Søk i nettsamfunnet

Hei. Noen Rosensverd-slekt-eksperter der ute??? Jeg lurer på om det finnes beviste koblinger mellom Haakon V`s "uekte" datter Agnes Haakonsdatter ca 1290-1344 og mannen Havtore Jonsson Sudreim ca 1275-1319 fram til Rosensverd og Skog slektene??? Jeg ser ut til å ha flere koblinger til Rosensverd slekten og hvertfall en til Skog/Kamp slekten i Skiptvet, men jeg har ikke linjen tilbake til Sudreim. Mine Rosensverd-linjer: Nummer 1: Even Pedersen Bratberg (Biri) ca 1675-1755 Mari Olsdatter Bratberg (Biri) ca 1645-1718 Magnhild Baardsdatter (Hov/Rosensverd?) død ca 1660 Biri Sokneprest Baard Nielsøn i Biri ca 1572-1635 (gift med Eline Lauritzdatter Stabel) Det er sagt i flere kilder av Baard skulle være etterkommer av Haakon V`s "uekte" datter Agnes, men hvordan var isåfall det slektskapet?? Har lest bl.a her (side 88) https://www.scribd.com/document/911585864/Rosensverd-slekt at "Baard Nielsøn var av slekten Rosensværd (Handingmand) er utvilsomt", men hvordan??. Baards far Nils Tjøstelsen var bror til "Kari Stange/Karen Tjøstelsdatter" som var mor til Bård, Tjøstel og Mons Bårdssønner Rosensverd, og at Tjøstel Bårdsen Rosensverd derfor var søskenbarn til Baard Nielsøn. Men dersom slektskapet med Rosensverd var på Nils Tjøstelsens side, så hadde vel ikke Baard Nielsøn noe slektskap med Rosensverd?? Karen Tjøstelsdatter død i Stange 1584, søster til Nils Tjøstelsen var jo gift med Bård Rolfsen Rosensverd, men hadde egentlig Baard Nielsøn noe slektskap med Rosensverd selv?? Var Nils gift med en evt søster av Bård Rolfsen Rosensverd kanskje?? Nummer 2 Willads Syversen Augeberg (Råde) ca 1671-1723 og Elling Syversen Augeberg ca 1679-1755. Deres far Syver Willadsen Augeberg ca 1638 død før 1700 Willads Ellingsen Augeberg ca 1590-1647 Elling Olufsen Kaar ca 1560-1619 (Råde) Valgjerd Sigurdsdatter Rosensverd ca 1530-etter 1594 (gm Oluf Ellingsen Kaar) Sigurd Rolfsen Rosensverd Rolf Sjøfarson Rosensverd ca 1455-1499 Sjøfar Sigurdson Rosensverd f ca 1415 Cecilia Olufsdatter Gyldenhorn (gm Sigurd Sjøfarson Rosensverd) Foreldre Oluf Torsteinsen Gyldenhorn og Aasa Ulfsdotter Nummer 3 Nils Gundersen Engelsvik ca 1657-1720 (Onsøy) Eli Olsdatter Strømnes (Råde) ca 1625-1688 Ole Ellingsen Augeberg/Strømnes (Råde) (bror til Willads Ellingsen Augeberg ovenfor) Elling Olufsen Kaar ca 1560-1619 (Råde) Valgjerd Sigurdsdatter Rosensverd ca 1530-etter 1594 (gm Oluf Ellingsen Kaar) Sigurd Rolfsen Rosensverd Rolf Sjøfarson Rosensverd ca 1455-1499 Sjøfar Sigurdson Rosensverd f ca 1415 Cecilia Olufsdatter Gyldenhorn (gm Sigurd Sjøfarson Rosensverd) Foreldre Oluf Torsteinsen Gyldenhorn og Aasa Ulfsdotter Nummer 4 Willads Syversen Augeberg (Råde) ca 1671-1723 og Elling Syversen Augeberg ca 1679-1755. Deres far Syver Willadsen Augeberg ca 1638 død før 1700 Hans mor NN Pedersdatter Raae (gift med Willads Ellingsen Augeberg ca 1590-1647 ovenfor) far Peder Henriksen Raae mor Birgitte Sigurdsdatter Rosensverd Sigurd Rolfsen Rosensverd Rolf Sjøfarson Rosensverd ca 1455-1499 Sjøfar Sigurdson Rosensverd f ca 1415 Cecilia Olufsdatter Gyldenhorn (gm Sigurd Sjøfarson Rosensverd) Foreldre Oluf Torsteinsen Gyldenhorn og Aasa Ulfsdotter Nummer 5 Berte Sjøfarsdatter Sæther i Skiptvet (gift med Halvor Christensen Haga) Sjøfar Olufsen Sæther ca 1645-1693 Skiptvet Oluf Iversen Sæther, Trøgstad (gm Birgitte Aslaksdatter Aaser) Iver Sjøfarsen Sæther død 1647 Trøgstad (gm Johanne Andersdatter) Sjøfar Sjøfarsen Sæther ca 1530-ca 1608 (gm Maren Madsdatter og Aase) Sjøfar Torgilsen død 1563 Eidsberg (gm Maren Jonsdatter Moen) NN Sjøfarsdatter Rosensverd (gm Torgils Eivindsson) Sjøfar Sigurdson Rosensverd f ca 1415 Cecilia Olufsdatter Gyldenhorn (gm Sigurd Sjøfarson Rosensverd) Foreldre Oluf Torsteinsen Gyldenhorn og Aasa Ulfsdotter Nummer 6 Erik Olsen Aamot, Skiptvet f ca 1715 Ole Andersen Aamot ca 1671-1738 Skiptvet Anders Olsen Glenne ca 1624 d før 1694 Skiptvet Guri Arnesdatter Bråtenes, Skiptvet (gift med Ole Glenne) Marte Sjøfarsdatter Bråtenes, Skiptvet ca 1580-1643 (gm Arne Trollerud død før 1662) Sjøfar Sjøfarsen Sæther ca 1530-ca 1608 (gm Maren Madsdatter og Aase) Sjøfar Torgilsen død 1563 Eidsberg (gm Maren Jonsdatter Moen) NN Sjøfarsdatter Rosensverd (gm Torgils Eivindsson) Sjøfar Sigurdson Rosensverd f ca 1415 Cecilia Olufsdatter Gyldenhorn (gm Sigurd Sjøfarson Rosensverd) Foreldre Oluf Torsteinsen Gyldenhorn og Aasa Ulfsdotter Mine (3) linjer til Skog slekten i Skiptvet: Nedstammer fra søsknene Erik Thorkildsen Skog, Jøran Eriksdatter Skog og Johanne Eriksdatter Borger Deres mor Rønnov Willumsdatter Skog død 1675 Skog i Skiptvet Hennes far Willum Asgautsen Skog død 1657 Skiptvet Willum skal ha vært sønn av en "Asgaut (Eriksen eller Willumsen) Skog/Kamp" og muligens "Valgerd Skråtorp" ......men var han Asgaut Eriksen Skog/Kamp eller Asgaut Villumsen Skog/Kamp? og hvem var Willum`s mor egentlig?? (Valgerd også brukt i Rosensverd slekta tydeligvis?). Jeg har lest et sted at Asgaut`s farfar var en Asgaut Tordsen Skog og at "Asgaut Skog" enten var sønn til Erik Asgautsen Skog eller Willum Asgautsen Skog, og videre at enten Erik eller Willum ble inngift i Rosensverd slekten. Men er det noe sikker viten om HVEM som var foreldre til denne "Asgaut Skog"??? Og var denne Asgaut Eriksen/Willumsen Skog i slekt med Rosensverd slekta?? Isåfall hvordan?? ifølge "GENI" (som en vel IKKE kan stole på!) https://www.geni.com/people/Gunhild-Rosensverd/6000000007199597259 var Sigurd Rolfsen Rosensverds datter Gunhild Sigurdsdatter Rosensverd gift med Erich Skaug, Villum Nilsen Østby og Villum Asgautsen Kamp og mor til Erik Willumsen Skog som igjen vistnok var far til Asgaut Eriksen Skog.....men hva er egentlig riktig eller bevist av dette?? Så..... 1 De slektslinjene jeg her har nevnt, stemmer de slik jeg har dem så langt (spesiellt Baard Nielsøn og Asgaut Skog/Kamp)?? 2 Dersom Baard Nielsøn stammer fra Rosensverd slekten, hvordan?? 3 Dersom de andre linjene tilbake til Oluf Torsteinsen Gyldenhorn og Aasa Ulfsdatter er riktige, finnes det da noen sikker/bevist linje ned til Sudreims-ætten derfra?? og isåfall hvordan?? 4 Finnes det noe bevis for hvem "Asgaut Skog" var sønn av eller hvordan eller om han nedstammet fra Rosensverd-slekten?? Hadde vært kjempefint om det finnes noen eksperter her som kan kaste lys over dette "virvaret" med Skaug/Skog, Rosensverd osv!!. mvh Erik

Rosensverd/Handingmann/Østby-ætten har vært diskutert en rekke ganger i dette forumet (og dets forløpere). Jeg vil anbefale å se gjennom det du f.eks. finner i dette søket: Viser resultater for 'rosensverd'. - Nasjonalarkivet

Det kan tillegges at Atle Steinar Langekiehl i 2019 publiserte artikkelen "To slektskretser fra søndre Borgarsyssel rundt år 1600 og deres ætteforbindelser", NST XLV, hefte 4, s. 205-258. Se spesielt tavlen "Oversiktstavle over Østby-ætten" på s. 233. Denne tavlen tar utgangspunkt den ellers ukjente Sjøfar og trekker linjene ned til de som er nevnt på det kjente skiftet på Ramstad i Spydeberg 25. januar 1556 (DN XI, nr 695). Det er mye som er sagt og skrevet om Østby-ætten, også kalt Handingmand eller Rosensverd. Det er flere bidrag i NST gjennom årene. Den ovennevnte artikkelen av Langekiehl fra Genealogen i 2004 skal være offentlig tilgjengelig via NSFs nettsider (flipbok). Ellers er det vel egentlig bare å lese seg opp på tidligere debatter og eldre litteratur. Tilnærmingen å fremsette flere ulike slektsoppsett eller linjer, i det håp om at andre skal påvise feil kan ikke anbefales. Stlller man derimot konkrete enkeltspørsmål, så vil det trolig bli enklere å få svar. Arbeidet med egne aner må man som regel gjøre selv, om ikke andre har gjort dette allerede. Jeg kan jo hjelpe litt på vei: Den tidligere påståtte kongelinjen via Østby og Ellin, da knyttet til hustru Åsa Ulvsdotter, kan ikke forsvares. Men dette kan du lese mer om i Lars Løbergs artikkel i NST fra 2004, som han selv har gitt referanse til ovenfor. Først må du uansett forske deg tilbake til Østby-ætten, og om du klarer det så har du oppnådd mye, da denne ætten binder sammen mange ætter på Østlandet. Selv kommer jeg inn via en gren med opphav i en ætt på (Nordre) Hoen på Eiker. Mvh Are

Ikke så mye nei, og ikke Genealogen heller. Er Genealogen 2/2004 tilgjengelig for nedlasting etc?....så går det kanskje an å hvertfall lese noe om Asgaut Skog om han var av Rosensverd slekta eller ikke.... Skulle gjerne hatt mer sikker viten om de linjene jeg har nevnt, så hadde vært fint om det finnes eksperter på området her inne også!. Og Kristian: HVA er statusen på den utrolig dårlige nye bildevisningen av kirkebøkene??? blir det kassert/tilbakeført (for alltid) til den gamle GODE visningen??

Hei Jeg jobber bakover med linjene Rosensverd/Handingmand,Hartgenger i.e. Østby-ætten Handingmand, Hardingmand, Hartgenger, Rosensverd i.e. Østby-ætten " Denna gamla norska släkt är känd under namnen Handingmand, Hardingmand, Hartgenger, Rosensværd och Barsan, men bara det första av dessa namn har den erkänt själv som namn. Även om släkten har varit fri från gammalt så förvärvade ändå Kanniken i Oslo Gulbrand Rolfsen 1458 i Rugenwalde från Kung Erik av Pommern för sina två farbrors-söner Sjöfar och Nils Sigurdsönner ett formellt Frihedsbrev, där det gavs Skjold og Hjelm. Frelse og Frihed, dennem og deres aegte Börn, Afkomme og Slaegt, hver, efter anden, ... ,,og dermed skulle de have til Vyrdning og Navnebod, at de skulle hede og vaere Konningens Tjenere og handgaenger Maend " Det jeg jobber med er Sæter / Aaser linjen (ref boken Rosensverdslektens forfedre, side 86, Samlet og utgitt av Bent Billing Hansen og Vidar Billing Hansen, Oslo 1990 (Nasjonalbilioteket)) Dette er utgangspunktet: Nils Larsen Hoff (27. jan 1822 - 14. juni 1904, fødested Trøgstad) Lars Olsen Hoff (1784 - 7. feb 1854, fødested Trøgstad) Kirsti Ellevsdatter Sæter, (1765 - ?? (mann Ole Nilsen Hov 29. apr 1768 - 12. jan 1833, Hov Gàrd, Båstad, Trøgstad)) Ellev Olsen Sæther (30. jan 1724 - 23. nov 1801 fødested Sæther Søndre, Båstad, Trøgstad) Ole Sjøfarsen Sæther Søndre (13. jan 1678 - 1756 fødested Sæther Søndre, Båstad, Trøgstad) Sjøfar Olluffsen Aaser Søndre-Sæther Søndre (1. jan 1645 - 1693 fødested Aaser Søndre, Askim, Østfold) Oluf Iffuersen Iversen Sæther Søndre (1600 - 1685 fødested Sæther Søndre, Båstad, Trøgstad, Østfold) Iver(Iffuer) Sjøfarsen Sæther Søndre (1570?? - 1646 fødested Sæther Søndre, Båstad, Østfold) Sjøfar Sjøfarsen Sæther Søndre (1556 - Ca. 1608 fødested Sæter Søndre, Båstad, Trøgstad) Mogens Torgilsson Handingmand (1510? - 1608 Moen Søndre, Eidsberg, Østfold) Helga Eivindsson Skjør (født ca. 1460 (Rosensverd(Handingmann))Sjøfartsen, fødested Skjør gård, Eidsberg, Østfold /mann Lagrettemann Torgils Eivindsson Skjør f, 1450 - 15. juli 1490) Sjøfar Sigurdsson Rosensverd til Østby (1415 - Ca. 1478 Østby, Skjeberg, Østfold) Birgitte Cicilie Olafsdatter Gyldenhorn (f.1390 - 4. aug 1433, Elingaard, Onsøy, Østfold, mann: Sigurd Sjøfarsen Rosensverd (Handingmann til Østby født 1380 - 28. mar 1446)) Overnevnte bok stopper linjene ved Sjøfar Olluffsen Aaser, (uthevet over) https://www.familysearch.org/pal:/MM9.2.1/S1D9-7ZG viser linjene videre fremover til Ole Sjøfarsen Sæther og videre til Ellev Olsen Sæther (Kirkebok Trøgstad nr. 1: «Baptizati», folio 163. Kirkebok Trøgstad nr. 4: «Dødde og Begravede», folio 185. Kirkebok Trøgstad nr. 1: «Baptizati», folio 99. Kirkebok Trøgstad nr. 2: «Sepult:», folio 95. Kirkebok Trøgstad nr. 1: «Bapt», folio 255. Kirkebok Trøgstad nr. 5: «Sepulti», folio 148. Kirkebok Trøgstad nr. 3: «Døbte», folio 11. Kirkebok Trøgstad nr. 5: «Døde», folio 114. Pantebok Heggen og Frøland nr. 1, 1689-1704, folio 264 og 267. Eksaminasjonsprotokollen ved matrikkelforarbeidet i 1723, Trøgstad Præstegield, Fulde Gaarder, folio 110b. Pantebok Heggen og Frøland nr. 3, 1716-1730, folio 252. Pantebok Heggen og Frøland nr. 3, 1716-1730, folio 306a. Pantebok Heggen og Frøland nr. 3, 1716-1730, folio 306b. Pantebok Heggen og Frøland nr. 4, 1731-1745, folio 232. Pantebok Heggen og Frøland nr. 5, 1745-1761, folio 293. Skifteprotokoll Heggen og Frøland nr. 5, 1710-1722, folio 364 b. Realregister Heggen og Frøland nr. 2, 1722-1761. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 110. Johan Garder: Slekten Krohg (Krogh) fra Høland eller Trøgstad, NST, Bind XVIII 1961-62, side 123-124) Mitt første spørsmål blir da i forhold til Rosensverdslekten, hvorfor stopper Rosensverd- linjene i boka ved Sjøfar Oluffsen? Vil ikke også da både sønn Ole Sjøfarsen og barnebarnet Ellev Olsen være Rosensverd på samme linje (Adelen ble jo ikke endret/stoppet arverekken på før i 1821)? Neste spørsmål blir om kildepålitelighet: Denne linjen fra https://www.familysearch.org/pal:/MM9.2.1/S1D9-7ZG viser linjene bakover fra Ole Sjøfarsen, og med utfyllende tekst og kilderef til hver generasjon, hvor pålitelig anses for eks denne type informasjon og være? (kan den brukes som ren pålitelig kilde, eller mer som en "link" til kildene) hmm dårlig formulert.. legger et eksempel under her... Eksempel: Sjøfar /Sjøfarsen/ Sex Male Birth about 1550 Sæther Søndre, Båstad, Trøgstad, Østfold Death about 1608 Sæther Søndre, Båstad, Trøgstad, Østfold PARENTS Father Sjøfar /Torgilsen/ Mother Maren /Jonsdatter/ NOTES (1) Biografi - Biography Etter et utrykt diplom fra Skjør, Eidsberg, den 16.06.1562 ble jordegods som hadde tilhørt de sambårne brødre Sjøfar og Eivind Trulssønner (Torgilssønner) delt mellom deres sønner Sjøfar og Tore Eivindsson i henhold til en riksrådsdom og lagmannsorskur. På begge sider var det medarvinger, men de navngis ikke. Tore Eivindsson og hans brorbarn fikk 2 pund i Skjør, Eidsberg, og parter i Gåsby, Rødenes, mens Sjøfar, hans brødre og medarvinger fikk gods i Tveiten, Eidsberg og Biltvet, Eidsberg, i Bråtenes, Skiptvet, og i Heen, Marker. Av særlig interesse er det at hver part fikk 2½ hud i Reistad, Gausdal, som vel er gammelt Rosensverd-gods. Sjøfar er vel den Sjøfar som bodde på Rønaas i Eidsberg i 1557-58. Han nevnes flere ganger i Nils Stubs «Optegnelsesbøger fra Oslo Lagthing» i 1570-årene, bl.a. i en sak om Brusevold, Varteig: Januar 1572 «Thenn 3 søgne for Sanctj Paulj» (24. januar). «Siøfar Siøffarsen skall vige till Berdusby och Brusevold och Haluord Tolffsen fra, [til och ther som Haluord iche kommer mett bedre proff om Sanctj Hans tid (ca. 24 juni), tha skall Siøfar beholde forne gods til euerdelig eyendom». Fra [ overstrøket. Juni 1572 «3 søgne for Johanj» (23. juni). «Haluor Tolssen oc Ion Tolssen skall bliffue vdi heffde till saa lenge att Siøffar Siøffarssen kand inden ij dag aar beuisse att then Haluor Suendzen som haffuer soltt Bardesbij oc Bruseuoll er aff the palter(?)». Notisen er muligens overstrøket. «Poelssmesso første (22. januar) 1573. Siøffar Siøffarsen, skall beuise att Lidenn haffuer legit vnder hans etleg vdj lx aar amageløst, och skall bliffue vdj heffden till saa lenge att Tostenn Eleffsen anderledis beuiser, seg till odels, och at møde her igienn Sanctj Hans tid (24. juni)». Notisen er antagelig overstrøket. Februar 1573 «Anden syckne» (28. februar). «Sioffar Siofarsen skal pa Brinulff Anundsøns weghne betale Jørgen Skottis arffuinge hues penningh theris pantebreffue vduiser oc forne Brinulff at vighe til gotzet och pantebreffuene». Notisen er overstrøket. Juni 1573 «Then anden søgne epter sanctj Hans dag» (26. juni). «Then sag mellum Siøfard Siøfardzen oc Annon Bardssen skall op staa tiill Erich Brochenhus oc Jørgen Claussen komer till stede epter thij att Siøfar siger att Erich haffuer faatt en hest om x daller, oc Jørgen Claussen en oxe om iiij daller». I visse skrifter oppføres Sjøfar ved forveksling som sønn av Sjøfar Rolvsen Ramstad. Det kan være svært vanskelig å skille mellom Sjøfar Rolvsens og Sjøfar Trulsens avkom, når en ikke kjenner diplomet fra Skjør i 1562 som er nevnt ovenfor og som jo tydelig viser at Sjøfar Sjøfarsen er sønn av Sjøfar Trulsen. Om bondegodsparten i Vestre Berg var det uenighet i 1576, da Ellef Rud og hans motpart møtte for lagmann Nils Stub i Oslo angående et halvt markebol i Vestre Berg. Vestre Berg og Store Ruud i Askim var senere nær knyttet til hverandre, så Ellef var antagelig fra Askim: «Then første syckne for vinthernetthene (11. oktober) Anno domini 1576. Eiluff Rudt og hans wederpart som trette om thet ½ marckebol i Berg i Tenorsfierin skall epth(e)rttij the paa baade sider beroper siig paa borgemester och Raads witnesburdt j Fredrichstadt møde her jgen then 2 søgne for Sanctj Poulsdag først komendis (23. januar 1577) mett alle teris breffue och huem the haffue paa at skiude». I januar 1577 fortsatte saken mellom Ellef og Sjøfar Sjøfarsen, som etter lagmannens dom, på sin mors vegne skulle bli ved sin hevd på Berg etter sitt kjøpebrev og pantebrevs lydelse inntil det kunne ham annerledes med rette odelsvitner etter loven avbevises. De pengene Sjøfar hadde betalt Anders Nilsen (som må ha vært eier av en part i Berg tidligere), skulle ikke betales tilbake. (Dom 22.01.1577.) Sjøfar Sjøfarsson bodde da antagelig på Berg: «[Anno 1577 then før]ste syckne for Paulj (22. januar). Seffar Seffarsen [paa sin moders wegne skall bliffue widt synn heffd paa Beriig effth(e)r sin købebreff och pantebreffs lydelse jndtiil saa lenge att thet kand hannom anderledis met rette odals witne effth(e)r lougen affbeuisis Och the pendinge som Seffar haffde giffuct Anders Nielsen skal hand betale och jnthet att giffue Seffar jgen». Fra [ til «wegne» tilskrevet over linjen, notisen er overstrøket. Noen måneder etter saken om Vestre Berg var en Sjøfar (som bodde i Eidsberg) i slagsmål med en Amund Hermansen. Dette var antagelig også «vår» Sjøfar. Sjøfar kom antagelig til Søndre Sæther sammen med sønnen Iffuer da denne giftet seg med Johanne Andersdatter, som var enke etter Ole Seter. Sjøfars segl i kongehyldingen av den unge Christian 4. i 1591 inneholder et bumerke. Han bodde da på Sæther, Båstad. Sjøfar bodde fortsatt på Søndre Sæther da han betalte bygningsskatten i 1593, 1594 og 1604. Han døde på Søndre Sæther ca. 1608. I 1609 kommer det opp en sak for Lagmannsretten i Fredrikstad hvor Sjøfar omtales: «Retterganng som Holltis paa Frederichstadt Raadstuffue denn 29 \Martij/ Som waar denn Anden Søgnne effter Midtfaste, Offueruerindis Hans Heningssen, Hanns Fann Lybck, Ølrich Skrøer, Torbiørnn Siffuordßenn, Claus Claußen, Oluff Suenndsche, Jenns Annderßenn och Arne Raßmusen Laugretismendt her Sammestedtz. Komb vdj Rette Aslach Fosß, Effuinn Leckomb fuldmechtige paa Torgier Graff J Trygstadt Sogenn paa Sin quindis wegnne och paa sin Steffbarns weignne paa denn Ehenne [siide]/: och her vdj Rette Lagde enn Riigenns Steffningh Datteritt Aggersshuus denn 11 Februarij Anno: 1609 Medt huilckenn Steffningh dj her vdj Rette frembeschide Halduor Lundt, Jffuer Flotten, Jnngelbrit Biørnnestadt, Gundmun Skattallen, Børger Søpler, Siøffar Setter eller hans Arffuinger J Bodstadt Soggenn och haffde dennum Till Adt thale for enn gaardt J forne Bodstadt Soggenn widt Nauffnn Gabestadt som J haffuer dennom Jfraa dømpt Jmodt Jtt Kiøbe breff vdtgiffuenn paa Wines i Skiptuedt sogenn Anno 1544 Palme Sønndagh, disßligiste Jmodt thrennde Ammags Breffue, Adt samme goedtz Er Lougligenn Opbødenn effter Lougenn thill Rette Odalßmendt och Jnngenn er Kommenn Adt Løße, huorvdoffuer forsch[ref]ne Aslach Fosß och Effuindt Leckombs Salige Fader, Jnngemundt Fosß, haffuer dett thill Sigh Jnndløst Effterdj dett waar Hanns quindis Odall och forne Jnngemundt Foß Samme goudtz vdj Langhsommeligh thiidt vdj heffdt haffuer hafft, dissliggiste byuder och Befaller ieg digh Poull Gabestadt vdj forne Bodstadt Soggenn, Adt du och paa Samme tiidt och stedt Møder medt samme forne din domb och Anndit huis du digh vdj denn sagh vilde følge och thilltalle Medt Mierre Steffningenn formelder.» 2 -------------------------------------------------------------------------- ------ Kirkebok Trøgstad nr. 1: «Sepulti», folio 69. H. J. Huitfeldt-Kaas: Nils Stubs Optegnelsesbøger fra Oslo Lagthing 1572-1580, trykt 1895, side 2 (p. 4), side 12 (p. 23), side 25 (p. 50), side 36 (p. 71), side 45 (p. 87), side 135 (p. 251) og side 139 (p. 257). Odd Sandaaker: Fredrikstad lagtingsprotokoll nr. I-VIII, 1607-1615, Oslo 1989, side 81-82. Kaare Bjerke: Slekten Rosensverd (Handingmand) fra Skjeberg, NST Bind XV (1956), side 215-216. Gårdshistorie for Askim, Bind 1, side 335-336. Gårdshistorie for Eidsberg og Mysen, Bind I, side 344. Show Less CITING THIS RECORD "Pedigree Resource File," database, FamilySearch(https://familysearch.org/ark:/61903/2:2:S1D9-7C9 : accessed 2018-10-05), entry for Sjøfar /Sjøfarsen/, cites sources; file (2:2:2:MMWP-S59), submitted 2011-05-15. PEDIGREE RESOURCE FILE Person Count 34,095 Submission ID MMWP-S59 Takker for alle innspill om denne slektsgrenen. Mvh Jørn

Rosensverd Jeg har problemer med sammenhengen mellom Nils Stub’s kone og Mogens Bårdsen Rosenverd. Ifølge http://www.pergjendem.com/?p=859 (link virker visst ikke lenger) så ble Nils Stub gift med Ingeborg Mogensdatter i Viborg domkirke i 1541. Nils Stub tok over etter Mogens Bårdsen. Mogens Bårdsen Rosensverd var død før 1596 og gift med Anne Eilersdatter(?) Stygge. Han nevnes: A.S. Langekiehl; Genealogen 2004/2: Slektene på Skog i Skiptvet og Søgård i Øymark. https://www.genealogi.no/medlemmer/old-flipbooks/genealogen/gen_2_04/ Stevning 1596: ...fru Anne Styggesdatter til Østby, salig Mogens (Magnus) Bårdssons enke.... Men…hvis Mogens Bårdsen og Anne Stygge var født rundt 1540 passer ikke det med at den mulige datteren Ingeborg Mogensdatter var født rundt 1515 (Geni). Noen som kan hjelpe?

Hei! Jeg sitter her med noen kvinner i slekten som jeg har stoppet opp ved og tenkte nå å prøve å få litt hjelp/veiledning til å komme videre. ASBJØRG BRYNILSDATTER KUSSE var gift med SJØFAR SIGURDSSON ROSENSVERD Men jeg har kun navnet på denne damen, ikke hvor hun kom fra, eller hvem hennes foreldre/forfedre var... Ved søk på nettet (og vi vet alle at søk på nettet ikke alltid stemmer med "virkeligheten") finner jeg en Asbjørg Gunhildsdatter Kusse født ca 1415 på DÆLI, RINGSAKER Foreldre; BRYNJULF GUNNARSSON KUSSE (HOLE) på DÆLI (også kaldt BRYNJULF SKAKKTAVL) født på Ringerike? død på Kulle gård, Hole, Ringsaker Han skal ha vært gift med; SIGRID BAARDSATTER (Kusse) født ca 1380 på KIRKEHOL (Datter av Bård Dyreson og "hustru") Foreldre til BRYNJULF skal ha vært; GUNNAR BRYNJULFSSON og RANDID AMUNDSDOTTER HUMRUST. I følge noen steder skal BRYNJULF ha vært lagrettsmann og GUNNAR skal ha vært Sogneprest til Fåberg? Stemmer disse navnene, stedene osv? Jeg klarer ikke å finne noen linker som bekrefter dette, men ser at KUSSE slekten har vært diskutert her inne tidligere? Håper noen kan hjelpe meg litt videre! Mvh Adèle Marie

Hei! Jeg trenger litt hjelp ang å komme videre med KIRSTEN (KRISTINE) LIMBÆK (Limbeck) som skal ha vært gift med Rolf Sjøfarssøn Rosensverd Hvem var hennes foreldre og hvor kom hun fra? Ser at flere på nettet sier hun kom fra Danmark? Er det noen som kan bekrefte eller avkrefte dette? Hilsen Adèle Marie

Hei, jeg ser hva du skrive og skal prøve å redegjøre så godt jeg klarer. Jeg har hoppet litt bakover i mitt slekts tre på mormors side.. (Hun ble født på gården Kjølsund, Borge i Torsnes 1905) Da jeg har vært så heldig å få mange navn fra en bygdebok forfatter, har jeg mange navn som jeg har fått beskjed om å kvalitets sikre. Jeg spoler derfor "tilbake" i tid til navnet OLUF ELLINGSEN (Her har jeg kun så langt slekts tavlen som kilde foran meg) Oluf Ellingsens foreldre var; ELLING OLUFSEN og ELINE PEDERSDATTER ELLING OLUFSEN står oppført med foreldrene; OLUF ELLINGSEN KÅR og VALGERD SIGURDSDATTER ROSENSVERD Ved å følge VALGERD, så er hennes foreldre; Far; SIGURD ROLVSSØN ROSENSVERD, født omkring 1490 på ØSTBY, SKJEBERG, ØSTFOLD - Død 1550 på VIK, SKJEBERG, ØSTFOLD Mor; NN BERGULFSDATTER *SIGURD sine foreldre står oppført som; Far; ROLF SJØFARSØN ROSENSVERD, født omkring 1455, død omkring 1490 Mor; KIRSTEN LIMBÆK (LIMBECK) - her stopper opplysningen på hennes slekt fra denne slektstavlen ROLF sine foreldre heter; Far; SJØFAR SIGURDSSON ROSENSVERD født omkring 1415, død omkring 1450 Mor; ASBJØRG BRYNNILDSDATTER KUSSE - det står kun hennes navn i denne slekstavlen og ikke noe mer, derfor prøver jeg å finne mer på henne. Kan ta med noen navn til; SJØFAR SIGURDSSON ROSENSVERD sine foreldre; Far; SIGURD SJØFARSSON HANDINGSMANN, født omkring 1380 på ØSTBY, SKJEBERG, ØSTFOLD og hans far var SJØFAR ROLVSEN Mor; BIRGITTE OLUFSDATTER GYLDENHORN og hennes foreldre var; OLUF TORSTEINSØN GYLDENHORN og ÅSE ULVSDATTER (Jeg er klar over at hennes opphav er meget usikkert og ikke kan bekreftes så slekslinjen stopper med henne for mitt vedkommende pr d.d.) Min kilde som er denne kjente bygdebok forfatteren har gjort et grundig forarbeide, men også sagt at jeg må dobbelt sjekke kildene. Jeg må nesten få lov til å fylle inn resten i morgen da jeg skal spise middag nå snart, men skal legge inn lenker på de sidene jeg har funnet. Om det ønskes koblingene FREM mot vår tid kan jeg selvfølgelig putte inn det også. Jeg har fått flere artikler på ROSENSVERD slekten, samt GYLDENHORN... men stopper altså på flere av kvinnene som ASBJØRG BRYNNILDSDATTER KUSSE og KIRSTEN LIMBÆK Et GOOGLE SERCH på ASBJØRG BRYNNILDSDATTER KUSSE kommer blant annet disse opp; https://www.geni.com/people/Asbjørg-Brynjulfsdatter-Kusse/6000000002432567140 http://www.thalberg.no/slekt/family.php?famid=F1987&ged=slekt_thalberg.ged https://ancestors.familysearch.org/en/G9WV-MTS/asbjørg-brynjulfsdatter-kusse-1413-1465 Men, disse gir meg jo ingen SIKRE KILDER og jeg regner med at jeg ikke er den eneste som er interessert i å vite mer om disse damenes opprinnelse 🙂 Derfor spør jeg altså om litt veiledning slik at jeg SIKKERT kan jobbe meg videre 🙂 Hilsen Adèle Marie

Hei, jeg ser hva du skrive og skal prøve å redegjøre så godt jeg klarer. Jeg har hoppet litt bakover i mitt slekts tre på mormors side.. (Hun ble født på gården Kjølsund, Borge i Torsnes 1905) Da jeg har vært så heldig å få mange navn fra en bygdebok forfatter, har jeg mange navn som jeg har fått beskjed om å kvalitets sikre. Jeg spoler derfor "tilbake" i tid til navnet OLUF ELLINGSEN (Her har jeg kun så langt slekts tavlen som kilde foran meg) Oluf Ellingsens foreldre var; ELLING OLUFSEN og ELINE PEDERSDATTER ELLING OLUFSEN står oppført med foreldrene; OLUF ELLINGSEN KÅR og VALGERD SIGURDSDATTER ROSENSVERD Ved å følge VALGERD, så er hennes foreldre; Far; SIGURD ROLVSSØN ROSENSVERD, født omkring 1490 på ØSTBY, SKJEBERG, ØSTFOLD - Død 1550 på VIK, SKJEBERG, ØSTFOLD Mor; NN BERGULFSDATTER *SIGURD sine foreldre står oppført som; Far; ROLF SJØFARSØN ROSENSVERD, født omkring 1455, død omkring 1490 Mor; KIRSTEN LIMBÆK (LIMBECK) - her stopper opplysningen på hennes slekt fra denne slektstavlen ROLF sine foreldre heter; Far; SJØFAR SIGURDSSON ROSENSVERD født omkring 1415, død omkring 1450 Mor; ASBJØRG BRYNNILDSDATTER KUSSE - det står kun hennes navn i denne slekstavlen og ikke noe mer, derfor prøver jeg å finne mer på henne. Kan ta med noen navn til; SJØFAR SIGURDSSON ROSENSVERD sine foreldre; Far; SIGURD SJØFARSSON HANDINGSMANN, født omkring 1380 på ØSTBY, SKJEBERG, ØSTFOLD og hans far var SJØFAR ROLVSEN Mor; BIRGITTE OLUFSDATTER GYLDENHORN og hennes foreldre var; OLUF TORSTEINSØN GYLDENHORN og ÅSE ULVSDATTER (Jeg er klar over at hennes opphav er meget usikkert og ikke kan bekreftes så slekslinjen stopper med henne for mitt vedkommende pr d.d.) Min kilde som er denne kjente bygdebok forfatteren har gjort et grundig forarbeide, men også sagt at jeg må dobbelt sjekke kildene. Jeg må nesten få lov til å fylle inn resten i morgen da jeg skal spise middag nå snart, men skal legge inn lenker på de sidene jeg har funnet. Om det ønskes koblingene FREM mot vår tid kan jeg selvfølgelig putte inn det også. Jeg har fått flere artikler på ROSENSVERD slekten, samt GYLDENHORN... men stopper altså på flere av kvinnene som ASBJØRG BRYNNILDSDATTER KUSSE og KIRSTEN LIMBÆK Et GOOGLE SERCH på ASBJØRG BRYNNILDSDATTER KUSSE kommer blant annet disse opp; https://www.geni.com/people/Asbjørg-Brynjulfsdatter-Kusse/6000000002432567140 http://www.thalberg.no/slekt/family.php?famid=F1987&ged=slekt_thalberg.ged https://ancestors.familysearch.org/en/G9WV-MTS/asbjørg-brynjulfsdatter-kusse-1413-1465 Men, disse gir meg jo ingen SIKRE KILDER og jeg regner med at jeg ikke er den eneste som er interessert i å vite mer om disse damenes opprinnelse 🙂 Derfor spør jeg altså om litt veiledning slik at jeg SIKKERT kan jobbe meg videre 🙂 Hilsen Adèle Marie

Hej, jag har hittat följande koppling till Rosensverdsläktet skickat från Geni. Finns det någon som vet om det går att verifiera detta? Är oerhört tacksam för all hjälp jag kan få! Är ny på forumet och jag har inte släktforskat något tidigare. Hi, i've found the following lineage to the Rosensverd family sent from Geni. Does anybody know if it is possible to verify? I greatly appreciate all the help I can get! I'm new to this forum and genaeology in general. Anna Marie( Hansen ) Hedlund his mother → Anton Emil Hansen her father → Hans Christian (Mosseros) Andersen his father → Ellen (Olsdatter) Hansen his mother → Ole Jacobsen her father → Eli ( Elen) (Helgesdatter) Olsen his mother → Helge Torgersen her father → Gjertrud Gundersdatter Engelsviken his mother → Gunder Nilsen Engelsviken her father → NN Olavsdtr Skinnerøy his mother → Oluf Sigurdsen Skinnerøy her father → Sigurd Rolvsen Rosensverd, til Østby

«Gudbrand Rolvsson: Kannik av Mariakirken i Oslo, personlig Kapellan for den da avsatte Konge Erik av Pommern samt senere Visekansler i Norge, fikk i 1458 ordnet det slik at hans 2 fettere: bonde Sjøfar Sigurdsson (f.d.1400-tallet) og Rådmann i Sarpsborg Nils Sigurdsson (f.d.1400-tallet) av Østbyætta, Skiptvedt, Østfold ble adlet som Kongens (Kongenes) håndgagne menn.» Dette adelsbrevet er trolig oppbevart i Danmark og gjengitt som: Patent nr 79, Rosensverd, s 121 - 122 "Adels og Våpen-breve utgivet af Danske (unions)-konger indtil 1536"). ISBN 9788775000005 Denne boken er visstnok ikke tilgjengelig. Spørsmål: Finnes dette adelsbrevet avfotografert og oppbevart i Norge, og hvor kan jeg søke etter det? Se: https://web.archive.org/web/20150402135914/http://web.comhem.se/lienn/oestbyslekten.htm Se: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Rosensverd På forhånd tusen takk. Med vennlig hilsen Svein Erik Hansen

Hei Are. Da var dette ikke helt på jordet og jeg benytter anledningen til å spørre om dette med Rosensverd vs Handingmann. Jeg har en 11tip i Anna Axelsdatter Gyntersberg som var gift med Tjøstolf Baardsson Rosensverd. Førstnevntes foreldre Axel Henrichson Gyntersberg og Kirstine Trondsdatter Benkestok. Sistnevntes Baard Rolfson Handingmann og Karen Tjostolfsdatter (Sjøfarson) . Mener man at etterkommerne etter Baard Rolfson Handingmann burde benevnes Handingmann og ikke Rosensverd? Eller er det fordi Tjøstolf Baardsson Rosensverds datter Karen ble gift med Hans Mogenssen Handingmann d.e. til Fosser? Det forvirrer meg også at jeg har en Asbjørg Rolfdatter Rosensverd (min 10tip) gift med Jens Bagge til Rosnes samt Maren Mogensdatter Rosensverd c1590- gift med Oluf Christophersen Rytter. Burde Maren hete Handingmann? Jeg har ikke årstall på Asbjørg, men hennes datter Ingeri er født c1555 død 1593 gift med Claus Frantzen Berg - kannik og dekan i hans første ekteskap. Er "Rolf Rosensverd" Rolv Sjøfarsøn?

Når vi først er i gang med å se på gamle 'kongelinjer', kan vi avkrefte (evt bekrefte) noen andre linjer samtidig? Jeg tenker f.eks. på denne nedenfor - leste et sted at Tore Vigerust opprinnelig mente at Rosensverdene kunne føres bakover til Håkon V, men at han forandret mening. Noen innspill....Are? Jeg tror det er nyttig at vi alle kan lære av de profesjonelle slektsforskerne slik at vi ikke sprer usanne linjer videre. Men jeg må samtidig spørre: det finnes vel tre muligheter - 'bekreftete', 'avkreftete' og 'usikre' ledd. Skal vi kun se på 'bekreftete' ledd, men hva med 'usikre'? Og hvis vi vil være sikre betyr jo 'bekreftet' egentlig DNA treff. Selv om det er ganske umulig.. Håkon V Havtore Jonsson Raud, 1275-1319, Sudrhreim gm Agnes Haakonsdatter Jon Havtoreson Raud 1312-xx, Sudrhreim gm Birgitta Knutsdotter Ulf Jonson Roos Sudrheim 1369-1415, Onsøy gm Mette Pedersdatter Bonde Oluf Torsteinsson Gyldenhorn til Elingaard 1385-ca1435, Elingaard, Onsøy gm Åsa Ulfsdatter ca1399-1433, Onsøy Sigurd Sjøfarsson Rosensverd 1390-1455, Østby gm Cecilia Olafsdatter Gyldenhorn ca1380-1433 Sjøfar Sigurdsson Rosensverd 1415-ca1478, Østby, Skjeberg gm Asbjørg Brynjulfsdatter Kusse Rolv Sjøfarson Rosensverd ca 1455-1499, Østby, Skjeberg gm Anne Tjøstolvsdatter Ramstad Bård Rolfson Rosensverd 1490-1574, Østby gm Karie Tjøstolvsdatter til Bleken Hoffwyn Mogens Bårdsen Rosensverd ca 15xx-1593, Gran gm Birgitte Gautesdatter Rosensverd

Familien har en slektbok på gården Holene, Skiptvedt som fører oss bla.til Rosensverd og Gyllenhorn.Det har vært diskutert en del om disse slekter her på forumet,'sant og usant'.Det er vel ikke satt punktum for utredningen av disse familiene,men... Vi får se om den på nåværende tidspunkt holder mål.'Slektsbok for Holene av Nils Hetmann 1974'Balzer Østensen f. 1834 Holone gift med Johanne Marie Pedersdatter f. 1835 Gudem. Så hopper jeg 'noen' år bakover.KRISTOFFER JENSEN Wister-Kjos, sønn av Jens Tommesen og Dorthe Tordsdatter Wister.Gift med JØRAN ASGAUTSDATTER Skog (gift 2 gang med med Guri Kjos d. 1691).Han overtok søndre Kolstad i Askim 1686 Var tilsynsmann for Peder og Hans Haraldsønner Skog vedr.Bøler i Spydeberg.Han var eier eller medeier i en mengde gårder rundt i Østfold.JØRAN ASGAUTSDATTER Skog datter av ASGAUT WILLUMSEN Skog.Hun hadde også 2 brødre. Erik A. store Løken i Spydeberg.I 1625 hadde han gods i Løken,Ring i Skiptvedt,Loftsgård i Enningdal ,Brekke i Viken,Bovim i Spydeberg,Kolstad i Askim og Thilleskjær i Eidsberg. Willum A.Skog nrd. 1625 d.1657 gift med Anne Andersdatter Rud i Skiptvedt.Han hadde gods i S.Kolstad i Askim, Skog i Skiptvedt,Begby i Borge, Huseby i Råde,Borger i Skiptvedt,Loftsgård i Enningdal og Heller i Askim.ASGAUT WILLUMSEN Skog sønn av WILLUM ERCHSEN Skog og GUNDHILD SIGURDSDATTER Rosensverd.Han hadde gods i Brekke, Haren og Hult i Viken. Begby og Moum i Borge.Hornes i Skjeberg, Loftsgård i Ingerdal,Viger i Onsøy, Huseby i Råde, Brødremoen i Eidsberg, Heller og Kolstad i Askim, Rud i Skiptvedt, S.Mørch og Løken.WILLUM ERICHSEN Skog sønn av ?GUNDHILD SIGURDSDATTER Rosensverd (nevnt 1556)datter av SIGURD ROLFSEN Rosensverd.SIGURD ROLFSEN Rosensverd 1490-1556 sønn av ROLF SJØFARSEN Rosensverd.ROLF SJØFARSEN Rosensverd. Har også datteren Asbjørg Rolfsdatter gift med Aslach Pålsen Dingestad (disse tar jeg med senere).Sønn av SJØFAR SIGURDSEN Rosensverd.SJØFAR SIGURDSEN Rosensverd ble adlet 1458,nevn 1446-1478.Sønn av SIGURD SJØFARSEN.SIGURD SJØFARSEN f.ca, 1380 gift med N.N *(Birgithe)OLUFSDATTER Gyllenhorn sønn av SJØFAR ROLFSEN.SJØFAR ROLFSEN på Østby i Skjeberg fra 1370Antagelse:ROLF (TJÆSTOLFSEN)Bø i IngedalAntagelse:INGERID GUTTORMSDATTER gift med TJÆSTOLF 'dikter' ca. 1250-1330Antagelse:GUTTORM GUDASSØN død før 1299. SLUTT!GYLLENHORN:N.N (Birgitte)OLUFSDATTER Gyllenhorn gift med Sigurd Sjøfarsen.Datter av ÅSA ULFSDATTER d.1433 OG OLUF TORSTEINSSON Gyllenhorn.CESILIA JONSDATTER d. 1411 gift med ULF HOLMEIRSSONJON HAFTORSEN1)HAFTOR JONSEN,Baron d. 1319 gift med 2)AGNES HÅKONSDATTER av Norge.1)JON RAUDE til Sudreim ,Ridder d.13022)HÅKON V MAGNUSSØN Konge av Norge 10/8 1299-8/5 1319.1)RAGNHILD ALVSDATTER TIL Tornberg gift med IVAR RAUDE til Sudreim,Ridder.2)MAGNUS LAGABØTER Konge av Norge 1216-1280 gift med INGEBORG ERICHSDATTER av Danmark datter av ERIK VALDEMARSØN Konge av Danmark1)ALV på Torneberg, Lendermann.Stopper her.*ASBJØRG ROLFSDATTER Rosensverd gift med ASLACH PÅLSEN Dingestad.De hadde sønnen ROLF ASLACHSEN Ramstad(Dingestad)nevnes 1569-1589.ASLACH PÅLSEN Dingestad skifte 1581.Sønn av PÅL ASLACHSEN.PÅL ASLACHSEN nevt 1485-1512 Lagrettsmann i Rakkestad Sønn av ASLACH BAARDSEN nevnt 1460, 1477 og 1485.Rita

Hei supert, grunnen til at jeg la henne inn med denne faren er dette under her. Så det er altså feil, eller for stor usikkerhet? Biografi - Biography Aasa kunne føre sine aner tilbake til Sudreimsætten (Sørum) på Romerike, særlig remarkabel ved Haftor (Havtore) Jonsson (ca. 1275 - 1320) til Sudreims ekteskap med kong Håkon den 5. Magnussons illegitime datter, jomfru Agnes i 1302. Haftor Jonsson var sysselmann på Romerike. Hun blir i artikler og slektsbøker gjort til datter av den svensknorske ridderen, Herr Ulf Holmgeirsson Lejonbalk (Løvebjelke) og Fru Cecilia Jonsdatter, død 1411. Fru Cecilia var datter til Jon Haftorsson av Sudreim til Borregaard og Fru Birgitta Knutsdatter som døde på Huseby i Onsøy ca. 1395. Fru Birgitta var datter til den svenske lagmannen i Vest-Götland, Knut Magnusson Lejon. Kilden som gjør Herr Ulf til Aasas far er H. J. Huitfeldt-Kaas som i en artikkel i Dansk-Norsk Personalhistorisk Tidsskrift for 1885 utarbeidet som bilag den store Sudreimtavlen over baronen Jon Ivarsson Rauds etterkommere. Antagelsen skyldes vel at han har lett etter en i den tid passende Ulf, men denne antagelsen har ikke kildekritisk belegg. Herr Ulf døde ca. 1395 og ble begravd ved Idd Kirke. Blant mange gårder ser det ut til at han hadde Østre og Vestre Os i Idd og Berg, Herrebrøden, Veden og Lund(estad), alle i Berg. Den mest sannsynlige far til Aasa er ridderen Ulf Jonsson Rose av Sudreim, som i Sverige benevnes «Roos av Ervalla» i Närcke (Nerike). Han var bror til Fru Cecilia og sønn til Jon Haftorsson og Birgitta Knutsdatter. Aasa er i så fall Jon Haftorssons sønnedatter og ikke hans datterdatter. Middelalderforskeren Tore Hermundsson Vigerust deltok 8. - 12. juni 2001 i en internet-diskusjon i nyhetsgruppen «no.fritid.slektsforskning.diverse» om slektsskapet mellom Aasa Ulvsdatter og Håkon V Magnusson. Her følger et utdrag av hans innlegg: «Åsa Ulvsdotter kan neppe ha vært en datter av Cecilie Jonsdotter (og derved en datterdatter av herr Jon Havtoresson), men derimot en datter av herr Ulv Jonsson, herr Jon Havtoressons sønn. Resultatet vil uansett være at Rosensverd kan stamme fra kongehuset. ...». På spørsmål om det er publisert noen argumentasjon for at Åsa var datter av Ulv Jonsson svarer han: «Nei, det er ikke publisert. Derfor behøver heller ingen å tro på det! Problemet ligger ikke bare der, for mange tror ennå på at Åsa var datter av herr Ulv Holmgeirsson (som var herr Jon Havtoressons svigersønn), til tross for at det ikke er forenelig med forskningen omkring hans ætt (Lars Olof Larsson: Det medeltida Värend, 1964, slektsbilag). ...». I et nytt innlegg 10.06.2001 skriver han: «Jeg kan ta en snarversjon her: Premiss: 1. Herr Jon Havtoresson (Rose) var bosatt på Huseby i Onsøy og døde ca 1390. 2. Han eide Elin (nå Elingård) i Onsøy, det går frem av et vitnebrev fra 1390-årene at han holdt skurøl på Elin for de ansatte, og må ha eid gården, har andre ment, og nå også jeg. 3. Hustru Åsa Ulvsdotter, bosatt på Elin, eide til 1433 Elin, som var odelsgods. 4. Hun må ha arvet gården fra herr Jon Havtoresson gjennom minst ett slektsledd, men på grunn av generasjonslengdene neppe mere heller enn ett slektsledd. 5. Elin (Elingård) er nabogård til Huseby og har sikkert vært drevet under samme forvaltning som Huseby. For å være kort med konklusjonen: Hustru Åsa kan være etterkommer til alle av herr Jons barn, men siden fornavnet Ulv er sjeldent, står det to realistiske muligheter igjen, enten at hun var barn til herr Ulv Holmgeirsson eller herr Ulv Jonsson. Forskningen omkring arveforholdene etter herr Ulv Holmgeirsson (Larsson 1964) begrunner at han ikke var far til hustru Åsa. Herr Ulv Jonsson arvet Huseby-godset i Onsøy (det går frem av skifteutskrifter fra familien på Ervalla ca 1515 til 1560, nå i SRA, Tidö-arkivet, eske 499). I tiden mellom 1390 og 1420 må Elin ha vært skilt ut av Husebygodset. Husebygodset er ennå helt samlet i 1569 (Jordebok fra slekten Roos av Ervalla). Den mest sannsynlige forklaringen er at hustru Åsa er et utenomekteskapelig barn til herr Ulv Jonsson, som har gitt henne Elin i personlig gave, før herr Ulvs gods ble delt mellom de rettmessige arvingene. (Det finnes forøvrig en stor svensk fagliteratur omkring godsskiftene på Ervalla.)». Innlegget medførte følgende spørsmål fra Geir Thorud: «Håper du tillater en amatør å stille et spørsmål: Jeg går ut fra at skurølet ble holdt såpass nær 1390 at Åsas familie ikke kan ha hatt mulighet for å "opparbeide" odel på nytt? - hvis hun ikke hadde vært datter av Ulv Jonson. Er det utelukket at Jon Havtoresson kan ha disponert Elin på annen måte enn ved å eie gården? Kunne han f.eks. ha drevet den på vegne av andre? Eller snakker vi her om "stor sannsynlighet" for at han eide Elin? Var sedvane at den som disponerte/eide gården holdt skurølet, og ikke den som drev den - hvis Jon hadde en leilending på Elin? ....». Svar 12.06.2001: «Skurdølet må ha blitt holdt ganske nær hans død, jeg tror vitnebrevet var fra ca 1392-93, og skal gjelde avtale inngått under skurdølet i et bestemt år ikke så lenge forut. Det var 60 år for å få odelsrett, dvs at Åsa må ha arvet odelen. Han kan ha disponert gården på et annet grunnlag enn å eie, det er mulig, så vi snakker her om stor sannsynlighet og ikke om skråsikkerhet. Jeg kan tilføye at det finnes to andre argumenter for at Åsa var etterkommer. Det ene gjelder våpnet til hennes etterkommere, den slekten jeg har valgt å kalle Østby-ætten (fra Skjeberg) men som ellers kalles Rosensverd. Navnet har den fått etter at slekten døde ut. Rosene i våpnet er små, men av samme type og farge som hos slekten Rose (Roos) eller Sørums-ætten, herr Jon Havtoressons slekt. Det siste argumenter er noe godsforhold i Vest-Agder. Jeg skal ikke tøye det for langt, men herrene Jon og Sigurd Havtoresson eide Sokndals laksefiske omkring midten av 1300-tallet. Omkring 1418 har Åsa Ulvsdotter eiendomsinteresser i området - riktignok lenger nord i fylket (Valle eller Bykland)». Nok et innlegg samme dag: «Jeg kan supplere meg selv litt: Fra herr Ulv Jonsson gikk Huseby-godset i Onsøy i arv til sønnen Peder Ulvsson og fra ham igjen til sønnen Jon Pedersson, som, selv om han var svensk føtt, oppvokst på Ervalla, flyttet tilbake til Norge og skrev seg til Huseby på 1470-tallet. Men siden jeg ikke har funnet etterkommere etter ham, antar jeg at godset så gikk i arv til etterkommerne av hans brors barn, frem til vi har jordebok over godset 1569. (Da består godset også av Fresje gods og gods i Rygge.) En annen del av herr Ulv Jonssons arv var Skjea-godset i Sørum på Romerike, som hans etterkommere først solgte til norske adelsmenn omkring 1616-20». Aasa ble tidlig i 1400-årene gift med Olluff Torsteinsson på Elingaard. 14.01.1419 utlegger Olluff og Hallstein (Nilsson) Kaliber, som vel var gift med en Ulfsdatter på egne, og på vegne av Amund (Ulfsson) i Steinbjørngård i Tønsberg, gårdene Stanger og Elstad i Ullensaker, om ikke Kjos samme sted kunne bli hjemlet og som var gitt tidligere, til sjelemesser for Arnstein Ulfsson (DN II 649). Dette er uten tvil søsken til Aasa på Elingaard. Amund i Steinbjørnsgaard i Tønsberg var gift med Margrete Torgilsdatter. Arnstein Ulfsson var vebner og benyttet sin svigerfars segl. Han var gift med Hustru Magnhild Holtesdatter av ætten fra Holter i Nes på Romerike. Arnstein skyldte forøvrig tiende til Kolberg kirke i Onsøy. En søster var antagelig også den Ragnhild Ulfsdatter som i 1378 var enke etter Håkon Eivindsson på Brøstad i Nannestad. Brødre var nok også Hallstein Ulfsson og Olaf Ulfsson som nevnes 1424-1437. Han eide Skåre og Fosse i Onsøy som var arv etter faren og opptrer også i forbindelse med Krosnes i Onsøy sammen med Sigurd Sjøfarsson Handingmann. Olluffs og Aasas sønn, Erik Gyldenhorn til Elingaard, var lagmann i Oslo. Han var ifølge Ludvig Algrim gift med Fru Gudrun Haakonsdatter Bolt til Tronstad i Hurum. Hun ble senere gift med Erik Stensson av den svenske ætten Natt og Dag. Fru Gudruns foreldre var Haakon Amundsson Bolt fra Tomb i Råde som bodde på Tronstad i Hurum og Fru Eline Lauritsdatter til Aspenäs i Sverige. Noe som kan si oss meget om slektskapsforholdene mellom Herr Ulf Jonsson til Ervalla og Gyldenhornætten på Elingaard er den krangel som var mellom kongehuset og Sudreimsætten om Hammarøy i Värmland (DN VI 352, X 121 og 124, XVI 10, 14 og 125, XVIII 17, 20 og 24). Kong Haakons datter, Ingeborg, som var hertuginne i Sverige, hadde solgt Hammarøy til Herr Knut Magnusson, lagmann i Vest-Götland, og dette arvet så Herr Jon Haftorsson til Borregaard med sin hustru, Birgitte Knutsdatter. I 1351 kunngjør Magnus, Norges, Sveriges og Skånes konge, at han hadde makeskiftet til seg halvdelen av Hammarøy fra Herr Jon som fikk forskjellige gårder i Øvre og Ytre Borgarsyssel. Gårdene nevnes i diplomet. Det ser så ut til at kong Magnus har gitt bort hele Hammarøy enda Herr Jon eide halvdelen, og dette ble det bråk om i 1366. I 1414 er det Jons sønn, Herr Ulf Roos til Ervalla, som krangler. Han var da høvedsmann i Dalsland og fikk dom for at han tiltok seg Hammarøy uten lov og dom. Julen 1431 eller 1432 vidner så Ollaff Torsteinsson (Gyldenhorn), Olluff Ulfsson, Erik Olluffsson (Gyldenhorn) sammen med flere lagrettsmenn fra Borgarsyssel om Hammarøy (DN XVI 95): «Allom manom som thetta breff se eller høre helsom vi Olaff Torstensson Olaff Wlfson Anders Amundson Erik Olafson Torsten Torbiornsson Torger Pederson Eleff Amundson Borgar Simonsson oc Anunder Andersson lagrættismen j Borgasyslo kerleca medh gud kongørom vi oc vithum thet. at kronan fylt hafuer oc fylgher en alt thet goz som fore var gifuet halfua Hamberona som hwdhbrefuit vtvisar huar som gozit ligiandis ær j sva mangh ar som hwdhbrefuet sigh vtuisar oc kunungh Magnusa insigle fore henger oc drotningh Blansia som gud thera siæl beggis nadhe Til mero visso oc vitnisbørd tha henghiom (vi) var insigle fore thetta breff som giort var om jvl a iii are oc xl rikis vars værdelix herra herra Eriks medh gudz nad Norgis konunger.» Sammendrag: Ni Lagrettemænd i Borgesyssel kundgjøre, at de vide, at det var Kronens Gods, som ifølge Kong Magnus´s Brev blev givet for Halvdelen af Hammarøen (i Vermeland). Ved skifte etter Aasa den 04.08.1433 ble det kun delt noe løsøre og penger (DN I 743): «Ollum monnum þæim sæm þetta bref sea æder høyra sender Sigurder Siofarsson lagman j Tunsberge Eriker Olafsson ok Þormoder Eiuinsson q. g. ok sina kunnikt gerande at wi warum a Ælline sæm liger j Odins øy skipredo a þysdagin nest eftir Olafs messo a iiijda are xl. rikis wars wyrdulikx herra herra Erikx mæder gudz nad Norekx kononx, giordum wi þa þer eina winliga sæmmiu mæder warum fader Olafue Þorsteins syni efter dandamanna rade ok waro beradno modhe wm allan þen arf sæm þømdis efter wara moder hustru Asso Wlfs doter gud hennis sæl nade j sua mata at wi wp barum af honum fore fyr nemdan arf iij sylfuer skale eit gul neste j sylfuer brasza j halft stete kar j sylfuer slagit horn j sylfuer kors mæder kæto j raf bandh j bryge kætil wm ix mark vj køyr sæm stodo a lego iij klæde kistor ok xl marker sæm stodo til Gæst a Bargastadum ok þer mæder warum wi sater ok iuir tallat wm fyr nemdam arf i sua mata at fyr nemder Olafuer Þorsteinsson skal fylgia allo andro wtan gars ok innan [sua lenge hans lif warar.1 Til saninde bedoms wi hederslix mans sira Alfs Þorgars sons insigle ok Andres Anunda sons ok Anunda Andressons insigle mæder waro fore thetta bref er giord war a dægi ok are sæm fyr sægir.» («1 Fra [ er med samme Blæk atter udströget. tilbake») Sammendrag: Sigurd Sjofarssön, Lagmand i Tönsberg, Eirik Olafssön og Thormod Eivindssön vidne, at de paa Ellin (Ellinggaard) modtog af deres Fader Olaf Thorsteinssön Arven efter deres Moder Hustru Aasa Ulfsdatter, i Guld, Sölv, Boskab og 40 Mark Penge, hvorefter Olaf skal beholde alt övrigt. 1 -------------------------------------------------------------------------- ------ H. J. Huitfeldt-Kaas: Personalhistorisk Tidsskrift, 1. rekke VI, Kjøbenhavn 1885, side 262, tavlen. Kaare Bjerke: Slekten Rosensverd (Handingmand) fra Skjeberg, NST Bind XV (1956), side 199-200. Ludvig Algrim: Litt om Sudreim, Bolt, Kamp, Gyldenhorn og Rosensverd, Runar 1/1982, side 95-99. Gårdshistorie for Askim, Bind 1, side 335. Gårdshistorie for Eidsberg og Mysen, Bind IV, side 122 (Lekum). Axel Coldevin: Elingaard, Et gammelt herresete og dets historie, side 12. Leif Ottar Berger: Søegaard - Haraldstad - ... -slekten, side 11. Cappelen's Norges Historie, Bind 3, side 275, 458; Bind 5, side 11, 254. Tore Hermundsson Vigerust: Innlegg i internet-nyhetsgruppen no.fritid.slektsforskning.diverse, Nå er jeg helt fersk i dette, så setter kjempestor pris på alle innspill, forstår at det blir mye usikkert så langt tilbake. Finnes det mange kilder på alternative svar her? Mvh Jørn

Adèle Marie, Mye av det du har funnet via ulike nettsider og databaser er regelrett feil iblandet mye oppspinn og gjettverk. Rett tilnærming til den såkalte Rosensverd-ætten, eller mer riktig Østby-ætten slik den omtales i det adelshistoriske forskningsmiljøet, er å skaffe seg tilgang til lødig litteratur om emnet. Dette vil i prinsippet si slektshistoriske artikler, som oftest trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (NST) : http://www.genealogi.no/innhold-og-forfatterregister/ Østby-ætten er behandlet av Kaare Bjerke i 1956, da under navnet Rosensverd: ·Bjerke, Kaare. Slekten Rosensverd (Handingmand) fra Skjeberg. NST 15 (1956): 193-218. Senere er det gitt bidrag av bl.a. Per Reidar Christiansen i 1996: ·Christiansen, Per Reidar Bjørnerud, (1968–). Dyre Sevaldssons ætt, og litt om Hove- og Østby-ættene. NST35 (1996): 387-435. Og nå sist av Atle Steinar Langekiehl i 2019: Langekiehl, Atle Steinar: To slektskretser fra søndre Borgarsyssel rundt år 1600 og deres ætteforbindelser, NST bind 45, hefte 4 , (2019), s. 205-257. I den siste artikkelen er det inntatt av slektstavle over Østby-ætten som gir forskningsstatus per 2019, for denne ætten fra cirka 1402 til 1556. Mange biblioteker har NST i hyllene. Om man heller vil skaffe sine egne eksemplarer, så kan enkelthefter kjøpes ved henvendelse til foreningen, eller man kan samtidig bli medlem å da få tilsendt heftene for inneværende år med det samme:http://www.genealogi.no/nst-genealogen/ Mvh Are

Eksisterer det noe eksakt/troverdig våpenmerke for Rosensverd?? Noe har jeg sett, men vil gjerne vite om det mest eksakte, om det finnes.Er samtidig interressert i hva tittelen til Rolf Sjøfarsen f ca 1470 og hans far Sjøfar Sigurdsen. (Fødselsår på begge ca ca ??) Roy.

Åsa Ulfsdotter MP Norwegian: Åsa Ulfsdotter, til Elingaard Gender: Female Birth: before circa 1399 Norway Death: August 04, 1433 Onsøy, Fredrikstad, Østfold, Norway Immediate Family: Wife of Olav Torsteinsson Gyldenhorn Mother of Birgitte Cecilia Olavsdatter Rosensverd; Tora Olavsdatter Gyldenhorn; Torstein Olavsson Gyldenhorn and Erik Olavsen Gyldenhorn til Elingaard Added by: Jostein Hauge on April 11, 2007 Managed by: Bjørn P. Brox and 61 others Curated by: Remi Trygve Pedersen https://www.geni.com/people/Åsa-Ulfsdotter/6000000002431861692

Den forbindelsen kan du nok legge død, det er ingen holdepunkter for en slik forbindelse. Les artikkelen: Løberg, Lars, (1960–). Om Åsa Ulvsdotter og Elinættas mødrene opphav. NST 39 (2004): 317-325. Som nevnt over, har Åsa Ulvsdatters opphav blitt debattert en rekke ganger (søk i digitalarkivet, så finner du mye..) Her er et knippe av tidligere debatter: https://forum.arkivverket.no/topic/112519-26890-åsa-ulvsdatter/ https://forum.arkivverket.no/topic/92758-6803-hvem-er-foreldrene-til-aasa-ulvsdatter-rose-gi/ https://forum.arkivverket.no/topic/104100-18358-elinættagyldenhorn-og-rosensverd-kongelig-eller-ikke/ https://forum.arkivverket.no/topic/172094-i-slekt-med-olav-den-hellige/ https://forum.arkivverket.no/topic/185344-kan-dette-være-riktig-og-eventuelt-hvordan-kan-jeg-finne-ut-av-det/ https://forum.arkivverket.no/topic/102268-16490-veri-eller-falsifisering-av-adelslinje-haftore-slektrosensværd/ https://forum.arkivverket.no/topic/190488-asa-ulfsdatter-new-research/ https://forum.arkivverket.no/topic/208759-ancestry-help/ https://forum.arkivverket.no/topic/216333-birth-dates-confusions/

Syver Krampen på Rönneld i Skjeberg, kirkeverge 1589-92, lensmann 1610, ägde gods i Skjulstad 1615. (Kaare Bjerke, Slekten Rosensverd, NST XV, s. 211). Han anges vara en trolig ättling till Asbjörg Rolvsdatter (levde 1556), som var dotter till Rolv Sjöfarsson.Finns ytterliggare upplysningar om Syver Krampen och hans eventuella härstammning till 'Rosensverd'?Med vänlig hälsning Roger de Robelin.

Hei Jørn! Please forgive me for replying in English (I can read Norwegian, but not write it). A Google search shows that much of the language in the familysearch.org line is taken from Tore Nygaard's website. See, for example, the very beautiful write-up on Olluff Iffuersen Sæther Søndre at http://www.tore-nygaard.com/ostfold/178.htm. This text in familysearch.org is taken directly from this page, but Tore Nygaard actually went further and incorporated copies of the original documents. I would regard his research as being high-class. Tore does go further back than Rosensverd book, but he stops the line at Sjøfar Sjøfarsen Sæther Søndre. His reasoning is as follows (see also the much more extensive reasoning at http://www.tore-nygaard.com/rosensverd.html😞 I «Gårdshistorie for Askim», Bind 1, gjengir Martha Østensvig ukritiskt hva Kaare Bjerke hevdet i sin artikkel «Slekten Rosensverd (Handingmand) fra Skjeberg» om Olluffs forfedre: «Olluff Iffuersens tippoldemor var en Rosensværd, så hans avstamning er altså til dels kognatisk ...». Mot dette kan anføres: Det er ikke sikkert at den Sjøfar Sjøfarsen som nevnes på Vestre Berg i Eidsberg i 1570-årene er identisk med Sjøfar Sjøfarsen på Søndre Sæther i 1591. Det kan ikke bevises at samme Sjøfar Sjøfarsen er identisk med den Sjøfar Sjøfarsen som nevnes i skiftet på Skjør i Eidsberg i 1562. Det kan videre ikke bevises at de personer som nevnes i dette skiftet tilhørte Østby-slekten i Skjeberg. Det er ukjent hvem som er Aasa Ulvsdatters foreldre.

Hei, lurte på litt hjelp... 😕 Kan noen se hva som blir feil her? Er helt ny på dette med slektforskning, så gjør sikkert masse feil, men da er det jo fint spørre dere rutinerte 😉 Har registrert denne slektslinjen: Nils Larsen Hoff (27. jan 1822 - 14. juni 1904, fødested Trøgstad) Lars Olsen Hoff (1784 - 7. feb 1854, fødested Trøgstad) Kirsti Ellevsdatter Sæter, (1765 - ?? (mann Ole Nilsen Hov 29. apr 1768 - 12. jan 1833, Hov Gàrd, Båstad, Trøgstad)) Ellev Olsen Sæther (30. jan 1724 - 23. nov 1801 fødested Sæther Søndre, Båstad, Trøgstad) Ole Sjøfarsen Sæther Søndre (13. jan 1678 - 1756 fødested Sæther Søndre, Båstad, Trøgstad) Sjøfar Olluffsen Aaser Søndre-Sæther Søndre (1. jan 1645 - 1693 fødested Aaser Søndre, Askim, Østfold) Oluf Iffuersen Iversen Sæther Søndre (1600 - 1685 fødested Sæther Søndre, Båstad, Trøgstad, Østfold) Iver(Iffuer) Sjøfarsen Sæther Søndre (1570?? - 1646 fødested Sæther Søndre, Båstad, Østfold) Sjøfar Sjøfarsen Sæther Søndre (1556 - Ca. 1608 fødested Sæter Søndre, Båstad, Trøgstad) Mogens Torgilsson Handingmand (1510? - 1608 Moen Søndre, Eidsberg, Østfold) Helga Eivindsson Skjør (født ca. 1460 (Rosensverd(Handingmann))Sjøfartsen, fødested Skjør gård, Eidsberg, Østfold /mann Lagrettemann Torgils Eivindsson Skjør f, 1450 - 15. juli 1490) Sjøfar Sigurdsson Rosensverd til Østby (1415 - Ca. 1478 Østby, Skjeberg, Østfold) Birgitte Cicilie Olafsdatter Gyldenhorn (f.1390 - 4. aug 1433, Elingaard, Onsøy, Østfold, mann: Sigurd Sjøfarsen Rosensverd (Handingmann til Østby født 1380 - 28. mar 1446)) Aasa Torsteinsson Gyldenhorn til Elingaard (født Ulfsdatter Lejonbalk 1370 - 24. aug 1433) mann Olluff Torsteinsson Gyldenhorn til Elingaard (f.1365 - 1433 fødested Elingaard Onsøy) Ulv Jonsson Rose av Sudreim (f.ca. 1333 - 1414 Elingaard, Onsøy, Østfold?) Jon Havtoresson Roos til Sudreim (ca. 1315 - Mellom 1388 og 1395 Sørum, Akershus, Norge) Prinsesse Agnes Jonsson Roos til Sudrheim og Borregaard (født Håkonsdatter f.1292 - 5. aug 1319 Gloppen, Sogn og Fjordane ) Sikkert mye feil her, men fint hvis jeg kan få vite hvor, så jeg får rettet det opp. Mvh Jørn (ferskingen)

Tjøstel Bårdsson var i livet 1604 och då hade godsen Hafslund, och Grettenes i Borge, kommit i Otte Bildts ägo efter att Tjøstel Bårdsson pantsatt gården. Bleken i Fåberg blev pantsatt året innan men till Niels Christensen, rådman i Oslo.Min fråga är om det finns någon sammanställning över vilka gods han ägde och vad han pantsatte av sitt gods och till vilka pantsatte han godsen ?

Herr Tjøstel på Gran (ca 1490-ca 1550) herkomst og etterkommere Hvem denne Tjøstel på Gran var har vært diskutert i årtider. En hypotese er at han skal ha vært av slekten Rosensverd,ei lavadelsslekt kjent fra Østby i Østfold.(Det kan ha vært en sammenblanding med at datteren Kari Tjøstelsdatter giftet seg med Sogneprest Baard Rolfsen Rosensverd til Stange.Deres to sønner Mogens og Baard ble begge lagmenn). Den teorien som synes å ha hatt mest støtte ble fremsatt av S.H.Finne-Grønn (1869-1953-kjent genealog) som identifiserte Herr Tjøstel som sogneprest til Tegneby og Morlanda i Båhuslen, og seinere i Eiker. Og muligens Kannik i Oslo også da han var i kallet i Båhuslen. Han omtales i kallet i Eiker i 1544 ved et makeskifte på prestebolets vegne,og levde ennå i 1549 da han omtales i jordeboken. Oslo kanniken Hans Kjeldssøn overtok embedet i 1549, og da tok vel Herr Tjøstel avskjed og flyttet til Gran på Hadeland siden han omtales der: Håvard Moe skriver Des 16.2012 Tjøstel på Gran hadde to born: ei dotter Karen gift med Bård Rolvsson og ein son Nils som da var far til Bård Nilsson på Biri. Vi veit ikkje kven Tjøstel på Gran var.. For øvrig, når det gjeld denne Tjøstel på Gran: I S.A. Hamar "Embedsprotokol for Grans prestegjeld 1644-1662" finst eit innlegg, tidfesta til kring 1680, truleg skreve av prest i Biri, prost over Ringerike, Hadeland og Toten Madtz Pedersen Aalborg. Her gjengis to slektstavler. Den ene er: H. TIØSTELL PAA GRAN AFFLER NIELSS T. KARI STANGE SOM HAFFDE H. BAARD BAARD N. TIØSTELL OCH MONS BAARDSØNER MAREN L. B. CHRISTEN (ETC. SPUR) ARNE INGER Anne? Jeg forstår Håvard Moe slik at vi intet vet om Herr Tjøstel`s foreldre. Men det var i 2012…. Herr Tjøstel`s etterkommere er vel ganske godt beskrevet og til dels dokumentert. Her er litt om mannslinja: Ifølge slektstavla ovenfor avlet H.TIØSTELL PAA GRAN sønnen Niels. Denne sønnen Niels Tjøstelsen skal ha vært sogneprest ved Halvardskirken i Oslo.I 1613 gjør hans barn krav i hans dødsbo,så han døde i 1613 eller litt før. Vi vet ikke når og hvor han ble født. Hans sønn Baard Nielsen,f.1572, var tovprest ved St Hallvardskirken i Oslo. Sogneprest til Biri i 1603 der han døde i embedet 3.2.1635.Han omtales som en stor patriark, og vi må tro at han tok seg godt av sin store barneflokk på 13 barn som han fikk med sin hustru Eline Lauritzdatter.I slektsboka Stabel Stabel oppgis hun som datter av Lauritz Stabel,men i Hedmark Historielag Jubileumstidsskrift 1939-25.Juni-1964: Hvem var Eline Lauritsdtr.hr.Bård Nilssen til Biri? skriver forfatteren B.O.Stuve at det ikke finnes dokumentasjon på at hun var av Stabel familie men at hun like gjerne kan ha vært datter av Gårdbruker Laurits Bratberg i Biri som nevnes som lensmann i Biri i 1591. Kilde: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007032701056?page=97 Neste generasjon i mannslinja av prester etter Herr Tjøstel er Eline og Baards sønn Even Baardsen, f.1607, utnevnt til Sogneprest i Løten i 1649, hvor han døde i embedet i 1668. Even Baardsen var gift med prost Peder Svendsens enke,Magnhild Lauritzdatter Stub.Hun var iflg.Tomle en søster til Magister Kjell Stub og således datter til Lauritz Kjellsen Stub til Hishult Danmark og Margrethe Hansdatter. Even Baardsen og hustru Magnhild`s sønn Peder Evensen Leuthen, f.1643 Løten, ble prest som sin far og sine 4 forfedre.Han ble ordinert i Modum i 1666, kapellan hos sin far i Løten 1668, og sogneprest til Enebakk i 1670, hvor han døde i kallet i 1704.Han giftet seg med Kirsten Jensdatter Kraft i 1670.Hun var datter av Sogneprest til Enebakk og prost i Nedre Romerike prosti Jens Andersen og hustru Anne Hansdatter Kraft. Så langt denne slektsrekka. Av spesiell interesse er om det er noe nytt om Baard Nielsen`s hustru Eline:Var hun datter av Lauritz Stabel eller Laurits Bratsberg- eller noen annen? Og hvem var hennes mor? Kilde etterkommere etter Herr Tjøstel på Gran:Ingeborg Wiger:Slekter etter Guldsmed Berendt Platt,og Vigerust: Oslos historie CV for Oslofolk 1530-1580 Tjøstolv Nilsson.