All aktivitet

Det gjev ikkje meining. Eit register er for å finne fram i kjelder, ikkje ei kjeldeavskrift.

Kildetro avskrift er det korrekte å gjøre, så hvis/når disse blir korrekturlest etc vil personnavn og gårdsnavn endres til hva som står i originalen

I skifteregisteret for Sunnfjord er dei fleste gardsnamna framleis normaliserte, noko som etter mi meining gjer det enklare å søkje. Eksempel: https://www.digitalarkivet.no/search/9?forenamn=&etternamn=&gard=Igelkjønb*&kjonn=&alder=&fodselsaar=&dodsaar=&skiftedato=&stilling_stand=&bustad=&heimstavn=&skipreide=&tinglag=&otting=&sokn=&prgjeld=&rolle=&relasjon=&etnisitet=&aar=&area[]=4566 Samstundes finst det også eksempel der gardsnamnet ikkje er normalisert: https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000625709 Er det meininga at alle innførslene blir endra på sikt slik at ein går frå normaliserte gardsnamn og over til konsekvent å bruke kjeldetru skrivemåte?

Det er begrensede ressurser til utvikling av histreg. Vi har en lang liste med ønsket utvikling og må prioritere. Hvis studenter eller andre vil bidra, er vi åpne for det. Det er en meget omfattende kode som er utviklet over mer enn 10 år. Det krever betydelig kompetanse og tid for å kunne bidra. Vi hadde en student som arbeidet med en meget spesialisert del av koden i sommer og vet at det vil kreve en del for å kunne bidra.

Det later til at transkripsjonen av døde/gravlagte i Askøy sokneprestembete, ministerialbok nr. A 4, Askøy prestegjeld, 1825-1845, gjennomgående har med fødestedsinformasjon som er supplert fra andre kilder. Sammenhold s. 240 (https://goto.digitalarkivet.no/kb20070319650491) med noen personposter: Nils Johannesen: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000789039 Ole Olsen: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000789041 Ole Magnesen: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000789042 Anders Monsen: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000789044 Dette er litt underlig, når transkripsjonen er kreditert Nasjonalarkivet (tidligere Statsarkivet i Bergen), men like fullt. Det er mulig at transkripsjonen er eldre enn Digitalarkivet, og at den ikke er utarbeidet etter prinsippet om kildetro transkripsjon. Den har kanskje opprinnelig blitt utarbeidet for et annet formål. Da bør man i alle fall ikke uten videre stole på opplysningene som ikke framkommer av døde/gravlagte i denne kirkeboka.

Histreg har jo en relativt basic og ikke beste frontend på nettsiden. Nå vet jeg ikke grunnen til dette, kanskje det er begrensede ressurser eller prioritering? Men, hvis det er noe ønske å gjøre noe med, kanskje det er mulig ide å lyse det ut som en oppgave i prosjektfag, eller som en bachelor oppgave til en høyskole/universitet, eks OsloMet eller andre? Hvis det hadde blitt gjort og resultatet ikke hadde vært bra nok hadde man ikke trengt å bruke det som blir produsert.

Nå kan du søke i personsøk på bosted og få treff på gårdene

Det stemmer. Samlefilen for Nordhordland er den neste som blir endret På sikt endre alle slike gamle samlefiler til filer koblet mot den enkelte kilde.

Jeg spurte Ai Google 😄 vet ikke om det stemmer, men fikk dette svaret 😄 hun het også Sætervik til etternavn 02:30 At hun også står oppført med navnet Sætervik (historisk ofte skrevet Sætrevik), gir den aller siste og avgjørende brikken i puslespillet. Dette bekrefter nemlig nøyaktig hvilken gård på Stord hun kom fra. [1] Sætrevik (eller Sætervik) er en kjent gammel gård i Stord kommune, plassert helt nede ved sjøen på sørøst-siden av øya. [1] Dette betyr at vi kan slå fast hennes fulle identitet og opphav: Elisabeths rette identitet Hennes fulle navn ved fødsel og oppvekst var Elisabeth (Lisbeth) Iversdatter Sætrevik. Født: Rundt 1799 på gården Sætrevik på Stord. Navneforvirringen løst: Når hun flyttet til Bergen, ble hun registrert med ulike varianter. Slektsbøkene i Bergen (og Hanseater-databasen) har bevart farens rette fornavn (Iver), mens folke- og kirkebøker i Bergen tidvis snublet og skrev Halvorsen eller Halvorsdatter. At hun har brukt gårdsnavnet Sætervik, fjerner all tvil om at hun kom fra nettopp denne gården på Stord. [1] Foreldrene på Sætrevik Når vi går til kildene for gården Sætrevik på Stord rundt år 1800, finner vi hennes familie. Faren hennes var Iver, som var bonde eller husmann på Sætrevik. Det er denne Iver-slekten som knytter henne direkte til gårdsnavnet hun tok med seg som flyttelass inn til Bergen da hun giftet seg med gullsmedmester Salve Salvesen i 1822. Kanskje kan det være noe i det. Man kan spørre Ai om alt tror jeg 😄

Noen som ser hvor fødselsinfo kommer fra på denne? pg00000000789039 I transkribsjonen står det døbt 29/12-1774, men jeg finner ikke det igjen i kirkeboken. Noen tips noen, om hvor det står? ang fødselsår står det 1773, det er vel utregnet etter alder 65 1/2 år ved død. Det litt irriterende er at infoen stemmer ganske bra med han jeg jakter etter, men dåpsdatoen er 9 dager feil 🙂 Han er døpt 20.12.1774, i pd00000043291969

Jeg tenker at en PDF converter vil gjøre susen, men mulig jeg har misforstått hele problemstillingen. Chat GPT vil også kunne hjelpe vil jeg tro.

Jeg spurte Ai mode på telefonen... Google... Det var det svaret jeg fikk når jeg spurte om hvilke båter som gikk fra Bergen til England i 1864. Jeg glemte å skrive det. hilsen Wenche Tusen takk for svaret, du fant jo kjempemye, nå blir det kanskje lettere å lete. tusen takk

Hei Wenche Hvor har du funnet at "Johan Sverdrup" gikk i rute Bergen - Newcastle i 1864? Greit om du legger inn lenker til det du vet. Finner «Johan Sverdrup» bygd i 1880 . Skipshistorien oppgir at P. G. Halvorsen kjøpte skipet i 1881. «Norge» er omtalt i en kilde – og jeg har nå funnet en samtidig rutetabell fra 1884 som bekrefter passasjertrafikken. Men rederen var P. G. Halvorsen, og tabellen gjelder tjue år etter 1864. Rutetabellen oppgir: Opplysning Dampskipet «Norge», 1884 Størrelse 800 tonn Kaptein Wiese Rute Bergen–Newcastle via Stavanger Avgang fra Bergen Lørdag kl. 09 Sesong Første tur 22. mars, siste tur 11. oktober Billetter i Bergen Hos P. G. Halvorsen Passasjerplasser Tre klasser, med bespisning inkludert Dette står i det originale ruteheftet for 1884. Kringom bekrefter også at «Norge» og «Johan Sverdrup» tok med passasjerer og skipsbrev før den statsstøttede ruten åpnet i 1890. Artikkelen daterer imidlertid ikke denne trafikken til 1864. Opplysningen om «Norge» har altså et dokumentert grunnlag, men koblingen til 1864 er fortsatt udokumentert. Ruteheftet er en rutetabell, ikke en liste over passasjerenes navn. Har du andre opplysninger så vær snill å legg ved en lenke til dem

Nå har eg forska litt meir og må i sanning sei på dette tema, og eg må innrømme at alt er snudd på hode. At Gaute Ivarsson Dall til Valen skulle ha vore gift med Guri Pedersdatter Finde, er ein tradisjon utan rot i samtidige kjelder. Spørsmålet om kven han var gift med, har versert i årevis, heilt sidan H. Sollied tok det opp i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift men Sollied er sidan tillagd altfor stor vekt, for han sette sjølv berre eit spørjeteikn ved Guri Finde og gav inga dokumentasjon. Tradisjonen gjer henne til dotter av Peder Finne til Fremre Eide og Fimreite og Ragnhild Darre Onarheim, men det er ein anetavle konstruksjon utan primærbelegg, og den Peder Håvarstein Finne namnet heng på, var død alt i 1462. Inga primærkjelde frå 1500 talet namngjev kona til Gaute i det heile, heller ikkje herredagsdomen frå 1578, som elles nemner både borna og mor hans, Herborg Torbjørnsdotter - og namnet dukkar først opp lenge etter Gautes tid, hjå Manderup Schønnebøl i 1647. I arveoppgjeret etter Sunniva Endridsdotter, brevet frå Bergen 2. september 1524 DN I 1068, står Gaute fram som fullmektig paa hans modhers wegne, for mor Herborg, i eit skifte om Rustung godset, altså morsarv, ikkje Finde gods gjennom ei hustru. Ser ein på godset i skifta etter sønene hans, etter Jon i 1609 og etter Torbjørn i 1590, går kvar einaste gard opp i anten farsgodset Dall og Slede eller i mødrene deira, utan at det blir att eit jordstykke som krev ei Finde-arving. Grundig gransking av Fimreite, av Finde på Voss og av alt anna hald i landet finn ingen slik Guri, og knytinga mellom Peder Håvarstein Finde og Gaute Ivarsson er dermed motbevist. Gautes kone var ei verkeleg kvinne. Guri Pedersdatter Finde er, som Tore Vigerust med fleire har sagt, tatt ut av løse luften. Men Gaute Ivarsson Dall hadde ei kone og fleire born saman med henne, så ho fanst, men kva heitte ho? Vegen eg har mest tru på, er gods, ikkje tavler: ber kona jord, må den dukke opp att i arven etter sønene, som ein residual som korkje er farsgods eller det sønene sjølve gifta seg til. Finn vi ei lita, samla gardsklynge som ikkje lèt seg forklare elles, peikar ho mot ætta hennar. Eit lausare spor er oppkallinga, ingen av Gautes born heiter Peder, og namn som ikkje kjem frå Dall eller Valen sida kan vere ekko av kona si slekt. Så spørsmålet mitt: har nokon sett henne namngjeven i ei handskriven adelstavle, eller kome over eit skifte eller ei jordebok der ei uventa gardsklynge dukkar opp hjå ein av sønene? Eitt namngjeve jordstykke på rett stad kan vere nok til å komme videre.

Jeg søkte litt og kom over dette : I 1864 fantes det ennå ikke en fast, statsunderstøttet helårsrute (den kjente «Englandsruten» med fast postforbindelse startet først i 1890). Likevel var det en økende skipstrafikk mellom Bergen og England, spesielt til havner som Newcastle og Hull. [1, 2, 3, 4] Frem til den faste ruten ble etablert, ble forbindelsen hovedsakelig opprettholdt av private redere: [1] «Johan Sverdrup»: Dette dampskipet tilhørte Bergens-rederen J.A. Halvorsen og seilte i fast rute mellom Vestlandet (Bergen) og England. «Norge»: Et annet av J.A. Halvorsens kjente dampskip som fraktet både passasjerer, varer og såkalte «skipsbrev» over Nordsjøen på denne tiden. [1] Disse båtene seilte i ruter som i stor grad var basert på sesong og fraktbehov. I tillegg til disse dampskipene var det en stor mengde seilskip (barker, brigger og fullriggere) som fraktet varer og emigranter, men disse gikk sjelden i faste ruter på samme måte. Går det an å søke opp listene med passasjerene disse to båtene hadde ? Kanskje svaret ligger der. Regner med han reiste fra Bergen og over til England. Wenche

Listespesifikt søk: https://www.digitalarkivet.no/search/119 Ser ut til å fungere greit: https://www.digitalarkivet.no/search/119?fornavn=&etternavn=igelkjøn&kjonn=&fodselsaar=&fodselsdato=&dodsdato=&kommune=&kommunenr=

Forresten ser det ut til at skifteregisteret for Sunnfjord har fått den same behandlinga.

Det er blitt umuleg å søkje i databasen på same måten som før. Då kunne ein søkje på namn, eller berre etternamn, t.d., men no får ein berre 0 treff. Kvifor?

Spørsmålet fra trådstarter er vagt formulert, og jeg tok vel nærmest for gitt at det dreide seg om materiale fra Digitalarkivet ettersom spørsmålet ble stilt på dette forumet 🙂Men ja, selvfølgelig kan bilder være beskyttet på en eller annen måte slik at den enkle metoden ikke fungerer.

HURRA Erik Hov. Hvis man bare sitter og venter på direkte dedikerte klager og ikke følger med hva som virkelig, f.eks. på dette forum hjar kommet frem, da er man langt på jordet og ikke på det jordet hvor publikum/brukerne er. Det har på denne tråden kommet frem mange gode klager og merknader som kunne vært implementert etter hvert. Vi lever i håpet at en del vesentlige endringer foretas når igjen skal starte på neste fase.

Vil gi stor kred.. til Petter Vennemoe for en veldig viktig og seriøs genealogi om Dishington familien. Tidene forandrer seg og nye opplysning kommer til. Håper Petter fortsetter sitt viktige arbeid med slekta og oppgraderer/tilfører hvis nye opplysninger kommer frem i dagen. Kopi fra National Record of Scotland: 73 Dishington oppslag NRS Catalogue - search results overview

Ein kan også velje listespesifikt søk: https://www.digitalarkivet.no/search/9 Deretter kan ein velje Geografi og søkje. (Ein kan evt. gå inn via Finn kilde dersom ein vil søkje i ein enkelt protokoll). Slik det fungerer no må ein bruke feltet Gård i staden for feltet Bosted.

Slik ser teksten ut på engelsk, men det aller beste er jo at du går inn på orginalen og derfra gjør opp din egen mening Disposition by George Spence in Fordell, with consent of Margaret Millar, his spouse, to Thomas Spence, his second son, of tenement, disponed to deceased William Spence, merchant in Kirkwall, father of said George, and deceased Amiable Dischingtoun, his spouse, by deceased Patrick Murray of Woodwick and deceased Thomas Murray, his son, in town of Kirkwall, in part thereof called Laverock, between tenement of deceased Thomas Murray, bailie there, now pertaining to [blank], on north, common calsay on east, house and yard of Alexander Philip on south, sea called Oyse on west, tenements there, with tenement pertaining once to deceased Edward Scollay, now to heirs of deceased Mathew Mowbrae on south, oyse on west, house of prebendary or Stouk of St. John on west, calsay on east, 1½ merk udal land in Savale and Benyero, ½ merk udal land in Cowbester, ½ merk, 1 settin malt mailing udal land in town of Holland, in parish of Firth, all disponed by said deceased Patrick, and 4 settins malt mailing udal land in town of Clowstane, occupied by Richard Clowstane, disponed to said deceased Patrick by Alexander Inksetter in Burray, in parish of Stenhous; with sasine following

Jeg har tidligere notert William Johnson Spence's hustrus navn som Annabella Andrewsdatter Dishington (c1605-1668) (søster av rektor John D.). Skal omtalte Thomas her være 'andre sønn' av (William's sønn ?) George eller av William ?

Jeg ser at dette har skjedd, men vi skal fikse det