Toppliste

Nok et eksempel på hva den gode gamle norske dugnadsånden kan få til. Imponert og glad 🙂 Ad nauseam, men dog: Jo flere vi er sammen . . . 🙂 Mvh

Begge ser ut til å være der i 1772 også. Utklipp fra ekstraskatten.

Enig. Oppdaget det på høyre side der det står mer 😄 Du må gjerne fortsette med den 😄

Ja en "feil" utført i 1920 er det nok ikke noe vi kan gjøre med nå Det er ikke tillatt å bruke verken med blanko eller kulepenn på gamle dokumenter 🙂

Mathilde Johansen bodde i Scæffers gate 8 i FT1905: OBA, Kommunal folketelling 1905 for Kristiania kjøpstad, 1905, s. 48404 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/of20130903048547

Jeg legger inn lenke til geni.com om den samme familien - som jeg ser at trådstarter administrerer: https://www.geni.com/people/Ingebrigt-Haagensen/6000000165986333930 https://www.geni.com/people/Olava-Haagensen/6000000165984628573 Her er vel dødsfallet til den Olava som du oppfører med Haagensen i geni.com. I kirkeboka står hun som Olava Eriksdatter Øren: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000942727 Sør-Trøndelag fylke, Orkdal, Skaun, Svorkmo i Orkdal, Ministerialbok nr. 668A02 (1776-1799), Døde og begravede 1798, Side 552-553 Permanent bilde-ID: kb20070906650027 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070906650027 Permanent bildelenke: https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070906650027.jpg

Det var pussig. Når jeg klikker på lenken spretter den opp i Google Chrome med dokument navn: Microsoft Word - Tingbok 41.docx Jeg får da opp 524 sider. Det samme viss jeg laster ned PDF file og åpner den i Adobe Acrobat reader. Da kopierer jeg inn hele teksten fra den siste delen i 1747. Den første delen fra 1746 kopierte jeg i sin helhet. Jeg glemte å nevne at Agata fikk livstid på Trondheim Tukthus. Det må jo utvilsom være rett person?, innsatt 1748, død sent 1749 Så reflekterer i alle fall jeg på om Kongens benådning, i dette triste tilfellet, var så veldig "nådig" for dem likevel. Kontra et sverd i nakken på Berentstangen. De fikk jo et kort liv i etterpå, sikker med mye smerte. Til og med disekrering "etterpå", som Ivar fant ut. Wergeland hadde visst et dikt ser jeg nå: PIGEN PAA ANATOMIKAMMERET (1836) Og det er sikker mer å finne. Bygdeboken har i alle fall feil, de ble ikke avrettet. Angående barnet Sjur; "bem/el/te hændes fødde barn levede ikkun 8te dage, da sam/m/e er \død/ bleven begraved" PS: Etter min erfaring, fra Rogaland, er det ikke feil å skrive verken Siver(t) eller Sjur. Det var samme navnet, og blei brukt ommanidom som me seje her. --------------------------- Extra-Ting 1747 d/en 7de Febr: indfandt jeg mig paa Ting stædet Bernes Tangen i følge Deres Excellence H/er/r Stiftsbefalings Mand á Meunichens skriftlige Ordre under 16 jan: inde værende Aar, for sam/m/e stæds at holde Extra Rætt over 2de af fogden Rasmus Smith paa Justitiens Veigne indstevnte Leyer Maals begiengere nemlig Magne Sieursen Rom/m/erem og Qvinde Mennisket Agothe Larsdatter, og blev Retten sam/m/etiid af efter følgende og opnevnte Laug Rettes Mænd betient sc: 1. Erich Yttreeide 2. Aamund Aschevig 3. Johannes Ascheland 4. Anders Echnes 5. Hans Lie 6. Johannes Jordahl 7. Iver Aschelan og 8. Elling Yttreeide som alle ere uvillige Mænd og de paa gieldende ey i ringeste Maade beslægtiged Deres Excellences Bevilning om Extra Tings holdelse udi bem/el/te Sag er saaleedis lydende. Hvor da for Rætten frem stoed paa Kongl/ig Maj/este/ts Foged Sing/neu/r Rasmus Smithes Veigne hands fuldMægtig Jørgen Vang, som i Rette lagde Velbem/el/te fogeds til denne Sags Afhandling udstædde skriftlige Stevnemaal Contra Magne Sieursen Rom/m/ereim og Agothe Larsdatter som til dette Ting er indvarsled Dom efter Sagens forefindende beskaffenhed at lide 1747: 236 saa er og indstevnt Delinquenternes anbefahlede Forsvar Magne Esem med Videre Stevne Maalets formeld som findes at Være dateret d/en 18de Jan: 1747 som for Rætten blev oplæst. Lens Manden Magne Esem som af Deres Excellence H/er/r Stiftsbefalings Mand er beskicked til de indstevnte Delinquenters Forsvar fremlagde bem/el/te sin Constitution teigned paa det beskrevne Tingsvidne som paa avigte Aars Høsteting blev udi bem/el/te Delinquenters Sag taget, og i øvrigt Vedtoeg Lovlig at Være stevnt De indstevnte Delinquenter Magne Sieursen Rom/m/ereim med Stivdatter Agothe Larsdatter mødte begge for Rætten til kiende givende Lovlig til dette Ting Tiid og Stæd at Være indstevnt for Sagen Stevne Maalet indeholder. Actors fuldMægtig producerede et d/en 29 Nov: 1746 tagne forhør over Contra Citanterne som hand begierede for Rætten maatte Vorde oplæst, sam/m/e lyder saaleedis Til det forelæste forhør havde Comparenterne ey noget til forandring at til føre, da saavel Magne Sieursen Romereim tilstoed at Agothe Larsdatter Var hands Stivdatter hvormed hand havde begaaed den syndige blodskam og barne Avling, som og Agothe Larsdatter atter til stoed for Rætten af sin Stivfader bem/el/te Magne Rom/m/ereim at Være bleven besvangred og allereede 8te dager for Juulen nestleeden Aar \at have/ fød det barn som hun i Utugt har avled med bem/el/te sin Stivfader, bem/el/te hændes fødde barn levede ikkun 8te dage, da sam/m/e er \død/ bleven begraved i øvrigt var begge Delinquenternes tilstaaelse om deres begangne forseelse i alt med deres forhen aflagde forklaring paa nestleeden Høste ting overensstem/m/ende Actors fuldMægtig sagde at som Sagen Ved det forhen i Rætten frem lagde document og Contra Citanternes egen bekiendelse og tilstaaelse er oplyst saa holdt hand ufornøden Videre at lade tilføre men paastoed Dom over Magne Sieursen Rom/m/ereim og Agothe Larsdatter i Anleedning af Lovens 1747: 236b 6te bogs 13 Cap: 14 art: Lens Manden som beskicked forsvar for Delinquenterne fremstoed, og tilkiendegav det hand mod de indstevntes Udsiigende og frivillige Tilstaaelse ey havde noget til forsvar at fremsætte, uden at Submittere Sagen til en Naadig Dom, i henseende denne af Delinquenterne forøvede Gierning Var deels af Taabelighed paa Qvinde Menniskets Side, deels af Uforstand paa Magne Sieursens Side bedreved og begaaen ligesom det og er (var?) røgte om det Magne Siursen ey altiid har Væred Ved fuld samling, hvis aarsage hand paa deres Veigne Vil under kaste Sagen til Guds og Kongens Naade der kand formilde Straffen. De indstevnte Delinquenter blev til sluttning atter tilspurdt om de Videre til deres forsvar havde at erindre, hvortil de svarede Ney, og underkasted Sagen til Doms, ligesom Delinquenten Magne Sieursen paa Tilspørsel svarede det hand undertiiden Vel har Væred svag i hovedet, men dog ingensinde rasende eller gandske af med sin forstand Actors fuldMægtig Refererede sig til sit forrige og paastoed Dom Dom afsagt! Det er tilfulde nocksom beviist saa Vel Ved det paa afvigte Aars høsteting d/en 29 Nov: nestleeden Aar tagne forhør som i dag er produceret og for delinquenterne oplæst, som og Ved de indstevnte delinquenters igientagne Tilstaaelse bekræfted, det Magne Sieursen Romereim er Stivfader til Agothe Larsdatter med hvilcken hand har begaaed blodskam hvilcken Synd dismeere er for alle bleven bekiendt Ved det indstevnte Agothe Larsdatter allereede har fød det barn som hun efter egen frivillig Tilstaaelse med bem/el/te sin Stivfader Magne Sieursen Rom/m/ereim i Utugt har avled. Thi bliver her Ved af os for Rætt kiendt og dømt, det saavel Stivfaderen Magne Sieursen Rom/m/ereim som hans Stivdatter Agothe Larsdatter der begge imod Guds og Kongens Lov har begaaed blodskam bør i følge Lovens 6te bogs 13 Cap: 14 Art: begge 1747: 237 straffis paa deres Liv, og kroppene naar de hals hugne ere kastes paa en Ild og opbrendes; Hvad enhver deres boeslodder angaar, da bør sam/m/e i følge Lov efter Sagens beskaffenhed at Være til deres Maj/este/ts Casse hiem falne.

Jeg har vært ganske aktiv som hjelper på dette forumet nå i noen måneder. Det hele startet med en postering som var trigget av litt frustrasjon fra min side på hva jeg mener er den dårlige kvaliteten på AMF transkriberingen. Og siden oktober 2020 har det blitt noen innlegg. Det har vært en interessant og noen ganger lærerik prosess for min del med søk i uvante geografiske området i Norge. Interessant å observere responsen til de man hjelper. Noen med mange hundre innlegg på forumet sier ikke engang takk for den frivillige hjelpen de får, mens andre viser sin takknemlighet. Fremover vil jeg nok bruke litt tid på å hjelpe de som har vist sine positive tilbakemeldinger. Hvis de posterer flere spørsmål, samt kanskje noen nykommere. I forbindelse med slektsforskning som jeg startet så smått med i 1977 har jeg drevet transkribering av personhistoriske kilder i svært mange år, allikevel om jeg er ny her på forumet. Jeg transkriberte vel av mine første fødsler fra kirkeboken rundt 1983 og har siden da bygd meg opp en meget stor database med transkriberte personhistoriske hendelser. Nå må jeg prioritere å bruke min tilgjengelig tid på å fortsette mitt eget prosjekt innenfor emnet. Et eget demografisk prosjekt hvor jeg kobler personhistoriske kilder sammen for en større folkemengde. Man kan kanskje si HISTREG har det samme målet – men dens funksjonalitet, brukervennlighet og geografiskområdet dekker ikke mitt behov. Så nå vil de «faste» hjelperne her på forumet slippe å bli forstyrret så mye av mine innlegg i tiden fremover. De skal få sine jaktmarker tilbake ifred. Men kanskje skal jeg bare si som en kjent skuespiller: I’ll be back 😊

Anatomikammeret var eit disseksjonsrom. Straff-fangar/slavar vart framleis rekna som samfunnet sin eigedom etter døden - og lika kunne disponerast til anatomistudiar. https://www.uib.no/igs/65245/fra-bartskjærlaug-til-legeforening-et-400-årsjubileum (søk på sida etter anatomikammer)

Enig med det Frank skriver. Det burde finnes Naturaliserinsdokumenter for ham. Vet du noe om slektningene har søkt etter dette @Reidar Olav Meling ?

https://www.digitalarkivet.no/view/84/pc00000000304421 Agatha Larsdatter 1748 Fanger ved Trondhjem Tugthus 1737-1824 Dødsdato: 19.12.1749

Tja, å si at han har skiftet identitet er nok å ta litt hardt i. Som du skriver i en tidligere post: Hennar morfar kalla seg Cornelius Tammsen, skulle etter eigne opplysningar vera fødd i Arendal 7. februar 1875. Dette tyder jo på at Cornelius har beholdt og kommunisert sin tidligere fødselsdato. Hadde han skiftet identitet på "ordentlig" hadde han nok diktet opp noe annet? At Gunerius kan bli til Cornelius kan være forståelig rent språklig: Gunerius: "Hi, my name is Gunerius" Samtalepartner: "Sorry, did you say Cornelius?" G: "No, No. Gunerius!" Spørs hvor lenge han har orket å holde på med dette (?). Tamsen? Tja. Ommundsen/Amundsen -> Thompson -> Tammsen? Han kan ha sett seg tjent med å justere litt på navnet ettersom han stakk av i Newpork i tilfelle etterlysning etc. Jeg er 90% sikker på at Gunerius S. Ommundsen er Cornelius Tammsen. Fødselsdato stemmer, DNA skal angivelig stemme og vi vet at han stakk av i Newport som jeg er overbevist om at er Newport Wales. Vi finner han ikke i norske kilder etter at han stakk av. Bygdebokforfatteren vet heller ikke hvor han tok veien.

Magne ble gravlagt i Bergen. Hva Anatomia Kammeret var vet jeg ikke. Kanskje har han arbeidet seg i hjel på Bergenhus festning? Magne Siursen Romereim(mann) kom paa Anatomia Kammeret 1749-03-17 avdød Ministerialbok for Korskirken prestegjeld 1731-1785 (1301M2) https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000512255

s.57 https://www.digitalarkivet.no/kb20070507680351 t.v. 2. spalte "Dom. Palmar: Hosanger ... Hvoriblant publice absolveret Agathe Larsd. Romereim for begangne Leyermaal med sin Stivfader Magne Siversen ibid."

Barnet er iallfall innført s. 228 (t. høgre) nr. 133 "d 14 Xbr (desember) Et uægt barn Siver. mod: Agatha Larsd. Faderenn angiven ma- ne Siversen Rommereim. fad: Baar og Mons Rommereim, Anders L. Nedal, brite ibid og Gunille Rommereim." "Hosang:"

Jeg tror ikke at henrettede ble begravet på vigslet grunn, og ført inn i kirkebøkene. Det er dessuten forskjell på dødsdømte og henrettede. De dødsdømte kan leve lengre.... Det er vanskelig og tidkrevende å finne sakene i originale tingbøker, men her er lenke til digitaliserte tingbøker: https://www.digitalarkivet.no/content/257/tingbøker-avskrifter Her er saken i Nord-Hordaland tingbok 1746: https://xml.arkivverket.no/tingboker/tb12001743nh.pdf Søk på magne s i denne PDF'en viser saken først på side 362 , og så side 372 og videre. Se utdrag nedenfor. Så alvorlige saker kan man også i blant finne i Lagting retten (her i Bergen?), eller i Danske kanselli saker (Høyeste rett). F.eks ved anke eller søknad om benådning osv. Her fant jeg dem i sistnevnte: RA, Danske Kanselli 1572-1799, F/Fc/Fca/Fcab/L0031: Norske tegnelser, 1746-1748 https://www.digitalarkivet.no/da20120925620561 Her blir de begge altså pardonnerede på livet, med vilkår: "Hand i nærmeste festning og hun i Trundheimens tugthuus" (Om jeg leser rett) Så da er spørsmålet om forfatteren av Ættebok for Hosanger vet at de ble avrettet i 1747, eller bare baserer påstanden ut fra dommen på tinget. Tingbok Side 362: Fogden Rasmus Smith forestillede at hand haver ind kaldet en bonde Mand af Echanger Skibbreede Ved Navn Magne Sieursen boende paa Gaarden Rom/m/ereim, og Encke qvinden Agotthe Larsdatter som med hinanden Leyer Maal skal have begaaet, og bad Fogden dennem for Rætten fore kaldet derom deres forklaring at avlægge til et Tings Vidnes Erhvervelse. Den indkalte Magne Sieursen Rom/m/ereim fremstod for Rætten, til kiende givende at Være 43 aar g/amme/l og \haver/ Væred udi Ægteskab 15 aar med sin Hustrue Marithe Jacobs Datter, der for Et Aars tiid siden Ved Døden er afgangen, til stoed dernæst at Agotthe Lars Datter som i en 2 aars tiid har opholdt sig udi hans Huus er hands Stivdatter og hands afdøde Hustrues Marithe Jacobs Datters rette Datter, er af ham disværre bleven besvangred, og saaleedis at have brugt med hænde ublue Omgiengelse; Derefter blev qvinde Mennisket Agotthe Larsdatter Confrontered for Rætten som 1746: 230 for Rætten udsagde at Være henved 32 aar gam/m/el og udi 6 aar at have Væred i Ægteskab med Johannes Olsen Otterstad som for 4 aars tiid siden Ved Døden er afgaaed, i hvilken tiid hun Var 1 aar paa Gaarden Otterstad og siden den Tiid stædse op holdt sig hos sin Stivfader Magne Rom/m/ereim saavel da hændes Moder Marithe Jacobs datter Levede som siden hændes død, tilstoed dernæst at Være bleven svanger og frugtsom/m/elig af sin Stivfader Magne Rom/m/ereim, og kand Vænte sig over Juule tiider nestkom/m/ende at falde i Barselsæng, ligesom og at Være Marithe Jacobs Datter kiødelige og rette Datter som hændes Stivfader Magne Rom/m/ereim forhen har havt til ægte Magne Rom/m/ereim efter tilspørsel sagde at det Var 3 aar siden hands Stivdatter Agotthe Larsdatter kom udi hans Huus. Fogden tilspurte Comparenten Magne Rom/m/ereim om hand havde nogen rette og kiødelige børn, hvortil hand svarede, Ney til sam/m/e spørsmaal svarede Agotthe Larsdatter at have en Sønn 3 aar gam/m/el avled med Johan/n/es Otterstad Fogden holdt ufornøden Videre at tilspørge dem men forlangede hvis passeret er sig af Rætten beskreven meddeelt, som blev billiget For Rætten havde ey fleere noget at forrette, hvorfor fogden fremsatte de paa fol: 211 Specificerte questioner som i alt som forhen ved nestforrige ting stæd blev besvared Side 373 osv. ........................Dom på slutten Dom afsagt! Det er tilfulde nocksom beviist saa Vel Ved det paa afvigte Aars høsteting d/en 29 Nov: nestleeden Aar tagne forhør som i dag er produceret og for delinquenterne oplæst, som og Ved de indstevnte delinquenters igientagne Tilstaaelse bekræfted, det Magne Sieursen Romereim er Stivfader til Agothe Larsdatter med hvilcken hand har begaaed blodskam hvilcken Synd dismeere er for alle bleven bekiendt Ved det indstevnte Agothe Larsdatter allereede har fød det barn som hun efter egen frivillig Tilstaaelse med bem/el/te sin Stivfader Magne Sieursen Rom/m/ereim i Utugt har avled. Thi bliver her Ved af os for Rætt kiendt og dømt, det saavel Stivfaderen Magne Sieursen Rom/m/ereim som hans Stivdatter Agothe Larsdatter der begge imod Guds og Kongens Lov har begaaed blodskam bør i følge Lovens 6te bogs 13 Cap: 14 Art: begge 1747: 237 straffis paa deres Liv, og kroppene naar de hals hugne ere kastes paa en Ild og opbrendes; Hvad enhver deres boeslodder angaar, da bør sam/m/e i følge Lov efter Sagens beskaffenhed at Være til deres Maj/este/ts Casse hiem falne.

Johan A. Høyem was a teacher at the public primary school at Lademoen (Eliplass; near Rønningen) from 1847 to 1859 (when he became "klokker" at Malvik) https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Fastskole_og_omgangsskole

Denne teorien har tydeligvis spredd seg for jeg finner familitrær hos Ancestry basert på at Guenrius Severin Torbjørnsen = den som giftet seg med Mary Ann Taylor i 1904 og kalte seg for Cornelius Tamsen. Det kunne derfor være greit å få ryddet unna denne kandidaten. En av de som har et familitre hos Ancestry er en norsk slektsforsker som refererer til Gunnerius Severin som "Gust Thomsen". Bakgrunnen til navnet "Gust Thomsen" kan leses her (samme slektsforsker som har familitreet hos Ancestry) - https://genealogicalresearchnorway.blog/2021/03/29/the-lost-sailor-a-dna-mystery/ Gunerius Severin rømte i NY 1896 - Nr. 2389 - Aust-Agder fylke, Hovedrulle nr. 4 (1889-1940), Protokollside, Side 62, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru10041006290062 I tillegg; Sitert fra slektsforskeren "There exists a picture of Gunerius where he is probably 60 years old, so about 1930. It looks like it is taken in the US. The picture was sent to his sister and he signed it, your brother Gunerius." Gunerius Severin er ikke nevnt i verken farens eller morens DFP; Faren Torbjørn Olsen døde 13.3.1897 - Aust-Agder fylke, Dødsfallsprotokoll nr. 137 (1878-1915), Dødsfallsprotokollside, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk10411206083064 Moren Else Marie døde 16.9.1932 - Aust-Agder fylke, Dødsfallsprotokoll nr. 32 (1926-1935), Dødsfallsprotokollside, Side 133-134, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk10411206111092 Jeg finner i tillegg denne fra SSAC (1937) The U.S., Social Security Applications and Claims Index, 1936-2007 Name: Gus Thomsen Gender: Male Race: White Birth Date: 1 May 1872 Birth Place: Grimrtad, Norway Father: Turbgun Olsen Mother: Else Maria SSN: 124071321 Notes: Jun 1937: Name listed as GUS THOMSEN Basert på informasjonen ovenfor så kan vi vel trygt plassere denne Gunerius Severin i USA og IKKE i Wales.

I Buskerud er det nok heller en skriveform for Erlend. Navnet uttales ofte uten tydelig r: Æ:len

Anno 1840 den 30te November blev fremlagt en skrivtlig Anmeldelsee til Skifteretten fra C. R. Col- bjørnsen at hans fader Edvard S. Colbjørnsen samme dag ved døden var afgaaet og Skiftefor- valteren besluttede at foretage lovlig Registre- ring i Morgen Kl 2?? ---- Anmeldelsen blev tagen ad acta Saa skeet bevidner

Not «Homeborn» (although the birth most likely was ‹at home›) but baptized at home. And I have no suggestions as to who Høgem might be. Sorry. Reg.

Ved ank. NY oppgir Magda at nærmeste slektning i Norge er hennes tante Maren Hansen, Pauluspl. 3, Kristiania,og at hun skal til sin mor, Mathilde Sørensen, 5918-4th st., Brooklyn, NY. https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:JN2C-5ZX (hvis du er registrert på FamilySearch)

Tror det står Debil(is) sen(ilis) (Alderdomssvakhet)

Jeg har bare gode tilbakemeldinger å komme med, Oddgeir, og jeg må nok skuffe deg, for du er ikke akkurat en stor kilde til forstyrrelser. Dessuten kommer du sikkert til å bli så lei av å sitte grodd fast alene i et prosjekt, at vi ser deg nok snart igjen. Vi kan jo lokke deg med en virtuell kakebit! 🍰

Jeg leser Ellen Andersen. Ellen er en variant av Ellev.

Tusen takk for at dere begge tok dere tid til å hjelpe meg. Skal sjekke videre ut.

Det er eit spørsmål som kjem langt utanfor tydinga... Du har vel spurt om det her: https://forum.arkivverket.no/topic/271145-kilder-for-dåp-i-drøbak-for-1779/?tab=comments#comment-2263868 For å knyte dei saman må du finne andre kjelder. Det er ikkje sikkert det finst. Vigslar fekk med faren sitt namn først kring 1830, og det er kanskje litt seint her. Skifte etter foreldra kan vere ei mogeleg kjelde, dersom det finst eit offentleg skifte (det er langt frå sikkert; vaksne arvingar kunne/kan dele arven utan hjelp frå sorenskrivaren).

Takk! Det er nesten godt gjort at jeg ikke har funnet noe av dette. Jeg sjekket vielsene og fant ikke Sigrids andre, men glemte lysingsprotokollene, såklart. Gikk du direkte til dødsprotokollene @Egil Johannessen? For de kan ikke være søkbare, så mye som jeg har søkt?

"51 | 3de April | 1st [juni] | Hans Bernhard | ægte | Arbsmd [arbeidsmand] Niels Halvorsen og K.[kone] Kirsten Bersvendsd. paa Rønningen | Ole Harseng(?), Peder Bersvendsen Dahl, Christoffer Henning, Jens(?) Wersett(?), Jens(?) Wærdal og J?? Christensen | Hjemmedøbt af J. Høgem"

Ja, begge deler er mulig. Og det er sikkert flere muligheter. Vedkommende er ikke gift eller død på Hamar omkring 1890.

Btw, second thought. If there are any norwegian words, formulations etc. that still confuses you – please feel free to ask. I have taken it for granted that you have become well versed in the ‹Ancestoral language›. And I might be soo wrong. My bad 🙂 Meaning no offence. Regards

Enig i at denne er interessant og vanskelig. Takk for interessen og innspillet. Det er nok sannsynlig at A. Olsen har bidratt med noen midler inn i kompaniskapet med Larsen, men jeg er overbevist om at A. Olsen var fotograf på lik linje med Larsen. At Olsen ikke var fotograf, finner jeg lite sannsynlig.

og her er vel konfirmasjonen i nettopp Slemdal / Siljan, ho er nr. 20, heilt øverst: SAKO, Siljan kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1831-1870, s. 166 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051005040116

Allsopp & Sons Ltd was a large company at the time Christian Falk was employed as a watchman. Looks like the company archive is linked up here: Samuel Allsopp & Sons Ltd, brewers | The National Archives Looks like the staff records are available from 1882, and possibly earlier if you are lucky? I suppose it´s likely that Christian was fired after stealing in 1878, but it could be well worth investigating this further.

Slemdal (Siljan) i Telemark 😄

The opening post says that Christian Falk had a somewhat dodgy reputation as a police officer. Could be true, after all he was caught stealing in 1878 after his career as a police constable was over. But he sure got some hassle from various individuals when he was a police constable. To his defence, I expect being a police officer in the 1870s was a rough trade. The Derby Mercury (Derby, Derbyshire, England) 14 Jun 1876, Wed Page 3 14 Jun 1876, 3 - The Derby Mercury at Newspapers.com The Derby Mercury (Derby, Derbyshire, England) 31 May 1876, Wed Page 8 31 May 1876, 8 - The Derby Mercury at Newspapers.com The Derby Mercury (Derby, Derbyshire, England) 18 Jun 1873, Wed Page 3 18 Jun 1873, 3 - The Derby Mercury at Newspapers.com

«meint å stå... då kan vi få til mykje rart... » Det har du evig rett i. Her bør jeg selvsagt holde meg til tyding, ikke tolkning, men av og til tar ‹den mørke siden› over 😉 «Då kan det vel også tenkjast at han droppa "-sen" sjølv, og kalla seg "Jakob Aleksander"». Det er jo absolutt en mulighet, ja. ‹Mahognifliser› var vel litt mer tilgjengelige dengang. Selv om man nå for tiden kan kalle seg både «Værsågod» og «Takkskalduha». Misunner ikke fremtidens slektsgranskere . . . 🙂 Men vi (jeg) må vel bare akseptere dét det står, og la være å spekulere. Takk, Ivar! 🙂 Mvh

Eg les vigsla som "Klokeren Monsr. Jacob Aleksander Gierdrum og Jomfr Johanna Margretha Jaspersen, efter Kongelg bevilgning. Caut: Hans Hohlstad og Peder Jaspersen"

Slik leser jeg vielsen: Klokeren Mentz Jacob Alekanders Gierdrum og Jomfr Johanna Margretha Jastpersen efter Kongel Bevilgning Caut: Hans Hohlstad og Peder Jaspersen.

Karina is a star! she has been so kind and encouraging. I would not be searching so well without her.

Initially we were all responding in Norwegian to Karina, who made the Original Post, but now that you are on the thread, I think most of us wil try our best to respond in English. I am sure we can try to give at least a rough transcription if there is meaningful information in any of the records.

Hello, Thank you for explaining this to me. I am cutting and pasting like a crazy woman to Google Translate so that I can understand the information people are kindly sending me! Some of the web sites have an English translate built into them, but not all, and some lovely messages are coming to me that I am desperate to reply to. All very exciting. Regards Caroline

Caroline, I think Egil was wondering about the original, not the transcribed extract. Quite often, English speakers will misunderstand Norwegian names and places (happens to me all the time, today). EDIT: Saw you posted the census records after I wrote this comment, and it is clearly written Christiansund. On another note, I would not be too hung up on the exact year of his birth between 1840 and 1841. Ages and records in Norway were often not that exact. Also, far form everyone used fixed surnames, even if they had one. I think the candidate that was found above born in 1842 as Hans Christian Pedersen, with a mother named Falch, could have been an ideal candidate, aside from the minor snag that he was found in Norway later on... In other words, I don't think your candidate has to be a Christian Falch/Falk, son of a Peter Falch, born in Kristiansund between 1840 to 1841. We may need to look a bit wider (which is also part of the challenge which makes this interesting).

Noe av utfordringen med et navn som Falch, er vel at det ikke nødvendigvis er ført i folketellinger og kirkebok, det kan jo ha vært patronymikonet som ble brukt mest?

Vel, bra for alt som er utelukket også. Dette blir jo litt leting i blinde, siden vi vet så lite. Det finnes en Peter Falk født utenfor ekteskap på Røros 1823. Han ser ut til å få et barn (også uekte) i Trondheim 1843 (Peter Martin). Han var kobberslager, så han kan ha reist litt rundt. Ikke så mange andre Peter Falk jeg kan finne.

Falch navnet kommer da fra moren; Alette (Alet) Hansdatter Falch.

I konfirmasjonen som Egil har funnet og ved fødselen av kandidaten til Inger Karin, står det jo at faren heter Peder, så denne må jo i høyeste grad være interessant!

Takk skal du ha! For en ukes tid siden la jeg ut et Amerika-spørsmål sånn rundt midnatt. Da jeg sjekket neste morgen, hadde jeg fått 50 svar - vesentlig fra Oddgeir (men også fra Anton Hagelee - rett skal være rett). Jeg var mektig imponert - og så lurte jeg litt på når disse karene sover? Tusen takk hjertelig takk for all hjelp.

Du bestiller kopi fra Kartverket (Tinglysingen), som - med noen unntak - er i besittelse av pantebøker f.o.m. 1951. (Unntakene er skanna og er tilgjengelige i Digitalarkivet.)

Finn: Jeg er ikke enig med deg i at Jon Teiste, erkebiskopens tjenestemann, var en "Gunnarssønn", men jeg skal argumentere for mitt syn senere. Lars: Lister opp litt om Jon Teiste og dennes etterslekt, det lille som finnes, og, med kildereferanser. (…Jeg mangler et par-tre kildereferanser som ikke er anført, og som jeg ikke fant i farta…) Kommer ellers tilbake, og argumenterer for hvilket patronym jeg tror denne Jon Teistes hadde.. Er ellers enig i hva Anita nevner i (26): "Lars #23 Hver eneste av de personer du nevner i innlegget trenger sannsynligvis sin egen detbatt dersom bygdeboka di skal bli riktig! Bare om Christopher Tronds og hans etterslekt finnes det 10-11 (kanskje fler) store debatter i det gamle brukerforumet." Ellers, så stiller både Anita (26), og Finn (34), spørsmål om vi vet at de Olav Teiste til Bjelland som bl gift med datter a Christoffer Trondssønn virkelig var en Jonssønn ? Til det er å si: nei, det vet vi egentlig ikke, men via slutninger av det som følger under, må han i det minste ha vært sønn av Anna Johansdtr.Krukow. Når vi så vet at Anna Johasdtr Krukow var gift med Jon Teiste, så er den mest logiske forklaring at Jon Teiste var faren…Han nevnes ikke med patronym (….eller finnes det kilder til dette …? …) , men av senere kilder, kan en indirekte slutte at han var en sønn av Jon Teiste. I det minste, må han ha vært sønn av Anna Johansdtr Krukow, da to av Olav Teistes barn, Hans Olavssønn Teiste og Elsebe Teiste, begge omtales som arvinger etter Anna Johansdtr. Krukow (Kilder: bla NHD,2. rekke, VI, side 183-190, året 1622: Her omtales bla på side 189 at Hans Olavssønn Teiste og Elsebe Teiste var søsken, dessuten at Elsebe Teistes ektemann var Claus Berg til Ormegaard) - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Så, en oppsummering av det jeg har samlet så langt om Jon Teistes etterslekt: (Alle de diplomer han er nevnt i, har jeg utelatt her, men kan godt referere de i et eget innlegg..) Slekten til Jon Teiste, erkebiskopens tjenestemann: En grei artikkel å starte med om Jon Teistes etterslekt, er E.A.Thomle`s art "Hvorledes er familienavnet Teiste kommet til den nulevende slægt" (PHT 4R, 6b, 1903). Lars Ove Wangensteen har denne liggende på sin hjemmeside: http://www.wangenste...iler/teiste.pdf Jon Teiste var i flere år erkebiskopens tjenestemann i Bergen, og nevnes første gang som sådan i 1525. (D.N.7, nr. 613 http://www.dokpro.ui...?b=7149&s=n= Kan hende, er det samme mannen som nevnes i 1521, i NRJ, bind 3, 1521, under Rødøy. Herøen, side 180, "Jon Teiste 4 lodd sølv". I samme område, Rødøy, nevnes for øvrig en Mikkel Teiste som var erkebiskopens setesvein i 1533 (OER, side 41). Mikkel Teiste nevnes også i 1536 i OER, side 132, under "regnskap i Bergen 1536", der han åpenbart fører landskyld fra Rødøy til Bergen. Jon Teiste nevnes i svært mange diplomer fra 1525 og utover til 1532. Så er han "borte" fra kildene i noen år, til han dukker opp igjen i 1536 på Sørum. (D.N.2, nr. 1120): http://www.dokpro.ui...?b=2252&s=n= I 1541 (D.N.12, nr. 600), er han i Lærdal. http://www.dokpro.ui...b=11056&s=n= Jon Teiste nevnes ikke med patronym i kildene (..eller finnes det kilder til dette…?) Han nevnes som Jon Teiste til Kroken i Sogn (post mortem) av APB. (Kilde: Norske Magasin I, side 209 og Norske Magasin I, side 374) Han blir forlenet med Andenes lehn i 1549 (NRR 1, side 117).(Finn Hanssønn (Rostvig) innehadde Andenes tidligere). I 1553 nevnes Jon Testesen som lensherre over Andenes (NRR 1, side 167/168). Han nevnes også som lensherre over Andenes 13.02.1555 (NRR 1, side 179), men kort tid etter, 20.02.1555, får Nils Trolle Andenes lehn (NRR 1, side 181). Vi kan rimeligvis anta at Jon Teiste da var død. Han var g.m.Anna Johansdattr Krukow. Kilde for dette er: Stene(1932), side 155, med DAA som kilde, omtaler et salg av jordegods i 1575, der Gudrun Jonsdatter Teiste kalles Hans Johanssønn Krukows søsterdatter, og Jørgen Pederssønn (Staur) kalles Gudruns ektemann. Dette salget omfattet jordegods som Hans Krukow solgte med sin hustrus og barns sammtykke. Godset var arvet etter hans søster Barbara Krukow, og ble solgt til hans søsterdatter Gudrun Jonsdatter (Teiste) og mannen Jørgen Pederssønn (Staur) Kilde II: Thomle nevner i sin art., side 11, at Jon Teiste var gift med Anna Krukow, med henvisning til DAA 1900, side 214 f. I det minste, kan vi indirekte lese ut av opplysningen i den første kilde, at søsteren av Hans Krukow, Anna Krukow, var gift med Jon Teiste Dessuten nevner APB nokså klart at Jon Teiste på Kroken og Anna Johansdtr. Krukow var et ektepar: APB: 25. mars 1564: 25 som var Marie bebudelsis dag kom Anders schriffuere Teiste, datter av Jon Teiste til Kroken og Anna Johansdtr Kruchow. Anna Johansdtr Krukow nevnes første gang i 1535 (Kilde: Thomle, side 11, med henvisning til DAA 1900, side 214 f..) var i live i 1598, (Thomle nevner dette i sin art, side 11, med henvisning til Bergen by tings protokoll 1598) og døde i 1602 (Kilde ? ). Skifte ble holdt i 1607 (Kilde: NHD 30.6.1622 side 186 ) Anna Johansdtr. Ble II.g.m Anders Nilssønn, og fikk med han sønnen Jon Anderssønn. Dette stadfestet av: Kilde: NHD 1607 og Kilde: NHD 1622, der disse slektsskapforholdene omtales. De skal ha blitt gift i 1561 (etter Thomle, uten kilde).Han nevnes som boende på Kroken i 1562 (D.N.5, nr. 1134 (1562) ) http://www.dokpro.ui...?b=5736&s=n= Han fikk brev på Dale skiprede i Sogn i 1565 (NRR I, side 470), dette ble stadfestet i 1568 (NRR I, side 606). Denne forleningen skal han i følge APB ha mistet i 1570 (Norske Magasin I, side 417). Han nevnes som Anders i Krogen i 1565, (D.N. 12, nr.681) I 1570, nevnes Anders i Krogen (Kilde: NM I side 383)APB omtaler at Anders Nilssønn var av adel (Norske Magasin I, side 310) Han nevnes siste gang i live i 1594 (Bergen by tingsprotokoll 1594, avskrift i det norske riksarkiv) Med tanke på navnet til en av Jon Teistes barn, Finn Teiste, og det faktum at Jon Teiste overtar Andenes etter Finn Hanssønn (Rostvig), er det ikke urimelig å spekulere i om hvorvidt Jon Teiste på en eller annen måte var beslektet med Finn Hanssønn. Barn: 1.Finn Teiste, han nevnes av APB som en av Jon Teistes sønner, og var omkommet i 1570. Kilde: (Norske magasin I, side 374: En av salige Jon Teistes sønner "Thil Krogen" med navnet Finn var falt utfor et fjell mens han var på fuglejakt, og blitt drept. Han hadde da vært hos skriver og fogd Jens Giske.) 2.Gudrun Jonsdater Teiste, g.m. Jørgen Pederssøn (Staur), lagmann i Trondheim (Om hans slekt og bakgrunn, skal jeg heller komme tilbake til i en egen art senere) Kilde: Stene(1932), side 155, med DAA som kilde, omtaler et salg av jordegods i 1575, der Gudrun Jonsdatter Teiste kalles Hans Johanssønn Krukows søsterdatter, og Jørgen Pederssønn (Staur) kalles Gudruns ektemann. Dette salget omfattet jordegods som Hans Krukow solgte med sin hustrus og barns sammtykke. Godset var arvet etter hans søster Barbara Krukow, og ble solgt til hans søsterdatter Gudrun Jonsdatter (Teiste) og mannen Jørgen Pederssønn (Staur) Kilde: En sak fra 1604, NHD 1604,side 32/33, der det for øvrig fremkommer at Gudrun Jonsdtr. Teiste var død i 1588, og av teksten turde det også utledes at Jørgen Pederssønn også på dette tidspunktet var død. ( Hun er ihvetfall utrykkelig kallt død i 1604) (Han er i alle tilfelle død før 27/7 1589, da hans ettermann som lagmann i Trondheim ble utpekt ) http://da2.uib.no/cg...id=596= Kilde: NRR III, side 263: (1592) en sak mellom avdøde Jørgen Pederssøns arvinger (4 barn) og Nils Bild, kongens mann på Visborg. Lagmanden hadde lånt en pengesum av Nils Bilds far. Gjelden var ettergitt så nær som 800 daler. Nils Bild hadde så ladet "annamme 3 hans gårder med innbo og det hele. Arvingene mente at godset oversteg verdien av 800 rdhttp://da2.uib.no/cg...id=132 Barna (arvingene) som nevnes i denne saken er : Peder Jørgenssønn, Johan Jørgenssønn, Carsten Jørgenssønn og Elsebe Jørgensdtr. Av en senere sak, brev fra 1608 (Kilde: Tingbok for Indre Sogn 1648-1652, fol. 83b), fremkommer det at Fru Elsebe Teiste er Carsten Jonssønn Randals hustrues moder broder datter. (Elsebe Teiste= Elsebe Olavsdtr Teiste, g.m. kanniken Claus Berg). Av dette kan vi altså forstå at Carsten Randal var gift med en datter av Gudrun Jonsdatter Teiste og Jørgen Pederssønn (Staur), Maren. Mao er det grunn til å hevde at den "Carsten Jørgenssønn" som nevnes over, i virkeligheten var = Carsten Jonssønn Randal. Dette bekreftes da også i 1622, (Kilde: NHD 30.6.1622 side 186), der skiftet etter Anna Kruckow fra 1607 omtales, nevnes Carsten Jonsen til Førde som medarvingetter Anna Krukow. Hva vedrører de øvrige "barna", eller "arvingene", har vi intet grunnlag for å slutte at de virkelig var barn her. På den andre side, bør de vel heller ikke ekskluderes som mulige barn her.. Jørgen Pederssønn ble lagmann i Trondheim i 1565(Kilde: NRR 1, s. 444), får brev på gården Saxhaug fri for avgift i 1567 (Kilde: NRR, 1, side 566). Nevnes i diplom fra 1568 (D.N.12, nr. 684 (1568) http://www.dokpro.ui...b=11136&s=n= Han nevnes som tilstede i en dom i Bergen rådhus i 1572 (Norsk Magasin I, side 50) http://da2.uib.no/cg...67&storleik=100 Han nevnes i 1577, i sak om klage på lagmandstollen fra bøndene i Romsdal (NRR, 2, side 241) Nevnes som lagmann i Herredagen i Bergen 1578 (NHD, 1, side 87/91/106/132/147/152/169), samt på Herredagen i Trondheim i 1578 (NHD, 1, side 187 f./ 193 f./ 197/204/206 f./217/220/226 f.) Han er også med på herredagen i Bergen i 1585 (NHD, 1, III, 1585, side 3/5/ ff.) Barn: (…3 av disse nevnes som barn, men er usikre…) 1.Peder Jørgenssønn (?) lever i 1592 2.Johan Jørgenssønn (?) lever i 1592 3.Maren Jørgensdatter, g.m. Karstein Jonssønn Randal 4.Elsebe Jørgensdtr. (?), lever i 1592 3.Karine Teiste, Hun nevnes i 1562 av APB, da hun fødte sitt første barn. Kilde: (Norske Magasin bind I, side209: Hustru Karine gikk i kirken for første gang etter at hun hadde født sitt første barn. Hun kalles salige Jon Teistes datter thil Krogen i Sogn..) APB har en notis for 25. mars 1564: (..og som i og for seg også bekrefter Jon Teiste og Anna Johansdtr Krukow som ektepar) 25 som var Marie bebudelsis dag kom Anders schriffuere Teiste, datter av Jon Teiste til Kroken og Anna Johansdtr Kruchow. Hun var 1.gm. Anders (Christenssønn) Borgermester i Bergen. Han nevnes som slottsskriver på Bergenhus i 1566 (NLR V, side 449). Valgt til Borgermester i Bergen i 1568 (Kilde: ?). Forlent 1563 (NRR I, side 374) og i 1569 (NRR I, side 611) med kronens part i tienden i Voss prestegjeld. Levde i 1585, og bodde på Stranden (Kilde: ? ) 1 barn: Johan Anderssønn. II.g.m. Henrik Mund til Idem (død 1600), ingen barn.(Kilde: NRR III, side 39, NRR III, side 616, NRR III, side 666) Barn: 1.Johan Anderssønn, rådmann i Bergen (Kilde: Flere steder i NHD) 4.Olav Teiste, til Bjelland: Han nevnes ikke med patronym (….eller finnes det kilder til dette …? …) , men av senere kilder, kan en indirekte slutte at han var en sønn av Jon Teiste. I det minste, må han ha vært sønn av Anna Johansdtr Krukow, da to av Olav Teistes barn, Hans Olavssønn Teiste og Elsebe Teiste, begge omtales som arvinger etter Anna Johansdtr. Krukow (Kilder: bla NHD,2. rekke, VI, side 183-190, året 1622: Her omtales bla på side 189 at Hans Olavssønn Teiste og Elsebe Teiste var søsken, dessuten at Elsebe Teistes ektemann var Claus Berg til OrmegaardClaus Berg har ellers en egenhendig beretning om sin "fædrene-herkomst", og han beretter der at Claus Berg II gang ble gift med Elsebe Teiste, Olav Teiste til Bjellands datter (..altså nevnes Olav Teiste også her uten patronym..). Kilde: (Claus Bergs Beretning om sin Fæderne-Herkomst, indeholdende Allehaande Smaa-Stykker og Anmerkninger til Historiens og Sprogets Oplysning, utgitt i Danske Magazin I Bind (Udgdivet af Et Til de Danske Sprogs og Histories Forbedring Samlet Selskab, Kiøbenhavn 1745), s. 23 - 28.) (Denne ligger også online hos NSF: http://www.genealogi...tent/claus-berg ) Et brev fra 1608 (Kilde: Tingbok for Indre Sogn 1648-1652, fol.83b) blir det sagt at fru Elsebe Teiste er Carsten Jonssøn Randals "hustrues Moder broder daatter." Fru Elsebe var da gift med herr Claus Berg til Ormgaard, kannik og domkantor i Oslo domkyrkje. Av saken som det vises til over, NHD, 2. rekke, VI, side 183-190, kan det indirekte forstås at det i 1622, kun var to barn tilbake etter Olav Teiste på Bjelland, nemlig Hans og Elsebe. Olav Teiste var gift med en datter av Christoffer Trondssønn, Maren Christoffersdatter. APB forteller i 1570 at den 17september. Paa denne dag stod iiij brøllup først erlig oc velbørdig Oluff Teistis med jomfru Marine salig Christofer Trondzens dotter, i saltøen, Kilde: (Norske Magasin I, side ) . Han er vel identisk med den Olav Teiste som tjente som svein på Bergenhus i 1566 (Kilde: NLR V, side 43) I 1578, skriver Olav Teiste seg til Bjelland. Kilde: (PT 4R II), som refererer til skiftebrevet (?) etter Christoffer Trondssønn. Han nevnes her ikke med patronym. Vi hører ikke Olav Teiste og Maren Christoffersdtr nevnt etter 1578,(…eller finnes det kilder til dette ? ). Skiftebrevet ligger ellers på Lars Ove Wangensteens hjemmeside: http://www.wangenste...teThrondsen.pdf Barn. 1.Hans Olavssønn Teiste, g.m. Brynhild Tordsdtr. Benkestokk. (Kilde : Likpreken etter Trond Teiste) Dette ekteskapet bekreftes også et annet sted (Kilde: NST bind XVIII, 1961, side 51-52, i art av Steinnes): Brynhild Benkestokk pantsetter noe gods i 1623, og det opplyses at hun da var enke. Hun var i live så sent som i 1648. De hadde et (?) barn: 1.Trond Teiste til Lunde(død1670). Han nevnes første gang i 1598, og var da fogd på Lista (Kilde: ?),. Han nevnes også som fogd på Lista i 1604 (Kilde: ? ) Hans Teiste nevnes som "til Bjelland" i 1603(Kilde: NHD 2. rekke, VI, side 558), nevnes til Bjelland i 1607 og fogd til Halnsøy kloster og Heranger(Kilde: NHD 2 rekke, side 18), til Lundegaard i 1612 (Kilde: NHD 2.rekke,s. 183 ), kalles til Lunde i 1622 (Kilde: NHD 2 rekke, VI, side 57.) 2.Elsebe Teiste, g.m.i 1594, Claus Berg, kannik.Kilder: bla NHD,2. rekke, VI, side 183-190, året 1622: Her omtales bla på side 189 at Hans Olavssønn Teiste og Elsebe Teiste var søsken, dessuten at Elsebe Teistes ektemann var Claus Berg til Ormegaard) Claus Berg har ellers en egenhendig beretning om sin "fædrene-herkomst", og han beretter der at Claus Berg II gang ble gift med Elsebe Teiste, Olav Teiste til Bjellands datter (..altså nevnes Olav Teiste også her uten patronym..). Kilde: (Claus Bergs Beretning om sin Fæderne-Herkomst, indeholdende Allehaande Smaa-Stykker og Anmerkninger til Historiens og Sprogets Oplysning, utgitt i Danske Magazin I Bind (Udgdivet af Et Til de Danske Sprogs og Histories Forbedring Samlet Selskab, Kiøbenhavn 1745), s. 23 - 28.) (Denne ligger også online hos NSF: http://www.genealogi...tent/claus-berg ) 5.Hans Teiste (??)Lagmann i Stavanger. G.m. N.N. Ingen kilder bekrefter at Hans Teiste, nevnt 1566-1590, var sønn av Jon Teiste, men det er ting som kan peke på dette, bla sak mellom Hans Teistes datter og Anders Nilssønn på Kroken. Han nevnes første gang i 1566 (NLR V, side 43), da han tjente som svein på Bergenhus. Nevnes også med sveinelønn på Bergenhus i 1567 (NLR V, side 47) A. Kvitrud nevner på sin hjemmeside, at Hans Teiste nevnes i 1575, da han var med i en skiftesamling i Krukow familien. (Kilde: Langebæk, XV – med referanse til Rosenholmarkivet) Han nevnes (1583 Kilde: NRR II side 528) og kalles "til Fiit".. Han deltok i Herredagen i Bergen i 1585 som dommer(Kilde: NHD, III, s 3-5/16-22/27/32) I 1585, ble han selv stevnet av Samson Engelbregtssønn på Thønnel om odelsbrev i gården Fet. (Kilde: NHD, 1 rekke III, side 7/8). Samme år blir han utnevnt til lagmann i Stavanger (Kilde: NRR II, s.619). Som lagmann nevnes han senere samme år i sak om anklagene mot Erik Munch (Kilde: NRR II, s. 624). Han nevnes siste gang i live i 1591 (15. januar) (Kilde: NHD, 1. rekke, V, 1599, side 204). Ny lagmann i Stavanger ble utnevnt 07.06.1591 (Kilde: NRR III side 180). Vi kan da være sikre på at Hans Teiste da var død. Barn: 1.Anna Hansdtr. Teiste, g.m. Trond Tordssønn Benkestokk til Hananger.(død før 1624) (Kilde: ? ) II.g.m.Nils Jacobssønn Friis til Landvig(Kilde ? ) Hun var vel etter alt og dømme ugift i 1594, for dette året lar hun seg representere av Henrik Mund til Iglen i en sak mot Anders Nilssønn på Kroken, som møtte på sin hustrues vegne. (Kilde: Bergens bytingsprotokoll 1594) - - - - - - - - - - - - - - 6. Jon Anderssønn Teiste, født i Anna Johansdtr Krukows II. Ekteskap med Anders Nilssønn. Jon Anderssønn som altså selv ikke var en Teiste, tok altså Teiste navnet etter moras første ektemann, Jon Teiste. Han kalles i kildene (NHD etc) gjerne for Jon Anderssønn Teiste til Kroken. Døde i en ulykke i 1607.I.g.m. Cecilia Akselsdtr. Gyntersberg. Ingen barn. Kilde: Norske Samlinger I, side 266). II.g.m.Øllegaard Pedersdtr. Et barn: Jan Jonssønn Teiste til Kroken. Øllegaard Pedersdtr var II.g.m.Peder Frost, III.g.m. Simen Nilssønn. Når de gjelder etterslekten til Jon Anderssønn Teiste, og andre av de oven nevnte Teiste personer, henvises det til Thomles art, som greit redegjør for dette. http://www.wangenste...iler/teiste.pdf