All aktivitet

Hei. Dessverre fungerer det ikke slik i skotske kirkebøker, der betaler man for å få laste ned en pdf. Dessverre er det begrensning på dette forumet på maks 1MB som gjør at man må komprimere bildene ytterligere for å få det lastet opp. Men prøver å dele det fra google drive her. Pdf-fil: https://drive.google.com/file/d/1OyeBjwcio0i-8F3no2bKJ5OPCGpnt3ph/view?usp=sharing

Spennende lesning Even!! Resten av sakspapirene forteller vel kanskje ikke mer om selve handlingene, men er vel rettens vitneføring og vurderinger, som følger på folio 169a (extrarett Fjeldøen), og dommen (på sorenskriverens kontor i Stavanger) som følger på side 170b. De dømmes i Stavanger til å arbeide 2 år i festningen samt diverse erstatninger. ( Mitt inntrykk, uten at jeg klarer å lese så mye av skriften). Dernest er vel saken anket til Stiftsoverretten i Kristiansand av aktor, slik Høyesterett refererte til. Tingrettens dom i Kristiansand. 25. nov. 1829 starter her: https://media.digitalarkivet.no/view/303959/182 men det er kanskje liste over alle sakene retten skal behandle?? Mens dommen vel kommer på neste side, og de dømmes da til 4 år (slik det stod i Høyesterett-saken): https://media.digitalarkivet.no/view/303959/183 Sak nr 99/1829.

Mitt utgangspunkt var dette skiftekortet: https://www.digitalarkivet.no/sk20100224631125 Men her står det ikke noe om hvor skiftet ble holdt. Jeg (tror) jeg har funnet originalen (synes i hvert fall å ane konas navn, Kirsti Gundersdatter, i teksten på høyre side). Men står det noe om sted (gård) og/eller noe annet annet av interesse for en slektsforsker (utenom de to døtrene som fremkommer av skiftekortet) i resten av den for meg stort sett uleselige teksten? Forhåpentligvis originalen: https://www.digitalarkivet.no/sk20081028610614 PS Jeg må innrømme at jeg trodde disse to Erik'ene var samme mann som flyttet rundt. Og det kan det se ut som om presten trodde også. Her er dåpen til datteren Randi 28/2-1773 adresse Kopperudeie https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000003346993 og her er begravelsen til samme(?) Randi 6 mnd gml 25/7-1773 med adresse Hassel https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000027021 Så jeg fikk litt hakeslipp da jeg så at begge fedrene var begravet på samme dag. Selv om det var 8. (ikke 3.) juni 1800... Som alltid 1000 TAKK! for hjelpen! DS

.

US census 1950 https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:6F7D-YZ8Z?lang=en Name Osten Kilene Sex Male Age 75 years Birth Year (Estimated) 1875 Birthplace Norway Marital Status Married Race w Citizenship Status yes Relationship to Head of Household Head Event Date 7 April 1950 Event Place Berthold, Ward, North Dakota, United States Event Place (Original) Incorporated Berthold, Ward, North Dakota Enumeration District 51-4 Line Number 8 Page Number 11 Osten Kilene's Spouses and Children OPEN ALL Bertha Kilene Wife F 72 years

Se også denne https://helgeland.nu/English/english-pub/f3284.htm

Vet du om familien bosatte seg i North Dakota eller i nærheten?

Denne? https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052943002301

Takk, Ivar for at du fant dette. Det er noe å gi seg i kast med!

Hei! Kan noen hjelpe meg med å finne foreldrene? Osten Kilene , død i North Dakota 1971. Hvem var foreldrene ? Erfjord, Suldal.

Jørgen Halvorsen var født på Nærestad i Vegårshei 1791. I 1825 gifta han seg med Anne Madsdtr. Værland. Etter at hun døde i 1828 gifta han seg opp igjen i 1831 med Maren Jensdtr, født 1803. Under folketellingene (FT) 1835 og FT 1845 bodde paret på husmannsplassen Fossei(d) under Ås på Vegårshei. Sønnene Halvor og Jens gjenfinnes i nabosognet Holt på slutten av 1800-tallet, men foreldrene er "søkk borte" etter FT 1845. Jeg har ikke funnet noen spor hverken i kirkebøkene eller FT for Vegårshei og Holt. a. Men det er sikkert noen som er flinkere enn meg? FT 1835. Gjerstad prestegjeld, Vegårshei sogn: FT 1845

Mulig vi det er en misforståelse. URL-teksten skal selvsagt være en URL som hentes fra adressen til nettsiden det refereres til. Det jeg kommenterer er fritekstfeltet som står nederst på personsiden og som sorteres alfabetisk under fanen referanser. Her mener jeg det er en fordel om f.eks. alle referanser til prestegjeldet Tysnes er samlet et sted, nemlig alfabetisk etter "Tysnes...". Det gir en oversikt over kilder fra dette området og hvilke personer det referes til. Det bør ikke være noen stor jobb å skrive tekstenene som er foreslått over istedenfor "Dåp". Hvis man ikke lett ser om det er ministerialbok eller klokkerbok eller sidetallet, så droppes dette. Jeg ber bare om at man gjør det som er lett og som er viktigst, ikke sette så strenge krav at man foretrekker å ikke legge inn en referanse. Det er veldig mange andre typer referanser enn bare geografiske steder. Det er f.eks. Eidsvoldsmennene, historiske personer omtalt i Hoems bøker, ulike typer emigrantkilder, ulykker, motstandsbevegelsen og personer kjent gjennom idrett, akademia, kirke eller frivillige organisasjoner. Et godt referanseregister vil gjøre det lettere å finne disse personen og gjøre det mer interessant å arbeide med personer med en bestemt bakgrunn.

Etter å ha lest litt i bygdebøkene for Vestby, har jeg stor tro på at de følgende var Botolf Steffensens foreldre: Reservedragon Stephen Hendriksen og pigen Anne Ouensdatter fra Rolstad ble forlovet 8 mai 1757. Akershus fylke, Vestby, Garder, Såner i Vestby, Ministerialbok nr. I 2 (1750-1779), Kronologisk liste 1757, Side 64 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061025050559 Disse ble viet 21 sept 1757 Akershus fylke, Vestby, Garder, Såner i Vestby, Ministerialbok nr. I 2 (1750-1779), Kronologisk liste 1757, Side 66 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061025050561 De kan være foreldre til Anders som ble døpt 3.søndag e. hellig 3 konger = 21 januar 1759, far oppgitt som Stephen Hendriksen Kullaaseje Akershus fylke, Vestby, Garder, Såner i Vestby, Ministerialbok nr. I 2 (1750-1779), Kronologisk liste 1759, Side 77 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061025050572 Anne Stephen Hendriksens fra Kullaasejer ble introdusert 18 februar 1759. Akershus fylke, Vestby, Garder, Såner i Vestby, Ministerialbok nr. I 2 (1750-1779), Kronologisk liste 1759, Side 77 3 senere fødte barn av Steffen Henriksen og Anne var Henrik f. 1762, Christine f. 1767 og Botolph f. 1769. Henrich døpt 3.søndag e. hellig tre konger 1762 = 24 januar. Akershus fylke, Vestby, Garder, Såner i Vestby, Ministerialbok nr. I 2 (1750-1779), Kronologisk liste 1762, Side 94 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061025050588 Anne Steffen Kindsejes ble introdusert 1. søndag i Faste 1762 = 28 februar. Akershus fylke, Vestby, Garder, Såner i Vestby, Ministerialbok nr. I 2 (1750-1779), Kronologisk liste 1762, Side 95 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061025050589 Christine døpt 13 søndag e. Trin. 1767 = 13 september. Akershus fylke, Vestby, Garder, Såner i Vestby, Ministerialbok nr. I 2 (1750-1779), Kronologisk liste 1767, Side 128 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061025050622 Botolph ble døpt 18.søndag e. Trin. 1769 - nevnt ovenfor. Der kona til Steffen stedvis blir omtalt som Anne Amundsdatter, tror jeg det kan være feiltolking for Auens-/Ouens-/Ougensdatter. Hun ble døpt 30 september 1725 og far ble oppgitt som Ougen (Torgersen) Dal. Akershus fylke, Vestby, Garder, Såner i Vestby, Ministerialbok nr. I 1B (1714-1759), Kronologisk liste 1725, Side 139 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061025050266 Ougen Dals hustru ble introdusert 21 oktober 1725. Akershus fylke, Vestby, Garder, Såner i Vestby, Ministerialbok nr. I 1B (1714-1759), Kronologisk liste 1725, Side 140 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061025050267 Anne Ouensdatter Ø:??stad ble konfirmert 17 oktober 1741. Akershus fylke, Vestby, Garder, Såner i Vestby, Ministerialbok nr. I 1B (1714-1759), Konfirmerte 1737-1742, Side 360 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061025050496 Steffen Henrichsen Bierchebogtens Hustrue Anne Ougensdr ble begravet 4 november 1798, 84 år gammel. Bjerkebukten var en husmannsplass under gården Brevik søndre/store. Akershus fylke, Vestby, Garder, Såner i Vestby, Ministerialbok nr. I 4 (1797-1813), Kronologisk liste 1798, Side 34-35 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061025060153 Iflg Vestby bygdebok døde Eugen Torgersen, som bruker på Dal, i 1740. Hans barn ble oppgitt som Michel f. 1710, Kirsten f. 1720 og Anne f. 1725. Det ble oppgitt at han kan være født ca 1680. Ouen Dal ble begravet 2 juli 1740. Akershus fylke, Vestby, Garder, Såner i Vestby, Ministerialbok nr. I 1B (1714-1759), Kronologisk liste 1740, Side 273 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061025050405 Steffen Henrichsen, enkemann, 79 år, bosatt Brevig Søndre i Vestby prgjld v/FT 1801 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058212001064 Fattiglem Stephen Henrichsen ble begravet i Vestby 25 august 1805, 78 år gammel. Akershus fylke, Vestby, Garder, Såner i Vestby, Ministerialbok nr. I 4 (1797-1813), Kronologisk liste 1805, Side 166-167 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061025060219 En Hendrick Stephensen Kinneeje 63 år, ble begravet 5. søndag e. påske 1761 = 26 april. Akershus fylke, Vestby, Garder, Såner i Vestby, Ministerialbok nr. I 2 (1750-1779), Kronologisk liste 1761, Side 90 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061025050584 Har søkt etter dåp av Steffen med far oppgitt som HHhhhhHenrich i kirkebøker for Vestby 1718-1728, uten hell. Siden han oppgis som soldat ved vielsen i 1757, kan han jo være innflytter til Vestby. Har du funnet fram til noe av det ovennevnte sjøl, kan du jo bare overse dette !

Den tidligere nevnte Knud på Torshov søm gravlegges 21. juni 1726 i Gjerdrum, 84 år gammel, er trolig Knud Siversen/Sjursen, en bror av Villum/Wilhelm Sjursen, født ca. 1638, som var gift med Mari Børgersdatter. Skifte etter Mari Børgersdatter på Torshov i Gjerdrum, 19. januar 1699 (skiftekort); skiftet bekrefter at hennes første ektemann var Willum Syffersen, og at de hadde to barn sammen: Gulbrand som er myndig, og Gurri. Hennes andre ektemann er Embret Knudsen. Embret/Engelbret Knudsen ble gift med Maren/Mari Børgersdatter på Torshov 7. november 1695, og her står det at han kommer fra Døli i Holter: “Den 5 Octobris, bleff Ingelbret Knudſön fra Döli i Holterſogn, oc Maren Børgerſdaatter Toſe troloVede” Vielsesdatoen er 7. november, en torsdag Vielsen i kirkeboka for Gjerdrum (vielsen avskrevet/søkbar). I andre bind av bygdeboka for Nannestad som omtaler Holter sokn står det under Søndre Døli: “IV) KNUT TRULSEN, br. fra 1661, enebr. fra 1665, f ca. 1630, d 1695 (35 år i 1666, 69 i 1695), g m Sigrid Persd., f ca. 1634, d 1695. Av barn er nevnt Truls (9 år i 1666), br. av Nordgarn Harstad, Per (6 år i 1666), g 1690 m Astrid Amundsd., br. av Fevik, Knut (2 år i 1666), visstnok Embret, g m enka på Søgarn Torshov i Gjerdrum.” I krikeboka for Nannestead står det 26. september 1695 (nederst til høyre, under forpassede) at Ingebret Knuds Sønder Døli skal til Tosoug i Gjerdrum. Foreldrene hans dør kort tid etter flyttingen. Ifølge kirkeboka ble Sigrid Pedersdatter gravlagt 25. november 1695, og enkemannen Knud på Sønder Døli ble gravlagt 29. november fra Holter. Embret/Engelbreth ble så gift på nytt 21. juni 1699 med Boel Siversdatter (avskrevet/søkbar innførsel): “Anno 1699 Dom: Jubil: dj: 30 Aprilis blef Engelbret Knudsøn Toshoug Troloved med Boel Siffursdatter: Caut: Mand Søfren Sannum oc Siffur Toshaug: Copulerede dj: 21 Junii.” Tvillingbarna Knud og Mari døpes 28. desember 1699. Prestens kommentar “Som sagde at være fattige” sikter kanskje til at tvillingene var svakelige/syke? (avskrevet/søkbar dåpsinnførsel for dåpen til Knud) (avskrevet/søkbar dåpsinnførsel for Mari) Tvillingene døde 3 dager gamle ifølge kirkeboka: “Samme dag [i.e. Dom. inver Nat. ex Circum.) Engelbret Knudsøns Tvillinger N. Knud oc Mari begraven ved Gierdrum 3 dage gamle” (Avsrevet/søkbar innførsel for Knud og for Mari) Sønnen Knud blir så døpt 9. januar 1701 (avskrevet/søkbar dåpsinnførsel). Faddere er Knud Toshaug, Throne Sophia Lieut: Grams, Andreas Gierdrum, Ingebor Sivers Toshaugs, Peder Toshaug. Sønnen Siver blir døpt 8. november 1705 (avskrevet/søkbar dåpsinnførsel). Faddere er Søfren Sannum, Throne Sophia L: Grams, Knud Toshous, Ingebor Sifver Toshougs, og Andreas Gierdrum Tvillingbarna Michel og Marie døpes 9. februar 1708 (avskrevet/søkbar dåpsinnførsel for Michel og Marie). Faddere er Knud Toshoug, Throne Sophia L: Grams, Sifver Toshoug, Anna Søren Sandems, Ole Siversøn, Ingebor Siver Toshougs, Søren Sandem, Anna Knud Torhous, Gulbrand Willemsøn, Marthe Søfrensdatter. Tvillingbarna Siver og Anna ble døpt 6. januar 1710 (avskrevet/søkbar dåpsinnførsel for Siver og Anna). Faddere er Sifver Toshoug, Throne Sophia Grams, Gulbrand Villumsøn, Berte Toshoug, Ole Svendsøn, Ingeobr Sifver Toshougs, Andreas Gierdrum, Anna Knud Toshougs, Gulbrand Sifversøn, Kari Knudsdatter. Datteren Berte ble døpt 26. desember 1711 (avskrevet/søkbar dåpsinnførsel). Faddere er Andreas Gierdrum, Ingeborg Sifver. Toshougs, Guldbrand Villumsøn Tos:, Anna Knud toshougs, og Berte Sørensdatter. Den tidligere nevnte soldaten Ingebret Knudsøn som døde i 1711 holdt ifølge den avskrevne innførselen til på Sæter. Det virker som om Engelbreth Knudsen på Torshov døde eller flyttet rundt 1711/12 idet bygdeboka opplyser at “[h]ele gården ble ca. 1712 sorenskrivergard.” Finner ingen andre spor av familien på Torshov etter dette. Kanskje har de flyttet? Hvis dette er familien til herredsskriveren kan de ha flyttet til Oslo etter farens død, og Throne Sophia Brun, gift med løytnant Peter Madsen Gram, som er fadder på flere av barna kan ha sørget for at den unge Knud Engelbrethsen ble med baron Krag til Jylland etter at faren døde. Herredsskriver Knud Engelbrethsen døper to sønner Engelbreth (den siste født 1744) og en datter Bolette (gift Mønsted) som opplyser at hun var oppkalt etter sin “Fader-Moder Bolette”, og at broren Engelbreth (1744) tok navnet etter Johanne Møller, som ifølge Bolette var av “Adel, født i Holsten.” At farmoren het Bolette kan være enda et hint om at det er rett familie i Gjerdrum — navnene Boel og Bolette kan ha vært brukt omhverandre. Har også sett på de danske forfedrene til Marie Elisabeth Sørensdatter Worsøe, herredsskriverens kone. David von der Heide [gift] med Lisabett Johannis tochter 18. februar 1649 i Helsingør. Han må altså ha vært gift to ganger, siden han ifølge Den Seidelinske Slægtsbog var gift med Karen Pedersdatter som ble gift andre gang med tollvisitør Jørgen Holmer 4. august 1661 og hun ble gravlagt 13. januar 1696 i Helsingør. Begravelsen til David von der Heide, 25. mars 1659 på Johannes kirkegård, Sankt Mariæ Sogn i Helsingør. Så langt har jeg ikke funnet dødsfallet til den første kona, Lisbeth Johannesdatter, vielsen til David von der Heide og Karen Pedersdatter, eller dåpen til datteren Lisabeth Davidsdatter. Ifølge Den Seidelinske Slægtsbog, første bind, side 142, var Lisabeth født mellom 1653 og 1656 i Helsingør. Hans første kone må da være død ca. 1652/3, og dermed ble han gift på ny med Karen Pedersdatter (Brygger?). Dødsfallene til Søren Lauridsen [Thestrup?] & Anne [egentlig Johanne] Lauridsdatter Møller på Worsøe i kirkeboka for Søvind Sogn: Anno 1723 […] D 17 Sept: blef Sören Lauritß paa Vorsöe begraven Anno Ætatis 60 Aar. […] Anno 1724 […] D 14 Febr: blef Anne Lauridatter Møller paa Vorsöe begraven Anno Ætatis 37 Aar Skifteakt i boet efter Johanne Lauritsdatter Møller, 5. og 6. juli 1725. Faren hennes, Laurids Detlevsen Møller var regimentsskriver i Dallerup og var gift tre ganger. Regimentsskriver Laurids Ditlefsens barn Christian død 4. september 1696. Dallerup: Regimskr. Laurds Detl. B Maren døde d: 17 Decbr [1697] Dallerup — S Lisabeth Jørgensd Seidelin døde d 14 Martii [1699] och dagen tilforn Sønnen Adam; Regimskr Laur Detl B Peder døde d 23 Junii [1699] Sønnen Adam døde altså 13. mars, dagen før moren Lisbeth Seidelin; i Den Seidelinske Slægtsbog, første bind, side 140, står det derimot at “[h]un blev kun c. 30 Aar gammel og døde 4 Dage efter sit ottende Barns Fødsel.” Regementskrifuer Lauris Ditlofson døde den 9. desember 1702 På Danskernes Historie Online har de en søkbar datbase over slektsvåpen. Det er ett treff på Engelbreth som er kopiert fra “Segl i RABSS”, men uten ytterligere informasjon om hvem som har ført det og når. Skjoldet er delt i to, i øverste del en rose, i nedre del en fransk lilje (fleur-de-lis). På hjelmen tre blomster. Det nevnes ingen farger, men rosen er vel endten rød eller hvit, mens den franske liljen nok er er gul/gull. Det er ingen Engelbreth–slekt i trebindsverket Vaabenførende Slægter i Danmark (tilgjengelig på Danskerenes Historie Online), og jeg vet om to ubeslektede Engelbreth–slekter i Danmark, men jg tror det må være slekten til herredsskriveren som har ført dette slektsvåpen. Som herredsskriver må Knud Engelbrethsen ha hatt et segl, men hvordan det så ut vet jeg ikke. ... på skiftet etter kona sammen med L: Worsøe, Hans Møller, Niels Hansen, S: Themstrup, og Søren Winther, som også har lagt til sine segl. Denne L: Worsøe var svogeren hans, Laurids (Sørensen) Worsøe, og hans våpen hadde bokstaven W på skjoldet. Senere er skjoldet delt i to, med tre tulipaner i øverste del og bokstaven W i nederste del, og med tre tulipaner opp fra hjelmen. Om de tre blomstene på hjelmen som sees på Engelbreths våpen er tulipaner eller roser skal jeg ikke si, spesielt ikke siden det er en kopi, men kanskje kan dette peke mot en forbindelse til Worsøenes våpen? Worsøe nevnes på side 150 av første bind av Vaabenførende Slægter i Danmark og i Wilhelm Adolph Worsøes Slægtsbog (1965) av Hans H. Worsøe & Henning Aarup. Søren Engelbreth (1733–1801) og prosten Wolf Frederik Engelbreth. Min ane Engelbreth Knudsen (Engelbreth) tok navnet Møller etter sin mormor (Johanne Lauridsdatter Møller) Holger Frederik Rørdam skriver om “Slægten Engelbreths ældre Led” at “Knud Engelbretsen, den første os bekjendte Stamfader, var født 1701 i Christiania; men Slægten siges at være en Bondeæt fra Trondhjemsegnen.” Bolette Engelbreth, gift Mønsted, skriver til broren, justitsråd Søren Engelbreth om slekten deres, gjengitt fra side 798 av Kirkehistoriske Samlinger, Femte Bind, XXI (alternativ lenke til .pdf-fil): “Anno 1700 var voes sl. Fader født i Christiania i Norge af skikkelig og honette Forældre, og havde været 18 Søskende; deraf vor Fader den yngste. Da han var ung, kom han til Jylland med Statholder Krag²), som da ejede Herregaarden Stensballegaard, der ligger straks ved Horsens.” Fotnote 2 opplyser at “Baron Frederik Krag, gift 2. Gang med Griffenfelds eneste Datter, der bragt ham Stensballegaard. Han var 1713—21 Vice-Statholder i Norge (D. biogr. Lex. IX, 430).”

Enig. Enig i dette også. I tillegg vil jeg gjerne vite - helt konkret - hva kildereferansene skal brukes til (denne går til Lars Holden). I mitt arbeid legger jeg gjerne inn referanser til nb.no, for å dokumentere f.eks. dødsdato og slektsforhold som ikke går fram av DA. Jeg har så langt ikke lagt inn navnet på avdøde e.a., fordi referansen er direkte knyttet til én bestemt person. Skal jeg prioritere å pynte på referanseteksten, vil jeg gjerne kjenne til nytteverdien.

Registrert med etternavnet Bråten i Sveriges Dödbok 1830-2020: Bråten, Kirsten Dagmar Frejg 14 B 774 41 Avesta Död 8/7 1992. Folkbokförd (1967) i Avesta, Avesta kn (Kopparbergs län, Dalarna). Född 25/11 1922 i Norge. Ogift kvinna. Motsvarande folkbokföringsförsamling(ar) 1/1 2020: Avesta, Avesta kn (Dalarnas län, Dalarna) Ostandardiserad födelseplats: No Källor: RTB 92, SPAR 95 Post-ID: SDB7_04278468

Skal det virkelig være slik at vi ikke med enkle trykk kan kopiere tilstrekkelig tekst til en fornuftig kildereferanse, når vi skal lenke til en slik dåp, @Kristian Hunskaar? Bør ikke det være et minimum for en visning i DA? Det øker muligheten for skrive-og staveleif, og jeg finner jo heller ikke lenger fram til om det er ministeralbok eller klokkerbok. Mange flere trykk for å få lagt inn en referansen, gjør at det er mindre sannsynlig at det prioriteres. Med gammel visning kunne man kopiere lenke, og så holdt det å lime inn det kopierte to ganger i referansefeltet i Histreg, og litt sletting, så var det på plass.

Har du en lenke til dette dokumentet?

It would be helpful to give a link to the source; at least more details. This seems to be the record for Strinda prestegjeld (Parish), Lade sokn https://goto.digitalarkivet.no/kb20060613120224 "jordfæstelsen udført af methodistmenigheden prest i Trondhjem" Something like The graveside ceremony is conducted by the pastor of the methodist community in Trondheim. In the leftmost column: "Dissenter" (not member of the official church).

There is a facebook group with a discussing the Krokom places in conjunction with writing a family history book. You might join the group and ask additional questions to the people involved in the discussion. https://www.facebook.com/groups/182979105167692/posts/3858194310979468/ They are discussing several "Smallholdings" named Krokom" existed at Nordgard Skodal, Upper Nigard Skodal, and Lower Nigard Skodal—specifically Upper Krokom, Southern Krokom, and Northern Krokom and include some names and a map.

On Anne Nilsen church parish death record, we cannot read the last column on page 292 in 1889. Can someone read this comment?

https://nye.digitalarkivet.no/source/15710/parish/d8948050-fc82-4936-ac6d-c15e7e80019e Sømand.

Can someone read the job title for Anne’s husband, George Olaus Nilsen? It is on the 1889 book for Lade deaths. Line 7.

We are looking for property records regarding our ancestors at Krokum Farm in the late 1700s and early 1800s. The Krokum Farm is in Sor-Fron in Oppland, Norway. If you can help, we would appreciate it! Also, we will be traveling in Norway. If there are any museums that would have history of this area, we would love to visit them. Thank you!

Takk for tips. Jeg har funnet det jeg lette etter Mvh sissel Johnsen