Spørsmål angående varemerket Norgesglasset og foretaket Kramboden

[AVS-25-0100064]

Jeg søker informasjon om det såkalte «Norgesglasset», et varemerke etablert 1902 og siden da eiet av AS Hadeland glassverk (HG) samt om foretaket Kramboen, også dette eiet av HG siden etableringen på midten av 1800-tallet. Antar at begge deler skulle være å finne i HGs arkiv i Riksarkivet. På forhånd takk. Mvh Maud Bugge/designsjef HG

[Bård Olsen]

Hei
 

Dette er et sent svar, men jeg forsøker likevel.

Det er lite trolig at "Norgesglass" ble registrert som varemerke allerede i 1902. Sylteglassene med denne formen ble produsert fra ca.1902 (CG katalog 1902) som modellnummer 1802 og 1803, men uten å være merket Norge. Det er nærliggende å tro at merkingen "Norge" ble innført på glassene som følge av unionsoppløsningen i juni 1905. I juli 1906 finner de eldste annonsene fra Christiania Glasmagasin for "Sylteglaset Norge".
https://www.nb.no/items/baa573cff62745cfdce6e31c206c898b?page=1&searchText="Sylteglas Norge"

Reklameannonsene fra CG omtaler produktet som "Sylteglaset Norge" også senere. Samtidig viser søk i aviser på nasjonalbiblioteket at begrepet "Norgesglass" ble etablert på folkemunne allerede fra rundt 1910, men det er hovedsakelig privatpersoner, sylteforeninger og forhandlere av ferdige syltede matvarer som benytter seg av begrepet, ofte med "De såkalte Norgesglass", mens CG i sine annonser bare omtalte det som "Sylteglaset "Norge"" eller bare "Norge".

I en reklame fra CG i 1925 benytter de begrepet "Sylteglas Norge"

https://www.nb.no/items/1b9fc866e54f0d6b51659da34cccffcd?page=1&searchText="Sylteglas Norge"

I en omtale av Drammens Glassverk i en katalog fra Drammensutstillinen 1930 skriver de at glassverket "produserer de bekjente norgesglass". "Hele landet kan nu forsynes med de kjente merker "Løve" og "Norge"", noe som tyder på at varemerket i 1930 var "Norge" og ikke "Norgesglass".
https://www.nb.no/items/27ad8955c2e50af034a9b9e55622fc26?page=13&searchText=Norgesglass

Lengre oppover i tid har jeg ikke tatt meg tid til å lete per nå, men noe kan ha skjedd rundt tiden da Mosseglass dukket opp som konkurrent på 1930-tallet, eller da Moss Glassverk tok over hele produksjonen fra 1957. Mye kan likevel tyde på at "Norgesglass" aldri har blitt registrert som varemerke, men bare vært et allment benyttet begrep der det formelle varemerket egentlig var "Norge". Det ble gjort to forsøk i 2006/2007 på å registrere Norgesglass (privatperson) og Norgesglasset (Hadeland Glassverk) som varemerke, men det virker ikke som saksbehandlingen ble fulgt opp, og begge registreringer har utløpt.

 

Angående "Kramboden" så var dette et alternativt kallenavn på Christianias Glasmagasins utsalg på stortorget. Christiania Glasmagasin var fra 1700-tallet opprinnelig det navnet tilsier, nemlig et magasin eller mellomlager for glassvarer før videre distribusjon. I forbindelse med dette lageret ble det etter hvert etablert et utsalg som da ble omtalt som kramboden. Dette utsalget utviklet seg fra slutten av 1800-tallet til det man kjenner som Christiania Glasmagasin på stortorget, der navnet bestod til tross for at lager/magasinfunksjonen fikk mindre og mindre betydning.

Arkivmateriale fra de offentlige glassverkene, senere Hurdal-Biri-Hadeland, og deretter AS Christiania Glassmagasin, fordeler seg på tre arkiver, der materialet er til dels overlappende;

RA-PA-001 Glassverker (1739-1845)
https://arkivportalen.no/entity/d33bd4dd-ab1d-4612-a4b9-ddf3f18ce8f9?ins=AV
 

RA-PA-0580 Christiania Glasmagasin (1740-1993)

https://arkivportalen.no/entity/bd9a2572-6f35-4f16-b2f6-e4bf11576c9c?ins=AV

RA-PA-1861 Hadeland Glassverk (1809-1971)
https://arkivportalen.no/entity/6bf138f6-2f43-4c59-8238-e5e044568204?ins=AV

 

I tillegg finnes det noe materiale på Hadeland Glassverk som ikke er gitt til Arkivverket.

Skal du finne noe konkret så mistenker jeg du må lese gjennom mengder med korrespondanse mellom Berg-brødrene og ingeniør Arne Ulstrup i perioden 1898 til 1910. Ulstrup kom fra USA og ble ansatt som driftsbestyrer ved Høvik Glassverk i 1898, og trolig var det han som hadde med seg prøver av de amerikanske sylteglassene fra Kilner og Ball som Norgesglass er "sterkt inspirert" av. Dette kan være en bakenforliggende årsak til at de har vært forsiktige med en varemerkeregistrering.

 

mvh

Bård Olsen