All aktivitet

Tusen takk

22/12-1863 styrmand på Bassa i Arendal til Østerskøen - av 13/1-1864 i Stavanger

18/5-1860 2de styrmand på Westalinden i Stavanger til Archangel - av 4/2-1861 i Grimstad

4/4-1861 matros på Copernikus i Chrsand til Danmark - av 3/12-1861 i Chrsand Dåp: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040533773 Knud Andersen Bror av Andreas og Peder Thime 1862 Viet: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006841738 Anne Olsen 1838 Stav. 1865: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038196009019 gift, F .... ?? Finner ikke Anne. 1883: https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:QGNF-VPN2?lang=no Usikker, men samme kirkegård som broren Peder og årstallene kan stemme.

Jeg deler fullt ut Bjørgs konklusjon om at det langt fra er noen automatikk i at personer med navn Saga var fra eller var født i Saggrenda. Navnebruken i dette området var ganske kompleks. Ofte var det navnet en ble skrevet inn med da en begynte ved Sølvverket som ble hengende ved en senere, mange ganger livet ut. Av de med etternavn Saga/Sagen i sølvverksmanntallene, var det, så langt jeg kan se, bare noe over halvparten som hadde tilknytning til Saggrenda i vid forstand, derav mange innflyttere. Når det gjelder den nevnte Ola Olsson Saga (1763-1817), kan det slås fast at han ikke var født i Saggrenda. Eksakt fødested er ikke kjent, men trolig var det på morens hjemplass Torsrud u. Mørk, en to-tre km. unna Saggrenda. En annen mulighet er Ristvedt mellom der begge foreldrene hans tjente året før han ble født. Da er vi i tilfelle helt motsatt ende av Øvre Sandsvær sett fra Saggrenda. Hans bruk av Saga som etternavn kommer nok fra stefaren som ofte skrives for Sagen og i 1765-manntallet oppgis å ha ‘Tilhold ved Gabe Gottes Saug’, d.v.s. ved Sølvverkets sagbruk i Saggrenda. Nærmere bosted er ikke kjent for stefarens vedkommende som voksen etter at barndomshjemmet hans ble solgt ut av slekten. Ola Olsson skrives også noen ganger i kildene med Brua og Lillemoen som etternavn, etter de to bostedene hans som voksen, men bruken av Saga er den dominerende.

Født/dåp 17/5-1835 i Stavanger Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0002: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 721-1450 (del 2), 1863, s. 98 Ingen mønstringer, merknad om overført til rullen under. Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fc/L0001: Skipper- og styrmannsrulle, patentnr. 1-518, 1860, s. 22 18/5-1860 2de styrmand på Vestavinden i Stavanger til Archangel - av 4/2-1861 i Grimstad 4/4-1861 matros på ??? i Chrsand til Danmark - av 3/12-1861 i Chrsand 14/4-1863 matros på Niord i Arendal til Østersøen - av 27/11-1863 i Arendal 22/12-1863 styrmand på Basta i Arendal til Østerskøen - av 13/1-1864 i Stavanger 26/3-1864 matros på Providentia i Tvedestrand til Gothenborg - av står tom 1/4-1865 styrmand på Delphin i Tvedestrand til Gothenborg - av 16/9-1865 i Fredrikstad Merknad: 30/4-1860 tilladt at reise til England 28/6-1862 tilladt at reise til England Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0004: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1-792 (del 1), 1869-1880, s. 98 Ingen mønstringer Hva het skipet i 1861? Klarer noen finne mer om han?

https://digitaltmuseum.org/021176797924/rosenklippe-1856 Oppgir også Knud Kaisen, Hogganvik.

Er kun det svenske museumet som oppgir K. Kaiser (som jeg tenker må være Kaisen da.) som bygger. Hærrem bygget Reform i 1857 og blir i Stavangerboka oppgitt til å være hans første https://www.nb.no/items/f91e122f77ac580fd5aa0a549394af6c?page=327&searchText="reform" Når du ser under Herræm sine bygde skip står den med 1857, men avisklippene sier Rosenklippe ble sjøsatt i mars 1856

Rosenklippe er ikke på listen over Knud Kaisens skip: https://www.nb.no/items/f91e122f77ac580fd5aa0a549394af6c?page=239&searchText=%22knud%20kaisen%22 men det kan jo være andre kilder som kobler han til skipet, selv om det står under Hærem i Stavangerboka som skonnertskib, som jo er det det oftest omtales som i avisene men er det riktig at Hærem kom hjem i 1857 som det står i boka, og skipet gikk på vannet året før som avisene viser, er det noe merkelig at han er oppgitt som skipsbygger og at det der er angitt skiftevis 1856 og 1857 som byggeår. Det ser ut til at Niels Christian Nielsen var skipper fra R. var ny i 1856 til 1865, ikke 1876 som Stavangerboka sier: https://media.digitalarkivet.no/view/39430/144 (Nielsen i avisene fra 1856) 1870-1876 er det Nicolai Theodor Nielsen som er skipper: https://media.digitalarkivet.no/view/39421/327 Ole Johannes Sunde 1875-1878: https://media.digitalarkivet.no/view/39411/486 men i klasseregisteret oppført 1877-1880 og med 137 ton. Klasseregistrene har oppført eiere: Ø Mortvedt 1862-1868, https://www.nb.no/items/a7447735873cb70db6e01fac769c34e2?page=135&searchText=stavanger (konkurs i 1868, men R. står ikke nevnt, så trolig solgt før konkursen?) HI Olsen 1871-1880: https://www.nb.no/items/590e2636a62e9f06e3e9d9e8f4a7bad5?page=399&searchText=%22rosenklippe%22 O.Osmundsen 1881-: https://www.nb.no/items/15451274ad0866f70ac937d4b480a760?page=391&searchText=%22rosenklippe%22 EP Holm 1886/88: https://media.digitalarkivet.no/view/39410/234 HA Svendsen som selger til Sverige i 1898, Skipper på Rosenklippe 1886-1897, (men EP Holm sto altså som eier de første årene 1886-1888) : https://media.digitalarkivet.no/view/39410/234 1899: https://www.nb.no/items/4865c2a52915c0867ec47cb5da6b6dbd?page=169&searchText=%22rosenklippe%22 Brantevik Sverige Aviser: 1856: https://www.nb.no/items/4c668652938bb3b24c64803fd173ed6d?page=1&searchText=%22rosenklippe%22 T(orger?) Gundersen er eier. 1856 Kantring: https://www.nb.no/items/c2793d7d82ff12c4a800f029ee3d881b?page=1&searchText=%22rosenklippe%22 1866 Liktalene for koleraoffrene publiseres: https://www.nb.no/items/f69f03fe4d2d033b9ac0ad4cf7df06a7?searchText=%22rosenklippe%22%20%2Bkolera&page=3 samt koleragraven omtalt 1921: https://www.nb.no/items/bc0f84496014480d9435d22f7be2e96b?page=3&searchText=%22rosenklippe%22 1868 Sammenstøt: https://www.nb.no/items/ddc387c10eb619b5cc6e5e8b948a56c0?page=1&searchText=%22rosenklippe betydelig skade: https://www.nb.no/items/9c3895b6b97dccc54297178e7047ac3a?page=1&searchText=%22rosenklippe 1882 Til Salgs fra Osmundsen: https://www.nb.no/items/0064776afdd53babf18cf570bbdfcf32?page=3&searchText=%22skonnertskib%20rosenklippe%22 1886 Til salgs fra Glasmager Holm: https://www.nb.no/items/75e5646e567ec1f1c97ca70c8e0bde73?page=3&searchText=%22rosen-klippe%22 1886 Svendsen bekrefter han kjøpte det: https://www.nb.no/items/78e43393ea2112dbe5637cd22aa59f44?page=5&searchText=%22skonnertskib%20rosenklippe%22 også i minneordet: https://www.nb.no/items/5768b1a318a206aef13159275552a1c2?page=1&searchText=%22skonnertskib%20rosenklippe%22 1898 Solgt: https://www.nb.no/items/e5de73aef27431c77e564f5e0ed102f1?page=9&searchText=%22rosenklippe%22 (SEK 4500) Den lå til salgs igjen både i 1899, 1900 og 1903 i de svenske avisene. I 1903 står det om at den sprang lekk, og 1907 havari i de svenske avisene. 1912 verdsatt til SEK 1000.- før havariet: https://tidningar.kb.se/l0fpl5vgjmq0g2hq/part/1/page/10?q=rosenklippe Pantebøkene: 31/7-1873 Skifte etter Henrik Johan Olsens kone, verdsatt til 3000.-: https://media.digitalarkivet.no/view/39411/486 8/12-1879 Skifte etter O. Osmundsens kone, verdsatt kr 10.000.- https://media.digitalarkivet.no/view/23522/356 10/3-1881 Kjøpekontrakt fra HJ Olsen til O Osmundsen: 8000 kontant 2000 panteobligasjon: https://media.digitalarkivet.no/view/23523/23 9/7-1887 Skiftehjemmel 1/2 part etter HA Svendsens kone, verdsatt 1800.- https://media.digitalarkivet.no/view/23525/134 fellesbarna får pant for sin arvelott.

Vi har aldri hatt søk som begrenser til en bestemt kirkebok. Da måtte vi hatt felt der denne kirkeboken blir beskrevet og det har vi ikke hatt. Og Digitalarkivet måtte hatt et API som kan håndtere denne typen data. Men vi har gjort en endring i hvordan et årstall skal tolkes for kirkebøker. Jeg tror vi skiftet fra at årstallet skulle være inkludert i perioden for kirkeboken til hendelsesår. Det kan være det du beskriver. Vi opplevde at den endringen ble positivt mottatt, men den kan hatt effekter som vi ikke oppfattet.

Stavanger sjøfarts historie : seilskibene og seilskibsfarten i aarene fra 1600 til 1922 oppgir den bygget ved verftet i Sandviga i Stavanger i 1856 av Rasmus Hærrem. Rigget som skonnertbark. Oppgis 72 com.l. Førere oppgis være N.C. Nielsen 1863-75, Svendsen 1866, E.T. Udsø 1872, O.J. Sunde 1877, O. Osmundsen 1881, H.A.Svendsen 1894-96. - Eiere var Østen Mortvedt, H.A. Svendsen 1894-98 ROSENKLIPPE Nasjon: Norsk Type: Slettopper Byggeår: 1856 Byggested: Hogganvik, Ryfylke, Norge Verft: Knud Kaisen Endelig skjebne: Solgt Sverige s.n. Stavanger 1864, -1898 Skipsfører: N. C. Nielsen 1863-76 Svendsen 1866 E. T. Idsøe 1872 O. J. Sunde 1877 O. Osmundsen 1881 D. Thorkildsen 1888 H. A. Svendsen 1886-98 Eier: Østen Mortvedt 1864 H. A. Svendsen 1886, -1898 Digitaltmuseum - Skonertskepp (1896-1900) 1856 byggd i Stavanger (K Kaiser) 1898 mars inköpt till Brantevik (Lars Nilsson) från Stavanger (H Svensson) för 4.500:- 1900 såld t Mörtö, Häversö skn (Anders Fröberg) 1909 samma hemort, ny ägare: skeppare Erik Söderlund 1911 14 okt strandade i disigt väder på sydsidan av Amager. Påföljande dag flottaget sedan en del av lasten lossats samma år nov inköpt av Magnus Olsson, Råå för 775:-, bogserat till Råå för upphuggning Befälhavare: Jöns Olsson 1898-1900 branteviksmuseum.se/ Kildene har forskjellig bygger og sted. Det riktige er trolig Sandvigå av Knud Kaisen eller Rasmus Hærrem. Stavanger Amtstidende og Adresseavis, lørdag 29. mars 1856 skriver skipet er sjøsatt 28.mars og bygget på regning handelsmann T. Gundersen. Stavanger Amtstidende og Adresseavis, mandag 8. oktober 1866 skriver om 2 matroser som døde av kolera i Danzig ombord. Mønstringsjournaler: 7/1-1860 (9) - avmønstret skipper Nielsen, drektighet 61, hjemmehørende Stavanger 3/4-1862 (153) - påmønstret skipper Nielsen, drektighet 61 26/6-1862 (458) - påmønstret skipper Nielsen, drektighet 61 14/3-1863 (48) - påmønstret skipper Nielsen, drektighet 61 29/2-1864 (49) - påmønstret skipper Nielsen, drektighet 61 16/3-1865 (66) - påmønstret skipper Nielsen, drektighet 61 22/3-1866 (103) - påmønstret skipper Svendsen, drektighet 61 15/12-1866 (642) - Avmønstret skipper Pallesen, drektighet 61, hjemmehørende Stavanger 1/10-1869 (715) - påmønstret skipper E.T. Idzøe, drektighet 61 29/11-1870 (714) - påmønstret skipper Nielsen, drektighet 61 3/2-1874 (58) - avmønstret skipper Nielsen, drektighet 61, hjemmehørende Stavanger 30/9-1875 (478) - påmønstret skipper Nielsen, drektighet 61 29/8-1876 (403) - påmønstret skipper Sande, drektighet 61 3/1-1877 (7) - avmønstret skipper Sande, drektighet 61, hjemmehørende Stavanger 25/5-1882 (234) - påmønstret skipper Mauritzen, drektighet 61 26/2-1885 (33) - påmønstret skipper Torkildsen, drektughet 137 6/4-1895 (106) - påmønstret skipper H. A. Svendsen, drektighet 129 Kapteiner: Enok Thorsen Idzøe (1869-70) Severin Mauritzen (1882-84) døde ombord Daniel Torkelsen (1885) Gabriel Tønnesen - døde av kolera påmønstret i Danzig. Ole Johannesen - døde av kolera påmønstret i Danzig. Hvem bygde skipet? Kildene over har litt forskjellig. Finnes der bilde av denne? Finner noen mer om kolera tragedien ombord?

Det var jo det vi gjorde tidligere, i hvert fall gjorde vi det for kirkebøkene. Da fikk vi opp alle forekomster i kilden når vi skrev inn årstall.

Tusen takk

4/5-1871 Colibri i Stavanger til Visnæs & Udl. - av 12/8-1871 i Stavanger 20/2-1874 Sof. Vilhelmine i Brevig til Sunderland - av 1/12-1874 i Brevig Dåp: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000039638045 R. Goulagsen 1860 Viet: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006269818 Grethe Marie Olsd. 1832 Malde 1865: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038196012241 Malde 1875: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052234011961 1880 Grethe død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000004924617 1885: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053290017374 1899 Talette død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000005016493

Jeg sendte 21 mai en artikkel med liste over alle tingene i Gudbrandsdalen fra 1661 til 1750 som er innført i tingbøkene for Toten-Vardal-Biri til tidsskriftet Gudbrand, men så ikke noe til artikkelen i siste hefte. Sorenskriveren på Toten har flere ganger reist i halve eller hele dalen og holdt ting. Jeg tror jeg har funnet alle tingene, men kan ikke garantere det.

Fantastisk flott. Tusen ,tusen takk. Nei, jeg er ikke god på å legge inn lenker så derfor prøver jeg å henvise til kirkebøker og sted så godt jeg kan. Men jeg ser jo virkelig hvor lett det er å lete videre når lenkene er der. Jeg har litt å lære 😊og takker atter for god hjelp. Mvh Grethe

Født/dåp 2/1-1831 i Haaland prestegjeld Folketelling 1891 - Stavanger, enkemand Vielse 1894 - St. Petri sokn Folketelling 1900 - Stavanger, Pedersgaden, støberiarbeider, enekemann Død 17/2-1901 - Stavanger, St. Johannes sokn Stavanger aftenblad, fredag 22. februar 1901 har dødsannonsen. Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fc/L0001: Skipper- og styrmannsrulle, patentnr. 1-518, 1860, s. 21 (alle som styrmand) 1/5-1860 jagt Lynet i Stavanger til Gothenborg - av 23/6-1860 i Stavanger 13/7-1860 jagt Mobila i Stavanger til Gothenborg - av 19/10-1860 i Stavanger 4/4-1861 jagt Mobila i Stavanger til Gothenborg - av 28/9-1861 i Stavanger 30/9-1861 jagt Mobila i Stavanger til Gothenborg - av 21/12-1861 i Stavanger 26/3-1862 Cometen i Stavanger til Sverige - av 7/7-1862 i Stavanger 22/7-1862 Marie i Stavanger til Gothenborg - av 8/9-1862 i Stavanger 24/4-1863 Mobila i Stavanger til Malmøe - av 9/7-1863 i Stavanger 18/7-1863 Mobila i Stavanger til Sverige - av 1/9-1863 i Stavanger 3/10-1863 Maagen i Skudenes til Carlscrona - av 26/11-1863 i Skudenes 22/3-1864 Activ i Stavanger til Gothenborg - av 10/11-1864 i Stavanger 24/4-1865 Marie Sophie i Stavanger til Stockholm - av 15/7-1865 i Stavanger 21/7-1865 Marie Sophie i Stavanger til Gothenborg - av 2/12-1865 i Stavanger 5/4-1866 Marie Sophie i Stavanger til Gothenborg - av 23/7-1866 i Stavanger 26/7-1866 Marie Sophie i Stavanger til Gothenborg - av 2/1-1867 i Stavanger 15/4-1867 Marie Sophie i Stavanger til Gothenborg - av 6/9-1867 i Stavanger 11/9-1867 Fremad i Stavanger til Sverige - av 23/11-1867 i Stavanger 29/4-1868 Alena i Stavanger til Sverige - av 13/7-1868 i Stavanger 12/8-1868 Alena i Stavanger til Sverige - av 12/11-1868 i Stavanger Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0004: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1-792 (del 1), 1869-1880, s. 97 (alle som styrmand) 25/5-1869 Rapid i Stavanger til Bergen & Udl. - av 15/9-1869 i Bergen 23/9-1869 Valkyren i Skudenes til Stockholm - av 3/12-1869 i Thjem 30/4-1870 Alena i Stavanger til Bergen & Udl. - av 14/12-1870 i Stavanger 13/4-1871 Colibri i Stavanger til Indenrigs - av 4/5-1871 i Stavanger 4/5-1871 Colibri i Stavanger til ??? & Udl. - av 12/8-1871 i Stavanger 7/9-1871 Colibri i Stavanger til Sverige - av 13/11-1871 i Stavanger 25/11-1871 Colibri i Stavanger til Nordland - av 28/2-1872 i Stavanger 5/4-1872 Colibri i Stavanger til Sverige - av 29/8-1872 i Stavanger 4/9-1872 Marthe Levane i Stavanger til Sverige - av 31/10-1872 i Stavanger 1/4-1873 Aoline i Stavanger til England - av 29/7-1873 i Stavanger 30/7-1873 Alfen i Stavanger til Sverige - av 17/12-1873 i Stavanger 20/2-1874 ??? Wilhelmine i Brevig til Sunderland - av 1/12-1874 i Brevig 24/4-1876 Elisa i Stavanger til Bergen & Udl. - av 11/10-1876 i Stavanger Klarer noen mine hull i transkribering? Finner noen mer om han?

Vielsen til Inger og Niels Skæve sogn, Dronninglund, Hjørring - Kirkebøger Niels døde i 1890 Skæve sogn, Dronninglund, Hjørring - Kirkebøger

Som flere sikkert har lagt merke til, viser vi nå fødselsdato i familieoversikten når man kan lenke familiemedlemmer. Det gjørt det lettere å vurdere om to familiemedlemmer skal lenkes. I slutten av kommende uke håper vi å også få med fødseldato på søkesiden. Det går ikke å begrenset søket til en kilde slik det er foreslått i dette forumet. Digitalarkivet har ikke et API med et slik søk. Det søket kan bare gjøres interaktivt i Digitalarkivet. Pasienter, anleggsarbeidere og elever har ofte to forekomster i samme folketelling. I de siste dagene har jeg lenket mellom slike forekomster i både 1910 og 1920-folketellingene. Det gjør at antallet personer med flere forekomster i samme folketelling har økt. Det er fint om disse blir sjekket manuelt og enten blir markert som sikre eller delenket.

Fantastisk. Tusen takk.

Dåpen er her. Nederst Skæve sogn, Dronninglund, Hjørring - Kirkebøger Mulig dette er hennes mor med foreldre Skæve sogn, Dronninglund, Hjørring - Kirkebøger Inger Marie Mortensdatter - Folketælling 1860 - Hjørring, Dronninglund, Skæve

Beklager, det var ikke meningen

Det ville vært til stor hjelp om de nevnte kildene lå ved, så man kan se hva som faktisk står der Her er i alle fall vielsen du nevner Vestfold fylke, Kvelde i Hedrum, Ministerialbok nr. II 1 (1881-1905), Viede 1882-1883, Side 110 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060530080132 Far er nevnt som husmann NilsJørgensen Råholtmark. Hun er konfirmert i Skæve kirke 6.11.1872, som jo burde være enkelt å sjekke. Skæve ligger i Nord-Jylland Nr 6 her, https://arkivalieronline.rigsarkivet.dk/da/billedviser?bsid=410732#410732,75928010 mor Inger Marie Mortensdatter, tror jeg det står

Hei gode hjelpere. Jeg har for en tid tilbake søkt på denne personen, men finner ikke ut hvor i Danmark hun er født. Det er så ulike opplysninger at det er umulig for meg å skjønne hvor jeg skal begynne å lete. Dessuten er familien å finne i Kvelde (Larvik), Eidanger, Gjerpen og til slutt i Sarpsborg, hvor det er lettest å finne dem ved å søke på hennes mann, Thor Larsen. Martine blir gift 8.6.1883 i Hedrum kirke ( Hedrum/Kvelde 1881-1905). Der står det at hun er fra Skar Sogn i Danmark, også skrevet som Skove sogn, et annet sted at hun er født på Nord Jylland...??? Ved vielse er hennes far Niels Jørgensen Råholtenak (?) Jeg skulle så gjerne ha visst hvem som er hennes mor og når foreldrene er viet. Er det mulig, på forhånd takk. Grethe

Her er en annen puslespillbrikke fra samme nettsted, i tilfelle noen skulle ha bruk for denne, om opprinnelsen til Niels Adsersen (Bhi) i Trondheim: Fra utdraget av Voer Herreds tingbøger 1656-1688 (https://www.brejl.dk/Bjarne/voer.html ) "2/11 1678. ** Adser Christensen i Tebstrup på sine egne og søster Johanne Christensdatters vegne i Brørup begærede herredsmændenes kundskab, anlangende hvor han var født, og hvem hans forældre var, og efterskrevne 24 dannemænd vidnede, at Christen Adsersen, som boede og døde i Hylke, og Niels Adsersen, som boede i Trondhjem i Norge, og nu ved døden skal være afganget, var fulde brødre af een far og een mor, og Christen Adsersen avlede i sit ægteskab forbemeldte Adser Christensen i Tebstrup og Johanne Christensdatter i Brørup, og de er forbemeldte Niels Adsersens sande og næste arvinger, såfremt Niels Adsersen ingen ægtebørn sig har efterladt. [se testamente i PT 1920, s. 184, hvor han kaldes Niels Adsersen Bhi.]