[#18091] Bruk av navn

[Gjest Birger Forsmo]

En fetter av meg ble døpt Lillian etter forslag fra presten, men et år etterpå fikk foreldrene beskjed om at de måtte forandre navnet. Da ble det Jan. Han er forresten død for mange, mange år siden, desverre.Birger

[Gjest Aase R Sæther]

Eg har høyrt riktig gamle folk her bruke uttalen Hølje om mannsnamnet og Helge (som det står) om kvinnenamnet. For Tore var uttalen lik, men som det er sagt ovanfor og, var det ikkje noko problem, fordi vi alltid her ville seie 'han Tore' eller 'hon Tore'.

[Gjest Marianne Hella]

Hva med kvinnenavnet Taran, når vi først er inne på navn? Dette er ikke et tvekjønnet navn, så jeg avviker vel fra temaet, men navnet virket relativt vanlig på Østlandet på 1800-tallet. Det som er rart, er at navnet tilsynelatende er forsvunnet sporløst - jeg har i allefall aldri hørt om navnet bortsett fra i gamle kirkebøker. Er det noen som vet hva dette navnet var beslektet med - hvor det kom fra - og hvor ble det av?

[Gjest Per Harald Jonson]

I følge www.ssb.no/navn:Det er 140 kvinner som har Taran som første fornavn. Det er 89 kvinner som har Taran som eneste fornavnDet er 6 menn som har Taran som første fornavn. Det er 3, 2, 1 eller 0 menn som har Taran som eneste fornavnså helt utdød er det ikke. Kjenner selv 1 av dem ;-)mvh Per Harald

[Gjest Leif Biberg Kristensen]

Jeg har selv ei Taran på 1600-tallet blant mine aner. Det er vel trolig at det er samme navn som skrives Torunn idag.Angående artige navn, - på Bolvik jernverk bor det i 1801 ei dame som kalles 'Tørgon' : Lenke . Idag ville hun vel blitt kalt for Torgunn, men formen Tørgon ligger nær opp til dagens uttale i deler av Øvre Telemark.mvh Leif.

[Gjest Kari Thingvold]

Marianne i innlegg 28: Da jeg startet temaet tenkte jeg ikke bare på tvekjønnet navn. Uvanlige navn, utvikling av navn og etternavn kan være interessant. Tvekjønnede navn kan av og til være problematisk for slektsgranskeren. Er Helge moren eller faren? Når en setter lys på problemet, kan det løse endel problemer. Dessuten er det litt morsomt!Dagens Sissel ble skrevet Sessild i Ft-1865 fra Elverum. PÅ 1700-tallet i Enebakk ble det skrevet litt mer elegant: Cecil, som fonetisk er det samme.Skal en søke på navn, kan det være kjekt å kjenne flere skrivemåter.

[Gjest Aase R Sæther]

Temaet interessante og sjeldne namn har vore behandla i fleire trådar, og har alltid enda i same grøfta, der ein eller fleire deltakarar reagerer på det som kan oppfattast som 'latterleggjering' av namn - berre så de er åtvara ..

[Gjest Marianne Hella]

Så Taran er faktisk i bruk - OG tvekjønnet. Det var interessant. Det er helt sikkert at man må ta høyde for fantasifulle stavemåter i kildene.Hva angår morsomme navn - er mine favoritter så langt Margido, Peolive, Petrikka og ikke minst Balzeranna! De to første er nære slektninger av min mor, og ikke så langt tilbake i tid heller. Balzeranna var naturligvis nordtrønder, der ble jentene ofte utstyrt med dobbeltnavn hvor det siste var Anna. Det var vel ikke like lett for presten å forstå at Yinnberanna egentlig het Ingeborg Anna...En annen interessant navnegivning er den ugifte mora fra Ringerike som en gang midt på attenhundretallet ga sin nyfødte sønn døpenavnet Napoleon Julius Cæsar! Sikkert en spesiell dame...

[Gjest Kari Thingvold]

Aase: Takk for advarselen.Ved transkribering av kilder kan uvanlige navn være et problem å tyde rett. Har et eksemper akkurat nå. Det ser ut som det står SKELLOVSEN. Er det noen som kjenner navnet Skellov?

[Gjest Liv S. Hansen]

Navnet Sove har jeg hittil funnet bare i Telemark, og da både på kvinner og menn.Hilsen Liv

[Gjest Are S. Gustavsen]

Ett forslag er at dette kan ha noe å gjøre med mannsnavnet Skjeldulv/Skjoldulv.Forøvrig er det hyggelig med interesse rundt navn. Litt pussig ingen har nevnt litteratur fra navneforskning. Selv benytter jeg ofte E. H. Lind, Norsk-isländska dopnamn och fingerade namn från medeltiden (2 bind, 1905-1931) og Eivind Vågslid, Norderlendske fyrenamn (1988).Det finnes ellers ulike oversiktsverk og navnebøker. Det kan derfor passe å minne om boken 'Navneleksikon', utgitt i år av Kunnskapsforlaget (310 sider). Denne er anmeldt av Frode Myrheim i Genealogen 2/2003 (s. 55). Det er selvsagt stor forskjell på hvor gode disse navnebøkene er på utberedelse av ulike navn i middelalder og tidlig nytid.mvh Are

[Gjest Heidi C. Huitfeldt]

I FT 1865 finnes Schjellof/Skjellouf som mannsnavn (Aust Agder).

[Gjest Kari Thingvold]

Hjertelig takk!

[Gjest David Widerberg Howden]

Hei jeg hadde også en i klassen da jeg gikk på ungdomsskolen(For et par år sida). som het TARAN det er jo et stilig navn da!-ikke mange som bærer dette navnet.Navnet Taran har vi også her i Tønsberg-regionen i stedsnavnet TARANRØD.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

En av mine aner må iallefall ha hatt et spesielt navn i tiden rundt 1801, for min ane Bendik Gunvaldsen er den eneste med det navnet i den folketellingen. Han ble født i 1791 i Nordrehaug i Buskerud(lurte en stund på om han var svensk siden han flyttet til Meråker i Trøndelag som ikke er langt fra Sverige, men har gått bort fra den teorien). Hans far het Gunvald Bendiksen.

[Gjest Hans Mathisen]

Til Anne Lise: Ja, det er riktignok bare en Bendix Gunvaldsen i FT 1801, men det var vel ikke akkurat hva denne strengen dreiet seg om? Bendik (ulike stavemåter) var det 387 som het, og antagelig ganske mange Gunvald også?

[Gjest Heidi C. Huitfeldt]

Litt i utkant av sammenhengen her, men når det gjelder bruk av navn kan denne artikkelen kanskje være av interesse for noen: Lenke