All aktivitet

Jeg vil nødig begi meg inn i altfor omfattende diskusjoner omkring hva som kan og bør gjøres. Siden jeg ikke selv er utvikler, kan jeg ikke være helt sikker på hva som er en enkel endring og hva som er en omfattende endring, og siden jeg ikke deltar i noen beslutninger, kan jeg heller ikke love noe som helst på vegne av Nasjonalarkivet. Men basert på de tilbakemeldingene jeg har lest, kombinert med egne erfaringer, tror jeg de aller fleste vil foretrekke "fokusmodus" når de skal lese skanna arkivmateriale. Så er det altså slik at denne visningen ikke er standard, slik at man stadig må klikke en gang ekstra for å velge den. Og når man først er i "fokusmodus", er det en del kildeinformasjon og annet som ikke er tilgjengelig der, og som man må ut av "fokusmodus" for å få tilgang til. Min forståelse er da at utfordringene med ulike "modi" er mer sammensatte en spørsmålet om hva som skal være standard.

Det var ei automatisk "postprosessering" av bildefilene i forbindelse med import til fillageret, som sørget for å lagre skjerpede, kontrastjusterte og komprimerte visningskopier av bildefilene. Det ble altså ikke gjort tilpasninger bildefil for bildefil eller rull for rull, men jeg skal ikke utelukke at det kan ha skjedd (mindre) justeringer over tid. Men slike justeringer hadde i tilfelle ikke tilbakevirkende kraft på de bildefilene som allerede var behandlet. Merk at filter i forbindelse med visning og postprosessering i forbindelse med import til fillageret er to forskjellige metoder. Filteret kan i prinsippet endres når som helst, og så vil visningene av bildefilene også endre. De gamle visningskopiene av bildefilene kunne derimot ikke endres i visning; da måtte det eventuelt lages nye visningskopier.

Jf. kildeinformasjonen (https://www.digitalarkivet.no/source/15996) er transkripsjonen av introduserte levert av Sulasoga og dekker tidsrommet 1739-1786. Den må være satt sammen av innførsler i flere kirkebøker, slik det var vanlig i Digitalarkivet før kirkebøkene ble skanna, og før det ble relevant å koble transkripsjoner og skanna kirkebøker. Sammenholdt med en oversikt over kirkebøkene (https://media.digitalarkivet.no/kb/browse?archive_key=&parishes[]=1531S1) synes det å dreie seg om: 528A02 for tidsrommet 1739-1761. Det er denne kirkeboka transkripsjonen er knytta til. 528A04 for tidsrommet 1761-1786, jf. https://media.digitalarkivet.no/kb/contents/15998. Ingebor Christina Diche er innført på venstre side her: https://www.digitalarkivet.no/kb20070903610418, eventuelt "gammel visning" https://media.digitalarkivet.no/view/15998/30 Transkripsjonen burde i prinsippet vært splittet opp, men jeg kan ikke svare for hvor høyt prioritert dette vil være for mine kollegaer som tilrettelegger søkbare data.

Nei, dette har ingen sammenheng. Det er ingen feil med skjemaet som sådan. Det er innlogging til skjemaet med ID-porten som i perioder feiler. Skjemaet skal brukes til alle typer henvendelser som ikke passer i noe annet skjema. Skjemaet gjelder ikke spesifikt henvendelser om skanning. Uavhengig av skjemaet er det et faktum at Nasjonalarkivet for tida har svært begrenset kapasitet til skanning i tidligere Riksarkivet og de tidligere statsarkivene. Nasjonalarkivet har skanningskapasitet i Mo i Rana, men det er lite aktuelt å sende enkeltstående protokoller/arkivbokser dit. Nasjonalarkivet har også skanningskapasitet på Tynset, men det er ei helt spesiell produksjonsløype som ikke er aktuell i et tilfelle som dette.

Ja, det er svært uheldig og bør endres.

Begravelsen https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000005039936 Dødsfallsprotokollen https://www.digitalarkivet.no/sk10511304151054

Ja, Ida Sofie havnet i Svelvik. https://www.histreg.no/index.php/person/pv00000005823631 Lenken viser også til resten av søskenflokken.

Foreldrenes vielse https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000009817783 nr 3 Håland sokneprestkontor, AV/SAST-A-101802/001/30BA/L0005: KYRKJEBOK A 5 <HÅLAND, TJORA, SOLA, MADLA>, 1829-1853, s. 103 Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb20070620650191 Salomon Elias Larsen Berg Skomagermester fra Stavanger og Serine Nilsdatter Sømme

Her er dåpen. Det er nok feiltranskribert: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040532807 Tror foreldrene skal være Elias Larsen Berg og Serine Nielsd.

Vil til slutt bare nevne at Gjert Eriksson var bror til min tipptipp oldemor Marte Elisabeth Eriksdtr. Holsen f: 28.01.1822 d : 01.03.1900 🙂 Takker nok en gang for alle tips som til slutt førte frem.

Til samanlikning: https://media.digitalarkivet.no/view/7932/76 Som @Nasjonalarkivet - Kristian Hunskaar har nemnt i andre trådar er det vanskeleg å finne eit filter som virkar like godt på alle dei gamle svart-kvittbileta. Men i slike tilfelle som dette kunne eg ha tenkt meg mogelegheita til å velje mellom visning av biletet med- eller utan skjerping. Det gamle visningsprogrammet vil vel vere i bruk ei stund til når det gjeld skifteprotokollar, pantebøker, tingbøker og alt anna skanna materiale som ikkje er kyrkjebøker. Er det mogeleg å leggje til ei slik valmogelegheit i det gamle visningsprogrammet, Kristian?

Har sjekket kirkebøker fra Ullensaker og finner ingen Marta der som er født/døpt 25.8.1878. Så det kan være en mulighet at dette er riktig dame. Hun har jo som sagt endret etternavn, fødested og fødselsår etter hvor hun har bodd. All logisk forklaring skulle her vist at hun bodde i Nannestad under folketellingen i 1900, men nei da, her er hun ikke. Hat lett etter dama i over 20 år og gir snart opp.

Så er det nok Olene (se første fadder) som blir viet her: Bragernes kirkebøker, AV/SAKO-A-6/F/Fa/L0007: Kirkebok, 1815-1829, s. 376-377 Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb20051125010500 de flytter etter hvert til Tangen i Skoger...

Jeg har kun sett på denne da jeg ville inn i kirkeboken og se orginalen og ikke testet ut om dette er noe som går igjen på hele kirkeboken. Ministerialbok for Borgund prestegjeld, Borgund sokn 1739-1761 (1531P) Ingebor Christina Diche introdusert 14-10-1781 Mvh Mathias Beyer

Nei, det er tvilsomt. Til det kjennes Lives søsken for godt. Vær obs. på at Jørgen Sjursson Nes (c1626-c1675) (gnr. , som bygdeboka ett sted vil ha til å være sønn av Sjur Mørk, var hennes bror. Hans etterlatte barn eide i 1683 10 lpd. i en Mørk-gård. Var det i Mørk nordre i Efteløt? (SH IV s. 624 og SH V s. 264-265.) Jeg har derimot gravd frem en annen ledetråd, og da er vi midt inne i det jeg selv har jobbet med det siste halvåret: I 1624 eide Sjur Olsson Mørk også som barnegods 1 fr. i Bever (1 fr. = 1 fjerding = 5 lpd.). Bever var en ødegård i ordets rette betydning, men nevnes ganske ofte i handler fra slutten av 1400-tallet og utover på 1500-tallet. Den ligger nordøst for Kongsberg sentrum og ble i middelalderen regnet til Numedal. Opprinnelig var det to Bever-gårder, nordre og søndre, men i løpet av noen tiår fra slutten av 1500-tallet klarte Staten gradvis å grabbe til seg begge, Bever søndre, som denne anparten nok var i, kort tid etter 1624. Det er så langt ikke kjent om eierne fikk kompensasjon. Bever søndre: Norgeskart Først synes tilgangen på jaktterreng å ha vært en viktig beveggrunn for handlene. Fast bosetning hører vi først om 1/6 1594: Oppfølgingen får vi 18/9 1597 når Staten begynner å legge sine labber på Bever - i første omgang halve Bever nordre: Ses de to dokumentene i sammenheng, er det sannsynlig at Staten har beskyldt eierne og brukerne av Bever for å ha snytt på skatten. I Numedal var hovedregelen at en skulle betale tre gråskinn (ekornskinn) for hvert "huslende", d.v.s. hustuft, uansett om gården var i hevd eller ikke. For noen ødegårder var skatten satt helt ned til ett gråskinn. Og når det her ble skattet bare ett gråskinn av begge Bever-gårdene, har nok Staten prosedert på at det var ett gråskinn for lite og dermed nyttet høvet til å inndra noe av godset. Ordlyden tyder på at Staten opprinnelig har krev inndragelse av mer, men har etter forhandlinger nøyd seg med halve Bever nordre. Slike inndragelser for skattesvik var vanlige på den tiden. Det vites ikke på hvilket grunnlag Staten så har benyttet seg av for å slå kloa i resten av de to gårdene, bare at de fra tidlig på 1630-tallet lå under Sølvverket. En videre oppfølging av skattekravet er her en mulighet, men det vet vi så langt altså ikke. Disse to kildene viser også hvem Sjur Olsson Mørks første kone trolig var: en av Simon, Gullik og Olav Solvessønners søstre som nevnes i 1597. Formulering tyder på at det var minst to av dem. Og den siste av brødrene er den samme som Ola Solvesson Berg, Sjur O. Mørks medeier i Lauar mellom i 1624. Barnas formynder i 1597, Steinar (Halvorsson) Hotvedt er etter alt å dømme blant mine aner og må som formynder ha vært nærskyldt barnas far, Solve - nok Simonsson og sønn av den Simon "Haluesøn" som kjøpte Bever i 1564. Solve-barna kan anslås å være født fra ca. 1575 og et drøyt tiår fremover. Det gjør det lite realistisk å tenke seg at kona hans var et barnebarn. Haluesøn har i tillegg til Halvorsson, som DNs utgivere foreslår, også vært tolket som Solvesson. En Simon Solvesson er kjent fra en noe tidligere kjøp av den nå forsvunnede ødegården Siggerud i Hedenstad i 1542, og han igjen kan være sønn av den Solve Grimsson som nevnes som lagrettemann både ved handelen i 1542 og ved en tidligere Bever-handel i 1513. Disse mulige leddene videre bakover må dog anses som høyst usikre. Noen kilder: DN XXI nr. 1117, 22.05. 1564, Rygi i Heddal Diplomatarium Norvegicum DN XXI nr. 864, 28.09. 1542, Rud i Hedenstad Diplomatarium Norvegicum DN XXI nr. 711, 15.03. 1513, Nyhus i Hedenstad Diplomatarium Norvegicum Så spørs det om det er mulig å finne ut av hvilke av Sjur Olssons barn som evt. var av dette ekteskapet, om han også hadde barn med den kona som nevnes i 1645 og om det er mulig å si noe om hvem hun kan ha vært. Hans barn (i entall eller flertall) fra første ekteskap kan selvsagt også ha dødd uten etterkommere før faren. I tilfelle var det faren som arvet dem og det godset han da arvet kan ha gått videre til barn(a) i et nytt ekteskap. Noe som dog skurrer for meg er at vi mangler de typiske Hotvedt-navnene blant Sjur Olssons barn som så langt er identifisert.

Jeg bøyer meg i støvet... 1000 TAKK begge to!

Midelhavet Stavanger Amtstidende og adresseavis 27.12.1864 https://www.nb.no/items/192e19f92a6330172476e09c3f1b5b92?page=1&searchText="sophie"

Ser nå at jeg var inne i den gamle visningsløsningen. Den nye løsningen er forbedret, og foliene er nå lesbare: Heddal kirkebøker, AV/SAKO-A-268/F/Fa/L0004: Kirkebok, 1784–1814, s. 71 Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb20061211320568 Dere kan derfor se bort fra mitt opprinnelig spørsmål.

Fantastisk 🙂 Takker og bukker !!!!

Har Nasjonalarkivet anledning til å skanne enkelte kirkebokfolier på nytt, dersom eksisterende har begrenset lesbarhet? Et eksempel er: Heddal kirkebøker, AV/SAKO-A-268/F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1784–1814, s. 71 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061211320568 På denne siden synes eksponeringen å være for høy, slik at enkelte av dåpsinnførslene er umulige å tyde. Dette gjelder også ved bruk av svart-hvitt-kontrast og andre tilgjengelige bildejusteringer. Det ser ut til at tilsvarende forhold gjelder for flere folier både før og etter denne siden. På forhånd takk for avklaringen.

Du finner en del om Gjert Eriksson, Katrine Kristensdotter og Johan Akselsson i bygdeboka fra Viksdalen. spesielt side 126, der det står noe om at Katrine ble innhentet av lovens arm ifm en ulovlig pengeinnsamling. https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014111924006?page=129

Dersom den Job D. (f.c1681) som g. seg i Amsterdam 11/9-1711 er s. av Thomas Johnson D. på Orknøyene, og dersom den Job Jacobsz D. som nevnes i Amsterd. s. deleier i et skip i 1693 er s. av Jacob Andersen D. i Bergen (nevnt bl.a. i mitt innl. igår) så er altså Job'ene beslektet ved at førstnevntes far er sistnevntes fetter (gj. fedrene). Hvis det 2. 'dersom' ovenfor er oppfylt så kan det altså være kjøpmann og skipsreder i Bergen, Job Anders Jacobsen Dishington (1636-1699) (se mitt innlegg igår) som den 9. mai 1693 (snaut 57 år gammel) nevnes i Amsterdam som 1/16 deleier i et skip (... og den andre 16.-parts-eieren Jochem van Lip kan selvsagt være Job's bysbarn Joachim (Jacobson ?) von der Lippe (f. ca.1650 ?), ref. mitt innlegg igår).

Født/dåp 5/2-1834 i Stavanger Død i Stavanger 16 Februar 1905 Folketelling 1865 - Stavanger, skipper, ugift Vielse 1866 - Stavanger domkirke med Maren Sophie Folketelling 1875 - Stavanger, Holmen, skipper, gift Kona Maren Sofia død 14/5-1885 - Stavanger, domkirkens sokn Folketelling 1885 - Stavanger, Skansekaien, landhandler, bortreist Folketelling 1891 - Stavanger, enkemann Folketelling 1900 - Stavanger, fhv skibsfører, enkemann Stavanger aftenblad, torsdag 16. februar 1905 har dødsannonsen. Stavanger aftenblad, fredag 24. februar 1905 har takkeannonse for deltagelsen i begravelsen. Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fc/L0001: Skipper- og styrmannsrulle, patentnr. 1-518, 1860, s. 24 12/1-1860 styrmand på brig Uller i Stavanger til England - av 19/9-1861 i Stavanger 23/9-1861 styrmand på brig Uller i Stavanger til Helsingør - av 18/12-1861 i Stavanger 24/1-1862 styrmand på brig Uller i Stavanger til Newcastle - av 16/8-1864 i Stavanger 29/8-1862 styrmand på brig Uller i Stavanger til Newcastle - av 8/2-1864 i Stavanger 11/3-1864 fører på Souverain i Stavanger til Bergen - av 8/4-1864 i Stavanger 23/4-1864 skipper på Souverain i Stavanger til Gothenborg - av 15/8-1864 i Stavanger 17/8-1864 skipper på Sophie i Bergen til ???? - av 20/12-1864 i Stavanger 19/4-1865 skipper på Sophie i Stavanger til Østersjøen - av 8/9-1865 i Stavanger 21/9-1865 skipper på Sophie i Stavanger til Østersjøen - av 9/1-1866 i Stavanger 12/3-1866 skipper på Sophie i Stavanger til Rouen - av 29/10-1866 i Stavanger 13/6-1867 skipper på Sophie i Stavanger til Archangel - av 19/12-1867 i Stavanger 16/4-1868 skipper på Sophie i Stavanger til Stettin - av 11/3-1869 i Stavanger Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0004: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1-792 (del 1), 1869-1880, s. 108 (alle som skipper) 6/4-1869 Sophie i Stavanger til Stockholm - av 23/12-1869 i Stavanger 31/1-1870 Sophie i Stavanger til Malmøe - av 1/3-1870 i Stavanger 1/4-1870 Sophie i Stavanger til Stockholm - av 31/5-1870 i Stavanger 23/7-1870 Bertha i Stavanger til England - av 19/12-1871 i Stavanger 27/1-1872 Bertha i Stavanger til Newcastle - av 2/7-1872 i Stavanger 26/7-1872 Bertha i Stavanger til England - av 6/1-1874 i Bergen 8/8-1874 Freidig i Stavanger til England - av 5/2-1875 i Stavanger 12/3-1875 Freidig i Stavanger til Amerika - av 23/6-1876 i Stavanger 27/6-1876 Freidig i Stavanger til Amerika - av 15/11-1877 i Stavanger 12/12-1877 Freidig i Stavanger til Amerika - av 9/4-1878 i Stavanger 24/4-1878 Freidig i Bergen til Amerika - av 28/12-1878 i Stavanger 20/1-1879 Freidig i Stavanger til Amerika - av 3/8-1880 i Stavanger 3/9-1880 Freidig i Stavanger til Amerika - av 6/10-1882 i Stavanger 31/10-1882 Freidig i Stavanger til Udlandet - av April 1884 i Goole Hvor skulle skipet i 1864? Finner noen mer om han?

Dette valet bør vel kunne lagrast slik at ein slepp å velje neste gong ein opnar nye.digitalarkivet.no

Har funnet det meste om datter nr 4 Caroline så da fortsetter jeg å lete etter livet til de 3 andre Oline,Søren og Eline 🙂