[#68298] Åsmund Rygnestad (ofte kalla “Vonde Åsmund”),

[Gjest Reidar Oddløkken]

Dette må da ha vært en spennende mann? Han skal ha vært omtalt i et Norsk Ukeblad i 1976, er det noen som har tilgang på den artikkelen? Det er ellers mye å finne om mannen på google. Men har han levd eller er det usikkert?Lenke

[Gjest Reidar Oddløkken]

Jo han har vel selvfølgelig levd, det vart vel litt feil vinkling, men det er kanskje hans aner som er usikker?

[Gjest Reidar Oddløkken]

Ser her at farfaren hans er omtalt som 'sagnhelt', det var litt det som villedet meg.Lenke

[Gjest Tom Askerøi]

Jovisst har han levd. Jeg har også lest at man kan følge hans aner tilbake til Tore Hund - men vet ikke hvor seriøs anetavlen er . . .

[Gjest Reidar Oddløkken]

Nei det var akkurat det?

[Gjest Tom Askerøi]

Iflg Alfred Ryningen: Valle kommune Gårds ættesoge Valle, IV s339, var hans foreldre Torleiv Kjetilson, Rygnestad (ca 1512 - før 1560) og Torbjørg Drengsdatter, Åsland i Mo.Hans farfar var visstnok Kjetil Tarjeison født (før 1490), kom kanskje fra Heggland i Austad sogn.Hans mors foreldre var visstnok Dreng Ormson, Åsland i Mo og hustru Signe N.N.Dreng Ormsons foreldre var visstnok Orm Kjetilson, Åsland i Mo og hustru Torbjørg Drengsdatter.Og Orm Kjetilson, Åsland i Mo var visstnok sønn av Kjetil Ormson som er nevnt siste gang 1497.

[Gjest Reidar Oddløkken]

Bakgrunnen til at jeg la inn dette temaet var denne overskrifta jeg fant i et gammelt Norsk Ukeblad (nr. 33-1975) og at det i neste nummer skulle omhandle denne karen, og det var dette som pirret nysgjerrigheten til å få vite litt mer om hva dette var for en kar og hvorfor dette navnet, nå fant jeg etterpå en del på nettet om ham, men jeg syns at ei ukeblad-reportasje skrevet av en journalist er artigere å lese enn det en finner på nettet. Så at jeg nevner 1976 i første innlegget er feil, og det er NU nr 34 fra 1975 som er aktuelt. De som har greie på det får se på om forhåndsomtalen nedenfor stemmer. mh Reidar

[Gjest Reidar Oddløkken]

Glemte takk til Tom for innspill!

[Gjest Jarl V. Erichsen]

Vonde-Asmund er omtalt og drøftet i flere artikler i Agder historielags årsskrift. Her er innholdsfortegnelse - søk f.eks. på 'vonde'. Lenke - Jarl -

[Gjest Reidar Oddløkken]

Takk for det Jarl, hadde ikke hørt om mannen før jeg så dette gamle ukebladet, men skjønner nå at det er en kjent person i Setesdalen.

[Gjest Tom Askerøi]

Det er også et avsnitt om ham i bygdeboka for Valle i Setesdal (bind VI s 275f) - og endog en egen bok (vel, snarere et lite hefte) om ham, men det kan jeg ikke finne igjen i farten . . .

[Gjest Reidar Oddløkken]

Skjønner at det er en kar med ei begivenhetsrik historie bak seg, Og noen litt 'rare' navn på utedo og badstue i disse lenkene, Kåmår og Tjuna, det har jeg ikke hørt før.

[Gjest Hege Sofie Bull]

Har det heftet et sted jeg og, jobbet i flere år som omviser der på tunet i studietida og sagnet var en viktig del av omvisninga! Skal se om jeg finner heftet jeg og ellers har de nok det fortsatt på salg på Setesdalsmuseet....

[Gjest Olav Sæter]

Det var interessant med disse orda. Tjuna minner litt om sauna. Men det er ordet kåmår jeg stoppa ved. På nordmørsdialekt, og sikkert flere andre, så kalles 'det vi leverer på utedoen' for kammar. Jeg trodde det var et ganske lokalt uttrykk, men der tok jeg kanskje feil...Olav

[Gjest Reidar Oddløkken]

Ja det kommer fram interessante ting, og disse hjemmesidene til museene var fine med flotte bilder. Interessant det Hege Sofie forteller også.

[Gjest Hege Sofie Bull]

Rygnestadtunet er absolutt verdt et besøk, men der er jeg vel litt inhabil... ;-)

[Gjest Reidar Oddløkken]

Ser det er bra dimensjoner på tømmerstokkene som har vært brukt på noen av bygningene, stokker på 94 cm i diameter begynner å bli ganske digert. Så det må ha vært bra skog å ta av.

[Gjest Reidar Oddløkken]

Får vel også ta med at tømmerstokker på 94 cm ferdig bearbeidet nok også er sjelden vare i dag.

[Gjest Hege Sofie Bull]

Jo, synes å huske at Nyeloptet som har de største dimensjonene i tømmerstokkene var bygget på 1600-tallet og at trærne da hadde fått vokse i fred etter Svartedauen.Står litt om tunet i Bugge og Norberg-Schulz: Stav og laft i Norge. Ellers er det gitt ut en bok om tekstilene som iallefall den gang hang i Nyeloptets andre etasje.

[Gjest Reidar Oddløkken]

Snodige navn på disse rommene, Tadden=Sauefjøset, Stadden=Stallen, Kvinn= Kvern, Tupt= jordgolv, og denne østerrikske krigsfana fra Habsburg-tida var spesiell.