkribering kan føre til mye rart. Her har fire påfølgende barn i dåpsprotokollen fått samme foreldre. Har fjernet de fra Hans Jensen, nå. Men fortsetter å rydde litt.

Jeg tror det i ft 1801 er blitt en sammenblanding av 2 familier. ChristenUlriksen og Marthe Gjermundsdt ble viet 18/1 1798 Tune prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-2007/F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1797-1815, s. 343-344 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061020030621 Ser du på trolovelsen 30/11 1797 er Helge Andersen forlover Helge Andersen ble viet med Anne Olsdt i 22/4 1793 Tune prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-2007/F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1781-1796, s. 202-203 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061020030410 I ft 1801 har Helge Andersen fått Marthe Gjermundsdt som hustru og Christen Ulriksen Anne Olsdt som hustru https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058195000811

Bokn sokn høyrde til Skudenes prestegjeld fram til 1848, men soknet manglar i kyrkjeboka 1770-1842. Sjå merknad: Innhold for Ministerialbok For Skudenes Prestegjeld 1770-1842 (1150P) - Skanna arkiver - Nasjonalarkivet

Tingmøte på Hunn i Vardal 3. mars 1697: To soldater fra Hadeland, Gunder Tostensen og Anders Efvensen Miør, ble tiltalt for å ha drept en tyv ved navn Olle som hadde kommet fra Østerdalen. Han hadde både kone og sønner med seg. Drapet skjedde ved Viksstuen, der de hadde overnattet, og skulle ro derfra over Mjøsa i en båt. Sammen med dem var en kar fra Toten, Peder Jensen Daatset, men han var ikke involvert i selve drapet. Toten tingrett, AV/SAH-TING-006/G/Gb/Gba/L0019: Tingbok, 1697, s. 1b-2a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090525680205

Hvis er dokumenter uleselig kan det hjelpe å lagre siden(e) i et pdf-dokument. Jeg forsøkte med et par sider av et skifteregister og det ble mye mer leselig, og med litt skjerping ble det nesten perfekt 😊 Her er utsnitt av originalen og generert pdf:

Det er store mengder protokollar som aldri har vore skanna, som f.eks. futerekneskapa etter 1717. Samstundes manglar Nasjonalarkivet ressursane som skal til. Eg kan ikkje forstå anna enn at det må vere betre å finne fram att dei gamle visningsfilene i staden for å bruke knappe skanningsressursar på å skanne protokollar på nytt som var godt leselege fram til dei gamle visningsfilene vart forkasta.

Viet 30. juni 1928. BC Archives - Lenke til skannet original: https://search-collections.royalbcmuseum.bc.ca/Image/Genealogy/ef158566-9dce-430f-aa18-1c39606c0b57

Dette minner om skilnaden på kyrkjebøkene i gammalt (over) vs. nytt visningsprogram (under). Kan det vere slik at Digitalarkivet rett og slett bør fjerne evt. forsøk på oppskarping i gammalt visningsprogram fordi dette forsøket på oppskarping i seg sjølv berre gjer bileta enno meir "uleselege"?

Tusen takk for svar. Ut fra avisutklippa fra 1933 ser oppførselen hans noe pussig ut..... Likevel merkelig at han ikke er å finne i census 1931. Han hadde vel ikke alt da rømt til skogs? Det var jo et langt liv fra avisutklippa i 1933 til han døde i 1991. Er der spor fra denne perioden? Heldigvis ser det ut til at han hadde venner. "Noen" har i det minste reist et pent gravminne over han. Fødestedet var vel ikke Fjære, men Holt.

Oline Hansen Wisconsin, U.S., Marriage Records, 1820-2015 NameOline Hansen Marriage Date20 Nov 1885 Marriage PlaceLa Crosse, Wisconsin, USA DescriptionLacrosse, Vol 3-Vol 4 Box Number332329 SpouseHans Olsen https://www.ancestry.com/search/collections/61484/records/91911622

Arbeider Syver Hansen, 34 år, har løpenummer 17, mens Kone Berte Hansdatter, 30 år, og hennes barn har løpenummer 18. Dessuten står Berte som Kone, ikke Hustru. Dette betyr at Syver ikke har noe med Berte og barna å gjøre. Hans Olsen har trolig emigrert tidligere for å skaffe et sted å bo før kona og barna kom. Her er en Hans Olsen som emigrerer til Sparta, Wisconsin i juni 1876 https://www.digitalarkivet.no/view/557/pe00000000428506

Sgr, seigneur, herre

Mollerup (framfor står det: Velærverdige Sgr)

Oline i Ft 1875: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052447006946 Død i 1883: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000002609932 https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000005688644

Nr 7 Name Ole Magnus Olsen Father Erland Olsen Mother Marit Nilsd

Her tror jeg Marit og Erland er i FT 1880 i Wisconsin . Sammen med dem er også hennes mor Anna Johnsdatter og hans mor https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:MNH2-WLN?lang=no

1935 Gabrielle død: https://www.digitalarkivet.no/view/433/pc00000004566040 1938 Død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000004603526 https://www.nb.no/search?q=%22hiort%22&mediatype=aviser&fromDate=19380301&toDate=19380331&counties=Rogaland

Jeg regner meg som en erfaren bruker av histreg.no, og pr juli 2026 er jeg rimelig fornøyd med funksjonaliteten og ikke minst at vi nå for det meste har høy oppetid og god tilgjengelighet på tjenesten. Svært begrensede ressurser til utvikling og at det "aldri" er mulig å prioritere ønskene som kommer fra brukerne, er imidlertid en kilde til en smule frustrasjon. Det hadde kanskje vært mindre frustrerende om vi fra tid til annen fikk noe informasjon om hvilke oppgaver som har høyest prioritet i utviklingen. Hva med å gi oss en liste over prioriterte oppgaver f.eks en gang hver 3. måned? Eller kanskje til og med gi brukerne mulighet til å påvirke prioriteringen?

Skal vel være død Hønefoss 1891, så noe har lenket feil, men ellers virker dette riktig dåp: https://www.familysearch.org/no/tree/person/sources/LC2C-6D8

Kan være denne på Stavanger museum?? https://digitaltmuseum.org/021027445311/ornen-ornen-brigg C.E. Buch Egersund: https://digitaltmuseum.org/021176800124/ornen-1857 men det tror jeg er en sammenblanding med den han bygde med Kielland. Står her på HM Slettebø 1890/91: https://www.nb.no/items/3804201e31bed057cafac08288150e2a?page=191&searchText=oernen Skonnertbrig? Men Ege er ikke fører men en Michaelsen etter 1885. (Ege i 1885) Slettebø forsøkte å selge i 1888: https://www.nb.no/items/f263f5bb1f319e8639de9032709d9e12?page=3&searchText=%22skonnert%20%C3%B8rnen%22 Antar den forliste i 1889: https://www.nb.no/items/7c02524101e568b5ad2f25d4bb2c6b73?page=1&searchText=%22skonnert%20%C3%B8rnen%22

This is not the source in the pdf-file; but nevertheless ... A page link (turnable pages) is better: https://goto.digitalarkivet.no/kb20070507610382 (it will also help if you tell where on the page the entry is; in this case bottom right , 8 August) "Døbt Helgie Knutsen Eegelands d. N. Astri. F. Jens Spidsøen, Halver ibd, Svend Espeland, sisele ibd, Dordi Eegeland"

Født/dåp 26/2-1843 i Stavanger Dåp: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040541282 Ole Eriksen 1865: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038196004455 Hjemme 1866: Uekte: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000020482649 m. Kirsten Torkelsd. (Datteren på Waisenhuset ved vielse 1889, Elise Christine Olsen) 1870 Uekte: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000023883196 m. Kirsten Pedersen (sønn på Waisenhuset i 1885) 1875 Mor/Barna: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052234020205 Moren/barna Fattigunderstøttet: 392/196: https://media.digitalarkivet.no/view/255253/197 Fra 1/6-1870. Elias da hos sin far pålagt understøttelse, men ikke at han har forsvunnet?? Fikk et 3. barn i 1875, men en annen far: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000023889586 90/3 https://media.digitalarkivet.no/view/255254/46 Kirsten død 5/6-1880. Ingen oppl. om Elias, men barna havnet altså på Waisenhuset. 138/3 https://media.digitalarkivet.no/view/255248/84 Ingenting om Elias. Sønnen Waisenhuset etter morens død, så utsatt fra 1887, men ender med fattigstøtte på klasse 3. I 1885 har moren til Elias og søsteren vært i England over 2 år, men finner ikke Elias der. Faren ble tiltalt for Rufferi, og begraves 1906 i North Shields: https://www.nb.no/items/f9f45b39383fec45307cfc0e3a053443?page=1&searchText=%22ole%20eriksen%20rosseb%C3%B8%22 7 mnd fengsel i 1893: https://www.nb.no/items/1bb35b156f2d9edad03716f3566c48f7?page=0&searchText=%22ole%20eriksen%20rosseb%C3%B8%22

Går det an å se noen sammenheng med fadderne? Flere Olsen (Gunerius, Mons og Ole), samt Helene Østensen og Sigrid Andersen. Er det noen sammenheng mellom Anna Petrine og fosterfamilien i Hyllestad? Hvor var mor og datter under FT i 1900? Jeg har bladd gjennom denne, men fant ingen Theodora Sigvarda. Bergen fattigvesen. 1901-1907. Barn (under 15 år) som forsørges av andre enn foreldrene.

Theodor er oppført med yrke "kjører" ved dåpen til Theodora Så da kan dette være en god kandidat: 002 Theodor Andreas Thorsen - 8310* Skuteviksveien 32. 1 etage - 001* - Tellingskretsoversikt - Kommunal folketelling 1912 for Bergen kjøpstad - Digitalarkivet Dåp: Theodor Andreas - Klokkerbok for Domkirken prestegjeld 1869-1876 (1301M1) - Digitalarkivet