Odel vs råde over bygsel på 1600-tallet

[Cecilie Simon]

Jeg prøver å nøste opp i eierforholdene og slektskap mellom brukerne på søndre- og nordre Mørk i Efteløt i Sandsvær på 1600-tallet, og skulle gjerne skjønt forskjellen- og eventuelt sammenhengen mellom begrepene odel og råderett over bygsel.

I 1670 pantsatte Ole Syversen Mørk 8 lspd i søndre Mørk og 8 lspd i vestre Laugerud til Bent Rasmusen. Pantebrevet på 92 rd ble tinglyst året etter  https://media.digitalarkivet.no/view/29254/13 (høyre side)

Ole Syversen døde i 1675, og i 1681 krevde Bent pengene tilbake av Oles sønn Nils og dennes medarvinger. https://media.digitalarkivet.no/view/29264/11 (siste til høyre)

Dom i saken falt ikke før i 1684, der det sies at Nils Mørks sal fars [Ole Syversen] pantebrev på 8 lspd i søndre Mørk og 8 lspd i vestre Laugerud med halv bygsel som er hans oddel. https://media.digitalarkivet.no/view/29266/12 (siste til høyre). Det står ikke klart for meg om "hans odel" her viser til begge gårdene, eller bare til vestre Laugerud. 

Men fra senest 1647 (matrikkelen s 139, Skattematrikkelen 1647. 5 : Buskerud fylke) rådde Ole Syversen selv bygselen over 8 lspd i søndre Mørk og nevnes jevnlig i odelsskatten som eier av 8 lspd i søndre Mørk (f. eks 1661 https://media.digitalarkivet.no/view/76587/119). Betyr dette at søndre Mørk var pantsatt, men at Ole Syversen var odelsberettiget til gårdparten?

Eller betyr det noe annet?

Endret Mandag 13:59 av Cecilie Simon

[Dag Thorsdalen]

Hovedregelen var at eier av den største eierandelen i en gård også satt med bygselen, d.v.s. bygselsretten. Og hvis flere eide like mye, fulgte bygselsretten «bestemann», d.v.s. den av de som eide like mye med høyest rang. Delt bygsel forekom dog ikke så rent sjelden. Det kunne f.eks. oppstå ved at en anpart med bygsel ble delt ved et skifte, og så avtalte arvingene at de skulle beholde bygselen for hver sin mindre anpart. Jfr. denne artikkelen: Bygsel – lokalhistoriewiki.no

 

I denne saken ser vi to tilfeller der hovedregelen har blitt fraveket:

 

For Mørk søndre var alt normalt i 1647-matrikkelen: Hele gården var på 12 lpd., hvorav Ola Mørk eide 8 lpd. m/bygsel og prestebolet de resterende 4 lpd. (uten bygsel).

Skattematrikkelen 1647. 5 : Buskerud fylke

 

I 1661-matrikkelen er dette snudd på hodet: Nå er det prestebolet med sin minoritetspost på 4 lpd. som oppgis å sitte på bygselen over hele gården, mens Ola Sjursson Mørk med sine 8 lpd. står uten bygsel.

Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, AV/RA-EA-4070/L/L0016/0001: Tønsberg lagdømme. Eiker, Modum, Sigdal og Sandsvær: / Alminnelig jordebok, 1661, s. 82b-83a

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ma10041012064089

 

Det var høyst uvanlig, og jeg kjenner ikke til når, hvordan eller hvorfor denne endringen har kommet i stand. Den videre gårdshistorien viser dog at den må ha vært reell.

 

Ola Mørk må dermed ha eid den anparten han pantsatte i 1670 som odel, men uten bygsel. Jeg kan ikke se at det er noe i de kildene du oppgir eller som jeg ellers kjenner som skulle tilsi at disse 8 lpd. også hadde vært pantsatt tidligere.

 

 

Laugerud vestre var ifølge 1661-matrikkelen på 16 lpd. og hadde tre eiere: oberst Giersdorff 7 ½ lpd. m/bygsel over alt, (riksadmiral) Ove Gjeddes arvinger ½ lpd. og Marte Muggerud med sine barn 8 lpd. (uten bygsel).

Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, AV/RA-EA-4070/L/L0016/0001: Tønsberg lagdømme. Eiker, Modum, Sigdal og Sandsvær: / Alminnelig jordebok, 1661, s. 90b-91a

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ma10041012064097

 

Igjen ser vi at største eier var uten bygselsrett. Forklaringen her er trolig at oberstens anpart har blitt utskilt fra riksadmiralens. Jeg vet at Gjedde tidligere hadde rådd bygselen – og da nok som «bestemann».

 

Marte Muggeruds anpart kjennes i hvert fall f.o.m. 1624 da hennes avdøde ektemann, Jon (Knutsson) Muggerud, var oppført med de samme 8 lpd. i Laugerud vestre. Han var fra Ljøterud i Hedenstad og makeskiftet til seg Muggerud og noe som kaltes «Bakhus», til sammen 2 tn. korn, tilsvarende 24 lpd., i 1615. Siden eierandelen i Muggerud var på 16 lpd., og anparten i Laugerud vestre tilsvarer resten, kan en gjette på at det var den gården som ble kalt Bakhus i 1615, men han kan jo også ha foretatt ett eller flere makeskifter odel mot odel i de ni årene mellom de to kildene. Andre forklaringer er også mulig.

 

Skal Ola Mørk ha skaffet seg odel til 8 lpd. i Laugerud vestre innen 1670, må det ha vært Marte Muggerud m/barns anpart han har overtatt. Ellers ville han ikke rukket å oppnå odelshevd. Og så langt jeg kan se er det Giersdorffs og Gjedde-arvingenes anparter vi senere finner igjen hos fogd Dessau.

 

Siden Ola selv ikke kan ha vært sønn av Jon og Marte, er den mest nærliggende forklaringen at han var gift med deres datter. Det høver i det minste greit kronologisk. Jeg kjenner fra før av fire barn av dem: 1) Knut (c1614-1685), 2) Østen (n. 1651-58), 3) Svein (c1632-1691), ugift, 4) datter, nevnt ved koppskatten i 1645. Marte nevnes i skattelistene t.o.m. 1667.

 

Østen var nok død på slutten av 1650-tallet; godset han tidligere var oppført med faller da tilbake til moren. Svein var det trolig noe galt med; godset han er ført med de første årene etter at moren falt ut av kildene, går snart over til broren Knut, først som vergemål og så som odel. Knut fremstår dermed etter hvert som eier av alt gods Marte m/sine barn var oppført med i årene før 1667 – unntatt anparten i Laugerud vestre. Neste spørsmål blir så om det var den hjemmeværende datteren i 1645 eller en annen Ola Mørk evt. var gift med, jfr. at han er oppført med kone alt ved koppskatten i 1645. Men han kan jo, i likhet med så mange på den tiden, ha vært gift flere ganger.

 

Hvis det er rett at Ola Mørk var gift med hennes datter, blir da spørsmålet hvordan et søsterlodd på 8 lpd. kan passe inn? På meg virker det i overkant stort, men vil kunne forklares hvis en ikke regner fullt brorslodd til Svein, evt. at søsknene hadde overtatt mye av hans lodd fra ham alt før det får materialisert seg i kildene. Under de forutsetninger passer det svært godt.

 

Laugerud vestres landskyld var noe varierende i årene etter 1661. Bl.a. ble den satt ned til 13 lpd. i 1667-matrikkelen. Jeg har ikke studert hvordan eierfordelingen ble oppgitt etter det, men en hypotese kan være at det var da Muggerud/Mørk-anparten oppnådde halv bygsel med sine 8 lpd.

 

Passusen om halv bygsel kan følgelig kun ha gjeldt Laugerud vestre. Formuleringen «hans odel» må derimot forutsettes å ha omfattet begge, men så spørs det om det gjaldt ham personlig i begge tilfellene eller om Laugerud vestre var gods han hadde giftet seg til.

 

Marte (Sveinsdtr.) Muggerud er for øvrig en svært så interessant dame; hun viser seg nemlig å være moster til det ene av de to gjeterbarna som fant Kongsberg-sølvet i 1623, Jakob Kristoffersson Grosvold! Dette er dokumentert og drøftet i to utgivelser i året:

• Boka Dyremyr 1764 av Bjørn Ivar Berg, Kongsberg Historielag 2026, s. 58-61.
• Artikkelen Grosvold med Brenne … av Odd Arne Helleberg, Gjallarhorn nr. 78, juni 2006, s. 4ff.

 

[Cecilie Simon]

2 timer siden, Dag Thorsdalen skrev:

For Mørk søndre var alt normalt i 1647-matrikkelen: Hele gården var på 12 lpd., hvorav Ola Mørk eide 8 lpd. m/bygsel og prestebolet de resterende 4 lpd. (uten bygsel).

Tusen takk!
Da satt altså Ole Syversen med odel både på nordre og søndre Mørk (I tillegg til vestre Laugerud). Hvor kan odelen fra søndre Mørk komme fra?Utgangspunktet mitt er at jeg prøver å finne ut om Ole Syversen var sønn av Syver Olsen Mørk (som hadde 8 lspd odel i nordre Mørk) eller Syver Pedersen Mørk (som hadde 4 lspd odel i søndre mørk i 1626). Sistnevnte har jeg akkurat funnet ut at trolig må være den Syver Pedersen som vi senere finner på Åker, og dermed har jeg ikke fått sjekket ham så nøye. Men jeg finner ingen link mellom Ole Syversen Mørk og folket på Åker. Så derfor er det mest sannsynlig at Ole Syversen var sønn av Syver Olsen Mørk og hans kone. Derimot er det helt klart en link til Bagstevold, i det det går frem av tingboken ifm odelsløsningssakene om nordre Mørk i 1694 og 1702 at Syver Olsen Bagstevold var Ole Syversen Mørk sin nevø (dvs at det i sakskomplekset fremgår at han var Oles sønn Jon (og Nils) sitt søskenbarn). https://media.digitalarkivet.no/view/29274/10 og https://media.digitalarkivet.no/view/30195/18

I odelsløsningssaken som Syver Olsen Bagstevold førte om nordre Mørk i 1694, viser han til et skiftebrev av 11.11.1654, som det er svært sannsynlig at var Syver Olsen Mørks skiftebrev ("hans arvinger" nevnes første gang i 1654). Hvis dette er rett må Syver Olsen Mørk (?-ca 1653) være Syver Bagstevold og Jon og Nils Olssønner Mørk sin felles bestefar. Og da må enten Syver Bagstevolds far Ole Syversen Bagstervold (ca 1614-1676) eller mor NN Christensdatter? (?-1674) være søsken til Ole Syversen Mørk (ca 1614-1675) eller hans kone (en Jonsdatter?)

Marte Bagstervold hadde før 1652 overtatt 4 lspd i Bagstevold som Marte Muggerud er ført med i 1647. (Jon Mugerud og Torgrim (Pedersen ifg bygdeboken) Dal hadde 4 lspd hver som odel i 1626).  De andre 4 lspd satt Torsten Bolkesjø med. Disse 4 siste må være dem som Ole Bagstevold, Syver Mørk (vel hans arvinger?) og Svend Muggerud sammen satt med i 1661 (Marte Bagstevold har fortsatt 4 lspd i 1661). Ole Bagstevolds kone, døde i 1674. Deretter pantsatte hennes sønn Syver Olsen Bagstevold 4 lspd i Bagstevold. Året etter pantsatte (hennes bror?) Torgrim Christensen Bagstevold de andre 4 lspd. Kan Marte Bagstevold også være en datter av Jon Muggerud?

Endret 8 timer siden av Cecilie Simon