Toppliste

Da er jeg ferdig med http://eidangerslekt.org !! Eidangerslekt er en interaktiv gårds og slektshistorie for Eidanger, Siljan,Brevik og Østre Porsgrunn i Telemark. Jeg har fått tatt med og skrevet inn skiftene i Brevik fra 1824 til 1831, og ryddet litt, og har nå ikke noe plan om hva jeg skal nå skal gjøre. Det må jo bety at jeg er ferdig, selv om det nok alltid vil dukke opp noe som kan legges til eller endres. Fordelen med et slikt nettbasert prosjekt er at jeg alltid kan oppdatere med ny kunskap. Så på den måten blir det jo aldri ferdig. Det har tatt meg 20 år å lage Eidangerslekt. Det blir "høstet" av Nasjonalbiblioteket, så når de får alt klart, blir det liggende der for all fremtid. Jeg har en avtale med dem at det skal kunne sees av alle. Jørn Olsen Eidangerslekt.org

Siden mars eller kanskje april har det nå vært en ny DÅRLIGERE bildevisning av kirkebøkene. Viser her til dette emnet startet av Kristian Hunskaar: https://forum.arkivverket.no/topic/371324-ny-tjeneste-for-skanna-kirkebøker/ Den ligger i Brukernes eget forum og leses kanskje ikke av de folka som har med Nasjonalarkivet å gjøre eller hva nå enn arkivet kaller seg nå. Etter hva jeg kan se er det IKKE kommentert noe som helst(!) på det med denne nye DÅRLIGERE bildevisningen av kirkebøker siden ca 20 mars!!. Kanskje dere burde flytte over den tråden til dette forumet slik at Nasjonalarkivet/Arkivverket faktisk LESER og KOMMENTERER noe som helst på de innleggene som faktisk står der??? Det er MANGE (og jeg blant dem) som IKKE er fornøyd med den nye bildevisningen av kirkebøkene. Kan bare "snakke" for meg selv, men det er MANGE som har veldig nytte av å se i kirkebøkene, MEN: i forhold til den gamle bildevisningen av kirkebøkene så er den nye bildevisningen etter min mening: 1 Totalt BORTKASTET (siden den gamle virket helt fint) 2 Mer ROTETE (den gamle mye mer ryddig!) 3 VANSKELIGERE å finne fram i (den gamle mer oversiktlig) 4 Må klikke MER med museknappene (noe som er UNØDVENDIG!) (den gamle lettere sånn!) 5 Når man først kommer fram til kirkeboksida (om man er så heldig!), så zoomer man når mn bruker musehjulet istedetfor at siden går opp og ned. TOTALT UBRUKELIG. 6 Den helt YPPERLIGE GAMLE GODE bildevisningen for kirkebøker fungerte helt FINT i forhold til hva den nye MYE DÅRLIGERE bildevisningen gjør. 7 og hvertfall for min egen del (men sikkert flere), med denne utrolig DÅRLIGE bildevisningen av kirkebøkene, så får INGEN noensinne lyst til å se noe mer på en kirkebok NOENSINNE! Skal ikke gjenta alle punktene jeg selv ramset opp som IKKE var bra med den nye DÅRLIGE bilvisningen siden det allerede står i den nevnte tråden ca på midten av side 8!. Jeg håper virkelig at den tråden blir lest og kommentert fra Nasjonalarkivet/Arkivverket`s side eller at tråden blir flyttet til et sted der folka fra Nasjonalarkivet/Arkivverket faktisk LESER innleggene der!!. Hadde vært KJEMPEFINT med tilbakemelding om vi faktisk MÅ beholde den totalt UBRUKELIGE ny DÅRLIGERE kirkebokvisningen der! (Er jo totalt poengløst(!) å lage noe nytt som fungerer DÅRLIGERE enn det gamle gode som var og som bare FUNGERTE?!). Så jeg håper at kirkebøkene IGJEN blir reversert til det gamle GODE "formatet" og for ALL DEL, IKKE forblir i den nye bildevisningen!. mvh Erik

Tillater meg å kopiere inn et innlegg fra posten "Ny bildevisning av kirkebøker er ELENDIG" Skrevet 4 timer siden Argumentasjonen som brukes er at publiseringsmåten for skannede kirkebøker i gammel løsning var tungvinn. Flere tusen skannede kirkebøker lå på vent uten å bli publisert. Ved overgangen til ny løsning ble dette forbedret. Man kan selvfølgelig argumentere at denne overgangen gikk på bekostning av brukervennligheten. At det visuelle uttrykket - og dermed også funksjonaliteten - skulle endres såpass mye virker kanskje unødvendig. Men når de som bestemmer velger å benytte seg av eksisterende løsninger som ikke er tilpasset dette, vil man møte på noen utfordringer. Derfor er det viktig å gi oss tilbakemeldinger, men la dette skje gjennom rette kanaler. Denne delen av forumet er kun ment til spørsmål om arkivmateriale og bruk av arkivene - ikke utviklingen av de digitale løsningene. Dersom man vil diskutere saken videre, kan man ta det i den nevnte debatten i Brukernes eget forum. For konkrete tilbakemeldinger benytt gjerne tilbakemeldingsfunksjonen i løsningen. Til det svaret som her gis av Stian Myrabø Løkeberg Seniorkonsulent, Nasjonalarkivet vil jeg bare si at jeg finner argumentasjonen/unnskyldningen tynn. Jeg har selv jobbet i mange år med design av brukergrensesnitt for komplekse systemer, og har aldri blitt møtt med argumentet om at det bakenforliggende systemet la begrensninger på den visuelle presentasjonen. Når en ser på den informasjonen som presenteres, så er det ikke stor forskjeller på ny og gammel løsning. Det er måten dette presenteres på som er endret drastisk. Dette var det ingen grunn til å gjøre. Så når dette ble gjort var det et bevist valg fra noen som synes at den nye presentasjonen var mye "mer moderne/stiligere" enn den gamle trauste presentasjonen. Kan ikke Nasjonalarkivet bite i det sure eplet og innrømme at det nye visningsprogrammet var en fiasko, lese alle kommentaren i dette forumet, komme opp med forslag til ny design og invitere erfarne brukere til testing før de legger ned mer tid og penger på selv å flikke på dette visningsprogrammet? Hilsen en som fortsatt er glad i digitalarkivet, men som blir mer og mer frustrert over Nasjonalarkivet sin behandling av digitalarkivet sine brukerne.

Hvis du mener slik det er blitt i den nye ordningen, må jeg si jeg er veldig uenig. Nå er det mye mere knoting å legge til kildene og noe må man sette sammen før man kan legge det inn. Før det bare å finne rett kirkebok i programmet og hente det, eller en enkel kopiering får å få inn den rette, kopier siste del hvor det sto om det var døpte<(gifte eller begravde og sidenr, og deretter kopier lenken til kirkeboken. Nå er det myemere knoting får å få det til.

Eg tenkte å gå inn på eit skifte og skrive av arvingar i dag - men blir møtt av dette. Her hjelper det ikkje eingong med skeive hornhinner. Blir det gjort noko for å rette på dette problemet, som ser ut til å ha opstått forholdsvis nyleg? Søre Sunnmøre sorenskriveri, AV/SAT-A-4122/1/3/3A/L0015: Skifte- / Skifteutloddings- / Skifteslutningsprotokollar, 1845-1850, s. 283b-284a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090128630291

Fyrst og fremst: Her skal ikkje nemnast namn på nolevande i offentleghet; send eventuelle namn på melding til meg, eller på epost aasersether@gmail.com https://www.geni.com/people/Jonas-Edvardsen-Daae/6000000000905936784 er rekna som stamfar til Daae-slekta i Noreg, som er svært stor. I samband med ei gammal slektsnøtt skulle eg gjerne fått kontakt med ein kar som har REIN MANNSLINJE (utan kvinneled mellom) bak til denne Jonas - og som kan vere villig til å ta ein Y-dna-test. Som i så mange andre "overklasse-familiar" er det ein utstrakt gjenbruk av førenamn, og utstrakt bruk av slektsnamnet som mellomnamn på dotter-linjer også, så det viser seg å vere svært vanskeleg å starte bakerst, og tråle seg fram til notida. På førehand takk til den som klarer å finne ein slik mann til meg! REDIGERT: Testen er førehandsbetalt, så ingen utgifter for testaren.

Nå er det vel desverre ikke et nytt problem at datafolk tror de vet de beste løsningene og hvordan ting bør være uten å snakke med brukerne. Når man lager systemer burde man alltid ha brukerne med på laget og høre på hva de mener, det har desverre ikke de som har utviklet for Digitalarkivet gjort, de tror de vet bedre enn oss som bruker det. Det hjelper ikke å være innovative og fancy hvis løsningene de lager er begredelige for brukerne.

I følgje artikkelen som Stian viser til kan vel problemet oppsummerast med at databasen skal skiftast ut, og at det tydelegvis er vanskeleg å få det gamle visningsprogrammet til å hente data frå den nye databasen. Det er uansett merkeleg om det ikkje skulle vere mogeleg å lage eit brukargrensesnitt i nytt visningsprogram som likna litt meir på det gamle, velprøvde visningsprogrammet som har vore brukt i mange år.

Da er jeg tilbake i forumet. Jeg kan melde om flere nyheter: Feilen med advarsel for avvikende fødselsår er nå rettet. Siste uken er det lest inn mange lenker laget ved UiT. Histreg har nå nesten 28 mill. lenkede personforekomster. Jeg tror lenkene er av god kvalitet. Men en tidligere feillenket foreldre i dåp eller vielse, kan føre til at to personer slås sammen og dermed en veldig synlig feil. Jeg skal sjekke personsider der jeg mistenker dette, de nærmeste dagene. Nasjonalarkivet har gått grundig gjennom alle emigrantprotokollene. Forekomster her er lagt ut i Digitalarkivet og kan lenkes på lik linje med folketellinger og dåp. Det er 1 mill. slike forekomster. Jeg arbeider med å lenke det jeg kan maskinelt. Men det meste må tas manuelt. Dette er en stor jobb. Nederst på førstesiden av histreg er det lenke til et notat "Kilder i HBR". Her der det skrevet detaljert om emigrantprotokollene og lenkingen av disse.

The word does not make sense in this context.

Sier meg fullt enig med Arne Jullum (og sikkert fler her!!) Den nye DÅRLIGERE bildeløsningen MÅ jo IKKE på død og liv beholdes til fordel for den gamle heller?!!. Den gamle løsningen er jo BEDRE enn den nye for kirkebøker hvertfall (selv om Nasjonalarkivet sikkert ikke vil innrømme det før de "må"). Nasjonalarkivet håper kanskje på at de private brukerne går lei slik at Nasjonalarkivet slipper å endre noe. Her må man vel for all del håpe på at brukerne aldri går "lei" av å komme med tilbakemeldinger. Man kan jo ikke håpe på det i evig tid heller..men det er kanskje det Nasjonalarkivet venter på? Har Nasjonalarkivet egentlig noe tidsperspektiv på NÅR de har tenkt å bestemme seg for hva de har tenkt å gjøre ang den nye "bildeløsningen"?. For min egen del så er det sånn at HVER ENESTE gang jeg tilfeldigvis kommer inn på den nye DÅRLIGERE bildevisningen for kirkebøkene får jeg umiddelbart ikke noe lyst til å fortsette å se i noen som helst kirkebok noensinne igjen(!!!). Kan bare snakke for meg selv her, men....allikevel. Så vennligst la oss få tilbake kirkebøkene i den gamle GODE bildevisningen slik det var før liksågodt før som sist!!. (Så blir det ikke så mye tull, rot og knot osv!)

Det er klart forskjell på Ministeralbok og klokkerbok. Den forskjellen er viktig, også med tanke på andre kikrkebøker. Vi registrerer dette og da gjerne begge og da er forskjellen viktig. Det som forundrer meg er det som synes å komme frem at det er ulik praksis i måten det registreres på. Min erfaring fra mitt arbeidsliv var å være konsekvent i hvordan man registrerte og lagret informasjon. Det bidrar til at man lettere fant relevant informasjon riktig og hurtig. Det er vel det som er hensikten med arkiv. Så få på plass informasjonen og hvilken type kirkebøker man snakker om.

Har fått et svar pr epost fra Holden ang mange feilmeldinger om avvikende fødselsår: «Vi ser på problemet og det kommer en oppdatert kode. Beklager at jeg ikke har svart tidligere. Jeg har problemer med å logge inn i forumet og venter på svar fra administrator. Hilsen Lars Holden »

Det minste man burde kunne forvente av Arkivverket var et svar på tidsperspektivet, altså hvor lenge vi må forvente å leve med denne forringede kvaliteten på mange bildefiler? Jeg er blant dem som har behov for å gjennomgå en del kildemateriale som for øyeblikket er nærmest uleselig her på digitalarkivet. Kan jeg avvente, eller må jeg besøke Nasjonalarkivets lesesaler og låne det fysiske arkivmaterialet?

Slik jeg leser dette svaret så oppfordres vi til å fortsette å legge inn de samme kommentarer omigjen og omigjen "Jo flere tilbakemeldinger som kommer inn, og jo lenger tid tilbakemeldingsstrømmen fra brukerne pågår, jo større er sannsynligheten for at endringene får gjennomslag." På meg virker det som om Nasjonalarkivet her ønsker å dra det så langt ut i tid som bare mulig, før de svarer på hva de har tenkt å gjøre med de tilbakemeldingene de allerede har fått. Håpet er vel at vi private brukere skal gå lei slik at de slipper å endre noe. Jeg synes dette er veldig arrogant ovenfor de tusenvis av dugnadsarbeidere som har bidratt til at gamle kirkebøker og folketellinger har blitt søkbare til glede for alle brukere av digitalarkivet.

Fortsatt er det mange kirkebøker fra Statsarkivet i Bergen som ikke ligger på stykknivå. I tillegg er det som du skriver, behov for å redigere teksten, f.eks endre kirkebok til ministerialbok etc.. Det er som sagt, behov for en større revidering av dette i hele Nasjonalarkivet.

Google fører meg til dette ved søk på hjernekrampe: "...Merk at ortostatisk hypotensjon kan i sjeldne tilfeller føre til hjernekrampe (angina) og hjerneslag..." https://www.helsestart.no/sykdom/lavt-blodtrykk Du skriver intet om alder ved død eller hvilken tidsperiode vi snakker om, men ChatGPT (KI) sier dette med mine tilfeldige stikkord: hjernekrampe dødsårsak 1920 voksen barn I kirkebøker og dødsprotokoller omkring 1920 var «hjernekrampe» vanligvis en symptomdiagnose, ikke en presis medisinsk sykdom. Betegnelsen ble brukt både om barn og voksne, men betydningen kunne variere med alder. Hos barn betydde «hjernekrampe» ofte: Kramper ved høy feber (feberkramper) Meningitt Encefalitt Alvorlige infeksjonssykdommer med påvirkning av hjernen Enkelte former for epilepsi Hos voksne kunne «hjernekrampe» vise til: Epilepsi med dødelige anfall Meningitt eller Encefalitt Hjerneslag med kramper eller bevisstløshet Hjerneblødning Andre akutte sykdommer i hjernen som legene ikke kunne diagnostisere nærmere På denne tiden ble dødsårsaker ofte registrert etter de mest synlige symptomene. «Hjernekrampe» forteller derfor først og fremst at personen hadde alvorlige kramper eller nevrologiske symptomer før døden, ikke nødvendigvis hva den underliggende sykdommen var.

trur ikkje "Svarver" er eit dårleg forslag. Sv- som i "Svenske" i dei to neste gravlagde; og så -v- igjen.

Jeg kan bekrefte at vi har noen problemer med visningingen avnoen komplekse familier. I prosent er det få sider, men med 6,5 mill. sider er antallet stort. Og hver av oss har noen sider som vi synes er spesielt viktige. Det skal vi rette opp, men vi rekker det ikke før sommerferien. Vi prioriterer noen mindre endringer før ferien. Vi har ikke oppdaget noen problemer i logikken bak. Når visningen blir ok, vil alt som er registrert korrekt, også vises korrekt. Prinsippet i visningen er at familier tas i grupper med foreldre og så barn som alle har samme relasjon til foreldrene. I eksemplet over: Olaus og Marie H med tre barn (inkl. denne personen Marius), Marie O som stemor og alle barna hun er stemor for og hvor vi ikke vet far, så Olaus og Marie O og deres to barn. Samme foreldre kan stå flere ganger, men i ulike foreldreroller og med ulike partnere/roller. Om det er samme foreldre er nesten helt sikkert om navn og årstall er lik. For å være sikker på man enten ta musepeker over og se på URL eller trykke på "Vis lenking..." og se på om det står en firkant bak begge linjene. Vi har ikke lagt inn noen logikk f.eks. at mor må leve når barnet blir født. Det må registreres korrekt. Slike logikker er heller ikke rett frem fordi det er mange feil i fødsels og dødsår, både i kilder, transkriberinger og hva som står i databasen. Noen familier er kompliserte og da blir også oversikten over uoversiktelig. I tillegg kommer problemet at det hender at samme foreldre er registrert som både foreldre og ste-/fosterforeldre for samme barn. Det fins også andre inkonsistenter i kildene som medfører at både tolkningen og dermed visningen ikke er opplagt.

Takk for svar, det kan se ut som om det er et Safari-problem. Byttet nettleser, og enn så lenge så fungerer det fint.

This seems to be a programmer that have made a funny sentence for a testing environment. A serious programmer removes funny stuff like this before the program get into production. If you see a message like this, you only see the result of bad programming and a unserious programmer.

Arnfinn: I beg to differ. The word panic is used here in a rather flimsy manner. Linda R: Yeah, they are reeeally funny, aren’t they. . . ? Bad translation: «Oh my! Something seriously went South, indeed. Choose whether to panic, go back to start or try again. The error has been logged anyhow. Good luck! Try again. Go to the front page.» In my opinion the message above and the whole project of ‹updating› the church registers could benefit from loads of fine- and rough-tuning . . . My humble thoughts. Reg.

Kanskje noen som kan høre med nasjonalarkivet om hva slags planer de egentlig har med denne DÅRLIGE bildevisningen sin?. Hadde jo vært fint med et svar eller TI!.

Hei Jørn! Hjertelig takk for den fantastiske jobben du har gjort med Eidangerslekt.org. Jeg har brukt nettstedet mange ganger, og det har vært til stor hjelp for egen slektsforskning. Mengden informasjon du har samlet, systematisert og gjort tilgjengelig er rett og slett imponerende. Slike åpne og gjennomarbeidede ressurser er gull verdt for alle oss som leter etter røttene våre, og jeg setter utrolig stor pris på at du deler dette så raust. Det ligger åpenbart enormt mye arbeid og lidenskap bak. Det fortjener du all mulig ros for! Vit at arbeidet ditt blir lagt merke til og satt utrolig stor pris på.

Helt enig med Torbjørn. den nye verjonen ender opp slik: Stadsbygd sokneprestkontor, AV/SAT-A-1117/1/I/I1/I1a/L0001: Kirkebok Rissa sokn, 1911-1929, s. 65 Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb10711504150067 Den gamle versjonen: Sør-Trøndelag fylke, Rissa i Stadsbygd, Ministerialbok nr. 1 (1911-1929), Fødte og døpte 1918, Side 65 Så må brukslenken kopieres og det er bare å sette cursoren på den og trykke på kopier. Den nye sier ingenting om hva dette dreier seg om slik den gamle gjorde slik som dette "1911-1929, s. 65" kontra dette "Fødte og døpte 1918, Side 65." og "Stadsbygd sokneprestkontor, AV/SAT-A-1117/1/I/I1/I1a/L0001: Kirkebok Rissa sokn, 1911-1929" kontra dette Sør-Trøndelag fylke, Rissa i Stadsbygd, Ministerialbok nr. 1 (1911-1929) Den gamle versjonen sier også mye klarere hva det dreier seg om her Fødte og døpte i 1918. Den sier også hvilket fylke det dreier seg om.

Vi beklager at dette spørsmålet ikke er besvart tidligere. Riktignok har liknende spørsmål blitt besvart i løpet av våren. Skanningene fra mikrofilm ble i sin tid lagret i en høyoppløselig, men uskjerpet versjon, som vi kalte "lagringsfiler". Fra disse filene ble det produsert komprimerte filer (med lavere oppløsning) som ble skjerpet/kontrastjusterte, ment for visning ("visningsfiler"). Den gang var det et poeng at visningsfilene burde være så små som mulig, for at det skulle gå raskt å bla. Teknologien har endret seg, og det er nå mulig å bruke større filer i visning. I mars ble det gjort ei endring i Digitalarkivet, slik at de høyoppløselige lagringsfilene blir brukt til visning. Men fordelen som høyere oppløsning gir, mer enn oppveies av ulempen som følger av disse filene ikke er skjerpede. Konsekvensen er at lesbarheten har blitt redusert. Dette er til ulempe for alle brukere, inkludert Nasjonalarkivets egne saksbehandlere. Våre utviklere har derfor fått beskjed om at situasjonen ikke er holdbar, og at det må gjøres tiltak. Deres plan er å legge på ei automatisk skjerping av filene hver gang de vises, dvs. at de lagrede filene ikke skal endres på. Den foreløpige tilbakemeldinga er at tiltaket dessverre ikke er prioritert før sommerferien, men prioriteringer kan som kjent endre seg, så vi får se hva det blir til.

Da har jeg fått beskjed om at feilen er rettet, og at søkeindeksen vil være oppdatert fra og med i morgen.

Jeg fant en Anna Elisabeth Suhling som ble født i Bergen 28. februar 1778 som går inn på topplisten: https://www.nb.no/items/ce121da12e6a50968041761eff4db11d?page=129&searchText=«Slekten brun»

Under fanen for Feilhåndtering er det en liste over personer med mulige feil. Personer legges i denne listen når algoritmer tror den finner feillenking, men ikke er sikker på løsningen. Det gjelder spesielt for personer i 1865 folketellingen og tidligere fordi det her ofte er store variasjoner dataene for en person i ulike kilder. For hver person har vi lagret to PFIDer, som algoritmen mistenkte at tilhørte ulike personer. Når bidragsytere ser på listen, vises 50 tilfeldige personer i listen. Siden mange personer har stått lenge i listen, er flere allerede ordnet. Vi har derfor gjort en endring. Når vi viser frem 50 personer fra listen, så tar vi ut personer der en av de to PFIDene er fjernet. Vi antar at feilen da er rettet. Det gjør at hver gang man ber om denne listen, så sjekkes 50 personer. Antall personer i listen reduseres derfor med mange personer for hver gang man gjør dette. Det gjør at listen snart bare vil inneholde personer som er lagt det nylig.

Hermansen…. Påmønstringen https://media.digitalarkivet.no/view/39449/279

Kan dette være Olea Uggerud med familien? Hun nevner i brevet at hun har mistet to brødre Halvdan og Einar. FT 1865 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038042003768 FT 1875 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052736002071 Her reiser Emil (bror til Olea ?) https://www.digitalarkivet.no/view/194/pe00000001328367 Hjemme på besøk , bor i Grafton ( tror det er feil fødselsår her) https://www.digitalarkivet.no/view/557/pe00000000735730

Tusen takk, alle sammen. På under et døgn har dere løst en gåte som familien har båret på i over hundre år! For å oppsummere...funn av konfirmasjonen i Nannestad 1867 (nr. 17, Indiane Marie Evensdatter, f. 25. mars 1851, fødested Siggerud, foreldre Even Jørgensen og Marthe Larsdatter) er selve beviset jeg har lett etter. Datoen må stamme fra en dåpsattest utstedt før brannen i Eidsvoll i 1877, så denne innførselen redder i praksis en opplysning fra den tapte kirkeboka. Bostedet Lerberg forklarer også tilnavnet hun bærer ved sønnens dåp i 1869. Og dødsfallsprotokollen etter Even i 1890, med ett barn bosatt i København bekrefter identifiseringen fra norsk side. Sammen med funn av Killingland-barna og København-registreringen henger nå hele livsløpet hennes sammen, fra Siggerud i 1851 til Lille Torvegade i 1896. En liten detalj som gjør dette ekstra spesielt, i et brev fra 1951 forteller familien i Oslo om en cirka 70 år gammel herr Killingmo fra Amerika som ingen helt visste hvem var. Det var etter alt å dømme et av Indianas Killingland-barn, altså min oldefars egen halvbror. Ingen av dem visste det. Summer Letter to Uncle Thomas on His 82nd Birthday.pdf

Har hun endret navnet til Janna Marie Siggerud? https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073701105635

Årsaken til at det står kun kirkebøker og ikke klokkerbøker, ministerialbøker,er fordi kirkeboken ikke er registrert inn i ASTA på stykknivå. (og dermed heller ikke kommet med i Arkivportalen) Den nye løsningen henter informasjonen fra Arkivportalen. Noe som er fornuftig, da vi får korrekt informasjon synlig for brukere. Alle disse gamle "syndene" kommer bare veldig tydelig fram i den nye løsningen. Men for å få korrekt informasjon synlig i den nye løsningen, må Nasjonalarkivet registrere inn kirkebøkene inn i ASTA. Hvis man sjekker informasjonen rundt omkring geografisk, så vil man også se at ting er registrert på forskjellig måte. Her burde man kanskje prøve å gå for en felles registreringsmal.

Bokserien Norske rigsregistranter som trådstarter spør om, ble ugitt av Riksarkivet 1861-1891. Det består av sammendrag av kongebrev som gjaldt Norge utstedte av Kongen gjennom Danske kanselli i perioden før innføringen av eneveldet, 1572-1660. Lokalhistoriewiki gir en ganske grei oversikt, Norske rigsregistranter https://lokalhistoriewiki.no/Norske_Rigs-Registranter Kongebrevene det er snakk om er de to seriene Norske registre og Norske tegnelser i Danske kanselli. Det er ehnholdsvis offentlige og ikke-offentlige kongebrev (åpne/lukkede). Disse lå i da det danske geheimearkivet, som fra 1889 ble kalt Rigsarkivet. De er siden blitt overført til Norge og det norske Riksarkivet, du finner dem i Danske kansellis (norske) arkiv. Du finner dem her i Digitalarkivet: NR: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?archives[]=b6008e56-ed50-49e4-9598-495ad9e342aa&archive_key=&start_year=&end_year=&text=Registre NT: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?archives[]=b6008e56-ed50-49e4-9598-495ad9e342aa&archive_key=&start_year=&end_year=&text=tegnelser Merk at det også finnes en felles serie, Norske innlegg, med saksdokumenter til disse to seriene med kongebrev: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?archives[]=b6008e56-ed50-49e4-9598-495ad9e342aa&archive_key=&start_year=&end_year=&text=innlegg

Det var bra, Aase. Jeg sliter med nøyaktig det samme innen Schjelderup-slekten, der jeg jakter på mulig kandidater Y-dna, jeg sender ut noen forespørsler, men får nesten aldri svar.

Ja, en del kirkebøker fra Kristiansund er gått tapt. Slekt og Data har en fin artikkel om hendelsen og alternative kilder. https://www.slektogdata.no/nb/brannskadde-kirkeboker-og-alternative-kilder Skifteregistreringsprotokoller og dødsmeldinger fra lensmannen til sorenskriver kan være nyttige. Det kan også finnes opplysninger om dødsfall i aviser hos nasjonalbiblioteket. Det er klart at disse kildene egner seg best for finne personer i visse samfunns- og aldersgrupper.

Jeg foretrekker den rekkefølgen de har nå. Det er litt jobb med å finne frem i andre fylker, men der jeg jobber mest, så ligger nærliggende kommuner i nærheten av hverandre og i rekkefølge. Kan ta et lite eksempel. Tidligere het "kommunen" Land, så ble den inndelt i Nordre Land og Søndre Land. Etterhvert ble det nok en deling der Torpa og Fluberg ble skilt ut som egne kommuner. Det er en kjempefordel at nærliggende kommuner ligger i rekkefølge. Ofte fant de seg partner fra nabobygda, eller ble døpt fra nabobygda. Da er det enkelt å krysse av for de kommunene i nærheten. Og spesielt der kommnene ble delt i mindre enheter så er det en stor fordel at disse ligger i nærheten av hverandre, ikke minst fordi kirkebøkene overlappet slik at en ofte må krysse av i alle for å sikre treff. Det blir veldig tungvindt hvis disse ligger i alfabetisk rekkefølge. Og spesielt for de som ikke er lokalkjent er det vanskelig å vite at Fluberg en periode var skilt ut som egen kommune fra Søndre Land og tilsvarende at Torpa var skilt ut som egen kommune fra Nordre Land. De som da ikke vet dette og kun krysser av for Nordre Land vil ikke få treff.

Det kan vel være "Vasa læn Finld" ? https://no.wikipedia.org/wiki/Vasa_län

Det skal de være (men hvem vet hva som kan dukke opp når man graver i magasinene, eller noe dukker opp på loft eller kjeller der ute)

Eg er klar over denne funksjonen, og brukar den kvar gong eg skal finne testpersonar til prosjekta mine, men det er det siste steget som er det vanskelege: Dei få du finn kontakt-detaljar til, er ofte ikkje interesserte, eller svarer ikkje. Eg vil tru at dei tre du fann, er blant dei eg allereie har prøvd, og fått negativt svar med. I tillegg er det ofte opptil fleire linjer som ikkje er lagt inn på Geni. Det er derfor eg prøver denne litt utradisjonelle måten - å gå via kjennskap.

Se hva Kristian skrev juni 2024: En mulighet er rett og slett å klikke på personen i persontabellen. Da vil personen "reloade", og da fungerer rapporteringsknappen, i alle fall for meg.

Finner denne på Ancestry, men vet ikke om det er rett person. Adressen er litt kryptisk...

Første lenke: 01 Den 10de Marts 1815 blev visiteret i Aals Hovedkirke, ved hvilken Anledning Sognepresten Hr. Leigh 02 prædikede over Passions Historiens Deel om Jesu Lidelser i Getsemane; Ungdommen blev prøvet, 03 og befandtes at besidde almindelig Færdighed i Indenadlæsning, god Bekjendtskab med deres Lære- 04 bøger, ja i det heele gode Prøver paa deres Læreres Flid og Omhue for Oplysningen –Fattig 05 og Skole-Væsenet befandtes tillige at være i roesværdig Orden; vel vare Regnskaber for 06 Kosterne ikke indsendt siden 1872, men Aarsagen hertil ligger i Mangel paa alle behørige 07 Bilager fra Øvrighedens Side, som Omstændigheder har hindret at kunde afgive – Skoleholdene 08 vare alle besatte, Tavlerne indførte i et hvert Distrikt, og alt saaledes forrettet som kunde være Til 09 de nye Psalmebøgers Indførelse og fleere gode Bøgers Anskaffelse blev opmuntret. 10 Aals Præstegard 11 Marts 1815 11 Kjerulf. Andre: 01 Den 16 Februar: 1817 blev Provste-Visitats holdt i Aals Hovedkirke, ved hvilken Anledning Sognepræsten 02 Hr. Leigh prædikede og forestilte af Dagens Evangelie Johannes Døberen som et Mønster paa Ydmyghed og Lydighed 03 mod Gud; Den fremstilte Ungdom saavel af Hovedsognet som Annexerne blev prøvet og befandtes saavel i Henseende 04 til Boglæsning som Kristendoms Kundskab saa god, som man kan vente efter de Sparsomme Oplysnings Midler, som 05 findes i Meenigheden med Hensyn til Bøger; Den allerældste Psalmebog bruges endnu, og neppe vil nogen bedre 06 forventlig[?] blive indført; enhver af Skoleholderne bleve ogsaa prøvede ved Kathetasationen i Kirken og viiste at de 07 omtrent stode paa det same Dannelses Trin, som ved sidste visitas; de læste alle distincte og med Skjønsomhed i Bog, 08 skirive og regne de 4 Speciæ taalelig got, og ville ved fleere og bedre Bøger snart giøre kjendelig Fremgang. 09 Kaldsbøgerne, saavelsom Skole og Fattigvæsenets Prototokollerne blev forevist og befundne i sin behørige Orden – 10 Forodningerne[?] saavel i Henseende til Klokkertoldens[?] Regulering som til beskrivelse af Skoleholdernes Løn 11 før[?] [for?] 1818 bleve afholdte den 15de og 17de dennes: – 12 Skole og Fattig væsenet gaar under den for orden saa opmærksome Hr Leighs Tilsyn en jevngod[?] god gang – 13 Betlerie er gandske ophørt, og gid han i Meenighedens Velvillighed før det offentlige, maatte finde meere 14 Understøttelse for sine gode Bestræbelser – Kjerulf Mvh

- nei ... dette er ein myte. Namnelova i 1923 innførte "slektsnamn" for alle barn som vart fødde, og kvinner som vart gifte, etter at lova kom i kraft (1.7.1923). Det var først i 2002 det kom ein allmenn regel som sa at "alle skal ha .... etternavn". Det var ingen slik regel i 1964-lova heller. I forarbeida (frå departementet) og ordskiftet (i Stortinget) ved revisjonen i 1978 (av lova frå 1964) vart det sagt at no hadde dei fleste i praksis etternamn/slektsnamn, så då trong ein framleis ikkje nokon slik regel. (I 1978 var det også eit framlegg om å bruke ordet "etternamn" i staden for "slektsnamn", men det fall i Stortinget.). Det med "kaos" er vel også først og fremst ein myte. I dei fleste tilfella fungerte det. Det var meir problematisk i Danmark (lovpåbod ca. 1828), der svært mange fekk dei same (stivna) patronyma som slektsnamn.

Navneloven av 1923 regulerte alt dette. Aas-navnet fungerte i utgangspunkt praktisk lokalt som adresse og ble "hengende" på familien da de flyttet. I Norge var man sent ute i å regulere slektsnavnet-kaos. I motsetning til f eks Nederland som i 1806 allerede påla alle innbyggere å ta et slektsnavn. Dette liktes dårlig av mange (det var Napoléon's ordre) og noen valgte tullenavn i overbevisning om at såsnart Napoléon skulle være borte ville det gamle systemet igjen innføres. Slik skjedde ikke. Derfor har man idag fortsatt slektsnavn som Naaktgeboren (nakenfødt).

Det virker som en god ide å bruke (1), (2) etc om søsken med samme navn og d.y. og d.e. om generasjoner der man mistenker at det er lett å forveksle. Jeg vet ikke om det er noen praksis der det er flere enn to generasjoner med samme navn, men her er vel sjansen for forveksling mindre. I USA brukes romertall om ulike generasjoner. Det hender man når IV og V, men jeg ser ikke behov for det. Ellers tror jeg det viktigste er at når man kommer over personer som det er lett å forveksle, så lenker man mest mulig, fyller ut fødsel og død og evt. skriver en kommentar. Jeg tror det er det sikreste for å redusere slike forvekslinger.

Eg trur det (skal) stå: "Återlemnat att." osv. - tilbakelevert attest. Forkortinga "att." ser vi også i neste post nedafor, linje nr 2, "arb. att. till obest. ort".

Hei, Jeg er akkurat ferdig med å korrekturlese 2373 linjer om fødte og døpte i ministerialbok 1909-1919 fra kommunen og prestegjeldet der jeg vokste opp: Sandar i nåværende Sandefjord kommune. Jeg har ført tidsregnskap for det meste av arbeidet og anslår at jeg har brukt i overkant av 100 arbeidstimer effektivt, tilsvarende gjennomsnitlig 3 minutter pr linje. Under slikt relativt monotont arbeid gjør man seg jo noen tanker, både generelt om arbeidet og om individene spesielt. Tenkte jeg ville dele noen generelle betraktninger, og kanskje er det noen som kjenner seg igjen. Umiddelbart er det imponerende at personer i India (er det ikke der transkripsjonsarbeidet er utført?) kan klare å tolke så mye utydelig og ofte slurvete håndskrift, som er mer enn 100 år gammel. All ære til dem som har gjort denne jobben. Samtidig skal transkripsjonene være til hjelp og støtte, ikke minst for slektninger som søker sine norske røtter. Da må det oppleves sårt og vemmelig å se at slektningenes personnavn, slektsnavn og bostedsnavn ofte er radbrukket til det ugjenkjennelige. Det er ganske få av de 2373 linjene jeg har sjekket som er feilfrie. Ofte har fornavn blitt forkludret slik at navnet framstår tilhørende det andre kjønnet (Sigurd har blitt Sigrid og motsatt). I mitt tilfelle med landkommunen Sandar har det naturlig nok vært mange referanser til bykommunen Sandefjord, men dette bynavnet var gjennomgående forvrengt til det ugjenkjennelige. - Så hva er da verdien av dette transkripsjonsarbeidet for oss som også har behov for å benytte oss av det? Jeg tror verdien ofte er beskjeden, når man ikke kan stole på avskriften. Underveis i korrekturarbeidet har jeg flere ganger tenkt tanken om det ville ha tatt meg mer tid å utføre transkripsjonen selv, enn det nå har tatt meg å korrekturlese materialet. Jeg tror samlet tidsbruk ikke ville ha blitt vesentlig større. Dessuten har jeg jo som alle korrekturlesere tilføyd opplysning om barnefarens yrke, og jeg har også utført førstegangs transkripsjon av teksten i merknadsfeltet. En forutsetning for god transkripsjon er selvsagt også godt kjennskap til stedet der kirkeboka kommer fra. Det første korrekturarbeidet jeg utførte var fra et område jeg ikke hadde inngående kjennskap til, mens jeg denne gang har hatt god oversikt over både stedsnavn og typiske yrkesbetegnelser, fornavn og slektsnavn i Sandar/Sandefjord. Kjennskap til stedets næringsveier ved begynnelsen av forrige århundre er også viktig når man skal avlese yrkestitler. Yrkestittelen "flenser" gir for eksempel ikke mye mening hvis man ikke assosierer den med hvalfangst. At korrekturarbeidet utføres på ubetalt dugnadsgrunnlag for det statlige forvaltningsorganet Nasjonalarkivet er greit, og jeg tenker at belønningen er at slektsinteresserte personer i eller fra mitt hjemsted er sikret korrekte opplysninger om de personene de leter etter. Det jeg derimot kunne ha ønsket meg var enklere og kjappere kontakt med de ansvarlige for AMF-dugnaden i Nasjonalarkivet. Akkurat nå sliter jeg med å få sendt inn elektronisk skjema med spørsmål om sider ved arbeidet, der jeg hele tiden får feilmeldingen "There was an error submitting the form". Og før jeg får orden på dette problemet, får jeg heller ikke oversendt resultatet av mitt korrekturarbeid.

Hvorfor er dette inkonsistent? Hvis jeg åpner profilen for far eller mor, så kommer Knud opp med f. dato: Åpner jeg profilen for en av hans søsken, så kommer det opp årstall: Det kan enkelt "fikses" ved at jeg går inn på Knud og lagrer data: Men føler det er merkelig at det vises forskjellig likevel. https://histreg.no/index.php/person/pf01038074001385