Rosensverd/Handingmand,Hartgenger i.e. Østby-ætten

[Jørn Stenhus Bråthen]

Hei

 

Jeg jobber bakover med linjene Rosensverd/Handingmand,Hartgenger i.e. Østby-ætten

 

Handingmand, Hardingmand, Hartgenger, Rosensverd i.e. Østby-ætten

" Denna gamla norska släkt är känd under namnen Handingmand, Hardingmand, Hartgenger, Rosensværd och Barsan, men bara det första av dessa namn har den erkänt själv som namn. Även om släkten har varit fri från gammalt så förvärvade ändå Kanniken i Oslo Gulbrand Rolfsen 1458 i Rugenwalde från Kung Erik av Pommern för sina två farbrors-söner Sjöfar och Nils Sigurdsönner ett formellt Frihedsbrev, där det gavs Skjold og Hjelm. Frelse og Frihed, dennem og deres aegte Börn, Afkomme og Slaegt, hver, efter anden, ... ,,og dermed skulle de have til Vyrdning og Navnebod, at de skulle hede og vaere Konningens Tjenere og handgaenger Maend "

 

Det jeg jobber med er Sæter / Aaser linjen (ref boken Rosensverdslektens forfedre, side 86, Samlet og utgitt av Bent Billing Hansen og Vidar Billing Hansen, Oslo 1990 (Nasjonalbilioteket))

 

Dette er utgangspunktet:

 

Nils Larsen Hoff (27. jan 1822 - 14. juni 1904, fødested Trøgstad) 
Lars Olsen Hoff (1784 - 7. feb 1854, fødested Trøgstad) 
Kirsti Ellevsdatter Sæter, (1765 - ?? (mann Ole Nilsen Hov 29. apr 1768 - 12. jan 1833, Hov Gàrd, Båstad, Trøgstad)) 
Ellev Olsen Sæther (30. jan 1724 - 23. nov 1801 fødested Sæther Søndre, Båstad, Trøgstad) 
Ole Sjøfarsen Sæther Søndre (13. jan 1678 - 1756 fødested Sæther Søndre, Båstad, Trøgstad) 
Sjøfar Olluffsen Aaser Søndre-Sæther Søndre (1. jan 1645 - 1693 fødested Aaser Søndre, Askim, Østfold) 
Oluf Iffuersen Iversen Sæther Søndre (1600 - 1685 fødested Sæther Søndre, Båstad, Trøgstad, Østfold) 
Iver(Iffuer) Sjøfarsen Sæther Søndre (1570?? - 1646 fødested Sæther Søndre, Båstad, Østfold) 
Sjøfar Sjøfarsen Sæther Søndre (1556 - Ca. 1608 fødested Sæter Søndre, Båstad, Trøgstad) 
Mogens Torgilsson Handingmand (1510? - 1608 Moen Søndre, Eidsberg, Østfold) 
Helga Eivindsson Skjør (født ca. 1460 (Rosensverd(Handingmann))Sjøfartsen, fødested Skjør gård, Eidsberg, Østfold /mann Lagrettemann Torgils Eivindsson Skjør f, 1450 - 15. juli 1490) 
Sjøfar Sigurdsson Rosensverd til Østby (1415 - Ca. 1478 Østby, Skjeberg, Østfold) 
Birgitte Cicilie Olafsdatter Gyldenhorn (f.1390 - 4. aug 1433, Elingaard, Onsøy, Østfold, mann: Sigurd Sjøfarsen Rosensverd (Handingmann til Østby født 1380 - 28. mar 1446)) 

 

Overnevnte bok stopper linjene ved Sjøfar Olluffsen Aaser, (uthevet over)

 

https://www.familysearch.org/pal:/MM9.2.1/S1D9-7ZG viser linjene videre fremover til Ole Sjøfarsen Sæther og videre til Ellev Olsen Sæther 

(Kirkebok Trøgstad nr. 1: «Baptizati», folio 163. Kirkebok Trøgstad nr. 4: «Dødde og Begravede», folio 185. Kirkebok Trøgstad nr. 1: «Baptizati», folio 99. Kirkebok Trøgstad nr. 2: «Sepult:», folio 95. Kirkebok Trøgstad nr. 1: «Bapt», folio 255. Kirkebok Trøgstad nr. 5: «Sepulti», folio 148. Kirkebok Trøgstad nr. 3: «Døbte», folio 11. Kirkebok Trøgstad nr. 5: «Døde», folio 114. Pantebok Heggen og Frøland nr. 1, 1689-1704, folio 264 og 267. Eksaminasjonsprotokollen ved matrikkelforarbeidet i 1723, Trøgstad Præstegield, Fulde Gaarder, folio 110b. Pantebok Heggen og Frøland nr. 3, 1716-1730, folio 252. Pantebok Heggen og Frøland nr. 3, 1716-1730, folio 306a. Pantebok Heggen og Frøland nr. 3, 1716-1730, folio 306b. Pantebok Heggen og Frøland nr. 4, 1731-1745, folio 232. Pantebok Heggen og Frøland nr. 5, 1745-1761, folio 293. Skifteprotokoll Heggen og Frøland nr. 5, 1710-1722, folio 364 b. Realregister Heggen og Frøland nr. 2, 1722-1761. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 110. Johan Garder: Slekten Krohg (Krogh) fra Høland eller Trøgstad, NST, Bind XVIII 1961-62, side 123-124)

 

Mitt første spørsmål blir da i forhold til Rosensverdslekten, hvorfor stopper Rosensverd- linjene i boka ved Sjøfar Oluffsen? Vil ikke også da både sønn Ole Sjøfarsen og barnebarnet Ellev Olsen være Rosensverd på samme linje (Adelen ble jo ikke endret/stoppet arverekken på før i 1821)? 

 

Neste spørsmål blir om kildepålitelighet:

Denne linjen fra https://www.familysearch.org/pal:/MM9.2.1/S1D9-7ZG viser linjene bakover fra Ole Sjøfarsen, og med utfyllende tekst og kilderef til hver generasjon, hvor pålitelig anses for eks denne type informasjon og være? (kan den brukes som ren pålitelig kilde, eller mer som en "link" til kildene) hmm dårlig formulert.. legger et eksempel under her...

 

Eksempel: 

Sjøfar /Sjøfarsen/

Sex Male

Birth

about 1550

Sæther Søndre, Båstad, Trøgstad, Østfold

Death about 1608

Sæther Søndre, Båstad, Trøgstad, Østfold

PARENTS

Father Sjøfar /Torgilsen/

Mother Maren /Jonsdatter/

NOTES (1)

Biografi - Biography Etter et utrykt diplom fra Skjør, Eidsberg, den 16.06.1562 ble jordegods som hadde tilhørt de sambårne brødre Sjøfar og Eivind Trulssønner (Torgilssønner) delt mellom deres sønner Sjøfar og Tore Eivindsson i henhold til en riksrådsdom og lagmannsorskur. På begge sider var det medarvinger, men de navngis ikke. Tore Eivindsson og hans brorbarn fikk 2 pund i Skjør, Eidsberg, og parter i Gåsby, Rødenes, mens Sjøfar, hans brødre og medarvinger fikk gods i Tveiten, Eidsberg og Biltvet, Eidsberg, i Bråtenes, Skiptvet, og i Heen, Marker. Av særlig interesse er det at hver part fikk 2½ hud i Reistad, Gausdal, som vel er gammelt Rosensverd-gods. Sjøfar er vel den Sjøfar som bodde på Rønaas i Eidsberg i 1557-58. Han nevnes flere ganger i Nils Stubs «Optegnelsesbøger fra Oslo Lagthing» i 1570-årene, bl.a. i en sak om Brusevold, Varteig: Januar 1572 «Thenn 3 søgne for Sanctj Paulj» (24. januar). «Siøfar Siøffarsen skall vige till Berdusby och Brusevold och Haluord Tolffsen fra, [til och ther som Haluord iche kommer mett bedre proff om Sanctj Hans tid (ca. 24 juni), tha skall Siøfar beholde forne gods til euerdelig eyendom». Fra [ overstrøket. Juni 1572 «3 søgne for Johanj» (23. juni). «Haluor Tolssen oc Ion Tolssen skall bliffue vdi heffde till saa lenge att Siøffar Siøffarssen kand inden ij dag aar beuisse att then Haluor Suendzen som haffuer soltt Bardesbij oc Bruseuoll er aff the palter(?)». Notisen er muligens overstrøket. «Poelssmesso første (22. januar) 1573. Siøffar Siøffarsen, skall beuise att Lidenn haffuer legit vnder hans etleg vdj lx aar amageløst, och skall bliffue vdj heffden till saa lenge att Tostenn Eleffsen anderledis beuiser, seg till odels, och at møde her igienn Sanctj Hans tid (24. juni)». Notisen er antagelig overstrøket. Februar 1573 «Anden syckne» (28. februar). «Sioffar Siofarsen skal pa Brinulff Anundsøns weghne betale Jørgen Skottis arffuinge hues penningh theris pantebreffue vduiser oc forne Brinulff at vighe til gotzet och pantebreffuene». Notisen er overstrøket. Juni 1573 «Then anden søgne epter sanctj Hans dag» (26. juni). «Then sag mellum Siøfard Siøfardzen oc Annon Bardssen skall op staa tiill Erich Brochenhus oc Jørgen Claussen komer till stede epter thij att Siøfar siger att Erich haffuer faatt en hest om x daller, oc Jørgen Claussen en oxe om iiij daller». I visse skrifter oppføres Sjøfar ved forveksling som sønn av Sjøfar Rolvsen Ramstad. Det kan være svært vanskelig å skille mellom Sjøfar Rolvsens og Sjøfar Trulsens avkom, når en ikke kjenner diplomet fra Skjør i 1562 som er nevnt ovenfor og som jo tydelig viser at Sjøfar Sjøfarsen er sønn av Sjøfar Trulsen. Om bondegodsparten i Vestre Berg var det uenighet i 1576, da Ellef Rud og hans motpart møtte for lagmann Nils Stub i Oslo angående et halvt markebol i Vestre Berg. Vestre Berg og Store Ruud i Askim var senere nær knyttet til hverandre, så Ellef var antagelig fra Askim: «Then første syckne for vinthernetthene (11. oktober) Anno domini 1576. Eiluff Rudt og hans wederpart som trette om thet ½ marckebol i Berg i Tenorsfierin skall epth(e)rttij the paa baade sider beroper siig paa borgemester och Raads witnesburdt j Fredrichstadt møde her jgen then 2 søgne for Sanctj Poulsdag først komendis (23. januar 1577) mett alle teris breffue och huem the haffue paa at skiude». I januar 1577 fortsatte saken mellom Ellef og Sjøfar Sjøfarsen, som etter lagmannens dom, på sin mors vegne skulle bli ved sin hevd på Berg etter sitt kjøpebrev og pantebrevs lydelse inntil det kunne ham annerledes med rette odelsvitner etter loven avbevises. De pengene Sjøfar hadde betalt Anders Nilsen (som må ha vært eier av en part i Berg tidligere), skulle ikke betales tilbake. (Dom 22.01.1577.) Sjøfar Sjøfarsson bodde da antagelig på Berg: «[Anno 1577 then før]ste syckne for Paulj (22. januar). Seffar Seffarsen [paa sin moders wegne skall bliffue widt synn heffd paa Beriig effth(e)r sin købebreff och pantebreffs lydelse jndtiil saa lenge att thet kand hannom anderledis met rette odals witne effth(e)r lougen affbeuisis Och the pendinge som Seffar haffde giffuct Anders Nielsen skal hand betale och jnthet att giffue Seffar jgen». Fra [ til «wegne» tilskrevet over linjen, notisen er overstrøket. Noen måneder etter saken om Vestre Berg var en Sjøfar (som bodde i Eidsberg) i slagsmål med en Amund Hermansen. Dette var antagelig også «vår» Sjøfar. Sjøfar kom antagelig til Søndre Sæther sammen med sønnen Iffuer da denne giftet seg med Johanne Andersdatter, som var enke etter Ole Seter. Sjøfars segl i kongehyldingen av den unge Christian 4. i 1591 inneholder et bumerke. Han bodde da på Sæther, Båstad. Sjøfar bodde fortsatt på Søndre Sæther da han betalte bygningsskatten i 1593, 1594 og 1604. Han døde på Søndre Sæther ca. 1608. I 1609 kommer det opp en sak for Lagmannsretten i Fredrikstad hvor Sjøfar omtales: «Retterganng som Holltis paa Frederichstadt Raadstuffue denn 29 \Martij/ Som waar denn Anden Søgnne effter Midtfaste, Offueruerindis Hans Heningssen, Hanns Fann Lybck, Ølrich Skrøer, Torbiørnn Siffuordßenn, Claus Claußen, Oluff Suenndsche, Jenns Annderßenn och Arne Raßmusen Laugretismendt her Sammestedtz. Komb vdj Rette Aslach Fosß, Effuinn Leckomb fuldmechtige paa Torgier Graff J Trygstadt Sogenn paa Sin quindis wegnne och paa sin Steffbarns weignne paa denn Ehenne [siide]/: och her vdj Rette Lagde enn Riigenns Steffningh Datteritt Aggersshuus denn 11 Februarij Anno: 1609 Medt huilckenn Steffningh dj her vdj Rette frembeschide Halduor Lundt, Jffuer Flotten, Jnngelbrit Biørnnestadt, Gundmun Skattallen, Børger Søpler, Siøffar Setter eller hans Arffuinger J Bodstadt Soggenn och haffde dennum Till Adt thale for enn gaardt J forne Bodstadt Soggenn widt Nauffnn Gabestadt som J haffuer dennom Jfraa dømpt Jmodt Jtt Kiøbe breff vdtgiffuenn paa Wines i Skiptuedt sogenn Anno 1544 Palme Sønndagh, disßligiste Jmodt thrennde Ammags Breffue, Adt samme goedtz Er Lougligenn Opbødenn effter Lougenn thill Rette Odalßmendt och Jnngenn er Kommenn Adt Løße, huorvdoffuer forsch[ref]ne Aslach Fosß och Effuindt Leckombs Salige Fader, Jnngemundt Fosß, haffuer dett thill Sigh Jnndløst Effterdj dett waar Hanns quindis Odall och forne Jnngemundt Foß Samme goudtz vdj Langhsommeligh thiidt vdj heffdt haffuer hafft, dissliggiste byuder och Befaller ieg digh Poull Gabestadt vdj forne Bodstadt Soggenn, Adt du och paa Samme tiidt och stedt Møder medt samme forne din domb och Anndit huis du digh vdj denn sagh vilde følge och thilltalle Medt Mierre Steffningenn formelder.» 2 -------------------------------------------------------------------------- ------

Kirkebok Trøgstad nr. 1: «Sepulti», folio 69. H. J. Huitfeldt-Kaas: Nils Stubs Optegnelsesbøger fra Oslo Lagthing 1572-1580, trykt 1895, side 2 (p. 4), side 12 (p. 23), side 25 (p. 50), side 36 (p. 71), side 45 (p. 87), side 135 (p. 251) og side 139 (p. 257). Odd Sandaaker: Fredrikstad lagtingsprotokoll nr. I-VIII, 1607-1615, Oslo 1989, side 81-82. Kaare Bjerke: Slekten Rosensverd (Handingmand) fra Skjeberg, NST Bind XV (1956), side 215-216. Gårdshistorie for Askim, Bind 1, side 335-336. Gårdshistorie for Eidsberg og Mysen, Bind I, side 344.

Show Less

CITING THIS RECORD

"Pedigree Resource File," database, FamilySearch(https://familysearch.org/ark:/61903/2:2:S1D9-7C9 : accessed 2018-10-05), entry for Sjøfar /Sjøfarsen/, cites sources; file (2:2:2:MMWP-S59), submitted 2011-05-15.

PEDIGREE RESOURCE FILE

Person Count

34,095

Submission ID

MMWP-S59

 

Takker for alle innspill om denne slektsgrenen.

 

Mvh

Jørn

 

 

 

 

[Per Otto Egeberg Asak]

Hvordan forholder du deg til Steinar Atle Langekiehls artikkel i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XL hefte 3: side 179-209. Her påstår forfatteren at både at både Asgaut Eriksson Skog, Søgårdslekten stammer fra Østbyslekten i Skjeberg ( side 202). De skulle da stamme fra Sigurd Sjøfarssønn. Jeg ser at mange av de nevnte gårdene går igjen i Langekiehls artikkel.

Takk for evt klargjøring om slekten på Skog, Skiptvedt og Søgård.

[Carl-Henry Geschwind]

Hei Jørn!

 

Please forgive me for replying in English (I can read Norwegian, but not write it).

 

A Google search shows that much of the language in the familysearch.org line is taken from Tore Nygaard's website. See, for example, the very beautiful write-up on Olluff Iffuersen Sæther Søndre at http://www.tore-nygaard.com/ostfold/178.htm. This text in familysearch.org is taken directly from this page, but Tore Nygaard actually went further and incorporated copies of the original documents. I would regard his research as being high-class.

 

Tore does go further back than Rosensverd book, but he stops the line at Sjøfar Sjøfarsen Sæther Søndre. His reasoning is as follows (see also the much more extensive reasoning at http://www.tore-nygaard.com/rosensverd.html😞

 

 I «Gårdshistorie for Askim», Bind 1, gjengir Martha Østensvig ukritiskt hva Kaare Bjerke hevdet i sin artikkel «Slekten Rosensverd (Handingmand) fra Skjeberg» om Olluffs forfedre:
    «Olluff Iffuersens tippoldemor var en Rosensværd, så hans avstamning er altså til dels kognatisk ...».
Mot dette kan anføres:
    Det er ikke sikkert at den Sjøfar Sjøfarsen som nevnes på Vestre Berg i Eidsberg i 1570-årene er identisk med Sjøfar Sjøfarsen på Søndre Sæther i 1591.
    Det kan ikke bevises at samme Sjøfar Sjøfarsen er identisk med den Sjøfar Sjøfarsen som nevnes i skiftet på Skjør i Eidsberg i 1562.
    Det kan videre ikke bevises at de personer som nevnes i dette skiftet tilhørte Østby-slekten i Skjeberg.
    Det er ukjent hvem som er Aasa Ulvsdatters foreldre.

 

Endret Oktober 6, 2018 av Carl-Henry Geschwind

[Jørn Stenhus Bråthen]

1 time siden, Carl-Henry Geschwind skrev:

Hei Jørn!

 

Please forgive me for replying in English (I can read Norwegian, but not write it).

 

A Google search shows that much of the language in the familysearch.org line is taken from Tore Nygaard's website. See, for example, the very beautiful write-up on Olluff Iffuersen Sæther Søndre at http://www.tore-nygaard.com/ostfold/178.htm. This text in familysearch.org is taken directly from this page, but Tore Nygaard actually went further and incorporated copies of the original documents. I would regard his research as being high-class.

 

Tore does go further back than Rosensverd book, but he stops the line at Sjøfar Sjøfarsen Sæther Søndre. His reasoning is as follows (see also the much more extensive reasoning at http://www.tore-nygaard.com/rosensverd.html😞

 

 I «Gårdshistorie for Askim», Bind 1, gjengir Martha Østensvig ukritiskt hva Kaare Bjerke hevdet i sin artikkel «Slekten Rosensverd (Handingmand) fra Skjeberg» om Olluffs forfedre:
    «Olluff Iffuersens tippoldemor var en Rosensværd, så hans avstamning er altså til dels kognatisk ...».
Mot dette kan anføres:
    Det er ikke sikkert at den Sjøfar Sjøfarsen som nevnes på Vestre Berg i Eidsberg i 1570-årene er identisk med Sjøfar Sjøfarsen på Søndre Sæther i 1591.
    Det kan ikke bevises at samme Sjøfar Sjøfarsen er identisk med den Sjøfar Sjøfarsen som nevnes i skiftet på Skjør i Eidsberg i 1562.
    Det kan videre ikke bevises at de personer som nevnes i dette skiftet tilhørte Østby-slekten i Skjeberg.
    Det er ukjent hvem som er Aasa Ulvsdatters foreldre.

 

 

Hei

 

Først, som du ser har jeg stoppet linjen før Aasa Ulvsdatter, nettopp på grunn av usikkerheten rundt henne. Derfor ønsker jeg ikke gå tilbake til henne pr i dag.

 

Jeg er fullt klar over problemstillingen, angjående Sjøfar, og det er noe av det som jeg prøver finne ut av.

 

Hvis vi ser på linjene fra Sjøfar Sjøfarsen og fremover, ser vi at denne Sjøfarsen på Seter Søndre må ha vært fra "overklassen" uavhengig av linjene bakover.

1. Hans segl var brukt i i kongehyldingen av den unge Christian 4. i 1591 inneholder hans bumerke. Han bodde da på Sæther søndre, (Båstad.Nils Stubs Optegnelsesbøger fra Oslo Lagthing 1572-1580, trykt 1895, side 2 (p. 4), side 12 (p. 23), side 25 (p. 50), side 36 (p. 71), side 45 (p. 87), side 135 (p. 251) og side 139 (p. 257))
2. Olluff (Sjøfars barnebarn) nevnes som lagrettemann i Askim praktisk talt hvert år fra 25.05.1650 til 24.08.1669. (noe som gjerne var fremstående bønder)(Landkommisjonens Jordebog fra 1661, Heggen og Frøland, folio 40b. Manntallet i 1663-66, Prestenes manntall: 2.2 Askim prestegjeld, folio 71, nr. 13. Rentekammerets Regnskabssager, Foged-Regnskaber, Heggen og Frøland, 1678. Skifteprotokoll Heggen og Frøland nr. 2, 1676-1683, folio 687. Gårdshistorie for Askim, Bind 1, side 208-209, 336-338. Gårdshistorie for Eidsberg og Mysen, Bind II, side 512-513.)
3. Kirsti Ellefsdatter Sæter (født 1765, Datter av Eillev Olsen Sæter, Sønn av Ole Sjøfarsen) gifter seg med Ole Nilsen Hov, (25 oktober 1792 Trøgstad ref digitalarkivet) Med dette gifter hun seg inn i slekten "Flor fra FirenzeS" av Odd Ottesen og Jan Fredrik Anker Solem i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind 38, hefte 1 fra 2001 på sidene 3-48. På side 34 nevnes faren hans, "Frants Amundsson Østre Rud i Trøgstad". " noe som tyder på at hun var av "god avstamming".

Så hvis denne Sjøfar Sjøfarsen ikke er identisk med med med den Sjøfar som nevnes i skifte fra Skjør i 1562, burde det vel også finnes mye om linjene til denne andre Sjøfar bakover, som henviser til at han var av "høyere klasse"  bakover, men den han forveksles med, er en Sjøfar fra Vestre Berg i Eidsberg.

 En Sjøfar Sjøfarsen hadde i 1570-årene flere saker for Oslo lagting, bl.a. i saken om Brusevold, Varteig. Trolig bodde han på Vestre Berg i Tenolfjerdingen i Eidsberg. Det kan ikke med full sikkerhet avgjøres om denne Sjøfar er identisk med Sjøfar på Søndre Sæther i 1591.
    Fra Nils Stubs «Optegnelsesbøger fra Oslo Lagthing»:
    Januar 1572 «Thenn 3 søgne for Sanctj Paulj» (24. januar).
«Siøfar Siøffarsen skall vige till Berdusby och Brusevold och Haluord Tolffsen fra, [til och ther som Haluord iche kommer mett bedre proff om Sanctj Hans tid (ca. 24 juni), tha skall Siøfar beholde forne gods til euerdelig eyendom».
Fra [ overstrøket.
    Juni 1572 «3 søgne for Johanj» (23. juni).
«Haluor Tolssen oc Ion Tolssen skall bliffue vdi heffde till saa lenge att Siøffar Siøffarssen kand inden ij dag aar beuisse att then Haluor Suendzen som haffuer soltt Bardesbij oc Bruseuoll er aff the palter(?)».
Notisen er muligens overstrøket.
    «Poelssmesso første (22. januar) 1573.
S

Når det gjelder skifte på Skjør i 1562, skriver du at dette ikke kan bevises at de personer som nevnes i dette skiftet tilhørte Østby-slekten i Skjeberg. Da sitter vi jo igjen med en problematik hvor det var et skifte på Skjør hvor hverken Østby slekten eller Sjøfar var involvert???

 

Joda, spennende saker 😉

 

Mvh

Jørn

 

[Jørn Stenhus Bråthen]

2 timer siden, Per Otto Egeberg Asak skrev:

Hvordan forholder du deg til Steinar Atle Langekiehls artikkel i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XL hefte 3: side 179-209. Her påstår forfatteren at både at både Asgaut Eriksson Skog, Søgårdslekten stammer fra Østbyslekten i Skjeberg ( side 202). De skulle da stamme fra Sigurd Sjøfarssønn. Jeg ser at mange av de nevnte gårdene går igjen i Langekiehls artikkel.

Takk for evt klargjøring om slekten på Skog, Skiptvedt og Søgård.

 

Hei

Jeg har ikke lest denne artikkelen ( noe jeg selvsagt skal prioritere lese) så kan desverre ikke svare på det nå.

 

Mvh Jørn