AMF-registreringer – kan vi utnytte slektsforskernes kunnskap bedre?

[Cathrine Brecht]

Først vil jeg gjerne takke for den fantastiske jobben som gjøres med å gjøre historiske kilder tilgjengelige og søkbare i Digitalarkivet!

Mengden tilgjengelig materiale har økt betydelig, men samtidig opplever jeg at kvaliteten på transkripsjonene, særlig fra AMF, har blitt dårligere. Jeg kommer ofte over feiltolkninger av personnavn, stedsnavn og andre opplysninger som gjør det vanskelig å finne igjen personer gjennom søk.

Jeg har lest Digitalarkivets begrunnelse for å stenge muligheten til å melde inn enkeltstående korrekturmeldinger på AMF-registreringene, og forstår at det store antallet meldinger gjorde det vanskelig å behandle dem fortløpende.

Samtidig tror jeg vi går glipp av en verdifull ressurs når korrekturarbeidet baseres på gjennomgang av hele kirkebøker.

Når vi driver med slektsforskning, følger vi gjerne personer og familier gjennom livet og på tvers av forskjellige historiske kilder. Vi blir kjent med navn, familierelasjoner og steder. Denne kunnskapen gjør det ofte lettere å tolke vanskelig håndskrift og oppdage feil enn når man korrekturleser én kirkebok isolert.

Jeg synes derfor det er frustrerende å oppdage feil som jeg kan dokumentere, uten å ha mulighet til å bidra til å rette dem. Jeg har verken tid til eller føler meg spesielt godt egnet til å korrekturlese en hel kirkebok, men vil gjerne bidra med rettelsene jeg oppdager gjennom min egen slektsforskning.

Kunne vi videreutviklet dugnadsarbeidet slik at brukerne også kan bidra med dokumenterte korrekturforslag på enkeltregistreringer, uten at Digitalarkivet må behandle hver enkelt melding selv?

Jeg ser for meg en løsning der brukerne kan foreslå rettelser med henvisning til originalkilden og eventuelt andre kilder som underbygger tolkningen. Andre frivillige kunne deretter kontrollere forslagene mot originalkilden og godkjenne dem etter fastsatte retningslinjer.

På denne måten kunne slektsforskere bidra både med sin person-, familie- og lokalkunnskap og med selve kvalitetssikringen. Digitalarkivet kunne sette rammene for arbeidet, mens frivillige utfører en stor del av den praktiske gjennomgangen.

Dette ville ikke erstatte den systematiske korrekturlesingen av hele kirkebøker, men supplere den med kunnskap som ellers kanskje aldri blir fanget opp.

Jeg tror en slik løsning kunne bidra til både bedre kvalitet og flere engasjerte frivillige, uten at Digitalarkivet nødvendigvis får en tilsvarende økning i arbeidsmengden.

Hva tenker dere andre om dette? Kunne en slik ordning være en vei videre for å forbedre kvaliteten på de søkbare kildene?

[Cathrine Brecht]

Navn	Fødested	bruras far	Merknad / Korrektur:
Ellen Ada Baldsak	Bunburry (V. Furstetum)	Georg Oskar Baldeck	Ellen Ada Baldock Bunburry (v. Australien) George John Baldock	Fylke:Vestfold Kommune (1947):Sandar Geografisk område:Sandar prgj. Sandar sokn Startår:1900 Sluttår:1915	Viede: 1904-08-20 Sogn/kirke:- Side:356 Løpenr:24	https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000011279125
Ellen Ada Baldoik	austre lien	George John Boldvedt Austeslia	Ellen Ada Baldock Bun??? West Austra-lien George John Baldock Bunburry Australien er korrekt og Austeslia er ikke del av navnet men er intikator at George er fra Australien	Fylke:Vestfold Kommune (1947):Sandar Geografisk område:Sandar prgj. Sandar sokn Startår:1896 Sluttår:1907	Viede: 1904-08-20 Sogn/kirke:- Side:38 Løpenr:24	https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000011029641
Ellen Adah Mikkelsen	Australien		Her har vi ikke scan men at Ada skrives noen gang Adah er kilderiktig mens det var direkte feiltolkninger i de andre kilder.	Fylke:Vestfold Kommune (1947):Sandar Geografisk område:Sandar komm. Larvik fogd. Startår:1910 Sluttår:1910	Tellingskrets: 009 Virik Bosted land: 0051 Haugeli Matr.nr/Gnr:120 Løpenr/Bnr:11	https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036504005583

[Nasjonalarkivet - Renathe-Johanne Wågenes]

På 23.9.2026 den 21.25, Cathrine Brecht skrev:

Først vil jeg gjerne takke for den fantastiske jobben som gjøres med å gjøre historiske kilder tilgjengelige og søkbare i Digitalarkivet!

Mengden tilgjengelig materiale har økt betydelig, men samtidig opplever jeg at kvaliteten på transkripsjonene, særlig fra AMF, har blitt dårligere. Jeg kommer ofte over feiltolkninger av personnavn, stedsnavn og andre opplysninger som gjør det vanskelig å finne igjen personer gjennom søk.

Jeg har lest Digitalarkivets begrunnelse for å stenge muligheten til å melde inn enkeltstående korrekturmeldinger på AMF-registreringene, og forstår at det store antallet meldinger gjorde det vanskelig å behandle dem fortløpende.

Samtidig tror jeg vi går glipp av en verdifull ressurs når korrekturarbeidet baseres på gjennomgang av hele kirkebøker.

Når vi driver med slektsforskning, følger vi gjerne personer og familier gjennom livet og på tvers av forskjellige historiske kilder. Vi blir kjent med navn, familierelasjoner og steder. Denne kunnskapen gjør det ofte lettere å tolke vanskelig håndskrift og oppdage feil enn når man korrekturleser én kirkebok isolert.

Jeg synes derfor det er frustrerende å oppdage feil som jeg kan dokumentere, uten å ha mulighet til å bidra til å rette dem. Jeg har verken tid til eller føler meg spesielt godt egnet til å korrekturlese en hel kirkebok, men vil gjerne bidra med rettelsene jeg oppdager gjennom min egen slektsforskning.

Kunne vi videreutviklet dugnadsarbeidet slik at brukerne også kan bidra med dokumenterte korrekturforslag på enkeltregistreringer, uten at Digitalarkivet må behandle hver enkelt melding selv?

Jeg ser for meg en løsning der brukerne kan foreslå rettelser med henvisning til originalkilden og eventuelt andre kilder som underbygger tolkningen. Andre frivillige kunne deretter kontrollere forslagene mot originalkilden og godkjenne dem etter fastsatte retningslinjer.

På denne måten kunne slektsforskere bidra både med sin person-, familie- og lokalkunnskap og med selve kvalitetssikringen. Digitalarkivet kunne sette rammene for arbeidet, mens frivillige utfører en stor del av den praktiske gjennomgangen.

Dette ville ikke erstatte den systematiske korrekturlesingen av hele kirkebøker, men supplere den med kunnskap som ellers kanskje aldri blir fanget opp.

Jeg tror en slik løsning kunne bidra til både bedre kvalitet og flere engasjerte frivillige, uten at Digitalarkivet nødvendigvis får en tilsvarende økning i arbeidsmengden.

Hva tenker dere andre om dette? Kunne en slik ordning være en vei videre for å forbedre kvaliteten på de søkbare kildene?

Vi har pr i dag ingen teknisk mulighet for det du foreslå.

Eneste måten å rette vi i dag kan fikse feil, er å hente ut hele avskriften for den bestemt kirkeboken, gjøre retting og importere filen på nytt.

Dette er faktisk en tidkrevende prosess og er også en av årsakene til at vi har en stor etterslep med å publisere de filene som allerede er ferdig gjennomgått