[#74723] Veiter i Trondheim

[Gjest Kathe Tove Røed]

I min søken etter slekt i Trondheim har jeg funnet fler som har bodd i forskjellige veiter eller vejter. F.eks Vaterlandsvejten og Bratørvejten. Er det noen som vet hva benevnelsen veit står for - er det det samme som smug f.eks? Ligger disse veitene i samme strøk av byen eller er de spredd utover? Finnes disse veitene enda? På forhånd takk! Mvh Kathe T. Røed

[Gjest Tore S. Falch]

En veit er et smug eller en smal gate. I Trondheim finner du fremdeles følgende gatenavn: Apotekerveita, Asylveita, Batteriveita, Bersvendveita, Brandhaugveita, Brattørveita, Credoveita, Danielsbakerveita, Danielsveita, Drillveita, Ferjemannsveita, Fotveita, Gaubekveita, Gjelvangveita, Gjetveita, Holstveita, Hornemannsveita, Hvedingsveita, Krambuveita, Kuskveita, Lilleplassveita, Munkhaugveita, Nedre og Øvre Enkeltskillingsveita, Presidentveita, Ravelsveita, Repslagerveita, Schjoldagerveita, Sommerveita, St.Jørgensveita, Storchveita, Tyrkrisveita, Vaterlandveita, Westermannsveita, Willmannsveita og Ørjaveita. Noen av disse gatenavnene er vel av nyere dato, men mange av dem er nok de opprinnelige veitnavnene. Hvis du går inn på nettsider med telefonkataloger og kart, kan du se hvor i byen de ligger.I Bergen har de forresten Korskirkeveiten og Ladegårdsveiten - og i Oslo har vi en liten veistubb på Korsvoll som heter Veita.

[Gjest Kathe Tove Røed]

Hjertelig takk, da skal jeg ta en titt. Mvh Kathe T.Røed

[Gjest Tommy Paulsen]

Litt utenfor tema, men på http://kart.finn.no/ søk på adresse Velg gatebilder deretter kan du klikke på de blå prikkene for å få opp bilde fra gaten/veita. Tjenesten fra finn.no dekker foreløpig gatebilder i Oslo og Trondheim.Mvh Tommy Paulsen

[Gjest Randi Haugros]

Du se i boka 'I veita' av Per Christiansen: Lenke Mvh Randi Haugros

[Gjest Kathe Tove Røed]

Kjempeartig - tusen takk begge to! Ellers har jeg funnet en link som heter Trondheimsbilder.no - der er det mye å kikke på. Enda engang - tusen takk - og et riktig godt nytt år!

[Gjest Sivert Perry Nerland]

Du kan ellers se et lite hefte ved navn: Veitene, Middelalderens Gatenett I Trondheim (Trondheim 1970). Dette er skrevet av daværende byarkivar Johan Løkhaug og illustrasjonene er utført av litograf Johan Gundersen. Heftet er trykt hos Aktietrykkeriet i Trondheim og Reidar Hov A.s Klisjeanstalt. Det fremgår i forordet: 'Vi håper denne beretning om byens veiter vil interessere våre forbindelser og venner'. Heftet er forøvrig på 35 sider. Bloms bykart fra 1830 - veitene markert med rødt, finnes på side 18 - 19. Håper at dette kan være til hjelp.

[Gjest Kathe Tove Røed]

Det skal du slettes ikke se bort fra Sivert! Tusen takk og riktig godt nytt år til deg også!

[Gjest Randi Haugros]

Heftet Sivert Perry Nerland viser til i innlegg 7 finnes på nettet: Lenke fra Trondheim/BYENS VEITER.htmlHvis lenken ikke virker søk, på Byens veiter, på Google. Mvh Randi Haugros

[Gjest Jan Egil Larsen]

Ønsker du bilde av noen hus/ veiter. Kan jeg ta med kameraet ved neste bytur:-)

[Gjest Kathe Tove Røed]

Du snakker du, så snilt!! Iflg. folketellingen 1801 skal Thomas Hanssen ha bodd i Vaterlandsveiten. Det står kun hus nummer 3 i tellingen, og det er vel lite trolig at det spesielle huset står der ennu - men det hadde vært ille moro å se området. Så, ja hvis du har anledning sier jeg tusen takk for tilbudet. Du kan gjerne sende den til meg på mail: kathetoveroed@hotmail.com Riktig godt nytt år til alle foresten!!

[Gjest Petter Stene]

Fra boken 'Sted og navn i Trondheim' av Wilhelm K. Støren, utgitt på Brun forlag i 1978.Vaterlandsveita 'Middelalderveit fra Øvre Allmennings forlengelse, nå vestenden av Sommerveita, nordover til Åsen eller nedre Allmennings forlengelse. Den gikk opprinnelig over et lavtliggende sumpområde, Vaterland. I våre dager er veita bevart vest for Nordre gate fra Gjensidigegården til Jomfrugt. Denne delen kaltes tidligere Stamgårdveita. Den gikk før 1681 videre vestover og fulgte fra nåværende Prinsens gt Dronningens gts løp ut til Hospitalet, hvor den løp sammen med Brejerveita. Dessuten er Vaterlandsveita bevart fra Gjensidigegårdens gårdsplass nordover til Olav Tryggvasons gt. Veita var nemlig også en T-veit.'Vaterland 'Sumpområdet omtrent der hvor Stiftsgårdsparken ligger. Avmerket på Nauclers kart fra 1658. Hollandske innflyttere ga området navn (Waterland=Sumpland). Fra området rant Gautbekken ned til fjorden.'Boken inneholder informasjon om alle de veitene nevnt i (2). Du får bare si fra om du lurer på noen spesielle.Mvh Petter Stene (petter.stene@getmail.no)

[Gjest Kathe Tove Røed]

Takk skal du ha Petter - jeg begynner å bli lokalkjent nå føler jeg. Mvh Kathe T. Røed