Huusmand Guldbrand Kæftanger, 1713

[Sølvi Løchen]

I kronologisk liste, fødte og døpte 1713 for Skedsmo s.34 fant jeg et hittil ukjent ord.

Står det "Kæftanger" og hva kan det bety? Kan det være en husmannsplass? Se et annet lignende eksempel nedenfor. Jeg fant det ikke i Ordbog over det danske sprog, nb.no (bygdeboken) eller DA.

https://goto.digitalarkivet.no/kb20061101040280

 

 

Her er eksempel 2, s. 18 (1709), som ser ut til å være lignende ord:

https://goto.digitalarkivet.no/kb20061101040264

 

 

 

 

 

Endret i går, 16:27 av Sølvi Løchen
La til et eksempel til

[Ivar S. Ertesvåg]

Det kan hende lokalkjende kan bidra meir, evt. korrigere .... men

det kan vel vere "Kæftanges" (med eigedoms-s), 

og "Kæftangen" i det siste dømet.

 

Endinga "-tange(n)" er vel kanskje litt meir vanleg enn "-anger"  i dette området?

 

Det er tydelegvis ein husmannsplass - og anten plassen eller namnet (eller begge) kan vere endra eller forsvunne.

[Sølvi Løchen]

10 timer siden, Ivar S. Ertesvåg skrev:

Endinga "-tange(n)" er vel kanskje litt meir vanleg enn "-anger"  i dette området?

 

Det er tydelegvis ein husmannsplass - og anten plassen eller namnet (eller begge) kan vere endra eller forsvunne.

 

Takk. Jeg lette i Ryghs gaardnavne og fant at Tangen -tangen var et forholdsvis ofte brukt navn på gårder og husmannsplasser i Akershus, og det er skrives vel også med -en i mitt eksempel. Men ikke i Skedsmo.

I kapittelet over forsvunne gårder i Skedsmo fant jeg ikke Kæftangen eller noe lignende. Heller ikke da jeg utvidet søket til hele bindet om Akershus. Jeg vet ikke hvor vanlig det er at man finner en forsvunnet husmannsplass som ikke Rygh har fanget opp, men umulig er det kanskje ikke? Navnet i seg selv er spesielt med forstavelsen Kæf- som jeg ikke finner andre steder og heller ikke noen forklaring på. Plassen kan absolutt ha fått et nytt navn slik du sier. 

De andre faddergårdene til disse dåpene var Kraagerud, Nitsund, Hoxhorn, Tveter, Røchind, Huam og Sundet. Kæftangen lå antagelig i nærheten av disse. Man må ha lokalkunnskap for å finne ut mer om denne husmannsplassen. Den er i hvert fall nevnt i kirkeboken i 1709 og 1713.

[Ivar S. Ertesvåg]

27 minutter siden, Sølvi Løchen skrev:

 

 

 Jeg vet ikke hvor vanlig det er at man finner en forsvunnet husmannsplass som ikke Rygh har fanget opp, men umulig er det kanskje ikke? 

 

 

Med Rygh meiner du "Norske Gaardnavne : Oplysninger samlede til Brug ved Matrikelens Revision." - og den siste delen av tittelen er viktig her.

Bokverket er om namn på matrikkeleiningar (gardsnamn og bruksnamn).  Husmannsplassar var, per definisjon, ikkje matrikulerte - og finst difor ikkje

i dette bokverket.  

Du kan finne tidlegare husmannsplassar når dei er skyldsette og innførte i matrikkelen som eigne bruk (før/under revisjonen, 1886).

Plassar som framleis var plassar (ikkje skyldsette), og tidlegare/nedlagde plassar, er ikkje med i "Norske Gaardnavne". 

 

[Sølvi Løchen]

Takk for nyttig opplysning.

 

I en oversikt over husmannsplasser i Skedsmo i Lokalhistoriewiki finnes ikke Kæftangen. En plass kalt Tangen er nevnt i skifter senere på 1740-tallet.

 

https://lokalhistoriewiki.no/Husmannsplasser_i_Skedsmo

Endret 11 timer siden av Sølvi Løchen

[Jan H. Trelsgård]

Stedsnavnet på fadderen i 1709 leser jeg som "Kæfvangen". Da er det naturlig å tenke på Kjevangen under Sørum:

Folketellingen 1865 (nedre halvdel): https://www.digitalarkivet.no/ft20090720650427

 

For øvrig ser det ut til at den Gulbrand som dette emnet omhandler også har to barn til dåpen 2. søndag etter pinse 1709. Jeg leser også det stedsnavnet som "Kæfvangen":

 

Endret 9 timer siden av Jan H. Trelsgård

[Ronny R. Haugen]

4 timer siden, Jan H. Trelsgård skrev:

Stedsnavnet på fadderen i 1709 leser jeg som "Kæfvangen". Da er det naturlig å tenke på Kjevangen under Sørum:

Folketellingen 1865 (nedre halvdel): https://www.digitalarkivet.no/ft20090720650427

 

Noe som taler imot at plassen Gudbrand bor på skulle være en plass under Sørum, er den geografiske avstanden mellom Sørum og alle stedsnavnene som er knyttet til de ulike innførslene som er trukket inn her.

 

Sørum i Skedsmo ligger øst for Kjeller flyplass og ikke langt fra Åråsen stadion (som er kjent for mange), mens Haugsholen ("Hoxhorn"), Kråkerud, Tveita (=Sundtveita?), Rykkinn, Nitsund og Hvam alle ligger i nærheten av hverandre i området rundt Hellerudsletta, altså 4-5 kilometer vest for Sørum.

Endret 5 timer siden av Ronny R. Haugen

[Sølvi Løchen]

5 timer siden, Jan H. Trelsgård skrev:

Stedsnavnet på fadderen i 1709 leser jeg som "Kæfvangen". Da er det naturlig å tenke på Kjevangen under Sørum:

 

Det kan se ut som Kæfvangen i de to eksemplene i 1709 og 1712, i det tredje tilfellet som også er fra 1709 kan det se ut som Kæstangen. 

Endret 4 timer siden av Sølvi Løchen

[Ronny R. Haugen]

2 timer siden, Sølvi Løchen skrev:

 

Det kan se ut som Kæfvangen i de to eksemplene i 1709 og 1712, i det tredje tilfellet som også er fra 1709 kan det se ut som Kæstangen. I kirkeboken er alle de tre dåpene registrert under Skedsmo (kirke). I så fall er kanskje Kjevangen under Sørum ikke den husmannsplassen jeg leter etter? Sørum kirke hadde egen kirkebok. Folk brukte andre kirker enn den de sognet til, men i dette tilfellet ligger faddergårdene også i Skedsmo.

 

Det er ikke Sørum prestegjeld det siktes til i innlegget lenger opp, men garden Sørum i Skedsmo prestegjeld. Jeg tror plassen til Gudbrand likevel ikke er en plass under garden Sørum i Skedsmo. Dette på grunn av avstanden til de øvrige bostedene som er nevnt, som alle ligger i området rundt Hellerudsletta.

Endret 2 timer siden av Ronny R. Haugen