Må vi leve med slike bok-sider?

[Aase R Sæther - Gloppen]

Eg tenkte å gå inn på eit skifte og skrive av arvingar i dag - men blir møtt av dette. Her hjelper det ikkje eingong med skeive hornhinner. Blir det gjort noko for å rette på dette problemet, som ser ut til å ha opstått forholdsvis nyleg?

 

Søre Sunnmøre sorenskriveri, AV/SAT-A-4122/1/3/3A/L0015: Skifte- / Skifteutloddings- / Skifteslutningsprotokollar, 1845-1850, s. 283b-284a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090128630291

[Jan H. Trelsgård]

Det minste man burde kunne forvente av Arkivverket var et svar på tidsperspektivet, altså hvor lenge vi må forvente å leve med denne forringede kvaliteten på mange bildefiler?

Jeg er blant dem som har behov for å gjennomgå en del kildemateriale som for øyeblikket er nærmest uleselig her på digitalarkivet. Kan jeg avvente, eller må jeg besøke Nasjonalarkivets lesesaler og låne det fysiske arkivmaterialet? 

[Aase R Sæther - Gloppen]

Spørsmålet har vore ubesvart i to veker. Det tykkjer eg er lenge.

[Nasjonalarkivet - Kristian Hunskaar]

Vi beklager at dette spørsmålet ikke er besvart tidligere. Riktignok har liknende spørsmål blitt besvart i løpet av våren.

 

Skanningene fra mikrofilm ble i sin tid lagret i en høyoppløselig, men uskjerpet versjon, som vi kalte "lagringsfiler". Fra disse filene ble det produsert komprimerte filer (med lavere oppløsning) som ble skjerpet/kontrastjusterte, ment for visning ("visningsfiler"). Den gang var det et poeng at visningsfilene burde være så små som mulig, for at det skulle gå raskt å bla.

 

Teknologien har endret seg, og det er nå mulig å bruke større filer i visning. I mars ble det gjort ei endring i Digitalarkivet, slik at de høyoppløselige lagringsfilene blir brukt til visning. Men fordelen som høyere oppløsning gir, mer enn oppveies av ulempen som følger av disse filene ikke er skjerpede. Konsekvensen er at lesbarheten har blitt redusert.

 

Dette er til ulempe for alle brukere, inkludert Nasjonalarkivets egne saksbehandlere. Våre utviklere har derfor fått beskjed om at situasjonen ikke er holdbar, og at det må gjøres tiltak. Deres plan er å legge på ei automatisk skjerping av filene hver gang de vises, dvs. at de lagrede filene ikke skal endres på. Den foreløpige tilbakemeldinga er at tiltaket dessverre ikke er prioritert før sommerferien, men prioriteringer kan som kjent endre seg, så vi får se hva det blir til.

[Aase R Sæther - Gloppen]

Takk for svar!

[Torbjørn Igelkjøn]

7 timer siden, Nasjonalarkivet - Kristian Hunskaar skrev:

Vi beklager at dette spørsmålet ikke er besvart tidligere. Riktignok har liknende spørsmål blitt besvart i løpet av våren.

 

Skanningene fra mikrofilm ble i sin tid lagret i en høyoppløselig, men uskjerpet versjon, som vi kalte "lagringsfiler". Fra disse filene ble det produsert komprimerte filer (med lavere oppløsning) som ble skjerpet/kontrastjusterte, ment for visning ("visningsfiler"). Den gang var det et poeng at visningsfilene burde være så små som mulig, for at det skulle gå raskt å bla.

 

Teknologien har endret seg, og det er nå mulig å bruke større filer i visning. I mars ble det gjort ei endring i Digitalarkivet, slik at de høyoppløselige lagringsfilene blir brukt til visning. Men fordelen som høyere oppløsning gir, mer enn oppveies av ulempen som følger av disse filene ikke er skjerpede. Konsekvensen er at lesbarheten har blitt redusert.

 

Dette er til ulempe for alle brukere, inkludert Nasjonalarkivets egne saksbehandlere. Våre utviklere har derfor fått beskjed om at situasjonen ikke er holdbar, og at det må gjøres tiltak. Deres plan er å legge på ei automatisk skjerping av filene hver gang de vises, dvs. at de lagrede filene ikke skal endres på. Den foreløpige tilbakemeldinga er at tiltaket dessverre ikke er prioritert før sommerferien, men prioriteringer kan som kjent endre seg, så vi får se hva det blir til.

 

Det eg får ut av svaret ditt er vel eigentleg at det beste ville ha vore om ein kunne gå tilbake til å bruke dei gamle visningsfilene til visning. Kvifor er ikkje det eit alternativ som blir vurdert?