Toppliste

Peder Juul født 1727 i Middelfart i Odense Amt Døpt 16 februar 1727 Odense Amt-Middelfart sogn -1709-1749 Opslag 41 Far Jørgen Pedersen Juul https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?bsid=180200#180200,30559728 Se høyre side

Bosatt i København 1787 med kone og sønnen Erhardt https://www.danishfamilysearch.dk/cid435883

Da må det være denne karen her: http://ddd.dda.dk/nygaard/visning_billed.asp?id=185307&sort=f

Konfirmasjon no. 22. Født 5. febr 1891 Østfold fylke, Eidsberg i Eidsberg, Ministerialbok nr. I 14 (1902-1919), Konfirmerte 1905, Side 141 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb10040903120146

"Hvorfor du bør søke i skannede kilder istedenfor "transkriberte". Litt pirk om overskriften må en vel ha med når det først skal pirkes. En søker vel ikke i skanna kilder. I følge Digitalarkivet så blar en der. En så lenge da men snart får vi vel gode nok program som oversetter fra all slags håndskrift til søkbar tekst :) Ellers så mener jeg at at påstanden i overskriften også er feil. Vi bør søke i transkribert materiale, men alltid sjekke de mot originalteksten. Og heldig vis så ser vi nå at det i transkribert materiale mer og mer blir vanlig at der er direkte link til skanna sider. Få dette inn som en del av barnelærdommen så skulle mye av diskusjonen her være overflødig!

Hei PT blir, og er, publisert på NSFs hjemmeside. For å få tilgang må du være medlem av foreningen http://www.genealogi.no/lukkede-medlemssider/ http://www.genealogi.no/meld-deg-inn/

Faren heter Peder Juul. Han får en datter i Vellev i Viborg i 1754 døpt 20 januar med navn Christiana Elisabeth Det står far Sergiant Peder Juul. Regner med at det er faren. https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?bsid=171760#171760,28840937 Opslag 124

Else Kirstine er ikke født i Randers men født i Vellev i Viborg Amt Døpt 17 juni 1759 i Vellev sogn Dessverre står farens navn som sergiant Juul. Du må finne farens bryllup for å få hans navn. Viborg amt-Vellev sogn 1676-1762 Opslag 133 https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?bsid=171760#171760,28840946 Se venstre side.

Else mener vel kanskje at man må være innlogget på brukerforumet(på vanlig PC) for å få sett signaturen. Det stemmer jo. Man kan jo lese temaer på forumet,,uten å være innlogget,men da vises ingen signatur. På mobil ser man aldri signaturen,innlogget eller ei.

Man må være innlogget for å se signaturen.

I går ble det gjort en oppdatering av programvaren til Digitalarkivet. Det nye er at du nå kan se informasjon om alle digitalpensjonatgjester og andre bidragsytere, og ikke minst se listen med alle bidragene deres. Dokumentasjon om transkripsjonene er nå også på plass der det finnes, og det er mulig å søke i artiklene på nettsiden vår. Les mer her: https://digitalarkivet.no/content/376/bidragsytere-aktører-og-noe-helt-nytt

Boston:) https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000000588248

Tusen takk for hjelpen begge to. Stine: supert, sparte meg for mye søk. Johan Richard og Signe Marie er søskenbarn. Jeg fant Signe Marie i Halden Mini nr. 1 16 1907-1925. Døde og begravede side 104. 1922 no. 25. Hun døde 3 april det året av tuberkulose, ugift ingen barn. Da skal jeg lete etter Johan R. og Emmy sitt barn: Else. God helg. Mvh Jon Kjell Andersen

Det er 30 måneder mellom mine tre yngste barn. Så det går fint an. Juli 1979, desember 1980 og januar 1982.

Denne var riktig da, men med feil fødselsår i tellingen.

Ser ut til at Åsbjørg har løst floken! :-)

??? https://digitalarkivet.no/census/person/pf01036351000137 003 Anton Skaug 01 1881-02-05 Eidsberg b s ug jordarbeider

sletta, flytta til nyoppretta emne sjå #4

Her kan det se ut til at personene er identifisert. Som en generell kommentar vil jeg likevel nevne at personer kan mangle i folketellingene, fordi tellingsskjemaene har forsvunnet. Det står litt om det i Digitalarkivets artikkel om folketellinger og manntall.

Boken "Otterdals Interessentskab : 100 år : 1868-1968" (https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017060148012 ) side 53 samt folketellingen 1910 antyder at det i Østre Strandgate 11 var kontorlokaler for en trelasthandel og at sorenskriverkontoret først flyttet inn dit senere. Før en del av Lund ble overført fra Oddernes til Kristiansand kommune i 1921, lå rådhuset i Oddernes ved Lahelle i Lund i nærheten av Thygesons Minde (Lundsbroa). Det er vel ikke unaturlig å tenke seg at sorenskriverkontoret var i nærheten av rådhuset. Det blir dog kun spekulasjoner foreløbig ... DTH

#29. Ja, selve Torridal er en grei sak, det lå jo i Oddernes kommune, men sorenskriveriet dekket jo flere kommuner (fra Søgne til Randesund), og da er det vel ikke så unaturlig at sorenskriverkontoret ble plassert "i midten". Man får bare lete videre. Lokalhistorie er gøy! :-) DTH

Hei, Han er gift i Halden 22 Apr 1933, men ikke med Signe Marie Nordberg https://media.digitalarkivet.no/view/237/60 Emmy Magnussen 1905-1991 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036333004854 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036343003042 http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=4125218

Hej Ragnhild, Helt fantastiskt ! Jag är mycket tacksam ( och imponerad ) över att du så snabbt fick fram uppgifterna som jag sökt under lång tid. Stort tack ! Även ett mycket gott betyg till detta forum som jag alltså besökte för första gången idag och som jag säkert kommer att återkomma till framledes. Tack och hälsningar Peter Granlund

Har ikke funnet Johan Richard død ennå i hvertfall. Dette blir en "innehelg med pc og noe attåt"! Takk for svar. Mvh Jon Kjell Andersen

Vil dette si at jeg kan bruke Ivar, eller Ivan, som visningsnavn, så lenge jeg oppgir mitt fulle navn i signaturen? Er ikke noe av poenget med et offentlig forum at også utenforstående (allmennheten) kan se hvem som skriver?

Takk for alt du bidrar med Richard. Jørgines mor, Syrine har jeg forsåvidt kontroll over, bortsett fra at jeg skjønner det er flere barn både her og der:) Henvisningen til tatere i #3 gjelder forarbeidet til den artikkelen jeg nevnte, dvs det er familietradisjonen til Jørgines etterkommere som sier at det er tateropprinnelse. Angående henvisningen til Kirkenær, er nok det Kirkenær i Løten, en plass like vest for Løten kirke. Syrine er søster til min tippoldefar, og de kommer fra en husmannsfamilie i Romedal/Løten, og har ingen taterforbindelse slik jeg ser det. Det jeg imidlertid husker er at også min bestemor sa at vi var av taterfolk, uten at jeg kan bevise det på noen måte... Jeg har hatt en etterlysning ang. Syrine og Oles sønn Petter her:

Berre hyggeleg å hjelpe; skulle du kome på fleire spørsmål, er eg no her :-)

Det er riktig at den gamle datamodellen (2005-2016) for indeksering av kirkebøker ikke hadde noe felt for geografisk inndeling av kirkeboka (sokn, gravplass etc.). Kirkebøker som har ei geografisk inndeling i tillegg til listeinndeling og kronologisk inndeling har derfor ikke hatt dekkende innholdssider. Løsningen ble i mange tilfeller "digital soknedeling", dvs. at bildene av ei fysisk kirkebok ble splittet én bildesekvens for hvert sokn. I nåværende datamodell har vi lagt inn et ekstra felt for geografisk inndeling som gjør at vi kommer rundt "problemet", men feltet fylles naturligvis ikke med innhold av seg selv, så når vi inkluderer de soknedelte kirkebøkene som vi ønsker å slå sammen igjen, er det nødvendig å oppdatere indekseringstabellene for hundrevis av kirkebøker. Vi har ennå ikke laget noen applikasjon for dette (arbeidet må gjøres direkte i databasetabellene), og derfor har vi det foreløpig på is og prioriterer annet publiseringsarbeid inntil videre. Domkirken begynner her: https://media.digitalarkivet.no/kb20070306660220 St. Jakob begynner her: https://media.digitalarkivet.no/kb20070306660271 At de to delene begge har paginering fra s. 1 og utover, gjør ikke saken noe enklere. Prøver å gå til f.eks. s. 10, ved å taste inn 10 i sidetallsfeltet, vil du alltid bli ført til den første forekomsten av s. 10 (Domkirken).

Jeg brukte maks et kvarter på denne "jobben". Når man har materialet tilgjengelig og vet hvor man skal slå opp, er det enkelt :-) Berte ble første gang dømt i forhørsretten i Stavanger, så i Bergen og til slutt i Oslo. Hun satt inne alle tre stedene. Det vil si at du finner flere opplysninger i dombøkene (som ikke er skannet), og også i fangeprotokollene, som heller ikke er skannet. Fangeprotokollene er enkle å slå opp i da du vet dato og år hun ble fengslet, og det gikk aldri lang tid fra hun ble dømt til hun ble satt inn den gangen, så det skulle være forholdsvis enkelt å finne dommene. Begge disse dokumentene kan gi deg verdifulle opplysninger om både forseelsen og hennes bakgrunn. Jeg har hele sider av PT skannet med heading, og jeg sender deg en PDF-fil hvis jeg får din epostadresse. Min er low1954(alfakrøll)gmail.com Og jeg gjorde dette for å vise at forbryteralbumene, Polititidende, dombøkene og fangeprotokollene i mange tilfeller er en viktig kilde i slektsforskning. Jeg han desverre ikke gjøre tilsvarende oppslag framover.

Tidlegare var det eit problem at systemet berre tillet å lage innhaldsliste for eitt sokn (eller liknande) om gangen. I det nye systemet er dette løyst, slik at innhaldslista no kan omfatte alle sokna. Eg går ut frå at Arkivverket ikkje har ordna dette på grunn av manglande ressursar og/eller at andre gjeremål har høgare prioritet.

Kor fersk ein er har ikkje noko med saka å gjere, ordensreglane skal følgjast uavhengig av om ein er ny eller erfaren brukar. Då eg skreiv det forrige innlegget mitt var eg ikkje klar over signaturen, sidan eg brukte mobilen. (Skal tru om det er mogeleg å gjere noko med forumet, slik at signaturen blir synleg også i mobilversjonen?). Når det gjeld resten er eg einig med Remi. :-) Forresten, så var vel noko av poenget med å ha fullt namn i signaturen i staden for i visningsnamnet nettopp det at namnet då ikkje blir synleg utanfor forumet. Om dette er bra eller gale kan diskuterast, men det er iallefall betre med fullt namn som ikkje er synleg utanfor forumet enn at folk lar vere å bruke fullt namn, evt. at folk lar vere å poste i forumet fordi dei ikkje ynskjer å vere søkbare på nettet.

Samme far? Christiana Elisabet Pedersdatter Denmark Baptisms, 1618-1923 christening: 20 January 1754 VELLEV, VIBORG, DENMARK father: Peder Juul ---- Anne Marie Denmark Baptisms, 1618-1923 christening: 10 March 1756 VELLEV, VIBORG, DENMARK father: Juul ---- Hans Tansen Denmark Baptisms, 1618-1923 christening: 7 August 1757 VELLEV, VIBORG, DENMARK father: Juul ----

Ser at det står noe om Bevilling. Det var kongelig bevilling?

Her har du linken til Bryllupet. Viborg Amt-Vellev sogn 1763-1802 Opslag 40 https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?bsid=171761#171761,28840994 Høyre side

Din dame? Hvis hun var født i 1759 var hun en ung brud da hun giftet seg i 1776. Else Kirstine Juel mentioned in the record of Christian Ludvig Sparck and Else Kirstine Juel Name Christian Ludvig Sparck Spouse's Name Else Kirstine Juel Event Date 11 Oct 1776 Event Place Vellev, Viborg, Denmark https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:FVP2-JJW https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=17127788#171761,28840994

Jeg er innlogget og ser ikke signaturen på mobilen. DTH

Signaturen din er ikke synlig når man følger forumet på mobilen. Bare til orientering. Ellers er jeg enig med deg. DTH

Ja,jeg mener også det.

Da øker jo sannsynligheten for at det er rette Guro.

Til alle dere som kritiserer meg fordi dere mener jeg ikke bruker fullt navn. Kanskje dere bør se noen centimeter lenger ned i hvert innlegg jeg skriver, så er signaturen min med mitt fulle navn jeg bruker til daglig. Mellomnavnet er ikke en del av det navnet jeg bruker til daglig og det er heller ikke en del av navnet mitt når jeg skriver under på dokumenter/brev, ergo er ikke mellomnavnet mitt med i signaturen min her på DA. Det har alltid vært aksept for at fullt navn kan stå i signaturen selv om det fulle navnet ikke er med som visningsnavn. Jeg har alltid fullt navn med og er dermed ihht reglementet. Så kan kanskje Ivan finne noen annen å pirke på eller la slikt ligge, han er jo tross alt fersk her på DA (aktiv litt over et halvt år), så kan vi som har hvert her i en mannsalder eller mer få arbeide med å hjelpe andre med det de lurer på. Så kan vi la denne avsporingen bero, og forholde oss til hovedspørsmålet. Mvh Remi (PS! Se etter signaturen som er litt under denne linjen, den med mitt fulle navn i) :-)

Du kjem forresten rett opp i ei stygg "kriminalsak" her, då Malene si syster Brite vart avretta i 1727 for å ha teke livet av eit barn ho fødde utanfor ekteskap i Bergen. Både ho og barnefaren var gifte på kvar sin kant, og han slapp som rimeleg kan vere, unna med ei bot.. Barnefaren var også breimning; Hans Andersson Vinsrygg (Årdal), og han var i slekt med mannen hennar, noko som gjorde synda endå større. Eg kan også nemne at Malene ikkje har noka syster Ingeborg som kan passe som fadder, men ei Inger, som eg ikkje veit kvar ho vart av.

Der ja! Når eg ser merknaden nederst, "bortreist" - tykkjer eg at dette kan vere ein svært sannsynleg kandidat. Eg skal sjå litt på fadrane.

Hei Svenn! Eg kjenner godt til Brite Pedersdtr. Moldestad si familie på Breim! Brite var tante (moster) til Kjellaug, som gifta seg med fetter til min far! Tek kontakt med familien, som sikkert har interesse av dette!

Er det noe jeg har misforstått her?

Hjarteleg takk til Jon og Tor Kenneth for nye spennande og avklarande innlegg! So vidt eg kan tolka dette, ser Broen ut til å vera plassnamnet under Sønsteby der denne Slagsvold-huslyden budde, og Anne Kirstine vart då òg nemnd Sønstebyeige då ho døydde! Om Mogens Pederson var fødd og oppvaksen på Skaugen under Sønsteby, er framleis eit òpe spørsmål, men det er vel mykje som tyder på at det er slik! Plassen eksisterte alt i 1780-åri... Etter dette ser eg på denne utfordringi som løyst, og eg takkar på ny for framifrå bistand til oppklaring av denne gåta!

Se der ja. Tusen takk for den! Mitt problem har nok vært at det ikke viser noen "splitt" mellom Domkirken og St. Jacob i indeksen, eller eventuelt hvor St. Jacob begynner? https://media.digitalarkivet.no/kb/contents/8638?counties[0]=13&clerical_parishes[0]=1301M1&clerical_parishes[1]=1301M10&start_year=1747&end_year=1747&text=

Hei Her er link til den skannede siden https://media.digitalarkivet.no/kb20070306660302 Dette er Domkirken og her er det 2 lister over døde/begravde. De som er knyttet til Domkirken og det som er på St. Jacob. Det står StJ. på din person og dermed må du se etter ham på listene i kirkeboken som dekker St. Jacobs kirke og kirkegård.

Litt å lese: https://www.arkivverket.no/kom-i-gang-med-arkiv/taushetsbelagte-opplysninger

Per Eivind: Du har valgt et forholdsvis vanskelig tema, eller for å si det på en annen måte: Spørsmålet (-ene) du stiller i #1 krever en aldri så liten kildegjennomgang, for om mulig å kunne besvares. Utfordringen ved dette diplomet fra 1400 (D.N.VI, nr. 356), er at det åpenbart også inneholder opplysninger (proviens) om jordegods som er tilkommet kirken en tid før år 1400. Dette gjør det særdeles vanskelig å sikkert tidfeste de enkelte opplysninger i dette diplomet. Det er derfor viktig å ha dette i bakhodet når en tolker opplysningene i diplomet. I det samme lys må en og se kommentarene fra den eldre DA debatten fra 2007. Utfordringen ved denne debatten fra 2007 er imidlertid at slutningene går i ring, dette fordi en legger til grunn at Gudmund fra 1335 er identisk med den Gudmund Petersson som nevnes i 1400. Skal forsøke å besvare dette nedenfor, så langt som råd er, samt besvare dine spørsmål generellt. Nå er det imidlertid slik at dette diplomet er tolket innenfor litteraturen også tidligere, noe jeg også viser til under. Når så det gjelder sysselmennene og deres virke, så vil jeg som en innledning anbefale deg å lese hva Per Sveaas Andersen skriver om sysselmannen i KLNM, bind 17. (Hødnebø, Finn (red): Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingtid til reformasjonstid. 17 : Stadsskole-sätesgård, Oslo 1972, s. 651ff.). https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014111808039 Jeg velger så å starte med hva du gjengir/spør om i #1: Her sakses følgende fra De Robelin (1995): ”Hallsten Torleifsson känd första gången i två diplom 1303 då han tilsammans med riddaren Audun Vigleiksson kungör för Verdalsborna i kungens (Håkon VI, Magnus Lagabøters son) namn en dom och andra där han med riksråden baron Bjarne Erlingsson till Bjarkøy, baron Erling Amundsson och baron Snare Aslaksson har uppdraget att fullfölja domen. Han var riddare och norsk riksråd senast 1303, nämnd sysslomam i Jämtland 1326. Hans sätesgård var Egge i Trøndelagen. Vapen: enligt ett bevarat sigill från 1303 förde han Isle of Man's kungavapen med tre avhuggna bøjda skankar förenade i trepass och ordnade motsols”. Så spør du, stadig med henvisning til De Robelin 1995, om følgende kan bekreftes: ”Han var gift före 1400 med fru Sigrid Håkonsdotter. Hr. Hallsten skänkte 2 pund jordagods til Trondenes kirke för fru Sigrid Håkonsdotters själ, sannolikt i hennas andra äktaskap (gift 1. med Ogmund NN). Sigrid var död före 1363 då hennes syster fru Cecilia innstiftar en själamessa för henne och hennes son, Olaf Ogmundsson, dotter av norska riksrådet, sysslomannen i Ringerike, hr. Håkon Ogmundsson Bolt”. (De Robelin, Roger: Skanke ätten : till minne av Peder Fastesen (Skanke) (1661-1733) som för 304 år sedan sommaren 1691 uppdagade Christianus quintus gruva vid Røros kopparverk (Røros 1995), s. 385-86) https://www.nb.no/items/52094a79bbec6a18ed7479503ba37b54?page=0&searchText= La oss først spole tilbake til ”scratch”, og se hva vi egentlig vet om denne Hallstein Torleivsson. Han er første gang nevnt i 1303 (DN III, nr. 53) som 2/2 menn, og er kildebelagt nok en gang det samme året, denne gangen som 4/4 menn (D.N.III, nr. 56). Så er det et langt sprang i tid for kildebelegg for han, helt frem til 1324, da han i Bergen nevnes som 2/6 menn (D.N.VII, nr. 101). I 1326 omtales han som sysselmann i Jemtland (D.N.IV, nr. 168), og er antagelig den samme som den Hr. Hallstein som nevnes i 1345 (D.N.X, nr. 50). Det siste kan indirekte sluttes av innholdet av diplomet. Her kunne det selvsagt ha vært gitt noen utfyllende opplysninger om embetene til denne Hallstein Torleivsson, en vurdering av når han ble ridder, og ikke minst en gjennomgang av kildematerialet i forhold til når han kan ha vært sysselmann i Jemtland (utover belegget i 1326) osv, men jeg skal avstå fra en slik utredning i denne omgang. At han er kildebelagt som håndgangen mann allerede i 1302/1303, tyder på at han neppe er født mye senere enn 1275/1280. Kildebeleggene for Hallstein Torleivsson: (R.N.III, nr. 87) (1302 vår-før 1303 juni 10) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2323&s=n&str= (R.N.III, nr. 88) (1302 vår-før 1303 juni 10) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2324&s=n&str= Audun Vigleikssön og Halstein Thorleifssön kundgjöre Verdölerne i Kongens Navn, at de have befalet Sysselmanden Thorer at sörge for, at Aslak paa Lyng og hans Medhjælpere gjöre Chorsbrödrene i Nidaros Rede for Tiende og Renter af Haugs Kirke m. v. efter den af Kongen stadfæstede Dom, samt i modsat Fald at erklære de Modstridige fredlöse og lægge deres Gods under Kongedömmet. (jfr. No. 47. 56.) (D.N.III, nr. 53) (1303) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=2340&s=n&str= jfr. (R.N.III, nr. 90) (1303) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2326&s=n&str= Bjarne Erlingssön, Erling Amundssön, Snare Aslakssön og Halstein Thorleifssön byde dem, som have gaat i Borgen for Aslak paa Lyng, at betale hans Gjæld til Chorsbrödrene i Nidaros inden .Allehelgens-Dag. (jfr. No. 53.) (D.N.III, nr. 56) (1303) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=2343&s=n&str= jfr. (R.N.III, nr. 126) (1303) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2362&s=n&str= Sex Mænd kundgjöre, at de efter Befaling undersögte de Vitnesbyrd, som Biskop Audfinn af Bergen fremförte til Bevis for, at Kong Eirik (Magnussön) havde skjænket Biskop Narve Gaarden Thoske (i Senjen), og at de fandt dem lovlige. (D.N.VII, nr. 101) (1324) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=6657&s=n&str= jfr. (R.N.IV, nr. 300) (1324) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=3691&s=n&str= Kong Magnus befaler Sysselmanden Halstein Thorleifssön og Lagmanden Arne at undersöge de Klager, som Erkebiskop Olaf af Upsala havde fört for Drotseten Hr. Erling Vidkunssön og andre norske Raader over Jæmterne, samt tvinge disse til at gjöre Erkebiskoppen Ret angaaende hans Fiske i Rofund. (D.N.IV, nr. 168) (1326) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=3638&s=n&str= jfr. (R.N.IV, nr. 419) (1326) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=3811&s=n&str= Lagmanden i Jæmteland og flere Mænd bevidne, at Nikulas Hallsteinssön blev forligt med (Sysselmanden) Nikulas Peterssön i Anledning af det dödelige Slag i Hovedet, han tilföiede Tofe i Kolnes, mod at han og hans Hustru afstode til Kronen en Del Jordegods. ”… ok sidan var han gripin ok j sleda fördr j Æg af sueinum herra Hallsteins ok æim flæirum sem j æiri hæimfærd varo…” (D.N.X, nr. 50) (1345) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=9022&s=n&str= jfr. (R.N.V, nr. 756) (1345) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=5381&s=n&str= Dette er de kildebeleggene som jeg har notert meg for Hallstein Torleivsson, skjønt jeg ikke har sjekket det islandske, svenske eller danske diplomatariet i denne forbindelse. Så til opplysningen om denne Hr. Hallstein og Fru Sigrid Håkonsdatter som nevnes i det omtalte diplomet fra år 1400: Fortegnelse paa det Jordegods, der blev givet til Throndenes Kirke, medens Gudmund Peterssön var Prest der. ”…Jtem gaf herra Halstein firir sall frv Sigridar Hakonar dottor ii punda leigo…” (D.N.VI, nr. 356) (uten dag 1400) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=6107&s=n&str= jfr. (R.N.VIII, nr. 895) (1400) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=9888&s=n&str= En hurtig gjennomgang av hva som er skrevet av de som har behandlet dette diplomet fra år 1400, og da kanskje særlig Seip (1954) og Hansen (2003), viser at dette diplomet i seg selv volder enkelte utfordringer. For å starte med Seip (1954), så skriver han her følgende om diplomet fra 1400, og om den geistlige Gudmund Petersson: ”Denne Gudmund Petersson vet vi ellers var kannik i Nidaros. Han er nevnt i et erkebispbrev fra 1424 som en av korsbrødrene «i Trondeim» (DN 1: 699). I et annet erkebispbrev fra 1436 er han nevnt som prior i Helgeseter (DN 5: 656). Han må ha vært prest i Trondenes omkr. 1400. Det kan ikke være riktig at alle de eiendommer som blir nevnt, er kommet til kirken i hans prestetid. Noen av de navnene som forekommer, er nevnt i dokument 3 blant dem som hadde gitt sine gaver før 1350. Det gjelder Ranweig Biærnadotter or Wadeskinne (s. 177 l. 15-17); i dokumentet fra domkapitlet i Nidaros (s. 165 1. 16-17) er denne gaven omtalt blant de gamle gaver, og Rannveigs mann er navngitt Sigorder, som altså var bonde på Vaskinn før 1350. En gave fra Sunniwa og Hwatmoodher fra Stufrom i Trondenes er nevnt i dokum. 3 (s. 165 l. 10) og skulle da være eldre enn 1350; likevel er gaven nevnt i dokument nr. 4 (s. 177 l. 23-25). Dessuten er nevnt en gave i Vik på Langøy fra Håkon hiælter (s. 175 1. 18-20), altså i Nordland fylke (se Norske Gaardn. 18 s. 365). E. H. Lind mener at Håkon hiælter, som også er nevnt i dokument 2 (se nf. s. 159 1. 41- 42), er den samme som omtales med det navn i brev fra Nidaros 1336 og 1342 (DN 5:112; 2:246), og som da gir gaver til Nidarosdomen. Endelig blir nevnt en gave «i Fiettrastodum» i «Ønglø» i Steigen (sml. Norsk Gaardn. 18 s. 260 f.) til sjelemesse for Gudrun datter av Arne lagmann «a Stæigg» (s. 175 l. 10 - 13). Men vi vet ikke når Arne var lagmann. Helland slutter at han var lagmann i 1ste halvdel av 14. hå. (Nordlands Amt II s. 962), men han kan godt ha levd samtidig med Gudmund Petterson, altså omkr. 1400 (sml. Håløygminne III s. 181). De fleste av de eiendommer som er nevnt i dokument 4, synes å være kommet i Gudmunds tid. Men det er altså kommet med noen eldre også. Stundom synes uttrykksmåten å vise en forskjell. Når det gjelder gaven fra Vaskinn er først skrevet «gaf» som ved de andre gavene; så er det rettet til ”war gewen». Hadde gaven vært gitt i Gudmunds tid, ville vel navnet på giveren vært med. (Seip, Didrik Arup: Trondenes jordebok, i Håløygminne, hefte 1 1954, s. 148f) Seip(1954) oppsummerer ellers slik om diplomene som vedrører jordegodset til Trondenes kirke: ”Forholdet er rimeligvis slik. Omkring 1400 har det vært ønsker om å få klarlagt eiendomsforholdene for kirkene i Trondenes. Da har domkapitlet i Nidaros gitt opplysninger fra sitt arkiv. Da har Gudmund Pettersson gitt opplysninger fra sin prestetid der nord (dokument 4). Så har det vært opptegnelser nord i Trondenes som domkapitlet sier. På grunnlag av alle disse listene er det så satt opp lister for dem som hadde bruk for dem der oppe. De to listene er etter språket å dømme sikkert yngre enn 1400, og det er neppe noen grunn til å datere dem til 1350 eller 1370; men liksom de to andre listene bygger de på eldre dokumenter”. (Seip, Didrik Arup: Trondenes jordebok, i Håløygminne, hefte 1 1954, s. 150) Hansen (2003) som bla. behandler det samme diplomet i det store bokverket om Nidaros bispedømme fra det samme år, skriver her følgende: ”Kun en av listene-nr. 396-inneholder noen direkte tidfesting, i og med at den selv relaterer seg til år 1400: Anno domini MCCCC. Det dreier seg om en ubeseglet liste over hvilke gårder som ble overdratt til selve hovedkirken mens Gudmund Petersson var prest der. Mens de tre andre registrene oppgir både gammel skyld og ny, nedskrevet skyld for en rekke gårders vedkommende, opererer denne listen bare med en type skyldoppgave. Siden ”Guðmundr prestr a þrondar nese” også er kjent fra et diplom utstedt i samband med et bryllup i Vågan i 1335, dreier det seg trolig om en senere avskrift av notater satt opp under eller rett etter Gudmund Peterssons funksjonstid på 1330-og trolig i 1340 tallet.” (Hansen, Lars Ivar: Trondenes kannikgjeld, i Ecclesia Nidrosiensis 1153-1537, Red. Imsen, Steinar, Trondheim 2003, s. 259f.) Hansen(2003) gjentar samme sted opplysningene om funksjonstiden til denne presten Gudmund Pettersson: ”Ovenfor (s. 260) har vi sett at enkelte diplomopplysninger gjør det mulig å gi en avgrense til funksjonstida til de to prestene sira Ivar Frugge og Gudmund Pettersson, til henholdsvis perioden 1291-1321 for den førstnevntes vedkommende og 1330/1340 årene for den sistnevnte”. (Hansen, Lars Ivar: Trondenes kannikgjeld, i Ecclesia Nidrosiensis 1153-1537, Red. Imsen, Steinar, Trondheim 2003, s. 267). Her er det meget som kan kommenteres: For det første hevder Seip (1954) at presten Gudmund Petersson fra 1400 er identisk med kanniken i Nidaros fra 1424, dernest at han i 1436 var prior i Elgeseter kloster. Her kan jeg for det første si meg enig med Seip i at presten Gudmund Petersson fra 1400 trolig er identisk med den senere kanniken i Nidaros i 1424. Men kildene for øvrig tilsier at han i 1400 ikke selv var sogneherre (=kannik) i Trondenes, men derimot sogneprestens kapellan samme sted. Hansen (2003) sin utredning rundt dette, er derimot svært problematisk. Problematisk fordi han ikke synes å lest hva Seip (1954) virkelig skriver, og dermed heller ikke tar konsekvensene av dette i forhold til Gudmund Peterssons embetstid. Seip (1954) identifiserer klart Gudmund fra 1335 som en annen person enn Gudmund Petersson fra 1400. Min gjengivelse av omskriften i seglet til Gudmund fra 1335, gjengitt ovenfor, bekrefter da også dette. Hva står vi så igjen med etter denne gjennomgangen ? Jo, det er klare indikasjoner på at enkelte av opplysningene (proviens) for jordegodsgavene i diplomet fra 1400 må være eldre enn år 1400. Utfordringen blir dernest å finne ut hvilke som f. eks kan plasseres til tiden før 1400, ja endog til tiden før 1350. Dersom en kan påvise at denne opplysningen om Hr. Hallstein og Sigrid også er fra før 1350, så kan han jo tidsmessig og standsmessig passe inn som = Hr. Hallstein Torleivsson. Men, og det er et stort men, teksten i diplomet sier ingenting om hvorvidt Hr. Hallstein og Sigrid var et ektepar. Det fremgår derimot at den samme Hr. Hallstein ga jordegods for Fru Sigrid Haakonsdatters sjel. Det følger altså ikke av dette at disse nødvendigvis var et ektepar. Å hevde at de to faktisk var så, er i beste fall en overtolkning, eller snarere en ”overkobling”. Men når er det jo faktisk slik, at vi og må ta høyde for at det fantes andre Hr. Hallstein enn denne Hr. Hallstein Torleivsson ved tiden før 1350, og som ikke er kildebelagt. Du peker jo f. eks selv på en ridder Hr. Hallstein Simonsson, og som nevnes i 1347: (D.N. V, nr. 193) (1347) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=4810&s=n&str= jfr. (R.N.V, nr. 948) (1347) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=5573&s=n&str= Dette er faktisk det eneste belegget vi har for denne ridderen Hr. Hallstein Simonsson, og han er så langt jeg vet, ikke blitt plassert. Han kan i utgangspunktet høre hjemme hvor som helst i Norge. At diplomet er utstedt i Lödese, gir han selvsagt ingen automatisk tillhørighet i dette området. At det kan ha eksistert andre Hr. Hallstein og som ikke er kildebelagt må en ha i bakhodet. Dessuten, strekkes opplysningen om Hr. Hallstein og Sigrid i diplomet fra år 1400 til tiden mellom 1350 og 1400, så kan vi og inkludere både biskoper, electus, abbeder osv. som personer som beneves som ”Herr”.Etter 1400 benevnes dessuten også kanniker med Herre tittel. Dessuten må en selvsagt se på kronologien rundt Sigrid Haakonsdatter (Bolt), kanskje særlig hva Sollied skriver om dette i NST VII, og se om det i det hele tatt er rom for en ektemake nr. to, Hr. Hallstein Torleivsson. For å oppsummere, så mener jeg følgende er dekkende for opplysningen om Hr. Hallstein og Fru Sigrid Haakonsdatter i diplomet fra 1400: 1.Dersom denne opplysningen om disse to i diplomet fra år 1400 kan dateres til tiden før 1350, så kan denne Hr. Hallstein være lik Hr. Hallstein Torleivsson. Men, han kan like gjerne være lik andre Hr. Hallstein personer, f.eks denne Hr. Hallstein Simonsson. 2.Denne Hr. Hallstein kan ha vært gift med denne Sigrid Haakonsdatter, men noe avgjørende bevis for dette gir ikke denne innførselen. 3.Denne Fru Sigrid Haakonsdatter kan være lik Fru Sigrid Haakonsdatter (Bolt), men noe sikkert rundt dette kan det ikke sluttes. Som du ser, er forbeholdene mange her: Her er det mange kan… Mao: Jeg ville ikke ha konkludert med at Hr. Hallstein fra 1400-diplomet automatisk er lik Hallstein Torleivsson. Jeg ville heller ikke ha konkludert med at han automatisk var gift med denne Fru Sigrid Haakonsdatter, ei heller at hun automatisk må være lik Fru Sigrid Haakonsdatter (Bolt). Debatten fra 2007 la bla. til grunn at Gudmund Petersson fra 1400 var lik Gudmund nevnt i 1335, og dermed var det og enkelt å slutte at alle opplysningene i diplomet automatisk måtte være fra tiden før 1350. Trolig er dette noe mer sammensatt (jfr. Seip 1954). Dette besvarer vel i grunnen ditt (hoved-)spørsmål.

Det var ment som svar på det Grete hadde funnet og for de som leser tråden er det verdt å vite at det ikke er på noen måte "bevist" at Hallstein stammer fra Isle of Man og heller ikke "bevist" at Skanke-slekten var etterkommere av han heller..