Odel vs råde over bygsel på 1600-tallet

[Cecilie Simon]

Jeg prøver å nøste opp i eierforholdene og slektskap mellom brukerne på søndre- og nordre Mørk i Efteløt i Sandsvær på 1600-tallet, og skulle gjerne skjønt forskjellen- og eventuelt sammenhengen mellom begrepene odel og råderett over bygsel.

I 1670 pantsatte Ole Syversen Mørk 8 lspd i søndre Mørk og 8 lspd i vestre Laugerud til Bent Rasmusen. Pantebrevet på 92 rd ble tinglyst året etter  https://media.digitalarkivet.no/view/29254/13 (høyre side)

Ole Syversen døde i 1675, og i 1681 krevde Bent pengene tilbake av Oles sønn Nils og dennes medarvinger. https://media.digitalarkivet.no/view/29264/11 (siste til høyre)

Dom i saken falt ikke før i 1684, der det sies at Nils Mørks sal fars [Ole Syversen] pantebrev på 8 lspd i søndre Mørk og 8 lspd i vestre Laugerud med halv bygsel som er hans oddel. https://media.digitalarkivet.no/view/29266/12 (siste til høyre). Det står ikke klart for meg om "hans odel" her viser til begge gårdene, eller bare til vestre Laugerud. 

Men fra senest 1647 (matrikkelen s 139, Skattematrikkelen 1647. 5 : Buskerud fylke) rådde Ole Syversen selv bygselen over 8 lspd i søndre Mørk og nevnes jevnlig i odelsskatten som eier av 8 lspd i søndre Mørk (f. eks 1661 https://media.digitalarkivet.no/view/76587/119). Betyr dette at søndre Mørk var pantsatt, men at Ole Syversen var odelsberettiget til gårdparten?

Eller betyr det noe annet?

Endret Mandag 13:59 av Cecilie Simon

[Dag Thorsdalen]

Hovedregelen var at eier av den største eierandelen i en gård også satt med bygselen, d.v.s. bygselsretten. Og hvis flere eide like mye, fulgte bygselsretten «bestemann», d.v.s. den av de som eide like mye med høyest rang. Delt bygsel forekom dog ikke så rent sjelden. Det kunne f.eks. oppstå ved at en anpart med bygsel ble delt ved et skifte, og så avtalte arvingene at de skulle beholde bygselen for hver sin mindre anpart. Jfr. denne artikkelen: Bygsel – lokalhistoriewiki.no

 

I denne saken ser vi to tilfeller der hovedregelen har blitt fraveket:

 

For Mørk søndre var alt normalt i 1647-matrikkelen: Hele gården var på 12 lpd., hvorav Ola Mørk eide 8 lpd. m/bygsel og prestebolet de resterende 4 lpd. (uten bygsel).

Skattematrikkelen 1647. 5 : Buskerud fylke

 

I 1661-matrikkelen er dette snudd på hodet: Nå er det prestebolet med sin minoritetspost på 4 lpd. som oppgis å sitte på bygselen over hele gården, mens Ola Sjursson Mørk med sine 8 lpd. står uten bygsel.

Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, AV/RA-EA-4070/L/L0016/0001: Tønsberg lagdømme. Eiker, Modum, Sigdal og Sandsvær: / Alminnelig jordebok, 1661, s. 82b-83a

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ma10041012064089

 

Det var høyst uvanlig, og jeg kjenner ikke til når, hvordan eller hvorfor denne endringen har kommet i stand. Den videre gårdshistorien viser dog at den må ha vært reell.

 

Ola Mørk må dermed ha eid den anparten han pantsatte i 1670 som odel, men uten bygsel. Jeg kan ikke se at det er noe i de kildene du oppgir eller som jeg ellers kjenner som skulle tilsi at disse 8 lpd. også hadde vært pantsatt tidligere.

 

 

Laugerud vestre var ifølge 1661-matrikkelen på 16 lpd. og hadde tre eiere: oberst Giersdorff 7 ½ lpd. m/bygsel over alt, (riksadmiral) Ove Gjeddes arvinger ½ lpd. og Marte Muggerud med sine barn 8 lpd. (uten bygsel).

Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, AV/RA-EA-4070/L/L0016/0001: Tønsberg lagdømme. Eiker, Modum, Sigdal og Sandsvær: / Alminnelig jordebok, 1661, s. 90b-91a

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ma10041012064097

 

Igjen ser vi at største eier var uten bygselsrett. Forklaringen her er trolig at oberstens anpart har blitt utskilt fra riksadmiralens. Jeg vet at Gjedde tidligere hadde rådd bygselen – og da nok som «bestemann».

 

Marte Muggeruds anpart kjennes i hvert fall f.o.m. 1624 da hennes avdøde ektemann, Jon (Knutsson) Muggerud, var oppført med de samme 8 lpd. i Laugerud vestre. Han var fra Ljøterud i Hedenstad og makeskiftet til seg Muggerud og noe som kaltes «Bakhus», til sammen 2 tn. korn, tilsvarende 24 lpd., i 1615. Siden eierandelen i Muggerud var på 16 lpd., og anparten i Laugerud vestre tilsvarer resten, kan en gjette på at det var den gården som ble kalt Bakhus i 1615, men han kan jo også ha foretatt ett eller flere makeskifter odel mot odel i de ni årene mellom de to kildene. Andre forklaringer er også mulig.

 

Skal Ola Mørk ha skaffet seg odel til 8 lpd. i Laugerud vestre innen 1670, må det ha vært Marte Muggerud m/barns anpart han har overtatt. Ellers ville han ikke rukket å oppnå odelshevd. Og så langt jeg kan se er det Giersdorffs og Gjedde-arvingenes anparter vi senere finner igjen hos fogd Dessau.

 

Siden Ola selv ikke kan ha vært sønn av Jon og Marte, er den mest nærliggende forklaringen at han var gift med deres datter. Det høver i det minste greit kronologisk. Jeg kjenner fra før av fire barn av dem: 1) Knut (c1614-1685), 2) Østen (n. 1651-58), 3) Svein (c1632-1691), ugift, 4) datter, nevnt ved koppskatten i 1645. Marte nevnes i skattelistene t.o.m. 1667.

 

Østen var nok død på slutten av 1650-tallet; godset han tidligere var oppført med faller da tilbake til moren. Svein var det trolig noe galt med; godset han er ført med de første årene etter at moren falt ut av kildene, går snart over til broren Knut, først som vergemål og så som odel. Knut fremstår dermed etter hvert som eier av alt gods Marte m/sine barn var oppført med i årene før 1667 – unntatt anparten i Laugerud vestre. Neste spørsmål blir så om det var den hjemmeværende datteren i 1645 eller en annen Ola Mørk evt. var gift med, jfr. at han er oppført med kone alt ved koppskatten i 1645. Men han kan jo, i likhet med så mange på den tiden, ha vært gift flere ganger.

 

Hvis det er rett at Ola Mørk var gift med hennes datter, blir da spørsmålet hvordan et søsterlodd på 8 lpd. kan passe inn? På meg virker det i overkant stort, men vil kunne forklares hvis en ikke regner fullt brorslodd til Svein, evt. at søsknene hadde overtatt mye av hans lodd fra ham alt før det får materialisert seg i kildene. Under de forutsetninger passer det svært godt.

 

Laugerud vestres landskyld var noe varierende i årene etter 1661. Bl.a. ble den satt ned til 13 lpd. i 1667-matrikkelen. Jeg har ikke studert hvordan eierfordelingen ble oppgitt etter det, men en hypotese kan være at det var da Muggerud/Mørk-anparten oppnådde halv bygsel med sine 8 lpd.

 

Passusen om halv bygsel kan følgelig kun ha gjeldt Laugerud vestre. Formuleringen «hans odel» må derimot forutsettes å ha omfattet begge, men så spørs det om det gjaldt ham personlig i begge tilfellene eller om Laugerud vestre var gods han hadde giftet seg til.

 

Marte (Sveinsdtr.) Muggerud er for øvrig en svært så interessant dame; hun viser seg nemlig å være moster til det ene av de to gjeterbarna som fant Kongsberg-sølvet i 1623, Jakob Kristoffersson Grosvold! Dette er dokumentert og drøftet i to utgivelser i året:

• Boka Dyremyr 1764 av Bjørn Ivar Berg, Kongsberg Historielag 2026, s. 58-61.
• Artikkelen Grosvold med Brenne … av Odd Arne Helleberg, Gjallarhorn nr. 78, juni 2006, s. 4ff.

 

[Cecilie Simon]

19 timer siden, Dag Thorsdalen skrev:

For Mørk søndre var alt normalt i 1647-matrikkelen: Hele gården var på 12 lpd., hvorav Ola Mørk eide 8 lpd. m/bygsel og prestebolet de resterende 4 lpd. (uten bygsel).

Tusen takk!
Da satt altså Ole Syversen med odel både på nordre og søndre Mørk (I tillegg til vestre Laugerud). Hvor kan odelen fra søndre Mørk komme fra?Utgangspunktet mitt er at jeg prøver å finne ut om Ole Syversen var sønn av Syver Olsen Mørk (som hadde 8 lspd odel i nordre Mørk) eller Syver Pedersen Mørk (som hadde 4 lspd odel i søndre mørk i 1626). Sistnevnte har jeg akkurat funnet ut at trolig må være den Syver Pedersen som vi senere finner på Åker, og dermed har jeg ikke fått sjekket ham så nøye. Men jeg finner ingen link mellom Ole Syversen Mørk og folket på Åker. Så derfor er det mest sannsynlig at Ole Syversen var sønn av Syver Olsen Mørk og hans kone. Derimot er det helt klart en link til Bagstevold, i det det går frem av tingboken ifm odelsløsningssakene om nordre Mørk i 1694 og 1702 at Syver Olsen Bagstevold var Ole Syversen Mørk sin nevø (dvs at det i sakskomplekset fremgår at han var Oles sønn Jon (og Nils) sitt søskenbarn). https://media.digitalarkivet.no/view/29274/10 og https://media.digitalarkivet.no/view/30195/18

I odelsløsningssaken som Syver Olsen Bagstevold førte om nordre Mørk i 1694, viser han til et skiftebrev av 11.11.1654, som det er svært sannsynlig at var Syver Olsen Mørks skiftebrev ("hans arvinger" nevnes første gang i 1654). Hvis dette er rett må Syver Olsen Mørk (?-ca 1653) være Syver Bagstevold og Jon og Nils Olssønner Mørk sin felles bestefar. Og da må enten Syver Bagstevolds far Ole Syversen Bagstervold (ca 1614-1676) eller mor NN Christensdatter? (?-1674) være søsken til Ole Syversen Mørk (ca 1614-1675) eller hans kone (en Jonsdatter?)

Marte Bagstervold hadde før 1649 overtatt 4 lspd i Bagstevold som Marte Muggerud er ført med i 1647. (Jon Mugerud og Torgrim (Pedersen ifg bygdeboken) Dal hadde 4 lspd hver som odel i 1626).  De andre 4 lspd satt Torsten Bolkesjø med. Disse 4 siste må være dem som Ole Bagstevold, Syver Mørk (vel hans arvinger?) og Svend Muggerud sammen satt med i 1661 (Marte Bagstevold har fortsatt 4 lspd i 1661). Ole Bagstevolds kone, døde i 1674. Deretter pantsatte hennes sønn Syver Olsen Bagstevold 4 lspd i Bagstevold. Året etter pantsatte (hennes bror?) Torgrim Christensen Bagstevold de andre 4 lspd. Kan Marte Bagstevold også være en datter av Jon Muggerud?

Endret Onsdag 08:32 av Cecilie Simon

[Dag Thorsdalen]

Jeg har ikke arbeidet med noen av Mørk-gårdene i Efteløt før. Derfor må jeg i en viss utstrekning basere meg på "overskuddsinformasjon" notert i andre sammenhenger. Noen foreløpige funn:

 

Det er mulig at 1647-matrikkelen er feil om bygselen for Mørk søndre. Jeg har nemlig et notat fra en gjennomgang av sager i Sandsvær og Lardal datert 17/6 1619 der det bl.a. står:

 

Sitat

Lindtuedts saug staar paa Haldvordt Lindtuedts grundt, er sielf bygsellmanndt, Osloe Capitel thilkommer j Lindtuedt ehnn half huudt, welbemeldte Gunde Lannghe fire lispundt och Thomas Sandaae viij limspundt [sic], dam stochen ligger  paa søndre Marchs lanndt, j huilchenn gaard March Eptelødt præsteboell eiger bygselen medt iiij lispundt.
March saug staar och paa Haldvordt Lindtuedts grundt, mens damstochen ligger paa Marchs lanndt, j huilchenn (s 11) Eptelødt præsteboell eiger bygselen, som før berørt er. (Min understrekning.)

Kilde: Danske Kanselli, Skapsaker, AV/RA-EA-4061/F/L0072: Skap 15, pakke 31 Ib-II, 1618-1694, s. 102ff.

Skal det leses ordrett, må det stilles spørsmål prestebolet kan ha sittet på bygselen hele den aktuelle tiden. I 1624 har vi bare oversikt over 8 av totalt 12 lpd. Med 4 lpd. kan prestebolet da ha blitt regnet som "bestemann". Skal jeg gjette, er dette hva som har skjedd: Da de øvrige 8 lpd. etter hvert ble samlet på én hånd, har både majoritetseieren selv og de fleste andre regnet det som selvsagt at det var han som hadde bygselen. Men det offentlige og Fanden har jo det til felles at gir en dem først lillefingeren, gir de i hvert fall ikke slipp på den (og vil helst ta hele hånden med). Så er det en eller annen, prest eller fut, som har gravd frem i gamle papirer at prestebordet før satt på bygselen, og så trumfet igjennom at slik skulle det fortsatt være selv om grunnlaget for prestebolets bygsel nå var borte. Hva tør et stakkars bygdeting ellers gjøre når Statens og Kirkens representanter prosederer på Kongens eller sågar Guds rett?

 

17 timer siden, Cecilie Simon skrev:

Da satt altså Ole Syversen med odel både på nordre og søndre Mørk (I tillegg til vestre Laugerud). Hvor kan odelen fra søndre Mørk komme fra?

 

Ja. Jeg kan så langt ikke si hvor odelen hans i Mørk søndre har kommet fra. Halvparten av hans anpart der må være de 4 lpd. i gården som så langt ikke er rede for i 1624-jordeboka. Men skal jeg gjette, har denne anparten hatt større rett enn Sjur Pederssons 4 lpd. Så når Ola fikk hånd om de andre 4 lpd., har han også benyttet sjansen til å innløse Sjurs 4 lpd. 

 

17 timer siden, Cecilie Simon skrev:

Utgangspunktet mitt er at jeg prøver å finne ut om Ole Syversen var sønn av Syver Olsen Mørk (som hadde 8 lspd odel i nordre Mørk) eller Syver Pedersen Mørk (som hadde 4 lspd odel i søndre mørk i 1626). Sistnevnte har jeg akkurat funnet ut at trolig må være den Syver Pedersen som vi senere finner på Åker, og dermed har jeg ikke fått sjekket ham så nøye. Men jeg finner ingen link mellom Ole Syversen Mørk og folket på Åker. Så derfor er det mest sannsynlig at Ole Syversen var sønn av Syver Olsen Mørk og hans kone.

 

Jeg deler den oppfatningen. Jeg kan også bekrefte at det var samme Sjur Pedersson som først var på Mørk søndre og så på Åker vestre. Og de 4 lpd. i Mørk søndre hadde han neppe fra kona, med mindre han var gift flere ganger. Kona het Gro Toresdtr. og må ha vært utenbygds fra. 25/8 1628 på Mårem på Tinn ble det satt opp en bekreftelse på at han på konas vegne hadde pantsatt 1 tn. i Rue i Mæl sogn på Tinn (nå Rue i Rudsgrend i Hovin) til oppsitteren, Torstein Herbjørnsson, for 86 rd. Dette ser i realiteten ut som et salg fordekt som pantsetting. Og på samme brev er det tilføyd at Torsteins kone, Borghild Halvorsdtr., 16/9 1630 forhøyde pantebeløpet med 14 rd. Kilde: Telemark, Øvre østfjelske sorenskriveri, tingbok 1697 (nr. 20A) fol. 55b, ting på Jørisdal (i Hovin) på Tinn 20/9 1697.

 

I Sandsværs historie IV s. 240 under Åker vestre får vi vite at Sjurs kone ganske riktig het Gro, men den har ikke fått med seg patronymet hennes. Her for vi også greie på seks barn, og jeg kan ikke se at det her er plass til Ola. Det begrunner jeg med at i tilfelle burde han ha vært eldste sønn og da heller ha overtatt åsetet på Åker. Alternativt kunne han ha vært en svigersønn, og da gift med en ekstra datter utover de der nevnte. Men var det tilfelle, må en legge til grunn flere forutsetninger som neppe lar seg bekrefte, bl.a. nok at han var gift flere ganger.

 

Synd i grunn, for Rue i Rudsgrend er gammel odel i egen slekt slik at det kanskje kunne være mulig å identifisere Gro. 

 

Jeg ser også har jeg har noen strønotater som må gjelde de to Mørk-gårdene i Efteløt før 1624. Disse kan jeg evt. komme tilbake til etter å ha prøv å skille hva som gjelder dem og hva som gjelder de to gårdene med samme navn i Hedenstad.

 

17 timer siden, Cecilie Simon skrev:

Derimot er det helt klart en link til Bagstevold,

 

Ja, hvis det ikke er flere! Jeg kommer tilbake til det etter en nøyere gjennomgang av hva jeg har. 

 

[Cecilie Simon]

Tusen takk for hjelp. Jeg prøver stadig å forstå dette med hvordan de ulike begrepene knyttes til gods på 1600-tallet og hvordan gods ble arvet og skifter eier. Og hver gang jeg tenker at nå begynner jeg å forstå det, blir jeg forvirret igjen. Så da er det supert at noen gidde å hjelpe meg med å tolke overdragelsene.

9 timer siden, Dag Thorsdalen skrev:

Kona het Gro Toresdtr. og må ha vært utenbygds fra.

Jeg har akkurat kommet over slektsboken Helleberg-Slekta av O.A. Helleberg, som oppgir at Gro Toresdtr var datter Tore Haukedalen i Sauherad og at moren var en datter av Bjørn Steinulvson Håve og Gro Olsdatter. Helleberg-slekta : med omtale av Ola Høljesson Helleberg og Torbjørg Evensdotter, f. Lislerud og deres forfedre. Jeg har ikke foreløpig sjekket opplysningene nærmere så jeg kan ikke gå god for dem, men ser at forfatteren har oppgitt mange interessante kilder jeg tenker det er verdt å ta en kikk på.

 

9 timer siden, Dag Thorsdalen skrev:

Sjur Pedersson som først var på Mørk søndre og så på Åker vestre. Og de 4 lpd. i Mørk søndre hadde han neppe fra kona, med mindre han var gift flere ganger.

Syver Pedersen må vel i alle fall ha vært gift med Gro før 1626. Han er nemlig i 1626 bl.a oppført med 4 lspd odelsgods i Waele i Søffdeherridt i Thellemarchen. Waele skal være Gvåla Sauherad. I 1647 hadde Syver Pedersen Mørk i Hedenstad 4 lspd i Gvåle. Men dette må vel være Syver Pedersen søndre Mørk i Efteløt? Eller var det faktisk Mørk i Hedenstad? I følge Helleberg hadde Gro Toresdatter morfar Bjørn Håve i 1626 1 fj 1 lispd (5 lispd) i nordre Mørk i Hedenstad. Det må jo være en eller annen sammenblanding av Mørk gårdene i Hedenstad og Efteløt i disse kildene?

 

 

I 1626 og 1647 hadde Syver Pedersens antatte svigerfar Tore Haukedal 4 m i forannevnte Huallen (Gvåla).

 

 

 

 

 

Endret Onsdag 20:34 av Cecilie Simon

[Cecilie Simon]

På 8.9.2026 den 15.08, Dag Thorsdalen skrev:

Det var høyst uvanlig, og jeg kjenner ikke til når, hvordan eller hvorfor denne endringen har kommet i stand. Den videre gårdshistorien viser dog at den må ha vært reell.

En ting til, som jeg ikke vet om er relevant for dette. Da Syver Olsen Mørk døde rundt 1653, overtok Kjell Syversen nordre Mørk og står med råderetten over de 10 lispd i gården(1655 https://media.digitalarkivet.no/view/76585/336). Også han må vel være en sønn, han overtok etter arveoppgjøret 2 lispd av Løver etter faren. Men i 1658 pantsettes nordre Mørk til Kjell Olsen Sending (fra odelssaken i tingboken 1702 https://media.digitalarkivet.no/view/30195/19), og det er Ole som står for pantsettelsen ikke Kjell. Samtidig ser det ut til at Kjell og Ole fysisk bytter gård, slik at Kjell flytter til søndre Mørk der broren Ole fortsatt har bygselen på 8 lispd, mens Ole flytter inn på nordre Mørk der Kjell Olsen Sending nå har bygselen på 10 lispd slik det fremgår i 1661 https://media.digitalarkivet.no/view/38693/88

[Dag Thorsdalen]

Jordegodsstudier er en egen spesialitet innen genealogien, og regnes som utfordrende. Helleberg er ansett å være blant de fremste på det feltet, men i dette tilfellet er det en del som skurret. Siden vi er ganske nært i slekt og i stor utstrekning er opptatt av de samme tingene, har jeg samarbeidet mye med ham gjennom årene, og da har det skjedd ikke så sjelden at gamle sannheter har måttet tas opp til revisjon. Jeg har papirutgaven av slektsboka hans, inkludert et lite tilleggshefte han skrev til et slektsstevne i 2004 der han gjorde noen rettelser og tilføyelser. 

 

Det er flere problemer her. Det viktigste er kronologien. Bjørn Steinulvsson var først på Dal øvre i Hedenstad, som han eide halvparten av, før han flyttet over til Håve øvre i Lisleherad. Han nevnes på Dal øvre i skattelistene 1593-1604 og på Håve øvre f.o.m. 1602. Trolig har han brukt begge gårdene i en overgangsfase. Han nevnes siste gang i 1625. 

 

Han var gift to ganger, så vidt vi vet. Den første kona hans, Gro Olsdtr. Haugan, kan han vanskelig ha giftet seg med før utpå 1590-tallet. Og da går det ikke i hop med et barnebarn av henne som var gift alt midt på 1620-tallet. Gro Toresdtr. ble gravlagt 1/4 1687, oppgitt til 87 år, noe som virker plausibelt på meg.

 

De jordebøkene som du skriver at er fra 1626, bør nok heller dateres til 1624. Det begrunner jeg med at dødsfall, skifter og andre endringer i eierskap som er kjent å ha skjedd i mellomtiden ikke fanges opp der. Så selv om den nok er sluttført noe senere, må datagrunnlaget være fra 1624.

 

Av Gjallarhorn nr. 30 (2002) s. 446 fremgår det at Tore (Toresson) Haukedalens ekteskap med en datter av Bjørn Håve og Gro Olsdtr. kun er en kvalifisert gjetning fra Hellebergs side utfra eliminasjonsmetoden og hva som vites om flere grener av etterslekt. Min vurdering er likevel at det er rett, og at det er i neste generasjon hunden ligger begravet.

 

Tore selv er også problematisk her. Han nevnes på Tveiten i Heddal i hvert fall fra 1641 av, var enkemann første gang ved koppskatten i 1645 (noe bygdebøkene ikke har fått med seg), inngikk så to nye ekteskap og levde til kort før 1665. Og barna hans synes å være født fra ca. 1640 og utover. Med det er min vurdering at han var av samme generasjon som Sjur Pederssons kone Gro Toresdtr. og følgelig kan han ikke ha vært faren hennes. Ingen av bygdebøkene har da heller ført opp henne som hans datter.

 

En mulig forklaring på sammenfallet i jordegods kan da være at Tore og Gro var søsken. Deres evt. felles far nevnes ikke i Sauherad-bøkene (bind 2 s. 552), og jeg har ikke fått studert skattelister og jordebøker for om mulig å identifisere ham og evt. skille ham fra sønnen. Men det vil uansett ikke kunne forklare hvorfor Gro Toresdtr. satt med Busnes-gods i Rue i Rudsgrend i 1628.

 

Det var flere Gvåla-gårder i Sauherad. Den Bjørn Håve eide i var Sundsgvåla (gnr. 21), mens det var i Gvåla øvre (gnr. 7) Tore Haukedalen og Sjur Pedersson Mørk eide sine små anparter. Sjurs 4 lpd. utgjør 2 m(æler) og er følgelig halvparten så stor som Tores anpart. Til sammen satt de dermed med 1 tn. (av 4 tn.). Det kunne tyde på at vi ser resultatet av et søskenskifte der Tore satt på en brorpart og Gro på et søsterlodd. Men en forklaring der disse var ubeslektet er også mulig (se nedenfor for én slik mulighet).

 

Bjørn Håves eierskap var helt korrekt i Mørk nordre i Hedenstad. Dette er gods som er kjent i slekten til den andre kona hans fra Ljøterud i Hedenstad. Anparten hans var forresten på 6 lpd. Skippundet utgjorde 20 lispund, og en fjerding var 1/4 skpd. = 5 lpd. Og med 1 lpd. i tillegg blir det 6 lpd.

 

Du kan gå ut som helt sikkert at når Sjur Pedersson Mørk er oppført med adresse Hedenstad, beror det på en misforståelse. Å plassere ham på en Mørk-gård, er jo i seg selv problematisk; han hadde jo da for lengst flyttet til Åker. Men slikt må en neste ta høyde for i en kilde satt opp av folk som ikke var lokalkjent i Sandsvær. Fogden i nedre Telemark hadde nok annet å gjøre en å følge med på hvilken gård som menes når det var flere med samme navn i samme prestegjeld utenfor egen fogderi og folks flytting utenbygds, og var nok fornøyd så lenge han fikk inn skattene. Og oppsitterne på Mørk-gårdene i Hedenstad midt på 1600-tallet kjenner vi for godt til at det er plass til han på noen av dem.

 

Jeg finner også Sjur Pedersson oppført med en annen liten eierpost i 1624: 1 lpd. i Hoenseter i Hedenstad. Den var felles seter for Rogstad-gårdene og nevnes sjelden med eget eierskap. Kun én annen gang har jeg notert noen som oppgis å ha eid i den spesifikt, to søsterparter. Men det var i 1707, og bakgrunnen synes å være arv fra en av Rogstad-gårdene. 

Han skrives da for Sjur Pedersson på Mørk, en formulering som i denne jordeboka vanligvis er forbeholdt de som hadde tilhold på en gård uten å være (hoved)bruker. Hans overtagelse der kan dermed ha vært ganske fersk. På den annen side bør en være forsiktig med å tolke alt en leser i gamle kilder altfor bokstavelig. Den tids skrivere hadde jo neppe filologisk embetseksamen! 

 

Det bør likevel stilles spørsmål ved om det er rett, som Sandsværs historie antyder, at det var han som var på Mørk nordre alt fra 1605 av. I tilfelle må han ha vært en generasjon eldre enn Gro, og da er det vel sannsynlig at hun ikke var hans første kone. Jordegods, f.eks. det i Gvåla øvre, kan dermed også ha kunnet komme inn gjennom det mulige første giftet. 

Datteren Mari Sjursdtr., Hellebergs ane, vet vi at ble mor første gang senest midt på 1640-tallet (hennes tredje barn, i hvert fall blant de som levde opp, ble født i 1648, i en periode vi har tilgjengelige kirkebøker for Heddal). Hvis hun ikke var tenåringsbrud, må hun ha vært født senest i første halvdel av 1620-tallet. Da er det fortsatt rom for at Gro Toresdtr. var moren hennes. Men var hun mer enn noen-og-tyve blir kronologien fort i trangeste laget. Vær også obs. på at en av Maris døtre giftet seg med et av Bjørn Håves barnebarn.

 

Hvis du er interessert i å studere Hellebergs kilder nærmere, bør du skaffe deg hans artikkelserie i Gjallarhorn om Busnes-ætta. Den er i 7 deler og står i nr. 26-30. Du vil også ha nytte av samme manns artikkel «Ljøterud-slekta over tre fylker» i Gjallarhorn nr. 55 (2015) som overlapper og oppdaterer noe av det som står i Busnes-artiklene, men tar også for seg og utdyper mer stoff som er relevant for denne saken.

 

Og, ja, jeg deler oppfatningen av at Ola og Kjell Sjurssønner fysisk må byttet gårder en gang på 1650-tallet. En mulig forklaring kan være at Ola var eldst og hadde rett til åsetet på Mørk nordre etter faren. Selv om begge gårdene sto likt i landskyld, kan han ha ansett den nordre for å være best og foretrukket den fremfor den han selv eide i. 

 

Vi har vel ikke skifte etter noen av foreldrene? Jeg vil jo anta at de to brødrene arvet likt. Historien om pantsettingen tyder også på at Kjell ikke var eneeier av farens gamle anpart i årene etter hans død. Tvert imot tyder Olas rolle på at de eide like mye og at han som eldstemann som måtte stå for det formelle. Var godset egentlig uskiftet, og pantsettingen skjedde i forbindelse med arveskiftet fordi ingen av dem hadde råd til å løse ut den andre og evt. andre arvinger? 

 

Kjell Mørk ble for øvrig gravlagt 29/5 1690 i Efteløt, oppgitt til 86 år, noe som nok er minst et tiår for høyt, jfr. oppgitt alder i manntallene fra november 1664 som tyder på at han heller var født ca. 1618. Hans navnløse kone ble gravlagt samme sted 12/1 1689, oppgitt til 80 år, som jeg også mistenker å være for høyt, kanskje rundt et tiår.

 

[Cecilie Simon]

1 time siden, Dag Thorsdalen skrev:

Vi har vel ikke skifte etter noen av foreldrene? Jeg vil jo anta at de to brødrene arvet likt.

Jeg kjenner ikke til at det er bevart noen skifter, men i odelsløsningssaken som Syver Olsen Bagstevold førte i 1694 (og som han tapte, uten at jeg kan se at det fremgår hvorfor) viser han til et skiftebrev fra 1654, som jeg har antatt er etter Syver Olsen Mørk. Rettergangsmateriale: Numedal og Sandsvær sorenskriveri, AV/SAKO-A-128/F/Fa/Faa/L0032: Tingbok, 1702, s. 16b-17a - Skanna arkiver - Nasjonalarkivet. "Syver Olsen Mørks arvinger" nevnes første gang på denne tiden. Syver Bagstevold sies jo å være søskenbarn til Ole Syversen Mørks sønner Jon og Nils i odelssaken fra 1702, og hvis det er riktig må jo en av hans forelder være søsken (eller halvsøsken) til Ole Mørk eller hans kone. Og siden odelssaken dreier seg om nordre Mørk, må det vel være Syver Olsen Mørk som er deres felles bestefar? Eller kan han være Syver Bagstevolds stebestefar? I 1626 (eller 1624) satt Syver Olsen på barnegods, 1 lispd i midtre Løver og 1 fr i Bever og (i?) Sandsvær. Ole Syversen Bagstevold nevnes i 1675 ifm et salg av halve Olaugstollen? på Løver og en konflikt jeg ikke helt forstår https://media.digitalarkivet.no/view/29258/35. Kan Ole Syversen Bagstevold og Ole Syversen Mørk være halvbrødre med felles mor? Eller er det umulig siden det i saken fra 1694 står at Syver Bagstevold var odelsmann (det er, slik jeg forstår det, han selv som hevdet dette og brukte skiftebrevet fra 1654 som bevis)

Jeg har lurt på om Syver Olsen Mørks datter som nevnes i 1645 kan være mor til Syver Bagstevold, men med det jeg foreløpig vet virker ikke det heller sannsynlig. Så for øyeblikket er jeg i villrede om hvordan jeg skal forstå dette søskenbarna forholdet.

 

3 timer siden, Dag Thorsdalen skrev:

En mulig forklaring på sammenfallet i jordegods kan da være at Tore og Gro var søsken. Deres evt. felles far nevnes ikke i Sauherad-bøkene (bind 2 s. 552), og jeg har ikke fått studert skattelister og jordebøker for om mulig å identifisere ham og evt. skille ham fra sønnen. Men det vil uansett ikke kunne forklare hvorfor Gro Toresdtr. satt med Busnes-gods i Rue i Rudsgrend i 1628.

 

Søskensporet ser jo lovende ut, men jeg må innrømme at med mine kunnskaper er dette foreløpig utenfor mitt kompetanseområde.

 

3 timer siden, Dag Thorsdalen skrev:

Hvis du er interessert i å studere Hellebergs kilder nærmere, bør du skaffe deg hans artikkelserie i Gjallarhorn om Busnes-ætta. Den er i 7 deler og står i nr. 26-30. Du vil også ha nytte av samme manns artikkel «Ljøterud-slekta over tre fylker» i Gjallarhorn nr. 55 (2015) som overlapper og oppdaterer noe av det som står i Busnes-artiklene, men tar også for seg og utdyper mer stoff som er relevant for denne saken.

 

Takk for tipset, de skal jeg prøve å få lånt på biblioteket 🙂