Gjest Kristian Fjeldsgård Skrevet Februar 5, 2003 Skrevet Februar 5, 2003 Kom over dette i DN II, nr. 830, og det er Tord Roarsson som er 'fearholsman' for Gudrun Haavardsdotter.Jeg får dette til å mene noe slikt som at han har hennes eiendom i sin forvaring / verge ev. ombud.Er det noen som kan hjelpe meg med en mer presis definisjon?
Gjest Knut Fjogstad Skrevet Februar 5, 2003 Skrevet Februar 5, 2003 Det er sannsynligvis det samme som 'buskapsmann', d.v.s. en som holder orden på husdyrene. Mvh Knut
Gjest Kristian Hunskaar Skrevet Februar 5, 2003 Skrevet Februar 5, 2003 Det har definitivt ikke noe med buskap å gjøre. Jeg har sett uttrykket 'fierholsmand' etc. brukt slik at det må forstås som verge e.l. Noen presis definisjon er jeg dessverre ikke i stand til å gi.
Gjest Arne Solås Skrevet Februar 5, 2003 Skrevet Februar 5, 2003 Fjærhold, også fjertil, - det å forvalte/bestyre en formue. F. brukes oftest om forvaltningen av umyndiges formue, altså vergemål, formyndeskap. Fjærholdsmannen var den som forvaltet formuen, formynderen. Ordet f. hører egentlig hjemme i gammelnorsk rettsterminologi, men forekommer ennå i norsk rettsspråk på 1600-tallet.Kilde: Norsk hist. leks.Mvh. Arne.
Gjest Kristian Fjeldsgård Skrevet Februar 5, 2003 Skrevet Februar 5, 2003 Takk for hjelpa, det virker som om den tolkningen jeg hadde var riktig og at en ren språklig tolkning i form av feforvarer skal forstå i overført betydning: formue.
Gjest Jan Oldervoll Skrevet Februar 5, 2003 Skrevet Februar 5, 2003 om eg ikkje hugsar feil betyr fe på gamalnorsk (også) formue. 'Finansministeren' (skatteoppkrevjaren) vart kalla fehirde.
Gjest Kristian Fjeldsgård Skrevet Februar 5, 2003 Skrevet Februar 5, 2003 Det må være slik Jan, for brevet er om en 'arf' og et 'fearskiftha' etc.
Gjest Arne Solås Skrevet Februar 5, 2003 Skrevet Februar 5, 2003 Og så brukte man 'Felag' som benevnelse for et formuefellesskap, sameie, - fra 1500-tallet mest brukt om felleseie mellom ektefeller. (Kilde: N. h. l.)Arne.
Gjest Per Håkon Christiansen Skrevet Februar 6, 2003 Skrevet Februar 6, 2003 Og når vi først er inne på det: felag brukes i vår tid i betydningen 'selskap', jmf det islandske flyselskapet Flugfélag Islands (Air Island (Co)). Ordet ble eksportert til England, og finnes i dag i formen Fellow (medlem, kamerat, kompis)!
Gjest Ove Langlo Skrevet Februar 6, 2003 Skrevet Februar 6, 2003 Og litt meir i same gate: Ordet 'fe' har truleg samband med ei germansk rot 'fehu'. På latin heiter kveg 'pecu',(latinsk p blir germansk f, jamfør pisces=fisk) av 'pecu' kjem 'pecunia' (pengar) og 'pekuniært'. Av 'fe' har vi også fått ordet 'felles'.
Gjest Kristian Fjeldsgård Skrevet Februar 6, 2003 Skrevet Februar 6, 2003 Og så kan man filosofere over hva som kom først høna eller egget.Her virker det som om kveg/fe i levende forstand har vært opprinnelse til ordet for formue, altså at grunnlaget for å beregne formuen har vært buskap, ikke landeiendom, og da sansynlighvis har en så gammel opprinnelse som den gang man vandret med buskapen sin, uavhengig av eiendomsreten til jorda
Gjest Jan Oldervoll Skrevet Februar 6, 2003 Skrevet Februar 6, 2003 Ein treng elles ikkje vandra for at verdi ikkje blir målt i jord. Folk i Norge vart ikkje skatta etter kor mykje jord dei hadde, men etter kva denne jorda produsera. Ein betalt i skinn, huder, laup smør, tønner korn; m.a.o. ein del av produksjonen.
Gjest Sigbjørn Sandsmark Skrevet Februar 6, 2003 Skrevet Februar 6, 2003 Men ein ble skatta for det ein vandra i-Skoskatten
Gjest Are S. Gustavsen Skrevet Februar 7, 2003 Skrevet Februar 7, 2003 Eller for eksempel hva man hadde _på_ hodet (parykkskatt) og ikke nødvendigvis hva man hadde _i_ hodet (med mindre man regner koppskatten som dekkende for innhold også).Are
Recommended Posts