Toppliste

Du har nok ikke helt satt deg inn i hvordan dette virker. Jeg bruker både Geni og MyHeritage, men der finnes det i praksis ingen kilder. Så det er umulig å vite om det folk legger inn er riktig. Mye av koblingene de gjør er tatt ut av løse luften. I HBR så er alle koblinger basert på originale kilder. Og har du koblet et barn til sine foreldre, så kan du ikke koble samme barn til andre foreldre slik du kan i både Geni og MyHeritage. Det er mulig å gjøre feil også i HBR, men hvis noen oppdager en feil, så kan de rette den for all fremtid. Da ligger ikke denne feilen også 100 andre steder. Selv om mye her er koblet opp med algoritmer, så vil det gjenstå mye manuelt arbeid. Algoritmene kan ha gjort feil, og en del koblinger krever manuelt arbeid. Men er først jobben gjort, så ligger den der for all fremtid. Og alle som bruker dataene kan se hvilke kilder som ligger til grunn for akkurat denne koblingen. Jeg har samlet opptil 100 kilder for en og samme person. Alt ligger på samme sted åpent for alle. Og du ser lett foreldre, søsken, partnere og barn. Men du får ikke ut et grafisk grensesnitt med et slektstre. Det bygger jeg parallellt i MyHeritage. Men jeg slipper å ta vare på all dokumentasjon privat, for det ligger i HBR, og det er tilgjengelig for alle. Jeg holder nå på med å koble opp alle i folketellingen 1920 for min kommune. Jeg klarer faktisk å følge hver person fra fødsel (dåp) til død/begravelse. En slik tilnærming er helt umulig i både Geni og MyHeritage. Får vi gjort dette for alle kommuner, så har vi et tilnærmet 100% tre for hele Norge.

Denne kirkeboka er nå under indeksering, og arbeidet vil bli ferdig i løpet av formiddagen. Døpte 1907-1929 og viede er i skrivende stund fritt tilgjengelig: https://nye.digitalarkivet.no/source/137382/parish/index Oppdatert: Indeksering og restriksjonsjustering er fullført kl. 11.40. OBS: Vi vil normalt ikke indeksere spesifikke kirkebøker på forespørsel, da det ventelig vil bli hundrevis av ulike forslag til hvilke kirkebøker som skal prioriteres først. Vi arbeider systematisk med indekseringa og vil fortsette slik.

Vi forbedrer hele tiden algoritmene. Men det skjer feil, både av algoritmer og manuelt. Selv synes jeg at antall feil er avtagende og at feilene er mer forståelig enn tidligere. Når man ser på en personsiden med mange forekomster, vil man sjekke mange flere opplysninger enn det vi får til med algoritmene. Jeg arbeider selv mye med manuell sjekking av personsider basert på Min kommune. Tre generelle problem: De ulike kildene har fylt ut ulike felt. Noen bare fødselsdato, noen hendelsesdato, disse kan være fulle datoer eller bare dagen og årstallet må tas fra andre felt. Mange ulike format. Noen har yrker som er identifiserende manuelt. Noen personer er stedfaste, mens andre flytter mye. Algoritmene er ikke så avanserte at de ser på alle mulige kombinasjoner her. Lenkingen og delenking skjer i mange trinn og ikke alle algoritmer/bidragsytere har oversikt over alle forekomstene. Manuelt skjer det lettest når man delenker og skiller ut en person. Da kan det skje at hver operasjon er rimelig, men samlet kan man se feil. Det er relativt ofte feil i kilder eller transkribering. Hvis vi skal ha 100% match på alt, blir det få lenker. Det er vanskelig å sette grenser her. Manuelt er det mye lettere å vurdere. Ang. denne feilen: Algoritmene for dåp tror jeg bare sammenligner fødselsdato og ikke hendelsesdato. Vi har valgt å bruke de feltene som er fylt ut oftest og som lettest kan sjekkes mot andre datoer for personen. Jeg har også erfaring med Geni og MyHeritage. Hadde disse fungert meget godt, hadde neppe histreg blitt utviklet. Jeg mener vi trenger et verktøy som dekker hele befolkningen, bygger direkte på kildene, er mest mulig transparent og hvor feil forhåpentligvis er avtagende og ikke kopieres i det uendelige. Histreg er også laget slik at data er tilgjengelig for alle typer offentlig forskning og fungerer som et autoritetsregister for alle avdøde personer.

Vidars slektsblogg: Digitalarkivet skuffer stort

Siden jeg ikke vet hvor det egentlig er noe vits i å skrive om dette legger jeg dette i BEGGE forumene (får ikke til å lage noen brukbar link!) Det virker altså IKKE som noen av "utviklerne" av den katastrofalt DÅRLIGE nye visningen for kirkebøker faktisk leser kommentarene i noen av de 2 forumene eller kommer med noen som helst tilbakemelding eller status heller. DÅRLIG...og det går heller ikke an å få tak i dem! Jeg kan ikke uttale med mye om dårligere bildekvalitet på kirkebøkene eller ikke, men har også merket meg det nå og da. Prøver ALT jeg kan å totalt UNNGÅ å måtte bli tvunget til å se på kirkebøkene, men det virker UMULIG dessverre og jeg kommer ALLTID inn på den DÅRLIGE bildevisningen!. Hver gang det skjer "rygger" jeg 2 skritt tilbake bare pga den komplett UBRUKELIG DÅRLIGE nye bildevisningen utviklerne har TVUNGET på brukerne!. Vet ikke åssen det er med andre, men med denne nye bildevisningen får meg til å miste lysten på å se på en eneste kirkebok NOENSINNE igjen!. Torbjørn nevner at "Dersom ein hadde teke i bruk dei gamle visningsfilene (sjå forklaringa til Kristian Hunskaar, samt (til no) siste innlegget hans i tråden) hadde visninga blitt som før, og ein hadde i dei fleste tilfelle greidd seg utan reskanning". Jeg vet ikke om reskanning av kirkebøkene har noe med denne SUPERDÅRLIGE nye bildevisningen til utviklerne å gjøre, men ville det vært mulig for de "utviklerne" å bare BEHOLDT den gamle bildevisningen SLIK DET VAR og BARE brukt den nye EKSTREMT DÅRLIGE bildevisningen til EGET bruk når de driver å legger til eller indekserer kirkebøker??? (Det BURDE de gjort, hvertfall dersom den UTROLIG DÅRLIGE nye bildevisningen kreves for at kirkebøker kan indekseres eller legges til....og da hadde brukerne SLUPPET å bli PLAGET med denne nye DÅRLIGERE bildeløsningen også!) Om jeg leser ting rett i de 2 forumene så er det liten til INGEN sjanse for at de berømmelige utviklerne av den DÅRLIGE løsningen i det hele tatt leser noen av forumene. Er de allergiske mot å lese eller se negative kommentarer på "bildeløsningen" sin? Eller sørger de for alt de kan for å SLIPPE å se slike tilbakemeldinger?. Noe status eller reversering eller noe som helst tilbakemelding kommer de jo heller IKKE med??. De burde ABSOLUTT ha sørget for at ALLE kommentarer ang denne DÅRLIGE bildevisningen av kirkebøkene blir LEST av dem selv(!), og også derfor hatt et spesiellt sted der brukerne HELT sikkert kunne være BOMBESIKRE på at utviklerne faktisk LESTE å SÅ ALLE kommentarene?? Til "utviklerne" av den UTROLIG DÅRLIGE bildevisningen for kirkebøker (HELDIGVIS bare kirkebøker som er der enda slik jeg har skjønt): 1 HVA blir det til??. 2 HVA er STATUSEN? 3 HVA har dere egentlig tenkt?? 4 Den gamle bildevisningen er UTROLIG MYE BEDRE enn den ny DÅRLIGE bildevisningen dere har "prøvd" å finne opp og attpåtil påtvinger brukerne å benytte seg hver eneste gang man skal se i kirkebøkene, så hvorfor ikke bare REVERSERE hele greia tilbake til den gamle GODE bildevisningen, og beholde det sånn??. 4 Og dersom det er sånn at den UTROLIG DÅRLIGE nye bildevisningen BARE trengs for å kunne indeksere eller legge ut nye kirekbøker, hvorfor kan dere ikke beholde den DÅRLIGE nye bildevisningen til EGET BRUK, legge ut og indeksere kirkebøker der, for deretter å overføre kirkebøkene til den GAMLE VELDIG GODE bildevisningen ETTER at dere har gjort ferdig indekseringene osv??? (Da slipper dere å PLAGE brukerne med en DÅRLIG bildevisning de ikke vil ha!). (Må jo ha lov til å bli litt oppgitt over manglende tilbakemeldinger fra de utviklerne der....spesiellt når den nye bildevisningen er så INNMARI DÅRLIG i forhold til den gamle!!. )

Dette er skuffende. Den nye bildevisninga er fortsatt like elendig som da den ble lansert for flere måneder siden. Det ser ut til at Arkivverket trer en vibe-koda minimumsløsning nedover hodene på brukerne, trolig for å spare penger. Jeg trodde i det lengste at Arkivverkets egne ansatte som også er nødt til å bruke dette makkverket hadde makt til å påvirke utviklingen, men det ser ikke slik ut.

Vet ikke hva som menes med dette og om dette har med gamle bildevisningen eller nye bildevisningen eller begge å gjøre. Men dersom den nye ekstremt DÅRLIGE bildevisningen (som kirkebøker nå DESSVERRE er i) på sikt også vil gjelde ALLE ANDRE TYPER skanna arkivmateriale så er det en TOTALKATASTROFE og en TOTAL nedgradering av ALT fra kirkebøker, folketellinger, skifter til resten av det skannede arkivmaterialet på Digitalarkivet/arkivverket!!. Kirkebøker (og ALT annet) burde absolutt FORTSETTE å være i den gamle VELDIG GODE bildevisningen!. Hver eneste gang jeg skal lete etter en kirkebok og havner i den nye DÅRLIGE bildevisningen for kirkebøkene rygger jeg rett ut igjen og får ALDRI noe lyst til å se på en eneste skannet kirkebok igjen NOENSINNE. Derfor får jeg vel nesten repetere meg selv fra side 8 i denne diskusjonen: Må få ut litt mer frustrasjon ang den nye visningen, som jeg nok ALDRI kommer til å bli fornøyd med….siden den gamle har virket VELDIG bra og fortsatt gjør det! Jeg er nok litt negativ til nye ting, men kommer aldri til å skjønne poenget eller vitsen med å lage et nytt bildevisningssystem når det gamle var/er både BRA og fungerte/fungerer helt PERFEKT!. Er jo ikke noe vits i å ha noe nytt ”system” da?!. Har derfor prøvd å gjøre en grundig gjennomgang av noen forskjeller mellom den gamle og nye bildevisningen. Den gamle er UANSETT BEST!. (Kan ha glemt f.eks oversiktene over kirkebokinndelingen og annet ”småplukk”, men dette er det jeg har kommet over så langt) Jeg har ikke brukt mobilvisning noensinne siden jeg anser den for mer ubrukelig enn fra vanlig datamaskin. (Den nye bildevisningen er hvertfall ubrukelig i forhold til den gamle!). DESSVERRE er kirkebøker inkludert i den nye dårligere visningen. Men det ser heldigvis ut til at alle folketellinger fortsatt ER(?) i den gamle GODE visningen!. (Heldigvis, og det gjelder hvertfall skiftekort også!). Kirkebøker og andre ting burde ALDRI vært tatt inn i den nye visningen i det hele tatt. For å sammenligne har jeg basert meg på folketellinger fra den gamle GODE bildevisningen https://media.digitalarkivet.no/view/37001/671 , og basert meg på kirkebøker https://nye.digitalarkivet.no/source/1134/parish/24f9a266-e885-45cb-854b-8208d79bc363 fra den nye DÅRLIGERE visningen. 1 Jeg har benyttet F11 for å gjøre siden til fullskjerm, dette kan gjøres i begge ”visninger”, men den gamle visningen er MEST optimal. Gamle visningen gir BEST oversikt. 2 De 2 visningene er totalt forskjellige, noe som gjør ALT mer forvirrende, og det er også andre ikoner i den nye DÅRLIGE visningen enn det er i den gamle GODE visningen. 3 Den gamle GODE visningen er veldig oversiktlig i forhold til den andre ”visningen”. Øverst i den gamle visningen får man oversikt over hvor kirkeboksiden er å finne inkl bilde-ID, og under der hvilken folketelling det er og fra hvor og når. VELDIG greit og lettvint!!. 4 I den nye DÅRLIGERE visningen derimot er det øverst viet totalt unødvendig stor plass til info om kirkeboka etc og også ”Lenker”, ”Restriksjoner” og ”Teknisk informasjon” og disse tar også FOR STOR plass på siden øverst der, og enda har man ikke kommet ned til selve kirkeboksiden engang!. DÅRLIG!. 4a Den gamle GODE visningen av selve kirkeboka er VELDIG grei i forhold til den andre ”visningen”!. I denne visningen er det flere ikoner rett over selve kirkeboka, f.eks det borterste (3 streker) som inkl husk zoom, posisjon og skjul oversiktskart, men også de andre ikonene der, spesiellt det med fullskjerm av og på, kopier til utklippstavle, og last ned. VELDIG lett å laste ned eller gjøre ALT i den gamle visningen. Det er jo også en knapp å klikke der som man kan gå til neste eller forrige side. VELDIG nyttig!. 4b Og når man bruker hjulet på musa i gamle visningen beveger man siden ned og opp og man kan bruke + og – tegnene til forstørring og forminskning av siden…helt YPPERLIG i forhold til den andre ”verre visningen”!! 5 Den nye DÅRLIGERE visningen derimot….. Over kirkeboka, ser man riktignok at det f.eks er døde og begravede og årstallet, men ikonene ved siden av er unødvendig store og FORSKJELLIGE fra den gamle GODE visningen, noe som gjør ting forvirrende. 6 Dessuten ligger ikonene i den nye DÅRLIGE visningen ”RUNDT” kirkeboka og IKKE over kirkeboka, slik som i den gamle GODE visningen. 7 Videre i den DÅRLIGE nye løsningen….hjelper det ikke bare å begynne å bruke ”musehjulet” slik som i den GODE gamle visningen….neida!....når jeg bruker ”musehjulet” i den nye DÅRLIGERE visningen beveger bare deler av siden seg og jeg kommer ikke nedover til selve kirkeboka om jeg ikke benytter ”musehjulet” på rette delen av siden(!). Virkelig irriterende!. 8 Angående ikoner i den nye DÅRLIGERE visningen så er jo noen selvsagt like som i den gamle (de 4 på SIDEN av selve kirkeboka, men de ikonene er STØRRE. 9 Og for hver eneste gang man bruker ”musehjulet” på den nye DÅRLIGE visningen så blir kirkeboksiden bare enten mindre eller større og det er MYE vanskeligere å manøvrere også siden man må gjøre det på rette delen av siden for å få det til i det hele tatt!. 10 Det går riktignok an å trykke F11 og så trykke ikonet for ”åpne fokusmodus” (kalt fullskjerm av/på i den gamle GODE visningen), men det er allikevel uansett MER tungvint å bruke den nye DÅRLIGERE bildevisningen enn den gamle pga alt sammen!....bl.a manøvreringen på den nye ”visningen”. 11 Og det å finne f.eks ”husk zoom”, posisjon eller ”skjul oversiktskart” i den nye DÅRLIGE visningen er jo en vitenskap i seg selv!!. UTROLIG TUNGVINT!. Bl.a disse er jo UTROLIG MYE lettere tilgjengelig i den gamle GODE visningen!!. 12 Det å laste ned i den nye DÅRLIGERE visningen er også en vitenskap å måtte finne ut av. MYE lettere å gjøre det i den gamle GODE versjonen siden den jo har en knapp å trykke på for å gjøre det og er MYE ryddigere også. 13 På grunn av alt tullet med denne nye DÅRLIGERE bildevisningen får man IKKE noe mer lyst til å se på noen som helst kirkebok noensinne igjen!!. Den nye DÅRLIGERE visningen ( https://nye.digitalarkivet.no/source/1134/parish/24f9a266-e885-45cb-854b-8208d79bc363 ) er rett å slett så å si nesten unavigerbar, forvirrende, tar opp mer plass på siden, mye mer komplisert og vanskelig å finne det man leter etter, og derfor totalt unødvendig hele den nye visningen (hvertfall for kirkebøker sin del). Unødvendig også spesiellt med tanke på at den gamle visningen fungerte helt fint og uten problemer, og har stortsett de samme mulighetene, men LETTERE å finne dem når man trenger dem!. Den gamle GODE visningen ( https://media.digitalarkivet.no/view/37001/671 ) derimot gir et VELDIG MYE mer ryddig bilde av både kirkeboka og ikonene og LETTERE å finne fram til alt også!. Den er også veldig ryddig med (verken for store eller for mange) de nyttigste ikonene….og de er stortsett samlet på ett sted også! Alt i alt: 1 Man får IKKE noe mer lyst til å se i noen kirkebok noen gang noensinne med denne nye DÅRLIGERE visningen. 2 Den gamle GODE visningen fungerte helt YPPERLIG på f.eks kirkebøker, så hvorfor på død og liv overføre ”noe som helst” til noen ny DÅRLIGERE visning?? (for det er jo det den nye visningen er!). 3 Digitalarkivet/nasjonalarkivet ØDELEGGER hele den gode opplevelsen med å lete i kirkebøkene (og andre ting), og hvorfor ØDELEGGE/Ruinere en ordning som allerede fungerer helt YPPERLIG?? 4a Så…..gamle visningen: Helt YPPERLIG! 4b Nye visningen: nesten UBRUKELIG! 4c Og det er INGEN vits i å lage ny ”versjon” av den gamle visningen dersom den gamle visningen fungerer fint….og det gjør den jo!. 5 Så….SKROT den nye visningen totalt, eller BEHOLD BEGGE så kan brukerne VELGE hvilken av visningene de vil bruke til enhver tid….eller i det minste TA VEKK kirkebøkene fra den nye DÅRLIGERE visningen….. Jaja….måtte bare lufte dette litt….(må jo lure på om de ”utviklerne” av nye ting faktisk mister jobben dersom de ikke ”finner opp” noe nytt som INGEN vil ha?!).

Jeg skulle hjelpe en amerikaner med sin norske slekt, og i den forbindelse kom jeg over en familie på Slåttebråten under Sander (Aker, Maridalen). Et skifte 1809 for Ragnhild Pedersdatter som er død. Hun var gift med Ole Halsteensen. Barna var Hans (død, gift med Berte Christiansdatter), Peder, Ole 21 år og Ingeborg (gift). Peder var allerede gift (1807) med Christine Arnesdatter og fortsatte å bo på Slåttebråten. Halsteensen er jo ikke så vanlig navn, men jeg fant en familie i Randi Bjørkviks notater. Gift 5. nov. 1777 Næs, Gran. Barna: Hans 1778, Ingeborg 1781, Peder 1784 og Ole 1789. Jeg tror nok at dette er samme familie. (Hans Olsen SanderEie døde mai 1809, 30 år gml, Peder Olsen har angitt alder 49 i 1833, lokal folketelling for Aker, Slåttebråten) Skifte 14. desember 1809 på Slåttebråten: Akershus, Oslo fylke, Aker, Skifteprotokoll nr. 16 (1804-1811), Skifteprotokollside, Side 595b-596a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081009610619 Permanent bildelenke: https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-sk20081009610619.jpg

Ved vielsen 1825 var Christen Pedersen bosatt Hammerseng (klokkerbok: ved Hammerseng). Han var da ungkar og soldat. I en militær rulle fra 1824 nevnes Christen Pedersen født 8. september 1802, bosatt ved Hammerseng. Dette er samme fødselsdato som Peder og Maren Randgårds sønn Christen døpt 12.9.1802 og oppgitt født 8.9.1802, og det er derfor samme person. Rullen, her nr. 44 under fødte 1802: https://media.digitalarkivet.no/view/59440/33

Har du kontaktet St. Olavs kirke og/eller Den katolske kirke i Norge? Jeg kan ved katalogsøk (https://www.arkivportalen.no/) ikke se at kirkebøker eller andre arkivalia fra St. Olavs menighet er avlevert til Nasjonalarkivet.

Noen ganger kan man også finne personer som har emigrert på wikitree.com. Da lenker jeg til disse.

Vi holder på med dugnad. Alle hendelser er kildetro! Vi kan ikke korrigere kildene, men lenkene mellom dem. Fortell hva du mener er feil, så kan jeg prøve å korrigere noen av lenkene dine!

Med litt ettertanke... det står vel helst "Hr. Mollerup" (ikkje "Sgr.") , jf. H-ane i "Helvig" og "Hust(rue)" (mange stadar). På neste side("Fest. 2do Pentecost.") er det tydelegare: "Introd. Velærverdige Hr. Mollerups Kieriste" Så heng vi vel att med spørsmålet om det er soknepresten sjølv som skriv dette, eller ein kapellan (neppe klokkaren).

Jeg ser at DODR fremdeles ikke lar seg koble opp for ca. 1969-1970. Dermed er de heller ikke søkbare i Histreg. Men de som er koblet opp tidligere, er faktisk søkbare, men usynlige. De fleste som døde i tidsrommet 1951 - 2014 skal ligge inne, men noen har kun måned, og ikke dato for dødsfall. Jeg kobler stort sett opp dødsannonser til alle der jeg finner det. Foruten dato for når de døde, kan en også finne sted og navn på mange slektninger. I stedet for å ha alt dette i mitt private arkiv, så ligger det tilgjenglig for alle på Histreg.

Det er vel han som dør 8/8 1885 i Glemmen hos sønnen Anders https://nye.digitalarkivet.no/source/4756/parish/467dafd0-80cc-49f3-8c03-dc7cef478d6a dødsfallprotokollen https://media.digitalarkivet.no/view/55817/172 Anders født 1839 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000036480704

Jfr. merknaden til rullen: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1-792 (del 1). - Folio 1 er innbundet mellom folio 11 og folio 12. For patentnr. 1-4 og 23-24 korresponderer derfor ikke venstre og høyre del av oppslagene. Navn og skip her: https://media.digitalarkivet.no/view/39408/16 og så fortsetter innførselen her: https://media.digitalarkivet.no/view/39408/5

Da Johannes gifter seg på nytt er det oppgitt dato for når første hustru døde, og det stemte at hun døde i 1912. Et søk etter Begravelse - Avdød og Ragnhild Ols* gir bare ett treff i 1912, og der er også hennes ektefelle lagt inn som pårørende. Så jeg har koblet opp dødsfall for Ragnhild og Johannes som pårørende. Det å rette opp i familierelasjoner kan gjøres på flere måter, men her spør du om hva som er lettest. I dette tilfellet vil jeg tro det er lettest først å fjerne familierelasjoner for Turid. Det skal fjerne de barna som er ført opp via folketellinger. Deretter putter du begge disse barna + Turid og Johannes i en familiekurv der du setter Turid som stemor og Johannes som far. Til Lars Holden: I tilfeller som dette ville det vært enklere hvis kun den siste familierelasjonen blir stående som gyldig. Så i stedet for først å slette familierelasjoner for Turid, burde det holde å legge dem i familiekurven og føre henne opp som stemor. Da burde hun automatisk bli fjernet som mor. Så vidt jeg vet er det ikke slik det fungerer i dag.

Utført

Nettlesere og Digitalarkivetes "ny giv". Jeg har hat fra og til problemer med både Google Crome og Brave. Derfor har jeg byttet til Firefox som virker utmerket. Det gjør også Egde, men jeg synes Egde bruker for mye memory o.s.v.

"før Prædiken" [for å unngå forarging]

Dåp: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000007313773 1865: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038196009322 Lnr 996=Hrl 776: https://media.digitalarkivet.no/view/39406/32 Ingen mønstring, overført skipperrullen. Samme tjenestepike i 25 år: https://www.nb.no/items/2c88b52dbb01441d692033523a2784c2?page=3&searchText=%22oluf%20jacobsen%22

Nå må vi ikke glemme at alle de feilene som har skjedd i transkriberingen av de norske kirkebøkene, er produsert av AMF, altså Ancestry, Myheritage og Familysearch. Det betyr at alle de store tilbyderne av betalte tjenester, har importert alle de samme feilene i sine databaser. Så vidt meg bekjent, tar disse seg heller ikke bryet med å rette opp feilene slik som det nå sakte, men sikkert skjer i DA. Noe sier meg da at mengden av feil i kilder og derav feil i sammensetning av familier, etterhvert vil bli mye større i de betalte tjenestene enn i Histreg/DA. Selv har jeg derfor i hele min "karriere" som slektsforsker, brukt en veldig store andel av tiden på å kvalitetssikre kilder og kommer nok til å fortsette med det. Du etterspurte et tidsperspektiv på korrekturlesingen. Jeg har ikke oversikt over ståa på landbasis, men for gamle Hedmark fylke har jeg ganske god "kontroll" og der har vi nå kommet så langt at jeg føler meg ganske sikker på at alt av kirkebøker vil være korrekturlest innen 4-5 år.

Død 14.06.1949, i Drammen: Bygdebok Sigdal: https://www.nb.no/items/2401c395d58e8fdbd57da39548216eb0?page=153&searchText=%22knut%20madsen%20strand%22 Diverse: https://www.nb.no/search?q=%22knut%20m.%20strand%22&mediatype=aviser&sort=dateasc&fromDate=19490101&toDate=19501231 Mye om eiendommen, ikke så mye om Ingeniøren: https://www.nb.no/search?q=%22knut%20m.%20strand%22&mediatype=aviser&sort=dateasc&fromDate=19450101&toDate=19501231&counties=Buskerud Arkivet har skilsmissesaker (1925 ifølge bygdeboka, som du i tilfelle må be om innsyn i ) Stian skrev i går: Det finnes et register over skilsmissesaker i arkivet etter Justisdepartementet, 3. sivilkontor G. Registeret er publisert på Digitalarkivet, men ikke med åpen tilgang. Om du sender en henvendelse til Nasjonalarkivet, kan vi gjøre oppslag for deg og finne frem den aktuelle skilsmissesaken. Kontaktskjema: https://www.nasjonalarkivet.no/innbyggere-nearingsliv/innbyggere-og-naeringsliv-skjema/skjema-skilsmisse/id-porten-skjema-skilsmisse/

Anne Lovise Næss døde 22/9 1907, nr 62 i dødsfallprotokollen Buskerud fylke, Kongsberg i Numedal og Sandsvær, Kongsberg, Dødsfallsprotokoll nr. II 1 (1891-1926), Protokollside, Side 93b-94a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk60054266000102

Alternativt kan du prøve Nasjonalbiblioteket, se bl.a. https://www.nb.no/samlingen/privatarkiv/ De er nok litt mindre byråkratiske enn Arkivverket. Mvh Helge

Nasjonalarkivet har indeksert drøyt 200 kirkebøker (primært fødselsregistre) siden påske.

Søsteren Marthe Christensdatter konfirmeres i 1845 (nr. 149): https://goto.digitalarkivet.no/kb20070131650545

Maria Christensdatter konfirmeres i 1841 (nr. 112): https://goto.digitalarkivet.no/kb20070131650534

Geni og MyHeritage har mye bra, men de er og blir personlige trær. Her kan en ikke rette opp i feil i andres trær, og dermed vil feil spre seg. Dessuten er det ingen åpenbar kobling til kilder. Det eneste alternativet er, så vidt meg bekjent, FamilySearch. Her kommer mange av kildene i Digitalarkivet opp automatisk og det kommer også andre gode kilder opp slik som folketellinger og Find a Grave. Her er det fullt mulig å slå sammen profiler og det er mulig å gjøre rettelser i treet. Så også her er det meningen at en person kun skal ha en profil, ikke tusenvis av kopier. Ofte legger jeg inn linker til FamilySearch i Histreg og vice versa. Den store fordelen med FamilySearch er at en også kan koble opp slekt i utlandet. Men det er ikke noe som savnes i Histreg. Histreg har et annet formål, og det er bra som det er.

Passer med Jersdatter Fladhammer.

Hans Eleonardus Møller (1780-1860), født på Elingård i Onsøy, grosserer og skipsreder i Porsgunn, går inn sist på lista. Han er omtalt bl.a. i Gjerpen bygdebok: https://www.nb.no/items/02644ce245274acda14317a5a0afd03a?page=69&searchText="hans eleonardus møller" Han er avbildet nederst til venstre her: https://digitaltmuseum.no/011013351223/gruppe-av-portretter-av-familien-aall-klistret-opp-og-navngitt/media?slide=0 Døpt i Onsøy 29. august 1780. Onsøy prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10914/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1733-1814, s. 93 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061023020276 Død i Gjerpen 8. april 1860. Gjerpen kirkebøker, AV/SAKO-A-265/F/Fa/L0008b: Ministerialbok nr. I 8B, 1857-1871, s. 304 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051011011135 Mellomnavnet er skrevet "Leonard" ved dåpen, senere "Eleonardus".

Enig. Håper vi får endret det når vi retter feilene i familiemodellen.

"AI" kan vere så mangt - men ofte berre tull. Molde vart ikkje prestegjeld før 1858 - men det ser ut til at soknepresten i Bolsøy (som Molde høyrde til) budde der (iallfall i 1801).

Her er noko som DA kan væra stolt av: I går, 29 juli, Dansk Kanseli 1712-15. Og DA har tru det eller ei, Normalisert Bustaden !! Så då eg søkjer på Bergen så får eg 34 treff. 27 stk dersom ikkje normalisert bosted. Dog ingen som trefte meg og mine, … 2 stk frå Årdal i Sogn, https://www.digitalarkivet.no/view/574/pc00000005114767 Som ein også kan lesa skanna: https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-da20120914621502.jpg Eller: https://www.digitalarkivet.no/da20120914621502 sjølvsagt dersom ein kan lesa gotisk skrift. ——- KANSKJE det kunne væra ein ide å Normalisera noko meir i DA ?

Det er vel skrive "Ungk." først, og så er dette retta til "Enk."

Ja, man må nok ha tungen rett i munnen her. Det er et faktum at en Anders Nilsen og Eli Hansdtr. på Sundhordvik har en datter født 1814/15 som ble konfirmert i 1832. Om det er samme Anders Nilsen må han først ha vært gift med Eli som trolig da døde før 1818 for så å ha giftet seg på nytt med Pernille i 1818.

Jon, Stine, Det er nettopp det. Vi kan være rimelig sikre, slik vi vanligvis snakker om forhold i det daglige. Her fremstår forslaget til Jon, som vel har sitt utspring i opplysninger som allerede var framme i debatten tidlig i 2024, altså for 2 1/2 år siden, som et svært godt forslag. Knut Haraldsen og Karen Fingalsdatter er gode kandidater, da de hadde barn ved samme navn som Knutssønnene som opptrådte i Skoger på 1750- og 1760-tallet. Dette er derimot fortsatt ikke bevist. Finnes det et arveskifte etter folket på Aaserud i Haug? Kan Knutssønnene gjenfinnes som konfirmerte på Ringerike før de eventuelt flytter på seg? Hva skjer videre med henholdsvis Ole Knutsen og Fredrik Knutsen? Kan deres livsløp følges slik at vi kan finne også deres fødsels og dødsår? Det jeg skal fram til, er at det er fortsatt en del forskning som gjenstår før man trygt kan konkludere med at folket på Aaserud i Haug var foreldre til de nevnte Knutssønnene. Så må vi også huske på at patronymet til Barbro veksler mellom Endre og Even i de kildene som er benyttet så langt. Hva var hennes egentlig patronym? Mvh Are

Tusen takk Richard Johan og Bodil. Takk for dødsannonsen hans, da vet jeg når han dødde. Utfra kommentar ved konfirmasjonen hans antok jeg at han kunne finnes som reisende. At han også var i Hurum før Moss var helt nytt. Takk også for dåpen hans i Eidanger. Takk Bodil for HBR oversikten, mye info der som var ny. Håper jeg klarer å finne dokumentasjon for at dette er predikanten, jeg leter etter. Det kan bli Det vanskeligste. Mvh Roald

Dette er sognepresten selv, Nils (Nicolaus) Nilsen Mollerup. Han var sogneprest i Hvaler fra 1733/34 til 1738

det står: "hjemrasten". https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Heimrast

Det var feil mann, og dermed feil kone og feil 13 barn! Til gjengjeld hadde riktig mann bare to barn, så det gikk ganske raskt å rydde opp i hans familie.

I dette skiftet får vi vite at Torbjørn døydde barnlaus. Sogn og Fjordane fylke, Nordfjord, Skifteprotokoll nr. A 10 (1747-1750), Skifteprotokollside, Side 87b-88a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081128630669 Enkja har lite greie på slekta til mannen, og vi endar med ei summarisk opplisting: Broder Rasmus, boede ved Randenøstene (det er i Innvik-soknet) Broder Jon, boede paa Røraas Broder Jakob, boede i Bergen Søster Gjertrud, boede i Bergen "hvilke alle skal have efterladt sig børn, men hvor mange vides ikke". Det er grunn til å tru at dette skiftet i Bergen dreiar seg om "vår" Gjertrud; namnet er ikkje særleg vanleg. Ho har då vore gift med Casper Olsen og har 2 døtre. Bergen fylke, Bergen, Skifteprotokoll nr. C 2b (1734-1737), Skifteprotokollside, Side 462b-463a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081111630221 Det er ein muleg ulempe at ho er kalla Tønesdatter tidlegare - https://www.histreg.no/index.php/person/pv00000000541902 Men kva med dei tre brørne - kan nokon finne dei? Det finst ein Rasmus Torbjørnson Sølvberg i Innvik på denne tida, men han er i live i 1748, og kan knytast til ein annna familie.

Stray 1 Peder Halvorsen, født på Løken i Gran og døpt 26. januar 1800, nr. 102 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000001772309 dør på Søndre Veum i Glemmen 8. august 1885 hos Stray 2, sønnen Anders Pedersen nr. 55: https://nye.digitalarkivet.no/source/4756/parish/467dafd0-80cc-49f3-8c03-dc7cef478d6a Nr. 102: https://media.digitalarkivet.no/view/55817/172 Anders' fødsel 11. oktober 1839 på Høyby i Lunner, nummer 46: https://nye.digitalarkivet.no/source/8966/parish/ab0a3da5-7ea3-4e9c-9620-097a35b6b3a9 Anne Tonby fant disse, etter spørsmål i et annet emne:

01 No 1 Skjøde No 71 CK 1860 Et Hundrede og Fire og Otteti Speciedaler. Underskrevne 02 Peder Pedersen Bøe og Hustrue Maren Pedersdatter erkjender herved at vi til vores Søn 03 Peder Pedersen haver solgt og afhændet, ligesom vi med dette vort Skjøde til ham sælger 04 og overdrager følgende os tilhørende og i Rakkestad Præstegield beliggende Eiendomme 05 1) Gaarden Gjølstad Matr No 1 Løbe No 1 af Skyld 15 dlr[?] 3 Ort 18 skil. 06 2) Gaarden Bøen Matr No 31 Løbe No 45 og 46 af Skyld 3 dlr 2 Ort 16 skil. 07 3) Gaarden Iglerud Matr No 34 LøbeNo 50 og 51 A og B af Skyld 3 dlr 2 Ort 14 skil. 08 og 4) En Andeel af Gaarden nordre Svarstad Mtr No 63 Løbe No 104 A[?] af Skyld 3 Ort 13 skil. 09 For samtlige disse Eiendommer tilsvarer vor Søn i Kjøbesum 23000 Spd siger tre og 10 tyve Tusinde Speciedaler. – Videre overdrages ham de Gaardsredskab og Besætning 11 samt Beholdning af Kornvarer m. m. vi ere eiende /: Løsøre og Indboe derunder ikke 12 indbefattet : / for Summa 2000 Spd tilsammen 25000 Spd der bliver staaende uopsagt og 13 rentefri saalænge vi begge lever, men naar vor Søn ved vores dødelige Afgang kommer 14 i Besiddelse af Eiendommen eller den halve deel af samme, da udbetaler han sine Med- 15 arvinger deres Tilkommende Arv, dog saaledes at Kapitalen bliver staaende uopsagt 1 - eet - 16 Aar fra Dødsfaldet og efter hvilken Tids Forløb den med 3 Maaneders Frist skal opsiges og 17 svares 4 pt Renter fra Dødsdagen indtil Betaling skeed. – 18 I Kjøbesummen kommer til Liqvidation hvad der maatte staa til Rest paa de til 19 Norges Bank udstedte Obligationer af 28 September 1827 og 14 Marts 1835, naar Eiendommen 20 overtages af vor Søn. – Saalænge vi begge lever forbeholder vi os Brug og Besiddelse saa- 21 vel af Eiendommene som af Besætningerne imod at vi svarer Renter af Pantehæftelserne 22 og alle af Eiendommene flydende Skatter og Udresler, men naar Dødsfald indtræffer 23 saaledes at jeg Peder Bøe bliver Længstlevende, da forbeholder jeg mig Ret til frem- 24 deles uden Deling mellem mine Arvinger, at blive i Brug og Besiddelse af samtlige 25 Eiendomme hvorimod Arvingernes Ret, efter Loven indtræder til det halve Boe i det 26 Tilfælde at jeg Maren Pedersdatter bliver den Længslevende og i saa Fald forbeholder 27 jeg mig Ret til, enten at %-% beholde til Brug den halve Deel af Eiendommen med Besæt- 28 ning m. m. eller at erholde udbetalt, Renter af den halve Kapital min Søn som Kjøber skal 29 tilsvare og forsaavidt der om Bruget af de halve Eiendomme skulle opstaa nogen Tvist 30 bliver samme at afgjøre ved Skjøn af uvillige Mænd. – 31 Paa de saaledes anførte Vilkaar overdrages vor Søn Peder Pedersen de anførte Eiendom- 32 me med paastaaende Bygninger samt alle deriværende muur- og naglefaste Indretninger 33 tilligemed Kakkelovne og Besætning, Gaardsredskaber m. m. og overtager han Eiendom- 34 men med de Rettigheder og Forpligtelser hvormed disse af mig Peder Pedersen Bøe har været 35 eiet og besiddet, og bliver jeg for Overdragelsen hans lovlige Hjemmel. – 36 Det bemærkes, at vor Søn med vort Samtykke skal i vor Besiddelsestid være 37 berettiget til for egen Regning at foretage Hugst i Eiendommens tilliggende Skov. – 38 Til Bekræftelse udstedes dette Skjøde med vores Underskrifter, hvorhos det tillige underskrives 39 af Kjøberen i Vitterlighedsvidners Overvær [sted, dato, underskrifter etc.] Mvh

Her drar Erland https://www.digitalarkivet.no/view/557/pe00000000925403 sammen med Peder https://www.digitalarkivet.no/view/557/pe00000000925404

Her reiser John https://www.digitalarkivet.no/view/557/pe00000000413772 Sammen med Ole https://www.digitalarkivet.no/view/557/pe00000000413773

Her emigrerer Marit med mann og sønn https://www.digitalarkivet.no/view/557/pe00000000399416 vielsen til Marit og Erland https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000004840259

Takk for at man nå er "rimelig fornøyd med funksjonaliteten". Vi prioriterer stabilitet og tilgjengelig høyest. Men det er utfordringer knyttet til overbelastning fra søkemotorer. Systemet blir driftet av Nasjonalarkivet slik at dette i stort grad avhenger av dem. Etter ferien vil vi teste ut om vi kan gjøre tilgangen lettere for brukere som ikke er innlogget (uten å bekrefte at man er menneske) og samtidig gjøre personsidene tilgjengelig for søkemotorer. De store utviklingsjobbene er å fjerne feil i familiemodellen, kunne fjerne familierelasjoner enkeltvis og kunne neglisjere familierelasjoner fra kirkebøker der disse er feil. I de siste månedene har vi gjort mindre forbedringer som automatisk fjerning fra feillisten (under fanen feilhåndtering). Brukerne har betydelig innflytelse på prioriteringene. Vi vurderer alle forslag vi får inn og prioriterer ut fra hva vi opplever brukerne og vi mener er viktig og omfanget av arbeidet. Det er relativ stor enighet om hva som er viktig, bortsett fra at vi også ser behovet for noen endringer som er mindre synlige, men viktig for stabilitet og langsiktig utvikling. Vi prioriterer også å lese inn nye lenker. Det gjør databasen mye større. Men innfører også noen feillenker som vi forsøker å rette opp så raske vi kan.

Tenkte også på kors, men syntes det var litt overflødig når det står at Gunnild var enke efter Ole, – da forutsettes jo at han er død . . . Men du har nok rett. 🙂 Mvh

Ole Olsen Ørken (kors, død) 1801: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058206002993 født 1754. døde i 1823, angitt 70 år: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000006602327