Toppliste

Det er nå litt enklere hvis man ikke er logget inn. Vi har nå fjernet bruken av CAPTCHA (bildegjenkjenning for å bekrefte at man er et menneske) med en teknologi Cloudflare som skal klare å gjenkjenne om brukeren er menneske. Dette brukes på søkesiden og personsidene. Nå er det slutt på å gjenkjenne biler, sykler, broer etc. i bilder for de som ikke er logget inn. Vi håper dette virker og ikke overbelaster systemet. Neste skritt er å sørge for at histreg igjen blir indeksert av søkemotorer. Vi har også endret slik at personsider der sted for dødsfall er fylt ut, vil ikke bli delenket ut fra algoritmer. Ved å fylle ut dødssted, reduserer man sannsynligheten for at siden blir endret. Det er mulig å fylle ut med "Ukjent". Det vil også hindre delenking. Uansett ønsker vi at lenker skal markeres som sikre hvis det er avvik i fødselsår, flere ganger i samme folketelling og lignende.

Jeg ser at Dag T. Hoelseth pleier å notere forskjellige data som han bruker ved registrering av en person i sine arkiver, Tore Erland nevner også de samme problemene med de nye sidene. Jeg har alltid brukt tilsvarende data, som jeg har fått ved å klikke på symbolet for å få grunnleggende informasjon kopiert til en utklippstavle, ved de gamle kirkeboksidene. Den informasjonen har jeg også kunnet finstille med egne valg av hvordan jeg vil ha det komponert. Gammelt eksempel: Kildeinformasjon: Møre og Romsdal fylke, Tingvoll, Ministerialbok nr. 586A09 (1829-1843), Fødte og døpte 1840, side 151. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16123&idx_id=16123&uid=ny&idx_side=-151 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070913680568.jpg Så ble det endret: Møre og Romsdal fylke, Øksendal, Ålvundeid i Øksendal, Ministerialbok nr. 588A01 (1854-1870), Konfirmerte 1858, Side 58 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070327680129 Jeg finner ikke noen slik knapp på de nye sidene, må jeg nå finne og kopiere denne informasjonen sted for sted? Kommer det en ny knapp? Jeg har jo forsøkt å ha en helhetlig inntrykk av innleggene i arkivene mine. Forøvrig: Arkivet er åpent for alle, og alle har vært invitert til å komme med innspill i utformingen av et nytt arkiv. Jeg er fyk forbannet over at det har skjedd på Facebook! En slik debatt skal kun forgå i åpne medier, som på en nettside som er tilgjengelig for alle, ikke på en lukket plattform, som i tillegg er kontroversiell når det gjelder registrering og deling av personopplysninger, og som krever medlemskap! Jeg er ikke, og kommer aldri til å bli medlem av slike plattformer, det har å gjøre med sikkerhet for min del. Jeg synes dette er et underlig framgangsmåte av arkivets ledelse, men de leser vel ikke dette...

En klok mann sa en gang: "Om det virker, så ikke fiks det." Det synes jeg er godt sagt. Jeg savner også muligheten til å bruke det gamle visningsprogrammet for kirkebøker. Men,- hva vet vi, vi er vel alt for gamle.

Ja. Nå må også jeg komme med et hjertesukk. Jeg har en “eldgammel” MacBook Pro (2017-modell). Jeg har Safari og Chrome som nettlesere. Mitt “gebét” - bortsett fra stadig pågående slektsgranskning – er tyding og transkribering av tekster. Det kan jeg bare holde opp med. I hvert fall når det gjelder kirkebøker (tingbøker etc. ser ut til å ha unngått den gloriøse fornyelsen - så langt. ) For mine nettlesere lar meg ikke se noe som helst bortsett fra en totalt kaotisk side med rare bokser og symboler som ikke gjør noe som helst, og ingen tekst å hverken se eller få fatt i ved klikking på underlighetene. Logisk forklaring: Her trengs oppdatering. Men ingen av nettleserne lar seg oppdatere fordi operativsystemet er for gammelt. Og operativsystemet lar seg ikke oppdatere fordi Mac-en er for gammel. Catch-22. Så eneste løsning er å kjøpe flunkende ny “EDB-maskin” . . . Det synes ikke lommeboken min er en god idé for øyeblikket . . . Én ting er at Apple og likesinnete sørger for å få mynt i kassen ved stadig å utrangere “gamle” maskiner, slik at nyinnkjøp er tvingende nødvendig – men at Nasjonalarkivet ruller ut en ny digital løsning som har nøyaktig samme effekt, gjør meg sint, frustrért og rett og slett ganske så lei meg. Så fikk jeg nå sagt dét. Med hilsen Even Stormoen PS. Samme tekst postet i tilsvarende emne i Brukerforumet.

Problemet her er ikke at en og annen profil blir "ødelagt". Problemet er at tusenvis av gjennomarbeidede profiler plutselig blir ødelagt. Når en har brukt mye tid på å finne riktige navn, riktige fødested etc, så er de rimelig fortvilt at en ny kilde skal slette alt dette og erstatte det med data som ikke er kontrollert. De aller fleste steder er det den nye kilden som blir HP og data hentes fra den. Håper derfor at følgende kan gjøres ved automatisk lenking: Hvis en profil er gjennomarbeidet, dvs at dødssted er fylt ut, så beholdes HP uendret og alle data hentes fra gammel profil, ikke gammel HP eller ny kilde. Og at tilsvarende endring kan innføres: Hvis jeg må slette en eller flere kilder, så beholdes navn, datoer etc slik at det ikke genereres på nytt selv om det evt tilordnes en ny HP. Venter med gru på at dere "snart" kobler inn FT 1930. Plutselig er 5 års arbeid slettet med ett tastetrykk.

Den er jo splitter ny! Min Delll laptop er fra 2010, men jeg bruker (selvfølgelig 😂) Linux, som stort sett kjører på de fleste gamle PC'er, men dessverre kke på Mac. Jeg forslår at du tar en titt på nettelseren Vivaldi, den kjører også på Mac. De har hovedkontor i Møllerveien i Oslo, og er laget av den samme gjengen som i sin tid lagde Opera nettleseren, se på vivaldi.com. De legger vekt på at nettleseren også skal funger på eldre modeller. Jeg jobber ikke der, jeg er bare fornøyd bruker. :-)

Ein kan få dette til ved å notere bildenummeret, redigere lenka slik at kyrkjeboka opnar seg i gammal versjon, opne ei tilfeldig side og skrive inn bildenummeret som ein har notert. Norsk versjon får ein ved å droppe "/en" i lenka i eksempelet mitt.

Mykje slurvete/ utelatne bokstavar / ufullstendig skriving på denne skjemasida, og det eg trur det skal stå er "Snidkersvend i Arbeid hos Egge".

Stavnäs kyrkoarkiv, Lysnings- och vigselböcker, SE/VA/13499/E I/2 (1785-1860) - Riksarkivet - Sök i arkiven Navn Brynte Jansson Kjønn Mann Ekteskap Ektefelle: Maria Olsdr26. des 1815 Stafnas, Varmland, Sweden Kone Maria Jansson (født Olsdr)

Jeg er ukomfortabel med at delenking nå fører til at personsiden det delenkes fra oppdateres, selv om den skulle være aldri så gjennomarbeidet. Synes det fungerte bra da dette kun skjedde ved delenking av hovedforekomst. Jeg har sett flere eksempler på at gjennomarbeidede profiler har blitt radbrukket på dette viset, f.eks. ved at én feillenking fjernes. Resultatet har ofte vært at AMFs feiltranskripsjon har erstattet en manuelt bearbeidet profil. Selv om den gamle løsningen også kunne resultere i at feil ble introdusert, synes jeg det nå både er mer uforutsigbart og demotiverende når en bearbeidet profil blir endret på denne måten. Jeg håper derfor denne endringen vil bli tilbakeestilt.

Dåp https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040536971 Lars Lie/Karen Thalette Lie ?-1851 1865 til sjøs? 1868 Viet: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006843780 Styrmann, Sikke Tønnesd. 1844 1875 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052233000717 Materialforvalter ved Jæder Jernbaneanlægget (Hjemme fra sjøen 1874-1879.) 1881 Sikke død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000004924964 1891 Viet: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000010844980 Helga Kittelsd 1858, han magasinassistent. 1902 Helga død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000007735437 1908 Viet: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000008172124 Anna Elisabet Torsdr. 1858 Ytreland Kopervik, han fabrikkarb. 3dje vielse 1924 Død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000230625 26/4-1879 Cupido JA i Stavanger til Amerka - av 16/10-1879 i London (stuert) 11/3-1886 G.(ustav) Nermann JA i Hsund til England - av 9/4-1886 i Stavanger (matros) 28/3-1893 Bayard JA i Langesund til England - av 26/5-1893 i Holmestrand (stuert) 16/6-1893 Fidelia i Porsgrund til Newcastle - av 24/7-1893 i Skien (styrmand)

Jeg har arbeidet mye manuelt siste timene og ikke måttet merke av noen ganger. Men jeg ser at systemet sjekker at jeg er menneske på søkesiden, men jeg behøver ikke gjøre noe. Slik jeg forstår en denne sjekken utnødvendig. Da skal vi fjerne den.

Fantastisk - tusen takk!

Snidkersvend, det samme i 1891.

01 Arvefæstekontract 02 [...] Underskrevne Christian Augustiniusen Huseby vitterliggjør 03 at have til Ole Pedersen med Hustru Anne Christine Henriksdatter , deres Børn, Bør- 04 nebørn og Arvinger, saalænge saadanne findes, %-% ladet arvefæstet 05 fra næste Aars begyndelse et Udmarksstykke under min eiende Andeel, 06 en Skyld af 3 Daler 17 Skilling af Gaarden MatrNo 30 Husebye vestre Bugs[?] 07 Thinglag, hvilket Udmarksstykke, der udgjør omtrent 9 Maal , til- 08 grændser paa østre Side af Anders Mikkelsens Part i Husebye, paa 09 søndre Side først[?] mod Huseby eier og Wiig øvre, paa vestre og nordre 10 Side mod en Vei som adskiller Udmarksstykket fra Wiig øvres [47b] 01 og Huseby mellems Udmark. Som Vederlag for Benyttelsen af oven- 02 nævnte Udmarkstykke har Ole Pedersen eller den, som maatte til enhver 03 Tid besidde samme at svare til mig eller Eieren af bemeldte Gaard- 04 part Husebye vestre aarligen 30 Arbeidsdage med en arbeidsfør Mand 05 som kan gjærde og slaa. af disse Arbeidsdage udføres 10 i %Slaat%Vaaraan- 06 nen, 10 i Slaataannen og 10 i Høst?? og det paa hvilke 07 Dage i de nevnede Aannetider Eieren af Husebye maatte for- 08 lange. Arbeidskaren erholder Kost paa Gaarden af dens Eier. 09 Arvefæstehaveren har Ret til Havn i Gaardens Udmark for 10 1 à 2 Kjør og 3 Faar. Huse findes ei paa Udmarksstykket; Arve- 11 fæstehaveren maa opføre saadanne af Materialier som han selv 12 anskaffer. Husene skulle om Udmarksstykket nogensinde skulle falde tilbage 13 til Hovedgaarden være bortflyttede inden 1 Aar efterat saadant skeer, 14 saafremt vi Forening træffer om at Eieren af Hovedgaarden 15 skal beholde dem for en bestemt Priis, og Med Hensyn til Benyttelsen 16 af Stemplet Papir, bemærkes, at vi begge have ansat en Arbeidsdag til 17 12 s: Saafremt Arvefæsteren ei fremmøde eller lader fremmøde 18 til Udførelse af Arbeidsdag til bestemt Tid, efter Tilsigelse fra Hovedgaar- 19 dens Eier, har Arvefæsteren sit Arvefæste forbrudt og er pligtig til at 20 fraflytte Udmarksstykket til næste Faredag under Udkastelsestvang 21 Jeg Ole Pedersen vedtager denne Contract i alle Dele. - [sted, dato, underskrifter] Mvh

Hvor ble det av språkvalg i kirkekbokoppslag ved søking etter person og viderekobling til kirkeboken (i flytende bilde?). Bruker engelsk språk og trenger navn på prestegjeld/sokn på dette språket i tillegg til info om sideopplysning etc. All min struktur er basert på det gamle kirkebokoppslaget du fikk ved valg av kategori (fødsler, viede, døde osv.). Ønsker det gamle bildet av kirkeboken tilbake. Såvidt jeg kan finne ut lar det seg ikke gjøre nå. Tungvint, ubrukelig er ord jeg bruker nå. Det viktigste er pr. nå engelskspråkelig funksjon i kirkeboken i den nye versjonen. Når kommer den?

Ja, la det bli mulig å flytte ved hjelp av piltastene!. Det var det i det gamle VELDIG EKSTREMT GODE systemet i motsetning til det nye!. Finner heller ikke ut åssen det går an å kopiere en hel kirkebokside lettvint....totalt både delvis umulig og ubrukelig dette nye systemet!. Kirkeboksiden man ser er jo så liten når man først kommer inn på kirkebøkene og selve den nye ordningen er jo bare så mye mer tungvin enn den gamle. Skulle gjerne ha fortsatt å brukt den gamle løsningen til evig tid...simpelthen fordi: den virket BRA i motsetning til hva den nye gjør. Skjønner fortsatt ikke hvorfor nasjonalarkivet på død og liv skal ha noe nytt hele tiden og hvorfor man "alltid" må forandre på noe som faktisk virket ypperlig!. Tenkte liksom jeg skulle kopiere denne kirkeboksiden i sin helhet jeg (jpg) https://nye.digitalarkivet.no/source/9084/parish/8d31899c-646c-449f-8113-e2dd5d06eb4a men det gikk jo selvsagt ikke an...finnes jo ikke noe lett sted å finne ut hvordan man kopierer siden!!. EKSTREMT krøkkete å manøvrere uansett hvordan man gjør det med denne nye ordningen, bl.a med å ikke kunne bruke piltastene for å flytte siden og være tvunget til å klikke på kirkeboksiden, holde inne museknappen for deretter å flytte kirkeboksiden på den måten....tungvint!. Når det er mulighet for å søke i kirkebøkene virker det jo helt YPPERLIG, men når det kommer til at man faktisk må gå inn for å SE på selve kirkeboka virker ALT katastrofalt med denne nye løsningen nasjonalarkivet har "funnet opp"!. Får liksom ikke noe lyst til å lete i kirkebøker så lenge denne nye løsningen eksisterer i det hele tatt, selv om jeg kanskje har lyst... Beste ville være å bare reversere hele denne nye ordningen med kirkebokvisning tilbake til slik det var før!. Jaja...."uheia" nasjonalarkivet som gjør ting vanskeligere og innfører unødvendige metoder med denne kirkebokvisningen!.

Vil muligheten å flytte det skannede bildet ved å bruke piltastene på tastaturet komme? Tidlig i tråden skrev DA angående dette: "Vi er spent om det vil være konsensus i tilbakemeldingene fra brukerne, når det gjelder dette." Ja, det er uansett viktig for meg, og sikkert også for det tause flertall. De svenske og danske digitalarkivene har piltastemuligheter ved bildevisningene. Så dette viser behovet.

Er det i det hele tatt noen som har bruk for det oversiktsbildet som dukker opp i nedre venstre hjørne av kirkeboksiden? Jeg vet at en kan gå til innstillinger og huke av for at det skal fjernes, men om ingen har bruk for det, hvorfor skal en da bruke prosesseringskraft på å generere det.

Nytt Digitalarkiv kom i 2011, og den gamle løysinga for skanna kjelder vart skrota rundt 2016 til fordel for den som har vore brukt til no. Eg var skeptisk i 2016, men er etter kvart blitt godt fornøgd med visningsprogrammet. Om utviklarane endrar det nye visningsprogrammet slik at ein tek omsyn til tilbakemeldingane vil nok dette gå seg til også denne gongen. Eg meiner å hugse at gammalt og nytt visningsprogram eksisterte side om side i ein lengre periode forrige gong. Nokre brukarar testa det nye visningsprogrammet, og ein tok seg tid til tilbakemeldingane. Det var til og med eit eige forum for betatesting. (Eit konkret resultat av tilbakemeldingane var mogelegheita til å velje kjeldereferanse som i dei gamle visningsprogramma. Dette var noko dei som jobba i arkivet eigentleg ikkje ville ha, men vart lagt til fordi brukarane ynskte det). Samstundes kunne resten av oss jobbe uforstyrra i den gamle løysinga fram til den nye vart teken i bruk for alvor. Denne gongen har ein valt ein annan strategi, og mange brukarar er blitt betatestarar enten ein vil eller ikkje. Fordelen er at ein raskt får svært mange tilbakemeldingar, medan ulempa er mykje frustrasjon hos brukarane. (Det Oldervollske Digitalarkivet hadde ei visning som var svært kompakt, og det er nok framleis mange, inkludert meg sjølv som saknar dette).

Var akkurat inne å skulle se i noen kirkebøker igår, og merket jo selvagt at det da "plutselig" hadde blitt ny visning for å se på kirkebøker osv!. Må vel kort og godt si at den gamle løsningen var bedre!!. Altfor mye scrolling og klikking for å få manøvrert meg gjennom denne nye måten, og for min del et klart tilbakeslag når det gjelder ALT ang det gjelder å lete i kirkebøkene. Mer tungvint, og tar lenger tid også!!. Noen måte å kunne velge å bruke den gamle GODE måten å se kirkebokvisningen på?? (Håper virkelig det!!). Dette er ikke noen ideell løsning!

Invitasjon til Arkivverket & Kristian . Besøk på Nauen Slektsenter – Erfaringer med ny visning av skannede kirkebøker Kjære Arkivverket, Vi ønsker å invitere dere til et besøke Slektsenter på Nauen for å gi et innblikk i hvordan den nye visningen av skannede kirkebøker påvirker brukere – spesielt oss som jobber med slektsforskning. Mange opplever at utviklingen av denne løsningen ikke helt samsvarer med behovene til slektsforskere, og det virker som utviklerne mangler innsikt i hvordan vi faktisk arbeider. Derfor vil vi gjerne at dere tar turen innom senteret vårt for å se hvordan endringene påvirker oss i praksis, og for å få direkte tilbakemeldinger fra aktive brukere. Her får dere mulighet til å oppleve hverdagen til en slektsforsker, med alle de små og store utfordringene det innebærer. Vi ønsker dere hjertelig velkommen til Nauen Slektsenter, og håper dere tar dere tid til å besøke oss. Sammen kan vi bidra til å gjøre kirkebøkene enda mer tilgjengelige og brukervennlige for alle som leter etter sine røtter. Ta gjerne kontakt for å avtale tidspunkt for besøket. Vi ser frem til å møte dere og ha en god samtale om veien videre! Med vennlig hilsen Leder Slektsenter, Nauen

Det er litt for dumt når nokon først rullar ut ei ny løysing, og så deretter freistar å få løysinga testa av brukarane. Det er uklart kven som er prioriterte her, men det er ikkje brukarane i dette forumet. Alt for mykje av skjermen går til ingenting. Der den gamle løysinga utnytta heile breidda av nettlesarvindauget, brukar den nye plass på alle kantar til ..., ja, ingenting. Mange har peika på andre uheldige ting, men ein ting eg ikkje finn omtala er dette: Då eg skulle svare på eit tydespørsmål, kom det som vanleg ei lenkje - som førte til den nye løysinga. Informasjon om kva og kvar dette er, manglar. Iallfall kan ikkje eg finne det på ein enkel måte. Det å vite kva som er aktuelle sokn (og dermed gardsnamn), er svært ofte nyttig for tydehjelp. I den gamle løysinga klikka eg på i-en oppe til høgre og fekk "kjeldeinformasjon" som m.a. inneheldt prestegjeld og sokn som den aktuelle kyrkjeboka inneheldt. Døme i utsnittet her: Då veit eg at det som var Eid prestegjeld i det aktuelle tidsromet, også femna om det som seinare var Davik prestegjeld. I den nye løysinga ser eg berre at det er Eid og "heile prestegjeldet". Kva var det i 1722? Kjeldeinformasjonen er ikkje berre meir breial, men også mindre informativ. Ja - eg kan gå til "Søketreff", velje Eid prestegjeld, avgrense i tid, og få ei liste med kjelder, inkludert Svært mykje meir tungvindt, og ikkje opplagt. I det aktuelle tilfellet droppa eg tydehjelpa og fann noko betre å bruke tida på.

Takk for engasjerte og gode innlegg. Undertegnede har lest alle, selv om jeg bare har svart på noen få av dem.

Av og til klarer jeg ikke å finne den personen jeg søker ved å gjøre et vanlig søk i transkriberte data. Da må jeg gjerne inn i kirkeboka og lete manuelt. Når jeg så finner denne personen har jeg så langt testet ut forskjellige pfid-er for å finne ut hvilken ID som er koblet til denne innføringen. Da viser det seg gjerne at det er en feil eller mangel i transkribsjonen som gjør at søket ikke virket som forventet. Så det at jeg kan åpne en side og se hver enkelt transkribsjon vil gjøre at jeg sparer mye tid. Jeg har ikke brukt den nye funksjonen enda, men jeg håper den gir meg det jeg trenger for å koble kilden opp i Histreg/HBR, evt linke den inn i andre dokumenter.

Noko som var kjekt med den gamle versjonen var at ein berre kunne trykkje "k" på tastaturet, og så var kjeldereferansen overført til utklippstavla. Dette har eg brukt mykje, og eg håpar at dette er mogeleg å vidareføre.

I løpet av en deprimerende helg, og mange tanker sendt til Nasjonalakrivet om min hobby over flere tiår (av og på), har jeg kommet til at denne nye løsningen helt sikkert kommer til å "gå seg til" etter hvert. Jeg er sikker på at Nasjonalarkivet også etter hvert vil se at storforbrukerne av kirkebøker er brukere i "klasse D" (fotfolket / bermen)? I mitt merkelige hode funker det slik: (og følgelig tror jeg Nasjonalarkivet styrer prioriteringene deretter): Klasse A - Arkivverket, Klasse B - Stat/Fylke/Kommune, Klasse C - Justissektoren, Klasse D - Fotfolket Det er dette som jeg innbilder meg at styrer måten kildereferanser skrives på, siden man prioriterer Arkivverket, og de andre "brukerklassenes" behov for å vite hvor disse originale (papirutgaven) kirkebøkene er lagret. Som representant for fotfolket og mine 'brukere', er det fullstendig uinteressant, og har et mye større behov for en beskrivelse av geografi, prestegjeld/sokn, type bok, år, etc. Dette har vi hatt alle muligheter for å velge å vise helt til nå ("Kildeinformasjon som i de gamle visningsprogrammene"), men dette synes nå å være glatt avfeid uten spørsmål. Jeg har, siden jeg begynte å ta kilder og kildehenvisninger på alvor, benyttet den folkelige og beskrivende kildebeskrivelsen: Jeg opprettet kilder i mitt system slik de stod skrevet i DA: Troms fylke, Tromsø, Skjervøy, Lyngen, Karlsøy, Helgøy i Tromsø, Ministerialbok nr. 2 (1753-1778) (Hver eneste kirkebok er en egen kilde (et par tusen nå) i mitt system, (og er registrert en eneste gang, litt av poenget.) Når jeg så skal referere en opplysning (dåp, konf, vielse, begravelse etc) som jeg senere finner i samme kirkeboka, søker jeg i min egen database bare med å kopiere overskrifta i DA-bilde og limer dette inn i søkefeltet i min database. Jeg legger inn detaljer i form av å kopiere resten av linja for dette bildet hos DA: Viede 1766-1772, Side 107 og deretter linjenummer. Så legger jeg inn brukslenka for for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050309010821 Som notat kan jeg legge inn en transskribert tekst hvis jeg tror jeg selv eller mine 'brukere' kan ha behov for det, samt andre notater / 'observasjoner'. Det hele har gått kjapt og greit. Alt dette går nå i vasken, siden jeg ikke lenger på en enkel måte kan kopiere den forventede teksten i DA bildet (overskriften) og forvente å finne denne boka i min egen kildedatabase, fordi den nå er helt anderledes (arkiv-sentrisk, og (unnskyld meg): 'navlebeskuende'. Jeg kan/kunne jo bare ta et års pause i mitt 'normale' slektsarbeid, og endre alle (tusenvis) nåværende, beskrivende, kilder, og legge inn de nye. Problemet er jo at vi alle vet disse kommer til å endres over tid, slik det har vært gjort med tilfeller av kirkebokbeskrivelser i den siste løsningen (overkommelig). Dessuten er det jo allerede hintet om, i denne tråden, at Kirkebok kan bli Ministerialbok, så ting er fremdeles flytende. Så jeg konkluderer med at mitt største tap, og som gjør at jeg avslutter hele 'greia', er tapet av muligheten til å fremdeles kunne velge (et permanent valg under innlogget konto): "Kildeinformasjon som i de gamle visningsprogrammene" Jeg stikker nok innom her fra tid til annen, for å sjekke om Nasjonalarkivet etter hvert setter brukernes (Klasse D - Fotfolkets) behov på et nivå som kanskje ligner "øvrigheta". Det er vi, fotfolket, som betaler herligheten, men jeg skjønner jo at det er "øvrigheta" som bevilger våre penger, også til Nasjonalarkivet... Det går kanskje frem av denne tiraden "that I'm pissed, I regret nothing" (som de sier på utenlandsk)?

Det er rett at dette neppe blir den mest brukte funksjonen og at det er mange ting som er mykje viktigare å få ordna. Men mi meining er at denne nye funksjonen ikkje er så dum, og at det er greit at ein kan gå begge vegar. Eg blar ein del i skanna dokument, og då kan det vere nyttig å bli gjort merksam på at det finst ein transkripsjon, og at den er lett tilgjengeleg slik at ein kan få forslag til korleis teksten skal tolkast. Sidan det er mange feil i transkripsjonane (og då særleg AMF-transkripsjonane) føretrekkjer eg i mange tilfelle å leggje ut lenker til skanna side framfor til transkripsjonen når eg legg ut lenker på Geni. Den som kjem over slike lenker vil no på ein rask måte kunne sjekke den transkriberte versjonen. Slike løysingar har ein vel hatt på FamilySearch og Ancestry lenge. Mogelegheita vil vere eit pluss, så lenge dette eller noko anna kan gøymast litt vekk slik at det ikkje blir alt for mange knappar og forstyrrande element når ein skal studere dei skanna bileta i protokollen. Kjem eg til å bruke dette mykje? Neppe! Når ein blar i protokollen er det fyrst og fremst det skanna biletet ein er interessert i.

Jeg jobber med programvareutvikling og har vært med på mange slike transformasjoner som dere i Digitalarkivet jobber med nå, med konsolidering av gamle systemer inn i en mer moderne drakt og hvor ting blir mer "over en felles lest". Det er positivt at Digitalarkivet jobber i en slik retning. Jeg er også en erfaren slektsforsker, og har brukt Digitalarkivets løsninger i mer enn 10 år. Når gamle løsninger flyttes til ny teknologi både backend og frontend, blir det nødvendigvis endringer i forhold til hvordan det var før. Så er det svært viktig å faktisk ivareta sluttbrukernes behov på en god måte, også i den nye, tekniske løsningen. Det er fort gjort at dette ikke blir tilfellet av seg selv, siden IT-utviklerne ikke har nødvendig domenekunnskap, og ofte mangler innsikt i hvordan den gamle løsningen ble brukt, og hvilke faktiske behov brukerne har. Da skjer ofte en mer "teknisk transformasjon av brukergrensesnittet" over til en ny "brukergrensesnitt-standard" uten at faktiske bruker-behov blir vektlagt. Det er veldig mye som tyder på at dere har bommet litt på akkurat dette for den nye kirkebok-løsningen. Tilbakemeldingene dere får fra veldig mange brukere er jo et tydelig tegn på det. Mange ting en bruker kunne gjøre enkelt før, er nå enten blitt mye mer tungvint eller ikke mulig i det hele tatt. Flere nevner for eksempel at "de som har lagd dette forstår ingenting om behovene en slektsforsker har". Det er et tydelig signal om at dere har bommet på behovene til denne brukergruppen. Det er viktig å anerkjenne at det er ulike brukergrupper av slike løsninger, med ulike behov. Nå kan det se ut som om brukergrensesnittet for den nye kirkebok-løsningen er lagd med "øynene til en arkivar", heller enn "øynene til en slektsforsker" (evt øynene til en programvare-utvikler, som jeg virkelig håper det ikke er). I moderne programvareutvikling starter man vanligvis slike aktiviteter med "innhenting av innsikt". Dette gjøres hos relevante brukergrupper. Underveis i designet bruker man "brukertesting" og ulike former for "prototyping" for å prøve ut ulike design for å se hvor godt eller ikke godt de dekker brukergruppenes behov. Her virker det helt åpenbart at det ikke kan ha vært gjort noen form for "innsiktsarbeid" / "brukertesting" mot målgruppen "slektsforskere". Da ville ikke løsningen blitt slik den er i dag. Det visuelle har fått en "overhaling" som ganske sikkert er i tråd med tilsvarende design andre steder i løsningen. Men det ikke gjort vurderinger av hvordan det visuelle støtter opp under ønsket bruk på en best mulig måte. Eksempler: 1. store deler av skjermflaten når du ser på en kirkebokside er nå brukt av skjermbildeelementer som i liten grad er av primær-interesse for en slektsforsker. Dette gjør det unødvendig vanskelig å faktisk se det du primært er på jakt etter. 2. man har helt glemt ut det er ekstremt mye mer effektivt å bruke tastaturet til ulike ting enn å bruke mus. Stjerne-eksempelet er at det nå ikke lenger er mulig å "bevege seg i bildet" med bruk av piltaster og PgUp/PgDn. Å måtte bruke mus til dette, er både mye mer tidkrevende (må skifte fra tastatur til mus) og mindre presist (trykk på tastatur gir helt forutsigbare endringer i bildet, mus er helt "analogt"). Dere er helt nødt til å gjøre noe med dette, slik at en kan bruke tastatur like effektivt som før. 3. det er ikke lagt noen vekt på å enkelt tilgjengeliggjøre den informasjonen en slektsforsker faktisk trenger fra en slik side på en rask og effektiv måte, i sin arbeidsprosess med å være slektsforsker. Det behovet må dere anerkjenne, og gjøre noe med. Det er prisverdig at dere nå i etterkant av at løsningen har gått i produksjon ber om innspill til forbedringer. Men det jo alt for seint i prosessen. Dere skulle ved hjelp av innsiktsarbeid og brukertesting funnet ut av dette UNDERVEIS i utviklingsarbeidet. Nå blir resultatet misfornøyde slektsforskere og en langvarig og dyr prosess i etterkant av produksjonssettingen med å rette opp i de groveste designfeilene / tilby ekstra funksjonalitet som faktisk dekker behovene til slektsforskere. Men å tenke at dere skal få dette bra med å bare agere på "tilfeldige innlegg" her på forumet, er kanskje litt naivt. Mange ting kommer ikke til å bli kommentert. Mange ting som noen har kommentert fra før, blir ikke kommentert av andre, siden de anser det som unødvendig, siden det alt er kommentert. Så innlegg på et forum kan ikke i særlig grad brukes som "god innsikt til hvilke forbedringer vi bør gjøre". Jeg anbefaler dere å straks etablere en referansegruppe av erfarne slektsforsker-brukere, f.eks. 5-10 personer, og sette i gang et konkret innsiktsarbeid sammen med denne referansegruppen, for å kartlegge de reelle behovene slektsforskere har i bruken av denne løsningen, og se på hva som bør gjøes for å bedre tilfredsstille behovene. Det trenger ikke ta lang tid, får helt sikkert gjort mye på 2 uker. Så kan dere prioritere de viktigste endringene som trengs fra dette innsiktsarbeidet inn i backlog'en til utviklingsteamet og la dem levere det de neste sprintene. Dere kan godt bruke referansegruppen i testarbeidet før produksjonssetting. Så kan dere etterhvert gjøre en ny evaluering sammen med referansegruppa, og se om det trengs mer. Mvh Daniel

Minivinduet har jeg fjernet ved å velge "Brukerinnstillinger" (grønt hjul til høyre) og krysse av for "Skjul oversiktskart". Deretter måtte jeg bla en side fram (eller tilbake) for at endringen skulle virke.

Her er det typisk en transkriberingsfeil, og navnene bør korrigeres. En må være ytterst forsiktig med å finne løsninger for å korrigere dette i prgrammet. Da må må en være sikker på at kirkeboken ikke blir rettet på et senere tidspunkt. Det beste ville vært om noen "superbrukere" fikk tilgang til å korrigere transkripsjonen.

Når man har dette bildet oppe, Hvorfor kan ikke klikke i vinduet i bruke tastene på tastaturet til å bevege bildet opp og ned og sidelent. Her må man bruke musepekeren. For mange er tasturknappen e mye bedre. Det har noe med motorikken

Zoom-funksjonen må bli langt mer følsom. Nå har jeg testet ny og gammel side ved side og i ny versjon klarer jeg rett og slett ikke å "stoppe" zoomen. Det bli enten for lite eller for stort.

Valg av fonter. Stor i (I), liten L (l) og tallet 1 kan ved enkelte fonter være vanskelig å skille fra hverandre. (Ser du i denne fonten noen forskjell på stor I og liten l?) Et tips til de som har laget den nye løsningen er derfor å lese dette. En annen ting utviklerne bør sette seg inn i er bruken av ikoner. X brukes som symbol for å lukke en applikasjon eller side. For å forstørre et bilde brukes to piler ut fra sentrum og for å forminske et bilde brukes to piler som peker inn mot sentrum. Bruken av X for å gå tilbake fra fullsidevisning er derfor feil og bør endres.

Dersom man huker av for "Vis oversiktskart" eller "Skjul oversiktskart" må man laste inn siden på nytt for at funksjonen skal virke. Liten filleting, men kjedelig at oppdateringer og såkalte forbedringer krever flere klikk enn den versjonen de skal erstatte.

Takk, Stokke kirkebøker, AV/SAKO-A-320/F/Fa/L0006: Kirkebok, 1826-1843, s.10 skal nok fungere (og så trenger jeg bare å legge til nummerhenvisningen). Hadde jo vært kjekt om "Kirkebok" fikk en nærmere spesifikasjon etter hvert ... Men jeg må altså tilbake fra fullskjermløsningen for å få kopiert den nye brukslenken (?), hadde vært en fordel med færre operasjoner ... DTH

Det nye oppsettet ødelegger arbeidsflyten min fullstendig. For å få opp bildelenka må jeg klikke på et +-tegn i margen. For å få opp arkivreferansen på kirkeboka må jeg klikke på et annet +-tegn. Begge deler sto tidligere i toppen av skjermbildet. For å finne sidetallet må jeg flytte blikket helt ned i høyre hjørne. Også dette var tidligere å finne i toppen av skjermbildet. Er det meningen å gjøre dette mest mulig knotete for gamle brukere?

Dere skriver flere steder at "vi får se hva summen av reaksjoner blir". Når noen har gitt et innspill, så bruker ikke jeg tid på å skrive det samme. Det har vel ikke stor nytteverdi at 10-20 personer skriver det samme innholdet.

Det er et mål å ha flest mulig generiske løsninger og færrest mulig spesialløsninger i Digitalarkivets programkode. Planen er derfor kun én type kildereferanse som passer for alt arkivmateriale. Det er likevel muligheter for å få i pose og sekk. Vi vil se på mulighetene for å standardisere og detaljere arkivkatalogbeskrivelsene for kirkebøker. Helt konkret tenker jeg på at alle kirkebøker må ha et navn i arkivkatalogen som beskriver kirkeboktype og prestegjeld og/eller sokn. Da vil f.eks. Stokke kirkebøker, AV/SAKO-A-320/F/Fa/L0006: Kirkebok, 1826-1843, s. 10 kunne vises som Stokke kirkebøker, AV/SAKO-A-320/F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. I 6 for Stokke sokn, 1826-1843, s. 10 Men det er i tilfelle over 17000 kirkebøker som må oppdateres i arkivkatalogene, så det er ikke gjort over natta.

Alle som har en innlogging/konto på Digitalarkivet kan opprette konto på Forumet. Det er fortsatt stengt for de som bare vil opprette konto på forumet.

Det skrives veldig mye bra fra oss brukere i tråden her. Jeg er enig med det aller meste. Mye arbeid gjenstår fra utviklerne som gjør jobben. Jeg har full forståelse for tekniske behov på "backend", men det skulle vel ikke være nødvendig å snu opp ned på funksjonalitet og utseende for brukernes 'frontend'? Om det er totalt andre/nye utviklingsverktøy som brukes, var det jo bare å kopiere funksjonalitet, og tone ned jalla-jalla-faktoren på 'frontend'. Noen grafiske UI-designere har vært på kurs, og helt glemt behovet for funksjonalitet og brukervennlighet? Min helt konkrete konstruktive tilbakemelding: Jeg kan ikke finne innstillingen for "Kildeinformasjon som i de gamle visningsprogrammene", dvs. visningen for vanlige folk, som ikke er arkiv-sentrisk. (Jeg har ingen behov for å vite hvor kirkeboka er arkivert/lagret, den ligger på nett hos Digitalarkivet!!) Som Dag T. Hoelseth o.a. beskriver over, var det denne linja i gammel visning som jeg kopierte som del av kildehenvisningen, samt brukslenke for sidevisning. Vel, dette er jo et tydelig signal om at slektsforskningen må legges på is (eller avsluttes?), inntil minst noe av funksjonaliten kommer tilbake. Det var kjekt så lenge det varte...

Jeg har brukt Digitalarkivet og alle de gode løsningene som var der så langt tilbake jeg kan huske, ca 90-tallet. Jeg har vært veldig fornøyd, men etter den siste transkriberingen, hvor det var uhyggelig mye feil, er det en nødvendighet og få opp original kirkebok for å få med seg riktig og nødvendig informasjon, som rette navn, rett fødsel/dåp, rette foreldre og bosted, samt faddere. Dette var enkelt, men har nå blitt en arbeidskrevende og unødvendig vanskelig prosedyre. Må bare si at disse nye løsningene fungerer dårlig og gjør at jeg er svært misfornøyd ! Sånn kan det ikke være. Det ødelegger gleden ved en kjær hobby. mvh Gerd Wera Karlsen

En ting som jeg umiddelbart har lagt merke til med den nye løsningen, er at rulling med muse-hjulet gir zoom inn/ut. Ikke som før, rulling opp og ned i bildet, og høyre/venste når du holder skift-tasten nede. Dette blir veldig tungvint når man holder på med avskrift fra protokoller. Da må man skifte mellom skjermbilder, flytte bildet oppover manuelt og så til bake til Word. I tillegg til flere manuelle operasjoner, medfører det økt belastning på håndleddet med påfølgende risiko for plager og betennelse. Rulling med muse-hjul betyr i aller fleste programmer skrolling opp og ned i bildet. Slik er det i alle nettlesere og i Word og mange andre programmer. I de aller fleste programmer kan man zoome inn/ut med å holde ctrl-tasten nede og rulle med muse-hjul. Slik er det i gammel versjon i Digitalarkivet. Og slik bør det fortsatt være i ny versjon,

@Tore Erland Jeg er helt enig i at dette kunne vært gjort bedre. De burde bl.a beholdt den gamle fylkes- og kommuneinndelingen, og hatt de grønne knappene i et sidepanel eller et eller annet som forvant og så kom tilbake når du tar musepekeren over. Og så MÅ de få på plasse "hurtigtasten" for kopiering av arkivinformasjon og permanet lenke. Men jeg har i alle fall funnet ut at når du skal ned på kommunenivå, så må du ikke merke fylket, men bare åpne nedpilen til høyre for fylket. Da er ingen kommuner markert og du kan selv markere den du vil se på. Men så kan utfordringen være å finne ut hvor den gamle kommunen du skal ha tak er blitt av. Det er jo det samme på Slekt og Datas Gravminner. Jeg har ofte mååte søke på Google for å finne hvor det hører under i dag ___. Ut fra det jeg skjønner så vil de gamle permanente lenkene fungere videre, sammen med noen nye varianter. Men det kan jo fort skape forvirring for de som ikke er klar over dette. Med vennlig hilsen Aud Marit Klokkhammeer

Jeg bruker hovedsaklig skannet kirkebøker og har nå testet de "nye" sidene i noen dager. Dette var ikke bra. Ved tidligere kontakt med dere ble det oppgitt at "brukslenke for sidevisning" ikke skulle endres og har derfor kun brukt denne som kilde. Men nå skal dere likevel endre den? Mye bortkastet arbeid med andre ord. Hvorfor kan ikke det gamle oppsettet med visning og menysett brukes også i det nye "Digitalarkivet"? Det nye dere har laget minner meg mer om tivoli enn en seriøs nettside. Det blir for mye rot med alle de grønne knappene fordelt rundt kirkebøkene og kan virke ut som at knappene nå skal være mye mer viktigere og fancy enn selve kirkeboken. Greit at man skal oppgradere basen. Men det går likevel an å bruke den gamle oppsettet og evenuelt legge inn et par ekstra knapper oppe til andre ting. Nå er det bare fælt å se på og mye mer tungvint å bruke. Ser nesten ut som at dere har kopiert Ancestry. Men gjort det mer styggere. Digitalsidene er også blitt merkeligere å bruke. Hvorfor gå over til å bruke dagens kommuner i også de gamle kirkebøkene. Dette blir helt feil og stemmer ikke med virkeligheten. Når man velger fylke så blir alle kommunene merket. Hvorfor? Tidligere kunne man enten velge "alle" eller bare enkle kommuner/sokn. Nå legges det opp til at man må gjøre flere valg for å komme til den rette kommunen og dermed mer tungvint å bruke nettsiden når man bruker den digitale versjonen. Nei, så dette var ikke bra. Skjønner at dere må gjøre endringer inne i basen for å kunne utvikle nettsiden, slik at det blir plass til mer. Men man trenger jo ikke å endre selve nettsidene, med menyer og skjermbilder. Dette kunne ha vært likt og evenuelt hatt noen ekstra knapper for tilpasse seg den nye databasen. Men så velger dere å total endre alt og gjøre det verre å bruke for brukerne. Blant annet at de nye "skanna" kirkebøkene får et mer tivoli-preg. Lurer på hvor mye det har kostet?

Eg er heilt einig i alt du skriv her, og då særleg poenget at det stort sett er to ting ein er ute etter: Det skanna biletet og knapp for kopiering av kjeldereferansen. Det går vekk altfor mykje plass på alt anna enn dette. Mobilvisninga er enno meir håplaus, og eg skreiv litt om dette i den andre tråden min. Eg ynskjer å kunne zoome inn og bruke heile skjermen utan forstyrrande knappar og dill slik ein kunne i den gamle løysinga: No får eg i staden dette: Eller enno verre. Dette: I det siste eksempelet får eg gjort null og niks!

Jeg anser meg som en storforbruker av kirkebøker og gjør mange oppslag hver dag. Da må en i stor grad kunne lese innholdet uten å endre skjermbildet. Det finnes en funksjon for å låse brukerinnstillinger, men hva den egentlig låser aner jeg ikke. 1. Når jeg klikker på Skannet så må jeg kunne få opp et bilde omtrent som dette direkte: Det holder ikke at jeg hver gang kommer hit: De som skal bruke dette er primært interessert i innholdet i kirkeboka. Da må det ha fokus, og ta så stor på plass på skjermen som mulig, slik at det i stor grad kan leses uten å klikke seg inn i noe eller forstørre noe. 2. Her har "Fødte og døpte" og "1908" fått stor plass, og resten av linjen bare dekker over det som er av interesse: kirkeboka. Teksten: Nordre Land prstekontor etc, bør komme høyere opp på siden. En trenger ikke 1 cm med tomrom på oversiden som dekker over det som er av interesse. De to knappene med "Fødte og døpte" og "1908" burde kunne flyttes til øverste linje slik at øverste linje blir max 1 cm, helst litt mindre, og gjerne forsynt med en pil slik at den kan slås av og på. 3. Når en først har funnet den siden som en ønsker å bruke, så finnes det ikke noe sted en kan finne "Brukslinke for sidevisning". En knapp for å hente frem denne bør kunne legges her: For å finne denne i dag må en stenge den siden en er på: Så finner en disse lenkene hvis en skroller nedover på siden og trykke på "+" der det står lenker. Utviklerne må ha i hodet: Hva er det folk er ute etter når de åpner ei kirkebok? Jo, det er primært 2 ting, det ene er innholdet og det andre er ei lenke de kan bruke for å peke til dette innholdet. Innholdet på skjermen tar i utgangspunktet 34,5 x 16,5 cm på min laptop (ikke inkludert arkfaner etc i nettleser). Kirkeboka på hovedsiden utgjør 19,5 x 11 cm. Det betyr at det jeg ønsker å se gis ca. 35% av skjermbildet. Og lenken jeg trenger er ikke tilgjengelig uten å skrolle nedover. Lenken for permanent sidevisning burde jo være den URL en faktisk har åpnet. At den URL-en en har åpnet ikke skal kunne brukes som en permanent lenke er en utrolig dårlig og veldig lite inuitiv løsning. 4. Se på dette bildet: Ca. 1,5 cm med tomrom over de 2 knappene, så en knapperad som knapt noen bruker, så en halv cm. med tomrom for så å ha en tykk bord som en ikke kan flytte kirkeboka inn i. Dette er sikkert vel og bra hvis du sitter med en skjerm på 50", men helt unødvendig bruk av plass for oss som jobber på en laptop. 90% av informasjonen på hovedskjermen er det knapt noen som har interesse av. Ja, det er viktig informasjon, men må den ta så mye plass, eller kan den hentes frem? 5. Det er mulig å delvis lukke sideskjermen: Hvorfor kan den ikke dras helt til venstre? Det er jo igjen over en cm med bortkastet plass? Og hvorfor kan den ikke være der når jeg åpner et nytt bilde? Da må jeg dra den bort på nytt. Jeg tror de som utvikler dette burde satt seg ned og jobbet med slektsforskning ei uke eller to slik at de forstod hva vi har behov for, og prøve å dekke dette behov i stedet for å lage flotte sider som ikke dekker noe behov. Jeg har selv jobbet med design av web-sider, så jeg vet en god del om hva som er mulig og hva som er unødvendig. Ærlig talt: det nye designet for kirkebøker ble introdusert for jul, og jeg har gruet meg til det kommer for fullt. Jeg mister helt lysten på å gjøre gratis dugnad for fellesskapet når hverdagen våres bare gjøres verre og verre.

Sukk. Den permanente brukslenken for sidevisning blir altså ikke permanent lenger, selv om vi ble lovet det ved forrige korsvei. Så langt jeg kan se blir systemet langt mer tungvint å bruke, spesielt når man skal notere ned kildehenvisningen. Jeg går igjennom en aktuell kirkebok og noterer ned, som jeg pleier, følgende: Stokke kirkebøker, AV/SAKO-A-320/F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. I 6, 1826-1843, s. 10, nr. 15 https://www.digitalarkivet.no/kb20070426620227 (Det siste nummeret legger jeg selv til.) Det er denne informasjonen vi oppgir i debatter her i Digitalarkivet, og det er samme henvisning jeg legger inn i mine private slektsoversikter. Hvis man nå skal sammenstille "Stokke kirkebøker, AV/SAKO-A-320/F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. I 6, 1826-1843, s. 10, nr. 15" må man kopiere flere rader i det nye opplegget for å få samme resultat. Dette er tungvint og lite brukervennlig. DTH

I gammal løysing kan ein bruke piltast (utan shift) til å flytte seg i det skanna biletet, slik at ein slepp å klikke, scrolle eller liknande. Dette fungerer ikkje i den nye løysinga. I ny løysing må eg klikke og dra biletet opp, ned eller sidelengs. Dette er for tungvint.