Kan denne Job Dischington som gifter seg i Amsterdam i 1711 på noen måte knyttes til den norske slektsgrena?

[Per Nermo]

9 timer siden, Johs H Hammer skrev:

.....

Riborg Danielsdatter var først gift med fogd over Lofoten (1643–1659?), Jens Christensen Hveding (d. 1661)
.....
Riborg og Nils hadde to døtre, som begge tok navnet Hveding ..... :  a) Johanna, ..... b) Anne Marie .....

 

Riborg skal (som enke ?) ha ført kirkeregnskapet for Buksnes for perioden 1652-1658, og skal dessuten rundt 1659 være omtalt som 'Riborig Danielsdatter sl. Jens Christensøns Effterleffuersche'.

Om dette stemmer må fogden Jens Christensen Hveding (f. 1614) altså være død senest 1652.

 

Som sønner av Riborg i 2. ekteskap med Niels Mortensen Sø(r)vik (i tillegg til døtrene a) Johanne og b) Anne Marie) har jeg 'sett nevnt' en Jens (eldst, oppkalt etter Riborg's 1. ektemann) og en Hans (Nilssen Hveding). Sistnevnte ville jo, om han fantes, vært en god kandidat som far til Riborg Catharina Hansd. Hveding (f. ca.1716).
 

Endret Lørdag 00:13 av Per Nermo

[Ivar Moe]

16 timer siden, Johs H Hammer skrev:

Ivar,

håper at det er ok at jeg bruker tråden til å fortelle om noe undersøkelse for å plassere ektefellen til Jørgen Ernst Dischington. Jeg mener ikke å trekke i gang diskusjoner om mange av de andre løse tråder som fins her.

 

Hei. Her er vi åpen for alle spørsmål og problemstillinger rundt denne slekta, så bare hyggelig at du bidrar. Det samme gjelder alle andre som måtte ønske å delta. Det er nok det som er veien for å komme videre og å luke bort eventuelle følgefeil som har oppstått.

 

Mvh

Ivar

[Ivar Moe]

Prøver på en dokumentoversikt. Ved hjelp av kunstig I.

Legg gjerne til det dere har.

 

 

 

 

 

Dishington-slekten på Orknøyene, Shetland og i Bergen 1600–1650

Historisk dokumentoversikt med datoer, arkivreferanser og slektsopplysninger

 

Undersøkelsen omfatter særlig:

• John Dishington, sheriff på Orknøyene og Shetland.
• Andrew Dishington, prest på Orknøyene.
• Jacob Andersen Dishington, kjøpmann i Bergen.
• Andrew Smyth av Rapness.
• Patrick Smyth av Braco.

.

---

1. Kronologisk oversikt over dokumentene

Dato	Person	Dokument og innhold	Arkivreferanse/kilde
1602–1604	John Dishington	Rettsprotokoller fra Shetland	NRS SC10/1/1
5. mars 1605	Andrew Dishington	Omtalt som prest på Rousay	Register of the Great Seal, VI, nr. 1568
1. juni 1608	Andrew Dishington	Vitne i dokument utstedt på Shetland	Shetland Documents 1580–1611
1618	Andrew Dishington	Vitne i eiendomsdokument fra Hoy	Orkney and Shetland Records, III
9. november 1622	James Dishington	Skal ha bevitnet attest for Hugh Halcro	Orcadian Families, sekundæropplysning
11. juni 1627	Andrew Dishington	Oppført i skatteliste knyttet til Hoy	Peterkins publiserte skattelister
3. juli 1627	Andrew Dishingtons familie	Eiendoms- og leieforhold på Hoy	Sekundæropplysning; originalreferanse må avklares
1634 eller tidligere	Jacob Dishington	Bosatt og gift i Bergen	SSNE 5200
2. januar 1635	Jacob Dishington	Sønnen Anders' fødsel registrert i familiebibel	Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XXV
4. mai 1640	Jacob Dishington	Vitne ved salg av eiendom på South Ronaldsay	NRS GD195/49
August 1642	Jacob Dishington og Andrew Smyth	Brev fra Bergen til Shetland	NRS GD190/3/234 nr. 9
Udatert, innenfor samling 1615–1757	John Dishington	Dokument om skolelærer i Kirkwall	GD150/1898A, nr. 3

Kildene til oversikten er blant annet National Records of Scotland, University of St Andrews og publiserte transkripsjoner av retts- og eiendomsdokumenter.

De to oppføringene fra 1622 og 1627 trenger kontroll mot originalene. Dokumentet om skolelæreren John Dishington er ikke sikkert datert til før 1650.

---

2. John Dishington – rettsprotokoller fra Shetland 1602–1604

Dette er et særlig verdifullt originalmateriale.

Arkivreferanse: SC10/1/1

Originalen oppbevares hos National Records of Scotland.

Dokumentene er utgitt av Gordon Donaldson i:

The Court Book of Shetland 1602–1604 (Edinburgh, 1954).

10. juli 1602 – Unst, Shetland

John Dishington ledet et rettsmøte på Unst.

Originalteksten begynner:

The court of the yle of Unst, halding be Mr Jhone Dischingtoun at Gairdie the x day of Julii 1602.

Oversatt til norsk:

«Retten for øya Unst, holdt av herr John Dishington ved Gairdie den 10. juli 1602.»

Rettsboken omfatter blant annet økonomiske transaksjoner, handelskonflikter og saker knyttet til utenlandske kjøpmenn.

Den kan derfor være viktig for undersøkelser av forbindelsene mellom Shetland, Orknøyene, Bergen og Nederland.

Les dokumentet:

The Court Book of Shetland 1602–1604 – transkripsjon

---

3. Andrew Dishington – prest på Orknøyene

Andrew Dishington er en sentral person dersom vi skal forsøke å identifisere foreldrene til Jacob Andersen Dishington i Bergen.

Han omtales som prest på flere av Orknøyene.

5. mars 1605

Andrew Dishington er nevnt i et dokument knyttet til Patrick Stewart, jarl av Orknøyene.

Kilde:
Register of the Great Seal of Scotland, bind VI, nr. 1568, side 571.

Dette dokumentet er spesielt interessant fordi det plasserer Andrew Dishington på Orknøyene på et tidspunkt som passer med at han kan ha vært far til Jacob Andersen Dishington.

1. juni 1608

Andrew Dishington omtales i et dokument utstedt ved Scalloway Banks på Shetland.

Kilde: Shetland Documents 1580–1611.

28. mai 1618

Andrew Dishington opptrer som vitne i et eiendomsdokument datert på Hoy.

Han omtales som:

«Mr. Andrew Dischingtoun, minister at Hoy»

Det vil si herr Andrew Dishington, prest på Hoy.

Dokumentet ble registrert i forbindelse med en eiendomsoverdragelse.

Orkney and Shetland Records, bind III – originalpublikasjon

1627 – eiendommer på Hoy

En slektshistorisk sammenstilling viser til skattelister og leiedokumenter fra 1627.

Disse omtaler Andrew Dishington og hans eiendom på Hoy.

Det er også oppgitt at Elisabeth Tulloch var hans enke, mens Margaret Elphinstone er nevnt som en mulig tidligere hustru.

 

---

4. James Dishington – dokument fra Kirkwall 1622

En slektshistorisk kilde omtaler et dokument fra:

9. november 1622 – Kirkwall, Orknøyene.

James Dishington skal ha vært vitne til en attest for Hugh Halcro av Aikers.

Dette er særlig interessant fordi James kan være identisk med Jacob Andersen Dishington, som senere bodde i Bergen.

Opplysningen viser til Roland St. Clairs Orcadian Families, men jeg har foreløpig ikke kontrollert originaldokumentet.

Dersom identifikasjonen stemmer, vil dokumentet vise at Jacob hadde tilknytning til Kirkwall før han ble etablert i Bergen.

---

5. Jacob Andersen Dishington – Bergen 1634–1650

Jacob Andersen Dishington er den personen vi har mest interessante opplysninger om når det gjelder forbindelsen mellom Norge og Orknøyene.

Han er registrert i University of St Andrews' historiske database som:

James Anderson Dischingthun – SSNE 5200

Navnet forekommer i flere former:

• Jacob Andersen Dishington
• James Anderson Dischingthun
• James Dishington
• Jacob Dischingtoun
• Jacob Dissington

Ifølge databasen var han født i området Holland på Stronsay, Orknøyene, og flyttet til Bergen.

Han giftet seg med Lutzia Jansdatter, og ekteparet fikk flere barn.

2. januar 1635 – en viktig familiekilde

I en gammel familiebibel finnes en innførsel om fødselen til sønnen Anders.

I norsk oversettelse lyder opplysningene omtrent slik:

«Den 2. januar 1635 ble jeg født her i Bergen av lovlig gifte foreldre. Min far het Jacob Anderson Dischingthun og var født på Orknøyene, i Holland. Min mor het Lutzia Jansdatter og var født her i Bergen.»

Dette er en svært viktig slektshistorisk kilde.

Den er omtalt av D. A. Bailey i artikkelen An Ancient Bible and a Family Record, trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XXV (1976), sidene 169–171.

4. mai 1640 – eiendomshandel mellom Bergen og Orknøyene

Arkivreferanse: GD195/49

Dette dokumentet gjelder en eiendomshandel mellom Thomas Cromartie, kjøpmann i Bergen, og William Stewart av Mains.

Eiendommen lå på South Ronaldsay på Orknøyene.

Jacob Andersen Dishington opptrer som vitne.

Dokumentet er datert i Bergen 4. mai 1640.

Dette er viktig fordi det viser at Jacob deltok i juridiske transaksjoner knyttet til eiendom på Orknøyene, selv om han bodde i Bergen. Opplysningene er foreløpig kontrollert gjennom en sekundærkilde som oppgir arkivreferansen.

---

6. August 1642 – forbindelsen mellom Dishington og Smyth

Det viktigste dokumentet

National Records of Scotland: GD190/3/234 nr. 9

Opplysning	Registrert informasjon
Dato	August 1642
Avsender	James Dishington
Avsendersted	Bergen
Mottaker	Andrew Smyth
Mottakerens stilling	Sheriff-depute på Shetland
Arkiv	National Records of Scotland
Referanse	GD190/3/234 nr. 9

Dette dokumentet er særlig interessant for undersøkelsen av Patrick Smyth av Rapness.

Det viser at Jacob Dishington i Bergen hadde direkte kontakt med Andrew Smyth på Shetland.

Det er imidlertid ikke fastslått at Andrew Smyth som mottok brevet, var identisk med Andrew Smyth av Rapness. Dette må kontrolleres mot originalbrevet og øvrige familieopplysninger.

Brevets innhold er heller ikke tilgjengelig i den biografiske registreringen.

University of St Andrews – Jacob Andersen Dishington, SSNE 5200

---

 

---

7. Ytterligere originaldokumenter som bør undersøkes

National Records of Scotland har en rekke dokumentserier som kan inneholde flere opplysninger.

Arkivreferanse	Materiale	Betydning
SC10/1/1	Shetlands rettsprotokoll 1602–1604	John Dishingtons rettsvirksomhet
GD190/3/234 nr. 9	Brev fra Bergen, august 1642	Direkte forbindelse mellom Dishington og Smyth
GD195/49	Eiendomshandel, 4. mai 1640	Jacob Dishingtons forbindelser til Orknøyene
GD150/1898A nr. 3	Dokument om John Dishington, skolelærer	Mulige familieopplysninger; udatert
RS43	Eiendomsregistre for Orknøyene, 1617–1656	Mulige eiendomsoverdragelser
RS44	Eiendomsregistre for Shetland, 1623–1672	Mulige forbindelser til Shetland

Arkivkatalogen bekrefter at GD150/1898A ble overført til Orkney Archives i 1982. RS43 og RS44 er identifiserte arkivserier, ikke bekreftede funn av ytterligere Dishington-dokumenter.

---

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Endret Lørdag 07:48 av Ivar Moe

[Johs H Hammer]

Petter,

Takk for at du tok deg bryet med å sammenfatte indikasjoner på at din (1) Andrew Dischington var far til (3) Jacob Andersen Dischington i Bergen. Din framheving av de viktigste forhold er et godt startsted for den som vil diskutere dette. Så tar du jo litt «hull» på motargumentet om at John var eneste arving. Men det gjenstår jo en jobb for å komme fram til visshet i saken.

 

Å få en «sikker overgang» fra Jacob Andersen Dischington til forfedre i Orknøyene/Skotland vil i alle fall for min del gjøre drøftinger av disse eldre forhold mer interessante. Uansatt er det spennende å følge med på fremlegging av kilder og omtale av personer som bar slektsnavnet langt bakover i tid.

 

Ivar,

Det er greit å ha regi på de temaer som forfølges, så ikke lite sentrale ting tar «helt av». Jeg kjenner ikke til at Riborg Catharina Hansdatter Hveding er genealogisk plassert, noe som ville være av interesse å få til. Så jeg drøfter dette gjerne her.

 

Rune,

En med navnet Hans Wedding n. 1660 kan jo være interessant, denne skrivemåten ekskluderer han i alle fall ikke. Men om Riborg ble født 1716 må han jo ha vært en nokså gammel mann da, om han levde. Ikke så sjelden dukker det opp en fostergutt i kildene for Nordland f. eks. fra Bergen, men jeg vet ikke om det var like vanlig for jenter.

Når jeg har arbeidet med slektsforskning om mennesker fra Nordland, så har det slått meg i hvilken grad kjente slektsnavn ble brukt som døpenavn. Jeg vil likevel bli overrasket om dette var tilfelle for Riborg. Jeg tror også det er lurt å «søke nærmest først», dvs geografisk.

 

Per,

I Buksnes bygdebok bind 2, fins en liste over fogder for Lofoten, s. 19. Her står Jens som fogd fra 1643, mens ny fogd kommer 1659. Jens trengte jo ikke da være død.

I noen eldre notater har jeg notert at Riborg Danielsdatter ble gift med Nils Mortensen i 1654 (kilden har jeg dessverre ikke notert). Buksnes bygdebok nevner ellers Jens Christensen s. 198, men fikk ikke da med seg at dette var fogden, men antyder at han var sønn av en Kristen Fredriksen. Ved SKm1647 finner vi f eks Jens Christensen på Skotnes, hvor han vitterlig bodde.

 

Var Riborg Danielsdatter etterleverske i 1659, var selvsagt Jens død da. Om hun var kirkeforvalter i 1652, så er det vel ikke like klart at hun allerede da var enke. Men det er vel i alle fall en ganske bra indikasjon på at hun var det. Så det vil ha interesse å få klarlagt dette. Kirkeregnskapet kan jo også være nyttig på den måte at det der er registrert betaling for «liggested» i kirka, så kanskje er det mulig å finne ut av når Jens Christensen Hveding døde ved å sjekke kirkeregnskapet.

[Per Nermo]

17 minutter siden, Johs H Hammer skrev:

.....

Kirkeregnskapet kan jo også være nyttig på den måte at det der er registrert betaling for «liggested» i kirka, så kanskje er det mulig å finne ut av når Jens Christensen Hveding døde ved å sjekke kirkeregnskapet.

 

Omtalen (rundt 1659) av 'Riborig Danielsdatter sl. Jens Christensøns Effterleffuersche' skal visstnok være ifm. en betaling gjort til henne. Kilden har jeg dessverre ikke fått med meg ...

[Ivar Moe]

39 minutter siden, Johs H Hammer skrev:

I noen eldre notater har jeg notert at Riborg Danielsdatter ble gift med Nils Mortensen i 1654 (kilden har jeg dessverre ikke notert). Buksnes bygdebok nevner ellers Jens Christensen s. 198, men fikk ikke da med s

 

Så det som står her er ikke kildebegrunnet da eller?

 

Fra adel til bumenn : nordlandsslekter

[Johs H Hammer]

Ivar,

Om vi følger Svein Tore Dahl, s. 158, så var sogneprest Jens Andersen Bulls datter Maren gift ca 1607 med sogneprest i Oppdal (1607 – 1633), Erik Lauritsen Blix.
 Svein Tore Dahl (Trondheim, år 2000): Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700.

 

At Daniel Rasmussens ektefelle Maren Jensdatter (og mor til hans barn) da skulle være  Jens Andersens datter, det er neppe riktig.

 

deRobelin holder i Skankeætten, s 38 og 468-469, Daniel Rasmussens ektefelle Maren Jensdatter for å være av Skankeætta. At så  var tilfelle fastslår han heller enn å begrunne. Det kan være rett, men det må begrunnes. Det kan også være helt feil.

 

At Nils Mortensen ble avsatt som fogd i Senja var jeg ikke klar over. «Morsom» historie.

[Per Nermo]

36 minutter siden, Johs H Hammer skrev:

.....
deRobelin holder i Skankeætten, s 38 og 468-469, Daniel Rasmussens ektefelle Maren Jensdatter for å være av Skankeætta. At så var tilfelle fastslår han heller enn å begrunne. Det kan være rett, men det må begrunnes. Det kan også være helt feil.  .....

 

Såvidt jeg vet angir deRobelin Maren Jensdatter (ca.1582-ca.1644) sine foreldre som länsmann i Hov, Hackås, Jämtland (1568-1583), Jens Peders. Schancke (ca.1540 - før 1583 og Gullov Mogensd. (ca.1555 - 7 Des 1629).
 

Endret Lørdag 17:21 av Per Nermo

[Johs H Hammer]

19 timer siden, Per Nermo skrev:

 

Riborg skal (som enke ?) ha ført kirkeregnskapet for Buksnes for perioden 1652-1658, og skal dessuten rundt 1659 være omtalt som 'Riborig Danielsdatter sl. Jens Christensøns Effterleffuersche'.

Om dette stemmer må fogden Jens Christensen Hveding (f. 1614) altså være død senest 1652.

 

Som sønner av Riborg i 2. ekteskap med Niels Mortensen Sø(r)vik (i tillegg til døtrene a) Johanne og b) Anne Marie) har jeg 'sett nevnt' en Jens (eldst, oppkalt etter Riborg's 1. ektemann) og en Hans (Nilssen Hveding). Sistnevnte ville jo, om han fantes, vært en god kandidat som far til Riborg Catharina Hansd. Hveding (f. ca.1716).
 

 

Per,

jeg har sjekket etter i kirkeregnskapet. Der kan vi finne nokså nøyaktig årstall for når Jens Christensen døde, slik som du antydet. 1652 kan være rett, i alle fall ikke mye feil.

 

Jens Christensen Hveding døde ca 1652/53

I NRA, RK., Lensr., Nordlandene len 2, 4  Kirkeregnskap: Lofoten prosti 1649-1652, s. 119, s. 125 finner vi at Jens Christensen har Buksnes hhv Hols kirkeregnskap for disse årene.    

I NRA, RK., Lensr., Nordlandene len, 4, 3  Kirkeregnskap: Lofoten prosti 1655-1658 finner vi at  «Riborig Danelsdaatter, S: Jens Christensens effterleffuerske» hadde Buksnes regnskap for årene 1652-58. Mht inntekt for 1652-1653 ble S: Jens Christensen skyldig…. Riborg hadde også regnskapet for Hol etter sin mann.

Om han da ikke døde i 1652, så døde han vel i 1653.

 

Påstander om sønner av Riborg og Nils har jeg ikke sett noe mer konkret om.

[Petter Vennemoe]

På 17.10.2026 den 9.38, Ivar Moe skrev:

Prøver på en dokumentoversikt. Ved hjelp av kunstig I.

Legg gjerne til det dere har.

 

Bra tltak!

 

I Bergen burde Jakob Andersen (Dishington) være fanget opp av Koppskatten i 1645, jeg tror det må være denne, i Rode 9:

 

https://media.digitalarkivet.no/view/295399/11

 

Slik jeg leser det: Jacob Andersøn oc hans quinde med oc hans broder Anders Andersøn borger, 1 pige.

 

 

 

 

Og det er fristende å tro at denne Anders Andersen er den som ifølge borgerboken fikk borgerskap 07.02.1643:

/https://media.digitalarkivet.no/view/295399/11

 

 

7 feb: Anders Andersen fød paa Orchenøy, hvis jeg leser det riktig..

 

Har noen synspunkter her?

 

[May Teistevoll]

Hvem var foreldre til Riborg Hansdatter Hveding:
I 1757 var det skifte etter Daniel Hansen Hveding, Elvevold, Karlsøy. Han var sønn av Anne Marie Nilsdatter og Hans Olsen, res.kap. til Torsken.  I skiftet nevnes moren Anne Marie Nielsdatter, brødrene Niels Hansen Hveding og Ole Hansen Hveding og søsteren madame Ribore Hansdatter Hveding enke etter Jørgen Deshington, Sortland, Vesterålen.
https://media.digitalarkivet.no/view/25021/117

 

[Per Nermo]

1 time siden, May Teistevoll skrev:

.....

I skiftet nevnes moren Anne Marie Nielsdatter, brødrene Niels Hansen Hveding og Ole Hansen Hveding og søsteren madame Ribore Hansdatter Hveding enke etter Jørgen Deshington, Sortland, Vesterålen.
.....

 

I så fall må det være feil at Riborg skal ha vært 18 år ved sitt 1. giftermål i 1734.
Hun kan altså ikke være f. 'ca. 1716', men snarere rundt (eller før) 1690.

Hr. Hans Olsen til Torsken skal ha dødd i 1702.

 

Endret Søndag 22:04 av Per Nermo

[Ivar Moe]

17 timer siden, Petter Vennemoe skrev:

7 feb: Anders Andersen fød paa Orchenøy, hvis jeg leser det riktig..

 

Har noen synspunkter her?

 

Jeg har veldig stor tillit til at disse brødrene er av Dishington slekt. Synd det ikke kan la seg gjøre å dokumentere det med 100% sikkerhet.

 

 

Det vi vet om forholdet til Crometie blir vel ca slik? Eller finnes det mer samrøre?

 

Thomas Cromartie og forbindelse mellom Bergen og Orknøyene,og  Jacob Andersen (Dishington).

 

Det er særlig to Thomas Cromartie som må skilles:

 

Person	Forbindelse til Bergen og Orknøyene
Thomas Cromartie den eldre	Bosatt i Walls på Orknøyene, ifølge St Andrews-databasen. Tok borgerskap i Bergen i 1572. Oppføringen viser til Orkney Archives, D23/5/25.
Thomas Thomassen Cromartie den yngre	Sønn av den eldre. Kjøpmannsborger i Bergen fra 1599, rådmann fra 1617, og eier av jord på South Ronaldsay.

Disse opplysningene kommer fra St Andrews’ forskningsdatabase; jeg har ikke kontrollert originaldokumentene bak slektsforbindelsen.

 

Eiendomshandelen i 1640 er den viktigste forbindelsen til Dishington. Thomas den yngre overdro jord i Kirk på South Ronaldsay til William Stewart of Mains. St Andrews oppgir James/Jacob Anderson Dishingtun og Thomas Quoybanks som vitner, med arkivreferanse National Records of Scotland, GD195/49–50. Databasen beskriver dem også som naboer i Bergen.

At Cromartie faktisk hadde overdratt denne jorden, bekreftes av en selvstendig arkivbeskrivelse:

• GD195/51, datert 31. august 1640: William Stewart overfører en del av jorden i Kirk videre til presten Walter Stewart og hans hustru Helen Sinclair. Katalogen viser uttrykkelig tilbake til Cromarties overdragelse i GD195/49.

 

• Koppskatten 1645 : Thomas Thomassen Crometie står kort etter Jacob Andersen, hustruen og broren Anders. Sammen med vitneopplysningen fra 1640 gir det en rimelig arbeidshypotese om at Jacob i skattelisten kan være Jacob Dishington.

 

En flott artikkel  av Lars Maersk Hansen

 

74.pdf

 

Endret Mandag 11:44 av Ivar Moe

[Johs H Hammer]

12 timer siden, May Teistevoll skrev:

Hvem var foreldre til Riborg Hansdatter Hveding:
I 1757 var det skifte etter Daniel Hansen Hveding, Elvevold, Karlsøy. Han var sønn av Anne Marie Nilsdatter og Hans Olsen, res.kap. til Torsken.  I skiftet nevnes moren Anne Marie Nielsdatter, brødrene Niels Hansen Hveding og Ole Hansen Hveding og søsteren madame Ribore Hansdatter Hveding enke etter Jørgen Deshington, Sortland, Vesterålen.
https://media.digitalarkivet.no/view/25021/117

 

 

May,

Dette var et ypperlig kildefunn. Her klarlegges slektsforholdene. Tusen takk.

 

Foreldrene til Riborg Catharina Hansdatter Hveding var Anne Marie Nilsdatter Hveding og res.kap. til Torsken Hans Olsen

 

Med henvisning til skiftet lenket til over, sammenfatter jeg:

1.      Ole (f. ca. 1689), Nils (f. ca. 1692) og Daniel (f. ca. 1696) er ført opp som sønner av Hans Olsen i Torsken i manntallet i 1701. (Folk og slekt i Trondenes er mangelfull/feil, når det gjelder Ole og Daniel). Ole hadde 5 barn som arvet etter Daniel, nevnt i skiftet.

2.      Det er skiftet etter denne Daniel, som May sendte lenke av. Det viser at disse guttene hadde ei søster Riborg, nemlig den vi søkte foreldrene til.

3.      Om det er riktig at Anne Marie Nilsdatter Hveding reiste fra Torsken med fem barn, så hadde de ytterligere et søsken som var død før 1757.

 

Som Per nevner, så reiser denne kunnskapen et nytt spørsmål: Levde res.kap. Hans lengre enn til 1702 – eller var Riborg mer enn 18 år da hun giftet seg i 1734? Om han var faren, kan ikke begge deler være riktig.

 

Jeg vil anta at det er Riborgs alder vi må «justere». Beretningene om Anne Marie som kom fra Torsken til Berg med (til dels) små barn forteller også om at det var vanskelig for henne. Hun fikk noe hjelp fra sin søster, Johannas, familie. Men her ligger vel forklaringen i at ei lita jente, selv ei prestedatter, kunne bli satt til oppfostring. Trolig da noe etter 1702. Jeg vil da tro at Riborg heller var ca 32 enn 18 da hun giftet seg første gang i 1734 med Jacob Rosenvinge. Da må hun vel ha vært i tjeneste hos han, etter å ha vært fosterdatter der da hun var mindre.

 

En litt rask «transkribering» av

Skifte etter Daniel Hansen Hveding på Elvevold i Karlsøy, 10. mai 1757.

(lenket over)

 

Enka nevnt Berthe Pedersdatter Brun. Hans nærmeste arvinger var 1) hans mor Anna Marie Nilsd…. Var her sin Datter Madame Ribore Hveding, sal: Jørgen Desingthons udi Westeraalens fogderie boende, bemtz: den sal: Mands moder er vel efter beretning nylig ved døden afgangen, men.. hun overlevede sin søn….2) Den sal: mands broder Niels Hansen Hveding, boende i Trondenes menighed i Senjens fogderie. .. var ved denne forretning nærværende 3) Den sal: mands Søster Madame Ribore Hansdatt Hveding afgangen Jørgen Desingthons boende paa Sortland udi Westeraalens fogderie .. og ved denne forretning var nærværende. 4) Nok hafde den sal: mand en broder nafnl Ole Hansen Hveding, .. er ved døden afgangen, og var boende i Westeraalen fogderie hvor han har børn i live, og der opholder  sig, af huilke en voxen Datter var her nærværende, men ellers blev omm(?), deres farbroder Niels Hansen Hveding anordnet at være paa disse børns veigne ved denne forretning og her paa deres beste, hvorom videre til slutning skal meldes.

 

Lenger ut i skiftet nevnes Ole Hansen Hvedings barn og de tildeles sine arveparter. De var
1) Jørgen Olsen Hveding
2) Jacob Olsen Hveding
3) Maren Olsdatter Hveding, gift med Nils Pedersen
4) Anna Marie, gift med Christen Pedersen
5) Karen, var ugift

 

En god del gjenstander med initialer fins i skiftet. Blant annet ei skje merket N:M:S R:D:D 1666.

Det står ikke i skiftet, men paret ga ei lysekrone til Trondenes kirke hvor også årstallet 1666 står. Vi må da tro at ved denne tid var Nils Mortensen og Riborg Danielsdatter gift. Det kan også være årstallet for deres vielse.

[Petter Vennemoe]

På 17.10.2026 den 9.38, Ivar Moe skrev:

Prøver på en dokumentoversikt. Ved hjelp av kunstig I.

Legg gjerne til det dere har.

 

Her fra "Retours of services of heirs" dato 22.10.1642, som var en form for stadfestelse av arv, etter prest Andrew Dishington, til magister John Dishington. 

 

 "Magister Joannes Dischingtoun, hæres Magistri Andreæ Dischingtoun mininistri verbi Dei apud Hoy et Wallis , patris, -in 6 denariatis terrarum jacentibus lie rinrig, com 3 denariatis terrarum vocatis Newbigging lie Kirkland, in insula de Hoy, infra novissimum episcopatum de Orkney. -E. 10 meillis hordei, & c. feudifirmæ."

 

Dette bekrefter at prest John D var sønn av prest Andrew D. Og naboeindommene som nevnes i begge tilfellene her, nord på oya Hoy, hadde Andrew Dishington og Hugh Halcro den eldre fått av Orkney biskopen.

 

Samme dag i 1642 ble foretatt Retours til Hugh Halcro:

 

"Hogo Halcro de Eodem, hæres Hugonis Halcro de Eodem, avi, in 11 denariatis terraum nuncupatis lie Bow de Hoy;- 3 denariatis terranum de Selwick; -2 denariatis terranum de Gersan; 2 denariatis terranum de uoyis, et 3 denariatis terranum in Rathwick, in parochia de Hoy, "osv.. 

[Per Nermo]

På 19.10.2026 den 11.04, Ivar Moe skrev:

.....

Thomas Cromartie                            [den eldre]       [født ca. 1540 ?]
     Bos. i Walls, Orknøyene, ifølge St Andrews-databasen. Tok borgersk. i Bergen i 1572. ......
Thomas Thomassen Cromartie    [den yngre]     [født ca. 1578]

    Sønn av [den eldre]. kjøpm.borger i Bergen fra 1599, rådmann fra 1617, og eier av jord på S. Ronaldsay....

 

Korrigerte anslag for f.år (ref. Ivar's innlegg torsd. 22/10) viser at det ikke er noe ekstra ledd mellom de nevnte.
 

Endret 4 timer siden av Per Nermo

[Per Nermo]

På 19.10.2026 den 11.39, Johs H Hammer skrev:

En god del gjenstander med initialer fins i skiftet. Blant annet ei skje merket  N:M: S  R:D: D  1666.
..... Vi må da tro at ved denne tid var Nils MortenSen og Riborg DanielsDatter gift. .....

 

Årstallet (1666) kan kanskje gjelde dåpen av deres datter Anne Marie, arvelater (Daniel, sk. 10/5-1757) sin mor ?
Paret (NM/RD) må vel ha giftet seg en gang mellom 1652 og ca.1661 (kanskje i 1654 ?).
 

Endret 19 timer siden av Per Nermo

[Per Nermo]

På 19.10.2026 den 11.39, Johs H Hammer skrev:

..... hans mor Anna Marie Nilsd…. , bemtz: den sal: Mands moder er vel efter beretning nylig ved døden afgangen, men.. hun overlevede sin søn …..

 

Om det var slik at Anne Marie Nilsdatter Hveding overlevde sin sønn, arvelateren Daniel (oppkalt etter hennes morfar), så må arvelater Daniel enten være død minst fire år før skiftet i Mai 1757, eller moren Anne Marie, presteenke på Berg i Trondenes ?, må være død rundt fire år senere enn jeg tidligere har notert (1753).
 

Endret 7 timer siden av Per Nermo

[Per Nermo]

På 20.10.2026 den 22.23, Petter Vennemoe skrev:

..... Hogo Halcro de Eodem, hæres Hugonis Halcro de Eodem, avi, ....

 

Hugo Halcro av samme sted, arving etter sin farfar Hugo Halcro av samme sted ....
 

Er navnet på personen mellom disse to Hugo'ene (farfar/sønnesønn) kjent,
mao. faren til mottaker av denne "Retours of services of heirs" av 22.10.1642,
som altså stadfestet Hugh (Hugo) Halcro sin arv etter farfaren av samme navn ?

 

Er farfaren her den Hugh Halcro (ca.1580-1644/1647?)
som i 1614 flyttet slekten Halcro sitt hovedsete fra South Ronaldsay til Hoy (Orknøyene), og
som i 1617 hadde eiendom i 'the Bull of Hoy' (1615/1617) og på South Ronaldsay, og
som i 1627 bodde i huset til (avdøde) Andrew Dishington på øya Hoy ?
 

Endret 18 timer siden av Per Nermo

[Johs H Hammer]

11 timer siden, Per Nermo skrev:

 

Om det var slik Anne Marie Nilsdatter Hveding overlevde sin sønn, arvelateren Daniel (oppkalt etter hennes morfar), så må arvelater Daniel enten være død minst fire år før skiftet i Mai 1757, eller moren Anne Marie, presteenke på Berg i Trondenes ?, må være død rundt fire år senere enn jeg tidligere har notert (1753).
 

Per,

siden Jørgen Ernst Dischington og Riborg Hansdatter Hveding flyttet til Sortland (deres bosted ved Daniels skifte) 1753 eller senere, så døde Anne Marie i alle fall i tidsrommet 1753-1757 en gang.

 

Når det i skiftet etter Daniel Hveding står "den sal: Mands moder er vel efter beretning nylig ved døden afgangen, men.. hun overlevede sin søn", så er det vel mulig å relatere "nylig" både til tidspunkt for beretning og tidspunkt for dødsfall. Den første tolkingen min var til tidspunktet for dødsfall, men det er ikke nødvendigvis rett.

 

Når Nils Mortensen og Riborg Danielsdatter giftet seg er ikke så godt å si. Men mellom 1652/53 (da døde Jens Christensen Hveding) og 1666 var det helt sikkert. For en tekst inngravert i ei  lysekrone i Trondenes kirke var i følge Lysaker (Trondenes bygdebok: Gårdshistorie for Sandtorg herred, s. 191): «Til Guds ære oc Kierkens Sirat er denne Lysekrone foræret Trundenes Kierke af ærlige oc welfornemme Mand Niels Mortensen, først Kongl. Mayestæts Fouget, dernæst Bispens ombudsmand offer Senienlehen med hans kære Hustrue ærlig og didig Matrone Riborig Daniels Daatter 1666.»

 

Riborg leverte kirkeregnskap for Hol og Buksnes fram til 1658. Nils var fogd i Senja og bosatt på Sørvik til 1661. Men i kontribusjonsskatten for Lofoten i 1661 betalte han for ei jekt på 10 lester. Da ble han kalt Nils Mortensen Skotnes, så da bodde han kanskje der. Men han signerte et fogdregnskap på Sørvik langt ut på året i 1662, men han trenger jo ikke å ha bodd på fogdgården lenger da. Jeg tviler på at det er riktig at de giftet seg ca. 1654. I Folk og slekt i Trondenes heter det rett og slett at Anne Marie var født i 1665. Johanna var ført opp foran, uten at fødselsår er oppgitt.

 

Teksten på lysekrona tyder vel ikke på at de nettopp var gifte, så hva som foranlediget gaven er ikke så godt å si.

 

I 1696 ble både Nils og Riborg gravlagt i Trondenes, da hadde de vært bosatt på Sørvik.

 

 

[Ivar Moe]

13 timer siden, Per Nermo skrev:

Kan det ha vært enda et ledd  (Thomas Thomassen Cromartie, født ca. 1545 ?) mellom de to ovennevnte ?

 

 Omtrentlige fødselsår for disse personene:

Person	Anslått fødselsår	Hvor sikkert?
Thomas Cromerty i Kirbister, mulig stamfar	ca. 1480	Anslag i Hansens slektstavle
Thomas Cromerty, foreslått mellomledd	ca. 1510	Usikkert slektsledd og årstall
Alexander Cromerty i Kirbister	ca. 1530	Anslag; oppgis død januar 1598
William Cromerty i Kirbister, gift med Jonet Thomasdochter	ca. 1535	Anslag
Thomas Thomassen Cromartie den eldre, fra Walls til Bergen	ca. 1540	Anslått ut fra borgerskapet i 1572
Thomas Thomassen Cromartie den yngre, rådmann i Bergen	ca. 1578–1579	Beregnet; ikke dokumentert ved dåp
Daniel Thomassen Cromartie	ca. 1610	Anslag i slektstavlen
Thomas Danielsen Cromartie, seilmaker og kjøpmann	ca. 1640	Anslag i slektstavlen

Disse årstallene står i eller utledes av Lars Maersk Hansens artikkel i Sib Folk News nr. 74, s. 12–14. Ingen av fødselsårene er her dokumentert med en dåpsinnførsel. De eldste slektsleddene må også behandles som foreløpige.

 

• En mulig svigermor: I en rettssak i Bergen i 1594 omtales Thomas som svigersønn av Anna Calender. Han førte saken på hennes vegne. Hustruens navn oppgis ikke.
• Et eldre slektsmiljø i Kirbuster: Et dokumentreferat, Orkney Archives D23/5/25, omtaler William Cromerty, hans kone Jonet Thomasdochter, barn og nevøer. Williams avdøde far het Thomas Cromerty i Kirbuster.
• Hansen foreslår at en nevø Thomas i dokumentet var mannen som ble borger i Bergen i 1572. Denne identifikasjonen er sannsynliggjort, men ikke sikkert bevist.
• Den yngre Thomas oppgis gift med Emmiche Jansdatter. Daniel oppgis gift med Ael Berendtsdatter Middelstorp, med dødsår henholdsvis 1666 og 1665.

Artikkelen inneholder også slektstavler. Årstallene for de tidligste generasjonenes fødsler er anslag.

[Per Nermo]

4 timer siden, Johs H Hammer skrev:

..... Nils var fogd i Senja og bosatt på Sørvik til 1661. Men i kontribusjonsskatten for Lofoten i 1661 betalte han for ei jekt på 10 lester. Da ble han kalt Nils Mortensen Skotnes, så da bodde han kanskje der. Men han signerte et fogdregnskap på Sørvik langt ut på året i 1662, men han trenger jo ikke å ha bodd på fogdgården lenger da. .....

 

Jeg har oppfattet det slik at det var Skotnes, Buksnes (Lofoten, NO) som var fogdegården, ikke Sørvik.

Nils sin forgjenger som fogd over Lofoten og Vesterålen, Jens Christensen Hveding bodde på Skotnes i 1647. Riborg skal rundt 1661 (?) ha flyttet til Sø(r)vik, Trondenes (Senja, TR) (med 3 sønner og flere døtre) med sin 2. ektemann Niels Mortensen, etter at han i 1661 hadde blitt suspendert som fogd.

Han ble senere bispens ombudsmann i Nordl./Senja (1661-1696).
 

Endret 3 timer siden av Per Nermo