Toppliste

Kort resyme og høyesterett skjerpet straffen: https://www.nb.no/items/8ea026f24f4d9eab2a9a30f4ccce18f8?page=3&searchText=%22Peder%20Pedersen%20Koltvedt%22

Her må eg innrømme at eg faktisk har oversett det kjønn-valet; at det var muleg å gjere noko med det. Takk for opplæring/påminning.

Introduserte etter 1761 er nå fjernet fra transkripsjonen. Årene 1762-1786 som feilaktig var knyttet til denne kirkeboken finner man på Ministerialbok for Borgund prestegjeld, Borgund sokn 1762-1800, se lenke. Denne inneholdt fra før en transkripsjon av Arnstein Slinning, så ingen data har blitt overført.

Denne linken fikk jeg fra et annet sted, det virker som det er en varig endring, men det gjør jo i praksis nb.no nesten helt ubrukelig; https://www.nb.no/hjelp-og-informasjon/hjelp-til-nettbiblioteket/endringer-i-soket-2026/ Jeg oppfordrer så mange som mulig å klage og be de om å snarlig finne en løsning... En teknisk mulighet er kanskje å foreslå at forhåndsvisning av søketreff kun er synlig for innloggede brukere? Bård

Dersom utviklingsteamet uansett aldri hadde tid til å gjere ein skikkeleg jobb burde dei heller ha venta. Så fekk det heller våge seg at ein ville ha måtta vente ei stund til for å få sett på nyare kyrkjebøker. Når jobben fyrst skulle gjerast burde det ha vore lagt opp til brukarmedverknad frå fyrste stund og sett av tid til ein lenger testperiode.

Jeg ser at republiseringa nå omfatter årgangene 1951-1972. Jeg antar at noen nye årganger publiseres i dag og vil være tilgjengelige fra i morgen (lørdag). Så vil arbeidet formodentlig fortsette i neste uke.

Da kommer "Del 2": [165b] 01 ge indtil de endelig fik ham overende og til Jorden hvorefter Niels 02 Larsen øyeblikkelig greb en Steen som nu ble foreviist og befandtes at 03 være af omtrent 1/4 Alens Længde og 3 Tommers Bredde samt omtrent 2 Tom- 04 mers Tykkelse. og med hvilken Steen Niels bad Peder slaa Lensman- 05 den dygtig i Hovedet og slaae ham skikkelig ihjel, hvorefter og Peder slog Lens- 06 manden med Steenen og Niels holdt ham saa længe indtil Lensmanden 07 ikke rørede sig mere hvorefter Angjeldende skyndte sig fra ham og derefter 08 skjulte sig paa det Sted hvor de blev fundet, af Frygt for at de skulde 09 blive efterseet[?] og paagrebet hvilket dog imidlertid strax skede saaledes som omforkla- 10 ret saasnart den forøvede Ugjerning var bleven bekjendt. Deponenten 11 forklarede videre: at ved Ankomsten til Sandvig hvorhen Lensmanden selv 12 hjalp sig, fantes han i en saa forslaaet Tilstand i Hovedet, at han var 13 aldeles ukjendelig, da Hovedet og Ansigtet saa aldeles ud som et Blodstyk- 14 ke saa der var lidet Haab om hans Liv hvorefter der strax blev føyet 15 Anstalt til hans Hjembringelse og de fornødne Hjelpemidler som her 16 havdes anvendte til hans muelige Helbredelse, da det var en aldeeles 17 Umulighed i den Forfatning at faae Lensmanden bragt til Byen under 18 Læges Haand uden derved at risikere hans Liv, ligesom Lensmanden og 19 end nu, skjøndt meget bedre af Udseende er saa Kraftesløs at han maae 20 holde ved Sengen. Deponenten forklarede videre: at de Angjeldende 21 ogsaa tilstod da de som omforklaret bleve paagrebne, at have stjaalet 22 den medførende Baad som var en ??æringsbaad med 2 Par Aarer 23 og øvrig Tilfahr[?] men uden Seil, og som tilhørte Ole Sjursen Egenæs og som 24 de havde taget om Natten i Stranden hvor samme stod. Ligeledes tilstod de 25 og at have stjaalet fra Lars Thorsen Ohm[?], Noget blaat Vadmeel, men 26 der blev ikke da omtalt hvorledes de vare udkommet hjemme fra 27 eller hvor de agtede sig hen. – Videre havde Deponenten ikke at forklare 28 hvorfor han, efterat hans afgivne Forklaring var oplæst og vedtaget 29 blev dimmitteret. – Dernæst blev opgivet: At den omforklarede 30 stjaalne Baad er staaende i Stranden under Gaarden Sandvig under Lars 31 Iversen Slettens Bevaring. og blev nu af Laugrettet, som erklærede at 32 have beseet samme, sat i Taxt for 2 Spdlr – Henseende det omforklarede 33 stjaalne Vadmeel, da blev nu samme i Retten fremleveret, og befan- 34 tes at indeholde 5 Stykker med blaat preset Vadmeel nemlig: et Stykke 35 paa 2 1/4 Alen; et Stykke paa 3 1/2 Alen; / Ditto paa 3 1/2 Alen / Ditto paa 36 4 1/2 Alen; og et Ditto paa 4 Alen, i alt 17 1/2 Alen hvilke Vadmelkler 37 af Laugrettet taxeret for 50 s pr Alen er 4 Sp 1 ort 21 s. Derefter 38 blev fremkaldt og fremstod som 2den Deponent Lars Iversen boende paa 39 Pladset Sletten under Gaarden Sandvig, 69 Aar gammel, som forklarede 40 at have været med at eftersøge de her tilstedeværende Arrestanter som 41 fandtes skjult paa det af første afhørte Deponent omforklarede Sted, [166a] 01 og henseende den af disse paa Lensmand Storhoug forøvede voldelige 02 Mishandling samt Tyveriet forklarede sig aldeles overeensstemmende med 03 første Deponent, og vidste ikke videre at forklare hvorfor han blev dimitteret – 04 Igjen[?] fremkaldtes og fremstod som 3die Deponent Mons Colbeensen boende 05 paa Pladset Tilljemyhren under Gaarden Falkejd, 43 Aar gammel, som 06 forklarede, at han og var med at eftersøge de her tilstedeværende Arrestanter 07 som fandtes skjulte paa det omforklarede Sted, og har hørt disses afgivne 08 Tilstaaelse om den af dem forøvede Ugjerning mod Lensmand Storhoug 09 og passerede da saaledes som af første afhørte Deponent forklaret er og 10 forholder sig saaledes til hans Forklaring i saa Henseende, dog med den Foran- 11 dring at Deponenten ikke hørte de Angjeldendes Udsagn om at ville %at% 12 slaa Lensmanden ihjel, efter som Deponenten ey var tilstede paa den 13 Tiid da saadant skal være sagt og henseende det omforklarede Tyverie 14 da kan han ey heller herom afgive nogen forklaring da han heller ikke 15 har hørt de Angjeldendes Tilstaaelse herom – videre vidste ikke at forklare, 16 hvorfor han blev dimitteret. – Atter blev fremkaldt og fremstod som 4de 17 Deponent, John Endresen Selvejer og boende paa Gaarden Sandvig 18 30 Aar gammel, som forklarede sig overeensstemmende med før af- 19 hørte tredie Deponent, og da han ikke havde videre at forklare blev 20 han dimitteret, Da derpaa ingen flere Deponenter vare at afhøre 21 som kunde forklare noget til Sagens Oplysning blev derpaa fremkaldet 22 og fremstod som 1ste Angjeldende, der angav sit Navn at være Niels 23 Larsen som efter at være formanet til oprigtigen og sandfærdigen at 24 tilstaae alt denne Sag betreffende, forklarede foreløbigen, at være 22 Aar 25 gammel, hvilket stemmede med hans Udvortes; fød paa Gaarden Hegge 26 i Fjeldbergs Præstegjeld af Forældrene Lars Olsen og Guri Olsdatter som 27 nu boer paa et Plads klubben kaldet under Gaarden Egenæs i Wads Skib- 28 rede hvor de har boet i henved 18ten Aar; han blev confirmeret om Høsten 29 Aaret 1826 i Schjolds Kirke af Pastor Svendsen og var første Gang til Alters 30 i Wads Kirke, i hvilken Kirke han og communiserede sidste Gang afvigte 31 18de Julii; var hjemme hos sine Forældre indtil han i sit 9de Aar kom ud 32 at tjene og har siden tjent hos forskjellige og seenest hos Osmund Vallen- 33 tinsen Koltvedt i Wads Skibrede, i hvis tjeneste han har været paa 9de Aar 34 indtil han om Aftenen afvigte 28de Julii, efter at Husets Folk havde lagt 35 sig til Hvile hemmelig forlod denne sin Tjeneste og medtog sit Tøy – 36 Aarsagen der bevæget ham til af begaae denne Handling, forklarede 37 han at være en mellem ham og hans Husbonde opkommen Uenighed 38 om noget ham frataget Rue[?] som kunde være omtrent 3 Marker og 39 som laae inde paa det Sted hvor Angjeldende med de øvrige Tjenere laae 40 om Natten, men som igjen blev af ham tilbageleveret, og passerede 41 dette i afvigte Vaar, men mindes ikke nu Dagen eller Tiden, og Mvh

Ja, dette blir en føljetong. For jeg kan ikke vite svar på spørsmålene dine før jeg har tydet hele sulamitten. Men "Sulamitter" av ymse slag er jo etterhvert det jeg gjerne og med glede befatter meg med, så . . . Første bolk: [164b] 30 Præliminair Forhør i Anledning det paa Lensmand Storhoug forøvede 31 voldomme og morderske Overfald. 32 Aar 1829 den 3die August blev en Extraret sat paa Lensmandsgaarden 33 Storhoug for i følge Amtets Ordere af 31te forrige Maaned at optage et Præ- 34 liminaire Forhør i Anledning den her boendeLensmand Enoch Zacharia- 35 sen Storhougs indrivne Klage over at han paa en voldsom Maade er 36 slaget og mishandlet af 2de Personer fra Wads Skibrede. Retten blev ved 37 Sorenskriveren E: H: Schiøtzs lovlige Forfald betjent af hans eedsvorne 38 Fuldmægtig Jens Petersen i Overværelse af de 2de Laugrettesmænd, Kleng[?] 39 Erichsen Falkejd og Morten Aanensen Falkejd – Administrator forelø- 40 bigen anmærkede: at han saa snart Amtets Ordre til dette Forhør var 41 indløbet Sorenskriveren strax giorde sig reisefærdig, men formedelst stor- 42 mende Modvind var det ikke muligt at kunde afreise før i Gaar Formid- 43 dags og hvorefter Ankomsten her til Stedet skede i Gaar Aftes. Amtets 44 Ordre som forbemeldt tilligemed deri paaberaabte Klage indtages, her saa- 45 lydende # De Angjeldende Niels Larsen Egenæs og Peder Pedersen Kol- 46 tvedt blev med Vagt fremstillet og vare tilstede ved Retten løs og ledig 47 uden Jern, Baand og Tvang. Videre var og nærværende Klage- 48 ren Lensmand Erich Zachariasen Storhoug liggende i Sengen i 49 den Stue hvor Retten holdtes. Fremdeles var og efter foregaaende 50 Indvarsling tilstede de i Klagen næevnte Personer navnligen [165a] 01 Gjert Ellingsen Sandvig, Lars Iversen Sletten under Sandvig, Mons Col- 02 beensen under Falkejd og John Endresen Sandvig som alle bleve formanede 03 til som Deponenter at afgive en saa sandfærdig Forklaring som de i sin 04 Tid med Eed kan bekræfte som de lovet og hvorefter de bleve separerede – Der- 05 efter blev den i Sengen liggende Lensmand Erich Zachariasen Storhoug først synet 06 hvormed befandtes hele Hovedet at være forslaaet og midt i Hovedisen et Saar 07 2 Tommer langt, indslaget til Beenet, men om nogen indvortes Skade 08 derved er foraarsaget kan ikke bedømmes formedelst Opsvullenhed samt 09 nogle smaae Saar i Bunden[?] men ikke dybere hele Ansigtet ophovnet, det 10 høire Øre og venstre Øye beskadiget, men Synet dog frelst paa begge Øynene 11 I øvrigt befandtes Lensmanden at være ved fuld Sands og Samling, men 12 af svageligt Helbred og meget mat og kraftløs foraarsaget ved det meget 13 udstrømmende Blod saa at han lidet eller intet kan være oppe, men maae 14 holde Sengen. Den [??] Klage blev derpaa oplæst for Lensmand Storhoug 15 hvis Rigtighed han nu i et og alt vedstod og derhos paa Tilspørgende med 16 videre Erklærede[?] at Angjeldende under Gjerningens Udførsel sagde til 17 hverandre slaae ham ihjel, saa vi kan f?? renne[?] bort%-% For øvrigt 18 vil Klagens Indhold og Gjerningens Tilstaaelse nærmere blive oplyst ved 19 de i Dag tilstedeværende Deponenters afgivende Forklaringer. – Derefter 20 blev fremkaldet og fremstod som 1ste Deponent Gjert Ellingsen, boende paa 21 Pladset Grønnevig under Gaarden Sandvig 53 Aar gammel, som paa 22 Tilspørgende forklarede, at efterat Lensmand Storhoug i sin mishandlede 23 Forfatning var kommen til Sandvig blev Deponenten anmodet om, i For- 24 eening med de øvrige Deponenter at eftersøge Gjerningsmændene 25 til %-% denne Ugjerning, og efter nogen Tids Randsagning blev disse 26 med [??] Eiendom[?] i en %-% Egebusk ved et lidet Bjerg pa Gaarden 27 Sandvigs Eeenemærker og gjenkjendte dem nu at være samme Personer 28 som er her tlistede ved Retten – Forklarede videre at have hørt disse 29 Personers Tilstaaelse om denne forøvede Ugjerning saaledes: At efter- 30 at de vare ankommen her til Landet[?] [Amtet?] ved den Anledning at indkræve nog- 31 le tilgodehavende med Penge hos en paa Gaarden Lønvig[?] boende Mand, og 32 Lensmand Storhoug derefter ved at følge dem ned til Søen for at eftersee deres 33 medhavende Tøy, da det befrygtedes at det ikke hang rigtig sammen med 34 disse Personer, og ved hvilken Leilighed Lensmanden gik foran og de An- 35 gjeldende gik strax derefter - hændte det sig: at Angjeldende Niels Larsen 36 efterat de vare ankomne i Gaarden Falkejds Indmark [Udmark?], og i Nærheden 37 af Gaarden Sandvig, omtrent et godt Rifleskud derfra, gandske plutselig 38 gav Lensmand Storhoug et saa eftertrykkelig Slag med knyttet Næve 39 midt paa det høire Øre og derefter overvældede ham med Slag saa læn- [Fortsettelse følger i morgen]

Eg støttar Gunnar Sigdestad fullt ut når det gjeld å bruke fullt namn. Det er ein evig kamp for å nye brukarar til å skjøne at dette har med kvaliteten på forumet å gjera. Motivasjonen min for hjelpe anonyme brukarar er vanlegvis lik null, men eg handla dessverre litt for raskt her over i denne tråden.

Historisk befolkningsregister https://www.histreg.no/index.php/person/daid/pd00000029370851 Din Johannes er da bror til han som døde i 1864. Johannes Konradsen Permanent ID: pf01052451003225 Mann Født: 25.12.1865, Lenviken Død: 07.12.1945, Tromsø Foreldre og søsken Far: Konrad Andreas Enoksen , 1833 - 1916 Mor: Abigael Andrea Olsdatter , 1837 - Søsken: Petter Karl Konradsen , 1860 - Søsken: Tølline Margrethe Konradsdatter , 1862 - Søsken: Johannes , 1864 - 1865 Denne pers.: Johannes Konradsen , 1865 - 1945 Søsken: Hansine Karoline Konradsdatter Konradsen Konradsdtr , 1869 - Søsken: Neldine Konradsdatter , 1872 - Søsken: Emelie Emilje Hansine Emilie Mortensen Konradsdtr Konradsen , 1875 - 1955 Søsken: Kristian Elberg Albert Konradsen , 1877 - 1935 Partner og barn Partner: Ragna Hansine Hansina Hågensdatter Konradsen, f. Hoel , 1885 - 1978 Barn: Haakon Storstad , 1898 - Barn: Asbjorg Petrea , 1906 - Barn: Karl Johan Konradsen , 1910 - 1994 Barn: Arnold Håkon Konradsen , 1912 - Barn: Asbjørg Margareth Konradsen , 1914 - Barn: Ragnar Johannes Konradsen , 1918 - 1939 Barn: Solveig Arne , 1920 - Partner: Karoline Abrahamsdtr , 1869 - Partner: Karoline Konradsen , 1866 - Livsløpstabell - Oversikt over kilder med personen Nr Dato Kilde PFID Rolle Navn Fødselsdato Fødested Bosted Fam. stil. Sivst. Yrke Far/brudgom Mor/brud Partner Barn/andre Usikker Sikker 1 31.12.1865 FOLK, 1930 1931, 1865-1865 pf01038394003014 !! Konradsen* 1865 Lenvik Lenvig: Vang Deres søn ug 2 31.12.1875 FOLK, 1930 1931, 1875-1875 pf01052451003225 Johannes Konradsen 1865 Lenvik Lenvik: Wang s ug HP 3 01.01.1891 FOLK, Lenvik, 1891-1891 pf01053197004154 Johannes Konradsen 1865 Lenvik Lenviks Familiens overhode g 4 03.12.1900 FOLK, Tromsø, 1900-1900 pf01037546001081 Johannes Konradsen 1865 Karlsø Tromsø kjøpstad: Vestreg. hf g Sømand 5 28.07.1907 MINI, Tromsø, 1907-1917 pd00000029370851 far Johannes Konradsen 1867 Ragna Hoel Asbjorg Petrea 6 02.12.1908 DISS, Tromsø, 1907-1917 pv00000002625680 brudgom Johannes Konradsen 1865 Lenviken Tromsø D/S Matros Konrad Andreas Enoksen Ragna Hansine Hoel X 7 01.12.1910 FOLK, Tromsø, 1910-1910 pf01036945006585 Johannes Konradsen 25.12.1865 Lenvik Tromsø: Grønnegate 122 hf g Matros X 8 01.12.1910 FOLK, Tromsø, 1910-1910 pf01036945001958 Johannes Konradsen 25.12.1867 Lenvik H Tromsø: Præstenggate 19 hf g Matros X 9 26.12.1910 MINI, Tromsø, 1907-1917 pd00000029373218 far Johannes Konradsen 1865 Ragna Holl Karl Johan 10 12.10.1913 MINI, Tromsø, 1907-1917 pd00000029375417 far Johannes Konradsen 1865 Ragna Hansine Hsel Haakon Arnold Hoel 11 08.09.1914 KLOK, Tromsø, 1915-1925 pd00000032961104 far Johannes Konradsen 1865 Ragna Hansine Hoel Asbjørg Margareth 12 08.09.1914 MINI, Tromsø, 1917-1927 pd00000034324634 far Johannes Konradsen 1865 Ragna Hansine Hoel Asbjørg Margareth 13 1918 FREG, Tromsø, 1916-1921 pd00000029600663 far Johannes Konradsen 1865 Lenvik Ragna Hamina Hod Asbjørg Margareth 14 1918 FREG, Tromsø, 1916-1921 pd00000029600909 far Johanne Konradsen 1865 Lenvik Ragna Hansine Aae Ragnar Johannes 15 22.09.1918 KLOK, Tromsø, 1915-1925 pd00000032961176 far Johannes Konradsen 1865 Ragna Hansine Hoel Ragnar Johannes 16 22.09.1918 MINI, Tromsø, 1917-1927 pd00000034324706 far Johannes Konradsen 1865 Ragna Hansine Hoel Ragnar Johannes 17 01.12.1920 FOLK, Tromsø, 1920-1920 pf01074293010915 Johannes Konradsen 25.12.1865 Lenvik Tromsø: Foged Dreyersgt. hp g Skibstømmermand 18 1921 FREG, Tromsø, 1916-1921 pd00000029603813 far Johannes Konradsen 1866 Lenvik Ragna Hansine Hoel Solveig Arne 19 07.12.1945 FOBE, 1901...2030, 1945-1945 pc00000004149833 avdød Johannes Konradsen 25.12.1865 Fogd Dr.gt.24 Tromsø Gift

Eli Reinholdtsen er død, 64 år gammel (dødsannonse i Aftenposten og Vesterålen). Hun var tidligere aktiv medlem her i forumet og i slektsgrupper på Facebook. Hun hadde mange gode innlegg og var en dyktig slektsforsker og med solid kompetanse på bruk av DNA i slektsforskning. https://forum.nasjonalarkivet.no/profile/14073-eli-reinholdtsen/ DTH

2026 har vore eit skuffande år så langt. Digitalarkivet har fjerna konstruerte opplysningar frå gamle databasar, slik at det f.eks. er umogeleg å søkje på patronym i manntala frå 1701, sjeleregister osv. Digitalarkivet har sletta dei kontrastjusterte svartkvittbileta skanna frå mikrofilm, og erstatninga gjev ikkje like stor lesbarheit. Digitalarkivet har flytta kyrkjebøkene over i nytt visningsprogram utan at utviklarane hadde tid til å ta omsyn til tilbakemeldingar frå brukarane eller til å gjere visningsprogrammet ferdig. Og no gjer Nasjonalbiblioteket dette. Det er kanskje tid for å skaffe seg ei ny hobby?

Enig med Arne og Torbjørn her!!. Ser ut til at det går på viljen til å innse at eget forslag ikke var det brukerne ønsket!. Den gamle VELDIG GODE løsningen hadde kanskje problemer, men den gamle GODE løsningen var/er UANSETT bedre enn den nye og ser mindre rotete ut!. Og når Kristian skriver at "utviklingsteamet" i Nasjonalarkivet har fått andre oppgaver, er vel kanskje det enda et bevis på at Nasjonalarkivet bruker akkurat det som "unnskyldning" for å SLIPPE å gjøre noe mer med den rotete, dårlige nye visningen (som de selv sikkert til og med er klar over at ikke er så bra som den gamle)?!. Hvem vet?!. Så det må vel være viljen ja (og tiden kanskje?)...

Det beste er selvsagt å få tilbake layout og funksjonalitet slik det var originalt, men å legge inn et ekstra valg for "Alltid å åpne i Fokusmodus" krever kun noen få linjer med kode. Om dette ikke kan gjøres så står det nok på viljen til å innse at eget forslag ikke var det brukerne ønsket, og ikke på arbeidsmengden ved en endring.

Den skjerpinga/kontrastjusteringa som brukes nå, er ikke lik den som lå til grunn for de gamle visningskopiene. Det er sannsynlig at bildekvaliteten/lesbarheten i sum (for hele mengden av bildefiler skanna fra mikrofilm) er lavere enn før vinteren 2026, selv om den heldigvis er bedre enn hva den har vært de siste månedene. Min informasjon tilsier at det er reelt. Jeg har ikke lyst til å gå nærmere inn på hva som skjer internt i Nasjonalarkivet, men noen har åpenbart gjort ei feilvurdering av og/eller ikke innsett verdien/nytten av de gamle visningskopiene. Det er min forståelse, at vi ikke kan forvente ytterligere grep med bildevisningene i Digitalarkivet nå. En kollega som arbeider med utvikling/programmering, har uttalt at bildevisningene vil bli bedre, når alt skanna arkivmateriale etter hvert blir flytta over i nye tjenester tilsvarende den nye tjenesten for skanna kirkebøker, men når dette kommer til å skje, er ikke fastsatt. Jeg kan heller ikke si noe om hvor mye bedre det vil bli. Det er også ytterst begrenset kapasitet til å skanne på nytt, noe som strengt tatt er det eneste tiltaket som virkelig vil heve bildevisningene/lesbarheten. Dersom du trenger å gjennomgå arkivmateriale som finnes i Digitalarkivet, men som ikke holder god nok digital kvalitet, vil jeg stikke fingeren i jorda og henvise deg til Nasjonalarkivets lesesaler.

Det er forståelig at det kommer opp mange spørsmål om nye og bedre skanninger. Det er en gang slik at det i sin tid var det mest etterspurte arkivmaterialet, herunder kirkebøker, som ble mikrofilmet, og for effektiv digitaliserings skyld var det for 20 år siden mikrofilmene som ble skanna - ikke det fysiske arkivmaterialet. Det har satt Nasjonalarkivet i den situasjonen, at det er det mest etterspurte arkivmaterialet som holder lavest bildekvalitet i Digitalarkivet, og i 2026 oppfattes denne bildekvaliteten som for lav. Dertil kommer de endringene som har skjedd med visninger av bildefiler i Digitalarkivet i år. @Frank Ceder-Johansen og andre kan gjerne lese denne tråden til orientering: Når det gjelder spørsmålet til @Torbjørn Igelkjøn, så er det nok mulig å få til, men Nasjonalarkivet har i senere tid ikke prioritert videreutvikling av visningsløsningene som inngår i media.digitalarkivet.no (https://media.digitalarkivet.no/), og jeg tviler sterkt på om det er aktuelt å endre prioriteringene i så måte.

Jf. kildeinformasjonen (https://www.digitalarkivet.no/source/15996) er transkripsjonen av introduserte levert av Sulasoga og dekker tidsrommet 1739-1786. Den må være satt sammen av innførsler i flere kirkebøker, slik det var vanlig i Digitalarkivet før kirkebøkene ble skanna, og før det ble relevant å koble transkripsjoner og skanna kirkebøker. Sammenholdt med en oversikt over kirkebøkene (https://media.digitalarkivet.no/kb/browse?archive_key=&parishes[]=1531S1) synes det å dreie seg om: 528A02 for tidsrommet 1739-1761. Det er denne kirkeboka transkripsjonen er knytta til. 528A04 for tidsrommet 1761-1786, jf. https://media.digitalarkivet.no/kb/contents/15998. Ingebor Christina Diche er innført på venstre side her: https://www.digitalarkivet.no/kb20070903610418, eventuelt "gammel visning" https://media.digitalarkivet.no/view/15998/30 Transkripsjonen burde i prinsippet vært splittet opp, men jeg kan ikke svare for hvor høyt prioritert dette vil være for mine kollegaer som tilrettelegger søkbare data.

Begravelsen https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000005039936 Dødsfallsprotokollen https://www.digitalarkivet.no/sk10511304151054

Foreldrenes vielse https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000009817783 nr 3 Håland sokneprestkontor, AV/SAST-A-101802/001/30BA/L0005: KYRKJEBOK A 5 <HÅLAND, TJORA, SOLA, MADLA>, 1829-1853, s. 103 Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb20070620650191 Salomon Elias Larsen Berg Skomagermester fra Stavanger og Serine Nilsdatter Sømme

Her er dåpen. Det er nok feiltranskribert: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040532807 Tror foreldrene skal være Elias Larsen Berg og Serine Nielsd.

Vil til slutt bare nevne at Gjert Eriksson var bror til min tipptipp oldemor Marte Elisabeth Eriksdtr. Holsen f: 28.01.1822 d : 01.03.1900 🙂 Takker nok en gang for alle tips som til slutt førte frem.

Du finner en del om Gjert Eriksson, Katrine Kristensdotter og Johan Akselsson i bygdeboka fra Viksdalen. spesielt side 126, der det står noe om at Katrine ble innhentet av lovens arm ifm en ulovlig pengeinnsamling. https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014111924006?page=129

Fra Liers historie. B. 4 : Gårdshistorie, side 229

Vi som betjener dette forumet, arbeider med innhold i Digitalarkivet. Dette skjemaet er ikke en del av Digitalarkivet, og det er derfor utenfor vårt arbeidsfelt og utenfor formålet med dette forumet (Spørsmål og meldinger om tekniske feil og metadatafeil i Digitalarkivet). Men det er forståelig at det er vanskelig å finne "riktig" måte å henvende seg til Nasjonalarkivet på, ikke minst når det er en feil med det generelle skjemaet for henvendelser! Jeg har testet skjemaet og får samme feil som deg. Feilen synes å oppstå i det steget hvor man skal verifisere sin identitet gjennom innlogging i ID-porten. ID-porten forvaltes og driftes av Digitaliseringsdirektoratet (https://no.wikipedia.org/wiki/ID-porten), så jeg mistenker at feilen ligger utenfor Nasjonalarkivets ansvarsområde og utenfor det som Nasjonalarkivet har mulighet til å rette. Det har vært flere problemer med ID-porten den siste tida, jf. denne artikkelen i Nettavisen 24. august: https://www.nettavisen.no/nyheter/flere-offentlige-tjenester-er-utilgjengelige-blant-dem-id-porten-og-altinn/s/80-95-7295 Oppdatert 1: Jeg fant nå ei melding på Nasjonalarkivets intranett, om problemer med Bank-ID, og at det har konsekvenser for Nasjonalarkivets skjematjenester. Denne meldinga er riktignok ei uke gammel, men jeg må konkludere med at innlogging med ID-porten uheldigvis er ustabilt, og at det ikke er noe Nasjonalarkivet kan løse. Oppdatert 2: Nå fungerer innlogging med ID-porten, så ustabilitet er tydeligvis stikkordet her. Jeg tror du bare må vente litt og prøve på nytt, når du får feilmelding. Oppdatert 3: Det er melding på Nasjonalarkivets intranett nå i ettermiddag, om at det har blitt foretatt en grundig gjennomgang og utbedring av Nasjonalarkivets API-kobling mot ID-porten/Bank-ID i dag, og at dette forhåpentlig vil bidra til færre feil.

Dersom du vel fullskjermvisninga vil biletet ta opp ein større del av skjermen, og det blir mindre flytting på biletet for å få lese teksten. Eg er elles skuffa over korleis denne saka har vore handtert, og på manglande tilbakemeldingar i tråden som omhandlar det nye visningsprogrammet. Det virkar som at "nokon" har bestemt seg på førehand for korleis visninga skal vere utan å spørje oss som skal bruke dette, og at ein ser heilt vekk frå alle innspela som har komme i ettertid frå frustrerte brukarar.

Dåp https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040531709 Død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000005150584

Før vi begynner; fullt namn, kanskje? T B kan jo vere kva som helst.

Maasfloden her fra wikipedia https://no.wikipedia.org/wiki/Maas

Hjerteleg takk, då kan eg slappe av! Dette er slike irriterande småting som det er vanskeleg å legge vekk u-løyst.

Denne tjenesten er det Nasjonalbiblioteket som står for, så kritikk og spørsmål knyttet til deres søkefunksjonalitet bør rettes til Nasjonalbiblioteket direkte. Jeg kan være enig med Torbjørn om at 2026 ikke har vært det lyseste året for slektsforskere, men ovennevnte endring er ikke Nasjonalarkivet ansvarlig for.

For ordens skyld. Peder Hansen Branden Norway, Emigration Records, 1867-1960 Name Peder Hansen Branden Gender Mannlig (Male) Emigration Age 22 Birth Date abt 1883 Last Known Residence Place Nord-Fron Emigration Date 21. apr 1905 (21 Apr 1905) Emigration Place Oslo, Norge (Norway) Emigration Destination Canada Emigration Ship Helleg Olav Household Members (Name)Age Peder Hansen Branden22 https://www.ancestry.com/search/collections/61757/records/122115?tid=&pid=&queryId=4f219e93-6efa-4349-b2f9-8a6d8552eea4&_phsrc=unw8&_phstart=successSource

Dette gjeld jo ikkje berre aviser. Her er eit eksempel på søk på ordet "Igelkjøn" i Fjaler Gards- og Ættesoge, bd. 3: https://www.nb.no/items/addcc5498762fb28de8fc8d55e2f1ab4?page=0&searchText=Igelkjøn 79 treff, men vi får ikkje vite noko om treffa. Skal ein bruke bygdeboka noko særleg må ein rett og slett skanne papirversjonen og opprette ei søkbar .pdf-utgåve.

Ja, dette gjer søket så og seie ubrukeleg. Det er iallefall ikkje teke omsyn til brukarane her. Kva adresse skal ein sende klage til?

Takk for det, nå er man hvertfall oppmerksom på det. Jeg tror det skyldes at det ikke var noen dåp i den perioden, har sett flere tilfeller i denne kirkeboka hvor det er stor avstand mellom datoene Mvh Magne

Jeg tror ikke det finnes noen dokumentasjon på hvordan bildefilene i sin tid ble prosessert for å lage visningskopiene. Programkoden ble tatt ut av bruk for minst ti år siden og er antakelig ikke tatt vare på. Vedkommende som i sin tid laget den, ble pensjonist for noen år siden.

Det forandrer ikke det faktum at den gamle løsningen var adskillig bedre enn det man nå presenterer. Jeg har bladd meg gjennom såpass mange tusen sider av dette arkivmaterialet i løpet av de siste 20 år at jeg våger å påstå at jeg har belegg for den påstanden. Det er sjelden jeg lar meg provosere, men dette virker bare å være hvit løgn for å unngå å gå tilbake til gammel løsning. Er det sånn å forstå at Nasjonalarkivet ikke har backup av filregistre? Dette spørsmålet savner jeg fortsatt et godt svar på.

Jeg vil nødig begi meg inn i altfor omfattende diskusjoner omkring hva som kan og bør gjøres. Siden jeg ikke selv er utvikler, kan jeg ikke være helt sikker på hva som er en enkel endring og hva som er en omfattende endring, og siden jeg ikke deltar i noen beslutninger, kan jeg heller ikke love noe som helst på vegne av Nasjonalarkivet. Men basert på de tilbakemeldingene jeg har lest, kombinert med egne erfaringer, tror jeg de aller fleste vil foretrekke "fokusmodus" når de skal lese skanna arkivmateriale. Så er det altså slik at denne visningen ikke er standard, slik at man stadig må klikke en gang ekstra for å velge den. Og når man først er i "fokusmodus", er det en del kildeinformasjon og annet som ikke er tilgjengelig der, og som man må ut av "fokusmodus" for å få tilgang til. Min forståelse er da at utfordringene med ulike "modi" er mer sammensatte en spørsmålet om hva som skal være standard.

Ja, det er svært uheldig og bør endres.

Til samanlikning: https://media.digitalarkivet.no/view/7932/76 Som @Nasjonalarkivet - Kristian Hunskaar har nemnt i andre trådar er det vanskeleg å finne eit filter som virkar like godt på alle dei gamle svart-kvittbileta. Men i slike tilfelle som dette kunne eg ha tenkt meg mogelegheita til å velje mellom visning av biletet med- eller utan skjerping. Det gamle visningsprogrammet vil vel vere i bruk ei stund til når det gjeld skifteprotokollar, pantebøker, tingbøker og alt anna skanna materiale som ikkje er kyrkjebøker. Er det mogeleg å leggje til ei slik valmogelegheit i det gamle visningsprogrammet, Kristian?

Midelhavet Stavanger Amtstidende og adresseavis 27.12.1864 https://www.nb.no/items/192e19f92a6330172476e09c3f1b5b92?page=1&searchText="sophie"

Du skal nok heller se til gnr. 175 Vestre Sylling.

Johan og Kathrine i 1891 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053014001091 1900 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037355000971 Johan død i 1909, nr 11 Gaular sokneprestembete, AV/SAB-A-80001/H/Hab/Habc/L0004: Kyrkjebok, 1895-1920, s. 176 Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb20070111330053 hustruen lever står det i dødsfallsprotokollen, 25.5.1909 Sogn og Fjordane fylke, Dødsfallsprotokoll nr. 2 (1906-1921) Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk10611312193020

Gjert Eriksens død i 1870 https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000005025375

Ja, det er nok Indre Dale. Ved vielsen står det Mossestad. Det må være Mosstad i Viksdalen. Det er jo ikke langt fra Holsen der brudgommen kom fra.

Kjempefint at Kristian tar seg tid til å svare på vegne av Nasjonalarkivet her. Angående det ovenfor: Isåfall burde jo det "utviklingsteamet fra innovasjonsavdelingen" ALDRI laget den DÅRLIGE nye bildevisningen for kirkebøkene. De burde også heller ALDRI bare "plutselig innført" den (!!!) nye bildevisningen (kanskje fordi de selv synes den var ekstremt bra?), og dermed også tredd den nedover ørene på brukerne og automatisk også "ØDELAGT" den fullt fungerende GODE gamle bildevisningen av kirkebøkene. og de burde vel heller ALDRI ha inkludert kirkebøkene eller noe annet i den nye DÅRLIGE bildevisningen fra begynnelsen av??. Svært dårlig håndtert (!) virker det som!. OK, så da tok jeg feil der om at utviklerne ikke var endel av Nasjonalarkivet. Men allikevel...etter alle disse negative kommentarene/synspunktene etc om den utrolig dårlige nye bildevisningen av kirkebøkene burde vel Nasjonalarkivet absolutt ha hatt mulighet til å få den nye bildevisningen REVERSERT(?), og derfor IKKE tredd denne bildevisningen ned over hodet på brukerne??. Er jo ikke noe rart om noen brukere rygger 2 skritt tilbake hver gang de blir TVUNGET til å bruke den nye bildevisningen på kirkebøkene?. Så kort og godt vil dette da si at utviklerne i Nasjonalarkivet fritt fram kan "finne opp" alt mulig av løsninger uten at brukerne har nesten noen som helst slags påvirkning på om de vil ha endringen som kommer eller ikke?? Kanskje skjer "oppdateringer av innholdet (nye kirkebøker, ny/endret indeksering, tilførsel av manglende sider, etc.)" bare i den "nye tjenesten", men den såkalte "nye tjenesten" burde jo heller bare vært noe som "utviklerne" og de om legger nye krikebøker osv benytter seg av?? Så kunne man heller beholdt den gamle bildevisningen på ALT inntil det fantes en bra løsning for evt ny bildevisning av kirkebøker?. Den nye visningen er jo uansett dårlig, og gir jo etter mitt syn ingen noe mer lyst til å se i noen som helst skannet kirkebok... Nasjonalarkivet er vel ikke akkurat brukervennlige når de trer denne nye bildevisningen over hodet på brukerne, men det er bra at hvertfall Kristian er "talerør" for Nasjonalarkivet her!!. Det er jo så mye rot når det gjelder den dårlige nye bildevisningen (som kirkebøkene dessverre er en del av nå), så man kunne likså godt beholdt den gamle løsningen INNTIL man fant en måte for at evt nye kirkebøker kunne bli med i gamle løsningen i stedet. Da hadde man sluppet å lage den nye løsningen også!. Enig!. Det virker om om dette "emnet" bare er laget for å informere om at den nye (dårlige) bildevisningen er innført, og at (uten at de sa noe om det) Nasjonalarkivet IKKE hadde tenkt å følge noe mer med på evt kommentarer som kom (og enda mindre, gjøre så mye med den nye bildevisningen uansett?)!. Og også kanskje for bare å "trekke seg vekk" etterpå for å "slippe" å gjøre noe mer med den nye bildevisningen der?!. Og nå som "utviklerne" tydeligvis har fått andre oppgaver sitter brukerne igjen med "skjegget i postkassa" uten å kunne gjøre noe med bildevisningen de egentlig verken har bedt om å få eller ville ha?!. Blir vi virkelig HELT NØDT til å bli TVUNGET til å bruke den nye bildevisningen for skannede kirkebøker som de har "funnet opp"?. Så...JA, mye er visst dårlig håndtert her! (Jeg er ikke noen ekspert, men den gamle bildevisningen er uansett best ift den "nye").

Takk til Kristian for at han tar jobben med å svare for de som er ansvarlige for denne ..... nye bildevisningen. Selv om utviklerne ikke har tenkt å gjøre noe særlig med den nye visningen, så har jeg en bønn om et lite tillegg. Under Brukerinnstillinger er det i dag 4 felter der en kan huke av for forskjellige funksjoner. Kan dere ikke legge inn et felt for Åpne alltid i "Fukusmodus" Fokusmodus er et uvant navn for meg, men det kan jeg leve med. Hovedsaken for meg er at jeg skal slippe å trykke på fullskjerm hver gang jeg skal inn å se på noe i en kirkebok.

Vi har dessverre ikke de gamle visningsfilene å sammenlikne med, så jeg vet ikke hvordan lesbarheten var tidligere. Dette er antakelig ei bildefil som er vanskelig å skjerpe, fordi den ikke holder særlig høy kvalitet i utgangspunktet. Jeg synes at den nåværende visninga (https://www.digitalarkivet.no/sk20090128630291) er noe bedre enn den bildefila du har lagt ved i ditt innlegg, men dette er utvilsomt svært vanskelig å lese. Det kan virke som om den nye skjerpinga går litt hardere til verks enn den gamle, og at det derfor vil være bildefiler som den du viser til, hvor vi kunne ønsket oss mindre skjerping. Men det er ett og bare ett skjerpingsfilter, og om vi justerer det for å få disse bildefilene bedre, vil det med garanti gjøre andre bildefiler dårligere. Som jeg skrev 28. august, er kvaliteten på de gamle mikrofilmene, og dermed også skanningene, svært varierende. Dermed er det umulig få alt opp på et bra nivå, og det er nok også vanskelig å finne akkurat den balansen, som i sum er best for millioner av bildefiler.

Ja, etter hva jeg forstår finnes hver bildefil bare i én (uskjerpet) utgave i fillageret. Så blir bildefilene gjenstand for et skjerpingsfilter / en skjerpingseffekt i selve visningsøyeblikket. Bildefilene bør derfor framstå like i alle visninger. Skjerpingsfilteret kan i prinsippet endres og justeres kontinuerlig, men jeg tror dessverre ikke at Nasjonalarkivets utviklingsteam kan prioritere særlig med utforsking av dette nå, da teamet har fått nye oppgaver.

@Ole Bjørn Darrud ; skanning av folio 68b-69a kom på plass for noen dager sider: https://goto.digitalarkivet.no/kb60262458000001