All aktivitet

Egil, Tusen takk for hjelpen med slektsdetaljene og at jeg ikke har svart før nå. med vennlig hilsen Jon Bjarne

får du til å legge ut lenkja?

Hei! Jeg håper noen kan hjelpe meg med å tyde person- og slektskapsopplysninger i en skifteprotokoll fra Sunnhordland. Jeg har funnet følgende oppføring i Digitalarkivets skifteregister: Navn: Peder Kristensen Bosted: Brekke Tinglag: Føyen Kilde: Sunnhordland sorenskriveri, skifteprotokoll Aa2b, 1695–1699 Side: 380 Direktelenke til personregistreringen: https://www.digitalarkivet.no/pa00000000721708 I Bømlo bygdebok I, side 481, omtales Peder Christenson Brekke, som skal ha dødd i 1696. Han var gift med Rakel Endresdatter Børøy. Jeg forsøker å finne ut om registeroppføringen gjelder denne personen. Ettersom registeret bare oppgir rollen «person», er jeg også usikker på om Peder er den avdøde eller omtales i et annet skifte. Jeg ønsker særlig hjelp til følgende: Identifikasjon: Hvem gjelder skifteforretningen, og hvilken dato ble den holdt? Ektefelle: Er Rakel/Rachel Endresdatter nevnt, eventuelt med annet navn eller skrivemåte? Barn og arvinger: Hvem er oppført? Bygdeboka nevner barna Kari, Hans og Sissela. Formyndere og slektskap: Hvilke personer representerer eventuelle umyndige arvinger, og står det hvordan de er i slekt? Rasmus Innvær: Er Rasmus Endresen/Endreson Innvær nevnt? I så fall er det spesielt viktig å få tydet den nøyaktige ordlyden omkring navnet. Jeg forsøker å avklare biologiske slektsforbindelser mellom familiene på Brekke, Børøy og Innvær. Derfor er formuleringer som «broder», «søster», «morbroder» eller andre slektskapsbetegnelser særlig interessante. Jeg trenger ikke nødvendigvis avskrift av hele inventarlisten. Det er først og fremst skiftets innledning, opplysninger om ektefelle og arvinger, samt eventuelle slektskapsopplysninger jeg håper å få hjelp til. Jeg er også takknemlig dersom noen kan opplyse om skiftet begynner før side 380 eller fortsetter på senere sider. På forhånd hjertelig takk for hjelpen! mvh Sonja Sælevik

En ‹liten› munnfull: [23b] 12 Aar 1828 Onsdagen den 15de October blev Aastedsretten sadt og betjent af 13 Sorenskriveren paa Gaarden Flaadene Matr. No. 69 i Hjelmelands 14 Sogn og Skibrede, for efter Forlangende af Jacob Olsen at foretage 15 og afholde en lovlig Deelings- og Skyldsætningsforretning over hans 16 eiende og ovenanførte Gaard Flaadene af Skyld 1 [Bismerpund] 12 [Marker] Smør, 17 der ønskes deelt i tvende lige gode Dele imellem ham og hans Halv- 18 broder Thore Olsen, til hvem han agter at skjøde Halvdelen af for- 19 meldte Gaard. Til Rettens Medbetjening var nærværende de 4re 20 af Fogden udnævnte eedsvorne, kyndige og med Parterne ubeslægtede 21 Laugrettesmænd nemlig: Aage Olsen Rosaaen, Svend Svendsen Øye, 22 Niels Nielsen Øye og Samson Olsen Naarstad[?]. Hvor da Reqvi- 23 renten Jacob Olsen mødte og fremlagde Fogdens Udnævnelse af det 24 tilstedeværende Laugret af 12te d. M., der blev taget ad acto s: L: #. 25 Paa Fogdens Vegne mødte Skibredets Lensmand Sjur Olsen Øye, der frem- 26 lagde sin dertil under 11te dennes meddeelte Fuldmagt, hvilken her ved- 27 tages og lyder saaledes #. Reqvirenten Jacob Olsen foreviste der- 28 efter sit under 12te October 1799 meddeelte og samme Dag thinglæste 29 Skjøde paa ovenberørte Gaard Flaadene. 30 Retten og Laugrettet i Medfølge af Lensmand Øye paa Fogdens Vegne 31 samt Reqvirenten Jacob Olsen og Kjøberen Thore Olsen begav sig der- 32 efter ud paa Aastedet, og blev da Gaardens Bøe eller dyrkede Jordvei 33 deelt ved en Linie der begynder i Øst i en Fjeldknatte tæt ved Bøes- 34 gjerdet i Høset[?] /: en smal Vei mellem 2de Bjergknatter : / og er der i denne 35 Fjeldknatte hugget et X /: Kors :/, gaar derfra i Vest 47 Alen til en Bjerg- 36 knat i østre Kant af Nordre Nylenhougen, hvori er hugget X; derfra 37 i samme Direction 41 Alen til det høyeste Punct paa ovenmeldte Nordre 38 Nylenhougen, hvor X blev hugget, derfra bøyer Linien i Sydvest 82 1/2 Alen 39 til et fladt Bjerg paa søndre Side af formeldte Nordre Nylenhoug i hvil- 40 ket Bjerg ogsaa er hugget X; derfra ogsaa i Sydvest 26 Alen til en flad 41 Jordfast Steen med X; derfra ligeledes i Sydvest 59 Alen til 3de nedsatte Steene, 42 derfra fremdeles i samme Direction 42 Alen til 3de nedsatte Skiftesteene 43 derfra tvers over Elven 15 Alen til 3de nedsatte Stene, og derfra end- 44 nu i Sydvest 49 Alen til 3de Mærkestene, der ere nedsatte paa nordre 45 Side af Kørdalsbækken. Fra dette Punct gaaer Linien fremdeles 46 i Sydvest 216 Alen op ad langs bemeldte Bæk til 3de nedsatte Stene, og- 47 saa paa nordre Side af Kørdalsbækken; herfra bøyer Linien mod Nordve[st] 48 og gaaer fra sidstnævnte Punct 39 Alen til en nedsat Skftesteen 49 med X beliggende i det sydostlige Hjørne af Storagerrenen[?]; derfra 50 i lige Linie 30 Alen opad langs Storagerrenen[?] til en nedsat Skifte- 51 steen med X; derfra i samme Direction 18 Alen til en dito Steen 52 med X; derfra fremdeles i Nordvest, først 16 Alen til en nedsat Steen 53 med X, derefter 12 Alen til en dito med dito, og derpaa 12 Alen til det 54 sydostlige Hjørne af Haugegjerdet, hvor der i en Steen der ligger i det- 55 te Gjerdet, er hugget X. Herfra gaaer Linien atter i Nordvest langs 56 den sydlige Side af Haugegjerdet 22 1/2 Alen og følger samme indtil dets 57 sydvestlige Hjørne, hvori er hugget et X. Fra sidstnævnte Punct 58 bøyer Linien i Nord Nordvest og gaaer i denne Direction langs 59 vestlige Side af bemeldte Haugegjerdee 18 Alen til Gjerdets nordre [24a] 01 Hjørne, hvori hugget et X og derfra i lige Linie 9 Alen til en nedsat Skifte- 02 steen med X, beliggende tæt ved Vaaningshuset. Herfra bøyer Linien i Vest 03 34 Alen til et fladt Bjerg beliggende under en sort[?] Fjeldhøyde kaldet Hompen 04 og derfra i samme Direction 25 Alen opad til det høyeste Punct paa bemeldte 05 Fjeld Hompen hvori er hugget X og er dette Sted Endepunctet for den foran 06 beskrevne Linie i Vest, og hvor Bøegjerdet er opført, som forøvrigt omgiver 07 hele Gaardens Bøe eller Indmark. Hvad der ligger paa nordre Side af 08 denne Linie skal efter Forening mellem Parterne tilhøre Jacob Olsen og det som 09 ligger på søndre Side Thore Olsen. En Udslaatte kaldet Søre Slaatten, der 10 skal tillægges Thore Olsens Part, er begrændset saaledes: I Øst og Vest af 11 Fjeldristen, i Syd af Øylandsveien og i Nord af en Steenur samt Bøesgjerdet. 12 I Slaattens søndre Ende er tvers over Linien der gaaer fra Øst til Vest, 13 langs nordre Side af Øylandsveien, nedsat 7 Mærkestene og begynder denne 14 Linie i Øst ved Smitte[?]ledet og ender i Vest i en Bjergknat kaldet Hompen. 15 Een Skovteig kaldet Ospehougen og Søndre Nylenhougen, blev forsaavidt 16 Træerne angaar tillagt Jacob Olsens Anpart, hvorimod Græsset tilhører Thore 17 Olsens Deel i Gaarden, og erklærede Laugrettet, at det ikke var muelig 18 saafremt begge Parter skal blive lige gode i Henseende Skoven, at udskifte 19 denne anderledes. Bemeldte Skovteigs Grændser bleve derefter opgaaede 20 og bestemte saaledes. Paa søndre Side er Elven Grændseskjellet, paa sydostlige 21 Bøesgjerdet, paa østlige og nordostlige Side af Delet flade Bjerge og skore[?] Steter[?] 22 og er der paa 3de Steder i disse hugne X, og paa nordlige og vestlige Side om- 23 gives Skovteigen ogsaa af flade Bjerge, hvori der paa 3de Steder er ud- 24 mærket Skiftepuncter. Udmarken der ligger i Fælledsskab med 25 de fleste Gaarde paa Omboeøen, bliver fremdeles efter Par- 26 ternes Begjær at bruge og benytte i Fælledsskab for dem begge. 27 Alle Veie saasom Kjøreveien, Rægsteveien og Søeveien som hidtil have 28 været paa Gaarden, bliver fremdeles at benytte med lige Ret af beg- 29 ge Parter. Parterne bleve dernæst forenede om at det skal 30 være Thore Olsen tilladt at opføre sig et Qværnehus strax ovenfor 31 Jacob Olsens Qværnested, og skal Qværnehuset som Thore Olsen opfører 32 med den Grund hvorpaa det bliver staaende, endskjønt denne ligger paa 33 Jacob Olsens Part, dog tilhøre Thore Olsens Part, ligesom Begge skal 34 være lige delagtig i Vandet og i at vedligeholde Stemmen. 35 Gaardens Huse blev derefter deelt mellem Parterne saaledes at 36 Thore Olsen til sin Gaardpart erholder Halvdelen i en Sengebod, 37 tekket med Teglsteen, Halvdelen i en Høe og Kornlade tækket med 38 Heller, Halvdelen i et Ildhuus og det hele murede Smalehus; hvor- 39 imod Jacob Olsen erholdeer den anden Halvdel i bemeldte Sengebod, 40 Lade og Ildhus og endelig en paa Gaarden staaende Røy[?]stue samt et Sma- 41 lehus af Standerværk. Mere blev ikke anvist til Ud- 42 skiftning. og erklærede Laugrettet at have deelt denne Gaard 53 Flaadene, efter bedste Skjøn og Overbevisning, i tvende lige 54 gode Dele, hvoraf enhver herefter kommer til at skatte og skyl- 55 de for 18 skriver atten Marker Smør som tilsammen udgjør Gaar- 56 dens forberørte fulde Skyld eet Bismerpund tolv Marker Smør. Mere 57 var ikke under denne Forretning at iagttage hvorefter den blev sluttet [underskrifter] Mvh

Hei! Jeg forsøker å tyde et skifte fra Sunnhordland sorenskriveri, skifteprotokoll Aa4 (1717–1722), side 245. I Digitalarkivets skifteregister finner jeg Rasmus Endresen, med bosted Envær (Innvær) i Føyen tinglag. Jeg undersøker om dette gjelder Rasmus Endreson Innvær (ca. 1651–1720), som ifølge bygdeboka var gift med Synneva Mikkelsdatter. I originalteksten synes jeg å kunne lese «Enchen Synneve Michels Datter», men jeg er usikker. Jeg ville vært svært takknemlig for hjelp til å tyde: Innledningen, med navn og dato. Navnet på enken og eventuelle barn/arvinger. Formyndere og andre personer som nevnes. Eventuelle slektskapsbetegnelser som bror, søster, farbror eller morbror. Jeg forsøker spesielt å identifisere foreldrene eller søsknene til Rasmus Endreson Innvær. https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000722426 https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-sk20081112640532.jpg På forhånd hjertelig takk for all hjelp! mvh Sonja Sælevik

Tror boka har blandet to slupper i overikten bakerst i Boka. Børre Pedersens er den ene, mens Køhler eide en sammen med Boye Pettersen. Det er Børre Pettersens som omtales i boka på siden du lenker til og som angivelig selges til østlandet, og ikke Køhlers?? Børre Pedersens: Står som Slup i registeret 1833: https://www.nb.no/items/d7ad70a0aaf376c712b6c22103966888?page=87&searchText=%22aurora%22 Og Jagt i 1837 B Pedersen: https://www.nb.no/items/d7ad70a0aaf376c712b6c22103966888?page=87&searchText=%22aurora%22 1852 Enken etter Pedersen ønsker å selge https://www.nb.no/items/38f5da9f4c39f5fef407085b0b77365d?page=3&searchText=%22galeas%20aurora%22 ((Lintner: Severine Lindtner mfl. Pantsetter Galeas Aurora 23,5 CL i 1870: https://media.digitalarkivet.no/view/23520/157 men denne er bygd 1867: https://www.nb.no/items/b99a2750a1bc02227b5a08f0d3e928df?page=121&searchText=aurora Grunnstøting 1935 https://www.nb.no/items/3b2b4793daa60bc0fa3b1f48fd4105ac?page=1&searchText=%22galeas%20aurora%22 )) En Skonnert i Mandal, bygd i Stavanger 1812 i 1865-registeret: https://www.nb.no/items/2a8d629a098ef6fc06d23bf2243fb26c?page=71&searchText=aurora , men angitt som Galeas i 1864: https://www.nb.no/items/874c1136cdc28d5abef67c6b6cade059?page=219&searchText=aurora Og Mandal er jo på Sørlandet, så det kan da være den Køhler eide. Den var trolig i Mandal allerede i 1856 om det ikke er en tredje Aurora, for veldig mange med likt navn. https://www.nb.no/items/a92c98c35dad9e222ac0d161dfea69ae?page=609&searchText=%22galeas%20aurora%22%20%2Bmandal så svært usikker. Men her forsvinner den i 1911: https://www.nb.no/items/bdf47c083a8264541ef0cf70d5c6b7f8?page=1&searchText=%22aurora%20af%20mandal%22 Jeg antar det er den, men sikk kobling finner jeg ikke.

Sliter med å finne foreldrene til Ola Johannesson Kvåle f. ca 1732 gift med Anne Eriksdtr. Bondevik i 1758. De bodde på Berget, Eskestrand i Norum Sogn og fikk fire barn: Johannes, Kari, Lars og Eli. https://www.digitalarkivet.no/kb20070515650521

Hei. Jeg er nå på leiting etter min oldefar. Har vært på leiting etter min oldemor her på forumet i mange år og fått fantastisk god hjelp fra mange. Har dessverre ikke kommet helt i mål med å finne henne. Nok om henne i denne omgang. Tok en DNA-test for noen måneder siden og fikk mange treff som fører meg mot min oldefar, Hans navn er Carl/Karl August Brandt født 08.11.1853 i Fremmestad, Skaraborg, Vestra Gøtaland, Sverige. Han meldte flytting til Norge 03.03.1880 og fikk et barn med min oldemor Hanna Elise Karlsen 01.05.1880. Barnet ble satt bort til en pleiestiftelse. Carl/Karl dro til USA, med mål New York den 10.09.1880. Dette er det jeg vet om mannen. Hanna Elise dro til USA 07.11.1884.(se andre innlegg) Etter DNA testen har jeg funnet folk som stammer fra Charles August Brandt født 1853 og kom til USA 1880. Også han kommer fra Skaraborg. Begge peker mot Johan Fredrik Brandt født 11.01.1850 og hans mor Johanna Katarina Jonasdotter født 25.04.1821. Hadde blitt svært glad om noen kunne bekrefte eller avkrefte om disse er samme person. Beste hilsen Tor

Wow-:) Tusen takk. Dette løste en årelang gåte og mange timers leting i kirkebøkene i Oslo/ Kristiania. Tusen takk skal du ha. Bare et spørsmål avslutningsvis: Er Lommeland en egen kirke, så det er der han er gravlagt? Takk igjen Morten

Hei Er det noen som kan hjelpe meg med å tyde skrift vedr. Petter Johannesen. Jeg ønsker, hvis det er mulig, att skriften i alle rubrikkene blir tydet, se vedlegg.

Församlingsböcker, erstattet Husförhörslängder. Registrer deg som bruker, så får du tilgang til nyere, 70-110 år gammle materiale.

Tusen takk, Ivar! Fant ikke denne karen blant døde og begravde i Inderøy prestegjeld, men dette må være samme Aron Rasmussen på Austad som får barn i august 1783. https://nye.digitalarkivet.no/source/16418/parish/825d6079-19f8-4c42-b4c4-1efc9e0eb3d5 (nederst) https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000002412897

eg les det (med kolonneoverskrifter i parentes) som "(Dragonernes navn:) Aaron Rasmusen" "(Qvarteerenes Navne:) Austad" "(gamelt eller nyt qvarter:) gamelt" Så er det føya til "død d. 30 Junij 1785. i Steden igien til dragon Reserve af No. 19" Neste linje er etterfølgjaren (venteleg reserven frå legd 19)

Hei Allan og takk for svar. Det var bare fenomenalt at du fant ut av dette-:)-:) Jeg skjønner at du har funnet noe og av teksten skjønner jeg at han døde 19330405, men det er bare melding nr 1 og 5 som gir mening. De tre andre lenkene gir bare tilgang til innloggingsbildet til Riksarkivet og der har jeg ingen bruker. Kan du fortelle meg hva som skjuler seg bak disse lenkene eller må jeg skaffe meg en bruker til Riksarkivet. Morten

I et av Grys klipp står det "Sandefjord, Ness, Sande herred i Norge". Jacob Sandersen ble døpt 24.02.1788 i Gol kirke, som lå under Nes "hoved"kirke på den tiden. "Gol og Hemsedal. Utskilt fra Nes prestegjeld som eget prestegjeld ved kgl. res. 17.12.1836". https://www.nasjonalarkivet.no/innbyggere-nearingsliv/historikk-for-prestegjeld-og-sogn/prestegjeld-og-sogn-i-buskerud/#gol https://www.digitalarkivet.no/kb20060127050207 Dåp nr. 47 venstre side. Om Jacobs søster Birgitte, som bodde på Saga under Trevland i Kodal i Andebu står det "Birgitte Sandersdatter, f. 1789 i Nes i Hallingdal". https://andebubygdebok.no/index.php/Trevland Birgitte Sandersdatter ble døpt "Nye aars Dagen" Gol kirke. https://www.digitalarkivet.no/kb20060127050231 Dåp nr. 20 venstre side. Kan det være samme Ness/Nes det menes?

Da tenker jeg at jeg noterer meg at Gunbjørgs første mann trolig var Tord på Smedsrud, og at Hunbjør var født på tidlig 1500-tall eller kanskje på slutten av 1400-tallet.

Takk Allan og Lars. Utfordringen er at krigsseilerregisteret (og sjohistorie) ikkje er komplett. Det kokar vel ned til at enkelte "sjøfartsrulle" ikkje finst, eller ikkje er skanna/digitalisert. Men, takk uansett!

Jeg har nå gjort ferdig "Dokumentarkivet - Del 4 av Stavangers hjerte i vikingtid og middelalder". Det er en elektronisk bok på 765 sider i pdf-format på ca. 5MB. Jeg skrev av og oversatte en god del dokumenter i forbindelse med boka Stavangers hjerte i vikingtid og middelalder. Ved å samle dem i ett dokument er det lettere å etterprøve det jeg har skrevet, og mine konklusjoner. Boka kan ses på som et supplement til dokumentsamlingene i de fire bindene av "Samlinger til Stavangers historie", men jeg har et annet utvalg av dokumenter. De fleste vil nok ha størst nytte av sammendragene av alle kjente skjøter fra Stavanger fra 1500-tallet til 1801. Boka er lagt her: https://kvitrud.no/Del 4 dokumentsamlingen.pdf

Slupen Aurora bygdes i Stavanger i 1811 på regning kjøbmand Børre Pedersen. Den var 23 c.l stor. Seilte hovedsakelig på Østersjøen. Fører var inntil 1815 Johan Freiwold. Senere av Eilert Sømme som forlot skipet i 1826 for overta et større fartøy. Da overtok O. Baade som fører. Han var fører fremt il 1830. Da ble skipet ombygget til galeas og ble målt til 26,5 com.l. Andreas S. Roth ble fører. Senere Thor Erichsen, H. Sporeland og S. Oftedahl. I 1852 eller 53 solgtes skipet til østlandet. J.A.Køhler oppgis som eier i 1855 (Her er det konflikt i årstall. Solgt til østlandet 2-3 år før Køhler eier) Kilde: Stavanger sjøfarts historie : seilskibene og seilskibsfarten i aarene fra 1600 til 1922 Klarer noen finne mer om denne?

Nå også med bilde! https://media.digitalarkivet.no/view/51405/296