Toppliste

Siden mars eller kanskje april har det nå vært en ny DÅRLIGERE bildevisning av kirkebøkene. Viser her til dette emnet startet av Kristian Hunskaar: https://forum.arkivverket.no/topic/371324-ny-tjeneste-for-skanna-kirkebøker/ Den ligger i Brukernes eget forum og leses kanskje ikke av de folka som har med Nasjonalarkivet å gjøre eller hva nå enn arkivet kaller seg nå. Etter hva jeg kan se er det IKKE kommentert noe som helst(!) på det med denne nye DÅRLIGERE bildevisningen av kirkebøker siden ca 20 mars!!. Kanskje dere burde flytte over den tråden til dette forumet slik at Nasjonalarkivet/Arkivverket faktisk LESER og KOMMENTERER noe som helst på de innleggene som faktisk står der??? Det er MANGE (og jeg blant dem) som IKKE er fornøyd med den nye bildevisningen av kirkebøkene. Kan bare "snakke" for meg selv, men det er MANGE som har veldig nytte av å se i kirkebøkene, MEN: i forhold til den gamle bildevisningen av kirkebøkene så er den nye bildevisningen etter min mening: 1 Totalt BORTKASTET (siden den gamle virket helt fint) 2 Mer ROTETE (den gamle mye mer ryddig!) 3 VANSKELIGERE å finne fram i (den gamle mer oversiktlig) 4 Må klikke MER med museknappene (noe som er UNØDVENDIG!) (den gamle lettere sånn!) 5 Når man først kommer fram til kirkeboksida (om man er så heldig!), så zoomer man når mn bruker musehjulet istedetfor at siden går opp og ned. TOTALT UBRUKELIG. 6 Den helt YPPERLIGE GAMLE GODE bildevisningen for kirkebøker fungerte helt FINT i forhold til hva den nye MYE DÅRLIGERE bildevisningen gjør. 7 og hvertfall for min egen del (men sikkert flere), med denne utrolig DÅRLIGE bildevisningen av kirkebøkene, så får INGEN noensinne lyst til å se noe mer på en kirkebok NOENSINNE! Skal ikke gjenta alle punktene jeg selv ramset opp som IKKE var bra med den nye DÅRLIGE bilvisningen siden det allerede står i den nevnte tråden ca på midten av side 8!. Jeg håper virkelig at den tråden blir lest og kommentert fra Nasjonalarkivet/Arkivverket`s side eller at tråden blir flyttet til et sted der folka fra Nasjonalarkivet/Arkivverket faktisk LESER innleggene der!!. Hadde vært KJEMPEFINT med tilbakemelding om vi faktisk MÅ beholde den totalt UBRUKELIGE ny DÅRLIGERE kirkebokvisningen der! (Er jo totalt poengløst(!) å lage noe nytt som fungerer DÅRLIGERE enn det gamle gode som var og som bare FUNGERTE?!). Så jeg håper at kirkebøkene IGJEN blir reversert til det gamle GODE "formatet" og for ALL DEL, IKKE forblir i den nye bildevisningen!. mvh Erik

Eg tenkte å gå inn på eit skifte og skrive av arvingar i dag - men blir møtt av dette. Her hjelper det ikkje eingong med skeive hornhinner. Blir det gjort noko for å rette på dette problemet, som ser ut til å ha opstått forholdsvis nyleg? Søre Sunnmøre sorenskriveri, AV/SAT-A-4122/1/3/3A/L0015: Skifte- / Skifteutloddings- / Skifteslutningsprotokollar, 1845-1850, s. 283b-284a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090128630291

Google fører meg til dette ved søk på hjernekrampe: "...Merk at ortostatisk hypotensjon kan i sjeldne tilfeller føre til hjernekrampe (angina) og hjerneslag..." https://www.helsestart.no/sykdom/lavt-blodtrykk Du skriver intet om alder ved død eller hvilken tidsperiode vi snakker om, men ChatGPT (KI) sier dette med mine tilfeldige stikkord: hjernekrampe dødsårsak 1920 voksen barn I kirkebøker og dødsprotokoller omkring 1920 var «hjernekrampe» vanligvis en symptomdiagnose, ikke en presis medisinsk sykdom. Betegnelsen ble brukt både om barn og voksne, men betydningen kunne variere med alder. Hos barn betydde «hjernekrampe» ofte: Kramper ved høy feber (feberkramper) Meningitt Encefalitt Alvorlige infeksjonssykdommer med påvirkning av hjernen Enkelte former for epilepsi Hos voksne kunne «hjernekrampe» vise til: Epilepsi med dødelige anfall Meningitt eller Encefalitt Hjerneslag med kramper eller bevisstløshet Hjerneblødning Andre akutte sykdommer i hjernen som legene ikke kunne diagnostisere nærmere På denne tiden ble dødsårsaker ofte registrert etter de mest synlige symptomene. «Hjernekrampe» forteller derfor først og fremst at personen hadde alvorlige kramper eller nevrologiske symptomer før døden, ikke nødvendigvis hva den underliggende sykdommen var.

trur ikkje "Svarver" er eit dårleg forslag. Sv- som i "Svenske" i dei to neste gravlagde; og så -v- igjen.

Hvis du mener slik det er blitt i den nye ordningen, må jeg si jeg er veldig uenig. Nå er det mye mere knoting å legge til kildene og noe må man sette sammen før man kan legge det inn. Før det bare å finne rett kirkebok i programmet og hente det, eller en enkel kopiering får å få inn den rette, kopier siste del hvor det sto om det var døpte<(gifte eller begravde og sidenr, og deretter kopier lenken til kirkeboken. Nå er det myemere knoting får å få det til.

Fortsatt er det mange kirkebøker fra Statsarkivet i Bergen som ikke ligger på stykknivå. I tillegg er det som du skriver, behov for å redigere teksten, f.eks endre kirkebok til ministerialbok etc.. Det er som sagt, behov for en større revidering av dette i hele Nasjonalarkivet.

Bokserien Norske rigsregistranter som trådstarter spør om, ble ugitt av Riksarkivet 1861-1891. Det består av sammendrag av kongebrev som gjaldt Norge utstedte av Kongen gjennom Danske kanselli i perioden før innføringen av eneveldet, 1572-1660. Lokalhistoriewiki gir en ganske grei oversikt, Norske rigsregistranter https://lokalhistoriewiki.no/Norske_Rigs-Registranter Kongebrevene det er snakk om er de to seriene Norske registre og Norske tegnelser i Danske kanselli. Det er ehnholdsvis offentlige og ikke-offentlige kongebrev (åpne/lukkede). Disse lå i da det danske geheimearkivet, som fra 1889 ble kalt Rigsarkivet. De er siden blitt overført til Norge og det norske Riksarkivet, du finner dem i Danske kansellis (norske) arkiv. Du finner dem her i Digitalarkivet: NR: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?archives[]=b6008e56-ed50-49e4-9598-495ad9e342aa&archive_key=&start_year=&end_year=&text=Registre NT: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?archives[]=b6008e56-ed50-49e4-9598-495ad9e342aa&archive_key=&start_year=&end_year=&text=tegnelser Merk at det også finnes en felles serie, Norske innlegg, med saksdokumenter til disse to seriene med kongebrev: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?archives[]=b6008e56-ed50-49e4-9598-495ad9e342aa&archive_key=&start_year=&end_year=&text=innlegg

Jeg kan dessverre ikke hjelpe, men kan av erfaring si at det har nyttet å lete i grupper som allerede er interessert i slektsforskning, så det burde være håp. Vi skulle kanskje hatt en "ønskeliste" for gamle slektslinjer vi gjerne skulle hatt Y/mt tester for?

Det var bra, Aase. Jeg sliter med nøyaktig det samme innen Schjelderup-slekten, der jeg jakter på mulig kandidater Y-dna, jeg sender ut noen forespørsler, men får nesten aldri svar.

Ja, en del kirkebøker fra Kristiansund er gått tapt. Slekt og Data har en fin artikkel om hendelsen og alternative kilder. https://www.slektogdata.no/nb/brannskadde-kirkeboker-og-alternative-kilder Skifteregistreringsprotokoller og dødsmeldinger fra lensmannen til sorenskriver kan være nyttige. Det kan også finnes opplysninger om dødsfall i aviser hos nasjonalbiblioteket. Det er klart at disse kildene egner seg best for finne personer i visse samfunns- og aldersgrupper.

Takk for godt argument. Jeg aksepterer at det er ulike meninger her. Det er flere som har gitt støtte til hver av alternativene. Da kan vi ikke prioritere å endre. Vi har flere andre endringer som alle vil være enige i.

Jeg foretrekker den rekkefølgen de har nå. Det er litt jobb med å finne frem i andre fylker, men der jeg jobber mest, så ligger nærliggende kommuner i nærheten av hverandre og i rekkefølge. Kan ta et lite eksempel. Tidligere het "kommunen" Land, så ble den inndelt i Nordre Land og Søndre Land. Etterhvert ble det nok en deling der Torpa og Fluberg ble skilt ut som egne kommuner. Det er en kjempefordel at nærliggende kommuner ligger i rekkefølge. Ofte fant de seg partner fra nabobygda, eller ble døpt fra nabobygda. Da er det enkelt å krysse av for de kommunene i nærheten. Og spesielt der kommnene ble delt i mindre enheter så er det en stor fordel at disse ligger i nærheten av hverandre, ikke minst fordi kirkebøkene overlappet slik at en ofte må krysse av i alle for å sikre treff. Det blir veldig tungvindt hvis disse ligger i alfabetisk rekkefølge. Og spesielt for de som ikke er lokalkjent er det vanskelig å vite at Fluberg en periode var skilt ut som egen kommune fra Søndre Land og tilsvarende at Torpa var skilt ut som egen kommune fra Nordre Land. De som da ikke vet dette og kun krysser av for Nordre Land vil ikke få treff.

Bildet er nok en reproduksjon. Fotografen har avfotografert et eldre bilde med kamera og kopistativ. Det var en relativt vanlig metode helt frem til den digitale tidsalderen.

La visst ikke med denne: 1879 Død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000004808131 Ivar her, men Iver i dødsprot. https://media.digitalarkivet.no/view/62801/43

?? Kandidat i FT 1875 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052295037731

Takk for enda mer utfyllende opplysninger. Som jeg sa tidligere her, disse menneskene er ikke del av min familiehistorie, men siden Nils Arthur bodde noen år på Brastad er de en del av gårdshistorien for Brastad

I stedet for å hypotisere fram slike forbindelser, kan man jo heller tenke seg at han var gift med en slektning av den lokale Augustinus på Hustad som opptrer i skattelistene på 1600-tallet. Så vidt jeg kan se opptrer Lars/Laurits Andersen Fleinvær som jordeier fra 1672-1673 da han overtar de samme eierpartene som Laurits Kristoffersen eide før ham. Det var snakk om 1/2 våg i Kjønnøya ("Kindøen"), 18 mrk i Sandvik og 18 mrk i Mevær. I Espenes i Salten har vi på samme til Nils Andersen Fleinvær som eier av 1 våg fram til 1682 da Anders Nilsen Fleinvær har tatt over. Så fra 1686-1693 står "Anders og Lars Fleinvær" som eiere sammen av 1 våg. Lars Andersen handler med kjøpmann Johan Schrøder og eier fra 1694 1 hel våg i Mevær, samt da 1/2 våg i Kjønnøya, 18 mrk i Sandvik og nå fra 1694 spesifiser 1/2 våg i Espenes (mens Anders Nilsen har den andre 1/2 våg) I 1701 selger han parten på 18 mrk i Sandvik til "Ole og Nils Kolbentssønner" som før 3 våg 18 mrk i Sandvik, men har kjøpt 1 våg til i Mevær fra Johan Schrøder, og eier nå hele Mevær - 2 våg. Etter skiftet i 1713 dukker i 1714 svigersønnen Elias Baltzersen opp som eier av den 1/2 våg i Kjønnøya og fra 1716 svigersønnen Hans Jonsen Fenæs som eier av den 1/2 våg i Espens. For de 2 våg i Mevær sin del står "Lars Andersens arvinger" som eiere i mange år framover, i hvert fall til etter martrikkelarbeidet i 1723. Men Laurits Andersen var til stede på Fleinvær tidligere, f.eks. i leilendingsskatten 1671 og i 1667 har vi tre brukere av 2 pund hver på Gildeskål prestebols gods Fleinvær (i.e. Sørvær); Hans Erlandsen, Larutis Andersen og Nils Andersen. I tillegg hadde vi Laurits Nilsen og Laurits Olsen som brukte 1/2 våg hver på Mevær, så det gjelder å holde Lauritsene fra hverandre!

Ja, jeg så med en gang at Carls funn er det riktige. Olaug som jeg hang meg opp i var vel i tjeneste i Rakkestad i 1801, men det har du vel fra før. https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced?from=&to=&jt[]=13&c[]=01&firstname=Ol*&lastname=Thor*&genders[]=k&birth_year_from=1770&birth_year_to=1790&birth_date=&birth_place=&domicile=&position=&event_year_from=&event_year_to=&event_date=&related_first_name=&related_last_name=&related_birth_year= Mvh Ove Gunnar

Han het nok Bottolf, men er nok heller ikke født 1840. Dale og Bergen tyder kanskje mot Vaksdal som hørte til Evanger, men her er det vel Holmedal (Fjaler), så søkte slik: https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced?from=&to=&firstname=bot*&lastname=rasm*&birth_year_from=1839&birth_year_to=1849&birth_date=&birth_place=holm*%7Cdale&domicile=&position=&event_year_from=&event_year_to=&event_date=&related_first_name=&related_last_name=&related_birth_year=&sort=ed Bottolf Rasmussen(mann) 1846* Yttre Holmedal ug Tjenestekarl Yttre Holmedal: Løkeland 1865-12-31 Folketelling 1865 for 1429P Ytre Holmedal prestegjeld Bottel Rasmussen Øen(mann) 1845 Yttre Holmedals Prgld tj Ugift Tjenestedreng Domkirkegaden 43 rode 17 1870-12-31 Folketelling 1870 for 1301 Bergen kjøpstad Botfle Rasmusen(mann) 1840 Dale Sjauer?? Bergen: Nedre Hamburgersmug 3 1885-12-31 Folketelling 1885 for 1301 Bergen kjøpstad Bottolf Rassmussen Øen(mann) 1845 Yttre Holmedal Sogn fl ug Arbeider i Melforretning Bergen: Nedre Blegevei 16 1891-01-01 Folketelling 1891 for 1301 Bergen kjøpstad Bottolf Rasmussen(mann) 1847-11-03 Ytre Holmedals NB fl ug Løsarbeider Bergen kjøpstad: Schrødersmuget 1900-12-03 Folketelling 1900 for 1301 Bergen kjøpstad Bottolf Rasmussen(mann) 1845-11-03 Yttre Holmedal fl ug Løsarbeider Bergen: Hans Haugesgate 12 1910-12-01 Folketelling 1910 for 1301 Bergen kjøpstad Bottolf Rasmussen(mann) 1846-11-03 Dale Søndfjord u Løsarbeider Hans Haugesgate 12. 1ste etage 1912-02-01 Kommunal folketelling 1912 for Bergen kjøpstad 1 Bottolf 03-11-1845, og Sjauer og løsarbeider passer jo bra: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040469183 Men som Ivar sier er det ikke akkurat det som står skrevet som jeg også leser: "Botfle".

Dåp: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000036069938 John Sondresen 1860 Innflytter R: https://www.digitalarkivet.no/view/285/pi00000000123542 1865: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038196004878 1875: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052234005304 1891: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052915008836 1900: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037252010899 1906 Ingeborg død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000002373383 1910 Død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000002374066 6/8-1864 skipper Kragh på Speculation i Stavanger til Malmø - av 10/11-1864 i Stavanger

jepp han var lærhandler eller også omtalt som garver og Hønefoss morsomste mann.

Skipperrullen har Reime som skipper fra 1848 og på C. fra 1868: https://media.digitalarkivet.no/view/39430/59 .

Ikke mye å gå på her. Famlet litt på måfå likevel; BB Jr. fikk skiftehjemmel også på denne i 1876 etter kona, men faren døde jo 1874 så umulig å vite om dette er samme. Ser en mønstring i 1860 med 22,5 CL: https://media.digitalarkivet.no/view/42854/15 og det er 22,5 i 1865: https://media.digitalarkivet.no/view/39449/75 og 1875 med 22,5 CL: https://media.digitalarkivet.no/view/39450/253 og en avmønstring i 1878 med 22,5 CL. https://media.digitalarkivet.no/view/39451/27 Så mye tyder vel på at det kan være samme, men det kan jo være skifter som ikke fremgår her. Stemmer med oppgitt i flaggnummerprotokollen 1864: https://www.nb.no/items/874c1136cdc28d5abef67c6b6cade059?page=245&searchText=%22cecilie%22 hvor Cecilie Malene er oppgitt til 17,5. I 1862 var den 26 CL i registeret: https://www.nb.no/items/a7447735873cb70db6e01fac769c34e2?page=53&searchText=%22cecilie%22 I drift men berget 1880: https://www.nb.no/items/08ac016179a99fd9a7056efa6ddd6c94?page=1&searchText=%22jagt%20cecilie%22 Jr har Jagt til salgs 1881, men står ikke hvilke? https://www.nb.no/items/fc01a65e010178264678fd6b85d4d88f?page=1&searchText=%22b.%20bergesen%20jr%22%20%2Bjagt%20%2Bchristine Jagt til salgs i Haugesund 1885, Lars Jensen Barenes men størrelse fremkommer ikke: https://www.nb.no/items/72116489f4fdcfd5b7f5792ba337687f?page=1&searchText=%22jagt%20cicilie%22 Skipper for Sr.: https://www.nb.no/items/c40552317d53c8005a8ec1e0a62f6f4c?page=5&searchText=%22jagt%20cecilie%22 ført av Jan Henrik Reime . (fant han på C. 1850-1874 i avisa, dvs. frem til Sr. døde) og her i Rulle, 1869-1874: https://media.digitalarkivet.no/view/39408/241

Finner han ikke utover dåp https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040291274 Peter Henriksen

Hei Inge, tusen takk for hyggelig melding! Fint at de siste brikkene i søskenflokken falt på plass. Når det gjelder de amerikanske kildene, så handler det mye om øving og å lære seg hvor man skal lete og hvilke triks som fungerer i de amerikanske basene (og av og til litt flaks!). Du kommer helt sikkert inn i det etter hvert som du bruker kildene mer. Som et eks. så startet jeg med WW 2 og her er søket jeg gjorde: LENKE Militære kilder er ofte et godt sted å begynne når man leter etter menn, og her var det jo full klaff på første forsøk 😁! Det er også greit å ha disse databasene lett tilgjengelige, gjerne som bokmerker: WW 1 : https://www.familysearch.org/en/search/collection/1968530 WW 2 : https://www.familysearch.org/en/search/collection/1861144 Alltid hyggelig å kunne hjelpe!

Far og sønn Donald gravlagt her: Arthur Lindquist - https://www.findagrave.com/memorial/240014120/arthur-lindquist Donald Lindquist - https://www.findagrave.com/memorial/239430117/donald-lindquist Mulig dette er Hannah hos FAG - https://www.findagrave.com/memorial/135815045/hannah-lindquist

WW 2 Draft Reg. Cards - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:QKCC-3WJ2?lang=en&cid=fs_copy ? Død i 1961, brukte navnet Christ Morton Hansen - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:V4CZ-V49?lang=en&cid=fs_copy FAG - https://www.findagrave.com/memorial/16384856/christ-morton-hansen

Dåp: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040536944 Ole Rolfsen Høgeli/Karen Reiersd. 1894 Viet: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006902245 Elen Marie Hansen 1852 Stav. (Seilmager) Merkelig, har han vært hjemme bare for å gifte seg?? Finner han ikke andre steder.

Det ser ut til at varselet på grunn av stor variasjon i fødselsår har gått litt av skaftet de siste dagene. Se f.eks. https://histreg.no/index.php/person/pv00000011243199.

Som sådan dør man ikke av hjertekrampe - angina pectoris - men dette kan ende med hjerteinfarkt og død.

om lag sånn: "JOhanna Christine Butler fød Sunde Johan Butlers Hustroe gammel 38 aar begravet Løwerdag den 14de Septembris - ringet med alle Kirkens Klokker begravet paa Urte(?)-Gaarden Klokken 12 v. s.(?) Jordpaakastet af A.A. (Denne Kone var længe syg fik een Skrek(?) paa een Barsel seng for 2de aar , formedelst een Stevning af Jorde moderen Anto- nette Faust som ej blevt brugt ved hendes acchouchement)"

om lag sånn: "Torsdag den 13 Octobris er efter Kongelig aller naadigst Tilladelse i Huuset copulerede Johan Butler og Johanna Christina Sunne at intet er, som kand være disse Personer til Hinder i nogen maade, til dette deres Ægteskabs Fuldbyr delse, efter Loven, Ritualet , og Forordningen af den 31. Augusti, 1695, derfor caverer: Isak(?) Sunde, Peder Lind"

Tusen takk, Even! Dette setter jeg pris på! Mvh. Erlend

Det var en trykkleif, Even. 🙄 Tusen takk for hjelpen. Da må jeg lete videre.

Ikke helt godt å si, men synes Wævers er et knakende godt forslag. 🙂 Mvh

Ole Samuelsen Lea 24/5-1829 Høiland Dåp https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040723616 Samuel Nielsen Leaa 1858 Viet: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006032381 Christine Svends.1826, 1858 Christine død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000004313397 1906 Dorthea død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000005040302 Lettere å følge rekkefølgen slik: 8/3-1859 skipper Sørensen på Gazellen i Stavanger til England - av 3/1-1860 i Stavanger - 4/2-1860 meldt avreise til Egersund 1/3-1860 skipper Arentz JA på Emigrant JA i Egersund til England - av 1861 i Falmouth - 23/7-1861 hjemkommen fra Porsgrund hvortil han an-kom fra Falmouth 19/3-1886 Alata i Stavanger til Newcastle - av 11/8-1886 forlist ved Java https://www.nb.no/items/675aeaea77f8a52c434692ef4a01b42d?page=1&searchText=alata

Er det mulig å få alfabetisk sortering av kommuner? I det minste mulighet til å velge sortering selv?

For ordens skyld legger jeg inn lenken til stedet Olug bodde etter Mjölkeröd, og før Björnnähs. Hun bodde da på Intagan under Klättan. Den siste anmerkningen på siden er om henne. Källhänvisning: Tanums kyrkoarkiv, Husförhörslängder, SE/GLA/13545/A I/1 (1760-1773), bildid: C0042394_00107, sida 128 Länk: https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0042394_00107

Det skal de være (men hvem vet hva som kan dukke opp når man graver i magasinene, eller noe dukker opp på loft eller kjeller der ute)

Arnfinn: I beg to differ. The word panic is used here in a rather flimsy manner. Linda R: Yeah, they are reeeally funny, aren’t they. . . ? Bad translation: «Oh my! Something seriously went South, indeed. Choose whether to panic, go back to start or try again. The error has been logged anyhow. Good luck! Try again. Go to the front page.» In my opinion the message above and the whole project of ‹updating› the church registers could benefit from loads of fine- and rough-tuning . . . My humble thoughts. Reg.

Hadde vært hyggelig om arkivverket hadde kommet med en oppdatering på hva de nå har tenkt å gjøre. De bør ha nok av innspill til å gjøre en evaluering av den nye løsningen og legge en plan for arbeidet videre. Nå er det vel slik at vi som har drevet å lett etter opplysninger i disse kirkebøkene i mange år har lagt oss til visse rutiner som vi jobber etter, og har litt tungt for å lære oss nye ting, men alt nytt er ikke alltid til det bedre. Nå er det snart 17. mai og bunadene kommer fram. De er jo også gamle og "umoderne" i både snitt og mønster, men du verden så fine og staselige. Jeg liker både de gamle bunadene og den gamle visningen av kirkebøker, så jeg håper jeg kan få se begge deler i mange år framover. Gratulrere med dagen den 17.

Når jeg lager en slektsbok, vil jeg gjerne referere til kilden for opplysningen jeg gir, som for eksempel en fødsel/dåp. I den gamle visningen var det enkelt å stedfeste hvor i landet, hvilken bok og hvilket sogn/prestegjeld dåpen skjedde ved å kopiere "tittelen" øverst i bildet, som: Hedmark fylke, Innset, Kvikne i Kvikne, Ministerialbok nr. 5 (1841-1862), Fødte og døpte 1855, Side 46 For egen del lagrer jeg denne tittelen i slektsprogrammets kildebase. I den nye visningens "fokusmodus" ser det slik ut: Kvikne prestekontor, AV/SAH-PREST-064/H/Ha/Haa/L0005: Kirkebok for Kvikne, 1841-1862, s.46 Dette gir alt for dårlig informasjon. Arkivreferansen er totalt uinteressant som kilde. Få tilbake den gamle tittelen. For Kvikne spesielt, det ligger et sogn i Oppland med samme navn: Oppland fylke, Kvikne i Nord-Fron, Klokkerbok nr. 2 (1851-1883), Fødte og døpte 1855, Side 25 Ingen tvil om hvor i geografien vi er. Ny visning: Nord-Fron prestekontor, AV/SAH-PREST-080/H/Ha/Hab/L0002: Klokkerbok for Kvikne, 1851-1883, s.25. Kjære Digitalarkivet, ta bort arkivreferansen og sett inn "tittel" etter gammel modell! Arkivreferansen finner man jo alikevel, når man lukker "fokusmodus"!

En klok mann sa en gang: "Om det virker, så ikke fiks det." Det synes jeg er godt sagt. Jeg savner også muligheten til å bruke det gamle visningsprogrammet for kirkebøker. Men,- hva vet vi, vi er vel alt for gamle.

Prøv dette: Eksempel på kyrkjebok i nytt visningsprogram: https://nye.digitalarkivet.no/source/11412/parish/8043067d-663c-4232-8015-662e6888fc12?view=viewer&mode=focus Erstatt med https://media.digitalarkivet.no/en/find/11412 Så opnar du ei vilkårleg side og skriv inn bildenummeret, i dette tilfellet bilde nr. 224. Då skal du ha fått same side i gammalt visningsprogram.

Det skulle være interessant å få tilbakemelding fra en bruker med en synshemming, eller andre utfordringer, som synes den nye universelle utformingen er bedre enn den gamle utformingen. Jeg har forsøkt å tenke meg inn i en slik situasjon, og jeg ville vel sjøl ha hatt en annen tilnærming til bruken av disse sidene, enn det som i utgangspunktet er standardinstillingene. Det er et generelt problem med universell utforming på nye nettsider, at man må bruke mus for å scrolle og klikke til den store gullmedalsjen, istedenfor å ha en god, oversiktlig side hvor man ev.kunne bruke pilknapper. Det er jo skadelig med mye musbruk. Og jeg vet ikke om det har vært utført noe arbeide for å finne ut om ny universell utforming faktisk er en hjelp, eller bare symbolpolitikk.

Jeg jobber med programvareutvikling og har vært med på mange slike transformasjoner som dere i Digitalarkivet jobber med nå, med konsolidering av gamle systemer inn i en mer moderne drakt og hvor ting blir mer "over en felles lest". Det er positivt at Digitalarkivet jobber i en slik retning. Jeg er også en erfaren slektsforsker, og har brukt Digitalarkivets løsninger i mer enn 10 år. Når gamle løsninger flyttes til ny teknologi både backend og frontend, blir det nødvendigvis endringer i forhold til hvordan det var før. Så er det svært viktig å faktisk ivareta sluttbrukernes behov på en god måte, også i den nye, tekniske løsningen. Det er fort gjort at dette ikke blir tilfellet av seg selv, siden IT-utviklerne ikke har nødvendig domenekunnskap, og ofte mangler innsikt i hvordan den gamle løsningen ble brukt, og hvilke faktiske behov brukerne har. Da skjer ofte en mer "teknisk transformasjon av brukergrensesnittet" over til en ny "brukergrensesnitt-standard" uten at faktiske bruker-behov blir vektlagt. Det er veldig mye som tyder på at dere har bommet litt på akkurat dette for den nye kirkebok-løsningen. Tilbakemeldingene dere får fra veldig mange brukere er jo et tydelig tegn på det. Mange ting en bruker kunne gjøre enkelt før, er nå enten blitt mye mer tungvint eller ikke mulig i det hele tatt. Flere nevner for eksempel at "de som har lagd dette forstår ingenting om behovene en slektsforsker har". Det er et tydelig signal om at dere har bommet på behovene til denne brukergruppen. Det er viktig å anerkjenne at det er ulike brukergrupper av slike løsninger, med ulike behov. Nå kan det se ut som om brukergrensesnittet for den nye kirkebok-løsningen er lagd med "øynene til en arkivar", heller enn "øynene til en slektsforsker" (evt øynene til en programvare-utvikler, som jeg virkelig håper det ikke er). I moderne programvareutvikling starter man vanligvis slike aktiviteter med "innhenting av innsikt". Dette gjøres hos relevante brukergrupper. Underveis i designet bruker man "brukertesting" og ulike former for "prototyping" for å prøve ut ulike design for å se hvor godt eller ikke godt de dekker brukergruppenes behov. Her virker det helt åpenbart at det ikke kan ha vært gjort noen form for "innsiktsarbeid" / "brukertesting" mot målgruppen "slektsforskere". Da ville ikke løsningen blitt slik den er i dag. Det visuelle har fått en "overhaling" som ganske sikkert er i tråd med tilsvarende design andre steder i løsningen. Men det ikke gjort vurderinger av hvordan det visuelle støtter opp under ønsket bruk på en best mulig måte. Eksempler: 1. store deler av skjermflaten når du ser på en kirkebokside er nå brukt av skjermbildeelementer som i liten grad er av primær-interesse for en slektsforsker. Dette gjør det unødvendig vanskelig å faktisk se det du primært er på jakt etter. 2. man har helt glemt ut det er ekstremt mye mer effektivt å bruke tastaturet til ulike ting enn å bruke mus. Stjerne-eksempelet er at det nå ikke lenger er mulig å "bevege seg i bildet" med bruk av piltaster og PgUp/PgDn. Å måtte bruke mus til dette, er både mye mer tidkrevende (må skifte fra tastatur til mus) og mindre presist (trykk på tastatur gir helt forutsigbare endringer i bildet, mus er helt "analogt"). Dere er helt nødt til å gjøre noe med dette, slik at en kan bruke tastatur like effektivt som før. 3. det er ikke lagt noen vekt på å enkelt tilgjengeliggjøre den informasjonen en slektsforsker faktisk trenger fra en slik side på en rask og effektiv måte, i sin arbeidsprosess med å være slektsforsker. Det behovet må dere anerkjenne, og gjøre noe med. Det er prisverdig at dere nå i etterkant av at løsningen har gått i produksjon ber om innspill til forbedringer. Men det jo alt for seint i prosessen. Dere skulle ved hjelp av innsiktsarbeid og brukertesting funnet ut av dette UNDERVEIS i utviklingsarbeidet. Nå blir resultatet misfornøyde slektsforskere og en langvarig og dyr prosess i etterkant av produksjonssettingen med å rette opp i de groveste designfeilene / tilby ekstra funksjonalitet som faktisk dekker behovene til slektsforskere. Men å tenke at dere skal få dette bra med å bare agere på "tilfeldige innlegg" her på forumet, er kanskje litt naivt. Mange ting kommer ikke til å bli kommentert. Mange ting som noen har kommentert fra før, blir ikke kommentert av andre, siden de anser det som unødvendig, siden det alt er kommentert. Så innlegg på et forum kan ikke i særlig grad brukes som "god innsikt til hvilke forbedringer vi bør gjøre". Jeg anbefaler dere å straks etablere en referansegruppe av erfarne slektsforsker-brukere, f.eks. 5-10 personer, og sette i gang et konkret innsiktsarbeid sammen med denne referansegruppen, for å kartlegge de reelle behovene slektsforskere har i bruken av denne løsningen, og se på hva som bør gjøes for å bedre tilfredsstille behovene. Det trenger ikke ta lang tid, får helt sikkert gjort mye på 2 uker. Så kan dere prioritere de viktigste endringene som trengs fra dette innsiktsarbeidet inn i backlog'en til utviklingsteamet og la dem levere det de neste sprintene. Dere kan godt bruke referansegruppen i testarbeidet før produksjonssetting. Så kan dere etterhvert gjøre en ny evaluering sammen med referansegruppa, og se om det trengs mer. Mvh Daniel

I de områdene jeg arbeider med sliter jeg med å se denne forbedringen. For meg virker det fortsatt som om kontrastene er adskillig dårligere i ny løsning enn i den USM-varianten som er benyttet i gammel løsning. Er det mulig å si noe mer konkret om hva som har blitt gjort?

Dere skriver flere steder at "vi får se hva summen av reaksjoner blir". Når noen har gitt et innspill, så bruker ikke jeg tid på å skrive det samme. Det har vel ikke stor nytteverdi at 10-20 personer skriver det samme innholdet.

Jeg ser at Dag T. Hoelseth pleier å notere forskjellige data som han bruker ved registrering av en person i sine arkiver, Tore Erland nevner også de samme problemene med de nye sidene. Jeg har alltid brukt tilsvarende data, som jeg har fått ved å klikke på symbolet for å få grunnleggende informasjon kopiert til en utklippstavle, ved de gamle kirkeboksidene. Den informasjonen har jeg også kunnet finstille med egne valg av hvordan jeg vil ha det komponert. Gammelt eksempel: Kildeinformasjon: Møre og Romsdal fylke, Tingvoll, Ministerialbok nr. 586A09 (1829-1843), Fødte og døpte 1840, side 151. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16123&idx_id=16123&uid=ny&idx_side=-151 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070913680568.jpg Så ble det endret: Møre og Romsdal fylke, Øksendal, Ålvundeid i Øksendal, Ministerialbok nr. 588A01 (1854-1870), Konfirmerte 1858, Side 58 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070327680129 Jeg finner ikke noen slik knapp på de nye sidene, må jeg nå finne og kopiere denne informasjonen sted for sted? Kommer det en ny knapp? Jeg har jo forsøkt å ha en helhetlig inntrykk av innleggene i arkivene mine. Forøvrig: Arkivet er åpent for alle, og alle har vært invitert til å komme med innspill i utformingen av et nytt arkiv. Jeg er fyk forbannet over at det har skjedd på Facebook! En slik debatt skal kun forgå i åpne medier, som på en nettside som er tilgjengelig for alle, ikke på en lukket plattform, som i tillegg er kontroversiell når det gjelder registrering og deling av personopplysninger, og som krever medlemskap! Jeg er ikke, og kommer aldri til å bli medlem av slike plattformer, det har å gjøre med sikkerhet for min del. Jeg synes dette er et underlig framgangsmåte av arkivets ledelse, men de leser vel ikke dette...

Eg er heilt einig i alt du skriv her, og då særleg poenget at det stort sett er to ting ein er ute etter: Det skanna biletet og knapp for kopiering av kjeldereferansen. Det går vekk altfor mykje plass på alt anna enn dette. Mobilvisninga er enno meir håplaus, og eg skreiv litt om dette i den andre tråden min. Eg ynskjer å kunne zoome inn og bruke heile skjermen utan forstyrrande knappar og dill slik ein kunne i den gamle løysinga: No får eg i staden dette: Eller enno verre. Dette: I det siste eksempelet får eg gjort null og niks!