All aktivitet

Går det an å finne ut om hans søsken?

Tusen hjertelig takk for hjelpen 🙂 Da bommet jeg på navvet på innlegg 125, men det var nesten riktig.

Det er ikke helt lett å rekonstruere Marte Sveinsdtr. Muggeruds skifte. Hun nevnes siste gang i 1667-matrikkelen, men utfra skattelistene fra samme år var hun da enten død eller hadde skiftet fra seg i levende live. I tiårene før er hun og arvingene hennes oppført med til sammen 29 lpd., fordelt som følger: Muggerud, 16 lpd. Laugerud vestre, 8 lpd. Bakstval, 4 lpd. Ebbestad, en skogsødegård u/Brenne, 1 lpd. Av dette er det kjent at Ola Bakstval og Mørk-arvingene satt på 3 ½ lpd. i Bakstval i 1661 og Ola Mørk på 8 lpd. i Laugerud vestre f.o.m. 1667. Til sammen blir det 11 ½ lpd., noe som utgjør nesten nøyaktig 2/5 av hele godsmengden etter Marte. Vi vet at Marte og Jon hadde i hvert fall tre sønner, hvorav den ene, Østen, må være død uten livsarvinger før henne. Med to gjenlevende sønner og to døtre burde et søsterlodd være 1/6 av boet, altså 4 5/6 lpd., og to søsterlodd 9 2/3 lpd. – og en brorpart like stor som to søsterlodd. I 1667 skattet sønnen Svein Jonsson av 7 ½ lpd. i Muggerud og 1 lpd. i Ebbestad u/Brenne, i alt 8 ½ lpd. Dessuten husker vi at han i 1661 hadde hatt 2 rm. (= ½ lpd.) i Bakstval. Til sammen blir det 9 lpd. Av dette havnet hans anpart i Bakstval etter hvert sammen med søsterloddene. Om det skjedde på selve skiftet eller etterpå kan jeg ikke svare på. Den største usikkerheten her er sønnen Knut Jonsson på Kroksrud som jeg bare har funnet nevnt med en mye lavere godsmengde enn han «burde» ha hatt, kun 3 ¾ lpd. i Muggerud i 1661 og 1666. Samtidig mangler det i odelsskattelistene for 1667 8 ½ lpd. i Muggerud som jeg så lang ikke har funnet, noe som tilsvarer hva broren Svein totalt skattet av samme år. Knuts 3 ¾ lpd. må være inkludert i dette. Og så ville jeg anta at de resterende 4 ¾ lpd. også var på hans hånd da. I hvert fall skattet Knut i 1682 av hele Muggerud på 16 lpd. samt anparten på 1 lpd. i Ebbestad u/Brenne. Tilsynelatende satt altså de to sønnene i første omgang igjen med 8 ½ lpd. hver og de to døtrene med til sammen 12 lpd., fordelt med 8 lpd. på Ola Mørks kone og 4 lpd. på Ola Bakstvals kone. Jeg har nå funnet bekreftelse på at Ola S. Bakstvals kone var datter av Jon og Marte Muggerud. I 1726 kom det opp en sak om Bakstval nedres seterrett, og da mente hans sønnesønn av samme navn å ha arverett til setra etter sin bestemor og forlangte at skiftet etter Jon Muggerud skulle legges frem. Den i saken nevnte Marte Jonsdtr. var inngiftet på Muggerud og enke etter Peder Knutsson, barnebarn av Knut Jonsson Muggerud (Kroksrud). Seterdrift i Sandsvær Gro Hillestad vil jeg anta at var noe yngre enn de 80 år som ble oppgitt da hun døde. Det bygger jeg i første rekke på at henne eneste kjente barn, sønnen Borger, antas å være født ca. 1671, noe som i det minste passer godt med når han giftet seg. Skulle moren Gro være født midt på 1620-tallet, ville hun være rundt de 45 da sønnen ble født. Det er jo mulig, men hvor sannsynlig er det? For meg blinker alle varsellamper med tilsynelatende så gamle mødre, og enda mer når det er tale om «selveste» odelsgutten! Eller er det her tale om at dette ikke var første ekteskap hverken for Gro eller ektemannen. Han oppgis til 68 år i manntallene fra 1664 og 83 år da han døde i 1684. Han skulle altså ha vært minst 70 år da sønnen, som altså het Borger Torsteinsson, ble født. Jeg reagerer ikke på Gros fadderoppdrag. Jeg finner henne nevnt som fadder i alt 14 ganger mellom 1689 og 1698, mest for familier på ulike bruk av Ljøterud, men også på Bakstval, Lauar og Laugerud øvre. Trolig var i det minste noen av fadderbarna i slekt med hennes ektemann. Bakstval og Hillestad er også nabogårder, bare med Oppjorda imellom. Alle gårdene her er ganske små, så jeg vil anta at brukerne her nok i en viss utstrekning har hjulpet og støttet hverandre for å få det til å gå rundt. Hillestad hadde på denne tiden Dusum som seter. Den ligger like ved siden av Store Lauar, og i kort avstand også fra de andre Lauar-gårdene og Ljøterud. Dermed kan de ha knyttet bånd med Hillestad-ene lå på setra. Og så må en kunne gå ut fra at Lauar-folket nok hadde et visst tilsyn med Dusum de tidene på året når Hillestad-ene bodde nede i bygda. Søsteren Mari Sjursdtr. var gift to ganger, først med Mattis Tovsson Ramberg (d. 1651) i Heddal og så fra 1652 med en Jon Rolleivsson som overtok som bruker av Ramberg søndre på vegne av kona og stesønnen. Rolleiv er en telemarksk variant av Rolf. Datteren som døde hos Gro, var av 2. ekteskap. Hitterdalsboken : gaarde og slegter Vær også obs. på den andre telemarkske spesialiteten at de som ble kalt Sjur i Sandsvær og Numedal konsekvent kalles Sigurd når en kommer over fylkesgrensen. Slik har det vært inntil ganske nylig. Jeg prøvde en gang å forklare dette for en norsk-amerikaner som hadde problemer med å forstå hvorfor en av hans aner, som var kjent som Sjur i Numedal, tilsynelatende skiftet navn da han flyttet over fjellet til Tinn. Jeg vet ikke helt hvor mye som sank inn! Ja, det virker sannsynlig at flere av Gros og Maris søstre havnet i Heddal, men jeg har ikke prøvd å oppspore disse.

Nokre observasjonar her: - det står eit kors etter "Kari". Det tyder på at ho er død. At det ikkje er ført inn faddrar, peikar i same lei. Barnet er heimedøypt. - Mor sitt namn står først; og det er ikkje ført dag for innleiing. Det kan vere eitt av to: mor er død. Eller barnet er uekte. Innførsla er "Steph." - som må vere Stefanusdagen, 3. juledag (26 des.). I lista over døde https://goto.digitalarkivet.no/kb20070925700461 er det for "Steph" ført (sånn eg les det) "Jon olsen aarstads frilledr. 21" Alderen kan vere dagar eller år; eller det kan vere dødsdatoen. Men iallfall: Det er mogeleg at far i dåpsinnførsla er "Joen Olsen Aarstad[s]"

Hei Haakon, Tusen takk for hjelpen og for at du tok deg tid til å tyde teksten! Forstår jeg «hans faders faders som vahr fød paa Lunde» riktig som at det var vitnets farfar som var født der? Ser stedsnavnet i originalen ut til å være Lunde eller Lande? Flesberg-boka omtaler Lande, men jeg vil ikke anta at det er samme sted uten videre. Ser du også et patronym eller andre opplysninger i teksten omkring som kan hjelpe oss å identifisere denne Helge fra Lehøvd nærmere? Igjen, tusen takk for den verdifulle hjelpen! Vennlig hilsen Carl Amoth

Jeg er litt usikker på hvor Elling Monsen kom fra, men kona Brita Larsdatter kom fra Asheim i Gulen. Sønnen Mons født kring 1745 Sævdal seinare Manger, har også brukt etternavnet Vinjum, som kan tyde på at slekta hans kom fra Aurland. Er det noen som vet om han har slekt i Viksdalen? Det er flere av mine fjerne slektninger som kom fra det området ifølge mitt DNA

Onsdag morgen kl 815 planlegger Nasjonalarkivet å gjøre noen endringer i installeringen av histreg. Forhåpentligvis blir det bare et kort avbrudd. De som bare ser på sider, vil ikke merke så mye. De som lenker og legger personer i kurver, vil bli avbrutt.

Ja, det er riktig oppføring. Men som du skriver, det er mye feiltranskribering. Såpass mye at det ikke er mulig å få en sammenheng ut av det. Men takk uansett 🙂

Takk for innspillet, men jeg har brukt den metoden med mitt billedbehandlerprogram både på denne og på flere andre, uten å komme nærmere i dette tilfellet. Bildet jeg la ut, er også litt bearbeidet i forhold til det som er tilgjengelig på nåværende system. Det var bedre før omleggingen, ett eller annet har skjedd. Så jeg håper på videre innspill fra andre.

Hei, jeg lurer på om Maren Nilsdatter og klokker Casper Larsen Normand her kan være foreldre til Mari Kaspersdatter f. ca. 1668 som er gift med Rasmus Andersen Gulestø. Her er Casper i manntallet 1701: https://www.digitalarkivet.no/view/206/pc00000000600121. Når Rasmus Andersen døde flyttet Mari ut av gården Gulestø og endte opp på Davik med sønnen klokker Christen Rasmusen. Her er skiftet til Rasmus Andersen i 1731: https://media.digitalarkivet.no/view/24188/120. Mari dør i 1755 87,5 år gammel i Davik: https://nye.digitalarkivet.no/source/8750/parish/e0720f99-a157-4e7b-88af-b84aee446756. Årstall, geografi, navn og yrkesvei (dvs både Casper og Christen er klokker) synes å passe. Imidlertid finner jeg ikke noe håndfast som beviser slektsskapet. Håper derfor noen her kan hjelpe å finne Mari Caspersdatters sikre opphav. Alle innspill mottas med stor takk

Men det kan ha vært Køhlers notbas Berg, nevnt her: https://www.nb.no/items/493b9dfbfbbfc4cf406d6052b3458a56?page=35&searchText=" notbas berg "~3 og her: https://www.nb.no/items/68f40e0bbadb9970c6453402a21c36ab?page=9&searchText=" notbas berg "~3

KI transkriberer innledningen slik det fremgår nedenfor. KI gjør en rekke transkriberingsfeil, men du bør ihvertfall kunne se om oppføring nr. 11 gjelder den eiendommen du er interessert i: Den 25de Mai 1865 Sammenkom de Undertegnede Lars Løngseth, Ole Olsen Hunstad og Ole Jensen Bøen, Hjemlede af Sønnelven Fogderi paa Gaarden Viken i Hunstads Sogn, Strands Præstegjæld, for efter Forlangende af Nils Børresen og Peder Pedersen Vigen, som efter Fogdens Gjennemsyn af delings forslag, forlangtes deelt i 2ne lige Dele mellem bemeldte Nils Pedersen og Peder Pedersen, disse har saaledes kjøbt samme af Strands Kirke, men som efter Gjennemsyn skal være innbefattet under Jacobs Jacobsen-Gaard Hundet Matr.nr 28 Løbenr 70a af Skyld 1 Daler 3 Ort 21 S samt under Sivert Jørgensens Gaard Hundet Matr.nr 28 Løbenr V 69a af Skyld 1 Daler 4 Ort Hvorda Eiendommen Torsvigden som kaldes-Gaarden beliggende ved Viken, og som paa vestre side og nordre Side støder til Gaarden Halvor Ulsunds og paa Nordre Side til Solørvigen, Sjøvandet og Børresen Enken, blev opmaalt og med Hensyn til Godhed og Beliggenhed taget i nøjagtig Betragtning, hvorefter der bleve delte mellem Kjøberen i 2ne lige Dele saaledes:i

Med litt redigering kan problemordet (og ett ord på linjen over) se slik ut. Kan det gjøre nøstingen blant ulike stedskandidater enklere?

Google did not translate your question very good, but if it is translation of the protocol from Vadsø I recommend that you ask for a transcription you can translate in the group “Assistance with transcribing handwriting” https://forum.nasjonalarkivet.no/forum/7-hjelp-til-skrifttyding/ posting the link to the protocol https://media.digitalarkivet.no/view/57967/72. Maybe you can get assistance there. AI does not work on these texts, usually lots of errors and missleading sentences.

Det er vel dåpen til Ole født i 1804 her - foreldre Ole Kristensen og Sigrid Olsdatter. Den eldste av 3 brødre med samme navn iflg bygdeboka, famile V på side 388, Garder og slekter i Øystre Slidre B, Lisrøe (Rudi) Ole - Ministerialbok for Slidre prestegjeld 1724-1814 (0543Q) - Digitalarkivet

Tilnærmet umulig å søke frem i avisene nå, men i forbindelse med konkursen ligger den til salgs 1884.: https://www.nb.no/items/d4c29583d2dca11e600806a4a568742f?page=3&searchText=%22jagt%20Lyna%22%20%2Bk%C3%B8hler Mange Lyna i Stavanger, og to med samme størrelse ca 18 CL i 1880 og 1890: https://www.nb.no/items/3ecc4c4d3ae6ad5c4e749cb0e141be4c?page=91&searchText=%22jhqc%22 JHQC 38 ton /2,1= 18 CL , JKPH 38 ton, JKNB 58/2,1= 27,6 CL Dessuten Lyna 25 ton/27 ton i Stv. Ikke på Sjøhistorie. Uvisst om dette er Køhler, kanskje ikke, om den ikke har hatt Berg som eier i mellomtiden: I 1890 pantsetter 3/4 dele 18,5 CL fra K. Iversen, tidligere tilh. Thr? Berg og Notebas Berg. https://media.digitalarkivet.no/view/23525/463 og på ny 1890 for endossement: https://media.digitalarkivet.no/view/23525/542 (I hele skipet?) og så eksekusjoner i denne i 1892, men ny pant fra Iversen i 1896 så han hadde fortsatt Lyna.

Skiftekort til skiftet etter Marit Johannesdatter 1846: Valdres sorenskriveri, AV/SAH-TING-016/J, 1659-1903, s. 11017 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk11216091611017 f

Tusen hjertelig takk for hjelpen ❤️

Kongebrev om Jacob Cunningham og morsarv i Norske kongebrev med innlegg: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011041105107?searchText=cunningham&page=27 Kilden oppgis som "NM T. XII 107b" dvs. Norske missiver, tegnelser protokoll 12 fol 107b. Her: Danske Kanselli 1572-1799, AV/RA-EA-3023/F/Fc/Fca/Fcab/L0012: Norske tegnelser (mikrofilm), 1670-1683, s. 107bhttps://www.digitalarkivet.no/da20120911681803 "Præsident Borgermester og Raad i Bergen at hielpe hr: Jacob Cuninghahn til rette anl: sin arfs fordring hos Ifver Christensen Raadmand i Bergen. Huad her Jacob Hansen Cuninghamb for os allerunderdanigst hafuer ladet andrage, imod Ifver Christensen raadmand der i vor kiøbsted Bergen som hannem sin moderne arf schal forhold, kand i af hosføyede allerunderdanigst: supplication videre see og fornemme, thi er vores allernaad: villie og befahling at I bemelte Hr. Jacob Cuningham udj hans tilbørlige arfvekraf saaledes uden ophold befordrer at hannem huis landsloug og ret gemess er, vederfares dermed etc: Hafniæ d. 10 marty 1674." Nr. 125: "Jacob Clemmedsen af Trundhiem opreisning anl: en commis: dom at stefne" Kort oppsummert: en kommisjon hadde avsagt dom i en sak mellom Jacob Clemmedsen fra Trondheim og Peder Erlandsen uten at Jacob var lovlig stevnet. Clemmedsen mener seg ærekrenket og får innvilget at han kan anke kommisjonsdommen. Kongebrevet var nødvendig fordi ankeperioden egentlig var utløpt.

As a starting point for others: 1. Helge Leehofd(?) en mand offver 60 aar gammel vandt at hand aldrig vidste andet udi hans tiid, som oc hans sl: fader(?) sagde for han: at viid den store fure som nu er et kors ud huggen og staar Sønden for veyen, som gaar ned til presteng norden, och Norden for veyen liger en steen nedfalden som schulde vere rette deele imellem Sc:(?) Flesberg och Lande, huilchet och hans faders faders som vahr fød paa Lunde, oc hafde sagt for hans faders,

Kan noen hjelpe meg å bestemme fars etternavn/bostedsnavn ? Det gjelder Kari, døpt i Verdal Dec. 21 1740. Side 133 midtre kolonne, omtrent midt på. https://goto.digitalarkivet.no/kb20070925700460 Moren er Maren Andorsdr., og far Joen Olsen. Men hva er hans bosted? Jeg leser ??arsad, siste bokstav er nok en genitivs-s. Det er langt fra de gårdsnavnene jeg kjenner til i distriktet. Første bokstav litt skjult i sideskillet (kanskje er det flere skjulte) er kanskje en v eller r eller n? Kan det være et feilskrevet stad-navn som mangler t? I tilfelle er Aarstad en mulighet, evt Storstad. Mangler det en l, kunne varslod være aktuelt, men det ble den gang skrevet Varslotten. Kan noen bidra med å tolke/bekrefte de sikre bokstavene i alle fall?

Thomas dro nok ikke direkte til Eiker, her er han nevnt som gift på Steinsrud i Modum med datter nr 5, Sophie, i oppgivelsesskiftet etter Nils Eriksen Fossnes i Modum og hustru Kari Jonsdatter i 1774: https://www.digitalarkivet.no/sk20100224631233 Iflg Modums historie V side 170 eide han gården noen år til han solgte den i 1776 (se bruker nr. XI): https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2017112926021?page=175 I 1784 er får han og Sophie Nilsdatter datteren Maren på Geithus i Modum i 1784 (venstre side, 3. innføring): https://goto.digitalarkivet.no/kb20061220660011 Håper dette fyller et hull i historien frem til dette: PS Han og Sophie fikk sikkert flere barn, men jeg har ikke lenger helse til å gjennomgå årevis med "musesykefremkallende bevegelser i" originalkirkebøker etter at den nye versjonen ble innført... DS

Det ser ikke ut til at "Gardar og slekter i Øystre Slidre A: Hegge og Lidar" har så mye å bidra med når det gjelder slekter tilbake i tid fra det du etterspør. Imidlertid kan det være en ledetråd ved at det under Robøle - Det øystre bruket (s 414-415) er nevnt at bruket ble solgt i 1832 av en Ole Olsen som trolig kom fra Røe, til Johannes Olsen og Nils Nilsen Jørstad. Når det også står ved dåpen til sønnen Ole, at foreldrene er "livøresfolk" (jfr Mathias Kolberg over her) som jeg forstår som føderådsfolk, kan det være en mulighet at den Ole Olsen som har solgt i 1832 har sikret seg føderåd ved salget - at dette er samme person. Johannes Olsen som er en av kjøperne i 1832 kan muligens være far til Marit Johannesdatter Raabøle. I dåpen til Ole Olsen og Marit Johannesdatters sønn Ole, er to av fadderne fra Raabøle Ole og Nils Johannssønner. Bygdeboka nevner at Ole Johannessen overtar Robøle bruk 29/6 etter sin far Johannes Olsen. En liten rettelse til innlegget ditt; i begge vielsene til Ole Olsen Raabølle er far oppgitt som Ole Christensen (ikke Christen Olsen som du skrev).

Hjertelig takk. Mvh Arve Viddal

Det kan har vært en liten hikke i systemet. Vi har ikke startet arbeidet med disse lenkene enda, men det kommer vi til å gjøre etter hvert.