All aktivitet

Er ordet "fiskerbonde" brukt i 1701?

Dåp: https://www.digitalarkivet.no/view/261/hd00000011291313 (Erich Svendsen i navnekolonnen, far Jonas S. Monssen) 1862 Viet: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006034029 Så du mangler disse: Christoffer Hendrik Møller 26/9-1834 Dåp: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040533284 1862 Viet: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006841790 Anne Gurine 1865: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038196007719 1873 Anne død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000005871295 1912 Død https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000005042154

Det vil bli gitt veiledning dersom man skal gjøre korrektur. Dersom du ønsker å korrekturlese må du sende en epost om det https://www.digitalarkivet.no/content/contact-da

Jeg har nå meldt inn til de som kan rette dette at her har man publisert informasjonen i feil felt. Det er lett å rette

Litt rart at du fikk den meldingen på alle svarene som gikk til deg. Tror det meste ble godkjent som du har sendt inn. Så jeg har ingen god forklaring på hvorfor eposten sa noe annet. Det viktigste er vel at vi fikk rettet opp.

Vi skal egentlig kun har et bosted (altså gård utgår). Bosted og gård er det samme Her i ditt eksempel har nok Terje Skrolsvik eller de som publiserte filen lagt Ytre Dahle på feil plass. Så hvis dette er gjennomgående så kan vi lett rette dette i fielen

Trondhjemske dragonregiment, Inderøyske kompani (major Rauch), Rørens anneks, nummer 30. Jeg leser A(a?)ron Rasmussen Austad ???? död d. 30 Junij i ???? Dragon ???? No.19 Resten ser ut til å gjelde etterfølgeren(?) Noen som klarer å tyde resten/korrigere? https://media.digitalarkivet.no/view/51405/296

Det ser ut som du har rett i at første bokstav er f. Da vil jeg lese det som «forde Jenßis werffadir». Det gir også god mening da Gunnbjørg og Jens må ha giftet seg alt mens hennes far, Tord Aslaksson, fortsatt levde.

Født/dåp 27/10-1838 i Stavanger Død i Stavanger 12/1-1885 Folketelling 1865 - Stavanger, skibsfører, gift Folketelling 1875 - Stavanger, Holmen, kjøbmand, gift Død 12/1-1885 - Stavanger, domkirkens sokn Stavangeren (Stavanger: 1852-1899), fredag 16. januar 1885 har dødsannonsen. Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fc/L0001: Skipper- og styrmannsrulle, patentnr. 1-518, 1860, s. 38 21/2-1859 Navigatør på Eliezer (Evertsen) i Stavanger til England - av 14/2-1860 i Stavanger 24/3-1860 styrmand på Fix (J. Bjørnsen) i Stavanger til England - av 24/5-1860 i Stavanger 24/5-1860 styrmand på Fix (Nielsen) i Stavanger til Gothenborg - av 31/10-1860 i Stavanger 4/4-1861 skipper på slup Fix i Stavanger til Kønigsberg - av 30/10-1861 i Stavanger 15/4-1862 skipper på jagt Løven i Stavanger til Østersjøen - av 6/10-1862 i Stavanger 13/4-1863 skipper på jagt Løven i Stavanger til Gothenborg - av 31/10-1863 i Stavanger 12/4-1864 skipper på Emanuel i Stavanger til Gothenborg - av 11/5-1864 i Stavanger Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0004: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1-792 (del 1), 1869-1880, s. 170 Ingen mønstringer, kun merknad om død Finner noen mer om han?

En kandidat til Abraham Thomesen er Abraham Thomesen frå Kvernevik i Selje. Han var registrert i 1701-manntalet for Sunnfjord og Nordfjord, med kommentaren "I Nordland": https://www.digitalarkivet.no/view/206/pc00000000621929

11 Bødker Johan Steinkopf Matr. No. 254. a) et 2 Etages tømret Vaaningshuus med Bord- og Steentag 15 Al. l. og 7 Al: dybt til 5 Værelser med 10 Fag Vindueer, med Kakkelovn, samt Kjøkken med Skorsteen. b) et Verksted, 6 Al. d. 8 Al. l. med Steeentag, af Bindingsværk med et Kammer paa 1 1/2 Fag 12 Odd Olsen Heelesøen, Gaardmand, Matr. No 255, et een Etages tømret Vaanings- huus med Bord- og Steentag, 10 Al. l. og 6 Al. d. til 2 Værelser med 4 1/2 Fag Vinduer, en Kakkelovn, samt Kjøkken med Skor- steen og en liden Kjælder under Huset. Mvh

Et for meg verdifullt stykke informasjon i manntallet 1701 er at det oppgis fødested for menn som var tilflyttere fra andre fogderier. Jeg tror ikke dette nødvendigvis gjaldt alle, fordi det (i manntallet 1701 fra Senja fogderi) generelt ikke er oppgitt fødested for de bedrestilte (handelsmenn, prester o.l.) og heller ikke for gårdbrukere. Men det virker å være konsekvent oppgitt for drenger/tjenere, fostersønner og i hvert fall i noen tilfeller for husmenn. I Kvæfjord tinglag er det oppgitt fødested for til sammen 35 personer i manntallet. De fleste kom fra Bergen og Vestlandet forøvrig, Trøndelag, noen fra Finnmark og noen fra ulike deler av det som i dag er Nordland fylke. De aller fleste må ha kommet nordover med ei jekt, enten med en av borgerne som seilte fra Trondheim eller med ei av bygdefarsjektene på hjemreise fra Bergen. Det ville vært flott å vite mer om bakgrunnen til disse innflytterne. Kanskje noen også kjenner dem fra andre steder men mangler informasjon om hvor de blei av? Jeg prøver meg derfor på å "etterlyse" noen av dem her, og starter med seks av dem: Er det noen som kjenner til: * Gaute Olsen. "Fød i Bergen" ca 1677 (han oppgis 24 år ved mannt. 1701). I Kvæfjord var han dreng på gården Elde, hos fiskerbonden Jens Ediesen. * Anders Olsen, "fra Helgeland", født ca 1677 (også han 24 år ved mannt. 1701). Han var dreng hos presten i Kvæfjord, Hr. Peder Jensen Hind. * Daniel Pedersen, "fra Bergen", også han var født ca 1677 (24 år iflg manntallet 1701). Han oppgis å være "fosterbarn" hos presten Hr. Peder Jensen Hind (som til sammen hadde 3 fostersønner og 4 drenger ved manntallet). * Erich Simensen, "fød i Sogn" ca 1627 (han oppgis å være 74 år ved mannt.) var dreng hos bergensborgeren Anders Jensen Fiereslef på Nedre Husby i Kvæfjord. Om Erich vet vi et par ting til: Han er kreditor i et skifte i Kvæfjord 1709 ("Erich dreng paa Huusebye"), og tilgodeses i skiftet over konkursboet til Fiereslefs etterfølger, Michel Normand i 1710: "Erich Simensen «som med trofasthet og flittighet skal ha tjent fader-forældrene» og derfor var tillagt 50 Rdr lønn av Sal. Michel FIereslev i hans «yderste livs tiid». Michel F var sønn av Anders Fiereslef, så fader-foreldrene det vises til er Anders Fiereslef og hans kone, Anne Marie Michelsdatter. * Abraham Thomesen, "fød i Norfiord" ca 1682 (19 år i 1701). Også han var dreng hos bergensborgeren Anders Jensen Fiereslef. Om Abraham veit vi dessuten at han flytta til fiskerbonde-gården Mehus i Kvæfjord noen år seinere, han er skattlagt med leding på Mehus fra 1706, blir borte ganske snart etter men ser ut til å ha etterlatt seg en sønn Thomas Abrahamsen som omtales i 1732 da han var omkommet på havet.. * Hans Olsen, "fra Trunhiem" og født ca 1685 (16 år i 1701). Han var fostersønn (en av to) hos Anders Fiereslef på Nedre Husby, og også han er blitt videre der hos Fiereslefs etterfølgere og nevnes i konkursbo-skiftet 1710. Så blir han borte fra Husby, og kan være den samme Hans Olsen som var husmann på Kinn i Kvæfjord i 1715. Veldig hyggelig om noen kjenner til noen av disse fra deres opprinnelsessteder. Vh Thomas.

Tusen takk for svar. FR

- den lange s-en er nokså kort, men ja - det kan det vere.

Her er eg heilt enig. Overskrifta til skiftet inneheld eit gardsnamn og eit tinglag - og begge dei må det framleis vere råd å søkje på, elles er ein ikkje kjelde-tru.

Klarer noen å tyde disse svake takstene nr 11 og 12 på høyre side her? https://media.digitalarkivet.no/view/88187/28 vh Bente Borgen

Byleksikonet, Skiven: https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1423128 Skivebakken 37 tilhørte rode 18, og matrikkelnummer 173 i panteregisteret her: https://media.digitalarkivet.no/view/13171/203

Ved vielsen med Olea Henriksdatter Rønne i 1811 bor Ole Eriksen på Hunsager. https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001473042 I bygdeboka som du la ved som bilde, (lenke her https://www.nb.no/items/d691f728fcb44e948d12a13f76ef8afc?page=470 ) står det at Ole Eriksen kom til Hofskvern (Bnr 2 under Søndre Røine) omkring 1816, og det passer med at datteren Maren (Birthe Maria?) er født der 7.5.1816. https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000037857717 Det står i bygdeboka at det er usikkert hvilken Hofskvern Ole Eriksen bodde på, og at det ikke er nevnt om han var møller, men i sølvskattmanntallet datert 16.9.1816 er Ole Eriksen oppført som møller https://www.digitalarkivet.no/view/97/pt00000000250379 Transkripsjonen er feil her. Dannebrogsmann Tobroe er Eier og Bruger af 5 Huuder, samt Landhandler mens Ole Eriksen er Bruger af en underliggende Plads og Møller https://www.digitalarkivet.no/db10081203264034 Men det er altså ikke gjort rede for hvor Ole befinner seg mellom vielsen i juli 1811 og Marens dåp i mai 1816. Det er tenkelig de er utenfor sognet, kanskje i Sverige? Men jeg tror det er mest sannsynlig at det er mangler i kirkeboka.

Hei. Når Olga ble døpt i Bergen i 1887 står Skiven 37 oppført under bosted etter farens navn. Er dette det som heter Skivebakken i dag? Hva betyr 18 -173e som står etter morens navn? Foreldrene står oppført som henholdsvis ungkar og pige også når Olga konfirmeres. Domkirken sokneprestembete Mini B6, 1879-1887, Med vennlig hilsen Gunnar Rasmussen

Den konkrete databasen over skifte 1746-1749 har 352 treff, og skulle såleis vere ei overkommeleg oppgåve å korrekturlese. Men dersom eg skulle ta på meg dette må ein ha ei felles forståing av kva ein har "lov" til å fylle inn og kva for felt som skal brukast til kva.

Skifte og skifteregister inneheld eitt felt som heiter "Gård" og eit anna som heiter "Bosted". Ville det ikkje ha vore logisk å knyte feltet "Gård" til handlinga og feltet "Bosted" til kvar enkelt person? Eg har no oppdaga enno ein ting som eg meiner er ulogisk i databasane som Terje har registrert: Navn Ole Bertelsen ? Rolle: arvelatar Stilling/stand: - Relasjon til avdøde: - Bosted: Ytre Dahle Gård: Fuglenatten ? Alder: - Fødselsår: - Under Bosted er det oppført Ytre Dahle. Denne opplysninga har tidlegare vore registrert i feltet for tinglaget, som etter mi meining burde ha funnest på handlingsnivået saman med gardsnamnet. Konsekvensen er at eit søk på Ytre Dale tinglag i motsetnad til det gamle registeret gjev 0 treff i databasen. Er det mogeleg å få flytta tinglaget til det feltet der det skal vere? (Skal ein vere kjeldetru er det faktisk skipreide og ikkje tinglag som står i skiftet. Alternativet er då å flytte opplysninga til feltet skipreide, som også burde ha vore på handlingsnivå. Bosted er uansett feil).

Vi snakkar eigentleg litt forbi kvarandre. Eg er mest vant med å søkje i skifteregister der berre hovudpersonen er registrert, men har no tenkt meg litt om og sett på nokre eksempel frå indre Sogn, der ein har registrert alle personane i eit skifte og i tillegg lagt til bustad for kvar enkelt person slik som det er oppgitt i skiftet. Eksempel: https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000132901 Skulle ein vere konsekvent vil ein då i svært mange tilfelle måtte fjerne gardsnamnet også for arvelataren, sidan det (teoretisk sett) er ei konstruert opplysning at han budde på den garden der skiftet fann stad. Jf. eksempelet med skiftet frå Fuglevatn i tidlegare innlegg. Det som eg eigentleg er ute etter er dermed at gardsnamnet der skiftet fann stad burde ha vore registrert på handlingsnivå i staden for som ei konstruert bustadadresse for arvelataren. Dersom ein hadde to sett med gardsnamn/bustad der det eine var på handlingsnivå og det andre på person-/rollenivå og desse kunne kombinerast ved søk ville ein ha unngått problemstillinga om konstruerte bustadadresser. Dersom det ikkje er mogeleg med gardsnamn på handlingsnivå meiner eg at gardsnamnet må takast med både for hovudperson og ektefelle, uansett kor konstruert opplysninga er. Dette vil vere mest konsekvent. Alternativet blir å droppe gardsnamnet, noko som i praksis gjer databasen ubrukeleg for søk på gardsnamn på same måten som ein gjorde manntala frå 1701 ubrukelege for søk på farsnamn/konstruerte patronym. ("Søner" i manntala frå 1701 står i kolonneoppsettet, og er såleis i utgangspunktet ikkje ei konstruert opplysning i seg sjølv). Når ein er meir katolsk enn paven og resultatet berre blir at ein øydelegg søkjemogelegheitene er dette etter mi meining feil veg å gå.

Det stod konsekvent at merknaden var avvist. Noko som altså ikkje stemmer.

Ja, kunstig intelligens åpner en ny verden for min del, med tilgang til mengder av nye primærkilder som berører denne tråd sine forbindelser Norge/ Skottland. Det ser ut som KI henter inn sin informasjon fra både primær og sekundær kilder, så her bør man være selektiv og kritisk. Jeg holder på med en enkel tidslinje vedrørende noen av disse Dishington personene. Når det gjelder Jakob Andersen Dishington som ser ut til å a utvandret fra Orknøyene til Bergen, bør dette dokumenteres å være samme person. Hans antatte brødre John og Thomas Dishington som var henholdsvis rektor på Kirkwall skole og "Praesentor" i Kirkwall døpte mange barn i Kirkwall, som har dåpsfaddere iinnført i kirkebøkene. Som denne: Kirkwall OPR 21/1 B 1652 - 1727 (film 0990503), page ?, 1672 May 27 Andrew Dischingtoune lawfull sonne to Thomas Dischingtoun praecenter and Margret Elphinstone was baptized be Mr. James Douglas Wittneffes Andrew [Honyman] lord bishop of Orknay Andrew Dischingtoune merchant in Bergen in Norway James Baikie of Burnes Harie Erbrie merchant Margret Bruntfeild fpous to Mr. John Dischingtoune and Baffe Elphinstone fpous to Thomas Loutit merchant and Margret [Fea?] Spous to James [Swan?] mariner Denne "Andrew Dishington, merchant in Bergen, Norway" går igjen i 2 av disse barns dåpsinnførsler. Burde ikke dette være et ganske kraftig indisium på at dette dreier seg om samme Andrew? Antar at Anders Dishington i Bergen her dreier seg om Anders Jacobsen Dishington (1635-1693).

Ikke så stor betydning for tolkingen av sted, men jeg kom til nummer 14 på samme side, for hun gifter seg vel her, med far Jon Jakobsen Jelle: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000008211112 og Hjelle ligger i Breim.