Toppliste

Hei, Siden dette er litt på siden av digitalarkivet, laget jeg en DNA-ønskelistetråd på Geni. Det er ikke ideelt, men det er det største offentlige treet som har en viss DNA-støtte, og det er mange "vanlige folk" der som ikke nødvendigvis er så aktive andre steder. Det er selvsagt ikke noe i veien for å etterlyse testere andre steder også. https://www.geni.com/discussions/310292?msg=1828793

Dåp: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040537796 Peder Nilsen/Pernille Chrestophersd. 1865: Fortsatt til sjøs med Firdar? jfr. rullen 1857-1864 under. 1869 Viet: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000010500848 Ungk. Sjømann. Karen Mathilde Nilsd. 1882 Karen død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000007515965 1903 Død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000008133011 Død ved ulykkeshendelse omkom i bark Gimle fra Arendal 1903 Begravelse Helsingør - 2. styrmand: https://www.nb.no/items/46c4ae869f692340e1d2ab304fa5b174?page=3&searchText=gimle Arendal 1857-1864, 1425: https://media.digitalarkivet.no/view/42434/334 da H. Hansen Firdar https://www.nb.no/items/2a8d629a098ef6fc06d23bf2243fb26c?page=119&searchText=firdar Død 1903 ved Gimles forlis er påført Rull 1868-1885, selv om det i avisa ikke nevnes forlis. Men rullen 1868-1885er for utydelig for meg å lese så gir tapt med transkriberingen

Her står det at den ble ombygd så tidlig som 1866 i Drammen: https://www.munkajord.no/brigg-mentor/

Børresen fører en Brig af Fredrikshald, (kjøpt fra Christiania), så 198 ton kan du se bort fra. Denne: Bergesens er jo oppgitt til 220 t i Stavangerboka: https://www.nb.no/items/f91e122f77ac580fd5aa0a549394af6c?page=227&searchText=mentor%20%22sigv.%20bergesen%22 og Sjøhistorie ser ut til å stemme bortsett fra at 77 CL blir til 220 ton, så her er det vel en ombygging. 1860 Beer selger: https://www.nb.no/items/fa5185a7ec5d315c17992b91c286f877?page=3&searchText=%22brig%20mentor%22 1868 Bg. A. Hansen 77CL, Sertifsert: 7/66: https://www.nb.no/items/30a7b043565b2f619f5a52e650dbe16d?page=275&searchText=mentor 1874 selger Beer igjen: https://www.nb.no/items/da77037722efb2ab4127f85c46f047dd?page=3&searchText=%22brig%20mentor%22 I 1875 Skipper Chr Knudsen dukker opp men 108,5 CL. 471: https://media.digitalarkivet.no/view/39450/273 Dermed skjer det noe mellom salget i 1874 og mønstring 1875. 1555: https://media.digitalarkivet.no/view/39409/390 kun kort periode, av i Dundalk. Chr Olsen oppgis med 108,5 i 1876 som passer med 220 og er vel skipper i 1876-77 når de går fra CL til Ton. 438: https://media.digitalarkivet.no/view/39451/17 (og 487) men Amund Møller (1839 Soggendal, rullene for Bergen?) var fra 1875-1879, avmønst. 1877 samme CL. 390: https://media.digitalarkivet.no/view/39451/7 (Berner selger Lissabon-salt fra Mentor i 1882.) 1888 Auksjon: https://www.nb.no/items/307144c02ab1bccd3f484d7f9ad5a87f?page=1&searchText=%22brig%20mentor%22 Litt rart at den øker fra 72 til 77CL og videre til 220/1 ton, som altså skjer 1874/75 men finner ikke forklaring på det.

Valdemar Tollevsen kjøpte sin part av Østre Sætre på to skinn i 1748. Solør og Østerdalen sorenskriveri, AV/SAH-TING-024/H/Hb/Hba/L0004: Pantebok nr. 4, 1742-1749, s. 240 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20070327311218 I presten Morten Leighs bok over innsamlede midler til bygging av Elverum kirke (ofte kalt bidragsmanntallet) er Valdemar Tollevsen registrert den 20. mai 1734 som sønn av husmann under Østre Sætre Tollev Gudmundsen og Gjertrud Andersdatter. Midt på høyre side: Elverum prestekontor, AV/SAH-PREST-044/G/Ga/L0001/0001: Kirken / Elverum kirke, 1731-1831, s. 96-97 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60218384000052

det burde vere "-søn" i tilfellet her - men eg trur ikkje det. Eg er nokså sikker på "T-" og "-d?ifver" Det næraste eg kjem er "Tverdrifver" Det er eigentleg ein båt utan styring, men også brukt om vrange personar... https://ordnet.dk/ods/ordbog/Tværdriver (det kan vere greit å hugse på at det ikkje var meininga at andre skulle lese dette)

Her er kanskje familien i FT 1875 i Leksvik https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052386001721 Når faren dør i 1906 etterlyses arvinger https://www.nb.no/items/a6a5f7fd51e329bd31822b4076ca8324?page=1&searchText=«Peter Amundsen»

Kan det stå "Fredriksen"?

Nå er det vel desverre ikke et nytt problem at datafolk tror de vet de beste løsningene og hvordan ting bør være uten å snakke med brukerne. Når man lager systemer burde man alltid ha brukerne med på laget og høre på hva de mener, det har desverre ikke de som har utviklet for Digitalarkivet gjort, de tror de vet bedre enn oss som bruker det. Det hjelper ikke å være innovative og fancy hvis løsningene de lager er begredelige for brukerne.

I følgje artikkelen som Stian viser til kan vel problemet oppsummerast med at databasen skal skiftast ut, og at det tydelegvis er vanskeleg å få det gamle visningsprogrammet til å hente data frå den nye databasen. Det er uansett merkeleg om det ikkje skulle vere mogeleg å lage eit brukargrensesnitt i nytt visningsprogram som likna litt meir på det gamle, velprøvde visningsprogrammet som har vore brukt i mange år.

Tillater meg å kopiere inn et innlegg fra posten "Ny bildevisning av kirkebøker er ELENDIG" Skrevet 4 timer siden Argumentasjonen som brukes er at publiseringsmåten for skannede kirkebøker i gammel løsning var tungvinn. Flere tusen skannede kirkebøker lå på vent uten å bli publisert. Ved overgangen til ny løsning ble dette forbedret. Man kan selvfølgelig argumentere at denne overgangen gikk på bekostning av brukervennligheten. At det visuelle uttrykket - og dermed også funksjonaliteten - skulle endres såpass mye virker kanskje unødvendig. Men når de som bestemmer velger å benytte seg av eksisterende løsninger som ikke er tilpasset dette, vil man møte på noen utfordringer. Derfor er det viktig å gi oss tilbakemeldinger, men la dette skje gjennom rette kanaler. Denne delen av forumet er kun ment til spørsmål om arkivmateriale og bruk av arkivene - ikke utviklingen av de digitale løsningene. Dersom man vil diskutere saken videre, kan man ta det i den nevnte debatten i Brukernes eget forum. For konkrete tilbakemeldinger benytt gjerne tilbakemeldingsfunksjonen i løsningen. Til det svaret som her gis av Stian Myrabø Løkeberg Seniorkonsulent, Nasjonalarkivet vil jeg bare si at jeg finner argumentasjonen/unnskyldningen tynn. Jeg har selv jobbet i mange år med design av brukergrensesnitt for komplekse systemer, og har aldri blitt møtt med argumentet om at det bakenforliggende systemet la begrensninger på den visuelle presentasjonen. Når en ser på den informasjonen som presenteres, så er det ikke stor forskjeller på ny og gammel løsning. Det er måten dette presenteres på som er endret drastisk. Dette var det ingen grunn til å gjøre. Så når dette ble gjort var det et bevist valg fra noen som synes at den nye presentasjonen var mye "mer moderne/stiligere" enn den gamle trauste presentasjonen. Kan ikke Nasjonalarkivet bite i det sure eplet og innrømme at det nye visningsprogrammet var en fiasko, lese alle kommentaren i dette forumet, komme opp med forslag til ny design og invitere erfarne brukere til testing før de legger ned mer tid og penger på selv å flikke på dette visningsprogrammet? Hilsen en som fortsatt er glad i digitalarkivet, men som blir mer og mer frustrert over Nasjonalarkivet sin behandling av digitalarkivet sine brukerne.