[#81052] Leidangsskatten - 'smørledningen' på 1600-tallet

[Gjest Per Tore Solheim]

Mitt spørsmål er: Betalte gårder som ikke var fast bebodd leidangsskatt ('smørledning')?Bakgrunn: Skattelistene i lensregnskapene er blant våre eldste kilder. I Vegårshei sogn (nå kommune) er det i 'smørledningen' for 1601 nevnt opp navn på 42 gårder som betalte denne skatten til kongen. Kilde: Nylig utgitt bok 'Gårdar og plassar på Vegårshei' Alle disse gårdene hadde selvsagt en eier.Men forfatteren av boka hevder at flere av disse gårdene ikke ble fast bebodd (etter ødetida) før i 1620-30-åra. Begrunnelsen er at gårdene først på denne tida dukker opp i andre skattelister med navn på bruker.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Litt på siden, Per Tore: Hvem har skrevet boka, og hvem har gitt den ut?For ordens skyld: Jeg kan dessverre ikke svare på spørsmålet ditt.

[Gjest Per Tore Solheim]

Boka, på over 1200 sider, er nylig utgitt av Vegårshei kommune. Boka er en direkte scannet kopi av et manuskript som Knut Tørdal etterlot seg, og som han arbeidde med etter oppdrag fra kommunen i åra 1975 - 95. Boka selges av Vegårshei kommune og Vegårshei Sparebank

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Å, den ja! Flott at den nå er utgitt.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Det står noe her:LenkeDet ser vel ut til at forholdet mellom leidangsskatt og landskyld var relativt komplisert, og at det her også var geografiske variasjoner.

[Gjest Rune Nedrud]

Hei Per ToreJeg tror disse to tingene, skatt og bebodd/ubebodd gård forsåvidt ikke alltid henger sammen.En skal huske at formålet til den som skrev skattelisten var å registrere nettopp skatten og sørge for å drive inn skylden. Det var ingen fast form på skattelistene den gang, og det varierer mellom de forskjellige områdene i landet når man begynte å føre brukernavn i listene. Mange av de tidlige skattelistene har ikke navn på brukere, men altså ikke fordi de nødvendigvis var ubebodd.Forfatteren har kanske andre kilder som forteller om gårdene hadde brukere eller ikke?