[#13670] Overskot frå Vinmonopolet til gode tiltak i 1930-åra

[Gjest Marit Kvalsvik]

Dette er kanskje eit spørsmål som ikkje høyrer heime i ei slik spalte, (og som kanskje ikkje er lov til å stille?), men prøvar meg i alle fall sidan her er tydlegvis veldig mange 'granskarar' mellom brukarane av digitalarkivet. Eg er nemleg på jakt etter om nokon veit korleis pengane frå overskotet frå Vinmonopolet vart fordelt kring 1930? Kven fordelte pengane, var det fylket, var det styret i Vinmonopolet eller kva?(Etter lova skulle ein del av overskotet gå til gode føremål).Med andre ord: Kvar kan eg leite etter for å finne fram til spor etter ei løyving på kr 15 000 til ein sjukeheim som visstnok kom frå slike pengar???Har spurt både bibliotek og lese i boka 'Fin gammel' om Vinmonopolet si 75 årige historie. Eg har også sendt mail til Vinmonopolet utan å få svar derifrå.

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

Noe svar kan jeg ikke gi,men i boka Steinkjer 1857-1957 mener jeg at der står omtalt at Bolaget sitt overskudd ble brukt til diverse gode formål. Bolaget var jo en forløper for polet.

[Gjest Jon Harald Haug]

Dette er litt på siden i forhold til Vinmonopolet, men alkoholomsetning generelt har gitt støtet til mange gode formål. De første universitetsbygningene på Blindern (Farmasi og delvis Fysikk) ble reist i en økonomisk krisetid (30-tallet) takket være apotekavgift som ble krevd inn fra norske apotek under forbudstiden, da apotekenes omsetning nådde eventyrlige høyder.

[Gjest Bjørn Davidsen]

Så vidt eg veit vert delar av overskotet til Vinmonopolet framleis delt ut til gode føremål. I alle høve var eg borti noko slikt for 10-15 år sidan. Då var det lokale (fylkes?) nemnder som handsama søknadene og etla ut pengar.

[Gjest Heidi Lyshol]

Marit, som offentlig instans har Vinmonopolet plikt til å svare på protokollførte brev. Skriv et papirbrev på offisielt brevpapir med alt du kan komme på av ting som får brevet til å se offisielt ut - saksnummer, dobbelt underskrift etc. Det hender de vimer med å svare på e-post, men papirbrev virker ofte bedre!(Jeg jobber i det offentlige...)

[Gjest Jarl V. Erichsen]

Der var også diverse lokale salgslag/monopol for øl og brennevin som finansierte gode formål i lokalmiljøet. (Fremført uten kildeangivelse, men etter husken) - Jarl -

[Gjest Yngve Nedrebø]

Det finnes årlige trykte utgaver av 'Andragender om Bidrag af Bergens Samlag for Brændevinshandels Overskud'. Som eksempel kan vi vise til boken fra 1887, som forteller om 45 'andragender', bl.a. fra 'Krybbehjemmets Bestyrelse' i Kristiania, fra Huseiere i Skivebakken, som ville ha støtte til å bygge vei fra Skivebakken til Fjeldveien, fra bestyrelsen for Samlagets Sløidskole, fra Foreningen for 'Friunderviusning for Kvinder', fra Kunstforeningen, fra Komiteen for offentlige Legepladse, osv. osv.Innstillingen fra Direktionen til 'Repræsentantskabet for Bergens Samlag for Brændevinshandel' foreslo å støtte 32 av søknadene, mens verken huseierne i Skivebakken eller Krybbehjemmet i Kristiania ble innstilt til noe. I alt var det 105 000 kroner til fordeling, og det var med hjemmel i vedtektenes § 2 man skulle anvende overskuddet til 'almennyttige Øiemed'. Saken ble lagt fram til 'Behandling Lørdag den 24de Marts Kl. 5 Efterm.'

[Gjest Olaf Hansen]

Jeg mener, (i likhet med Jarl, uten kilde, men etter husken), at Dramsveien i Tromsø var finansiert ved salg av dram, derav navnet.-Olaf

[Gjest Bjørn Davidsen]

Heilt sikkert, og det var ikkje den einaste. Også Bergens verdskjende 4,631 km lange 'spaservei' 'Fjellveien' (bygd 1879-1906) vart delfinansiert av Brennevinssamlaget. Det gav den, for ei tid, det populære, men uoffisielle namnet 'Drammensveien'. (Kjelde: Bergen byleksikon)