Skifte etter lagmann Jørgen Philipson i 1696/7. Arv etter han på Tonning i Stryn - korleis?

[Aase R Sæther - Gloppen]

Slektsrekkja til Anne Eriksdtr som du nemner lenger oppe viser at mora er Ingeborg Pedersdtr, og at ho igjen er dotter til Peder/Per Salmund/Salomonson. Desse personane går igjen i andre slektsrekkjer óg, og eg trur tilknytinga til Vereide må kome frå rekkjer som er nemnde i andre saker. Ei odelssak på lagtinget i Bergen i 1603 skal innehalde ei slik rekkje som vedkjem Vereide; her byggjer eg på bygdeboka, og har ikkje sett på originalen.

 

Per Salmundson er knytt til Eide i Gloppen.

[Inge Nygård]

Hei Ole Arild!

 

Dette har vore ein særs interessant tråd å følge med på, ikkje minst fordi Niels Philipsen er mellom anene mine på morssida, og Anders Andersen Ytreeide er mellom anene mine på farssida. Eg skulle gjerne ha teke større del i diskusjonen, men eg har vel ikkje heilt klart å vere tilstrekkeleg oppdatert på kva som allereie har vore diskutert i tråden, og kva som ikkje har vorte nemnd.

 

Nokre kommentarer til noko av innhaldet i dokumentet 2578-2579.pdf:

 

Du nemner at Anne Rasmusdtr. (Kirkhorn) var gift med Anders Olsen Tryggestad (vigd i 1746). Her må eg få nemne at Anne Rasmusdtr. var første gong gift i 1732 med Knud Olsen. (Desse er mellom mine aner). Dei var busett på Kjellstad i Sunnylven: http://www.nb.no/nbsok/nb/86ce2130d273e7a66bbf0c5dc7d3649f?index=0#247

 

Elles er eg noko tvilande til nokre av dødsfalla som vert nemnde.

 

Du skriv at Lars Larsen Tonning døydde som ein eldre mann (ca. 70 år) i 1740 i Vest-India, og at Niels Larsen Tonning døydde i Bergen i 1750.

 

Her tolkar eg skifteavskriftet til at det er Joen Larsen sin son, arvingen Lars Joensen som har døydd i Vest-India (i 1733 eller før?).

Niels Larsen Tonning døydde vel i 1740, og ikkje i 1750?

 

Elles vart ein Lars Tonning gravlagd i 1726. Men det kan vel ha vore Lars Larsen d.y. (f. 1707).

 

 

 

 

Endret Juli 10, 2014 av Inge Nygård

[Aase R Sæther - Gloppen]

Både Lars Larsson og Nils Larsson er døde i 1740, med få linjer mellomrom - synd prestane ikkje brydde seg med alder. Lars Tonning i 1726 - står ikkje der kjøbmand?

[Inge Nygård]

Ja, står det "Kiøbmand,"; eller kanskje "Kiøbmand s." for kjøpmanns son? Eg veit ikkje...

[Ole Arild Vesthagen]

Takk for tilbakemeldinger i innlegg #352 og #353.

Det jeg skrev om Anne Rasmusdtr. Tryggestad var kun basert på det som står i skiftet etter faren. Jeg har nå oppdatert notatet med at hun var gift første gang med Knud Olsen Kjellstad.

Ja, det må jo ha vært Lars Jonsen Tonning som døde i Vestindia. Notisen i Sollieds samlinger er så kortfattet at jeg misforstod og ikke tenkte på at han har tatt med opplysninger utover det som framgår av skiftet i 1718. Lars Jonsen mottok sin arv fra stefaren 15.4.1733, så han må være død etter det, men før 1740 siden han ikke nevnes i skiftet etter farbroren Lars Larsen.

Ja, Niels LarsenTonning døde i 1740, ikke i 1750 som er en ren skrivefeil. Og faren Lars Larsen døde kort tid etter og ble begravet samme sted som sønnen. Dette er rettet opp i mitt notat.

Den Lars Tonning som ble begravet 4.1.1726 ble oppgitt å være kiøbmands med en "s" til slutt. Hvis dette var han som ble født i 1707 var han bare 19 år gammel og neppe kjøpmann selv. "Kjøpmannssønn" synes å være en rimlig tolkning.

Endret Juli 10, 2014 av Ole Arild Vesthagen

[Aase R Sæther - Gloppen]

Javisst, enig med dykk, det er nok ein s her.

Endret Juli 10, 2014 av Aase R Sæther - Gloppen

[Ole Arild Vesthagen]

En liten rettelse til det jeg skrev i innlegg #355 om Lars Jonsen Tonning som døde i Vestindia. Han må være død mellom 1733 da han mottok sin arv og 1751 da det ble holdt skifte etter farbrorens kone. Han er ikke nevnt blant arvingene etter farbroren.

 

Kirkebøkene for St. Thomas i Dansk Vestindia er tilgjengelig på nett på Arkvalier online i Danmark. Der er følgende registrert den 11. mai 1735: Døde Soldat Lars Jonsen og blev begraven samme dag. Men om dette var Lars Jonsen Tonning er uvisst, siden verken etternavn eller alder er oppgitt. Dessuten er ikke denne kirkeboka fullstendig, et sted har presten notert at han ikke hadde fått rapport om soldater som døde slik at disse ikke var registrert. Jeg fant ingen andre Lars Jonsen mellom 1733 og 1751.

[Kjell Fredly Smøla]

Jeg synes personlig at er kjekt å finne noe som sier oss mere enn bare navn og årstall når det gjelder personer vi leter etter. Ved kopp- og ildstedskatten i 1699 finner vi dette om Peder Rasmussen Tonning og sønnen Peder:

 

 

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/db/47522/433/

 

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rk10081307081434.jpg

 

Om Peder Rasmussen Tonning står det: "En gl: udleved, og Sengeliggende Mand, lader føre sin Jægt En gang eller toe om aaret til Bergen, bruger een bondejord, som er hans egit odell hvor af hand schatter, om hand haver meere Oddel end hans paaboende Jord Toning, som Præsten melder, er ham U=bevist".

 

Peder svarte kopp- og ildstedskatt for seg og kona.

 

Om sønnen Peder Pedersen Tonning står det: "U=gifft, er hoes Forældrene og Reiser med Faderens Farkost til Bergen, haver derhos en liden handel".

 

Han betalte kopp- og ildstedskatt for seg og en dreng.

[Gjest]

Peder Pedersen Tonning ble i nov. 1695 stevnet for retten for leiermål:

 

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/28617/54/

 

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rg20090514620649.jpg

 

Her burde det være litt å gripe fatt i! Og barnemoren het Agnete Absalonsdatter.

 

 

Er det slik å forstå at Agnet(h)e Absalonsdatter var bekreftet datter av Absalon Jørgensen Beyer, Sogneprest til Innvik og Cathrine Hansdatter Screuder? Etter hvert som debatten skred frem klarte jeg ikke få faste holdepunkter på dette. Og om så er tilfelle kan vi da få en oppsummering av saken rundt Agnet(h)e Absalonsdatter og spesiellt dette med tilknytningen til Ous på Eid.

 

 

PS! Prøvde å ta med alle quotene men fikk beskjed om at det ble for mange så da tar jeg det fra starten istedenfor.

 

mvh

Mathias

[Aase R Sæther - Gloppen]

Nei - det er ikkje bekrefta.

[Erik Gustavsen]

Jeg aner ikke om dette hjelper, men jeg finner en borger Philippus Davidsen i Viborg i 1616. Han var visst rammet av en brann. Se side 49: https://www.ronlev.dk/bibliotek/1628.pdf?utm_source=chatgpt.com. Dette er ihvertfall en kandidat for far til Niels, Jørgen, Jesper og Maren, da årstall, navn, geografisk plassering og sosial stand passer.

[Are S. Gustavsen]

Vil minne om at jeg i våres publiserte en kort artikkel i NST 47-4, hvor jeg viser en kilde som gir navn på Jørgen Philippussøns mor og stefar per 1653.

 

Ellers er det særs interessant at min til etternavnet navnebror nå bidrar med den aller første Philippus-kandidat i Viborg. Flott innspill.

 

Mvh Are

Endret September 22 av Are S. Gustavsen
Korrektur

[Ole Arild Vesthagen]

Kilden som Are S. Gustavsen skrev om i NST er en dom avsagt 6.10.1653 ved Viborg landsting der Jørgen Philipsen fra Norge møtte på vegne av sin mor Maren Nielsdtr. i en sak der hennes avdøde mann Frands Madsen var krevet for en gammel gjeld. Det framgår ikke der hvem Jørgens far Philip var.

 

Jeg har funnet to kilder der Philip Davidsen er nevnt som borger i Viborg i passende tid før. Den ene kilden er et kongebrev 16.7.1616 til borgerskapet i byen Viborg om skattefrihet i tre år for de som var skadelidende i den store bybrannen. En av borgerne var Philippus Dauidsen.

 

Den andre kilden er en mønstringsrulle over borgerskapet i Viborg 25.2.1624. Her er også Philippus dauidßenn oppført. Jeg vil anta at denne mønstringsrullen omfattet alle borgerne i byen. Det var kun en som het Philip.

 

Lagmann Jørgen Philipsen var gift, men hadde ingen barn. Jeg er etterkommer etter broren Niels Philipsen som bodde på Tonning i Stryn og ble borger i Bergen i 1633. De hadde ei søster Anna Philipsdtr. som var gift og bodde her i Norge, og en bror Jesper Philipsen som bodde på Skaderborg på Jylland.

 

Jeg har skrevet av alle kildene jeg har funnet. De er tilgjengelig i mitt slektsnotat her:

https://www.dropbox.com/scl/fi/e5z7fqkvfoegqf8d7s0c5/5156-5157.pdf?rlkey=8lm7yoz2uxq28heq4zeo6ipsx&dl=0

 

[Erik Gustavsen]

Ja, da er vel denne Phillip Davidsen en reell kandidat.

 

Så foreldrene til søskenflokken Niels, Jørgen, Jesper og Anne er altså fastsatt som Phillip og Maren Nielsdatter, der Phillip evt er borger Phillip Davidsen.

 

Jeg fant dette i avskriften fra Viborg landstings dombøker for år 1612 (https://www.brejl.dk/Bjarne/viblandA1.html) «(258)

** var skikket Christen Nielsen, borger i Ålborg, hans visse bud Peder Bertelsen i Viborg på den ene og havde stævnet Jens Nielsen, borger i Ålborg, Kirsten Nielsdatter sst, Peder Nielsen i Torup, Anne Nielsdatter i stor Binderup og Maren Nielsdatter i Gistrup med deres husbønder og lovværger på den anden side for en dom, som er ganget imellem Christen Nielsen og fornævnte hans søskende om en bondegård i Simested, som hans salig far Niels Christensen 13/2 1599havde sat ham i pant for 800 daler, og samme gård skulle ikke findes at være så god som fornævnte penning, eftersom den til tinge findes lovlig vurderet at være, og mesten part af hans søskende da for samme dom var mødt og begæret, det Christen Nielsen ville nøjes med fornævnte gård at beholde til ejendom for samme pant: så er Jens Nielsen, Kirsten Nielsdatter, Peder Nielsen, Anne Nielsdatter og Maren Nielsdatter ikke nu mødt til gensvar, eller nogen på deres vegne, samme dom at beskylde eller nogen gensigelse herimod at gøre, da efter sådan lejlighed, at efter de to gange tilforn har været hid til landstinget stævnet og kaldt for samme sag, og de da ikke er mødt eller nogen på deres vegne nogen modstand herimod at gøre, og to uendelige landstings domme derfor er udgangen, i hvilke fornævnte herredstings domme er funden ved sin fuldmagt at være, indtil hvem der har i at sige stævnet på ny, hvilke domme findes uden på skrevet lovlig at være læst og forkyndt, som opskriften i sig selv formelder, og Jens Nielsen, Kirsten Nielsdatter, Peder Nielsen, Anne Nielsdatter og Maren Nielsdatter eller deres lovværge har haft noksom lang respit samme domme at kunne have ladet igen kalde, og det dog ikke sket er, så Christen Nielsen derfor har været forårsaget atter på ny tre sinde for endelig dom at lade stævne, og efterdi de ikke endnu er mødt i dag eller nogen på deres vegne nogen gensigelse eller modstand herimod at gøre, men dem endnu såvel som tilforn fra rettergang undholder, da finder vi efter sådan lejlighed og dommes lydelse samme herredstings dom ved sin fuldmagt at være.». Denne Maren Nielsdatter trenger aldeles ikke å være identisk med «vår» Maren, men hun kan kanskje være verdt å utforske.

 

Jeg fant også en David Davidsen nevnt i samme kilde for år 1618: «(149)

** var skikket Niels Christensen Viborg, borgmester i Mariager, på den ene og havde stævnet David Fændrik i Viborg på den anden side for en uendelig landstings dom, han for nogen tid siden her til landstinget forhvervet har, og deri skulle være kvit dømt af vold og dele, som Niels Christensen skulle have ladet over ham forhverve til Viborg byting, for David Fændrik skulle have givet Niels Viborg sin brev på, det han skulle have fri indgang til hans kammer og fra, når han kom hid til byen, og han derimod har samme døre tilspigret, imod Niels Viborgs vilje og minde: så og efterdi samme landstings dom ikke lyder ydermere, indtil sagen blev stævnet på ny, og det nu sket er, da bør den ikke længere magt at have, og efterdi Jens Christensen og Peder Rasmussen deres kundskab ikke til tinge er vidnet, eller lovlig varsel for givet, David Davidsen ikke heller sådanne ord, som de ham påvidnet har, for ting og dom har haft, og da straks tingsvidne efter taget, han ikke heller dem vil være bestendig, men med højeste ed nu her benægtet, da finder vi efter sådan lejlighed samme brev magtesløs at være, og fornævnte vold og dele, derefter drevet er, ikke at komme David Davidsen til hinder eller skade i nogen måde.». Denne kan være en mulig bror eller far til Philip Davidsen. Men dette er også helt usikkert. Imidlertid bør man jo først bevise at «vår» Philip er Philip Davidsen.

 

Her er forresten en annen mulig bror av Phillip Davidsen: Peder Davidsen i Viborg oppført for 15. mars 1623 (s. 167): https://ferch.dk/onewebmedia/Viborg Kapitels Jordebog 1625.pdf?utm_source=chatgpt.com. 

Endret September 22 av Erik Gustavsen

[Erik Gustavsen]

Jeg tror vi kan tilskrive søskenflokken enda en bror, nemlig David Philippus Wiburgensis (s. 99): https://wiberg-net.dk/KS-KUM1-1611-1642.pdf?utm_source=chatgpt.com. Han gikk på skole i Roskilde og ble innskrevet i 1630 på universitetet i København. Wiburgensis betyr han er fra Viborg. Sammen med fornavn, etternavn, sosial stand og antatt alder er sannsynligheten veldig høy for at han er søsken av Niels, Jørgen, Jesper og Anna. Det gjør også teorien om Philip Davidsen som far av disse enda større. Det er mangel på andre kandidater. Dessuten passer alle kjente opplysninger om familien sammen - også navneoppkalling. Philip og Marens førstefødte sønn heter altså David (oppkalt etter farfar) og neste Niels (oppkalt etter morfar).

[Ole Arild Vesthagen]

23 minutter siden, Erik Gustavsen skrev:

Jeg tror vi kan tilskrive søskenflokken enda en bror, nemlig David Philippus Wiburgensis

 

Da Jørgen Philipsen døde i 1696 er kun søsknene Nils, Jesper og Anna (eller deres barn) oppgitt som arvinger. Hvis David Philipsen var en bror, må han være død uten etterkommere i live da Jørgen døde. Men David Philipsen er jo et interessant navn i denne sammenhengen. Hvis han var en bror, kan vi vel gjette på at han var eldst og oppkalt etter farfar. Nils var eldst av de fire vi kjenner, oppkalt etter morfar.

 

[Erik Gustavsen]

Jeg finner ikke David Philipsen nevnt i noen kilder etter 1630, noe som er litt rart med tanke på utdanningen hans. Så jeg tror at David må ha dødd relativt tidlig. Sikkert derfor han ikke er nevnt i skiftet. Det kan jo også ha vært enda flere søsken.

[Fred Humborstad]

Jeg har fire bidrag. Det første og det andre gjelder Philipsen-familien i Danmark, det tredje og det fjerde gjelder Tonning. Sitatene står ordrett, med en forklaring på vanlig norsk under hvert.

 

1. Jørgen Philipsen i Viborg i 1640

Viborg landstings dombøker, C-rekken, 26.8.1640 (Bjarne Nørgaard-Pedersens utdrag):

«var skikket velb Frederik Reedtz til Tygestrup, KM befalingsmand på Vordingborg slot, hans visse bud Jørgen Phillipsen i Viborg med en opsættelse her af landstinget … at have stævnet Niels Nielsen Kær med flere i Fjand for et vidne, de til Ulfborg herredsting vidnet har …»

Det betyr: Adelsmannen Frederik Reedtz, kongens lensmann på Vordingborg slott, lot seg representere på landstinget av sin fullmektig, Jørgen Philipsen i Viborg. Jørgen førte en sak der han angrep et vitneutsagn som noen bønder i Fjand hadde gitt på herredstinget.

Oppsummert: Jørgen Philipsen bodde i Viborg i 1640 og arbeidet allerede da som fullmektig i adelens tjeneste. Det er det eldste belegget for ham, 13 år før dommen fra 1653, og det viser hvordan veien til fogd- og lagmannsembetene i Norge begynte. Navnet, byen og samsvaret med 1653-dommen, der han fører sak for moren i Viborg, gjør at det etter alt å dømme er samme mann.

Et varsko om moren: Maren Nielsdatter er et vanlig navn. De samme dombøkene har en Maren Nielsdatter i Viborg, enke etter Christen Poulsen, i 1622, mens Philip Davidsen ennå levde, og en Maren Nielsdatter i Fjand i 1640. Maren Nielsdatter i Gistrup i 1612 må derfor ha mer enn navnet for seg før hun kan knyttes til familien.

 

2. Philip Davidsen levde i 1634, og om David

Erik Gustavsen skrev (innlegg 367) at han ikke finner David Philipsen i noen kilder etter 1630, og at David trolig døde ung. Jeg har heller ikke funnet David etter 1630. Jeg har søkt med navnevarianter i Viborg landstings dombøker 1608–1666, i tingbøkene for Aalborg og Himmerland 1604–1715 og i norske tingbøker. Men faren dukker opp ti år senere enn 1624.

Hans Gjedsteds utdrag av Aalborg byfogeds tingbog:
11.3.1633: Philip Davidsen mot arvingene etter Johan Ertmand i Aalborg. Ingen møtte.
24.2.1634: Philip Davidsen i Viborg mot arvingene etter Johan Ertmand i Aalborg. De uteble.

Det betyr: Philip Davidsen i Viborg hadde et krav mot boet etter Johan Ertmand, rådmann og kjøpmann i Aalborg, og drev det for byfogdretten der i 1633 og 1634. Jeg har sett gjennom originalprotokollen for 11.3.1633 (Rigsarkivet, Ålborg byfoged, justitsprotokol 1633). Samme tingdag behandlet retten en stor sak om boet etter Ertmand. Borgermester og råd hevdet at to blader var skåret ut av Ertmands regnskapsbok. Kreditorene sto altså i kø mot et bo der regnskapet var tuklet med. Philip Davidsens egen sak var bare en kort innførsel.

Altså: Philip Davidsen levde i februar 1634 og var en kjøpmann med forretninger utenfor sin egen by. Det passer godt med at sønnen Niels ble borger i Bergen i 1633 og drev handel fra Tonning. Det betyr også at David var student i 1630 mens faren levde, og at Maren Nielsdatter giftet seg med Frands Madsen først etter 1634. Jørgen vokste da opp i Viborg med Frands Madsen som stefar.

Navneformen støtter Eriks tolkning. «David Philippus Wiburgensis» i matrikkelen er skrevet slik andre farsnavn skrives der omkring 1630, for eksempel «Nicolaus Christiernus Hallandus». Det skal leses David Philipsen fra Viborg.

 

3. Jon Botolvsen på Tonning og på Nedreberg er samme mann

Ole Arild lar dette stå åpent i notatet 2578-2579. To kilder avgjør det.

Vårtinget for Stryn på Orem 27.3.1679 (tingbok for Nordfjord):

«Hr Absolon Jørgens: Lougbyder 18 merker udj Nerberg till Neste Odels mend adt ind løse … Joen botolfsen belofr: for retten, adt uell ind løse dj 18 merker udj Nerberg»

Det betyr: Presten, herr Absalon Jørgensen, byr ut 18 marker (landskyld i smør) i Nedreberg, slik at nærmeste odelsmann kan løse jorda inn. Jon Botolvsen lover for retten å løse den inn.

Skiftet etter Jon Botolvsen, «forrige boende paa gaarden Nederberg», 19.3.1706 (Nordfjord skifteprotokoll A 3, fol. 287b–288a):

«1 Pund Smørs Leye udj den Sl: Mands brugte Jord Nederberg»

Det betyr: Den avdøde eide 1 pund landskyld (24 marker smør) i den jorda han selv brukte på Nedreberg. Blant dem han skyldte penger, står Rasmus Pedersen Tonning og Peder Pedersen Tonning.

Altså: Når jord lysbys til nærmeste odelsmenn, er det de odelsberettigede som kan løse den inn. Jon Botolvsen lover innløsningen i eget navn, ikke på noens vegne, og det tyder på at han selv hadde odelsrett i Nedreberg. Skiftet i 1706 bekrefter det: han eide da 1 pund i den jorda han selv brukte der, og han hadde gjeld til Tonning-folket. Da er Jon Botolvsen på Tonning og Jon Botolvsen på Nedreberg samme mann. Aldersavviket i manntallene (50 år i 1664, 75 år i 1701) veier ikke opp for dette. Han flyttet hjem til odelen etter at kona, Marit Rasmusdatter, døde i 1684.

 

4. Øverberg knytter Tonning til Svarstad

Ole Arild pekte i innlegg 298 på et indisium. Anna Jonsdatter Svarstad oppga i 1624 sine barns arvegods i «Øffreberg och Ÿren», og Peder Rasmussen Tonning, sønn av Rasmus Salomonsen Tonning, eide 1 laup 1 pund i Øverberg ved skiftet i 1702. Nå kommer to belegg til, begge hos døtrene til Niels Philipsen og Marit Rasmusdatter.

Vårtinget for Stryn 27.3.1679:

«Jochum Medgaard af Sundmør, hafuer Ladet Stefnedt sin Land bonde Olle halfuersen ofuer berg for Resterende Land schyld af et Punds leij, som er 8 Aars land schyld»

Det betyr: Joakim Midtgård fra Sunnmøre saksøkte leilendingen sin, Ole Halvorsen på Øverberg, for åtte års ubetalt landskyld av 1 pund. Joakim Midtgård eide altså 1 pund i Øverberg. Han var gift med Johanne Nielsdatter.

Skiftet etter Ole Olsen Nedreberg 3.2.1706 (Nordfjord skifteprotokoll A 3, fol. 276a):

«10 Mrk Smørs Leye udj Øfreberg»

Det betyr: Ole Olsen Nedreberg eide 10 marker landskyld i Øverberg. Han var gift med Marte Nielsdatter.

Oppsummert: Øverberg ligger hos Rasmus Salomonsen Tonnings sønn Peder Rasmussen og hos to av barnebarna hans, Johanne Nielsdatter og Marte Nielsdatter, gjennom deres menn. En sunnmøring som Joakim Midtgård kan knapt ha fått jord i Stryn på annen måte enn gjennom kona. Ole Olsen bodde på nabogarden og kan ha hatt andre veier, men mønsteret er tydelig: Øverberg er arvegods etter Rasmus Salomonsen Tonning. Da er det vanskelig å forklare uten at Rasmus var sønn av Anna Jonsdatter Svarstad, slik bygdeboka sier. Bygdebokas påstand har nå belegg i tre greiner.

Skiftet etter Joakim Midtgård 17.5.1693 (Sunnmøre skifteprotokoll 1, s. 107a–b) har bare løsøre, ikke noe jordegods. Det passer med at Øverberg-parten var Johannes egen arv og derfor ikke ble skiftet etter mannen.

Mvh Fred
.

Kilder og lenker:
Viborg landstings dombøker, utdrag ved Bjarne Nørgaard-Pedersen: https://www.brejl.dk/Bjarne/viblandC3.html og https://www.brejl.dk/Bjarne/viblandA3.html
Aalborg byfogeds tingbog 1625–1705, Hans Gjedsteds utdrag (Ole Færch): https://www.ferch.dk/himmerlandstingboger.html
Ålborg byfoged, justitsprotokol 1633 (Arkivalieronline): https://arkivalieronline.rigsarkivet.dk/da/billedviser?epid=17142565#476381
Kjøbenhavns Universitets Matrikel 1611–1642: https://wiberg-net.dk/KS-KUM1-1611-1642.pdf
Nordfjord skifteprotokoll A 3, fol. 276a: https://media.digitalarkivet.no/view/24218/278
Nordfjord skifteprotokoll A 3, fol. 287b–288a: https://media.digitalarkivet.no/view/24218/290
Sunnmøre skifteprotokoll 1, s. 107a: https://media.digitalarkivet.no/view/24544/120
Nordfjord tingbok 1679, avskrift Hjørdis Otneim: https://www.digitalarkivet.no
Ole Arild Vesthagens slektsnotater: https://www.oavesthagen.no/Mine_aner.htm

@Aase R Sæther - Gloppen @Erik Gustavsen  @Ole Arild Vesthagen @Are S. Gustavsen

Endret Lørdag 12:12 av Fred Humborstad