Kvittering år 1919 fra kvindeklinikken Kristiania

[Astrid kjærland]

Hei! 
Håper noen kan hjelpe meg. Vedlagt ligger kvitteringen min oldemor Aslaug Brustad fikk etter at hun fødte min bestefar ved kvindeklinikken Kristiania september 1919. Han ble født 13.9 og av kvitteringen ser vi at hun lå på klinikken i 18 dager. Var dette vanlig på denne tiden, med så mange liggedøgn? Finner ingen dokumentasjon på rutinene rundt dette. 
Ser også at hun kun betalte 2,40 kr av totalt 32,40,-. Tok staten seg av resten av regningen? Hun var gift og hadde gård i Nannestad. 
 

Lurer også på om noen klarer å tyde signaturene nederst til høyre. Er det noe sted jeg kan finne mer info rundt denne fødselen? 
 

mvh Astrid 

 

https://share.icloud.com/photos/033Bqo8onsfBWCP1bVtGDJl6A

[Torbjørn Igelkjøn]

Eg tolkar det slik at ho har betalt eit depositum på 30 kr. tidlegare (det står "Dep."), og at dette er kvittering på at det som stod att er betalt.

[Torbjørn Igelkjøn]

Oslo fylke, Rikshospitalet i Oslo, Fødselsregister nr. 4 (1919-1919), Fødte og døpte 1919, Side 90
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050830010403

[Even Stormoen]

9 timer siden, Astrid kjærland skrev:

Lurer også på om noen klarer å tyde signaturene nederst til høyre.

 

Nederst står:

 

Betalt

 

G. Johannesen

 

Mvh

[Astrid kjærland]

Tusen takk for svar begge to🙏🏼

[Astrid kjærland]

Veldig nysgjerrig på om 18 døgn med kur og pleie var «normalt» på denne tiden, eller om det var noen komplikasjoner som gjorde at hun ble liggende så lenge. Setter stor pris på om noen har innspill på hvordan jeg kan finne ut om dette 😄

[Erlend E. Mæhlum]

Riksarkivet har arkivet etter Rikshospitalets kvinneklinikk. Innskrivningsprotokoll og fødselsjournal vil sikkert gi noen svar på det du spør om. Fant endel info rundt mine besteforeldres fødsler på beg. av 1930-tallet i fødselsjournalen. Virket som det var vanlig å være en stund på sykehuset etter fødselen.

[Svein Arnolf Bjørndal]

Det vanlige ennå på 1930-tallet var vel å fødes hjemme (min mor, for eksempel, ble født hjemme, enda hun og hennes foreldre da bodde i byen). En oldemor, som fikk 10 barn, fødte tre av barna på kvinneklinikken. Jeg vil derfor anta at når man først ble innlagt på sykehus for å føde, var det fordi man ventet komplikasjoner, og dermed ble man vel liggende en stund etterpå også.

[Torbjørn Igelkjøn]

Dette er eit godt poeng. Heimefødslar var vel det vanlege også etter krigen, iallefall på landsbygda her i Sunnfjord. Når fødselen var i anmarsj måtte nokon av stad for å prøve å få tak i jordmora.

 

Dersom ein f.eks. venta tvillingar reiste ein derimot til sjukehus (kvinneklinikken i Bergen) for å føde.

Endret April 12, 2022 av Torbjørn Igelkjøn

[Astrid kjærland]

Takk for interessante innspill!! Jeg skal ta kontakt med riksarkivet for å forsøke å få innsikt i hennes journaler. Blir spennende å se om de kan gi noen svar!