[#65291] Hva var en Sparacke?

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

Under hvilke kategori var denne omtalte gjenstand ført? Trefang,jernfang,eller ?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

(26) Som nevnt helt innledningsvis (1) ble ikke gjenstandene på disse skiftene nevnt før under utlodningen, dvs. at det ble 'plukket' herfra og derfra, noe à la: 1 ku, 1 duk 1 bolle, 1 kirkesele...

[Gjest Reidar Oddløkken]

Takk for oppklarende forklaringer i innl. 21 og 25, og at det er mange kombinasjoner av ordet betviles ikke, men det er vel bare at det ikke står i disse vanlige ordbøkene som Per og Pål er i besittelse av. Jeg tar i dette innlegget med litt mer fra denne boka (fra 1914) som det er ref. til i innl. 17 og 21 for utfyllende forklaring på bruken av redskapet. Huff og huff, den måtte være slitsom å bruke, og måtte ha 'vondt bett' for å si det slik. Men en viss verdi hadde det vel når det var verdsatt i pengeverdi i skiftet. mh Reidar

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Dessuten var det jo ikke forklart nærmere i ordboka hva en spareke egentlig konkret ble brukt til, så at du fant det ut via den Sigdal/Eggedal-boka er helt topp, Reidar.

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

(26)Jeg hadde ikke lest nøye nok,eller forstått spørsmålet. Det er vel et møkkagreip det handler om,og trolig av jern-siden det var av verdi.

[Gjest Reidar Oddløkken]

Tror du at det var av jern Sigbjørn selv om det var i 1740-årene, det ser da ut som de begynte å smi greip av jern først midt på 1800-tallet, men jeg skal ikke protestere.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg tror ikke den var av jern, det nevnes ofte små (tre-)gjenstander ned til 2 skillings verdi (melkekjøreler o.l.). Når disse sparekene var av større verdi, kan det jo være fordi de var større enn de minste tregjenstandene, eller fordi de var av forholdsvis ny dato.

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

Vanskelig å si hvilket matriale gjenstanden var av. Vet bare at sauemøkk som var trampet på hele vinteren var umåtelig seig. Merkelig om ikke en av mine forfedre som drev smedyrket samtidig med gårdsdrift skulle ha smidd ei greip midt på 17 tallet. Han satte ikke årstall på redskapen-og da så. Men så kommer spørsmålet om ordet GREIP, når dukket det opp?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Det fantes i hvert fall også 3 greip (grev) i skiftet i 1741: 2 til 16 s. og 1 til 12 s.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Til sammenligning er en ny ljå taksert for 1 ort/mark, mens to gamle ljåer tils. var taksert for 8 s.Det fantes også flere andre gjenstander hvor i hvert fall deler var av metall, men verdien spriker til dels stort, alt ettersom hvor nye/gode de var.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Sigbjørn (33): ordet 'greip' finst i gammalnorsk; med tydinga den delen av handa som ein grip noko med. ifl Fritzners 'Ordbog over det gamle norske sprog' [url="http://www.edd.uio.no/perl/search/search.cgi?appid=86;tabid=1275〈=NNO>Lenke Som nemning på reiskapen som liknar på ei hand, er det nyare.I svensk http://g3.spraakdata.gu.se/saob/ er 'grepe' kjent (om reiskapen) frå 1538. Otto Kalkar http://www.hist.uib.no/kalkar/ 'Ordbog til det ældre danske sprog (1300-1700)' gjev berre den gamle meininga for 'greb', men 'Ordbog over det danske sprog'

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

(36) Det står 'grev'. Men kan ikke det ordet også bety 'greip'? Noe 'greb' har jeg ikke sett i de skiftene jeg har vært innom, tror jeg.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Svein (37): Her på Strinda kjenner eg nokre 'urinnvånarar' som seier 'grev' om tindereiskapen (og 'potethakke' om hakkereiskapen eg kjenner som 'grev'). Eg skal ikkje ta på meg å seie noko om kor utbreidd eller kor gammal denne bruken er. Setelarkivet til Trønderordboka er skanna og lagt ut på nettet, men med så dårleg oppløysing at det i praksis er uleseleg - så det gjev ikkje noko hjelp. Grunnmanuskriptet/Norsk ordbok seier ikkje noko om ei slik tyding av 'grev' - så anten har ordsamlarane på 18- og 1900-t oversett dette - eller så er dei ein nyare og/eller lite utbreidd bruk av ordet.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Takk.

[Gjest Ragnhild Simenstad]

I boka: Ord og uttrykk frå Dovre side 156:REKU: Heimgjort trespade eller skufle til ymse formål: fjøsreku,skjeltreku,skvettreku, vassreku.

[Gjest Reidar Oddløkken]

Og i Skjåk: Møkja-reko, men hva er skjeltreku: er det det samme som i Skjåk kalles 'Sjæhle(een skal være oppned, og hvordan uttales det?)-reko'? Men hva er det?