Forlovere ved ekteskap i eldre kirkebøker - Generelt spørsmål

[Ole Andreas Dalland]

Ved en del ekteskap i kirkebøker står det ofte oppført navn på en forlover som ikke hadde noe kjent forbindelse til den ekteviede eller dennes familie. Der forloveren gjerne er en gårdmann som bor i samme prestegjeld, men aldersmessig er en generasjon eldre. Er det da rimelig å anta at den som giftet seg kan ha bodd og jobbet som tjenestegutt/-jente på gården til forloveren? Dette kan ikke alltid bekreftes når det tidsmessig er mellom to folketellinger. Var dette eventuelt en vanlig praksis på 1800-tallet?

[Ivar S. Ertesvåg]

Du kan ikkje "anta" noko som helst. 

Det formelle kravet til vitna var at dei skulle vere truverdige vitne (sånn presten vurderte det).

Dei skulle vitne om at ingen av brudefolket ikkje var trulova /gifte frå før, ikkje var i nær slekt, og ikkje hadde ei uoppgjord skiftesak etter avdød ektefelle.

Presten måtte vere trygg på at vitna kjende brudefolket godt nok til å kunne vite dette.

 

I praksis vart det nok slik at det måtte vere vaksne og vørde menn i lokalsamfunnet.

Det kunne vere ein granne, arbeidskamerat til far, arbeidsgjevar, slektning, ...