All aktivitet

Skyldes dette, kanskje.

Høyre side nr 42: Bragernes kirkebøker, AV/SAKO-A-6/F/Fa/L0007: Kirkebok, 1815-1829, s. 220-221 Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb20051125010415

Høyre side nr 42: Bragernes kirkebøker, AV/SAKO-A-6/F/Fa/L0007: Kirkebok, 1815-1829, s. 220-221 Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb20051125010415

Har det oppstått en feil ang dødsfall? Jeg har holdt på med en gjennomgang av profiler som er registrert to ganger i FT1920, og jeg har funnet flere der dato og sted ligger i personopplysningene, men dødsfallet ikke er med i livsløpstabellen. Jeg syns også det har blitt betydelig vanskeligere å søke opp dødsfall. Er det bare sammenfall av tilfeldigheter, eller er det noen andre som har registrert det samme?

Fleire på dette forumet hev klaga på sidor som ikkje er lesbare. Men no er det heller ikkje mogleg å beda um betre sidor ved "Skjema generelle forespørsler". Kann eg fenga eit svar?

Jeg skal ikke vurdere kvaliteten på dataene, men svaret du har fått er typisk KI-generisk. Dersom jeg skulle gi deg et råd, så kan du med hell gi KI-modellen din bedre instrukser mht hva du ønsker av svaret. Form og tone, faglighet etc etc mvh Morten Aasberg

Du er fantastisk, Matthias! Jeg har lurt på de samme personene - og "forandringen" fra Johannes/Johannisdatter til Hansdatter selv - men da jeg aldri tidligere har sett denne forandringen på en enkelt person - bare at Hans er en av kortformene av Johannes - hadde jeg tenkt å spørre om akkurat det så snart jeg sto opp... Men i folketellingen 1801 kan ikke engang du finne dem? (Det må da være store "huller" i den i dette området?)

Takk for dette og ikkje minst for kjeldene. Ser eg må ta meg ein tur på biblioteket.

Trolig samme par i Lier i 1784 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000004297444 Vielse i 1783 https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000003066990

Det er mulig Larsen ble korrigert til Lagesen ved dåpen til Olene Bragernes kirkebøker, AV/SAKO-A-6/F/Fa/L0006b: Kirkebok, 1782-1814, s. 278-279 Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb20061215640650 Anders er nok en Lagesen, men Eli kan være både Hansdatter og Johannesdatter Dette er vel samme par som døper Johannes i 1788 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000005585454 Marcus i 1794 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000005590630 Marcus i 1795 https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001137928 Ingeborg Marie 1800 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000005595914 Eli død i 1819 https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000005930306 Anders død i 1831 https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000006356778

Takk skal du ha, Johs. Ja, jeg kommer stadig borti Fog/Foch Eriksen i ulike kilder. Han er bl.a. stamfar til Fochsen-familien på Borkenes i Kvæfjord, de siste som drev det gamle handelsstedet der. Faktisk kom jeg også nylig over Fog Erichsøn i kirkeboka for Dverberg prestegjeld på Andøya (Dverberg sokn) 1715-1727: Han tok nattverden i Dverberg kirke en gang i 1722 og en gang i 1723; den første gangen med oppgitt bosted Dverberg og neste gang med bosted Å, begge deler på Andøya. Litt underlig, men han må jo ha kommet dit fra Harstad/Stangnes i Fauskevåg tinglag, der han som du skriver var lensmann i en periode. Navnet er så spesielt at jeg tror vi kan gå ut fra at det er den samme. Men selv om han kom fra Danmark så tror jeg ikke det er grunnlag for å si at han hadde noe med Mikkel Lauritsen Fog å gjøre. Men kanskje han også dukker opp i Erik Brejls skifteutdrag? Det gjenstår å se.

Syver Christiansen på Bekkelaget har vært gjenstand for mang en diskusjon i dette forumet. Nå som jeg har tilgang til KI, bestemte jeg for å spørre hva skiftet forteller om mannens stilling. Jeg limte inn en tekst som hadde informasjon fra skifte sammen med noen kommentarer. Så spurte jeg hva dette sa om mannen og gården. Her er det jeg la inn: «Det blir oppgitt at han hadde 250 rdlr. i kontanter da han døde, og de ble alle brukt til begravelsen. Videre hadde han to gullspenner for 50 rdlr. til knebuksene og to gullknapper til skjorten (2 rdlr.), flere «kjoler» med blanke knapper og en trekantet hatt, - han har nok til tider vært fjong! Viktigere er det at han hadde bygget et nytt hus, enken anviste «denne Bygning som bestaaer af en stor Stue paa 3 Fag Vinduer, en Sahl paa 4 Fag Vinduer, en Stue paa 2 Fag Vinduer, og et uindredet Værelse ..?.. paa 1(2?) Fag, samt et Kjøkken paa 1 Fag Vinduer; i alt 13 Fag Vinduer.», den høres jo stor ut! Og rommene inneholdt bl.a. en tre-etasjes kakkelovn, et forgyldt speil, et spillebord, ti lærtrukne stoler + tre lenestoler, fire store portetter, krystallglass og vinglass, 12 tinntallerkener, flere dusin sølvskjeer m.m.m.» Jeg fikk dette KI-svaret: «Det at disse opplysningene gjelder en fisker og gårdbruker på Bekkelaget i Christiania (Oslo), gjør funnene ekstra interessante. Denne kombinasjonen av yrkestittel og ekstrem luksus peker på spesielle historiske og geografiske forhold: Sosioøkonomisk posisjon: En eliteskikket i sin klasse Bebyggelsen og beliggenheten: Bekkelaget lå rett ved fjorden og hovedstaden. Kombinasjonen av jordbruk, fiske og nærhet til Christiania ga enorme markedsmuligheter. Han var ingen ordinær «strandsitter» eller leilending, men en svært velstående proprietær eller selveierbonde. Tilleggsinntekter: Formuen og luksusen tyder sterkt på at han hadde inntektskilder utover vanlig gårdsdrift og fiske til eget bruk. Han kan ha drevet storskala salg av fisk og landbruksprodukter inn til byens borgerskap, transport/skyssing på fjorden, skogsdrift, eller utleie/partederi i båter. Integrert i byens elitekultur: Klesdrakten (kjoler med blanke knapper, knebukser med gullspenner, trekantet hatt) og innboet (spillebord, festsal, forgyldt speil, krystall) viser at han adopterte patrisiatets og borgerskapets livsstil i Christiania. Han kledde seg og bodde som byens overklasse, selv om primærnæringen hans var knyttet til jord og sjø. Hva huset og begravelsen forteller Bygningsmassen (13 fag vinduer): Et våningshus med storsal, flere stuer og 13 fag vinduer på Bekkelaget var et ruvende landemerke langs fjorden på 1700-/1800-tallet. Det liknet mer på en lystgård enn en tradisjonell østlandsk bondegård. Begravelse til 250 rdlr.: At begravelsen kostet 250 riksdaler var eksepsjonelt. Dette var ikke bare en markering for familien, men en storslått offentlig standspresentasjon der trolig store deler av lokalbefolkningen og storsamfunnet i Christiania ble traktert over flere dager.» Men kan jeg stole på det? Har fått helt feilaktig svar på andre ting. Jeg synes det i beste fall er ganske overdrevet. Men kanskje er det noen med innsikt som kan kommentere dette? (Legger til at jeg i november skal lede et møte i Slekt og Data på Sunnmøre der temaet er bruk av KI i slektsgransking. Derfor interessant å se hva det kan brukes, eller ikke brukes til.) Skifte etter Syver Christiansen.docx

[…] effter sam- mestæds afdøde og paa Søen […] Mvh

https://media.digitalarkivet.no/view/24169/262 Side 619a, øverst til venstre les eg: ....foretage en lovlig registrering og vurdering effter sammesteds ......... og paa søen forulykkede Peder Iversen Grundeland Her er eit ord eg ikkje klarer tyda, nokon som klarer hjelpe? Mvh Anne Marie B Øyri

Anden Maskinist Karmsun

kan noen se hva som står i merknadsfeltet til person nr 11 SAB, Folketelling 1885 for 1301 Bergen kjøpstad, 1885, s. 2864 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft60030813000027

Det kan det ikke - da han fremdeles er gift med sin Dorte i folketellingen 1801: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058267000398

Jeg synes også det er god grunn til å framheve nytten av denne kilden til Erik Brejl. Selv om jeg ikke har benyttet den så ofte, så har jeg hatt god nytte av den. Når du spør etter opplysninger om en slekt Fog, så har jeg ikke noe direkte og positivt svar. Underlig er det dog at jeg har opplysninger om en Fog (Foch) Eriksen som kom fra Jylland og fra 1682 er nevnt som tjenestedreng for fogden Peder Andersen i Lofoten, for siden å bli handelsborger på Ballstad og etter hvert lensmann i Harstad (1714-1719). I en forlovererklæring fra Domkirken i Trondheim i 1691 finnes følgende innførsel: «Ao 1691 dj 26 Martii begierte den Erlige ... unge karl Foch Erichsøn barnefød udi Jylland, og udi ti aars tid sig oppeholdende udi Norlandene udi Buxnæs Prestegield derfra hand ...med .. præstens atteste at værde trolofued med den Erlige dydige og gudfrøctige pige Mallene Erichsdatter». Denne Malene var datter av trondhjemsborger Erik Eriksen sr. og Malene Johansdatter og ei søster av Erik Eriksen jr. Om hennes slekt skrev Kjeld Bugge i NST XIX, s. 41-49. 11. mai 1692 fikk Fog Eriksen borgerskap i Trondheim. 10 desember 1696 undertegnet han i Trondheim i følge pantebok i Trondheim et pant tilsvarende 60 riksdaler med sikkerhet i borgerleiet i Ballstad. Trolig drev (eide) han da borgerleiet på Ballstad en periode. Ved FT 1701 står det at Foch Eriksen var 40 år, altså f. ca 1661, og husmann på Ramberg med en sønn Erik som var 8 år gammel da. Da Malene døde (ca 1710, visstnok) ble han i 1714 gift med ei Karen, enke etter lensmann Jens Andersen Hersleb, også han av dansk slekt Selv og det er en person med slektsnavn Fog du er på leit etter, så nevner jeg dette, selv om jeg trekker inne en person med fornavn Fog, særlig siden han var bosatt på Ramberg. Mao. at Ramberg-alternativet ditt bør være det «heteste» å følge for videre avklaring.

Se neste innlegg - fikk ikke til å sitere etter å ha lagt inn tekst... Beklager!

Ser du også om Lars foreldre, så her kommer litt til. Lars var født på Hernar pl. 6, du finner mer om han i Øygarden Bygdebok nr.3 på side 368 pl. 6.2d og 6.3. Far til Lars var Johannes Albrigtsen Hernar f. 1790 gift med enken Kristi Larsdtr. Fromeide f. 1788. De fikk 8 barn a. Nils f.1817 d.1818 b. Albrigt f. 1818 gift med Rangela Johannesdtr. Hjelme f. 1821 c. Nils f. 1821 til Sulo gift med enken Marta Johannesdtr. f. 1815 d. Lars (tvilling) f. 1821 d. 1824 e. Mons (tvilling) f. 1821 1824 f. Lars f. 1825 g. Kristi f. 1829 h. Gunvor f. 1830 gift med Jakob Albrigtsen Hernar f. 1835- Johannes døde i av kopper i juni 1834 og Kristi døde 1857.

Jeg prøver å nøste opp i eierforholdene og slektskap mellom brukerne på søndre- og nordre Mørk i Efteløt i Sandsvær på 1600-tallet, og skulle gjerne skjønt forskjellen- og eventuelt sammenhengen mellom begrepene odel og råderett over bygsel. I 1670 pantsatte Ole Syversen Mørk 8 lspd i søndre Mørk og 8 lspd i vestre Laugerud til Bent Rasmusen. Pantebrevet på 92 rd ble tinglyst året etter https://media.digitalarkivet.no/view/29254/13 (høyre side) Ole Syversen døde i 1675, og i 1681 krevde Bent pengene tilbake av Oles sønn Nils og dennes medarvinger. https://media.digitalarkivet.no/view/29264/11 (siste til høyre) Dom i saken falt ikke før i 1684, der det sies at Nils Mørks sal fars [Ole Syversen] pantebrev på 8 lspd i søndre Mørk og 8 lspd i vestre Laugerud med halv bygsel som er hans oddel. https://media.digitalarkivet.no/view/29266/12 (siste til høyre). Det står ikke klart for meg om "hans odel" her viser til begge gårdene, eller bare til vestre Laugerud. Men fra senest 1647 (matrikkelen s 139, Skattematrikkelen 1647. 5 : Buskerud fylke) rådde Ole Syversen selv bygselen over 8 lspd i søndre Mørk og nevnes jevnlig i odelsskatten som eier av 8 lspd i søndre Mørk (f. eks 1661 https://media.digitalarkivet.no/view/76587/119). Betyr dette at søndre Mørk var pantsatt, men at Ole Syversen var odelsberettiget til gårdparten? Eller betyr det noe annet?

Et forsøk: S: [soldat] Rasmus Johanss P [pige] Anne Maria Jarm C : [cautionister] Sr Thord Haristd. [harestein?] Tosten Rottem. Mvh

Hvordan få kontakt med moderator

Tyder Rasmus Johans. ? Ane Maria ? Trenger bistand til resten. Lenke: https://goto.digitalarkivet.no/kb20070603520359 2. kolonne nr. 2 ovenfra

Skal sjekke en gang til på Marta på Eidsvoll 1910. Det er noe som ikke stemmer med denne dama, med kommentaren fre presten ved min farmors dåp, presten har notert at hun virker nærmest idiot. Da tenker jeg at hun kanskje var litt enkel person, hun har selv oppgitt at hennes foreldre bodde i Oslo i 1905, noen jeg heller ikke finner.