Toppliste

I 1865 skrives hun som Gjetleu I 1875 skrives hun som Gitløv Så hva det blir i 1870? Jitlauf? Vanskelig å avgjøre om første bokstav er en J eller G, men heller til J jfr. Jensine under. Mvh

Strengt tatt er vel ikke en bygdabok en primær kilde. Det er en sekundær kilde og bør behandles ut fra det. Det er en stor kvalitets-forskjell mellom de forskjellige bygdabøkene og hvor godt de har sjekket tilgjengelige kilder. Der hvor kirkebøkene stopper rundt omkring i Norge kan man være heldig å finne skifter som kan lede en lengre tilbake. Eventuelt skatte fortegnelser eller manntall. Hvis man leser Snorre, da leser man vel om mange av sine forfedre så lenge de som er nevnt der fikk etterkommer som lever i dag. Men svært få kan "bevise" en slik anerekke. Matematikken tilsier at vi har alle 2 foreldre, 4 besteforeldre, 8 oldeforeldre, 16 tippoldeforeldre osv Tilbake til vikingetiden med de antall generasjoner det er, blir det svært mange aner, alikevel om det er utrolig mange ane-sammenfall. Det «nye» spennende innen slektsforskning er genetikk og DNA. Eller en kombinasjon av slektsforskning og DNA. https://forskning.no/dna/alle-europeere-stammer-fra-vikingkonger/258369 «Har du vikingkonger i slektstreet? Hva så? Det har alle andre i Europa også.»

Akkurat, eg såg det eg også, etterpå, og sjå her: https://www.digitalarkivet.no/pf01038249000914

Sjekk sønnen ved samme navn litt nedenfor. Det var der ‹lyset ble tent› for meg 🙂

eg tenkte Jaasten [= Josten] Castensen Hillerag men ser no at Taasten kan vera det rette,

Til dere begge: 1000 TAKK! Til Even Stormoen: Er enig med deg. Men de svenske sidene har en mulighet for å regulere lysstyrke og kontrast som jeg savner i Norge. Dessuten finner man ikke noen særlige svenske aner i de norske kildene...

Dette er vel et av de navnene som kan skrives på mange måter, dette er vel fødselen hennes. Hvordan å transkribere, det som står feil med det rette som kommentar bak? Dato stemmer ikke , men den eneste kandidaten jeg kunne finne i Leikanger: https://media.digitalarkivet.no/view/11569/214

Heilt enig i at det er slik skrive her, Jitlauf. Tenker det gjenspeglar måten namnet blei uttalt på, skrivaren kjende kanskje ikkje namnet og skreiv det han høyrte.

Enig 🙂

Tusen hjertelig takk til dere ; Even , Richard og Kjell ......dette ble jo nesten morsomt .....ha en strålende søndag 🙂

Eg har forska litt på denne, og kjem fram til at han var g. (i USA?) med Signe Humlekjær. Han budde i Fond Du Lac, Wisconsin i Census 1920, 1930 og i 1940, og kan dermed utelukkast. https://www.familysearch.org/search/record/results?q.givenName=Lauritz&q.surname=Johannessen&q.spouseGivenName=Signe&f.recordCountry=United States&count=20&offset=0&m.defaultFacets=on&m.queryRequireDefault=on&m.facetNestCollectionInCategory=on Faren kom frå Øvrebø i Gaular og mora frå Steien, Dale i Fjaler. Familien budde fyrst i Flekke i Fjaler, deretter ei tid i Bergen før dei enda opp på Salbu i Hyllestad. https://www.geni.com/people/Laurits-Johan-Johannessen/6000000173723924928 Dødsannonsen til mora frå 1939 såg slik ut:

Jeg havnet sjøl borti denne slekta ved en tilfeldighet. Dere må unnskylde at jeg er litt flåsete, men når man skriver avhandliger og holder seminarer for å utdype teorier om slektlinjer flere hundre år bakover i tid, uten et eneste fnugg av dokumentasjon, så må jeg flire. Er det så voldsomt viktig at man teoretisk kan være i slekt med noen som hadde en tittel, eller var tanta til en erkebiskop? Kommer man 10 generasjoner bakover, har man bare i det ene leddet 1024 slektninger å forholde seg til. Hva med de 1023 andre? Og alle de i slektsleddene før dem? De er sikkert ikke like interessante alle sammen, eller kanskje de er det? Det spiller jo liten rolle, for det vil man jo neppe finne ut av.

Her ville jeg ha foreslått, Damptjener

Mener det står: Toldrorskarl Som også er yrke hans i FT1865: 001 Haldor Joh. Romsloe - 0077 1-83 - 000 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1865 for 1301 Bergen kjøpstad - Digitalarkivet 001 Haldor Joh. Romsloe 01 59 Haugs Pg. - - g toldrorskarl Måtte søke å finne hva de yrke var. Der er rett frem; en kar som ror tolleren.

Emigrert 1888? August: https://www.digitalarkivet.no/view/9/og00000001022917 Maren: https://www.digitalarkivet.no/view/9/og00000001022918 Olaf: https://www.digitalarkivet.no/view/9/og00000001022919 Martin men ingen Maria? https://www.digitalarkivet.no/view/9/og00000001022920

Det kan se ut som om Øring er et gammelt svensk navn som kommer fra Øringr, i følge dette på nett. Om det var så veldig vanlig eller om nettstedet har rett, det har jeg ingen formening om. https://www.nordicnames.de/wiki/Øring

Taasten?

Arne Tronson, ja! Og då trur eg at det står Arne Tronss. i den fyrste lenka, og ikkje Cranss. 🙂

Enig med deg, Gunnar. Annen bokstav er en r – altså Arne. Når det gjelder etternavnet, se på høyre side, tredje gård, person nr. 2. Er ikke det også Cranss? Bare litt tydeligere? Er forøvrig lite glad i disse svenske skanningene. Vonde å navigere i, og vonde å lese. Mvh

Hei! Har oppdatert opplysningene om barna etter Olaus og Pernille. Kanskje noen kan hjelpe meg med de manglende detaljene? Mvh. Kenneth B. Olaus Hallvorsen f. ca. 1760 på Røros d. 1845 gift 1. gong 1786 med Pernille Johannesdtr. Pirholmen frå Austevoll f. ca. 1761 d. 1829, gift 2. gong 1830 med Anna Knutsdtr. Nedre Lie f. 1787 i Jostedalen d. 1842. Pernille var dotter av Johannes…………. Anna var dotter av Knut Guttormsen og Sesilia Henriksdtr. Garshaug i Jostedalen. I ei militærrulle frå 1805 er det oppgjeven at Olaus Hallvorsen budde i Hetlevik og at han var fødd på Røros i 1753. Born: a. Anna Pernille f. 1787 på Pirholmen i Austevoll d. 1821 gift 1809 med Mons Gregoriussen Hetlevik f. ca. 1786………… d. 1860. Bustad: Hetlevik på Askøy b. Elen Maria f. 1789 i Ølve i Kvinnherad d. 1847 gift 1809 med Kristoffer Pedersen Schanche f. 1787 d. 1848. Bustad: Hetlevik på Askøy c. Olava Maria f. 1791 på Hetlevik på Askøy d. 18………gift 1819 med Peter Fredrik Meyer f. 1796 d. 1858. Bustad: Bergen d. Johanna Petrikke f. ca. 1794…….d. 18…….gift 1817 med Rasmus Sjursen Ådlandsvik f. 1794 d. 18………Bustad: Skiftesvik på Askøy e. Hallvor f. 1796 på Hetlevik d. 1844 gift 1. gong 1813 med enka Brita Arnesdtr. Geitanger f. 1776 d. 1832, gift 2. gong 1832 med Helga Malena Mikkelsdtr. Marikoven f. 1799 d. 1878. Bustad: Geitanger i Fjell og Kollevåg på Askøy f. Johannes f. 1798 på Hetlevik d. 1838 gift 1821 med Metta Maria Persdtr. Strusshamn f. 1792 d. 18…………Bustad: Hetlevik på Askøy g. Jens Salomon f. 1801 på Alvheim d. 1828. Bustad: Hetlevik på Askøy h. Per f. 1804 på Træet på Askøy død ?? gift ?? Bustad: ?? i. Svein Jens f. 1806 i Hetlevik d. 1880 gift 1. gong 1828 med Anna Nilsdtr………..f. ca. 1807….…..på Voss d. 1870, gift 2. gong 1871 med enka Tala Jensdtr. Haugland f. 182 …… d. 1911. Bustad: Hetlevik og Nordre Haugland på Askøy j. Aletta f. 1808 på Hetlevik d. 1822 på Hetlevik k. Berta Jensine f. 1811 i Hetlevik d. 1893 gift 1837 med Per Eriksen Kollevåg f. 1808 d. 1875. Bustad: Kollevåg på Askøy

Å duverden, Gunnar! Jeg må bare beskjemmet innrømme at her har jeg sittet leeenge med en ubegripelig Sorenskriver. Takk for lettelsen. 🙂

Ok? - Og jeg som akkurat skulle til å foreslå Amun Simons eller Amun Clauss... Men 1000 TAKK! Fire øyne ser bedre enn to!

Arne Cranss?

Fødselen til Ingvald Severin: Gitlaug https://media.digitalarkivet.no/view/7148/146

i folketellingen i 1891 heter hun https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052994036165 Gjitlaug. i folketellingen 1885 heter hun Gjette https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052994036165 Hadde Richard Johan vært her nå hadde han funnet noe i kirkeboka. Jeg har funne far når sønnen Ole gifter seg, men det hjelper jo ikke.

Bø?

Ok. Tusen takk!

Tusen hjertelig takk Torbjorn for din gode innsats. Har lagt ut en beksjed paa Facebook i Santa Cruz, Argentina, men har ikke faat noe napp ennu. Men i alle fall: Tusen takk!

Ole og Abel Marie synes å berre hatt ei dotter, Ellen Marie Gundersen 1904-1987. Abel Marie Storsteen aka Marie Gundersen f. 26.12.1864 d. 20.2.1946 (NB! Feil info på https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/d74c07ed-9b3a-42a5-b1d2-ed3d65837ac1). Eg meiner Ole d. 17.4.1948, ikkje 19.4: https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/979820f7-e43d-4d92-b8b9-a81a4a68ed4a Ellen Marie var f. 1904 (årstal er ikke tatt med her): https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/0bf52e8f-9564-49ed-bd80-f785a8cd2b43

Fra Austevoll bygdebok, bind 2 (Austevoll sokn), s 272, under Bakholmen med Pirholmen:

Flott, Inge, tusen takk ! Jeg evner ikke å lese denne skriften, men gjenkjenner såvidt noen navn og datoer: ... 21 Julij ... Majestets ... dato 9de Junij, 1745 ... ... Peder Harboe Friman ... Selløe [Selje] ... i Bergens Stift ... ... copulered ... Jomfrue Sara Cold ... ... Cautionisterne ... ... Ole Selle ... Christian Gierdrum ... Er noen istand til å 'fylle inn' noe av den manglende teksten her ?

Navnet ble skrevet litt anderledes her: 1631 Ørgensen https://www.digitalarkivet.no/rk20080731610453 1636 Ørgenssøn https://www.digitalarkivet.no/rk20080731610651 En variant av Ørjan, som ikke var helt uvanlig i Østfold?

Domstolsarkiv: https://sok.riksarkivet.se/domstolsarkiv Mantalslängder: https://sok.riksarkivet.se/mantalslangder Stockholms Stadsarkiv: https://sok.stadsarkivet.stockholm.se/

Eg les det same som Oddgeir, men kva er ein "Damptjener"? Har ikkje lykkast i å finna eit einaste eksempel, derimot "Dampskibstjener" finst det mange av, kanskje blei slike kalla "Damptjener" i daglegtale. Når Olaf (slik står det i kyrkjeboka) gifter seg med (Berntine Caro)line (Pedersen Vollan) i 1868 er han "Opvarter", når sonen blir døypt er han "Tjæner". Og sonen er døypt Markus (i folketellinga 1870: Marcus, ikkje Marius slik eg leste det). Seinare blei Oluf/Olaf Hansen hotelleigar. Vigsla https://www.digitalarkivet.no/pv00000000161516 Marcus/Markus dåp https://www.digitalarkivet.no/pd00000007537764 Markus konfirmasjon https://www.digitalarkivet.no/pk00000000482782

Nekrologen til Edvard: Daily Press (Newport News, Virginia) 05 Jun 1979, Tue Page 28

Datteren som er født i Norge: Name: Marie L Olson Marriage Date: 16 Aug 1906 Marriage Place: Otter Tail, Minnesota, USA Spouse: Helmer C Dahl Certificate Number: N-135 URL: https://moms.mn.gov/ Name: Marie L Olson Gender: Female Record Type: Marriage Birth Place: Norge Marriage Date: 16 Aug 1906 Marriage Place: Pelican Rapids, Minnesota, USA Spouse: Helmer C Dohl Church Name: Trinity Lutheran Church Location: Pelican Rapids, Minnesota FT 1920: Name: Marie Dahl Age: 33 Birth Year: abt 1887 Birthplace: Norway Home in 1920: Pelican, Otter Tail, Minnesota Residence Date: 1920 Race: White Gender: Female Immigration Year: 1887 Relation to Head of House: Wife Marital Status: Married Spouse's Name: Helmer C Dahl Native Tongue: Norwegian Able to Speak English: Yes Naturalization Status: Naturalized Able to read: Yes Able to Write: Yes Neighbors: View others on page Household Members Age Relationship Helmer C Dahl 39 Head Marie Dahl 33 Wife Walter F Dahl 10 Son Wenonah H Dahl 4 Daughter

Barn Olaf som var født i Norge: Statesman Journal (Salem, Oregon) 01 Jun 1967, Thu Page 36 Vielsen: Name: Olaf A Olson Gender: Male Age: 24 Birth Date: abt 1884 Marriage Date: 15 Apr 1908 Marriage Place: Salem, Marion, Oregon, USA Certificate Number: 1686 File Number: 13470 Spouse: Clara Ethle Brandt

FT 1900: (legg merke til antall barn og antall levende. Name: Mollie Olson Age: 36 Birth Date: May 1864 Birthplace: Norway Home in 1900: Pelican Rapids, Otter Tail, Minnesota Sheet Number: 7 Number of Dwelling in Order of Visitation: 126 Family Number: 139 Race: White Gender: Female Immigration Year: 1888 Relation to Head of House: Wife Marital Status: Married Spouse's Name: August Olson Marriage Year: 1883 Years Married: 17 Father's Birthplace: Norway Mother's Birthplace: Norway Mother: number of living children: 4 Mother: How many children: 8 Years in US: 12 Can Read: Yes Can Write: Yes Can Speak English: Yes Neighbors: View others on page Household Members Age Relationship August Olson 42 Head Mollie Olson 36 Wife Mary Olson 14 Daughter Hannah Olson 4 Daughter Eddie L Olson 11/12 Son

Takk til Carl som fant utreisen som var nøkkelen til den videre skjebnen til denne familien: Som jeg savner det gamle DA hvor du kunne se hvem som reiste sammen! https://media.digitalarkivet.no/view/43622/446 SAO, Oslo politidistrikt, E/Ee/Eef/L0014: Emigrantprotokoll, 1887-1888 De reiste med billetter fra Blickfeldt som er en agent for Cunard linjen. Reise rute: Angelo (Wilson linjen) til Hull

dersom det er det første yrket på lista du meiner, så stemmer det som Oddgeir skriv.

Heilt korrekt. Jeg har sjøl skrevet noen, bl.a. basert på kirkebøker, som i "mitt område" starter fra 1694 til 1743. Det er mulig å komme videre bakover 1600-tallet ved å utnytte lensregnskapene, men da mister man sjølsagt de familiemedlemmene som ikke nevnes der. Uansett vil jeg si at 1600 er bakre grense for flertallet, med mindre man hører til ei slekt fra overklassen eller presteskapet, som det ofte finnes skiftemateriale fra. Men det er altså unntakene.

Strengt tatt har du nå fått meg til å tvila på mi eiga lesing her, og ved nærare ettersyn trur eg strengt tatt du har rett i at det står Bækken, og at den prikken eg såg i tilfelle nr. 2 strengt tatt kan ha vore ein mygglort.

Det tror jeg du har rett i ! 🙂 Mvh

Litt frustrért her kjenner jeg. Dette er et av mine ‹kjerneområder› for slektsgranskning, og likevel klarer jeg ikke å identifisere alle faddernes bosted. Moren fra Oppi under Holt er greit, og Oppi på en av fadderne. Og Kjells «Tolling» tror jeg må være Tollhaug også i nærheten. Næs er grei, og Haug er like ved, men ‹etterleddet› til Hau?? hverken skjønner jeg eller finner jeg noe som kan passe. Grrr! 😉 Mvh

Er det berre eg som ser ein "r" framfor t'en i Marthea, i begge tilfelle? Nei, heldigvis, her er vigsla hennar: https://www.digitalarkivet.no/pv00000003417580 Og så er eg nok enig med Kjell (innlegg 3) i at det står Berthe Gundersd. Bækkeie, OG Niels Amunds. Bækkeie Denne presten skriv ikkje "Ungkar" el. "Pige", eg meiner det står Inge Marthea ..., presten har gløymt "r"en i Inger? (Samanlikn andre "I"ar på sida, t.d. dåpsbarn 118 Inge Marie

Eg ser at Hostalnes er feiltranskripsjon av Hostadnes eller Hustadnes.

Før tenkte jeg alltid, at bygdebok forfattere er så dyktige, at disse hadde funnet alt som var. Men siste 2-3 årene, har jeg oppdaget at det er mange linjer, som det er mulig å skrive noen generasjoner ekstra. For eksempel på Skjørvo i Vik i Sogn: Der står det at i 1635, 1645 og 1647 hadde Ingebrigt og Sigrid dette storbruket. Vi veit om borna: Jon 1623, Botolv 1627, Anders 1631, Agata, Ingrid og Brita. Det står ingen patronymikon der, eller noe om hvor Ingebrigt eller Sigrid var fra, så hadde egentlig gitt opp å finne ut noe mer, men etter at jeg tok DNA- prøve, fant jeg ut at det er fordel ha linjene lengst mulig tilbake, så har sett over mye på nytt. Så oppdaga jeg på Marcus.uib.no (spesialsamlingene ved universitetsbiblioteket i Berget (som ligg på internett), ett brev der Ingebrett Jonssøn på Skjervum i Vik skipreide kunngjør at han med sin hustru Siri Andersdatters samtykke har solgt til Hans Asgrimssøn, barnefødt på Hanevik, og hans trolovede festemø Gjertrud Andersdatter sin odels-jordpart i gården Halleseter, så da kom begge patronymikon på plass, og det var grunnlag for å finne ut enda mer, så fant jeg kilder fra 1623 og 1624, der det gikk frem at Ingebret/Ingebrigt Joensson arvet jordegods i Vangsnes etter sine foreldre i 1624, Så fant jeg at Joen Botollsen på Brecke (Brekke i Vik) i 1613 eide 4 meler korn på Vangsnes og betalte jordeskatt for det. Foreldra til Joen er jeg ikke sikker på enda, men faren het Botoll/Botolf så kan jo være mulig å komme videre, med litt flaks og hvis rett kilde blir funnet. Har flere lignende linjer, som er løst på omtrent samme måte. Så går av og til an å komme en eller to, eller flere generasjoner videre.

Takk. Jeg har klippet ut noen aner de siste dagene, vil heller være rimelig trygg enn å skryte på meg usikre aner. Geir 🙂

Hovudregelen er at di meir kranglete forfedre du har hatt, di meir finn du.. Eit av problema i dei gamle kjeldene er mangelen på patronym, og du kan ikkje utan vidare gå ut frå at Sjur på Nes som betalar skatt eine året er den same Sjur på Nes som betalar skatt eit par år etter. Og konene er du endå mindre sikker på - om dei i det heile er nemnde, veit du ikkje om dei er mor til eventuelle born. Eg har grave ein del bak i der sjølv dei siste åra, og det eg tykkjer eg gjer oftast, er å klippe av slektsforbindelsar i staden for å knyte - når eg ser kor tynt grunnlag dei er sette opp på. Om det er bryet verd veit eg ikkje, men det er no artig når ein held på.

Hei alle med-korrekturlesere! Tenkte bare å dele noen tanker rundt dette med å holde orden og oversikt i regnearket mens man jobber i det. Det er jo så mange felt at man blir både svimmel og skjeløyd og nummen i piltast-fingrene hvis man ikke gjør noen grep. Ønsker derfor å dele litt hvordan jeg går frem når jeg får tilsendt nye filer. For det første, så lagrer jeg alltid originalen separat, slik at jeg kan gå tilbake til den dersom det skulle oppstå noe, og så lagrer jeg den fila jeg jobber med i en annen mappe. Deretter sjekker jeg regnearket opp mot et par av de første sidene som skal korrekturleses, og ser om det er noen kolonner som ikke er i bruk. Disse skjuler jeg i regnearket, slik at jeg kun ser de feltene jeg skal jobbe med. Deretter tilpasser jeg bredden på hver kolonne slik at de ikke tar mer skjermplass enn nødvendig. Slik får man som regel komprimert nok til at alle relevante felt vises uten at man må bla til høyre og venstre i regnearket. Dersom det dukker opp informasjon som skal inn i skjulte kolonner så viser jeg disse, fyller inn informasjonen, og skjuler de igjen. Kanskje må det justeres underveis i regnearket hvilke kolonner man har bruk for, f. eks. dersom det kommer en ny prest som fører annen informasjon enn den forrige. Jeg bruker å låse den øverste linja, som viser hva som skal stå i hver kolonne. Så skjuler jeg de linjene som jeg er ferdig med etter hvert, slik at lista blir kortere og kortere. Et av de mest tidssparende knepene jeg har tillagt meg, er å merke kolonnene med blå og rød bakgrunnsfarge for hhv. barnefar og barnemor (døpte). Ved vigde markerer jeg all info som angår brudgommen med blå, og bruden med rød. Da finner man raskere frem til riktig felt mens man jobber. Jeg laster opp et eksempel på dette som vedlegg her, som viser et utsnitt av regnearket før korrekturlesing. Et annet tips, som går mer på det systematiske, er å alltid sjekke om det står noe relevant i anmerkningene. Jeg har blant annet vært borti flere tilfeller hvor det står korrigerte opplysninger om hvem som er rette barnefar. Dette er viktig informasjon, og det er veldig synd dersom dette ikke blir med i transkriberingen. Er det noen andre som har kommet opp med noen triks eller tidsbesparende løsninger eller har endre betraktninger, så hadde det vært interessant å høre!