Toppliste

Jeg ser at DODR fremdeles ikke lar seg koble opp for ca. 1969-1970. Dermed er de heller ikke søkbare i Histreg. Men de som er koblet opp tidligere, er faktisk søkbare, men usynlige. De fleste som døde i tidsrommet 1951 - 2014 skal ligge inne, men noen har kun måned, og ikke dato for dødsfall. Jeg kobler stort sett opp dødsannonser til alle der jeg finner det. Foruten dato for når de døde, kan en også finne sted og navn på mange slektninger. I stedet for å ha alt dette i mitt private arkiv, så ligger det tilgjenglig for alle på Histreg.

Det er vel han som dør 8/8 1885 i Glemmen hos sønnen Anders https://nye.digitalarkivet.no/source/4756/parish/467dafd0-80cc-49f3-8c03-dc7cef478d6a dødsfallprotokollen https://media.digitalarkivet.no/view/55817/172 Anders født 1839 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000036480704

I dette skiftet får vi vite at Torbjørn døydde barnlaus. Sogn og Fjordane fylke, Nordfjord, Skifteprotokoll nr. A 10 (1747-1750), Skifteprotokollside, Side 87b-88a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081128630669 Enkja har lite greie på slekta til mannen, og vi endar med ei summarisk opplisting: Broder Rasmus, boede ved Randenøstene (det er i Innvik-soknet) Broder Jon, boede paa Røraas Broder Jakob, boede i Bergen Søster Gjertrud, boede i Bergen "hvilke alle skal have efterladt sig børn, men hvor mange vides ikke". Det er grunn til å tru at dette skiftet i Bergen dreiar seg om "vår" Gjertrud; namnet er ikkje særleg vanleg. Ho har då vore gift med Casper Olsen og har 2 døtre. Bergen fylke, Bergen, Skifteprotokoll nr. C 2b (1734-1737), Skifteprotokollside, Side 462b-463a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081111630221 Det er ein muleg ulempe at ho er kalla Tønesdatter tidlegare - https://www.histreg.no/index.php/person/pv00000000541902 Men kva med dei tre brørne - kan nokon finne dei? Det finst ein Rasmus Torbjørnson Sølvberg i Innvik på denne tida, men han er i live i 1748, og kan knytast til ein annna familie.

Jfr. merknaden til rullen: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1-792 (del 1). - Folio 1 er innbundet mellom folio 11 og folio 12. For patentnr. 1-4 og 23-24 korresponderer derfor ikke venstre og høyre del av oppslagene. Navn og skip her: https://media.digitalarkivet.no/view/39408/16 og så fortsetter innførselen her: https://media.digitalarkivet.no/view/39408/5

01 No 1 Skjøde No 71 CK 1860 Et Hundrede og Fire og Otteti Speciedaler. Underskrevne 02 Peder Pedersen Bøe og Hustrue Maren Pedersdatter erkjender herved at vi til vores Søn 03 Peder Pedersen haver solgt og afhændet, ligesom vi med dette vort Skjøde til ham sælger 04 og overdrager følgende os tilhørende og i Rakkestad Præstegield beliggende Eiendomme 05 1) Gaarden Gjølstad Matr No 1 Løbe No 1 af Skyld 15 dlr[?] 3 Ort 18 skil. 06 2) Gaarden Bøen Matr No 31 Løbe No 45 og 46 af Skyld 3 dlr 2 Ort 16 skil. 07 3) Gaarden Iglerud Matr No 34 LøbeNo 50 og 51 A og B af Skyld 3 dlr 2 Ort 14 skil. 08 og 4) En Andeel af Gaarden nordre Svarstad Mtr No 63 Løbe No 104 A[?] af Skyld 3 Ort 13 skil. 09 For samtlige disse Eiendommer tilsvarer vor Søn i Kjøbesum 23000 Spd siger tre og 10 tyve Tusinde Speciedaler. – Videre overdrages ham de Gaardsredskab og Besætning 11 samt Beholdning af Kornvarer m. m. vi ere eiende /: Løsøre og Indboe derunder ikke 12 indbefattet : / for Summa 2000 Spd tilsammen 25000 Spd der bliver staaende uopsagt og 13 rentefri saalænge vi begge lever, men naar vor Søn ved vores dødelige Afgang kommer 14 i Besiddelse af Eiendommen eller den halve deel af samme, da udbetaler han sine Med- 15 arvinger deres Tilkommende Arv, dog saaledes at Kapitalen bliver staaende uopsagt 1 - eet - 16 Aar fra Dødsfaldet og efter hvilken Tids Forløb den med 3 Maaneders Frist skal opsiges og 17 svares 4 pt Renter fra Dødsdagen indtil Betaling skeed. – 18 I Kjøbesummen kommer til Liqvidation hvad der maatte staa til Rest paa de til 19 Norges Bank udstedte Obligationer af 28 September 1827 og 14 Marts 1835, naar Eiendommen 20 overtages af vor Søn. – Saalænge vi begge lever forbeholder vi os Brug og Besiddelse saa- 21 vel af Eiendommene som af Besætningerne imod at vi svarer Renter af Pantehæftelserne 22 og alle af Eiendommene flydende Skatter og Udresler, men naar Dødsfald indtræffer 23 saaledes at jeg Peder Bøe bliver Længstlevende, da forbeholder jeg mig Ret til frem- 24 deles uden Deling mellem mine Arvinger, at blive i Brug og Besiddelse af samtlige 25 Eiendomme hvorimod Arvingernes Ret, efter Loven indtræder til det halve Boe i det 26 Tilfælde at jeg Maren Pedersdatter bliver den Længslevende og i saa Fald forbeholder 27 jeg mig Ret til, enten at %-% beholde til Brug den halve Deel af Eiendommen med Besæt- 28 ning m. m. eller at erholde udbetalt, Renter af den halve Kapital min Søn som Kjøber skal 29 tilsvare og forsaavidt der om Bruget af de halve Eiendomme skulle opstaa nogen Tvist 30 bliver samme at afgjøre ved Skjøn af uvillige Mænd. – 31 Paa de saaledes anførte Vilkaar overdrages vor Søn Peder Pedersen de anførte Eiendom- 32 me med paastaaende Bygninger samt alle deriværende muur- og naglefaste Indretninger 33 tilligemed Kakkelovne og Besætning, Gaardsredskaber m. m. og overtager han Eiendom- 34 men med de Rettigheder og Forpligtelser hvormed disse af mig Peder Pedersen Bøe har været 35 eiet og besiddet, og bliver jeg for Overdragelsen hans lovlige Hjemmel. – 36 Det bemærkes, at vor Søn med vort Samtykke skal i vor Besiddelsestid være 37 berettiget til for egen Regning at foretage Hugst i Eiendommens tilliggende Skov. – 38 Til Bekræftelse udstedes dette Skjøde med vores Underskrifter, hvorhos det tillige underskrives 39 af Kjøberen i Vitterlighedsvidners Overvær [sted, dato, underskrifter etc.] Mvh

Siden jeg ikke vet hvor det egentlig er noe vits i å skrive om dette legger jeg dette i BEGGE forumene (får ikke til å lage noen brukbar link!) Det virker altså IKKE som noen av "utviklerne" av den katastrofalt DÅRLIGE nye visningen for kirkebøker faktisk leser kommentarene i noen av de 2 forumene eller kommer med noen som helst tilbakemelding eller status heller. DÅRLIG...og det går heller ikke an å få tak i dem! Jeg kan ikke uttale med mye om dårligere bildekvalitet på kirkebøkene eller ikke, men har også merket meg det nå og da. Prøver ALT jeg kan å totalt UNNGÅ å måtte bli tvunget til å se på kirkebøkene, men det virker UMULIG dessverre og jeg kommer ALLTID inn på den DÅRLIGE bildevisningen!. Hver gang det skjer "rygger" jeg 2 skritt tilbake bare pga den komplett UBRUKELIG DÅRLIGE nye bildevisningen utviklerne har TVUNGET på brukerne!. Vet ikke åssen det er med andre, men med denne nye bildevisningen får meg til å miste lysten på å se på en eneste kirkebok NOENSINNE igjen!. Torbjørn nevner at "Dersom ein hadde teke i bruk dei gamle visningsfilene (sjå forklaringa til Kristian Hunskaar, samt (til no) siste innlegget hans i tråden) hadde visninga blitt som før, og ein hadde i dei fleste tilfelle greidd seg utan reskanning". Jeg vet ikke om reskanning av kirkebøkene har noe med denne SUPERDÅRLIGE nye bildevisningen til utviklerne å gjøre, men ville det vært mulig for de "utviklerne" å bare BEHOLDT den gamle bildevisningen SLIK DET VAR og BARE brukt den nye EKSTREMT DÅRLIGE bildevisningen til EGET bruk når de driver å legger til eller indekserer kirkebøker??? (Det BURDE de gjort, hvertfall dersom den UTROLIG DÅRLIGE nye bildevisningen kreves for at kirkebøker kan indekseres eller legges til....og da hadde brukerne SLUPPET å bli PLAGET med denne nye DÅRLIGERE bildeløsningen også!) Om jeg leser ting rett i de 2 forumene så er det liten til INGEN sjanse for at de berømmelige utviklerne av den DÅRLIGE løsningen i det hele tatt leser noen av forumene. Er de allergiske mot å lese eller se negative kommentarer på "bildeløsningen" sin? Eller sørger de for alt de kan for å SLIPPE å se slike tilbakemeldinger?. Noe status eller reversering eller noe som helst tilbakemelding kommer de jo heller IKKE med??. De burde ABSOLUTT ha sørget for at ALLE kommentarer ang denne DÅRLIGE bildevisningen av kirkebøkene blir LEST av dem selv(!), og også derfor hatt et spesiellt sted der brukerne HELT sikkert kunne være BOMBESIKRE på at utviklerne faktisk LESTE å SÅ ALLE kommentarene?? Til "utviklerne" av den UTROLIG DÅRLIGE bildevisningen for kirkebøker (HELDIGVIS bare kirkebøker som er der enda slik jeg har skjønt): 1 HVA blir det til??. 2 HVA er STATUSEN? 3 HVA har dere egentlig tenkt?? 4 Den gamle bildevisningen er UTROLIG MYE BEDRE enn den ny DÅRLIGE bildevisningen dere har "prøvd" å finne opp og attpåtil påtvinger brukerne å benytte seg hver eneste gang man skal se i kirkebøkene, så hvorfor ikke bare REVERSERE hele greia tilbake til den gamle GODE bildevisningen, og beholde det sånn??. 4 Og dersom det er sånn at den UTROLIG DÅRLIGE nye bildevisningen BARE trengs for å kunne indeksere eller legge ut nye kirekbøker, hvorfor kan dere ikke beholde den DÅRLIGE nye bildevisningen til EGET BRUK, legge ut og indeksere kirkebøker der, for deretter å overføre kirkebøkene til den GAMLE VELDIG GODE bildevisningen ETTER at dere har gjort ferdig indekseringene osv??? (Da slipper dere å PLAGE brukerne med en DÅRLIG bildevisning de ikke vil ha!). (Må jo ha lov til å bli litt oppgitt over manglende tilbakemeldinger fra de utviklerne der....spesiellt når den nye bildevisningen er så INNMARI DÅRLIG i forhold til den gamle!!. )

Dødsfallprotokoll, nederst venstre: https://media.digitalarkivet.no/view/58045/24

70 stykker Plader etc. veier 40 skippund 17 lispund 13 pund 16 Kasser med Gitter[?] etc. v[eier] 21 skippund 3 pund 1 do. med en Løve v[eier] 1 skippund 17 lispund 1 do. med en Krands v[eier] 1 lispund 12 pund 1 do. med Skruer og Muttringer 14 stk. smedet Jern veier 12 lispund 2 pund

Stine Holmen, For god ordens skyld legger jeg inn en lenke til ditt opprinnelige spørsmål 26. januar 2024: Mvh Are

Ofte er det vanskelig å få en sikker identifisering av disse, men klarer jeg det, så kobler jeg dem opp. Men det er ikke noe jeg bruker mye tid på.

"Finn kilde" her, med Kyrkjebøker (alle), Østfold, Hvaler, t.o.m. 1800, gjev tre alternativ: https://www.digitalarkivet.no/search/sources?s=&from=&to=1800&format=all&archive_key=&sc[]=kb&m[]=0111 1758-1796 var det du skulle ha valt (ifl. kjeldeinformasjonen) Du har valt 1749 - 1816, som er feil bok.

Det var feil mann, og dermed feil kone og feil 13 barn! Til gjengjeld hadde riktig mann bare to barn, så det gikk ganske raskt å rydde opp i hans familie.

Pytt sann! Er ikke kone og barn vel så viktige som mannen? Eller er alt forgjeves?

Anne i Ft1920: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074297004422 Død i 1927, nr 8: https://nye.digitalarkivet.no/source/8087/parish/b07ffa90-af7b-49d6-9da3-3a08eb2826fe?current_list_type=gr&filter=list_type%3Agr Klokkerbok, nr 8: https://nye.digitalarkivet.no/source/3731/parish/02d13954-91b4-4523-a58c-aa32135fcb1c

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052447006940 Petter født/dåp: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000003309581 Petter død i 1890, nr 48: https://nye.digitalarkivet.no/source/3728/parish/4ac3613c-4529-43b8-aef6-991b44081e89 Klokkerbok, nr 48: https://nye.digitalarkivet.no/source/9948/parish/50b42443-1ceb-48c0-a3e6-728c5da27aeb

Dåp: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000038366309 Død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000004958966 (feiltrans. dato) 26/3-1862 jagt JA Lyna i Stavanger til Gothenborg - av 1/7-1862 i Stavanger 6/5-1865 jagt Lyna i Stavanger til Marstrand - av 23/6-1865 i Stavanger

Må bare dele dette: I går brukte jeg MANGE timer på å sette sammen en familie i Hole. Tok utgangspunkt i mannen, fant kona og deres 13 - tretten barn. For hvert barn fant jeg det som var å finne, inkl. å lete fram dødsannonser hvis dødsfall ikke finnes i DA/ikke har nøyaktig dato. I dag skulle jeg bare komplettere noen opplysninger på mannen. Og innså at jeg hadde jobbet med feil mann. 😭 Eneste trøst er at det jeg har gjort, er tilgjengelig for alle.

Oline i Ft 1875: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052447006946 Død i 1883: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000002609932 https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000005688644

Død 1872: Nr 84: https://nye.digitalarkivet.no/source/6725/parish/1cee19d7-6d1f-4a29-abe8-e17cf1e3a387 I klokkerbok: https://nye.digitalarkivet.no/source/9668/parish/c178d37b-cdf3-4445-bd40-e69c45c49ae3 Dødsfallprotokoll nr 33: https://media.digitalarkivet.no/view/57673/18

Er det denne i Ft1815 i Eggen i Støren: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01065887000162 Født/Dåp: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000010442813 Foreldrene og søsken i Ft1801: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058446003810 Er god kandidat til Vielse i Lenvik i 1835: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000223277 I Ft 1865: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038390007356

Er det denne personen du søker info om? https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01065887000162 kan dette være vielsen? https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000223277

Født/dåp 20/1-1829 i Jelse prestegjeld Dåp https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000036068195 Gudmund Larsen Nornæs Død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000007497228 Midlertidig Mandal hvor han laa skadet? lægebehandling, og klokkerboka skriver søkt hit for å få legehjelp. Navnet Barkeland fant jeg ikke forklaring på. Dødsprot: https://media.digitalarkivet.no/view/35212/8 angir at han bodde hos en enke, og noe om moren, men ser ikke ut til å gi mer informasjon.

Dåp: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040537652 19/6-1863 styrmand på brig Flora i Flekkefjord til Østersøen - av 21/6-1864 i Flekkefjord Finner han ikke senere.

Hei!Fant han , flyttet til Klæbu.

Det var synd. ... Da får vi lete videre 🙂

Her har jeg begrenset søket med fødselsår fra 1795 til 1800. https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced?from=&to=&jt[]=13&m[]=1648&firstname=ole&lastname=siver*&birth_year_from=1795&birth_year_to=1800&birth_date=&birth_place=&domicile=&position=&event_year_from=&event_year_to=&event_date=&related_first_name=&related_last_name=&related_birth_year=&sort=rel

Om du legger inn brukslenke for sidevisning kan det bli lettere å få hjelp. 😉

Dåp: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040536755 1864 Viet: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006842472 1875: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052234017696 Halvor Medeier i Alma: https://www.nb.no/items/47e5601f2a5119c7b8ed42ea60b901f4?page=1&searchText=%22harald%20aske%22 1883 Falt ned i lasterommet: https://www.nb.no/items/5fac24266e46660778ed2032731d00d6?page=1&searchText=%22harald%20aske%22 7/4-1860 styrmand på Rota JA i Stavanger til Østersøen - av 9/8-1860 i Stavanger 10/5-1861 styrmand på As(errine) M(arthine) Bergit(h)e i Stavanger til Gothenborg - av 16/7-1861 i Stavanger 1/8-1861 styrmand på As(errine) M(arthine) Bergit(h)e i Stavanger til Aalesund - av 28/8-1861 i Stavanger

Avmønstringen er nok i 1868, selv om det er satt gjentakelse på 1867. Fødselsåret er transkribert feil ved søk, men står som nr 23: https://media.digitalarkivet.no/view/39408/15 og fortsettelsen en folio senere: https://media.digitalarkivet.no/view/39408/16 der kun til Sverige som skipper gjelder han.

26/10-1869 Død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000004960894 Ved Galeasen Venus’s forlis omtrent ved Tananger https://www.nb.no/items/163e8acd76cf170c35f96557514cfb9c?page=1&searchText=venus

Dåp: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000002369011 1863 Viet: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000007380795 1865 Thorborg død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000004315344 1865: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038196016465 1875: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052234017824 1885: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053290006619 Svakelig 1891: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052915005989 1900: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037252003256 Fattigunderst. Død Mikal: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000005038865 1893-1911, 2. avd., 444/223: https://media.digitalarkivet.no/view/255252/223 underst. fra 1/6-1894. 16/4-1875 Janfangent i Stavanger til Sverige - av 8/6-1875 (matros)

Stray 1 Peder Halvorsen, født på Løken i Gran og døpt 26. januar 1800, nr. 102 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000001772309 dør på Søndre Veum i Glemmen 8. august 1885 hos Stray 2, sønnen Anders Pedersen nr. 55: https://nye.digitalarkivet.no/source/4756/parish/467dafd0-80cc-49f3-8c03-dc7cef478d6a Nr. 102: https://media.digitalarkivet.no/view/55817/172 Anders' fødsel 11. oktober 1839 på Høyby i Lunner, nummer 46: https://nye.digitalarkivet.no/source/8966/parish/ab0a3da5-7ea3-4e9c-9620-097a35b6b3a9 Anne Tonby fant disse, etter spørsmål i et annet emne:

Arvinger er 4 søsken. Rogaland fylke, Jæren, Dødsfallsprotokoll nr. B 2 (1896-1910), Dødsfallsprotokollside, Side 74-75 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk10511305130040

Prøvde igjen nå, men da var de allerede slått sammen. Så mulig feilmeldingen var bare tull?

Takk for forslag! Jeg kjenner til m.p.p, men vurderte at den siste bokstaven her liknet mer på en k, men det kan jo være feil. Ser at linken ikke åpner direkte til siden, så limer inn et utklipp her: Av nysgjerrighet, hvor vanlig var det at folk skrev sine egne navn i kirkeboka? Jeg har ikke kommet borti dette før, og har trodd det bare var presten som skrev i den.

Dåp: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000039583250 Georg Daniel Køste 30/5-1870 Fix i Stavanger til Kirkehavn - av 6/9-1870 i Stavanger 27/9-1870 Fix i Stavanger til Sverige - av 10/12-1870 i Stavanger https://www.nb.no/items/a9c0278f634c24d1262dbd1fc6189fca?page=543&searchText="georg køste" https://www.nb.no/search?q="georg køste"&mediatype=tidsskrift

Dåp: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000037568297 døpt Albrect Johan 1868 Johanne død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000005708164 Nyman: https://www.nb.no/items/d2badab457ab746159bb92de989ba831?page=45&searchText=%22Albert%20Johan%20Hansen%22 2/7-1870 Venator i Chrsand Chsand JA til Østersøen - av 7/12-1870 i Stavanger Forlis Alata: https://www.nb.no/items/675aeaea77f8a52c434692ef4a01b42d?page=1&searchText=alata Solgt skip og last 510 pund: https://www.nb.no/items/7a9c1510dbb23a47131f7bcdc49e6c11?page=1&searchText=alata Stavangerboka, Alata: https://www.nb.no/items/f91e122f77ac580fd5aa0a549394af6c?page=435&searchText=alata bilde foran.

Gudmund født 16.7.1902 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000018490513 Olav Bergesen født 7.6.1906 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000023622394 Karen Malene født 28.4.1908 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000023622631

Død 25.9.1908 https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000005116278 Jelsa sokneprestkontor, AV/SAST-A-101842/01/V/L0004: Kirkebok B-4, 1890-1928, s. 191 Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb20060518120194 Rogaland fylke, Dødsfallsprotokoll nr. 3 (1891-1940), Dødsfallsprotokollside, Side 37 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk10511202060041

6. Skyldsætningsforretning. Aar 1898 den 22de august var under- i fyi(?)enrasten, grænsende mod syd til nedre Lunkes er betegnet som nr. 7, er afgrænset fra anførte noboskove nedre Lunke, mod vest til Bolvigen og mod nord til Stensli og nedre Lunke, afgrænset af naboeien- domme dels ved gjærder og dels ved opsatte mærker. I henhold til frannævnte var befaring og vort tidligere Nr. 1. Lundketeigen udgjør 2/19 af den samlede eiendom og faar saaledes en skyld af m. 1,47. (bn. 7) Nr. 2. Storløkken udgjør 1/7 af den hele eiendom og udkommer med en skyld af m. 1,99. (bn. 8 )

Dødsannonse i Stavangeren begravelsen Länk https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/00191880_00158 Källhänvisning Rättviks kyrkoarkiv, Dalarnas län, Död- och begravnings- samt personalieböcker, SE/ULA/11284/F/19 (1923-1940), bildid: 00191880_00158

Lysningen Länk https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/00007771_00178 Källhänvisning Jakobs kyrkoarkiv, Lysningsböcker, SE/SSA/6009/E I/5 (1919-1921), bildid: 00007771_00178, sida 148

litt retting og pirk: Lunke opistuen, Øier herred, som ved Skyldsætnings-
 er tildelt en skyld... otte hundrede kroner ... ...pantob- ... hvorfor jeg ... vidners overvær. november

Forslag til Arkivverket. inngå et samarbeide med en høgskole som utdanner programmerere om en bacheloroppgave. Oppgaven er å utvikle et nytt program for visning av kirkebøker som funksjonelt og utseendemessig er mest mulig likt det gamle programmet. Programmeringsspråk og koblinger til databasen styres av Arkivverket. Studentene gis lesetilgang til databasen og tilgang til alle tilbakemeldinger som er kommet i dette forumet. De kan også bruke dette forumet for testing av forslag til Layout som de ønsker tilbakemeldinger på. Dette vil ikke koste Arkivverket mer enn litt velvilje og gi studentene en oppgave som gir direkte tilbakemeldinger på resultatet. Dette vil være en vinn - vinn løsning for alle parter. Med ønske om en fortsatt god sommer. Arne Reidar Jullum

Siden mars eller kanskje april har det nå vært en ny DÅRLIGERE bildevisning av kirkebøkene. Viser her til dette emnet startet av Kristian Hunskaar: https://forum.arkivverket.no/topic/371324-ny-tjeneste-for-skanna-kirkebøker/ Den ligger i Brukernes eget forum og leses kanskje ikke av de folka som har med Nasjonalarkivet å gjøre eller hva nå enn arkivet kaller seg nå. Etter hva jeg kan se er det IKKE kommentert noe som helst(!) på det med denne nye DÅRLIGERE bildevisningen av kirkebøker siden ca 20 mars!!. Kanskje dere burde flytte over den tråden til dette forumet slik at Nasjonalarkivet/Arkivverket faktisk LESER og KOMMENTERER noe som helst på de innleggene som faktisk står der??? Det er MANGE (og jeg blant dem) som IKKE er fornøyd med den nye bildevisningen av kirkebøkene. Kan bare "snakke" for meg selv, men det er MANGE som har veldig nytte av å se i kirkebøkene, MEN: i forhold til den gamle bildevisningen av kirkebøkene så er den nye bildevisningen etter min mening: 1 Totalt BORTKASTET (siden den gamle virket helt fint) 2 Mer ROTETE (den gamle mye mer ryddig!) 3 VANSKELIGERE å finne fram i (den gamle mer oversiktlig) 4 Må klikke MER med museknappene (noe som er UNØDVENDIG!) (den gamle lettere sånn!) 5 Når man først kommer fram til kirkeboksida (om man er så heldig!), så zoomer man når mn bruker musehjulet istedetfor at siden går opp og ned. TOTALT UBRUKELIG. 6 Den helt YPPERLIGE GAMLE GODE bildevisningen for kirkebøker fungerte helt FINT i forhold til hva den nye MYE DÅRLIGERE bildevisningen gjør. 7 og hvertfall for min egen del (men sikkert flere), med denne utrolig DÅRLIGE bildevisningen av kirkebøkene, så får INGEN noensinne lyst til å se noe mer på en kirkebok NOENSINNE! Skal ikke gjenta alle punktene jeg selv ramset opp som IKKE var bra med den nye DÅRLIGE bilvisningen siden det allerede står i den nevnte tråden ca på midten av side 8!. Jeg håper virkelig at den tråden blir lest og kommentert fra Nasjonalarkivet/Arkivverket`s side eller at tråden blir flyttet til et sted der folka fra Nasjonalarkivet/Arkivverket faktisk LESER innleggene der!!. Hadde vært KJEMPEFINT med tilbakemelding om vi faktisk MÅ beholde den totalt UBRUKELIGE ny DÅRLIGERE kirkebokvisningen der! (Er jo totalt poengløst(!) å lage noe nytt som fungerer DÅRLIGERE enn det gamle gode som var og som bare FUNGERTE?!). Så jeg håper at kirkebøkene IGJEN blir reversert til det gamle GODE "formatet" og for ALL DEL, IKKE forblir i den nye bildevisningen!. mvh Erik

Slik jeg leser dette svaret så oppfordres vi til å fortsette å legge inn de samme kommentarer omigjen og omigjen "Jo flere tilbakemeldinger som kommer inn, og jo lenger tid tilbakemeldingsstrømmen fra brukerne pågår, jo større er sannsynligheten for at endringene får gjennomslag." På meg virker det som om Nasjonalarkivet her ønsker å dra det så langt ut i tid som bare mulig, før de svarer på hva de har tenkt å gjøre med de tilbakemeldingene de allerede har fått. Håpet er vel at vi private brukere skal gå lei slik at de slipper å endre noe. Jeg synes dette er veldig arrogant ovenfor de tusenvis av dugnadsarbeidere som har bidratt til at gamle kirkebøker og folketellinger har blitt søkbare til glede for alle brukere av digitalarkivet.

Det nye digitalarkivet er ikkje mindre enn ein katastrofe!!! Ein ting er at det nye designet er heilt elendig og ikkje brukarvenleg i det heile tatt. Det krev også mykje meir bytes, ved at ein må drive å zoome og flytte rundt på kjeldesida. Datamaskina mi jobbar SVÆRT MYKJE TYNGRE. Men det verkeleg katastrofale er at MASSEVIS av lenker frå databasar til kjeldene ikkje lenger fungerer! Dersom ein trykker på knappen "se skannet versjon" kjem ein berre til ei side med kjeldeinformasjon. Eg prøvde å gjere ein av datautviklarane i Nasjonalarkivet, som eg fekk epostadressa til, oppmerksom på dette. Men fekk berre eit ARROGANT SVAR: "Det fungerer for meg". ALTSÅ desse idiotiske IT-folka prøver å gjere all skaden dei har påført systemet til brukarane sitt problem!!! Eit system som fungerte fint, digitalarkivet har gjort Norge til eit paradis for historikarar gjennom over 25 år. MEN NO ER DET ALTSÅ SLUTT!!! Eg begynner nesten å lure på om det er russiske infiltratørar som har fått jobb i det nye nasjonalarkivet!

I løpet av en deprimerende helg, og mange tanker sendt til Nasjonalakrivet om min hobby over flere tiår (av og på), har jeg kommet til at denne nye løsningen helt sikkert kommer til å "gå seg til" etter hvert. Jeg er sikker på at Nasjonalarkivet også etter hvert vil se at storforbrukerne av kirkebøker er brukere i "klasse D" (fotfolket / bermen)? I mitt merkelige hode funker det slik: (og følgelig tror jeg Nasjonalarkivet styrer prioriteringene deretter): Klasse A - Arkivverket, Klasse B - Stat/Fylke/Kommune, Klasse C - Justissektoren, Klasse D - Fotfolket Det er dette som jeg innbilder meg at styrer måten kildereferanser skrives på, siden man prioriterer Arkivverket, og de andre "brukerklassenes" behov for å vite hvor disse originale (papirutgaven) kirkebøkene er lagret. Som representant for fotfolket og mine 'brukere', er det fullstendig uinteressant, og har et mye større behov for en beskrivelse av geografi, prestegjeld/sokn, type bok, år, etc. Dette har vi hatt alle muligheter for å velge å vise helt til nå ("Kildeinformasjon som i de gamle visningsprogrammene"), men dette synes nå å være glatt avfeid uten spørsmål. Jeg har, siden jeg begynte å ta kilder og kildehenvisninger på alvor, benyttet den folkelige og beskrivende kildebeskrivelsen: Jeg opprettet kilder i mitt system slik de stod skrevet i DA: Troms fylke, Tromsø, Skjervøy, Lyngen, Karlsøy, Helgøy i Tromsø, Ministerialbok nr. 2 (1753-1778) (Hver eneste kirkebok er en egen kilde (et par tusen nå) i mitt system, (og er registrert en eneste gang, litt av poenget.) Når jeg så skal referere en opplysning (dåp, konf, vielse, begravelse etc) som jeg senere finner i samme kirkeboka, søker jeg i min egen database bare med å kopiere overskrifta i DA-bilde og limer dette inn i søkefeltet i min database. Jeg legger inn detaljer i form av å kopiere resten av linja for dette bildet hos DA: Viede 1766-1772, Side 107 og deretter linjenummer. Så legger jeg inn brukslenka for for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050309010821 Som notat kan jeg legge inn en transskribert tekst hvis jeg tror jeg selv eller mine 'brukere' kan ha behov for det, samt andre notater / 'observasjoner'. Det hele har gått kjapt og greit. Alt dette går nå i vasken, siden jeg ikke lenger på en enkel måte kan kopiere den forventede teksten i DA bildet (overskriften) og forvente å finne denne boka i min egen kildedatabase, fordi den nå er helt anderledes (arkiv-sentrisk, og (unnskyld meg): 'navlebeskuende'. Jeg kan/kunne jo bare ta et års pause i mitt 'normale' slektsarbeid, og endre alle (tusenvis) nåværende, beskrivende, kilder, og legge inn de nye. Problemet er jo at vi alle vet disse kommer til å endres over tid, slik det har vært gjort med tilfeller av kirkebokbeskrivelser i den siste løsningen (overkommelig). Dessuten er det jo allerede hintet om, i denne tråden, at Kirkebok kan bli Ministerialbok, så ting er fremdeles flytende. Så jeg konkluderer med at mitt største tap, og som gjør at jeg avslutter hele 'greia', er tapet av muligheten til å fremdeles kunne velge (et permanent valg under innlogget konto): "Kildeinformasjon som i de gamle visningsprogrammene" Jeg stikker nok innom her fra tid til annen, for å sjekke om Nasjonalarkivet etter hvert setter brukernes (Klasse D - Fotfolkets) behov på et nivå som kanskje ligner "øvrigheta". Det er vi, fotfolket, som betaler herligheten, men jeg skjønner jo at det er "øvrigheta" som bevilger våre penger, også til Nasjonalarkivet... Det går kanskje frem av denne tiraden "that I'm pissed, I regret nothing" (som de sier på utenlandsk)?

Jeg jobber med programvareutvikling og har vært med på mange slike transformasjoner som dere i Digitalarkivet jobber med nå, med konsolidering av gamle systemer inn i en mer moderne drakt og hvor ting blir mer "over en felles lest". Det er positivt at Digitalarkivet jobber i en slik retning. Jeg er også en erfaren slektsforsker, og har brukt Digitalarkivets løsninger i mer enn 10 år. Når gamle løsninger flyttes til ny teknologi både backend og frontend, blir det nødvendigvis endringer i forhold til hvordan det var før. Så er det svært viktig å faktisk ivareta sluttbrukernes behov på en god måte, også i den nye, tekniske løsningen. Det er fort gjort at dette ikke blir tilfellet av seg selv, siden IT-utviklerne ikke har nødvendig domenekunnskap, og ofte mangler innsikt i hvordan den gamle løsningen ble brukt, og hvilke faktiske behov brukerne har. Da skjer ofte en mer "teknisk transformasjon av brukergrensesnittet" over til en ny "brukergrensesnitt-standard" uten at faktiske bruker-behov blir vektlagt. Det er veldig mye som tyder på at dere har bommet litt på akkurat dette for den nye kirkebok-løsningen. Tilbakemeldingene dere får fra veldig mange brukere er jo et tydelig tegn på det. Mange ting en bruker kunne gjøre enkelt før, er nå enten blitt mye mer tungvint eller ikke mulig i det hele tatt. Flere nevner for eksempel at "de som har lagd dette forstår ingenting om behovene en slektsforsker har". Det er et tydelig signal om at dere har bommet på behovene til denne brukergruppen. Det er viktig å anerkjenne at det er ulike brukergrupper av slike løsninger, med ulike behov. Nå kan det se ut som om brukergrensesnittet for den nye kirkebok-løsningen er lagd med "øynene til en arkivar", heller enn "øynene til en slektsforsker" (evt øynene til en programvare-utvikler, som jeg virkelig håper det ikke er). I moderne programvareutvikling starter man vanligvis slike aktiviteter med "innhenting av innsikt". Dette gjøres hos relevante brukergrupper. Underveis i designet bruker man "brukertesting" og ulike former for "prototyping" for å prøve ut ulike design for å se hvor godt eller ikke godt de dekker brukergruppenes behov. Her virker det helt åpenbart at det ikke kan ha vært gjort noen form for "innsiktsarbeid" / "brukertesting" mot målgruppen "slektsforskere". Da ville ikke løsningen blitt slik den er i dag. Det visuelle har fått en "overhaling" som ganske sikkert er i tråd med tilsvarende design andre steder i løsningen. Men det ikke gjort vurderinger av hvordan det visuelle støtter opp under ønsket bruk på en best mulig måte. Eksempler: 1. store deler av skjermflaten når du ser på en kirkebokside er nå brukt av skjermbildeelementer som i liten grad er av primær-interesse for en slektsforsker. Dette gjør det unødvendig vanskelig å faktisk se det du primært er på jakt etter. 2. man har helt glemt ut det er ekstremt mye mer effektivt å bruke tastaturet til ulike ting enn å bruke mus. Stjerne-eksempelet er at det nå ikke lenger er mulig å "bevege seg i bildet" med bruk av piltaster og PgUp/PgDn. Å måtte bruke mus til dette, er både mye mer tidkrevende (må skifte fra tastatur til mus) og mindre presist (trykk på tastatur gir helt forutsigbare endringer i bildet, mus er helt "analogt"). Dere er helt nødt til å gjøre noe med dette, slik at en kan bruke tastatur like effektivt som før. 3. det er ikke lagt noen vekt på å enkelt tilgjengeliggjøre den informasjonen en slektsforsker faktisk trenger fra en slik side på en rask og effektiv måte, i sin arbeidsprosess med å være slektsforsker. Det behovet må dere anerkjenne, og gjøre noe med. Det er prisverdig at dere nå i etterkant av at løsningen har gått i produksjon ber om innspill til forbedringer. Men det jo alt for seint i prosessen. Dere skulle ved hjelp av innsiktsarbeid og brukertesting funnet ut av dette UNDERVEIS i utviklingsarbeidet. Nå blir resultatet misfornøyde slektsforskere og en langvarig og dyr prosess i etterkant av produksjonssettingen med å rette opp i de groveste designfeilene / tilby ekstra funksjonalitet som faktisk dekker behovene til slektsforskere. Men å tenke at dere skal få dette bra med å bare agere på "tilfeldige innlegg" her på forumet, er kanskje litt naivt. Mange ting kommer ikke til å bli kommentert. Mange ting som noen har kommentert fra før, blir ikke kommentert av andre, siden de anser det som unødvendig, siden det alt er kommentert. Så innlegg på et forum kan ikke i særlig grad brukes som "god innsikt til hvilke forbedringer vi bør gjøre". Jeg anbefaler dere å straks etablere en referansegruppe av erfarne slektsforsker-brukere, f.eks. 5-10 personer, og sette i gang et konkret innsiktsarbeid sammen med denne referansegruppen, for å kartlegge de reelle behovene slektsforskere har i bruken av denne løsningen, og se på hva som bør gjøes for å bedre tilfredsstille behovene. Det trenger ikke ta lang tid, får helt sikkert gjort mye på 2 uker. Så kan dere prioritere de viktigste endringene som trengs fra dette innsiktsarbeidet inn i backlog'en til utviklingsteamet og la dem levere det de neste sprintene. Dere kan godt bruke referansegruppen i testarbeidet før produksjonssetting. Så kan dere etterhvert gjøre en ny evaluering sammen med referansegruppa, og se om det trengs mer. Mvh Daniel