Toppliste

Noen ganger er det vanskelig å skrive noe varmt og meningsfylt om et menneske som har stått en nær og har vært umåtelig kjært. Når dette mennesket brått går hen og dør, nær sagt uten forvarsel, så hender det at man i et kraftig anstrøk av sorg blir utsatt for en type verbal paralyse, hvor man ikke en gang får seg til å skrive noe om vedkommende i offentlig sammenheng. Dette er tilfelle med undertegnede. Jeg ble nyss minnet på at deltakere på Digitalarkivets Brukerforum ikke nødvendigvis kjenner til at en kjent og kjær deltaker er gått bort: https://forum.nasjonalarkivet.no/topic/370503-skipper-schau-i-kristiania/ Derfor det på tide å skrive litt, om ikke ennå fullendt. Det er med tungt hjerte jeg må meddele at min genealogiske åndsfrende og nære venn gjennom nesten fire tiår, Torbjørn Steen-Karlsen, døde mandag 15. juni 2026 i en alder av snaue 66 år etter et kort sykeleie. Han begynte etter eget utsagn å forske slekt som åtteåring i 1968, og holdt den samme entusiasme for slektshistorie helt inntil det siste. Torbjørn gjorde seg særlig gjeldende i slektsforskermiljøet i Vestfold, først gjennom Slektshistorielaget Vestfold-Buskerud (1987-1997) og deretter gjennom Vestfold Slektshistorielag. Torbjørn Steen-Karlsen var redaktør for Gjallarhorn 1988-1995 ( 14 utgaver) og ble tidsskriftets mestpubliserende bidragsyter. Allerede i 1998 hadde han stått for godt over halvparten av stoffet, og dette økte betraktelig i årene som fulgte. I det han døde hadde han i prinsippet hatt artikler på trykk i nesten hver utgave i hele 38 år. I perioder satt han også i ledelsen av laget, og han ble utnevnt til æresmedlem i 2012. I alle år siden slektsenteret på Nauen ved Tønsberg åpnet i 2005 har Torbjørn vært til stede og hjulpet store og små, unge og eldre. Her på DA har han deltatt titt og ofte, da gjerne også med spontane og del kryptiske innlegg. Hele tiden fylt med entusiasme, glede og takknemlighet. Han kunne være utålmodig, og legge inn innlegg så som "opp" bare for å få mer oppmerksomhet rundt et tema som hadde forsvunnet fra forsiden. Torbjørn forsket på egen slekt, men han forsket langt mer på alle andres slekt. Når det gjelder Vestfold, så hadde han knapt aner der, da hans folk kom fra Sverige (Båhuslen og Dalsland). Østfold, Krødsherad i Buskerud og Gjerstad i Aust-Agder. Det er likevel få andre som har skrevet så mye om slekter i Vestfold som samtidig ikke var i slekt med de samme. Av digitale bidrag, så fikk Torbjørn på slutten av livet på plass oppdateringer av slektshistorie for Nøtterøy (hvor han bodde), publisert på nettsiden til Ketil Firing Hanssen, samt mye materiale om Onsøy. Noe er også gjort tilgjengelig via Slektshistoriewikien, ved hjelp av Dag T Hoelseth. Torbjørn var svært takknemlig for all digital hjelp han kunne få. Han var i utgangspunktet mer fortrolig med den gamle skrivemaskinen. Idet han havnet bak tastaturet på en PC, om enn noe motvillig i begynnelsen, var det til tider et mysterium hvor filene havnet, de som han lagret i tusentall. På et tidspunkt forsvant alt, men til alt hell lot harddisken seg berge med profesjonell hjelp (rett før jul 2025). Akkurat tidsnok til at Torbjørn fikk tak i noen etterlengtede filer, og fikk avsluttet noen av de siste artiklene han ville skrive. Nå er det ikke lenger noen Torbjørn som kan stille spørsmål på DA, som kan hjelpe folk på Nauen, eller kan skrive en artikkel om vesle-Maia på Torvet (tenkt tilfelle) eller andre småfolk som bygde- og byhistorieforfattere "hopper elegant over" (for å si det med Torbjørn). Nå får vi i takknemlighet ta med oss den slektshistoriske arv Torbjørn Steen-Karlsen etterlot seg. Et eldorado av små og store skriftstykker, der skrive- og formidlergleden stod i forgrunn. En del ganger skortet det på form og format, og referanser kunne mangle. I det store og hele er dette for detaljer å regne. Det som stiger frem av Torbjørns totalengasjement og dertil hørende forfatterskap er en inderlighet og nærhet til historiens mange glemte sjeler. Torbjørn fant dem, forstod dem og skrev om dem. For dette kan vi alle være takknemlige. Jeg lyser fred over ditt minne. I ærbødighet, Are S. Gustavsen

Jeg kom til å tenkte på at det jo ville være helt i Torbjørns ånd å gjøre dette: Opp Han ville likt det. Are

Da er det en ny release der denne feilen er rettet opp. I denne releasen er det også laget en bedre tolkning av fødsels- og dødsår i familieoversikten på personsiden. Hvis det står "Aug 1850" eller "1900-03" i kilden, identifiseres riktig årstall. Det er også laget en ny statistikk for hver kommune ut fra 1910-folketellingen. Se lenke på forsiden. Forrige slik statistikk var fra mars i år. Det er en betydelig forbedring av lenkingen i de fleste kommuner. Det er nå 11 kommuner som i snitt har over 9 lenker pr person i 1910 folketellingen og bare 4 kommuner som er så vidt under 3 lenker pr person.

Men dette kan ikke unngås ved registrerte/innloggede brukere?

Vi har funnet feilen og den blir rettet opp i neste release. Søket har mange ulike kombinasjonsmuligheter. I den valgte kombinasjonen ble noen av søkefeltene udefinert og som medførte et krasj.

Etter en del godlynt mas fra slektninger som vet jeg interesserer meg en del for slekten, har jeg gått løs på å lage 2 slektsbøker, begge med utgangpunkt i mine besteforeldre, deres etterkommere og aner. I så stor grad som mulig har jeg brukt histreg for verifiseringer og som en fasit som er oppdaterbar. I tillegg har jeg med en del fra ættebøker og annet.og ikke minst tekter og fotoer fra slekten. On noen har lyst å kikke på pdf-ene for både å få tips, og gi tips, kan vi ta en prat?

Problemet er KI-selskapene som trener sine språkmoduler ved hjelp av "menneskeskapte" bøker. Det har i senere tid vært en del avisartikler om dette og spesielt i USA blir antikvariater og bokforhandlere til dels raidet for bøker som skannes og deretter destrueres. Se. f.eks. denne artikkelen i Nettavisen: KI-selskap kjøper opp og ødelegger millioner av bøker Frem til nylig kunne man med bruk av KI relativt enkelt laste ned alt av innhold fra skannede bøker (og aviser) som lå allment tilgjengelig på nasjonalbibliotekets nettested. NB vil nok måtte finne frem til en annen og permanent løsning for sine nettsider.

Det er nok med éin ... Men med både smil og resonnering: To ting vi er sikre på (og samde om): - Brudgomen er "Hammersmed ved Fridrichsminde", som låg ved Steinsrud. - Etternamnet sluttar på "-modin". Og så kan vi rekne med at smedane budde på eller nær verket. (Fleire smedar på Steinsrud i FT1801; Jacob Quarnstrøm var ein av dei.) Dersom andre namn på "-moen" er skrivne som "-modin" i denne kyrkjeboka, kan det vere tilfelle her også. Dersom ingen andre "-moen" er skrivne slik, er det lite truleg at det gjeld her heller. Dersom etternamnet kan passe med namnet på ein plass nær Stensrud, kan det godt vere det som er skrive. Elles er det rimelegvis eit etternamn Peder har med seg utanfrå.

Tønnes og Agnete i FT1891 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052915004783

Da er det vel lov å kreve at innovasjonavdelingens og utviklingsteamets ledelse svarer på alle de innspill som har kommet i dette forumet. Dette er fra Nasojnalarkivets egne sider: "Digitalarkivet oppsummert til nå i 2026: bedre sammenheng fra bevaring til bruk." "Tester internt før det blir tilgjengelig for flere Et prinsipp når vi utvikler løsninger for Digitalarkivet, er at vi etablerer den nye funksjonalitet som en første – enkel, men brukbar versjon, som vi tar i bruk internt i Nasjonalarkivet. Her prøver vi den ut og forbedrer den, før vi gjør den tilgjengelig for andre. Dette gir bedre kontroll med kvalitet, sikkerhet og brukerbehov, men innebærer at det kan ta tid før funksjonaliteten blir tilgjengelig for bredere bruk." "Arbeidet framover Videre handler utviklingen om å stabilisere det som er tatt i bruk, skalere løsningene og utvikle ny, nødvendig funksjonalitet. Nasjonalarkivet vil særlig arbeide videre med å ytterligere styrke mottak og langtidsbevaring, digitalt skapte arkiver, bedre metadata, søk og visning, datadeling og tekniske grensesnitt. Overgangen fra gammelt til nytt digitalarkiv må også følges opp, slik at vi reduserer teknisk gjeld og løsningene i Digitalarkivet blir enklere å videreutvikle. Vi utvikler et nytt veikart hvor man kan få oversikt over det som er planlagt å utvikles framover. Den første versjonen av veikartet ligger på Digitalarkivet." Og fra veikartet, underpunkt I BRUK: "Ny søk og visning av kirkebøker. Gjør kirkebøker enklere å finne, utforske og bruke gjennom forbedret søk og visning" Basert på det som her er referert virker det som om Digitalarkivet er fornøyd med det arbeidet som er gjort og at det nye visningsløsningen for kirkebøker er testet og evaluert internt før den ble gjort tilgjengelig for oss "vanlige brukere". De fleste som har skrevet kommenterer her i dette forumet er IKKE like imponert. Så til slutt. Hva er planen videre. Vente på at klagestormen skal gi seg, eller gå i dialog med "vanlige brukere" for å forbedre visningsløsningen? Venter spent på svar.

berre nemner at Kolmodin er eit svensk etternamn. 378 av dei akkurat no, ifl. https://www.skatteverket.se/privat/folkbokforing/namn/sokhurmangasomharettvisstnamn.4.515a6be615c637b9aa413027.html Quarnstrøm (forlovaren) høyrest også svensk ut. Smedar var ofte innflyttarar. "Fridrichsminde" låg ved Steinsrud. https://cmodum.no/kulturminner/ Hammarsmeden budde neppe så langt unna.

Hei @Stein Ole Kjær og @Are S. Gustavsen ( @Lars Løberg II ) Jeg vil nevne innledningsvis at det er Lars Løberg som så på dette sist i NST 40 hefte 2(2020). Som han sier innledningsvis det har vært alminnelig akseptert at Cecilie er datter av Ingebjørg. Under er en oppsummering fra kilder og betraktninger fra Lars. Innledning Cecilie Sigurdsdatter blir gjerne gjort til datter av ridderen Sigurd Havtoresson og hans hustru Ingebjørg Erlingsdotter. Den første halvdelen av påstanden er sikker. Den andre er mer omdiskutert. Ingen direkte kilde navngir moren hennes, og siden P. A. Munch i 1862 har hun vekselvis vært regnet som frilledatter og som helsøster av Håkon Sigurdsson og Agnes Sigurdsdotter. Jeg har gått gjennom kildene for å se hvor langt de rekker. Svaret er at spørsmålet om moren kan prøves – ikke gjennom brev som nevner henne, men gjennom fire arveoppgjør der hun og etterkommerne hennes skulle ha vært med dersom hun var Ingebjørg Erlingsdotters ektefødte datter. De fire prøvene gir samme utslag. Cecilie Sigurdsdatter er nevnt i ett middelalderbrev fra 1448, DN III nr. 797, skrevet på By i Veldre i Fylkeshaug sokn i Ringsaker 2. april 1448. Lagmannen på Opplanda, Ravald Niklisson, tok der opp vitneprov i en strid om ødegarden Lid mellom Jon Gyrdsson og Østen Godensson. Originalen ligger i Bjølstad-arkivet i Vågå. For å vise hvem som hadde eid og brukt garden, gikk vitnene tre generasjoner tilbake. Unna Vesetersdotter forklarte hva moren hennes, Gudrun Olavsdotter, hadde hørt av Håkon på Saudastad, som hadde bodd på Lid: «…ok æi hørde min modher fford Hakon annadh ath sæghia æn þet ath han haffdhe ford Lidhar tillaans aff herra Siughwrdh i Gidhzskoo fadher hustrv Sidhcilia som Jngeldh i Oo atte…» …og min mor hørte aldri nevnte Håkon si annet enn at han hadde nevnte Lid til låns av herr Sigurd i Giske, far til hustru Cecilie, som Ingjald i O var gift med… Farskapet står uttrykkelig. «Herr» ble brukt om riddere, og ingen annen ridder ved navn Sigurd satt på Giske i denne tiden enn Sigurd Havtoresson. Han hadde gården gjennom hustruen, Ingebjørg Erlingsdotter. Moren til Cecilie er ikke nevnt. Ingerid Sigurdsdotter forklarte hvordan garden gikk videre: «…ath hustrw Sidhcilia bydde ffornempt Lidhar ok landskyldh aff þook Østene Narffwasyni som þa saath a Barghauster æpther Jngiældhz sins bonda daudha. vithnadhe hon ok i sama æidhe ath Gyrdær Jngiældzsson fylde fførnempth Lidhar ok landhzskyldh aff þook æpther bæggia þæira daudha Jngiældhz ok Sidhcilia…» …at hustru Cecilie bygslet ut nevnte Lid og tok landskyld av Østen Narvesson, som da satt på Barghauster, etter at Ingjald, mannen hennes, var død. Hun vitnet også i samme ed at Gyrd Ingjaldsson hadde nevnte Lid og tok landskylda etter at de begge var døde, Ingjald og Cecilie… Cecilie Sigurdsdatter var altså gift med Ingjald i O, levde lenger enn ham og var mor til Gyrd Ingjaldsson. Gyrd Ingjaldsson solgte Lid til Goden Leiksson, og i 1448 førte Gyrds sønn, Jon Gyrdsson, sak om garden. Østen Godensson sa til ham: «ydhar fadher Gyrdh i Oo salde Godhene Læikxsyni fadher minom» – din far, Gyrd i O, solgte den til Goden Leiksson, min far. Brevet dekker dermed fire generasjoner: Sigurd Havtoresson, Cecilie Sigurdsdatter, Gyrd Ingjaldsson og Jon Gyrdsson. At Lid kom til Cecilie Sigurdsdatter fra faren, er den naturlige slutningen. DN-utgiverne sier i sammendraget at Ingjald «havde faaet Gaarden med sin Hustru Cecilia af Hr. Sigurd (Hafthorssön)», men det går lenger enn brevteksten, som bare sier at Håkon på Saudastad hadde Lid til låns av herr Sigurd. Ingjald i O er Ingjald Guttormsson. Han var myndig og jordeier i 1346 (DN II nr. 274) og syslemann på Toten i 1358 (DN IV nr. 389). I 1361 utstedte han brev på selve O: «…senðr Jngiælðr Gudþormssun syslumaðr a Þotne Þorðr Valgarsun loghretto man q. g. ok sina þet se yðr kunnight at mitt varum a O j Skattæims sokn…» …sender Ingjald Guttormsson, syslemann på Toten, og Tord Valgardsson, lagrettemann, Guds hilsen og sin. Det skal være dere kjent at vi to var på O i Skattum sokn… (DN III nr. 320) Seglet hans viser en pilespiss med vinge og en halv lilje (Huitfeldt-Kaas, Norske Sigiller fra Middelalderen nr. 657). Det samme våpenet står som «O-våpenet» på våpentavla som en etterkommer, «Evin Haleson vdaf Botnerfolcket til O», satte opp med seksten anevåpen i Løken kirke i Høland i 1615 – ved siden av rosen til Havtoresønnene, Jon Havtoresson og Sigurd Havtoresson (NST 5, 1936, s. 210). Etterkommerne av Ingjald Guttormsson og Cecilie Sigurdsdatter regnet seg altså fra Sigurd Havtoresson. Gyrd Ingjaldsson, sønn av Ingjald Guttormsson og Cecilie Sigurdsdatter, er foruten i brevet fra 1448 nevnt i biskop Eysteins jordebok for Oslo bispedømme (Den røde bok, s. 213). Der bytter han tolv øresbol i Tøyen i Oslo herad mot et markebol i O. Byttet ble gjort før omkring 1396. Gyrd Ingjaldsson var altså voksen og levde i 1390-årene. Han var gift med en datter av Eivind Åstesson på Botner i Høland, som er belagt 1340–1362 (Ottesen 1982). Sønnene deres, Jon Gyrdsson og Eivind Gyrdsson, er belagt fra 1438 (DN IX nr. 272 og 288), og Eivind Gyrdsson levde til 1471. Hougen og Ottesen regner også med en datter av Gyrd Ingjaldsson, gift med Peter Gudleiksson på Skidaker og mor til Cecilia Petersdatter, som eide Lid i 1500 (DN II nr. 1010). Denne datteren forutsetter at Jon Gyrdsson vant saken om Lid. Utfallet er ukjent, og Vigerust har avvist koblingen (Genealogen 1/1999, s. 45). Sigurd Havtoresson var sønn av baron Havtore Jonsson av Sørum-ætta og Agnes Håkonsdotter, frilledatter av kong Håkon V Magnusson. Han ble født omkring 1315 og var trolig død i 1390. Han var lagmann i Oslo fra 1347, siden syslemann på Søre Hedmark og høvedsmann på Bergenhus, og riksråd (Bjørkvik, NBL). I 1342 fikk han pavens tillatelse til å gifte seg med Ingebjørg Erlingsdotter, datter av drottsete Erling Vidkunnsson og Elin Toresdotter. Paret var i slekt i fjerde ledd (RN V nr. 581–582; DN VI nr. 166). Ingebjørg Erlingsdotters eneste bror, Bjarne Erlingsson, døde omkring 1353. Erling Vidkunnsson ga da Giske tilhenne, og ved hans død i 1355 ble Sigurd Havtoresson og Ingebjørg Erlingsdotter landets rikeste ektepar. Ingebjørg Erlingsdotter lå for døden under pesten i Oslo i august 1370 (DN VI nr. 278; RN VII nr.56). Ektefellene hadde to barn som er kjent fra samtidige kilder: Håkon Sigurdsson i Giske, som døde i 1407, og Agnes Sigurdsdotter, gift med ridderen Jon Marteinsson og mor til drottsete Sigurd Jonsson. Agnes Sigurdsdotter levde i 1400 og var død i 1409. Cecilie Sigurdsdatter Påstanden om at Cecilie Sigurdsdatter var frilledatter har hittil stått uten kildebelegg. Munch skrev at hun «synes at have været født før hans Giftermaal med Ingeborg Erlingsdatter», men viste bare til brevene om Ingjald Guttormsson. Hougen og Ottesen bygde på at Ingjald Guttormsson var et for lavt gifte. Lars Løberg har med rette avvist dette som «synsing»: er Ingjald Guttormsson identisk med syslemannen, holder ikke argumentet om lav stand (NST XLI, 2008; NST XLVI, 2020). Heller ikke navn og kronologi avgjør saken. Navnet Cecilia kan komme fra Sigurd Havtoressons morsslekt, der Løberg mener fru Cecilia Isaksdotter av Talgje var søskenbarn av Agnes Håkonsdotter (NST XL, 2006). Ingjald Guttormsson var født senest omkring 1325, og Gyrd Ingjaldsson omkring 1360. Det passer med en mor født både før og etter 1342. Spørsmålet må derfor prøves der loven tvinger fram et svar: i arveoppgjørene. Etter Magnus Lagabøtes landslov tok ektefødte barn arv etter foreldrene og etter sine søsken, og en ektefødt søstersønn stod i samme arveklasse som en annen ektefødt søstersønn. Var Cecilie Sigurdsdatter Ingebjørg Erlingsdotters ektefødte datter, skulle hun eller sønnen hennes ha kommet med i minst ett av de fire oppgjørene nedenfor. Første prøve: skiftet etter Ingebjørg Erlingsdotter I 1378 ga Sigurd Havtoresson gods til Erling Einarsson på vegne av dem som arvet Ingebjørg Erlingsdotter (DN I nr. 448): «…at ek hefver vnt Ællinghe Æinars syne. a mina wæghna. ok Hakonar sonar mins ok Aghneasar dottor minnar wæghna…» …at jeg har gitt Erling Einarsson – på mine egne vegne og på vegne av Håkon, min sønn, og Agnes, min datter… Og da Giske var omstridt i 1424, erklærte Magnus Magnusson at han ikke ville befatte seg med Sigurd Jonssons morsarv (DN I nr. 700): «…ath han wilde sigh æi bæuara mæd Siugurdz fyrnemfdz modhor arf sæm ær thridhiungen af allo Gitzska godhze ok hans fadher och modher fylgdo mædan thau lifdho.» …at han ikke ville befatte seg med nevnte Sigurds morsarv, som er tredjeparten av alt Giske-godset, og som hans far og mor hadde mens de levde. Giske ble delt med to tredjedeler til Håkon Sigurdsson og én tredjedel til Agnes Sigurdsdotter. Det er nøyaktig forholdet mellom en brorlodd og en søsterlodd når det bare er én bror og én søster om arven. Cecilie Sigurdsdatter var ikke med. Løberg forklarer dette med at hun kan ha vært Ingebjørg Erlingsdotters datter, men død før moren: barn av en avdød datter kunne ikke arve i morens sted (NST XLVI, 2020, s. 135). Forklaringen er holder. Men den forutsetter at Cecilie Sigurdsdatter døde før 1370, og den gjelder bare henne selv – ikke sønnen hennes. Andre prøve: arven etter Håkon Sigurdsson, 1407–1409 Håkon Sigurdsson døde barnløs i 1407. Hans arvinger var ikke hans søstre, men søstrenes sønner – og her har datterbarnet sin egen rett, uavhengig av om moren levde. 19. august 1409 avgjorde lagmannen i Bergen, Einar Eindridesson, saken mellom Alv Haraldsson, som var ombudsmann for Agnes Sigurdsdotters barn, og Håkon Sigurdssons enke, Sigrid Erlendsdotter (DN I nr. 621): «…spyrdi tha herra Alfuer hustru Sigrido ef hon visse nokor ærfingia annan en fyrnemfnd sydzskin en hon sagde nei firir. krafde herra Alfuer mik doms her vm. domde ek adernemfndan herra Alf Haraldzson fullan oc loglegan vmbodz man fyrnemda sydzskina Siugurd Jonsson røttan erfingia efter Hakon Siugurdzson…» …da spurte herr Alv hustru Sigrid om hun visste om noen annen arving enn de nevnte søsknene, og hun sa nei til det. Herr Alv krevde dom om dette. Jeg dømte nevnte herr Alv Haraldsson til full og lovlig ombudsmann for de nevnte søsknene, og Sigurd Jonsson til rett arving etter Håkon Sigurdsson… Enken – motparten i saken, som ikke hadde noe å vinne på å skjule andre arvinger – kjente ingen andre enn Agnes Sigurdsdotters barn. Var Cecilie Sigurdsdatter ektefødt helsøster til Håkon Sigurdsson, var Gyrd Ingjaldsson hans ektefødte søstersønn på linje med Sigurd Jonsson, og han skulle ha tatt arv. Det gjorde han ikke. Løberg skriver at vi ikke vet om Sigurd Jonsson tok arven etter Håkon Sigurdsson (2008, s. 249; 2020, s. 137). Dommen fra 1409 viser at han gjorde det. Skal Cecilie Sigurdsdatter likevel ha vært ektefødt helsøster, må Gyrd Ingjaldsson ha vært død før 1407. Tredje prøve: arven etter Margreta Eilivsdotter, 1422 Margreta Eilivsdotter, datter av Eiliv Eilivsson og Gyrid Erlingsdotter, erklærte i 1422 hvem som var hennes arving (DN I nr. 683): «…Sigwrder Jonsson þet hans modermoder frw Ingiburg Erlingx dotter oc min moder Gyridh Erlingx dotter waro sambornæ systre til fadher oc moder badha skilgetner… jak weit fore gudi enge min arfua nu lifuandis vppa jordhriki vara annen en Sigwrdh Jonsson fornemde.» …Sigurd Jonsson, at hans mormor, fru Ingebjørg Erlingsdotter, og min mor, Gyrid Erlingsdotter, var helsøstre, med samme far og mor, begge ektefødte… jeg vet for Gud ingen arving etter meg som nå lever på jorden, annen enn nevnte Sigurd Jonsson. Var Cecilie Sigurdsdatter Ingebjørg Erlingsdotters datter, var Gyrd Ingjaldsson i samme forhold til Margreta Eilivsdotter som Sigurd Jonsson. Prøven gir samme svar som den forrige, og den har samme forutsetning: Gyrd Ingjaldsson må i så fall ha vært død. Fjerde prøve: odelen i Giske Løberg viser at Erling Vidkunnsson eide Giske med odel, og at odelsretten fulgte alle hans etterkommere i rett nedstigende linje, uansett om de tok arv eller ikke (NST XLVI, 2020, s. 124–126 og 134). Var Cecilie Sigurdsdatter datter av Ingebjørg Erlingsdotter, var slekta på O odelsbåren til Giske. Da Giske var omstridt i 1424–26, var partene Sigurd Jonsson, Magnus Magnusson og Sigrid Erlendsdotter (DN I nr. 699, 700, 705, 706 og 713). Jon Gyrdsson og Eivind Gyrdsson, som i de samme årene førte sak om jord både på Hedmarken og i Gausdal, meldte seg ikke. Taushet er ikke bevis, men den peker samme vei som de tre første prøvene. Oppsummering Cecilie Sigurdsdatter var datter av herr Sigurd i Giske, det vil si ridderen Sigurd Havtoresson. Det står uttrykkelig i brevet fra 1448. Hun var gift med Ingjald Guttormsson på O i Vang, syslemann på Toten, levde lenger enn ham og var mor til Gyrd Ingjaldsson, farmor til Jon Gyrdsson og Eivind Gyrdsson. Ingen kilde navngir moren hennes. Men fire arveoppgjør viser at hun og etterkommerne hennes stod utenfor den kretsen som arvet Ingebjørg Erlingsdotter og de ektefødte barna hennes. Giske ble delt mellom Håkon Sigurdsson og Agnes Sigurdsdotter alene. Arven etter Håkon Sigurdsson gikk til Agnes Sigurdsdotters barn alene, og enken kjente ingen andre arvinger. Arven etter Margreta Eilivsdotter gikk til Sigurd Jonsson alene. Og slekta på O gjorde aldri odelsrett til Giske gjeldende. Cecilie Sigurdsdatter var datter av Sigurd Havtoresson og kildene lar seg forene med at hun var datter av Ingebjørg Erlingsdotter, forutsatt at hun døde før moren i 1370, og at sønnen hennes, Gyrd Ingjaldsson, døde før morbroren Håkon Sigurdsson i 1407. Påstanden om at un var frilledatter har ikke kildegrunnlag. KILDER OG LITTERATUR Kilder Diplomatarium Norvegicum I nr. 448, 621, 683, 699, 700, 705, 706, 713; II nr. 274, 342, 1010; III nr. 320, 797; IV nr. 389; VI nr. 166, 278; IX nr. 272, 288. Regesta Norvegica V nr. 581, 582; VII nr. 56. Biskop Eysteins jordebog (Den røde bog), utg. H. J. Huitfeldt-Kaas, s. 213. H. J. Huitfeldt-Kaas: Norske Sigiller fra Middelalderen, nr. 657. Magnus Lagabøtes landslov, arvebolken. Litteratur Bjørkvik, Halvard: «Sigurd Havtoresson», Norsk biografisk leksikon. Hougen, Engebret: Ættesoge for Gudbrandsdalen II, s. 147–149. Johnsen, Astrid Marie Mellem: Bjarkøy-ættas etterkommere: ca. 1250–1605. Arv, eiendomsoverføring og ekteskap (masteroppgave, UiT, 2014). Løberg, Lars: «Hestbøætta», Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XL hefte 4 (2006), s. 267–306. Løberg, Lars: «Arverett, odelsrett og åsetesrett som hjelpemidler i middelaldergenealogi», Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XLI hefte 4 (2008), s. 246–251. Løberg, Lars: «Bjarkøyætta og odelen i Giske – odelsretten i norsk middelalder», Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XLVI hefte 2 (2020), s. 119–153. Munch, P. A.: Det norske Folks Historie II-1 (1862), kap. 74. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 5 hefte 3 (1936), s. 210. Ottesen, Odd: Slekten Botner i Høland (Høland historielag 1982), s. 7–11. Ugulen, Jo Rune: «…alle the knaber ther inde…» (avhandling, Bergen 2008), s. 344–351. Vigerust, Tore H.: «Adelsnytt», Genealogen 1/1999, s. 45.

Det passer utmerket med Laache. Han var på Sørum i Skedsmo i sølvskattmanntallet i 1816 https://www.digitalarkivet.no/view/97/pt00000000209174

Folketellingen 1900: Borghild bor på Leksen gnr. 57 bnr. 1, med Daniel M(arkussen) og Beret Berg. Hun er oppført som datter = pleiedatter? https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037432001422 Folketellingen 1910: Borghild bor samme sted, men nå er Daniel og Beret føderådsfolk. Borghild er oppført som losjerende (fl) og tjenestepike. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036813001584 Moren er vel trolig tjenestejente Margrethe Olausdatter f. 1868, som bor på samme sted ved folketellingen i 1891: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053078001400 Og med sine foreldre Olaus og Gurine, samt søsken på Nordleksen ved folketellingen i 1875: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052362001554 Olaus og Gurine får Margrethe 5. desember 1868, den eneste med det navnet som fødes i Ørland det året: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000017608834 Margrethe Olausen f. 5. desember 1868 i Leksa dukker opp i Folketellingen 1910 i Trondheim, som ugift, enslig losjerende (el) vaskearbeider: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036806043168 Videre skjebne i histreg: https://histreg.no/index.php/person/pc00000001558600 Så foreldrene forble ugifte med hverandre.

21/9-1864 skipper på Skirner i Stavanger til Nykøping - av 6/12-1864 i Stavanger Skirner her også.

Det kan sjå ut som Ungkarl Jacob Hansen, Husmand under Sørum, gl. 21 Aar.

Det skal lesast som eit innskot bak datoen: "2 Febr. (Kyndelsmisse)" (kyndelsmesse er 2. febr. - men det visste du sikkert)

Vel møtt i forumet. For ordens skuld: deltakarane her er "glade amatørar", og det som vert "produsert" her er ikkje eigna til formell og juridisk bruk. Det første utsnittet er frå panteregisteret (forløpar til grunnboka), og det er for Matrikkelnr. 70, Løpenummer 217b Kvitne. I 1886 vart nummersystemet gjort om, gardsnr. 39/ bruksnr. 2 erstatta matrikkelnr/løpenr. Den første innførsla er "Adkomster og heftelser som foran fol. 143 til og med Skyldsætningen af 1869". "Skjøde far Mons Olssen Rein til Jørgen Samsonsen Kvitne paa dette Brug for 400 Spd. dat 18 Oktober 1869, thl. 14 Mai 1870 ... | 212." Det første viser til registersida for Mnr.70/Lnr.217 på oppslaget framom; - den 2. lenkja di. Om lag 1/3 ned på sida står "Skyldesætning af 21 Juni 1869 thl. 4 Mai 1870, hvorved d. ?? er fraskilt 1/4 = 3 ort 6 s" ... | 212." | v.[vide= sjå, latin] Fol. 144 Så kjem to horisontale linjer med det nye løpenr. for rest-eigedomen, "LNo 217a Kvitne af ..." "122" står for fol.[folium, blad] 122, og i dette tilfellet på baksida, s. 122 av blad 122. Det er den første lenkja di, og så eitt oppslag bak: https://www.digitalarkivet.no/tl20070910311337 Men det står neppe det du ser etter: Nede til venstre "34. Delings og Skyldsætningsforrretning af 21 Juni 1869 paa Kvitne i Kinservik Thinglag, see Publ.Pr. fo Udskiftninger. Fol." Ikkje noko meir. Det finst tydelegvis ein eigen protokoll for utskifting og skylddelingar. Uheldigvis for deg gløymde dei å føre inn blad-nummeret. (fol.) Om du finn protollen, står det nok likevel nokså strengt kronologisk etter tinglysingsdato. nr. 35 er skøytet

Ivar, denne rådmann Job Jacobsen har jeg heller aldri funnet med slektsnavn. Her noen notater omkring disse 2 rådmennene: Bergen Historiske Forening skrifter 55-56 s.167: Thomas Thomasen insatt som rådmann i Bergen 21 juli 1617, sammen med Job Jacobsen. Thomas eide ihht 1645 kilde to våninger i Bergen, taksert til 700 dlr. Begge ble innsatt som rådmenn i Bergen 1617. Thomas var trolig født på Walls på Orknøyene rundt 1580, og var ifølge Norske Magasin 2 gift med Immeche Jansdatter, som hadde "24 barn". Angående Job Jacobsen: En Joen Jacobsen Skot fikk borgerskap til Bergen 1612, ingen Job å finne i borgerboken der, kanskje denne person. Bergen Historiske Forening skrifter 55-56 s.167 insatt som rådmann i Bergen 21 juli 1617, sammen med Thomas Thomasen (Cromartie). En Job Symsoun "gentleman" giftes 18.10.1610 Edinburgh med Margaret Lawsoun. Sjekk Norske Herredags Dombøker 3R (1625-46) VI. (Avgiftsbog for 1637), iflg Koren referanse som sier at Henrik Koren i 1637 i sak sammen med Bernt Jansen mot lagmann Peder Ravn, angående hans hustrus arv etter sin farbror Job Jacobsen. Ref og NST bd VI s 30-32.

Finner ingenting på den, kun andre med samme navn: 1851: Kof Argo af Peckela,. https://www.nb.no/items/c251ef3778cb9a82a86717ab24db3a9a?page=1&searchText=%22kof%20argo%22 Det nederlandske som forliste i 1857: https://www.marhisdata.nl/schip&id=14308 1860 Nils Even Nilsen Lyngø 1/4 del: https://www.nb.no/items/9d5156007c3c3aba925b8d1923eb06cc?page=35&searchText=%22kof%20argo%22 Han bor i Dypvåg hvor de har skipsregister og den er på 46,5 CL og har den fortsatt i 1870, så den kan utelukkes. https://media.digitalarkivet.no/view/17923/81

Dette var interessant og morsom lesning 🙂

Det slo meg at denne Lisa Andersdotter kunne være opphavet til Mor Monsen-kaken. Men den kan visst være oppkalt etter Jonas Monsens kone, ikke moren, i følge boka "Fra Napoleon til Mor Monsen" s 60 https://www.nb.no/items/badb132f57d167f1542c02f4226e7088?page=63 Se også side 102 om Jonas Monsen https://www.nb.no/items/badb132f57d167f1542c02f4226e7088?page=101

Conditor Monsen bodde i Kongens gade 5 i 1845 https://www.nb.no/items/06e6a433224562ab50c6b62ad6b508fa?page=14&searchText=«Conditor Monsen» og døde der i 1864, Conditor Jonas Monsen, nr 106 Trefoldighet prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10882/F/Fd/L0001: Kirkebok for døde/begravde, 1858-1877, s. 128 Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb20060901020347

Konditor

Kanskje denne eller en variant?

1883 https://www.nb.no/items/9c75321a1530e6107932774fee721d4d?page=15&searchText=%22vigilant%22 HGQT Stv. 130 ton 1885 DS + 25 HK: https://www.nb.no/items/81221f8fd123fa76d3bee82bc7d76136?page=123&searchText=%22hgqt%22 Fra Stadshauptmann Hansen 1880: https://www.nb.no/items/5eb1f2843c2092efaeae2e958356b4f8?page=1&searchText=%22vigilant%22 (Senere et motor?uhell og derfor betydelig reparert) I Tronhjemsavisene fra ca 1876? Køhler kjøpte i 1880 fra Trondheim: https://www.nb.no/items/f67c2dd39d3ffde37ecfee46de946d92?page=1&searchText=%22vigilant%22 Nymann kjøpte 1883: https://www.nb.no/items/44edf7d39fe4a9deefd2be0f105eb4e6?page=1&searchText=%22dampskibet%20vigilant%22 Synkeferdig 1886: https://www.nb.no/items/b0ed925bf25c3ff2325b9e2e3bed5f07?page=1&searchText=%22vigilant%20af%20stavanger%22 Ulykken i detalj: https://www.nb.no/items/08722d4c15d6f28d1873e8c1f21ce188?page=1&searchText=%22vigilant

1910 finner jeg de ikke, men fortsatt i KH gt. 3 i 1914: 1914 Albertine død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000005042656 Knud Holms gt. 3

Sc: er en forkortelse for det latinske scilicet, som betyr "nemlig" eller "det vil si". https://naob.no/ordbok/scilicet

nr. 10, meiner du sikkert. "Frøken", ja (og så noko som er overstroke; "Karoline"?) Det ser mest ut som "Stubben", men det kan vere "Stubban" (det er fleire a-ar her som liknar på e)

Her Fullrigger, men lite opplysninger: https://digitaltmuseum.no/021176793367/fredrik-petersen Stavangerboka (Fredrik Pettersen): https://www.nb.no/items/f91e122f77ac580fd5aa0a549394af6c?page=63&searchText=%22%20fredrik%20pettersen%22 + side 536, Ole Larsen Strandet 1873: https://www.nb.no/items/a2ce8234216ec920eac0dc5d776a3810?page=1&searchText=%22%20fredrik%20petersen,%20larsen%22 Kondemnert 1873: https://www.nb.no/items/3f8d8d797583731929bf42ecd76ab3ea?page=1&searchText=%22%20fredrik%20petersen,%20larsen%22 Solgt: https://www.nb.no/items/b8f93a11f6ae66d599d5ae4a0b945518?page=1&searchText=%22%20fredrik%20petersen,%20larsen%22 Sjømannsforeningen utbetalte erstatning for tap av tøy i 1875: https://www.nb.no/items/560e365a88fd1ef1b065927559c808ba?page=0&searchText=%22%20fredrik%20petersen%22

Søk uten fødselsår gir feilmelding. Når menn har rollen som far til brudefolk eller pårørende står de ofte uten fødselsår i kildene. For å lage mest mulig komplette personprofiler har jeg derfor hatt som rutine å gjøre et søk med fornavn og etternavn, men helt uten fødselsår. Tidligere har dette vanligvis gitt meg noen nye treff, men i det siste ser det ut til å være umulig å gjøre et slikt søk. Feilmeldingen tyder på at det er en bug og ikke et ressurs­problem. Håper utviklerne kan ta en test for å verifisere?

Begravelsen https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000005037744

Vielsen https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006032806 Kona død https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000004600084

Tilnærmet umulig å søke frem i avisene nå, men i forbindelse med konkursen ligger den til salgs 1884.: https://www.nb.no/items/d4c29583d2dca11e600806a4a568742f?page=3&searchText=%22jagt%20Lyna%22%20%2Bk%C3%B8hler Mange Lyna i Stavanger, og to med samme størrelse ca 18 CL i 1880 og 1890: https://www.nb.no/items/3ecc4c4d3ae6ad5c4e749cb0e141be4c?page=91&searchText=%22jhqc%22 JHQC 38 ton /2,1= 18 CL , JKPH 38 ton, JKNB 58/2,1= 27,6 CL Dessuten Lyna 25 ton/27 ton i Stv. Ikke på Sjøhistorie. Uvisst om dette er Køhler, kanskje ikke, om den ikke har hatt Berg som eier i mellomtiden: I 1890 pantsetter 3/4 dele 18,5 CL fra K. Iversen, tidligere tilh. Thr? Berg og Notebas Berg. https://media.digitalarkivet.no/view/23525/463 og på ny 1890 for endossement: https://media.digitalarkivet.no/view/23525/542 (I hele skipet?) og så eksekusjoner i denne i 1892, men ny pant fra Iversen i 1896 så han hadde fortsatt Lyna.

Skiftekort til skiftet etter Marit Johannesdatter 1846: Valdres sorenskriveri, AV/SAH-TING-016/J, 1659-1903, s. 11017 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk11216091611017 f

Det ser ikke ut til at "Gardar og slekter i Øystre Slidre A: Hegge og Lidar" har så mye å bidra med når det gjelder slekter tilbake i tid fra det du etterspør. Imidlertid kan det være en ledetråd ved at det under Robøle - Det øystre bruket (s 414-415) er nevnt at bruket ble solgt i 1832 av en Ole Olsen som trolig kom fra Røe, til Johannes Olsen og Nils Nilsen Jørstad. Når det også står ved dåpen til sønnen Ole, at foreldrene er "livøresfolk" (jfr Mathias Kolberg over her) som jeg forstår som føderådsfolk, kan det være en mulighet at den Ole Olsen som har solgt i 1832 har sikret seg føderåd ved salget - at dette er samme person. Johannes Olsen som er en av kjøperne i 1832 kan muligens være far til Marit Johannesdatter Raabøle. I dåpen til Ole Olsen og Marit Johannesdatters sønn Ole, er to av fadderne fra Raabøle Ole og Nils Johannssønner. Bygdeboka nevner at Ole Johannessen overtar Robøle bruk 29/6 etter sin far Johannes Olsen. En liten rettelse til innlegget ditt; i begge vielsene til Ole Olsen Raabølle er far oppgitt som Ole Christensen (ikke Christen Olsen som du skrev).

Takk!!

Thorstein Roring Her er han i 1875 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052412003750

Feil Slettet

I assume this is your source from Høiesterett (always helpful when links are provided in the question): https://www.nb.no/items/08f60b982640feda883c286ede7c4494?page=373&searchText=horne* Fortegnelse over Sager, paakjendte i Høiesterets Iste Session I884. Den 22 April. L.Nr. 69. Advokat Borgen, Aktor mod Jsak Vilhelm Hornemann, ved Underretsdom i Vadsø 10 Novbr. 1883 - stadfæstet, saavidt paaanket var, af Trondhjems Overret den 22 Decbr. Næstefter - for grovt Tyveri (af noget Brændevin, Vin og Flesk) tilfunden 7 Maaneders Strafarbeide samt efter udstaaet Straf ved Politiets Foranstaltning at transporteres ud af Riget, medens han iøvrigt ( : for Bemægtigelse af en Trøje og en Tobakspibe) frifandtes. Høiesteret stadfæstede Overretsdommen for Tilt.s Vedkommende. Salar 120 Kr. 10/11-1883 Summary presented for the court, but referes to that verdict is in separate protocol (Not available) https://media.digitalarkivet.no/view/57967/86 Folio 84, end of the page. Eksrarett 16/10-1883 Folio 69b: Brothers Horneman, Isak mentioned Folio 70 line 16/17. (Piece of meat/flesh mentioned, Wine/liquor not mentioned here what I can see, Leader hat and old Sweather mentioned at the end of the page). https://media.digitalarkivet.no/view/57967/72 Can not find the Trondhjems overret.

https://fi.wikipedia.org/wiki/Fraktuura

Hei David, jeg ser at du ikke har avsluttet denne tråden, og jeg har sjekket litt videre. Det er mulig at det er funnet kanskje. Jeg valgte og ikke sitte på det , deler her. Jeg er fra Norrdfjord, så det trigget interessen. 1. Først spørsmål jeg har sett på: a) Var Jacob Hansen på Løken i Eid bror av sorenskriver Poul Johannessen Schonvig, som bygdeboka sier (Edvard Os, Nordfjord fraa gamle dagar til no II, Eid og Hornindal, s. 234, etter Jacob Aaland)? b) Hvem var foreldrene til Jacob Hansen? c) Hvem var Johanne Sophie Johansdatter Dieche? Var hun datter av premierløytnant Johan Christian Dieche (født 1675 i Sachsen, bosatt på Loøren i Loen) i hans første ekteskap? Det var kjent i tråden før dette arbeidet (skal ikke gjentas som nytt): – Skiftet etter Johanne Sophie 1747 med sønnene Hans (9½ år) og Aamund (6 år), som David lenket i 2014. – Hans Jacobsen, gravlagt fra Løken 1742, 86 år (Bjørn Petter Brox via David, innlegg 10). – Hans Jacobsen, 8 år, på Myrold i prestemanntallet 1664–66 (David i følgetråden, 2015). – Bygselsbrevet 1736 nevner ikke brorskap (Gunnar Sigdestad og Svein O. Tislevoll, 2015). – Ingeborg de Bloque etterlot bare sønnene Frantz (22 år) og Hans Peter (19 år) i 1743. Johan Christian Dieche var enkemann med 3 barn i 1720 og hadde 4 barn i 1734. Johan Lyder Dieche er født omkring 1715 (Anita Holck, innlegg 6; Vestlandske Personalia s. 131–132). – Johan Christian Dieche levde i 1749 (Mathias Kristiansen Beyer, innlegg 11, overformynderiprotokoll nr. 3). – Glassruten fra 1729 i Smørhavn og Johanne Dikke, datter av Hans Peter Dikke i Furresund (Mathias, innlegg 12). 2. Kilder med funn: 2.1 Bygselsbrev fra Poul Schonvig til Jacob Hansen, Løken 26.3.1736 (tinglyst 27.6.1737) Nordfjord sorenskriveri, pantebok nr. II.B.a.4 (1733–1738), s. 376–377. https://media.digitalarkivet.no/view/12496/190 https://media.digitalarkivet.no/view/12496/191 «Poul Schonvig Sorenskriver udj Nordfiord … bortleyer til Jacob Hansen det Brug og Gaardsløbning udj min eyende Gaard Løken, som Sal. Madme Paust tilforn selv brugte … 3½ pund Smørs leye … Actum Løchen den 26 Martij 1736. P. Schonvig» Funn: Brevet nevner ikke noe brorskap. Det daterer når Jacob kom til Løken: våren 1736. 2.2 Skifte etter Johanne Sophie Johansdatter Diecke, 22.4.1747 Nordfjord skifteprotokoll A 9 (1744–1747), fol. 516b–518a. https://media.digitalarkivet.no/view/24226/515 https://media.digitalarkivet.no/view/24226/516 https://media.digitalarkivet.no/view/24226/517 https://media.digitalarkivet.no/view/24226/518 Registeroppføringer: https://www.digitalarkivet.no/en/view/27/pa00000000053633 og https://www.digitalarkivet.no/en/view/27/pa00000000053634 Funn: Poul Schonvig er skifteforvalter. Arvingene er enkemannen Jacob Hansen og sønnene Hans (9½ år) og Aamund (6 år). Faren er «Lov Værge». Kreditorer er blant andre «Ales Rasmusdatter» og «Ole Hansen Løcken og hans Søn». Jacob kalles aldri Pouls bror, og foreldrene til Johanne Sophie nevnes ikke. Det siste er normalt, siden mann og barn arver. 2.3 Overformynderiprotokoll for Nordfjord nr. 3 (1745–1754), s. 151 (NY) https://media.digitalarkivet.no/db50002645900153 Register: https://www.digitalarkivet.no/en/view/515/pa00000001240100 «Jacob Hansen Løcken for sine egne Børn efter Skiftebrev af dato 22 April 1747, nemlig Hans Jacobsen 9½ aar gammel … 4 Rd 3 ort, og Aamund Jacobsen 6 aar … 4 Rd 3 ort. Tilsammen i Forvaring 9 Rd.» Funn: Morsarven var 4 riksdaler og 3 ort per sønn, og faren beholdt den som verge. Randnoten er lest som «er klart», litt usikker på lesingen. 2.4 Gravferd for Johanne Sophie, Eid 9.10.1746 (NY) Eid ministerialbok A 2 (1741–1769), s. 35b: «d: 9de Oct: graufæstet ved Eid Johanne Sophie Løken gl: 34 aar.» https://www.digitalarkivet.no/en/view/267/pg00000001063232 Skanning: https://nye.digitalarkivet.no/source/8769/parish/bdf120e4-008e-4f99-af8c-0b8dabf41bf9 Funn: Hun var født omkring 1712 og døde før trolovelsen 27.11.1746. Alderen passer inn i Johan Christian Dieches barneflokk fra første ekteskap, sammen med Johan Lyder (født omkring 1715). 2.5 Barna – Gottfried Jacobsen: gravlagt 14.6.1744, «Gotfried Jacobsen Løchen gl: 8 aar 26 uger», altså født omkring desember 1735. Han er ikke døpt i Eid (A 1 er gjennomgått for november 1735 til februar 1736). https://nye.digitalarkivet.no/source/8769/parish/8b2b7488-9583-4d48-8b03-a89b7273e78e – Hans Jacobsen: døpt 30.9.1737, «Jacob Løchens Søn, Hans». Faddere: Ole Hansen Løchen, Torgeir Jørg[ensen], Ole Danielsen, Gunilde Jørgensdatter og Synnøve Hansdatter. Eid ministerialbok A 1. https://nye.digitalarkivet.no/source/8768/parish/0dd473ad-379a-4d3e-84c1-5ced1b20d07f – Aamund Jacobsen: født mellom april 1740 og april 1741. Han er IKKE døpt i Eid. Jeg har gjennomgått alle dåpene i A 1 for 1740 (februar–desember) og A 2 for hele 1741. A 1: https://nye.digitalarkivet.no/source/8768/parish/148844ae-e96b-495a-a4b1-86692863e99a A 2: https://nye.digitalarkivet.no/source/8769/parish/da170fcf-96fa-4cc4-80a4-25bf34fd7347 – Ingeborg Jacobsdatter: døpt i Stårheim 6.1.1744 som «Jacob Løkens barn Ingebor». Faddere: Ole Hansen Løken, Jørgen Løken, Ragnild Løken, Anne Løken og Brithe Caspersd. Nøsdal. Hun ble gravlagt 14.6.1744 sammen med Gottfried. Alderen ved gravferden («8 dage») er trolig en feil i kirkeboka. https://www.digitalarkivet.no/en/view/255/pd00000003558801 https://nye.digitalarkivet.no/source/8769/parish/d34984f8-8737-4761-88da-75295890f859 – Christian Jacobsen: døpt 19.7.1745, far «Jacob» Løken. Faddere: Didrich Løken, Peder Olsen Løken, Ole Mognsen Løken, Gertrud Hougen og Anne Larsd. Løken. Han er ikke med i skiftet i 1747 og må ha dødd før det. Merk: Løken hadde flere bruk, og moren står ikke i innførselen. At han er sønn av Jacob Hansen, bygger på dåpsnavnet og på at ingen annen Jacob døper barn på Løken i 1744–1752. https://www.digitalarkivet.no/en/view/255/pd00000003559593 https://nye.digitalarkivet.no/source/8769/parish/9b3d5520-43ed-4473-8cba-adf13d5f69fb Med andre konen, Aledt Rasmusdatter Levdal (trolovet 27.11.1746, viet 6.1.1747, forlover «Ole» Løken): https://www.digitalarkivet.no/en/view/327/pv00000001254774 – Rasmus, døpt 1.11.1747: https://www.digitalarkivet.no/en/view/255/pd00000003560797 – Gottfried, døpt 9.7.1749 (første fadder Ole Hansen Løken): https://www.digitalarkivet.no/en/view/255/pd00000003561596 Skanning: https://nye.digitalarkivet.no/source/8769/parish/c7de01c6-e8a1-40cf-9ed3-259c1b04b76a – Johannes, døpt 9.5.1752 (første fadder Ole Jacobsen Løken): https://www.digitalarkivet.no/en/view/255/pd00000003563179 Tolkning: Navnene Gottfried, Christian og Ingeborg peker mot Dieche-familien. Ingeborg ble døpt tre måneder etter at stemoren Ingeborg de Bloque døde. Christian kan være oppkalt etter Johan Christian. Gottfried er et tysk navn. At både Gottfried (1735) og Aamund (1740–41) er født utenfor Eid, tyder på at Johanne Sophie fødte hos familien sin i Loen. Kirkeboka for Innvik er tapt før 1750. 2.6 Skifte etter Ingebor de Blogue (Ingeborg de Bloque), Loen 3.10.1743 Nordfjord skifteprotokoll A 8 (1733–1744), sorenskriverens spesifikasjon over umyndiges arv, signert 21.12.1743. https://media.digitalarkivet.no/view/24225/127 https://media.digitalarkivet.no/view/24225/128 «… efter hans afgangne Hustrue Ingebor de Blogue, arvede hans avlede Sønner Frantz Blogue Diecke nu 22 aar gammel … 47 Rd 3 ort, saa og Hans Peter Diecke 19 aar ligemaade … 47 Rd 3 ort … blev deres Fader Hr. Leutenant Johan Christian Diecke anordnet til at være deres Curator …» Overformynderiprotokoll nr. 2 (1736–1744), s. 147: https://media.digitalarkivet.no/db50002645800150 Overformynderiprotokoll nr. 3 (1745–1754), s. 281 (1749: «deris Fader er endnu self i Live»): https://media.digitalarkivet.no/db50002645900283 Funn: Dette bekrefter det Anita og Mathias skrev. Stebarn arver ikke, så det er ventet at Johanne Sophie og Johan Lyder mangler. 2.7 Bygselsbrev fra Johan Christian Diecke til Jacob Larsen, Loen 14.11.1740 (tinglyst for Oldens skipreide på Løken 3.3.1741) (NY lesning) Pantebok for Nordfjord nr. II.B.a.5 (1739–1745), pag. 164. https://media.digitalarkivet.no/view/12497/84 «Johan Christian Diecke Hans Kongl. Maytts Premier Lieutenant ved det 1ste Bergenhusiske Regimente, bøxler og fæster til Jacob Larssen af min eyendom udi gaarden Loen 1 pund 2⅔ [mrk] Smør, som jeg af mit eget Brug for hannem afstaaet, dog med det vilkaar, at hand holder sig den Contract efterrettelig, som er oprettet mellem min Søn Velædle Hr. Lieutnant Johan Lyder Diecke og ham … Loen den 14de Novembr. 1740. J. C. Diecke» Funn: Kontrakten var mellom Johan Lyder Dieche og Jacob Larsen, ikke et forlik mellom far og sønn slik Loen-tradisjonen har det. Johan Lyder var løytnant og hadde egne interesser i Loen. Selve kontrakten er ikke ført inn på side 150–166. 2.8 Skifte etter Ole Hansen Løken, 17.12.1766 Nordfjord skifteprotokoll A 15a, fol. 121b. https://media.digitalarkivet.no/view/24232/124 Register: https://www.digitalarkivet.no/en/view/27/pa00000000055392 Funn: Arvingene er enken og barna, så skiftet sier ingenting om søsken. 2.9 Ole Hansen Løken ved familiebegivenhetene til Jacob Hansen – Første fadder for Hans i 1737 (A 1) og for Ingeborg i 1744: https://www.digitalarkivet.no/en/view/255/pd00000003558802 – Forlover i 1746/47 og første fadder for Gottfried i 1749 (se 2.5). – Kreditor i skiftet i 1747. Andre forlovere med Ole Hansen på Løken: https://www.digitalarkivet.no/en/view/327/pv00000001254371 , https://www.digitalarkivet.no/en/view/327/pv00000001254601 , https://www.digitalarkivet.no/en/view/327/pv00000001255244 , https://www.digitalarkivet.no/en/view/327/pv00000001255306 Hans Jacobsen, gravlagt 6.5.1742, 86 år: https://www.digitalarkivet.no/en/view/267/pg00000001063073 Skanning: https://nye.digitalarkivet.no/source/8769/parish/7b0fcc0a-6d26-458c-adc1-f1c124277db2 Manntallet 1701, Myrold: Rasmus Jacobsen (født omkring 1655), https://www.digitalarkivet.no/en/view/206/pc00000000623727 . Hans Jacobsen står ikke på Løken i 1701. Prestemanntallet 1664–66, Hans Jacobsen 8 år på Myrold (Davids funn): http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=10&filnamn=bd22MT60&gardpostnr=657&personpostnr=2934&merk=2934#ovre 2.10 Johan Lyder Dieche i Furresund og Kinn – Konfirmert i Svanøy 1760, altså født omkring 1744: https://www.digitalarkivet.no/en/view/279/pk00000000726809 – Viet i Kinn 10.5.1764 med enken Maren/Massi Susanna fra Furresund: https://www.digitalarkivet.no/en/view/327/pv00000000493186 – Barn: Ædel Dorothea, døpt 1765 (https://www.digitalarkivet.no/en/view/255/pd00000005053194), og Johan Lyder Christoffer, døpt 1766 (https://www.digitalarkivet.no/en/view/255/pd00000005053343) – Enken giftet seg igjen 28.7.1769 som «Sal. Lyder Dieches Enke»: https://www.digitalarkivet.no/en/view/327/pv00000000493467 – Skifte etter Hans Peter Diecke, gjestgiver i Furresund, 4.9.1756, Sunnfjord A 7a, fol. 28 https://media.digitalarkivet.no/view/24192/30 Arvingene er enken Gedske Kirstina Søblad og døtrene 1. Ingeborg Christina Diecke (5½ år) og 2. Johanna Christiana Diecke (4½ år). Farbroren Frantz Diecke i Bergen er med. Ingen sønn. Register: https://www.digitalarkivet.no/en/view/27/pa00000000617802 – Skifte etter Johan Lyder Dicke, gjestgiver i Furresund, død 21.9.1765, holdt 18.10.1765, Sunnfjord A 8a, fol. 221: https://media.digitalarkivet.no/view/24194/223 Arvingene er enken Massie Caspersdatter og eneste barn, datteren Ædel Dorthea Dicke. Register: https://www.digitalarkivet.no/en/view/27/pa00000000624152 Funn : Hans Peter hadde ingen sønn Lyder. Johan Lyder i Furresund er derfor trolig Johan Lyder Dieche fra første ekteskap (født omkring 1715), ikke en ny generasjon. Konfirmasjonen av «Lyder Diche» i Svanøy 1760. Siden Johan Lyder etterlot et barn, arver ikke søsknene. Skiftet gir dermed ikke noe søskenbevis. 2.11 Pantebok for Nordfjord 1723–1733, Loen: husgrunn og skjøte for Johan Christian Dieche (1725 og 1729) https://media.digitalarkivet.no/view/12495/1 Register: https://www.digitalarkivet.no/en/view/76/gc00000000763604 , https://www.digitalarkivet.no/en/view/76/gc00000000763606 , https://www.digitalarkivet.no/en/view/76/gc00000000763349 Funn: Ingen barn fra første ekteskap nevnes. Oppsummert a) Jacob Hansen var ikke bror av Poul Schonvig. Farsnavnene er ulike (Hansen og Johannessen). Bygselsbrevet i 1736 og skiftet i 1747, som begge er skrevet eller holdt av Poul selv, nevner ikke noe slektskap. Bygdebokas påstand har ingen kilde. b) Faren til Jacob Hansen var trolig Hans Jacobsen på Løken (gravlagt 1742, 86 år). Ole Hansen på Løken var trolig hans bror. Grunnlaget er fadderskap og forlovere gjennom tolv år, at eldste levende sønn het Hans, og at Ole Hansen står som kreditor i 1747. Altså indirekte prova, overveiende sannsynlig. c) Johanne Sophie Johansdatter Dieche (født omkring 1712, død 1746) var det en kan se datter av Johan Christian Dieche i hans første ekteskap. Grunnlaget er farsnavnet, alderen, barnenavnene Gottfried, Christian og Ingeborg, og at to barn er født utenfor Eid. Også her indirektet godtgjort, overveiende sannsynlig. Hva en kan se på videre. 1) Les gravferdene i Innvik ministerialbok 1750–1816 for 1749–1765 og finn når Johan Christian Dieche døde. 2) Skiftet etter ham. Hvis Hans og Aamund Jacobsen står som arvinger etter morfaren, er saken bevist. 3) Militære skifteretten for 1ste Bergenhusiske regiment, både for Johan Christian Dieche og hans første kone. 4) Johan Lyder Dieche i regimentsrul og skiftene. Døde han barnløs, er Johanne S. sønner arvinger etter ham. 5) Se i tingbøkene for Nordfjord 1747–1760 etter utbetaling av morsarven til Hans og Aamund. Jeg renger altså med at du har funnet en god del av dette, men just in case. @David Widerberg Howden

Jeg har fire bidrag. Det første og det andre gjelder Philipsen-familien i Danmark, det tredje og det fjerde gjelder Tonning. Sitatene står ordrett, med en forklaring på vanlig norsk under hvert. 1. Jørgen Philipsen i Viborg i 1640 Viborg landstings dombøker, C-rekken, 26.8.1640 (Bjarne Nørgaard-Pedersens utdrag): «var skikket velb Frederik Reedtz til Tygestrup, KM befalingsmand på Vordingborg slot, hans visse bud Jørgen Phillipsen i Viborg med en opsættelse her af landstinget … at have stævnet Niels Nielsen Kær med flere i Fjand for et vidne, de til Ulfborg herredsting vidnet har …» Det betyr: Adelsmannen Frederik Reedtz, kongens lensmann på Vordingborg slott, lot seg representere på landstinget av sin fullmektig, Jørgen Philipsen i Viborg. Jørgen førte en sak der han angrep et vitneutsagn som noen bønder i Fjand hadde gitt på herredstinget. Oppsummert: Jørgen Philipsen bodde i Viborg i 1640 og arbeidet allerede da som fullmektig i adelens tjeneste. Det er det eldste belegget for ham, 13 år før dommen fra 1653, og det viser hvordan veien til fogd- og lagmannsembetene i Norge begynte. Navnet, byen og samsvaret med 1653-dommen, der han fører sak for moren i Viborg, gjør at det etter alt å dømme er samme mann. Et varsko om moren: Maren Nielsdatter er et vanlig navn. De samme dombøkene har en Maren Nielsdatter i Viborg, enke etter Christen Poulsen, i 1622, mens Philip Davidsen ennå levde, og en Maren Nielsdatter i Fjand i 1640. Maren Nielsdatter i Gistrup i 1612 må derfor ha mer enn navnet for seg før hun kan knyttes til familien. 2. Philip Davidsen levde i 1634, og om David Erik Gustavsen skrev (innlegg 367) at han ikke finner David Philipsen i noen kilder etter 1630, og at David trolig døde ung. Jeg har heller ikke funnet David etter 1630. Jeg har søkt med navnevarianter i Viborg landstings dombøker 1608–1666, i tingbøkene for Aalborg og Himmerland 1604–1715 og i norske tingbøker. Men faren dukker opp ti år senere enn 1624. Hans Gjedsteds utdrag av Aalborg byfogeds tingbog: 11.3.1633: Philip Davidsen mot arvingene etter Johan Ertmand i Aalborg. Ingen møtte. 24.2.1634: Philip Davidsen i Viborg mot arvingene etter Johan Ertmand i Aalborg. De uteble. Det betyr: Philip Davidsen i Viborg hadde et krav mot boet etter Johan Ertmand, rådmann og kjøpmann i Aalborg, og drev det for byfogdretten der i 1633 og 1634. Jeg har sett gjennom originalprotokollen for 11.3.1633 (Rigsarkivet, Ålborg byfoged, justitsprotokol 1633). Samme tingdag behandlet retten en stor sak om boet etter Ertmand. Borgermester og råd hevdet at to blader var skåret ut av Ertmands regnskapsbok. Kreditorene sto altså i kø mot et bo der regnskapet var tuklet med. Philip Davidsens egen sak var bare en kort innførsel. Altså: Philip Davidsen levde i februar 1634 og var en kjøpmann med forretninger utenfor sin egen by. Det passer godt med at sønnen Niels ble borger i Bergen i 1633 og drev handel fra Tonning. Det betyr også at David var student i 1630 mens faren levde, og at Maren Nielsdatter giftet seg med Frands Madsen først etter 1634. Jørgen vokste da opp i Viborg med Frands Madsen som stefar. Navneformen støtter Eriks tolkning. «David Philippus Wiburgensis» i matrikkelen er skrevet slik andre farsnavn skrives der omkring 1630, for eksempel «Nicolaus Christiernus Hallandus». Det skal leses David Philipsen fra Viborg. 3. Jon Botolvsen på Tonning og på Nedreberg er samme mann Ole Arild lar dette stå åpent i notatet 2578-2579. To kilder avgjør det. Vårtinget for Stryn på Orem 27.3.1679 (tingbok for Nordfjord): «Hr Absolon Jørgens: Lougbyder 18 merker udj Nerberg till Neste Odels mend adt ind løse … Joen botolfsen belofr: for retten, adt uell ind løse dj 18 merker udj Nerberg» Det betyr: Presten, herr Absalon Jørgensen, byr ut 18 marker (landskyld i smør) i Nedreberg, slik at nærmeste odelsmann kan løse jorda inn. Jon Botolvsen lover for retten å løse den inn. Skiftet etter Jon Botolvsen, «forrige boende paa gaarden Nederberg», 19.3.1706 (Nordfjord skifteprotokoll A 3, fol. 287b–288a): «1 Pund Smørs Leye udj den Sl: Mands brugte Jord Nederberg» Det betyr: Den avdøde eide 1 pund landskyld (24 marker smør) i den jorda han selv brukte på Nedreberg. Blant dem han skyldte penger, står Rasmus Pedersen Tonning og Peder Pedersen Tonning. Altså: Når jord lysbys til nærmeste odelsmenn, er det de odelsberettigede som kan løse den inn. Jon Botolvsen lover innløsningen i eget navn, ikke på noens vegne, og det tyder på at han selv hadde odelsrett i Nedreberg. Skiftet i 1706 bekrefter det: han eide da 1 pund i den jorda han selv brukte der, og han hadde gjeld til Tonning-folket. Da er Jon Botolvsen på Tonning og Jon Botolvsen på Nedreberg samme mann. Aldersavviket i manntallene (50 år i 1664, 75 år i 1701) veier ikke opp for dette. Han flyttet hjem til odelen etter at kona, Marit Rasmusdatter, døde i 1684. 4. Øverberg knytter Tonning til Svarstad Ole Arild pekte i innlegg 298 på et indisium. Anna Jonsdatter Svarstad oppga i 1624 sine barns arvegods i «Øffreberg och Ÿren», og Peder Rasmussen Tonning, sønn av Rasmus Salomonsen Tonning, eide 1 laup 1 pund i Øverberg ved skiftet i 1702. Nå kommer to belegg til, begge hos døtrene til Niels Philipsen og Marit Rasmusdatter. Vårtinget for Stryn 27.3.1679: «Jochum Medgaard af Sundmør, hafuer Ladet Stefnedt sin Land bonde Olle halfuersen ofuer berg for Resterende Land schyld af et Punds leij, som er 8 Aars land schyld» Det betyr: Joakim Midtgård fra Sunnmøre saksøkte leilendingen sin, Ole Halvorsen på Øverberg, for åtte års ubetalt landskyld av 1 pund. Joakim Midtgård eide altså 1 pund i Øverberg. Han var gift med Johanne Nielsdatter. Skiftet etter Ole Olsen Nedreberg 3.2.1706 (Nordfjord skifteprotokoll A 3, fol. 276a): «10 Mrk Smørs Leye udj Øfreberg» Det betyr: Ole Olsen Nedreberg eide 10 marker landskyld i Øverberg. Han var gift med Marte Nielsdatter. Oppsummert: Øverberg ligger hos Rasmus Salomonsen Tonnings sønn Peder Rasmussen og hos to av barnebarna hans, Johanne Nielsdatter og Marte Nielsdatter, gjennom deres menn. En sunnmøring som Joakim Midtgård kan knapt ha fått jord i Stryn på annen måte enn gjennom kona. Ole Olsen bodde på nabogarden og kan ha hatt andre veier, men mønsteret er tydelig: Øverberg er arvegods etter Rasmus Salomonsen Tonning. Da er det vanskelig å forklare uten at Rasmus var sønn av Anna Jonsdatter Svarstad, slik bygdeboka sier. Bygdebokas påstand har nå belegg i tre greiner. Skiftet etter Joakim Midtgård 17.5.1693 (Sunnmøre skifteprotokoll 1, s. 107a–b) har bare løsøre, ikke noe jordegods. Det passer med at Øverberg-parten var Johannes egen arv og derfor ikke ble skiftet etter mannen. Mvh Fred . Kilder og lenker: Viborg landstings dombøker, utdrag ved Bjarne Nørgaard-Pedersen: https://www.brejl.dk/Bjarne/viblandC3.html og https://www.brejl.dk/Bjarne/viblandA3.html Aalborg byfogeds tingbog 1625–1705, Hans Gjedsteds utdrag (Ole Færch): https://www.ferch.dk/himmerlandstingboger.html Ålborg byfoged, justitsprotokol 1633 (Arkivalieronline): https://arkivalieronline.rigsarkivet.dk/da/billedviser?epid=17142565#476381 Kjøbenhavns Universitets Matrikel 1611–1642: https://wiberg-net.dk/KS-KUM1-1611-1642.pdf Nordfjord skifteprotokoll A 3, fol. 276a: https://media.digitalarkivet.no/view/24218/278 Nordfjord skifteprotokoll A 3, fol. 287b–288a: https://media.digitalarkivet.no/view/24218/290 Sunnmøre skifteprotokoll 1, s. 107a: https://media.digitalarkivet.no/view/24544/120 Nordfjord tingbok 1679, avskrift Hjørdis Otneim: https://www.digitalarkivet.no Ole Arild Vesthagens slektsnotater: https://www.oavesthagen.no/Mine_aner.htm @Aase R Sæther - Gloppen @Erik Gustavsen @Ole Arild Vesthagen @Are S. Gustavsen

20/8-1874 Nornen JA i Stavanger til Chrsand - av 12/9-1874 i Moss (styrmand) 12/5-1875 Livana (skrevet Levana her) i Stavanger til Narva - av 25/6-1875 i Stavanger (styrmand) 21/7-1875 Livana (skrevet Livane her) i Stavanger til Kjøbenhavn - av 16/12-1875 i Stavanger (styrmand) Dåp: https://www.digitalarkivet.no/view/261/hd00000011290773 Heremand Knudsen 1854 Viet: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006034337 Inger Endresen 1903 Død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000005039536

Arbeidet med republisering ble fullført for noen dager siden. En av gevinstene er at døde 1951-2017 nå er med i detaljert personsøk: https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced Vi minner om at man nå må benytte det kildetypespesifikke søket for, for å søke i døde 1951-2017 alene: https://www.digitalarkivet.no/search/119 Og om at det gamle kildespesifikke søket ikke lenger fungerer, fordi den gamle kildens id ikke lenger er i bruk: https://www.digitalarkivet.no/search/119/108008 Den gamle kilde er nå delt opp i 35 mindre kilder. Det er kanskje ikke så aktuelt, men om man vil søke i bare én av disse 35 kildene, finner man dem i "Finn kilde".

Oppdatering: Det ser ut som at Daniel kom tilbake til Hadeland og omegn etter avtjent fengselsstraff. 12. november 1887 i Norderhov vies en Daniel Johansson med Petra Syversdatter fra Aslaksrud. Daniel skal være født 12. oktober 1856. https://nye.digitalarkivet.no/source/1115/parish/81fe64c2-1ad1-424d-b54c-c6d818634f12 Oppgitt fødested Fryksände samsvarer ikke med rettsdokumentene, som oppgir By (i Säffle-trakten, og ikke øst for Torsby som jeg feilaktig oppga i forrige post), men fødselsdatoen stemmer. Fryksände tilsvarer dessuten Torsby der Daniel ifølge avhøret også hadde bodd. Ingen Daniel er født på denne datoen i Fryksände, og det er kun én Daniel født denne datoen i ArkivDigitals (riktignok ukomplette) fødselsregister, i nettopp By socken. https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0036830_00043#?xywh=2870%2C902%2C3489%2C1970&cv=42&rid=https%3A%2F%2Flbiiif.riksarkivet.se%2Farkis!C0036830%2Frange%2Fr1-1-11 I folketellingen for 1891 finner vi så Daniel og Petra på Hadeland, som dampsag- og dagarbeidere bosatt på Randsborg i Jevnaker, med datteren Anna Ovidia. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052768004805 I 1900 bor familien med flere barn i Aker herred: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037028004235 I 1904 emigrerer en Daniel Johansen, gift arbeider på 47 år født i Värmland, og angivelig fra Randsfjord, til Canada, uten familien: https://media.digitalarkivet.no/view/35367/143 Etter 1904 kan Daniel finnes, alene og med ny familie i Fåberg og Sør-Fron, men det hører kanskje heller hjemme i et annet emne.

Kanskje ikke en stray fra Hadeland, men i hvert fall en som bodde på Hadeland på 1880-tallet, og som kanskje ikke har satt så mange spor i norske kilder: 12. september 1883 var arbeideren Daniel Johannesson innstevnet på lensmannskontoret i Torsby i Värmland for hestetjuveri. Daniel var født 12. oktober 1856 i By menighet øst for Torsby, men manntallskrevet i Söderhamn (mellom Gävle og Sundsvall). De siste tre årene hadde han imidlertid hatt tilhold flere steder, senest hos «Kristian Koller Hadeland». Dette må rimeligvis ha vært Kristian Thorstensen Koller (1838-1900), en av sin tids fremste hesteavlere på Hadeland. Daniel tilsto, og ble sendt videre til varetektsfengsel i Karlstad i påvente av rettssak. Dommen falt i Karlstad 4. oktober samme år: Straffarbeid i ett år og tre måneder, samt tap av medborgerlige rettigheter (stemmerett, rett til å vitne i retten, samt til å ha inneha embete). I dommen kommer det fram at han også hadde tjent hos grosserer Gunerius Pedersen i Kristiania (daværende eier av Rotnes bruk i Nittedal), og vært møllerdreng et år hos Peder Hansen på Hadeland, før han ble hestedreng hos Kristian Koller. Hvilken Peder Hansen dette var tør jeg ikke si. (ArkivDigital, ikke digitalisert av Riksarkivet) Fryksdals nedre tingslags häradsrätt (S) AIb:7 (1869-1883) Bild: 4020-4080

Da fikk jeg i alle fall bekreftet at det ikke er noe feil med øynene mine som gjør at tingbøker har blitt vanskeligere å lese. Jeg har laget personregister til noen tusen sider - nå har jeg problemer med å lese teksten på en del sider jeg tidligere har indeksert, fordi sidene nå mangler gråtoner, og det kølsvarte blekket flyter over i annet kølsvart blekk. Da det var gråtoner kunne man skille to "pennestrøk". Jeg tror det var fordi de var mørkere i midten av streken, enn i kantene - nå er alt svart. Det burde være to alternativer fordi noen sider er best i nye "skjerpede" svart/hvitt, og andre sider leses best i gråtoner. Det virker ikke som Nasjonalarkivet tester ut løsninger med brukere før iverksetting. Skannede kirkebøker er et skrekkens eksempel. Til lista med tvilsomme endringer kan man vel også føye til et tvilsomt fotosøk som på død og liv skal bruke KI, og Nasjonalarkivets framside er jo også et godt eksempel at det ikke lenger spiller noen rolle om ting fungerer - bare det bruker KI. Noen i ledelsen i NA burde ta et kurs i hvordan iverksette nye tjenester .... og brukerinnvolvering.

Dersom utviklingsteamet uansett aldri hadde tid til å gjere ein skikkeleg jobb burde dei heller ha venta. Så fekk det heller våge seg at ein ville ha måtta vente ei stund til for å få sett på nyare kyrkjebøker. Når jobben fyrst skulle gjerast burde det ha vore lagt opp til brukarmedverknad frå fyrste stund og sett av tid til ein lenger testperiode.

Enig med Arne og Torbjørn her!!. Ser ut til at det går på viljen til å innse at eget forslag ikke var det brukerne ønsket!. Den gamle VELDIG GODE løsningen hadde kanskje problemer, men den gamle GODE løsningen var/er UANSETT bedre enn den nye og ser mindre rotete ut!. Og når Kristian skriver at "utviklingsteamet" i Nasjonalarkivet har fått andre oppgaver, er vel kanskje det enda et bevis på at Nasjonalarkivet bruker akkurat det som "unnskyldning" for å SLIPPE å gjøre noe mer med den rotete, dårlige nye visningen (som de selv sikkert til og med er klar over at ikke er så bra som den gamle)?!. Hvem vet?!. Så det må vel være viljen ja (og tiden kanskje?)...