Ole Gulliksen, Møst

[Odd Jan Skriubakken]

I følge "Gards- og ættesoge for Straumsnes" ble Ole Gulliksen Aspholmen født på Møst i 1767. 

    https://www.nb.no/items/dc83bab05fe74da639155b6f39ac950a?page=483&searchText=" Gards- og ættesoge for Straumsnes"

Både når Ole Gulliksen blir konfirmert i 1788 og når han gifter seg i 1795, er Møst brukt som "etternavn".

   https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000002312353

   https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000003287255

Imidlertid er verken han eller faren (Gullik) nevnt i omtalen av Møst i "Gards-og ættesoge for Frei". 

   https://www.nb.no/items/c29991ceda0f78cded888479069405e1?page=45&searchText=" Gards- og ættesoge for Frei"

 

Jeg har heller ikke funnet hans fødsel i kirkeboka (Tingvoll). Søker jeg i fei lkirkebok?  Finnes det flere Møst-gårder enn den på Frei?

 

 

[Inger Hohler]

Jeg er ikke kjent i området, men jeg ser at Ole Gulliksen sies å bo på en plass under Møst i den første lenken, mens den siste lenken kun snakker om 'brukere'. Den første lenken går til en bok skrevet i 1999, den siste ble skrevet i 1971.

 

På 1970-tallet var det fortsatt vanlig at bygdebøker ignorerte husmennfamilier. Innimellom ble en husmannssønn eller datter nevnt fordi de giftet seg med en  fra gårdsfolket. Men selv når det var ganske enkelt å finne ut hvem denne personen var, var det ikke uvanlig at de bare ble omtalt som 'en jente fra X' eller en 'en dreng fra Y'.  Husmenn som kjøpte seg jord ble tatt med ved navn, men ektefeller og foreldres navn ble hoppet over hvis de ikke "var av folket". Dette gjelder i alle fall i stor grad Grueboka, og jeg er blitt fortalt at det også gjelder bygdebøker for Hol.
Noen steder i landet gjalt dette også i kirkebøkene. Gårdmannsbarn og voksne som døde ble omtalt med navn. Andre kunne bli omtalt som 'et fattig Barn' eller 'et fattig Mand fra X'

Kan det være at Ole Gulliksen ikke 'var av folket', og derfor ikke kom med i den eldre bygdeboken?

[Grethe Flood]

Dette er et skudd helt i blinde: 

Døtrene til Ole og Berit heter Guri, Inger og Ane. 

I 1769 døper Gullik Olsen og Ingrid Olsdatter sønnen Ole i Oppdal:

https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000000417516

 

Men så døper de i en ny sønn Ole i 1771:

https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000000417516

 

Erik, 1774

https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000000417867

 

Gift 1769:https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000216452

 

https://www.hoelslekt.no/gard_saa/tilset.htm

På skifte i 1806 er Gullik Olsen Bekken og Ingrid Olsdotter Tørset oppgjeve å
bu i Trondheim og dei har borna:
Ole Gulliksen Bekken            1769
Ole Gulliksen Bekken            1771
Erik Gulliksen Bekken           1774       Ingen av desse budde i Oppdal i
1801
Halvor Gullihsen Bekken         1777
John Gulliksen Bekken           1781

18O6  24/3 :Ole Bekken - Kjersti Olsdotter.
      Born: 1 Gullik Olsen,myndig,bur i Trondheim.
            2 Halvor Olsen ,myndig,

             3 Lars Olsen Breen,død,
                har sonen:a Ole Larsen 16 år,på Furunes.
             4 Ingeborg g.m. Ole Knutsen Stenboeng,Bekken.
             5 Thyrie Olsdtr g.m. Hellaug Andersen Trånåbakk,
                  på Breen.

 

 

 

[Odd Jan Skriubakken]

Takkar!

Et skudd i blinde - ja vel, men kanskje også blink. 

Gullik er ikke å finne i aktuelle bygdebøker på Nord-Møre - heller ikke noen dåpsinnførsel på Ole Gulliksen. Han må m a o være før et annet sted.  At Ole har opphav i Oppdal er mer sannsynlig enn på Østlandet et sted. 

 

 

 

 

 

[Tore Kristiansen]

På 16.12.2023 den 3.05, Inger Hohler skrev:

Jeg er ikke kjent i området, men jeg ser at Ole Gulliksen sies å bo på en plass under Møst i den første lenken, mens den siste lenken kun snakker om 'brukere'. Den første lenken går til en bok skrevet i 1999, den siste ble skrevet i 1971.

 

På 1970-tallet var det fortsatt vanlig at bygdebøker ignorerte husmennfamilier.
............
Kan det være at Ole Gulliksen ikke 'var av folket', og derfor ikke kom med i den eldre bygdeboken?

Nei, Hans Hyldbakk skrev om husmenn. Han skrev den første gards- og ættesogeboka i Norge om bare husmannsplassene. Heimar i Surnadal  kom ut i to bind i 1942. Da krevde bøndene i Surnadal at han også skulle skrive ei gardssoge. De bøkene kom først i ut i 1948.