Herredsskriver Knud Engelbreth(sen)

[Torbjørn Wolden]

Sjette bind Slekten Engelbreth gjengir artikkelen Fillerup Overmølle. Herredsskriver Knud Engelbreth og hans Slægt. av Thorvald Madsen:

Quote

Denne Knud Engelbreth var født 1701 i Kristiania (Oslo) og siges at være
af Bondeæt fra Trondhjemsegnen. Ved Henvendelse til Arkivet i Trondheim
oplyses, at det ikke er helt usandsynligt, at han kan have været i Slægt
med Dorthe Engelbrethsdatter, der netop stammer fra samme Egn. Hun er
kendt som Digter af flere Salmer bl.a. den endu sungne Aftensalme: »Dagen
viger og gaar bort.« Men noget Bevis for, at han skal være af hendes Slægt,
kan ikke føres.
Formentlig maa hans Forældre have været knyttet til Baron Frederik
Krag, der var Vicestatsholder i Norge fra 1713—1721, og som her i Danmark
ejede bl.a. Stensballegaard ved Horsens, var gift 3 Gange, anden Gang med
Griffenfelds eneste Datter, Charlotte Amalie, med hvem han fik Stensballegaard.
Statholderen maa have fattet Godhed for Familien Engelbreth. Da Fre-
derik Krag afsluttede som Statholder i Norge, tog han den yngste af Engel-
breths 18 Børn, Knud, med sig fra Kristiania til Stensballegaard. Hvad nu
Aarsagen kan have været til, at Baronen saaledes tog sig af den unge Nord-
mand, ved man intet om. Men man kan jo gisne paa, at Forældrene kan være
døde. Den store nordiske Krig fik jo netop sin Afslutning i 1720 ved Kampen
om Fæstningen Frederikssten i Norge, og man vel tænke sig, at den unge
Knuds Fader har været med i denne Kamp og givet sit Liv. Den Mulighed
ligger da nær, at Frederik Krag har taget sig af ham, og taget ham med til
Danmark. Formodentlig har Knud Engelbreth staaet i Statholderens Tjeneste
og ved sin Dygtighed og sit belevne Væsen gjort sig afholdt af Baronen.

 

I en tidligere tråd på DIS-Norges Slektsforum ble det spekulert i om herredsskriveren kunne være den Knud Embretsen som ble døpt 9. januar 1701 i Gjerdrum i 1701. Blant fadderne på Knud er Throne Sophia Lieut: Grams. Det må være Throne Sophia Gram, født Brun. Ifølge Lokalhistoriewiki var generalmajor Hans Jacob Brun kommandant på Fredriksten festning i årene 1709–1717.

 

I kirkeboka for Gjerdrum står det at Embret Knutsen døde i 1711: 17 April blef en ***** Soldat Nafnl: Ingebret Knudsøn **** under Velbr. Oberste Buddes Line Compagnie, Som døde paa Flatner, jordfæstet *** Gierdrum.

 

I skifteprotokoll for 1. sønnafjelske dragonregiment (1703–1736) nevnes det innlagte brev om arv 1764–1765 som omhandler en Engelbrecht Knudsen. Dette må vel være Embret Knutsen som døde i 1711. Har ennå ikke tydet alt som står her, men ser at innsenderen har oppholdt seg i Danmark, så det kan vel være herredsskriveren Knud Engelbreth som først i 1764 søkte arven etter faren som døde i 1711.

 

Herredsskriver Knud Engelbreth døde i Odder i 1767.

 

[Ola Teige]

6 timer siden, Torbjørn Wolden skrev:

I skifteprotokoll for 1. sønnafjelske dragonregiment (1703–1736) nevnes det innlagte brev om arv 1764–1765 som omhandler en Engelbrecht Knudsen. Dette må vel være Embret Knutsen som døde i 1711. Har ennå ikke tydet alt som står her, men ser at innsenderen har oppholdt seg i Danmark, så det kan vel være herredsskriveren Knud Engelbreth som først i 1764 søkte arven etter faren som døde i 1711.

 

 

Det er nok risikabelt å trekke slutninger på navnelikhet alene. Både Knut og Engebret/Embret/Ingebrikt osv. var relativt alminnelige navn i Norge på 1700-tallet.

 

En nærmere gjennomgang av brevene i  1. sønnafjelske dragonregiments skifteprotokoll, viser at dette dreier seg om enn Ingebret Knudsen, som døde som rytter i Jyske kyrasserregiment i Danmark (muligens i Slagelse eller Horsens) ca. 1764. Han etterlot seg en liten arv bestående mest av noe tøy, som var verdt 23 rd. Det første brevet er fra obersten ved Jyske kyrasserregiment Weitersheim til oberst Sehestedt, sju for det norske regimentet. Det dreier seg om hvordan arvesummen best kan overføres til Norge. Det andre dokumentet er en opptegnelse av rytterens etterlatenskaper. Det tredje er et avkall (bekreftelse på mottatt arv) fra hans norske arvinger. De er hans mor Berte Embretsdatter (formynder Mogens Mogensen Skårer), bror Ingel Knudsen, søster Dorte Knudsdatter (formynder Gisle Amundsen Bjertnes) og søster Marthe Knudsdatter (formynder Iver Olsen Ingeborrud). Det er datert Bollerudstuen 12.56. 1765. Bollerud ligger i nest på Øvre Romerike.

 

Det er ingenting som tilsier at disse personene og dette har noe med den Knud Ingebretsen som dukker opp Danmark som tingskriver. Som det påstås kan ha vært i visestattholder Krags tjeneste, selv om det vel kun er antagelse om at han kan ha vært det.    

 

 

 

[Torbjørn Wolden]

21. juni 1726 gravlegges Knud Toshoug i Gjerdrum, 84 år gammel. Han må være far til Engelbreth Knudsen, soldaten som døde i 1711 og etterlot seg minst to barn; Knud, født 1700 (døpt 9. januar 1701), og Berte, født 1711. Blant fadderne til Berte er det flere fra Torshaug, blant annet en Ingeborg Sjursdatter og Anna Knudsdatter.

Finner hverken skifte etter Engelbreth Knudsen i 1711 eller Knud Torshaug i 1726.

Engelbreth, eller Embret, som ble gift med enka på Torshaug/Torshov i Gjerdrum skal ifølge bygdebøkene komme fra gården Døli.

Torshaug i Gjerdrum bygdebok

Døli i Holter i Nannestad bygdebok

 

 

En kopi av anbefalingsbrevet fra 1723 om at Knud Engelbrethsen skal ansettes som herredsskriver er gjengitt i tredje bind av Slekten Engelbreth. Har ikke funnet originalen i de danske arkivene ennå.

Sønnen Engelbreth Møller tok borgerskap som gullsmed i Trondheim 2. april 1770.

[Ola Teige]

Kongebrevet 9.4. 1723 med utnevnelse til herredsskriver (I Danske kanselli, Jyske registre) er her: https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=19982364#273698,52246019.

 

Dessverre er ikke innlegg (sakspapirer) bevart for dette året.

 

[Torbjørn Wolden]

Takker for lenken til brevet!

 

Har også funnet en stambok som skal være skrevet 1791–1797 av herredsskriverens sønnesønn Wolf Frederik Engelbreth (1771–1862). Antar denne stamboken er om Engelbreth-slekten. Det blir så det tredje verket om denne slekten; stamtavlen fra 1920 av K. N. Schløsser Møller og slektsboka Slekten Engelbreth i fem utgitte bind av Knut Engelbreth, Jr. fra 1977. Denne sistnevnte bokserien hopper over den første generasjonen som omhandler herredsskriveren og begynner med bind to.

 

Wolf Frederik kan derimot ha skrevet ned hva han har hørt om farfaren og hans slekt når han skrev sin stambok på 1790-tallet. Dessverre er denne ikke blitt skannet og kan kun sees i det danske Rigsarkivet.

[Torbjørn Wolden]

Skifte etter herredsskriver Knud Engelbrethsen 21. juli 1768. Her står det at sønnen Engelbreth er i Trondheim.

I Trondhjems guldsmeder nevnes det at Engelbreth 13. agusut 1768 søkte unntagelse fra de krav som gullsmedlauget stilte, og laugets svar nevner at han den sommeren har arvet 100 riksdaler fra sin mor, men det må være faren han har arvet:

Quote

Vel andrager Engelbreth Møller at han er fattig, og at hans Evne ikke formaar at udrede be Bekostninger som vilde medgaa paa at sidde Mesteraar og forfærdige Mesterstykke. Men foruden at dette er urigtig – thi som han i denne Sommer har arvet sin Moder og bekommet over 100 Rdlr., samt venter endu mere

 

Skifte etter Johanne (Marie) Lauritzdatter Møller på Vorsø. Hun var herredsskriverens svigermor, og Engelbreth (hennes barnebarn) tok hennes etternavn da han begynte som gullsmedlærling i Trondheim.

Skifte etter hennes far, regimentsskriver over Dallerup, Lauritz Detløfsen Møller, 23. oktober 1705.

 

På Geni og olhus.dk hevdes det at herredsskriveren var født i Randslev Sogn i Århus i 1708, mens han ifølge den tidligere siterte artikkelen av Thorvald Madsen skal være født i Norge ca. 1701.

Endret November 12, 2021 av Torbjørn Wolden
Feilaktig alder

[Torbjørn Wolden]

Den tidligere nevnte Knud på Torshov søm gravlegges 21. juni 1726 i Gjerdrum, 84 år gammel, er trolig Knud Siversen/Sjursen, en bror av Villum/Wilhelm Sjursen, født ca. 1638, som var gift med Mari Børgersdatter.
Skifte etter Mari Børgersdatter på Torshov i Gjerdrum, 19. januar 1699 (skiftekort); skiftet bekrefter at hennes første ektemann var Willum Syffersen, og at de hadde to barn sammen: Gulbrand som er myndig, og Gurri. Hennes andre ektemann er Embret Knudsen.

 

Embret/Engelbret Knudsen ble gift med Maren/Mari Børgersdatter på Torshov 7. november 1695, og her står det at han kommer fra Døli i Holter: “Den 5 Octobris, bleff Ingelbret Knudſön fra Döli i Holterſogn, oc Maren Børgerſdaatter Toſe troloVede”
Vielsesdatoen er 7. november, en torsdag
Vielsen i kirkeboka for Gjerdrum (vielsen avskrevet/søkbar).

 

I andre bind av bygdeboka for Nannestad som omtaler Holter sokn står det under Søndre Døli: “IV) KNUT TRULSEN, br. fra 1661, enebr. fra 1665, f ca. 1630, d 1695 (35 år i 1666, 69 i 1695), g m Sigrid Persd., f ca. 1634, d 1695. Av barn er nevnt Truls (9 år i 1666), br. av Nordgarn Harstad, Per (6 år i 1666), g 1690 m Astrid Amundsd., br. av Fevik, Knut (2 år i 1666), visstnok Embret, g m enka på Søgarn Torshov i Gjerdrum.”

 

I krikeboka for Nannestead står det 26. september 1695 (nederst til høyre, under forpassede) at Ingebret Knuds Sønder Døli skal til Tosoug i Gjerdrum.

Foreldrene hans dør kort tid etter flyttingen. Ifølge kirkeboka ble Sigrid Pedersdatter gravlagt 25. november 1695, og enkemannen Knud på Sønder Døli ble gravlagt 29. november fra Holter.

 

Embret/Engelbreth ble så gift på nytt 21. juni 1699 med Boel Siversdatter (avskrevet/søkbar innførsel): “Anno 1699 Dom: Jubil: dj: 30 Aprilis blef Engelbret Knudsøn Toshoug Troloved med Boel Siffursdatter: Caut: Mand Søfren Sannum oc Siffur Toshaug: Copulerede dj: 21 Junii.”

 

Tvillingbarna Knud og Mari døpes 28. desember 1699. Prestens kommentar “Som sagde at være fattige” sikter kanskje til at tvillingene var svakelige/syke?

(avskrevet/søkbar dåpsinnførsel for dåpen til Knud)

(avskrevet/søkbar dåpsinnførsel for Mari)

Tvillingene døde 3 dager gamle ifølge kirkeboka: “Samme dag [i.e. Dom. inver Nat. ex Circum.) Engelbret Knudsøns Tvillinger N. Knud oc Mari begraven ved Gierdrum 3 dage gamle”

(Avsrevet/søkbar innførsel for Knud og for Mari)

 

Sønnen Knud blir så døpt 9. januar 1701 (avskrevet/søkbar dåpsinnførsel). Faddere er Knud Toshaug, Throne Sophia Lieut: Grams, Andreas Gierdrum, Ingebor Sivers Toshaugs, Peder Toshaug.

 

Sønnen Siver blir døpt 8. november 1705 (avskrevet/søkbar dåpsinnførsel). Faddere er Søfren Sannum, Throne Sophia L: Grams, Knud Toshous, Ingebor Sifver Toshougs, og Andreas Gierdrum

 

Tvillingbarna Michel og Marie døpes 9. februar 1708 (avskrevet/søkbar dåpsinnførsel for Michel og Marie). Faddere er Knud Toshoug, Throne Sophia L: Grams, Sifver Toshoug, Anna Søren Sandems, Ole Siversøn, Ingebor Siver Toshougs, Søren Sandem, Anna Knud Torhous, Gulbrand Willemsøn, Marthe Søfrensdatter.

 

Tvillingbarna Siver og Anna ble døpt 6. januar 1710 (avskrevet/søkbar dåpsinnførsel for Siver og Anna). Faddere er Sifver Toshoug, Throne Sophia Grams, Gulbrand Villumsøn, Berte Toshoug, Ole Svendsøn, Ingeobr Sifver Toshougs, Andreas Gierdrum, Anna Knud Toshougs, Gulbrand Sifversøn, Kari Knudsdatter.

 

Datteren Berte ble døpt 26. desember 1711 (avskrevet/søkbar dåpsinnførsel). Faddere er Andreas Gierdrum, Ingeborg Sifver. Toshougs, Guldbrand Villumsøn Tos:, Anna Knud toshougs, og Berte Sørensdatter.

 

Den tidligere nevnte soldaten Ingebret Knudsøn som døde i 1711 holdt ifølge den avskrevne innførselen til på Sæter. Det virker som om Engelbreth Knudsen på Torshov døde eller flyttet rundt 1711/12 idet bygdeboka opplyser at “[h]ele gården ble ca. 1712 sorenskrivergard.”

Finner ingen andre spor av familien på Torshov etter dette. Kanskje har de flyttet? Hvis dette er familien til herredsskriveren kan de ha flyttet til Oslo etter farens død, og Throne Sophia Brun, gift med løytnant Peter Madsen Gram, som er fadder på flere av barna kan ha sørget for at den unge Knud Engelbrethsen ble med baron Krag til Jylland etter at faren døde.

 

Herredsskriver Knud Engelbrethsen døper to sønner Engelbreth (den siste født 1744) og en datter Bolette (gift Mønsted) som opplyser at hun var oppkalt etter sin “Fader-Moder Bolette”, og at broren Engelbreth (1744) tok navnet etter Johanne Møller, som ifølge Bolette var av “Adel, født i Holsten.” At farmoren het Bolette kan være enda et hint om at det er rett familie i Gjerdrum — navnene Boel og Bolette kan ha vært brukt omhverandre.

 

 

Har også sett på de danske forfedrene til Marie Elisabeth Sørensdatter Worsøe, herredsskriverens kone.

David von der Heide [gift] med Lisabett Johannis tochter 18. februar 1649 i Helsingør.
Han må altså ha vært gift to ganger, siden han ifølge Den Seidelinske Slægtsbog var gift med Karen Pedersdatter som ble gift andre gang med tollvisitør Jørgen Holmer 4. august 1661 og hun ble gravlagt 13. januar 1696 i Helsingør.

 

Begravelsen til David von der Heide, 25. mars 1659 på Johannes kirkegård, Sankt Mariæ Sogn i Helsingør.

Så langt har jeg ikke funnet dødsfallet til den første kona, Lisbeth Johannesdatter, vielsen til David von der Heide og Karen Pedersdatter, eller dåpen til datteren Lisabeth Davidsdatter. Ifølge Den Seidelinske Slægtsbog, første bind, side 142, var Lisabeth født mellom 1653 og 1656 i Helsingør. Hans første kone må da være død ca. 1652/3, og dermed ble han gift på ny med Karen Pedersdatter (Brygger?).

 

Dødsfallene til Søren Lauridsen [Thestrup?] & Anne [egentlig Johanne] Lauridsdatter Møller på Worsøe i kirkeboka for Søvind Sogn:

Anno 1723
[…]
D 17 Sept: blef Sören Lauritß paa Vorsöe
       begraven Anno Ætatis 60 Aar.
[…]
Anno 1724
[…]
D 14 Febr: blef Anne Lauridatter Møller paa Vorsöe
        begraven Anno Ætatis 37 Aar

Skifteakt i boet efter Johanne Lauritsdatter Møller, 5. og 6. juli 1725.

 

Faren hennes, Laurids Detlevsen Møller var regimentsskriver i Dallerup og var gift tre ganger.

Regimentsskriver Laurids Ditlefsens barn Christian død 4. september 1696.

Dallerup: Regimskr. Laurds Detl. B Maren døde d: 17 Decbr [1697]

Dallerup — S Lisabeth Jørgensd Seidelin døde d 14 Martii [1699] och dagen tilforn Sønnen Adam; Regimskr Laur Detl B Peder døde d 23 Junii [1699]
Sønnen Adam døde altså 13. mars, dagen før moren Lisbeth Seidelin; i Den Seidelinske Slægtsbog, første bind, side 140, står det derimot at “[h]un blev kun c. 30 Aar gammel og døde 4 Dage efter sit ottende Barns Fødsel.”

Regementskrifuer Lauris Ditlofson døde den 9. desember 1702

 

 

På Danskernes Historie Online har de en søkbar datbase over slektsvåpen. Det er ett treff på Engelbreth som er kopiert fra “Segl i RABSS”, men uten ytterligere informasjon om hvem som har ført det og når. Skjoldet er delt i to, i øverste del en rose, i nedre del en fransk lilje (fleur-de-lis). På hjelmen tre blomster. Det nevnes ingen farger, men rosen er vel endten rød eller hvit, mens den franske liljen nok er er gul/gull. Det er ingen Engelbreth–slekt i trebindsverket Vaabenførende Slægter i Danmark (tilgjengelig på Danskerenes Historie Online), og jeg vet om to ubeslektede Engelbreth–slekter i Danmark, men jg tror det må være slekten til herredsskriveren som har ført dette slektsvåpen. Som herredsskriver må Knud Engelbrethsen ha hatt et segl, men hvordan det så ut vet jeg ikke. ... på skiftet etter kona sammen med L: Worsøe, Hans Møller, Niels Hansen, S: Themstrup, og Søren Winther, som også har lagt til sine segl. Denne L: Worsøe var svogeren hans, Laurids (Sørensen) Worsøe, og hans våpen hadde bokstaven W på skjoldet. Senere er skjoldet delt i to, med tre tulipaner i øverste del og bokstaven W i nederste del, og med tre tulipaner opp fra hjelmen.
Om de tre blomstene på hjelmen som sees på Engelbreths våpen er tulipaner eller roser skal jeg ikke si, spesielt ikke siden det er en kopi, men kanskje kan dette peke mot en forbindelse til Worsøenes våpen?

 

Worsøe nevnes på side 150 av første bind av Vaabenførende Slægter i Danmark og i Wilhelm Adolph Worsøes Slægtsbog (1965) av Hans H. Worsøe & Henning Aarup.
Søren Engelbreth (1733–1801) og prosten Wolf Frederik Engelbreth. Min ane Engelbreth Knudsen (Engelbreth) tok navnet Møller etter sin mormor (Johanne Lauridsdatter Møller)

Holger Frederik Rørdam skriver om “Slægten Engelbreths ældre Led” at “Knud Engelbretsen, den første os bekjendte Stamfader, var født 1701 i Christiania; men Slægten siges at være en Bondeæt fra Trondhjemsegnen.”

 

Bolette Engelbreth, gift Mønsted, skriver til broren, justitsråd Søren Engelbreth om slekten deres, gjengitt fra side 798 av Kirkehistoriske Samlinger, Femte Bind, XXI (alternativ lenke til .pdf-fil): “Anno 1700 var voes sl. Fader født i Christiania i Norge af skikkelig og honette Forældre, og havde været 18 Søskende; deraf vor Fader den yngste. Da han var ung, kom han til Jylland med Statholder Krag²), som da ejede Herregaarden Stensballegaard, der ligger straks ved Horsens.”

Fotnote 2 opplyser at “Baron Frederik Krag, gift 2. Gang med Griffenfelds eneste Datter, der bragt ham Stensballegaard. Han var 1713—21 Vice-Statholder i Norge (D. biogr. Lex. IX, 430).”

[Ola Teige]

Et tips. 

Utnevnelsen som herredsskriver i 1723 skjedde via Danske kanselli. Der er det en såkalt Gratialprotokoll over diverse søknader om embeter og nådsbevsininger osv.

 

Denne protokollen ligger i det danske Rigsarkivet. Se i Daisy, den danske arkivkatalogen.

 

Men denne er dessverre ikke digitalisert.

 

Men det finnes en slags snarvei. En avskrift av protokollens norske saker ble i sin tid laget av Riksarkivet i Norge, og denne er digitalisert på Digitalarkivet. Og denne har tatt med registeret til alle sakene, selv om ku de norske er skrevet av. Og blar man til første halvår 1723 finner man ingen Knud Engelbrektsen, men derimot en Friderich Storm - samme person som vi kongebrevet fra 1723 ser etter søknad avstod embetet til Knud Engelbrechtsen.

 

Så mitt råd er å sende en forespørsel til Rigsarkivet, om de kan ta et bilde av saken. Antageligvis står det neppe noe om Knuds herkost, men at han hadde tjent hos visestattholder Krag ville være relevant informasjon i en slik søknad. 

 

Er du riktig heldig ligger det noe, saksdokumenter, i Ekstraktene til protokollen. Men det er bare to pakker, så det er neppe stor sjanse. Men du kan jo spørre om det også.