Folk på Agder 1560–1611

[Per Reidar Christiansen]

Hei Jørn. Beklager sent svar.

 

Flott at du jobber med materialet og legger ved henvisninger til kilder og litteratur når du publiserer på Geni.com. Det utgjør en betydelig forskjell i forhold til de som ikke gjør det.

 

Arveoppgjørene betyr at de som nevnes der, enten var etterkommere eller representerte etterkommere, så du er på rimelig sikker grunn. Rundt årtusenskiftet var jeg i kontakt med Ole Gausdal, som da jobbet med en bygdebok for Hægebostad (så vidt jeg kan huske). Han hadde da begynt å lage en systematisk, om enn kort oversikt over Nils Hestelands arvinger. Vet ikke hvordan fremdriften har vært siden, men anbefaler deg å kontakte ham. Har for øvrig noen notater som jeg kan sende deg.

[Jørn Middelborg]

Hei Per Reidar

 

Jeg glad for at du svarer siden du er vel den som vet mest om gamle Agder 🙂 

 

Jeg har lagt ved lenker så mye som mulig. Dvs til Agderkilder, skiftekort og bygdebøker der jeg har funnet informasjonen. Jeg bor ikke i Norge, så er avhengig av at kildene er online. Jeg skrev til Genealogen for noen måneder siden og foreslo at jeg kunne skrive en artikkel om det, men fikk ikke noe svar. Det var under covid da jeg hadde ekstra tid til rådighet - nå har jeg kanskje ikke det. 

 

Det ser ut til at Nils og Siri giftet bort barna sine som 'gode giftemål'. Tre døtre ble vel giftet til Hægebostad; Snartemo, Sunde og Jåddan. Så ble vel en fjerde datter gift med Siver/Sjur Helgesson Øvre Ballestad, Lyngdal som også var en jordeier. Den eldste sønnen Ånon ble gift med en datter av Gunnar Fleseland (som du sikkert kjenner). 

 

Hesteland i Spangereid var vel ingen stor eller viktig gård. Men Nils var vel bror til Lars Ånonsson Sande som du har skrevet om. Han var sønn til Ånon Sande og gift med en datter til Gunder Birkeland, Kvås. Det finnes flere forbindelser til Gunder Birkeland. Siri er muligens en Toresdatter basert på oppkalling, men det er langt fra sikkert. Og jeg har ikke funnet noen kandidat. 

 

Takk for tilbud om notater, og mer info om Hægebostad. Den nye bygdeboka derfra er bedre enn den gamle, men fortsatt ikke helt top notch. 

 

 

Endret Juni 7, 2022 av Jørn Middelborg

[Truls B. Hagen]

Rema er trolig en av Reme gårdene - gnr 136 Reme Vestre og gnr 137 Reme Østre.  Merk de har begge lave påfølgende gnr i tidligere  Sprangereid kommune, noe som tyder på at de har vært adskilt som 2 gårder lenge    Det var ikke uvanlig at skyldfolket på en gård brukte en annen skrivemåte på sitt slektsnavn enn gården, blant annet for å adskille bonden og hans folk fra tjenestefolk og husmenn (sistnevnte brukte gårdens navn om ikke husmannsplassen hadde eget navn) som hadde rett til å bruke gårdsnavnet.   Så Rema kan være slektsnavnet til gårdeierne.  I noen tilfeller når en gård byttet eier (som tvangssalg  distansert arv eller deling mellom, brødre) så valgte ny eier å distansere seg fra tidligere eier ved å skrive navnet litt ulikt.  Vi hadde også (gjelder neppe Rema, men nevner det for ditt totale arbeide) en politisk språkendring gående i Norge i svensketiden, hvor en først fornorsket ifra dansk til norsk eller svensk og i visse tilfeller senere fra svensk til norsk.  Det kom også mye av hvor de skriveføre som administrerte en kommune og presten med kirkeboka var utdannet. Først var det gjerne København, og senere Oslo.

Har du løse tråder når det gjelder Aamland så merk deg at det også finnes en Aamland/Åmland/Omland langs Prestevannet i Vanse (nå Farsund, tidligere Vanse og senere Lista kommune), bestående av rundt 4-6 gårder (en brukte Pollen og en annen Helligporten, mens alle brukte Åmland og Omland med samme gnr). I 1864 brant hovedhuset på bruksnummer 1 ned, og kona på gården stakk over til en av de andre nærliggende gårdene som var drevet av en ungkar (nevner ikke bruksnummer- denne ungkaren var mistenkt for brannstiftingen, men alle vegret seg for å vitne, eller vitnet vagt).. Gården uten våningshus ble overtatt den samme nabo (og solgt etter nytt våningshus var oppført, mulig på skifte tilbake mot orginal slekt- følgelig uforandrete bruksnumre på begge), mens mannen og minst eldste datter skal ha flyttet like etter brannen, trolig en del lengre enn bare Lyngdal, og da faller de inn i ditt forskingsområde. På 16-1700 tallet skal det også ha vært en mølle som husmannsplass under Åmland, om mølleryrket dukker opp, skomaker er annet yrke knyttet til denne gården.  Mange livnærte seg på de mindre gårdene med en fagprofesjon ved siden av gården, og gjerne lærte en dette i fra far.   Derfor  kan slike håndverksyrker gi deg  en indikasjon på at du kanskje har funnet en sønn av sin far.

Merk ellers en annen ting som er typisk i Vest-Agder. Av skattemessige og bymessige årsaker så var det en del folk i byene (som Farsund og Kristiansand) som brukte sin rett etter arv til å stå oppført under en gård de hadde slektskap til, uten at de hadde noe reelt eierskap, arverett eller borett, utover at de fikk bruke stedsnavnet.  Dette var gjerne håndverkere i byene som gjorde dette. I et gitt eksempel på 1700 tallet er gården i Vanse kommune overlatt eldste sønn med odelsrett for mange år siden, da en av hans søstre sin voksne håndverkersønn krever og vinner i retten sin rett til å være borgermessig knyttet til onkelens gård uten noen reel bo eller driftrett - jeg antar det gjaldt noe slikt som borgerskatt eller håndverkslaug.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Endret Desember 25, 2022 av Truls B. Hagen

[Per Reidar Christiansen]

Det er snart gått åtte år siden publikasjonene i Folk på Agder 1560-1611 (heretter FpA1560-1611) ble tilgjengeliggjort på nettsidene til Norsk slektshistorisk forening.

 

I løpet disse årene har jeg vært heldig å finne noen få kilder til. Og så har jeg blitt oppmerksom på enkelte feil, enten i avskrifter jeg har basert meg på eller i form av tolkninger av navn eller stedsnavn. Det er på høy tid å komme med tillegg og rettelser til FpA1560-1611. Første tilleggskilde skal Tor Egil Viblemo takkes for å ha gjort meg oppmerksom på. Kilden er referert i en tingbok fra midten av 1700-tallet, så den var i utgangspunktet ikke veldig lett tilgjengelig under innsamlingsprosessen. Her gjengis følgende referat:

 

I 1591 er det nevnt ei Gro bertorsdatter på Undeland i Kvås, som skulle ha rett til å hogge i nettopp nepstads skog.. «I 1738 var det fremme sak om skoghugst for Undeland og Brastad i Nepstads skog. Hjemler ble lagt frem. For Undeland et pergamentsbrev fra 1591. På forespørsel svarer partene at den Gro Bertorsdaatter som er innført i dette brevet skal ha bodd på Undeland. Hvor Torgie Taraldsen nevnt i samme brev hørte hjemme vet de ikke, men de mener at han har vært på Undeland. Oppsitterne kunne hugge osp og furu til husbehov. Brastad: Brev fra Torbjørn Bertorsen Nepstad og Gunder Bertorsen Eigebø, dat. 16.11 1650. De hugger til husbehov for 1 hud i Brastad som Erik Bertorsen var berettiget til. Kjennelse 24.3.1736. (Lister tingbok nr 53, s. 402 og 405b-406)

[Per Reidar Christiansen]

De to publikasjonene gir samlet sett rimelig god oversikt over befolkningen på Agder (unntatt Setesdalen) mellom 1560 og 1611. Her er en lenke:

https://genealogi.no/kildekategori/kilder/geografisk/agder/folk-pa-agder-1560-til-1611/

 

Tor Egil Viblemo har også funnet en annen kilde i tingbøkene for Lista len.

 

Under en sak på nedre Nordhassel i Vanse 10.10 1698 fremlegges det nemlig et påstevnet brev av 13.5 1581 som forklarer at Niels og Lasse paa Mehassel spurte Lars som hadde bodd på Midthassel om skiftet mellom Midthassel og Nordhassel. Deretter følger en beskrivelse av grensene før det står at der som Biørn holder skifte, det er deres gjerde på Midthassel, saa og at torchel østhasel bekjente at dersom Bjørn har slått staur i jorden, er langt fra skiftet …

(Lista sorenskriveri, tingbok nr 24, fol 52a-b).

[Per Reidar Christiansen]

En overenskomst ekteparet Tord Ånonsson på Kvåfjord og Ingeborg Gunnbjørnsdotter inngikk med hennes slektninger i 1582 er beklageligvis oversett. Kilden er kommet med som et tillegg til et diplom fra 1546 (DN 6, nr 763), og diplomatarieutgiverne kunne den gang (1864) fortelle følgende om brevet fra 1582:

Paa Gaarden Haddeland findes et Pergamentsbrev af Septbr. 1582, indeholdende en Overenskomst mellem Thord Anundssön paa Kvafjord og hans Hustru Ingeborg Gunbjörnsdatter (en Datter af Ingerid Gunnarsdatter og Gunbjörn Björnssön) paa den ene Side samt Sigurd Nilssön paa Halleland, hans Broder Gunnar og disses 3 Söstre Aasne, Gudrun og Asgerd (alle Nils Gunnarssöns Börn) paa den anden Side, angaaende samtliges Arveparter i Halleland og Langeland, samt Ödegaarden Rearsdal, Förisland, Rostad og Beinisthveit i Evje Sogn.

 

En rekke eldre diplomer fra denne samlingen, fra gården Haddeland i Holum, er i dag i privat eie. Jeg har selv sett fotografier av disse diplomene, men ikke funnet diplomet fra 1582 eller diplomer yngre enn det. Det er likevel ikke utenkelig at 1582-diplomet og andre yngre diplomer fortsatt eksisterer, så dersom noen har kjennskap til dette kan jeg kontaktes privat (perrei82@gmail.com). 

[Jan H. Trelsgård]

1 time siden, Per Reidar Christiansen skrev:

De to publikasjonene gir samlet sett rimelig god oversikt over befolkningen på Agder (unntatt Setesdalen) mellom 1560 og 1611. Her er en lenke:

https://genealogi.no/kildekategori/kilder/geografisk/agder/folk-pa-agder-1560-til-1611/

 

Tor Egil Viblemo har også funnet en annen kilde i tingbøkene for Lista len.

 

Under en sak på nedre Nordhassel i Vanse 10.10 1698 fremlegges det nemlig et påstevnet brev av 13.5 1581 som forklarer at Niels og Lasse paa Mehassel spurte Lars som hadde bodd på Midthassel om skiftet mellom Midthassel og Nordhassel. Deretter følger en beskrivelse av grensene før det står at der som Biørn holder skifte, det er deres gjerde på Midthassel, saa og at torchel østhasel bekjente at dersom Bjørn har slått staur i jorden, er langt fra skiftet …

(Lista sorenskriveri, tingbok nr 24, fol 52a-b).

 

Setningen skal vel leses "at der som Biørn hafuer slaget de stører i Jorden, er langt fra skifftet", dvs. der som, ikke dersom.

[Per Reidar Christiansen]

Takk for innspill. "Der som" er utvilsomt en henvisning til et spesifikt sted og gir mening til denne konteksten. For øvrig kan "de stører" også leses som "de støver" eller "de støvre", altså i betydningen staurene. Staur kunne slås ned i jorda for å markere grenser. Også steinheller kunne tjene som grensemarkører, slik teksten ellers forteller.

 

Jeg har først og fremst prioritert å få frem personene som nevnes i kilden, men for lokalkjente kan det selvfølgelig være interessant å lese mer av teksten som gjelder grensene. Steinheller rikker seg vanligvis ikke nevneverdig uten hjelp, selv ikke over 450 år.