All aktivitet

Takk skal du ha! Ja, eg trur òg det er snakk om ei omtrentleg lengde som "stykke" eller "stenkast", e.l. Sidan artikkelen / talordet "et" (hvis det skulle vore "ett") står framom, så er det helst noko omtrentleg, for eg trur "Kyrkja" ligg nokre hundre meter sør for merkesteinen. Det er likevel litt omdiskutert kor "Kyrkja" ligg så det hadde vore nyttig å visst eksakt kva omgrep som her er nytta. På sida før, 359 verso, er dei ei anna forkorting der dei siste teikna liknar forkortinga s. 360 recto. Denne forkortinga kan kanskje vera for "Merkepunkt" eller noko slikt. Sjå siste lina på skjermbiletet: "...hvorfra grænsen gaar i øst til 5te [???]". Du har nok rett i at utskifting er det rette omgrepet. Er slike oppmålingskart å finne som eigen serie i det same sorenskrivararkivet? Har sjekka Arkivportalen, men kan ikkje sjå noko slikt hjå denne sorenskrivaren. Men for min del er det ikkje grensa som er relevant, men avstanden til "Kyrkja" i sør.

Hvis du bruker detaljert personsøk: Filtrer på Østfold, legg inn etternavnet "christ*" eller "uldrik*" og bruk "kala" som bosted. Da får du flere interessante og relevanta treff: Christensen og Kala Uldriksen og Kala

Ved konfirmasjonen står det at hun er døpt 28/6 1801 Anne Christensd døpt 28/6 1801 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000007296520

Jeg sliter med å lese disse papirene, men er det mulig å kikke på fadderne i dåpen til Gunhild Maria? Ofte er dette onkler og tanter - og gjerne på morssiden - og da hender det at vi kan koble dem til den riktig morfaren.

Vel møtt i forumet! For ordens skuld er det enklare med ei lenkje til protokollen, så kan vi sjå og samanlikne med meir tekst; https://www.digitalarkivet.no/tl20070116130968 Men eg ser ikkje desse teikna andre stadar (kanskje andre leitar betre?) Det ser ut som at dette "et [???] nordenfor den saakaldte 'Kirke'." er eit innskot som forklarar om lag kvar "2den sten" er plassert; altså ikkje ein del av sjølve oppmålinga. Det kan hende det er så enkelt som ei forkorting for "stykke". Dette ser ut som ei utskifting, og i 1891 brukte dei gjerne å lage oppmålingskart, som kan vere skanna og tilgjengeleg. Eit slikt kart kan kanskje hjelpe med oppklaringa. (Du veit sikkert kommune og gardsnr./bnr)

Hennes datters dåp fikk jeg hjelp med her: https://forum.nasjonalarkivet.no/topic/373867-hva-står-det-i-dåpen-til-gunnild-maria/ I Anne Christensdatters konfirmasjon fant jeg at hennes far het Christen Ulriksen, og de bodde på Kala. Hun fikk løpenr. 17. Kildeinfo: Skjeberg prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10923/F/Fa/L0004: Kirkebok, 1815-1830, s. 250 Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb20061013040175 I FT1801 var det to stykk Christen Ulriksen i Skjeberg. En på Sarp, og en på Olseng. https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced?from=&to=&jt[]=13&m[]=0115&firstname=christian&lastname=ulriksen&birth_year_from=&birth_year_to=&birth_date=&birth_place=&domicile=&position=&event_year_from=&event_year_to=&event_date=&related_first_name=&related_last_name=&related_birth_year= Da blir spørsmålet todelt. Hvilken av disse var hennes far, eller kom det en tredje fra et annet sted? Takker for all hjelp jeg kan få med dette.

Trur vi først skal ha i minne at dette ikkje er eit juridisk forum ... - og: eg er ikkje jurist. Vi ser kva skyldsetjinga og skøytet seier; "båtlende". Språkleg sett er tydinga om lag som eg sa. Det er mogeleg at det er/var ei vanleg oppfatning at båtfeste/landfeste (plass/rett til å ha landtau til ein båt som ligg på sjøen) er inkludert; eller kanskje ikkje. (Rett til) båtstø og evt. naust vil iallfall eg seie er noko anna enn (rett til) båtlende. Eit anna spørsmål er kva tidlegare eigarar uformelt og utan tinglysing har vore samde om; eller kva eigaren av bnr. 5 har akseptert/tolerert ("tolt bruk"). Dette er ikkje bindande for nye eigarar. Dersom seljaren du kjøpte eigedomen av sa at det var båtfesterett, kan det vere strekt litt langt - eller kanskje i samsvar med ei vanleg oppfatning av kva som ligg i "båtlende". Uansett, seljaren kan ikkje overdra større rett enn han hadde sjølv. - og har han gjort det, er det ei sak (forelda?) mellom deg og seljaren (ikkje mellom deg og grannen). Lokaliteten er ikkje spesifisert i skyldsetjinga eller skøytet; ein eller annan plass på bnr. 5. Det kan innebere at eigaren har rett til å be deg flytte til eit anna (eigna) punkt på eigedomen.

Bokn sokn høyrde til Skudenes prestegjeld fram til 1848, men soknet manglar i kyrkjeboka 1770-1842. Sjå merknad: Innhold for Ministerialbok For Skudenes Prestegjeld 1770-1842 (1150P) - Skanna arkiver - Nasjonalarkivet

I denne duplikatrullen står det om han: "siges død" Larvik innrulleringskontor, AV/SAKO-A-787/F/Fc/L0008: Hovedrulle, 1876-1886, s. 197 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru20090423740197

Kan nokon hjelpe meg til å forstå kva lengdeeining det er snakk om her? I pantebok for Numedal og Sandsvær sorenskriveri, AV/SAKO-A-128/G/Ga/Gaa/L0027: Pantebok nr. I 27, 1891-1896 s. 360 recto: "...paa Vea-aasen i nordvestlig retning til den 2den sten, et [???] nordenfor den saakaldte 'Kirke'...". Forkortinga ser ut til å starte på "st", men resten forstår eg ikkje. Eg reknar med at det er ei forkorting for eit nokså omtrentleg lengdemål som eit steinkast, eit stykke, e.l. På førehand takk!

Det gjør den. 😀 Min tabbe: jeg så etter den utflyttede Hans Jacob og ikke ordet: Pintse. Det ser absolutt ut til å være samme ordet. Takk skal du ha! Vigdis

Det har siden 1930 vært en fast båtplass med båtfeste der det har lagt en til 2 båter. Jeg selv har kjøpt huset med tekst båtfesterett for 26 år siden. det har aldri vært noen utfordring fra forrige eier, men da han døde og nye eiere kom på plass ble definisjonen båtlende definert at man kunne legge til og trekke opp båten. Men det er også en annen forklaring at det kan bety båtfeste. Så prøver å finne ut av det, og det stod henvist til en spesiell plass, da vi fikk vist et spesielt sted der vi kunne feste båten

Det er side 315 i den samme kirkeboka. Lenken jeg la ved skulle gå rett dit?

Det kan være en mulighet. Jeg finner ikke den nr 18 som du viser til. Hvilken kirkebok er dette? Vigdis

Ordensreglane finn du her, grønt felt opp til høgre. Og sjå her: https://www.digitalarkivet.no/content/1144/velg-kontoinnstillinger

Jeg tror det skal være Pint-se 1873 Jf. nr 18 blant innflyttede her https://goto.digitalarkivet.no/kb20060928020372

Jeg er usikker på hva du er på leting etter i Sverige, men svenske kilder er godt digitalisert. Det finnes en rekke husholdningsundersøkelser hvor familien Spångberg er registrert.

Takk for forslag. Men jeg er litt usikker. Kona, nr 66, heter Julie. Ordene ligner jo, men jeg synes ikke de er like. Var det vanlig å skrive "1e" med strek over e? Skulle det ikke vært "1st"? Dessuten; er det ikke en "-" etter det øverste ordet? Vigdis

Eg les det som "Juli 1e", altså 1. juli

Tusen takk, det gir mening. Andreas Schrøder som solgte til Lars var odelsmann på søndre Brønstad, men Lars sine forfedre kan kildebelegges på Påterud et godt stykke ned på 1600-tallet. Siden jeg var usikker på odelsøsningskonseptet, var jeg litt usikker på om dette kunne tolkes som om Lars sin ukjente farmor kunne være i slekt med Andrea Schrøder.

Familien som begynner med nr 65 i 1874 flyttet ut fra Moss i 1873. Men hva står før 1873? https://www.digitalarkivet.no/kb20060928020369 Vigdis

hei Ivar og Matthias. Takker så mye for svarene mvh Per A

Forrige nasjonale folketelling før 1900 var i 1891, og den neste i 1910. Det har også vært kommunale folketellinger i enkelte kommuner, men ikke i Bergen før 1912. Det finnes flere kilder å lete i for Bergen rundt forrige århundreskifte: https://www.digitalarkivet.no/search/sources?s=&from=1897&to=1902&format=all&archive_key=&m[]=1301. Det ser ikke ut som noen protokoll over inn- og utflyttede før 1901 er digitalisert. Han er ikke å finne i "Borgere i 1301 Bergen 1866-1916", eller "Passprotokoll nr. 8 1893-1901", han hadde kanskje ikke behov for pass hvis han skulle flytte hjem til Ayrshire. Det finnes noen skattelister å bla i, men jeg har ikke funnet noe indeks og da blir det tidkrevende. De er strukturert rundt gateadresser. Vi er et par hundre som heter Gravem. Navnet kommer fra Sunndal, der det ser ut som Mathias vokste opp. Mine aner forlot Sunndal i 1826, så om vi er i slekt er det nok ganske langt ute.

Akk ja, hvor KI har det fra at Banks of Dee er i Bergen? Her er det som står i https://www.scotsfootballworldwide.scot/brann he new-comer was twenty-three year old George Deans, so born in 1894 or so. Why he was in westernmost Norway was not immediately clear. It was after all mid-Great War. Where he came from is known, the suggestion being that he had learned his football in Aberdeen, perhaps with Aberdeen itself, although that seems a step too far. It is more likely that he had been turning out for one of the city's junior clubs, Banks of Dee, which from 1902 until pre-War had played its games at Cranford Road on the north side of the river.

Tak Dag! Det var verkligen intressant information du bidrar med! Nu vet vi att Alexander Boswell Thomson kom till Bergen i september 1897, men alltså rest hem till Skottland någon gång innan december 1900. (Och nu skulle jag ju väldigt gärna vilja komma till Bergens byarkiv...) Hur ofta gjordes folketellinger vid den här tiden? Varje år, var femte år eller kanske var tionde år? Till sist: Kan det möjligen finns en utvandrarförteckning över de som flyttat från Norge till ett annat land? Det var genom en sådan svensk lista jag fann att Boswell Thomson flyttat från Sverige till Norge i september 1897. Än en gång stort tack till dig Dag! (Är Gravem ett vanligt namn i Norge? I IFK Norrköping och Göteborgsklubben GAIS fanns det för cirka 30 år sedan en väldigt duktig forward som hette Mathias Gravem.)