Cecilie Sigurdsdatter!!

[Stein Ole Kjær]

Cecilie Sigurdsdatter som datter av Sigurd Havtoresson og Ingebjørg Erlingsdatter  er det et kreativt påfunn eller noe med belegg. Satt og søkte ang. dette i går uten å bli vesentlig klokere.

 

Stein

[Are S. Gustavsen]

https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=3087&s=n&str=

 

DN III. nr 797.

 

Det er trolig dette du leter etter.

 

Finn doktoravhandlingen til Jo Rune Ugulen på nett, last ned og les deg opp. Der finner du kontekst og forskningsstatus.

 

Mvh Are

Endret September 4 av Are S. Gustavsen
Korrektur

[Stein Ole Kjær]

Takk Are.Skal følge ditt råd.

 

Stein

[Fred Humborstad]

Hei @Stein Ole Kjær og @Are S. Gustavsen  ( @Lars Løberg II )

Jeg vil nevne innledningsvis at det er Lars Løberg som så på dette sist i NST 40 hefte 2(2020). Som han sier innledningsvis det har vært alminnelig akseptert at Cecilie er datter av Ingebjørg. Under er en oppsummering fra kilder og betraktninger fra Lars.

Innledning

Cecilie Sigurdsdatter blir gjerne gjort til datter av ridderen Sigurd Havtoresson og
hans hustru Ingebjørg Erlingsdotter. Den første halvdelen av påstanden er sikker. Den
andre er mer omdiskutert. Ingen direkte kilde navngir moren hennes, og siden P. A. Munch i 1862 har hun
vekselvis vært regnet som frilledatter og som helsøster av Håkon Sigurdsson og Agnes
Sigurdsdotter.

Jeg har gått gjennom kildene for å se hvor langt de rekker. Svaret er at spørsmålet om
moren kan prøves – ikke gjennom brev som nevner henne, men gjennom fire arveoppgjør der
hun og etterkommerne hennes skulle ha vært med dersom hun var Ingebjørg Erlingsdotters
ektefødte datter. De fire prøvene gir samme utslag.

Cecilie Sigurdsdatter er nevnt i ett middelalderbrev fra 1448, DN III nr. 797, skrevet på
By i Veldre i Fylkeshaug sokn i Ringsaker 2. april 1448. Lagmannen på Opplanda, Ravald
Niklisson, tok der opp vitneprov i en strid om ødegarden Lid mellom Jon Gyrdsson og
Østen Godensson. Originalen ligger i Bjølstad-arkivet i Vågå. For å vise hvem som hadde
eid og brukt garden, gikk vitnene tre generasjoner tilbake.

Unna Vesetersdotter forklarte hva moren hennes, Gudrun Olavsdotter, hadde hørt av Håkon
på Saudastad, som hadde bodd på Lid:

  «…ok æi hørde min modher fford Hakon annadh ath sæghia æn þet ath han haffdhe
  ford Lidhar tillaans aff herra Siughwrdh i Gidhzskoo fadher hustrv Sidhcilia som
  Jngeldh i Oo atte…»

  …og min mor hørte aldri nevnte Håkon si annet enn at han hadde nevnte Lid til låns
  av herr Sigurd i Giske, far til hustru Cecilie, som Ingjald i O var gift med…

Farskapet står uttrykkelig. «Herr» ble brukt om riddere, og ingen annen ridder ved navn
Sigurd satt på Giske i denne tiden enn Sigurd Havtoresson. Han hadde gården gjennom
hustruen, Ingebjørg Erlingsdotter.

Moren til Cecilie er ikke nevnt. Ingerid Sigurdsdotter forklarte hvordan garden gikk videre:

  «…ath hustrw Sidhcilia bydde ffornempt Lidhar ok landskyldh aff þook Østene
  Narffwasyni som þa saath a Barghauster æpther Jngiældhz sins bonda daudha.
  vithnadhe hon ok i sama æidhe ath Gyrdær Jngiældzsson fylde fførnempth Lidhar ok
  landhzskyldh aff þook æpther bæggia þæira daudha Jngiældhz ok Sidhcilia…»

  …at hustru Cecilie bygslet ut nevnte Lid og tok landskyld av Østen Narvesson, som da
  satt på Barghauster, etter at Ingjald, mannen hennes, var død. Hun vitnet også i
  samme ed at Gyrd Ingjaldsson hadde nevnte Lid og tok landskylda etter at de begge var
  døde, Ingjald og Cecilie…

Cecilie Sigurdsdatter var altså gift med Ingjald i O, levde lenger enn ham og var mor
til Gyrd Ingjaldsson. Gyrd Ingjaldsson solgte Lid til Goden Leiksson, og i 1448 førte
Gyrds sønn, Jon Gyrdsson, sak om garden. Østen Godensson sa til ham: «ydhar fadher
Gyrdh i Oo salde Godhene Læikxsyni fadher minom» – din far, Gyrd i O, solgte den til
Goden Leiksson, min far. Brevet dekker dermed fire generasjoner: Sigurd Havtoresson,
Cecilie Sigurdsdatter, Gyrd Ingjaldsson og Jon Gyrdsson.

At Lid kom til Cecilie Sigurdsdatter fra faren, er den naturlige slutningen. DN-utgiverne
sier i sammendraget at Ingjald «havde faaet Gaarden med sin Hustru Cecilia af Hr. Sigurd
(Hafthorssön)», men det går lenger enn brevteksten, som bare sier at Håkon på Saudastad
hadde Lid til låns av herr Sigurd.

Ingjald i O er Ingjald Guttormsson. Han var myndig og jordeier i 1346 (DN II nr. 274) og
syslemann på Toten i 1358 (DN IV nr. 389). I 1361 utstedte han brev på selve O:

  «…senðr Jngiælðr Gudþormssun syslumaðr a Þotne Þorðr Valgarsun loghretto man
  q. g. ok sina þet se yðr kunnight at mitt varum a O j Skattæims sokn…»

  …sender Ingjald Guttormsson, syslemann på Toten, og Tord Valgardsson, lagrettemann,
  Guds hilsen og sin. Det skal være dere kjent at vi to var på O i Skattum sokn… (DN III nr. 320)
 

Seglet hans viser en pilespiss med vinge og en halv lilje (Huitfeldt-Kaas, Norske
Sigiller fra Middelalderen nr. 657). Det samme våpenet står som «O-våpenet» på våpentavla
som en etterkommer, «Evin Haleson vdaf Botnerfolcket til O», satte opp med seksten
anevåpen i Løken kirke i Høland i 1615 – ved siden av rosen til Havtoresønnene, Jon
Havtoresson og Sigurd Havtoresson (NST 5, 1936, s. 210). Etterkommerne av Ingjald
Guttormsson og Cecilie Sigurdsdatter regnet seg altså fra Sigurd Havtoresson.

Gyrd Ingjaldsson, sønn av Ingjald Guttormsson og Cecilie Sigurdsdatter, er foruten i
brevet fra 1448 nevnt i biskop Eysteins jordebok for Oslo bispedømme (Den røde bok, s.
213). Der bytter han tolv øresbol i Tøyen i Oslo herad mot et markebol i O. Byttet ble
gjort før omkring 1396. Gyrd Ingjaldsson var altså voksen og levde i 1390-årene. Han var
gift med en datter av Eivind Åstesson på Botner i Høland, som er belagt 1340–1362
(Ottesen 1982). Sønnene deres, Jon Gyrdsson og Eivind Gyrdsson, er belagt fra 1438
(DN IX nr. 272 og 288), og Eivind Gyrdsson levde til 1471.

Hougen og Ottesen regner også med en datter av Gyrd Ingjaldsson, gift med Peter
Gudleiksson på Skidaker og mor til Cecilia Petersdatter, som eide Lid i 1500 (DN II nr.
1010). Denne datteren forutsetter at Jon Gyrdsson vant saken om Lid. Utfallet er ukjent,
og Vigerust har avvist koblingen (Genealogen 1/1999, s. 45).

Sigurd Havtoresson var sønn av baron Havtore Jonsson av Sørum-ætta og Agnes Håkonsdotter,
frilledatter av kong Håkon V Magnusson. Han ble født omkring 1315 og var trolig død i
1390. Han var lagmann i Oslo fra 1347, siden syslemann på Søre Hedmark og høvedsmann på
Bergenhus, og riksråd (Bjørkvik, NBL). I 1342 fikk han pavens tillatelse til å gifte seg med

Ingebjørg Erlingsdotter, datter av drottsete Erling Vidkunnsson og Elin Toresdotter. Paret var i
slekt i fjerde ledd (RN V nr. 581–582; DN VI nr. 166). Ingebjørg Erlingsdotters eneste bror,
Bjarne Erlingsson, døde omkring 1353. Erling Vidkunnsson ga da Giske tilhenne, og ved hans
død i 1355 ble Sigurd Havtoresson og Ingebjørg Erlingsdotter landets rikeste ektepar. Ingebjørg
Erlingsdotter lå for døden under pesten i Oslo i august 1370 (DN VI nr. 278; RN VII nr.56). 
Ektefellene hadde to barn som er kjent fra samtidige kilder: Håkon Sigurdsson i Giske,
som døde i 1407, og Agnes Sigurdsdotter, gift med ridderen Jon Marteinsson og mor til
drottsete Sigurd Jonsson. Agnes Sigurdsdotter levde i 1400 og var død i 1409.

Cecilie Sigurdsdatter 
Påstanden om at Cecilie Sigurdsdatter var frilledatter har hittil stått uten kildebelegg.
Munch skrev at hun «synes at have været født før hans Giftermaal med Ingeborg
Erlingsdatter», men viste bare til brevene om Ingjald Guttormsson. Hougen og Ottesen
bygde på at Ingjald Guttormsson var et for lavt gifte. Lars Løberg har med rette avvist
dette som «synsing»: er Ingjald Guttormsson identisk med syslemannen, holder ikke
argumentet om lav stand (NST XLI, 2008; NST XLVI, 2020).

Heller ikke navn og kronologi avgjør saken. Navnet Cecilia kan komme fra Sigurd
Havtoressons morsslekt, der Løberg mener fru Cecilia Isaksdotter av Talgje var søskenbarn
av Agnes Håkonsdotter (NST XL, 2006). 

 

Ingjald Guttormsson var født senest omkring 1325, og Gyrd Ingjaldsson
omkring 1360. Det passer med en mor født både før og etter 1342.

Spørsmålet må derfor prøves der loven tvinger fram et svar: i arveoppgjørene. Etter
Magnus Lagabøtes landslov tok ektefødte barn arv etter foreldrene og etter sine søsken,
og en ektefødt søstersønn stod i samme arveklasse som en annen ektefødt søstersønn. Var
Cecilie Sigurdsdatter Ingebjørg Erlingsdotters ektefødte datter, skulle hun eller
sønnen hennes ha kommet med i minst ett av de fire oppgjørene nedenfor.

Første prøve: skiftet etter Ingebjørg Erlingsdotter

I 1378 ga Sigurd Havtoresson gods til Erling Einarsson på vegne av dem som arvet
Ingebjørg Erlingsdotter (DN I nr. 448):

  «…at ek hefver vnt Ællinghe Æinars syne. a mina wæghna. ok Hakonar sonar mins ok
  Aghneasar dottor minnar wæghna…»

  …at jeg har gitt Erling Einarsson – på mine egne vegne og på vegne av Håkon, min
  sønn, og Agnes, min datter…

Og da Giske var omstridt i 1424, erklærte Magnus Magnusson at han ikke ville befatte seg
med Sigurd Jonssons morsarv (DN I nr. 700):

  «…ath han wilde sigh æi bæuara mæd Siugurdz fyrnemfdz modhor arf sæm ær
  thridhiungen af allo Gitzska godhze ok hans fadher och modher fylgdo mædan thau
  lifdho.»

  …at han ikke ville befatte seg med nevnte Sigurds morsarv, som er tredjeparten av
  alt Giske-godset, og som hans far og mor hadde mens de levde.

Giske ble delt med to tredjedeler til Håkon Sigurdsson og én tredjedel til Agnes
Sigurdsdotter. Det er nøyaktig forholdet mellom en brorlodd og en søsterlodd når det bare
er én bror og én søster om arven. Cecilie Sigurdsdatter var ikke med.

Løberg forklarer dette med at hun kan ha vært Ingebjørg Erlingsdotters datter, men død
før moren: barn av en avdød datter kunne ikke arve i morens sted (NST XLVI, 2020, s.
135). Forklaringen er holder. Men den forutsetter at Cecilie Sigurdsdatter døde før
1370, og den gjelder bare henne selv – ikke sønnen hennes.
 

Andre prøve: arven etter Håkon Sigurdsson, 1407–1409

Håkon Sigurdsson døde barnløs i 1407. Hans arvinger var ikke hans søstre, men søstrenes
sønner – og her har datterbarnet sin egen rett, uavhengig av om moren levde. 19. august
1409 avgjorde lagmannen i Bergen, Einar Eindridesson, saken mellom Alv Haraldsson, som
var ombudsmann for Agnes Sigurdsdotters barn, og Håkon Sigurdssons enke, Sigrid
Erlendsdotter (DN I nr. 621):

  «…spyrdi tha herra Alfuer hustru Sigrido ef hon visse nokor ærfingia annan en
  fyrnemfnd sydzskin en hon sagde nei firir. krafde herra Alfuer mik doms her vm.
  domde ek adernemfndan herra Alf Haraldzson fullan oc loglegan vmbodz man fyrnemda
  sydzskina Siugurd Jonsson røttan erfingia efter Hakon Siugurdzson…»

  …da spurte herr Alv hustru Sigrid om hun visste om noen annen arving enn de nevnte
  søsknene, og hun sa nei til det. Herr Alv krevde dom om dette. Jeg dømte nevnte herr
  Alv Haraldsson til full og lovlig ombudsmann for de nevnte søsknene, og Sigurd
  Jonsson til rett arving etter Håkon Sigurdsson…

Enken – motparten i saken, som ikke hadde noe å vinne på å skjule andre arvinger –
kjente ingen andre enn Agnes Sigurdsdotters barn. Var Cecilie Sigurdsdatter ektefødt
helsøster til Håkon Sigurdsson, var Gyrd Ingjaldsson hans ektefødte søstersønn på linje
med Sigurd Jonsson, og han skulle ha tatt arv. Det gjorde han ikke.

Løberg skriver at vi ikke vet om Sigurd Jonsson tok arven etter Håkon Sigurdsson (2008,
s. 249; 2020, s. 137). Dommen fra 1409 viser at han gjorde det. Skal Cecilie Sigurdsdatter
likevel ha vært ektefødt helsøster, må Gyrd Ingjaldsson ha vært død før 1407.

 

Tredje prøve: arven etter Margreta Eilivsdotter, 1422

Margreta Eilivsdotter, datter av Eiliv Eilivsson og Gyrid Erlingsdotter, erklærte i 1422
hvem som var hennes arving (DN I nr. 683):

  «…Sigwrder Jonsson þet hans modermoder frw Ingiburg Erlingx dotter oc min moder
  Gyridh Erlingx dotter waro sambornæ systre til fadher oc moder badha skilgetner…
  jak weit fore gudi enge min arfua nu lifuandis vppa jordhriki vara annen en
  Sigwrdh Jonsson fornemde.»

  …Sigurd Jonsson, at hans mormor, fru Ingebjørg Erlingsdotter, og min mor, Gyrid
  Erlingsdotter, var helsøstre, med samme far og mor, begge ektefødte… jeg vet for Gud
  ingen arving etter meg som nå lever på jorden, annen enn nevnte Sigurd Jonsson.

Var Cecilie Sigurdsdatter Ingebjørg Erlingsdotters datter, var Gyrd Ingjaldsson i samme
forhold til Margreta Eilivsdotter som Sigurd Jonsson. Prøven gir samme svar som den
forrige, og den har samme forutsetning: Gyrd Ingjaldsson må i så fall ha vært død.

Fjerde prøve: odelen i Giske

Løberg viser at Erling Vidkunnsson eide Giske med odel, og at odelsretten fulgte alle
hans etterkommere i rett nedstigende linje, uansett om de tok arv eller ikke (NST XLVI,
2020, s. 124–126 og 134). Var Cecilie Sigurdsdatter datter av Ingebjørg Erlingsdotter,
var slekta på O odelsbåren til Giske. Da Giske var omstridt i 1424–26, var partene
Sigurd Jonsson, Magnus Magnusson og Sigrid Erlendsdotter (DN I nr. 699, 700, 705, 706 og
713). Jon Gyrdsson og Eivind Gyrdsson, som i de samme årene førte sak om jord både på
Hedmarken og i Gausdal, meldte seg ikke. Taushet er ikke bevis, men den peker samme vei
som de tre første prøvene.

Oppsummering

Cecilie Sigurdsdatter var datter av herr Sigurd i Giske, det vil si ridderen Sigurd
Havtoresson. Det står uttrykkelig i brevet fra 1448. Hun var gift med Ingjald
Guttormsson på O i Vang, syslemann på Toten, levde lenger enn ham og var mor til Gyrd
Ingjaldsson, farmor til Jon Gyrdsson og Eivind Gyrdsson.

Ingen kilde navngir moren hennes. Men fire arveoppgjør viser at hun og etterkommerne
hennes stod utenfor den kretsen som arvet Ingebjørg Erlingsdotter og de ektefødte barna
hennes. Giske ble delt mellom Håkon Sigurdsson og Agnes Sigurdsdotter alene. Arven etter
Håkon Sigurdsson gikk til Agnes Sigurdsdotters barn alene, og enken kjente ingen andre
arvinger. Arven etter Margreta Eilivsdotter gikk til Sigurd Jonsson alene. Og slekta på O
gjorde aldri odelsrett til Giske gjeldende.

Cecilie Sigurdsdatter var datter av Sigurd Havtoresson og kildene lar seg forene med at hun
var datter av Ingebjørg Erlingsdotter, forutsatt at hun døde før moren i 1370, og at sønnen
hennes, Gyrd Ingjaldsson, døde før morbroren Håkon Sigurdsson i 1407. Påstanden om at
un var frilledatter har ikke kildegrunnlag.

KILDER OG LITTERATUR

Kilder
  Diplomatarium Norvegicum I nr. 448, 621, 683, 699, 700, 705, 706, 713; II nr. 274,
    342, 1010; III nr. 320, 797; IV nr. 389; VI nr. 166, 278; IX nr. 272, 288.
  Regesta Norvegica V nr. 581, 582; VII nr. 56.
  Biskop Eysteins jordebog (Den røde bog), utg. H. J. Huitfeldt-Kaas, s. 213.
  H. J. Huitfeldt-Kaas: Norske Sigiller fra Middelalderen, nr. 657.
  Magnus Lagabøtes landslov, arvebolken.

Litteratur
  Bjørkvik, Halvard: «Sigurd Havtoresson», Norsk biografisk leksikon.
  Hougen, Engebret: Ættesoge for Gudbrandsdalen II, s. 147–149.
  Johnsen, Astrid Marie Mellem: Bjarkøy-ættas etterkommere: ca. 1250–1605. Arv,
    eiendomsoverføring og ekteskap (masteroppgave, UiT, 2014).
  Løberg, Lars: «Hestbøætta», Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XL hefte 4 (2006),
    s. 267–306.
  Løberg, Lars: «Arverett, odelsrett og åsetesrett som hjelpemidler i
    middelaldergenealogi», Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XLI hefte 4 (2008),
    s. 246–251.
  Løberg, Lars: «Bjarkøyætta og odelen i Giske – odelsretten i norsk middelalder»,
    Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XLVI hefte 2 (2020), s. 119–153.
  Munch, P. A.: Det norske Folks Historie II-1 (1862), kap. 74.
  Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 5 hefte 3 (1936), s. 210.
  Ottesen, Odd: Slekten Botner i Høland (Høland historielag 1982), s. 7–11.
  Ugulen, Jo Rune: «…alle the knaber ther inde…» (avhandling, Bergen 2008), s. 344–351.
  Vigerust, Tore H.: «Adelsnytt», Genealogen 1/1999, s. 45.
 

Endret Fredag 15:59 av Fred Humborstad