Mats Kalstad Skrevet 40 minutter siden Skrevet 40 minutter siden I Iver Hirtzholms våpenbok (Nasjonalbiblioteket, s. 40–41, nr. 24) er våpenet til Christoffer Andersson til Kaupanger gjengitt, og på side 40 omtales han som «Christopher Andersen till Caupanger». Det hevdes at han var gift med en kvinne ved navn Adelus. Arkivkilder viser imidlertid at denne Adelus giftet seg med en Christen (Absalon Pederssøn Beyers dagbok) . Spørsmålet er derfor: Hvem var egentlig denne Adelus? Og er dette noe som kan kobles mot lystrup?
Mats Kalstad Skrevet 10 minutter siden Forfatter Skrevet 10 minutter siden Eit skøytebrev datert 24. juni 1568 har dette innhaldet. Den heiderlege og velborne mannen Erik Rosenkrantz til Walsøe, som på den tida var lensherre her på Bergenhus, hadde kjøpt arven etter Christoffer Andersson då han døydde. Med vilje og vitande gav Rosenkrantz heile denne arven til tenaren sin, Christen Jensson, som takk for tenestene og velviljen Christen til då hadde vist han og folka hans. Christen skulle få ha, nyte, bruke og behalde arven til evig eige. Dersom Christen eller arvingane hans skulle miste godset i ei rettssak, måtte dei bere tapet sjølve. Ville dei seinare selje eller på annan måte overdra godset, måtte dei først tilby det til Rosenkrantz eller arvingane hans. Dette og fleire opplysningar står i sjølve gåvebrevet.
Mats Kalstad Skrevet 6 minutter siden Forfatter Skrevet 6 minutter siden https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009020203025?page=105
Mats Kalstad Skrevet 2 minutter siden Forfatter Skrevet 2 minutter siden Side 92 – Klaga mot brørne Johan på Thonnium og Anders på Mældall i Lærdal møtte på eigne og slektningane sine vegner. Med to stemningar hadde dei kalla inn Christoffer Christensson, som budde på Skollegard i Kaupanger, og bror hans Nils Christensson, som budde i Sunnhordland. Dei klaga over at Christoffer Andersson, den tidlegare futen i Sogn, hadde skaffa seg jord frå foreldra deira med list og urett. Dei nemnde eitt løps leige i Boxegaard, halvanna løps leige i Kaupanger og eit halvt løp i Vestreim. Dei hevda at far til dei to brørne, Christen Jensson, fekk desse jordpartane då han gifta seg med enkja etter Christoffer Andersson, og at han heldt jorda frå dei i mange år. I den skriftlege klaga sa Johan og Anders at futen hadde teke jorda frå dei og foreldra deira ved trugsmål, vald og urett, og at dei berre hadde fått to pund kopar og tretten mark for henne. Etter at futen døydde, gifta enkja seg med Christen Jensson, og godset følgde med dei inn i ekteskapet utan at Johan og Anders blei spurde. Dei sa at dei hadde stemnt Christen til tings fleire gonger, at han hadde greidd å sleppe unna ved list, og at saka hadde kosta dei mykje. Side 92–93 – Kva vitna hadde høyrt Johan og Anders la fram eit forsegla vitnebrev frå 16. april 1599. Anders Mogensson på Mindle hadde spurt vitna om dei hadde høyrt at den avlidne faren hans, Mogens Andersson på Stønnum, hadde selt jordegodset sitt i Kaupanger til futen fordi han var fattig. Vitna svarte at dei ikkje hadde høyrt at salet skjedde av den grunnen. Det dei hadde høyrt, var at Mogens selde godset på grunn av trugsmål, hogg og slag. Side 93 – Breva som blei lagde fram Johann Andersson, fullmektigen til Christoffer Christensson, la fram to kjøpebrev. Begge gjaldt jordpartar i Bøstisgarden og Vestreim i Kaupanger, i Norum skipreide i Sogn.
Recommended Posts
Logg inn for å kommentere
Du vil kunne skrive en kommentar etter at du logger inn
Logg inn nå