Toppliste

Siden mars eller kanskje april har det nå vært en ny DÅRLIGERE bildevisning av kirkebøkene. Viser her til dette emnet startet av Kristian Hunskaar: https://forum.arkivverket.no/topic/371324-ny-tjeneste-for-skanna-kirkebøker/ Den ligger i Brukernes eget forum og leses kanskje ikke av de folka som har med Nasjonalarkivet å gjøre eller hva nå enn arkivet kaller seg nå. Etter hva jeg kan se er det IKKE kommentert noe som helst(!) på det med denne nye DÅRLIGERE bildevisningen av kirkebøker siden ca 20 mars!!. Kanskje dere burde flytte over den tråden til dette forumet slik at Nasjonalarkivet/Arkivverket faktisk LESER og KOMMENTERER noe som helst på de innleggene som faktisk står der??? Det er MANGE (og jeg blant dem) som IKKE er fornøyd med den nye bildevisningen av kirkebøkene. Kan bare "snakke" for meg selv, men det er MANGE som har veldig nytte av å se i kirkebøkene, MEN: i forhold til den gamle bildevisningen av kirkebøkene så er den nye bildevisningen etter min mening: 1 Totalt BORTKASTET (siden den gamle virket helt fint) 2 Mer ROTETE (den gamle mye mer ryddig!) 3 VANSKELIGERE å finne fram i (den gamle mer oversiktlig) 4 Må klikke MER med museknappene (noe som er UNØDVENDIG!) (den gamle lettere sånn!) 5 Når man først kommer fram til kirkeboksida (om man er så heldig!), så zoomer man når mn bruker musehjulet istedetfor at siden går opp og ned. TOTALT UBRUKELIG. 6 Den helt YPPERLIGE GAMLE GODE bildevisningen for kirkebøker fungerte helt FINT i forhold til hva den nye MYE DÅRLIGERE bildevisningen gjør. 7 og hvertfall for min egen del (men sikkert flere), med denne utrolig DÅRLIGE bildevisningen av kirkebøkene, så får INGEN noensinne lyst til å se noe mer på en kirkebok NOENSINNE! Skal ikke gjenta alle punktene jeg selv ramset opp som IKKE var bra med den nye DÅRLIGE bilvisningen siden det allerede står i den nevnte tråden ca på midten av side 8!. Jeg håper virkelig at den tråden blir lest og kommentert fra Nasjonalarkivet/Arkivverket`s side eller at tråden blir flyttet til et sted der folka fra Nasjonalarkivet/Arkivverket faktisk LESER innleggene der!!. Hadde vært KJEMPEFINT med tilbakemelding om vi faktisk MÅ beholde den totalt UBRUKELIGE ny DÅRLIGERE kirkebokvisningen der! (Er jo totalt poengløst(!) å lage noe nytt som fungerer DÅRLIGERE enn det gamle gode som var og som bare FUNGERTE?!). Så jeg håper at kirkebøkene IGJEN blir reversert til det gamle GODE "formatet" og for ALL DEL, IKKE forblir i den nye bildevisningen!. mvh Erik

Eg tenkte å gå inn på eit skifte og skrive av arvingar i dag - men blir møtt av dette. Her hjelper det ikkje eingong med skeive hornhinner. Blir det gjort noko for å rette på dette problemet, som ser ut til å ha opstått forholdsvis nyleg? Søre Sunnmøre sorenskriveri, AV/SAT-A-4122/1/3/3A/L0015: Skifte- / Skifteutloddings- / Skifteslutningsprotokollar, 1845-1850, s. 283b-284a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090128630291

Google fører meg til dette ved søk på hjernekrampe: "...Merk at ortostatisk hypotensjon kan i sjeldne tilfeller føre til hjernekrampe (angina) og hjerneslag..." https://www.helsestart.no/sykdom/lavt-blodtrykk Du skriver intet om alder ved død eller hvilken tidsperiode vi snakker om, men ChatGPT (KI) sier dette med mine tilfeldige stikkord: hjernekrampe dødsårsak 1920 voksen barn I kirkebøker og dødsprotokoller omkring 1920 var «hjernekrampe» vanligvis en symptomdiagnose, ikke en presis medisinsk sykdom. Betegnelsen ble brukt både om barn og voksne, men betydningen kunne variere med alder. Hos barn betydde «hjernekrampe» ofte: Kramper ved høy feber (feberkramper) Meningitt Encefalitt Alvorlige infeksjonssykdommer med påvirkning av hjernen Enkelte former for epilepsi Hos voksne kunne «hjernekrampe» vise til: Epilepsi med dødelige anfall Meningitt eller Encefalitt Hjerneslag med kramper eller bevisstløshet Hjerneblødning Andre akutte sykdommer i hjernen som legene ikke kunne diagnostisere nærmere På denne tiden ble dødsårsaker ofte registrert etter de mest synlige symptomene. «Hjernekrampe» forteller derfor først og fremst at personen hadde alvorlige kramper eller nevrologiske symptomer før døden, ikke nødvendigvis hva den underliggende sykdommen var.

trur ikkje "Svarver" er eit dårleg forslag. Sv- som i "Svenske" i dei to neste gravlagde; og så -v- igjen.

Hvis du mener slik det er blitt i den nye ordningen, må jeg si jeg er veldig uenig. Nå er det mye mere knoting å legge til kildene og noe må man sette sammen før man kan legge det inn. Før det bare å finne rett kirkebok i programmet og hente det, eller en enkel kopiering får å få inn den rette, kopier siste del hvor det sto om det var døpte<(gifte eller begravde og sidenr, og deretter kopier lenken til kirkeboken. Nå er det myemere knoting får å få det til.

Fortsatt er det mange kirkebøker fra Statsarkivet i Bergen som ikke ligger på stykknivå. I tillegg er det som du skriver, behov for å redigere teksten, f.eks endre kirkebok til ministerialbok etc.. Det er som sagt, behov for en større revidering av dette i hele Nasjonalarkivet.

Bokserien Norske rigsregistranter som trådstarter spør om, ble ugitt av Riksarkivet 1861-1891. Det består av sammendrag av kongebrev som gjaldt Norge utstedte av Kongen gjennom Danske kanselli i perioden før innføringen av eneveldet, 1572-1660. Lokalhistoriewiki gir en ganske grei oversikt, Norske rigsregistranter https://lokalhistoriewiki.no/Norske_Rigs-Registranter Kongebrevene det er snakk om er de to seriene Norske registre og Norske tegnelser i Danske kanselli. Det er ehnholdsvis offentlige og ikke-offentlige kongebrev (åpne/lukkede). Disse lå i da det danske geheimearkivet, som fra 1889 ble kalt Rigsarkivet. De er siden blitt overført til Norge og det norske Riksarkivet, du finner dem i Danske kansellis (norske) arkiv. Du finner dem her i Digitalarkivet: NR: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?archives[]=b6008e56-ed50-49e4-9598-495ad9e342aa&archive_key=&start_year=&end_year=&text=Registre NT: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?archives[]=b6008e56-ed50-49e4-9598-495ad9e342aa&archive_key=&start_year=&end_year=&text=tegnelser Merk at det også finnes en felles serie, Norske innlegg, med saksdokumenter til disse to seriene med kongebrev: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?archives[]=b6008e56-ed50-49e4-9598-495ad9e342aa&archive_key=&start_year=&end_year=&text=innlegg

Jeg kan dessverre ikke hjelpe, men kan av erfaring si at det har nyttet å lete i grupper som allerede er interessert i slektsforskning, så det burde være håp. Vi skulle kanskje hatt en "ønskeliste" for gamle slektslinjer vi gjerne skulle hatt Y/mt tester for?

Det var bra, Aase. Jeg sliter med nøyaktig det samme innen Schjelderup-slekten, der jeg jakter på mulig kandidater Y-dna, jeg sender ut noen forespørsler, men får nesten aldri svar.

Ja, en del kirkebøker fra Kristiansund er gått tapt. Slekt og Data har en fin artikkel om hendelsen og alternative kilder. https://www.slektogdata.no/nb/brannskadde-kirkeboker-og-alternative-kilder Skifteregistreringsprotokoller og dødsmeldinger fra lensmannen til sorenskriver kan være nyttige. Det kan også finnes opplysninger om dødsfall i aviser hos nasjonalbiblioteket. Det er klart at disse kildene egner seg best for finne personer i visse samfunns- og aldersgrupper.

Takk for godt argument. Jeg aksepterer at det er ulike meninger her. Det er flere som har gitt støtte til hver av alternativene. Da kan vi ikke prioritere å endre. Vi har flere andre endringer som alle vil være enige i.

Jeg foretrekker den rekkefølgen de har nå. Det er litt jobb med å finne frem i andre fylker, men der jeg jobber mest, så ligger nærliggende kommuner i nærheten av hverandre og i rekkefølge. Kan ta et lite eksempel. Tidligere het "kommunen" Land, så ble den inndelt i Nordre Land og Søndre Land. Etterhvert ble det nok en deling der Torpa og Fluberg ble skilt ut som egne kommuner. Det er en kjempefordel at nærliggende kommuner ligger i rekkefølge. Ofte fant de seg partner fra nabobygda, eller ble døpt fra nabobygda. Da er det enkelt å krysse av for de kommunene i nærheten. Og spesielt der kommnene ble delt i mindre enheter så er det en stor fordel at disse ligger i nærheten av hverandre, ikke minst fordi kirkebøkene overlappet slik at en ofte må krysse av i alle for å sikre treff. Det blir veldig tungvindt hvis disse ligger i alfabetisk rekkefølge. Og spesielt for de som ikke er lokalkjent er det vanskelig å vite at Fluberg en periode var skilt ut som egen kommune fra Søndre Land og tilsvarende at Torpa var skilt ut som egen kommune fra Nordre Land. De som da ikke vet dette og kun krysser av for Nordre Land vil ikke få treff.

Bildet er nok en reproduksjon. Fotografen har avfotografert et eldre bilde med kamera og kopistativ. Det var en relativt vanlig metode helt frem til den digitale tidsalderen.

La visst ikke med denne: 1879 Død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000004808131 Ivar her, men Iver i dødsprot. https://media.digitalarkivet.no/view/62801/43

Kona død https://nye.digitalarkivet.no/source/1681/parish/95a47a84-b6fe-4fcf-ae25-199f5a9794eb?mode=focus I barsel , samme dag dødfødt pike https://nye.digitalarkivet.no/source/1681/parish/bbbc04c0-b1fb-4844-b1b0-9ff18ed037a1?mode=focus

1844 Viet, Klepp: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000060100 Marthe Kistine Rasmusd. 1826 Øxnevad Fant henne ikke 1865: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038173002943 Oppført under straffanger Kristiansand. 24/9-1874: Straffange 992: https://www.digitalarkivet.no/view/84/pc00000000323018 1875: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052295037731 Straffange enkem. 1847 Tyveri? https://www.nb.no/items/cf0c830a74b7f24bea36082e62fc94aa?page=3&searchText=%22iver%20enersen%22 1852 får de barn, men han Indsat? hjemstavn i Stav?. https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000038246352 Klarer ikke tyde kommentaren her. Da muligens han i forbindelse med brennevin 1853? https://www.nb.no/items/81818dca676afe470f3a2e3a60a1f4f1?page=1&searchText=%22iver%20enersen%22 1854 Muligens han på Akershus Festning?: https://www.nb.no/items/2e59d4016e51c578d18848a0473164cf?page=1&searchText=%22iver%20enersen%22

?? Kandidat i FT 1875 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052295037731

Skipper Evensen dåpen https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040580627 https://goto.digitalarkivet.no/kb20070625670088 Iver Enersen Matros og Hustrue Olene Andersdatter boende i Stav. En Iver Iversen med far Iver Iversen gifter seg i 1844. Det er ikke den samme, men er født i februar 1819. Han er skipper i 1865. Nevner det her så det ikke blandes https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000009036060 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040580330 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038196009398 Finner ikke riktig Iver i 1865

Årsaken til at det står kun kirkebøker og ikke klokkerbøker, ministerialbøker,er fordi kirkeboken ikke er registrert inn i ASTA på stykknivå. (og dermed heller ikke kommet med i Arkivportalen) Den nye løsningen henter informasjonen fra Arkivportalen. Noe som er fornuftig, da vi får korrekt informasjon synlig for brukere. Alle disse gamle "syndene" kommer bare veldig tydelig fram i den nye løsningen. Men for å få korrekt informasjon synlig i den nye løsningen, må Nasjonalarkivet registrere inn kirkebøkene inn i ASTA. Hvis man sjekker informasjonen rundt omkring geografisk, så vil man også se at ting er registrert på forskjellig måte. Her burde man kanskje prøve å gå for en felles registreringsmal.

Kanskje hun her på Lena i 1801? https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058206003162 Dåpen er nr 23 her (høyre kolonne, venstre side) er Marthe født til Torer Larsen og Pernille Nielsdatter Leenaa i 1783: https://media.digitalarkivet.no/view/7494/12

ifølgje kjeldeinformasjonen (med lenkje til Arkivportalen) er dette "skifteekstrakt" sendt til Stiftamtmannen. (sjå under "(i)" oppe til høgre) "Skindlos den 24 april hos Ole Knudsen, eftter hans afdøde qvinde Kari Joensdatter, arvede hendes eene datter Kari Larsdatter, som bemelte hendes Stefader Ole Knudsen bliver hende ansvarlig for, udj reede penge 4 rd, og for hvilket hendes ældste broder Ole Larsen Indre Tho- rem blev sat til formynder. Saaledes er da rigtig passeret, og udj forskrevne tid her i Nordfiord forretted bleven, hvilchet bevidner med haand og hostrøgte Zignet, Actum Totland den 12 aug 1741." (det siste gjeld kanskje heile seksjonen det avsluttar)

"Didem" er vel tastekrøll for "ibidem" Eg trur den siste overskrifta skal lesast som "Husmænde etc." (jf. "Husmænd oc Strandsiddere") Elles les eg dei to første utsintta sånn du gjer. Wiching bruge j løb j spand Smør er _ 62 Aar Asgut brugr 2 1/2 pund Smør er _ 50 Aar. Jon Wigingsen – 14 Aar Brøniel Vigings. – 10 Aar Nils Vichingsen – 8 Aar Suend Vichings. – 6 Aar Knud Asgutsen – 15 Aar Laris Asguts. – 10 Aar Tormo Asguts. – 3 Aar Find Halstes. 26 Aar

jepp han var lærhandler eller også omtalt som garver og Hønefoss morsomste mann.

Eg les foreldra som "Bager Andreas Larsen Kvandal og h. Britha Tjerandsdatter" Litt meir uviss på faddrane, men om lag sånn: "g.m. Tjerand E. Sunde, Landh. Lars H Bang, gmk Anne A Sunde, gmdk Karoline B Fjeldhaugen, Aagot(?) ? Lien(?)

https://www.nb.no/items/aff8c968ba044521cea9b65718f800f0?page=27&searchText=bjørnen

Far og sønn Donald gravlagt her: Arthur Lindquist - https://www.findagrave.com/memorial/240014120/arthur-lindquist Donald Lindquist - https://www.findagrave.com/memorial/239430117/donald-lindquist Mulig dette er Hannah hos FAG - https://www.findagrave.com/memorial/135815045/hannah-lindquist

WW 1 Draft Reg Cards - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:WMJ2-BVW2?lang=en&cid=fs_copy

i 1865 31,5 CL og Stv., 1873 er den bygd i Bgn. Og 26,5 CL https://www.nb.no/items/c29e53a47b528a4c331be0518fed1796?page=175&searchText=bella 1877 siste året: https://www.nb.no/items/a0063a1fb8946c6c611f844b973cf0ff?page=219&searchText=bella men da står Qverneland som skipper og det er ikke opplyst eier. Finner bare en Bella i registeret, men kanskje han har kjøpt ½ av Qverneland som pantsatt den i 1868 for 2500 spd for et skadesløsebrev på 5000 spd. til andre långivere: https://media.digitalarkivet.no/view/23592/29 som han ønsket å mortifisere i 1876: https://www.nb.no/items/2312ba726d695d33cfd12f1886dc114c?page=1&searchText=%22jagt%20bella%22 , For i 1876 får B. Bergesen skiftehjemmel i ½? part. https://media.digitalarkivet.no/view/23592/32 14-429 https://media.digitalarkivet.no/view/23521/431 Skiftet er etter B. Bergesens kone Johanne Margrete, og han som enkemann overtar skipsparter i en rekke skip. Men trolig har Jagten blitt reparert og solgt nordpå: 1880: https://www.nb.no/items/d7f62f0feba75f015c1c69531614b8be?page=67&searchText=JKNG 1900: https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01037544000353 1908: Bella JKNG fiskefartøy Bodø fra 1864 som kan stemme med 64 t. brutto 53t netto bygd Skaanevik. https://www.nb.no/items/665e70f1e89dae9edc9329c31dbd1ee7?page=267&searchText=JKNG 1912: i Bodø/Fauske: https://www.nb.no/items/2e1597907faaba9011b83dbd68011011?page=113&searchText=JKNG 1915: https://www.nb.no/items/082e8f5762eb007fac8b4c91449ffd1a?page=117&searchText=JKNG 1916: «av» matrikkelen: https://www.nb.no/items/bd4b60972ccdab76e373744e5cdd7630?page=0&searchText=%22jagt%20bella%22

Finner bare: Dåp: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040541426 J. Larsen Kolledal 13/8-1863 skipper Lindtner på Bertil i Stavanger til Stockholm - av 3/11-1863 i Stavanger

Som sådan dør man ikke av hjertekrampe - angina pectoris - men dette kan ende med hjerteinfarkt og død.

om lag sånn: "JOhanna Christine Butler fød Sunde Johan Butlers Hustroe gammel 38 aar begravet Løwerdag den 14de Septembris - ringet med alle Kirkens Klokker begravet paa Urte(?)-Gaarden Klokken 12 v. s.(?) Jordpaakastet af A.A. (Denne Kone var længe syg fik een Skrek(?) paa een Barsel seng for 2de aar , formedelst een Stevning af Jorde moderen Anto- nette Faust som ej blevt brugt ved hendes acchouchement)"

Ja det stemmer selvfølgelig 😁jeg tenkte 2 barn siden jeg bare har funnet 7 barn.

Tusen takk!

Egil Johannessen takk for svar 😊😊 Jeg har oversikt over Anne Marie sine foreldre fødsel,vielse, død osv Anne Marie skal leve i 1920 for av de 7 er 2 døde før 1920 Jeg så også i 1920 telling at du står 8 barn hvorav 2 døde, Jeg har bare funnet 7 barn. av de 7 er det bare Anne Marie jeg ikke har funnet død. De andre er Ole Johan 1883-1933 Anne Marie Jonette 1886 Maren Hanna 1889-1889 Mikael Andreas !883-1970 Maren Anna Elisabet 1891-1944 Magnus Olai 1894-1930 og Simon Peder Joel 1900-1901

Ikke helt godt å si, men synes Wævers er et knakende godt forslag. 🙂 Mvh

Er det mulig å få alfabetisk sortering av kommuner? I det minste mulighet til å velge sortering selv?

For ordens skyld legger jeg inn lenken til stedet Olug bodde etter Mjölkeröd, og før Björnnähs. Hun bodde da på Intagan under Klättan. Den siste anmerkningen på siden er om henne. Källhänvisning: Tanums kyrkoarkiv, Husförhörslängder, SE/GLA/13545/A I/1 (1760-1773), bildid: C0042394_00107, sida 128 Länk: https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0042394_00107

Jeg er enig i at det er naturlig. I programmet til histreg er det veldig mange slike beslutninger, og jeg tror det ikke ble tenkt på dette. Jeg kan sjekke om det går raskt å endre.

Takk for tips, sjølv om det ikkje er slike tips eg helst håpar å få denne gongen. Ved siste nyttår var det registrert oppunder 400 personar i landet med Daae til etternamn. Statistisk sett skal halvparten vere menn, og ser vi bort frå dei yngste årgangane kan vi rekne med minst 150-160 som kan vere aktuelle - men det viser seg i praksis å vere langt mellom det å vere aktuell og det å vere villig til å ta ein Ydna-test, særleg på oppfordring av ein frammand. No har eg utanom forum fått tips om ein testar på MyHeritage, og det kan vere ein god start å kontakte han.

I'm trying to edit/correct the transcribed name on this record. It's supposed to be Thone (not Thore). When I click on the hyperlinked name it takes me to this page. I then click in the top right Report ("Rapporter") and I get the message that corrections are not possible. There needs to be a way for users to correct transcriptions that are very clearly incorrect. Perhaps certain users can apply for special permissions to be able to correct transcriptions instantly. Or if someone has already volunteered to transcribe records for a given area, perhaps a notification can be sent to them to review a correction.

Sier meg helt enig med Arne her at det hadde vært kjempefint om arkivverket kunne kommet med en klarering om hva de har tenkt å gjøre med denne nye DÅRLIGE kirkebokvisningen?!.....for den ER jo dårligere i forhold til den gamle. Som det skrives er jo ikke alt nytt alltid til det bedre heller, og det er vel ikke tilfelle her når de lager en ny "bildevisning" som er DÅRLIGERE enn den gale "bildevisningen" og den gamle visningen, er jo definitivt BEDRE enn den ny visningenen på kirkebøkene!. Så...den gamle visningen av kirkebøkene fungerte HELT PERFEKT (noe den nye definitivt IKKE gjør i forhold til den gamle). Håper fortsatt denne nye DÅRLIGERE visningen av kirkebøkene (og evt det som blir lagt til i den nye visningen der) blir reversert tilbake til den gamle visningen!...og at vi kan fortsette å bruke den i "mange år" fremover også!!.

Det er et mysterium for meg hvor denne Jon Hansen Losne(gard) kom fra. Vi har han som "Risnes" når han i 1752 gifter seg med Anne Gullaksdatter: https://goto.digitalarkivet.no/kb20070228330157 Her er Per og Ivar Losne(gard) forlovere. Ivar giftet seg til Losna året før med Siri Hansdatter: https://www.nb.no/items/bbba00516823d06898ea77ef9bbd4b3c?page=43&searchText=ivar her er peder: https://www.nb.no/items/bbba00516823d06898ea77ef9bbd4b3c?page=47&searchText=peder Dåpen til sønnen Gregorius: https://goto.digitalarkivet.no/kb20070228330164 Faddere: Per, Ivar og Anders Losne(gard). Jeg har sjekket skiftet etter Kari Knutsdatter Risnes, gift til Losna med Hans Pedersen Losna: https://www.digitalarkivet.no/sk20081124620361 Finner ingen sønn Jon der. Har også sjekket skiftet etter Hans Pedersens første kone Barbro Olsdatter, men de var uten barn: https://www.digitalarkivet.no/sk20081121690523 Lensmann fra Risnes Jørgen Matiassen fikk en datter Gjø som giftet seg med Hans Rasmussen Dingja i 1724, jeg har sjekket skiftet etter Hans, men finner han ikke der: https://www.digitalarkivet.no/sk20081124620200 Jeg har forsøkt å gjøre søk i kirkeboken på familysearch, som har transkribert kirkebøkene for gulen i denne perioden, men finner egentlig ingen gode kandidater. Har gjort grovsjekk av et par av de. Skulle gjerne ha funnet Jons opphav, så om noen har lyst til å hjelpe eller har vært borti denne slekten før, så sitter jeg stor pris på all hjelp!

Nei, dette er ikke bare en vanesak. Slik det er i gammel versjon, kan man på PCen ha et annet program (for eksempel Microsoft Word) aktivt i et vindu i redusert størrelse, og skrive i dette. Samtidig kan man ha den skannede kilden i et ikke aktivt vindu i bakgrunnen. Med den rette innstillingen i Windows kan man da flytte og zoome bildet i bakgrunnen med musehjul, uten å aktivt gå ut av Word. Med den nye versjonen må man forlate Word, gå til det skannede bildet og flytte, og så tilbake til Word. Etter min mening betydelig mer tungvint. Og, som jeg har skrevet før, stikk i strid med det som er standard i mange andre programmer, for eksempel på en nettside. Her er et eksempel på hvordan jeg jobber. Det er riktignok fra en tingbok, men jeg regner med at alt skal over på den nye løsningen etter hvert. Her har jeg Word i aktivt vindu, mens tingboken ligger bak. Her kan jeg med musehjulet flytte tingboken opp og ned og sidelengs uten å forlate Word.

Jeg håper at dette blir videreført. Dette er jo standard i nettlesere og i mange andre programmer.

En klok mann sa en gang: "Om det virker, så ikke fiks det." Det synes jeg er godt sagt. Jeg savner også muligheten til å bruke det gamle visningsprogrammet for kirkebøker. Men,- hva vet vi, vi er vel alt for gamle.

Prøv dette: Eksempel på kyrkjebok i nytt visningsprogram: https://nye.digitalarkivet.no/source/11412/parish/8043067d-663c-4232-8015-662e6888fc12?view=viewer&mode=focus Erstatt med https://media.digitalarkivet.no/en/find/11412 Så opnar du ei vilkårleg side og skriv inn bildenummeret, i dette tilfellet bilde nr. 224. Då skal du ha fått same side i gammalt visningsprogram.

Vil muligheten å flytte det skannede bildet ved å bruke piltastene på tastaturet komme? Tidlig i tråden skrev DA angående dette: "Vi er spent om det vil være konsensus i tilbakemeldingene fra brukerne, når det gjelder dette." Ja, det er uansett viktig for meg, og sikkert også for det tause flertall. De svenske og danske digitalarkivene har piltastemuligheter ved bildevisningene. Så dette viser behovet.

Jeg jobber med programvareutvikling og har vært med på mange slike transformasjoner som dere i Digitalarkivet jobber med nå, med konsolidering av gamle systemer inn i en mer moderne drakt og hvor ting blir mer "over en felles lest". Det er positivt at Digitalarkivet jobber i en slik retning. Jeg er også en erfaren slektsforsker, og har brukt Digitalarkivets løsninger i mer enn 10 år. Når gamle løsninger flyttes til ny teknologi både backend og frontend, blir det nødvendigvis endringer i forhold til hvordan det var før. Så er det svært viktig å faktisk ivareta sluttbrukernes behov på en god måte, også i den nye, tekniske løsningen. Det er fort gjort at dette ikke blir tilfellet av seg selv, siden IT-utviklerne ikke har nødvendig domenekunnskap, og ofte mangler innsikt i hvordan den gamle løsningen ble brukt, og hvilke faktiske behov brukerne har. Da skjer ofte en mer "teknisk transformasjon av brukergrensesnittet" over til en ny "brukergrensesnitt-standard" uten at faktiske bruker-behov blir vektlagt. Det er veldig mye som tyder på at dere har bommet litt på akkurat dette for den nye kirkebok-løsningen. Tilbakemeldingene dere får fra veldig mange brukere er jo et tydelig tegn på det. Mange ting en bruker kunne gjøre enkelt før, er nå enten blitt mye mer tungvint eller ikke mulig i det hele tatt. Flere nevner for eksempel at "de som har lagd dette forstår ingenting om behovene en slektsforsker har". Det er et tydelig signal om at dere har bommet på behovene til denne brukergruppen. Det er viktig å anerkjenne at det er ulike brukergrupper av slike løsninger, med ulike behov. Nå kan det se ut som om brukergrensesnittet for den nye kirkebok-løsningen er lagd med "øynene til en arkivar", heller enn "øynene til en slektsforsker" (evt øynene til en programvare-utvikler, som jeg virkelig håper det ikke er). I moderne programvareutvikling starter man vanligvis slike aktiviteter med "innhenting av innsikt". Dette gjøres hos relevante brukergrupper. Underveis i designet bruker man "brukertesting" og ulike former for "prototyping" for å prøve ut ulike design for å se hvor godt eller ikke godt de dekker brukergruppenes behov. Her virker det helt åpenbart at det ikke kan ha vært gjort noen form for "innsiktsarbeid" / "brukertesting" mot målgruppen "slektsforskere". Da ville ikke løsningen blitt slik den er i dag. Det visuelle har fått en "overhaling" som ganske sikkert er i tråd med tilsvarende design andre steder i løsningen. Men det ikke gjort vurderinger av hvordan det visuelle støtter opp under ønsket bruk på en best mulig måte. Eksempler: 1. store deler av skjermflaten når du ser på en kirkebokside er nå brukt av skjermbildeelementer som i liten grad er av primær-interesse for en slektsforsker. Dette gjør det unødvendig vanskelig å faktisk se det du primært er på jakt etter. 2. man har helt glemt ut det er ekstremt mye mer effektivt å bruke tastaturet til ulike ting enn å bruke mus. Stjerne-eksempelet er at det nå ikke lenger er mulig å "bevege seg i bildet" med bruk av piltaster og PgUp/PgDn. Å måtte bruke mus til dette, er både mye mer tidkrevende (må skifte fra tastatur til mus) og mindre presist (trykk på tastatur gir helt forutsigbare endringer i bildet, mus er helt "analogt"). Dere er helt nødt til å gjøre noe med dette, slik at en kan bruke tastatur like effektivt som før. 3. det er ikke lagt noen vekt på å enkelt tilgjengeliggjøre den informasjonen en slektsforsker faktisk trenger fra en slik side på en rask og effektiv måte, i sin arbeidsprosess med å være slektsforsker. Det behovet må dere anerkjenne, og gjøre noe med. Det er prisverdig at dere nå i etterkant av at løsningen har gått i produksjon ber om innspill til forbedringer. Men det jo alt for seint i prosessen. Dere skulle ved hjelp av innsiktsarbeid og brukertesting funnet ut av dette UNDERVEIS i utviklingsarbeidet. Nå blir resultatet misfornøyde slektsforskere og en langvarig og dyr prosess i etterkant av produksjonssettingen med å rette opp i de groveste designfeilene / tilby ekstra funksjonalitet som faktisk dekker behovene til slektsforskere. Men å tenke at dere skal få dette bra med å bare agere på "tilfeldige innlegg" her på forumet, er kanskje litt naivt. Mange ting kommer ikke til å bli kommentert. Mange ting som noen har kommentert fra før, blir ikke kommentert av andre, siden de anser det som unødvendig, siden det alt er kommentert. Så innlegg på et forum kan ikke i særlig grad brukes som "god innsikt til hvilke forbedringer vi bør gjøre". Jeg anbefaler dere å straks etablere en referansegruppe av erfarne slektsforsker-brukere, f.eks. 5-10 personer, og sette i gang et konkret innsiktsarbeid sammen med denne referansegruppen, for å kartlegge de reelle behovene slektsforskere har i bruken av denne løsningen, og se på hva som bør gjøes for å bedre tilfredsstille behovene. Det trenger ikke ta lang tid, får helt sikkert gjort mye på 2 uker. Så kan dere prioritere de viktigste endringene som trengs fra dette innsiktsarbeidet inn i backlog'en til utviklingsteamet og la dem levere det de neste sprintene. Dere kan godt bruke referansegruppen i testarbeidet før produksjonssetting. Så kan dere etterhvert gjøre en ny evaluering sammen med referansegruppa, og se om det trengs mer. Mvh Daniel

Dere skriver flere steder at "vi får se hva summen av reaksjoner blir". Når noen har gitt et innspill, så bruker ikke jeg tid på å skrive det samme. Det har vel ikke stor nytteverdi at 10-20 personer skriver det samme innholdet.

Eg er heilt einig i alt du skriv her, og då særleg poenget at det stort sett er to ting ein er ute etter: Det skanna biletet og knapp for kopiering av kjeldereferansen. Det går vekk altfor mykje plass på alt anna enn dette. Mobilvisninga er enno meir håplaus, og eg skreiv litt om dette i den andre tråden min. Eg ynskjer å kunne zoome inn og bruke heile skjermen utan forstyrrande knappar og dill slik ein kunne i den gamle løysinga: No får eg i staden dette: Eller enno verre. Dette: I det siste eksempelet får eg gjort null og niks!