All aktivitet

Født/dåp 29/5-1825 i Stavanger Folketelling 1865 - Stavanger, styrmand, gift Død 23/4-1871 - Stavanger, St. Petri sokn Stavanger Amtstidende og Adresseavis, onsdag 24. mai 1871 omtaler han under anmeldte dødsfall. Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0002: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 721-1450 (del 2), 1863, s. 42 24/1-1859 skipper Haave på Avance i Stavanger til England - av 12/5-1860 i Stavanger Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fc/L0001: Skipper- og styrmannsrulle, patentnr. 1-518, 1860, s. 23 12/9-1862 styrmand på Garibaldi i Stavanger til Newcastle - av 25/9-1863 i Stavanger 26/9-1863 styrmand på Garibaldi i Stavanger til Newcastle - av 6/5-1865 i Stavanger 10/6-1865 styrmand på 1848 i Stavanger til Newcastle - av 26/1-1866 i Stavanger 9/4-1867 styrmand på Ino i Stavanger til Newcastle - av 20/1-1868 i Stavanger Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0004: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1-792 (del 1), 1869-1880, s. 102 29/5-1869 Lyna i Stavanger til Indenrigs - av 22/6-1869 i Stavanger (fører) 28/4-1870 Iris i Stavanger til Quebec - av 29/12-1870 i Stavanger (styrmand) Finner noen mer om han?

Kirkebøker: Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Møre og Romsdal, AV/SAT-A-1454/555/L0652: Ministerialbok nr. 555A03, 1817-1843, s. 494-495 - Skanna arkiver - Nasjonalarkivet Kan noen tyde hva som står under rubrikken Foreldrenes navn og bopel vedr. løpenr. 7, Rasmus Johnsen Lønset? Mvh. Kjersti Bolstad

Hovedregelen var at eier av den største eierandelen i en gård også satt med bygselen, d.v.s. bygselsretten. Og hvis flere eide like mye, fulgte bygselsretten «bestemann», d.v.s. den av de som eide like mye med høyest rang. Delt bygsel forekom dog ikke så rent sjelden. Det kunne f.eks. oppstå ved at en anpart med bygsel ble delt ved et skifte, og så avtalte arvingene at de skulle beholde bygselen for hver sin mindre anpart. Jfr. denne artikkelen: Bygsel – lokalhistoriewiki.no I denne saken ser vi to tilfeller der hovedregelen har blitt fraveket: For Mørk søndre var alt normalt i 1647-matrikkelen: Hele gården var på 12 lpd., hvorav Ola Mørk eide 8 lpd. m/bygsel og prestebolet de resterende 4 lpd. (uten bygsel). Skattematrikkelen 1647. 5 : Buskerud fylke I 1661-matrikkelen er dette snudd på hodet: Nå er det prestebolet med sin minoritetspost på 4 lpd. som oppgis å sitte på bygselen over hele gården, mens Ola Sjursson Mørk med sine 8 lpd. står uten bygsel. Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, AV/RA-EA-4070/L/L0016/0001: Tønsberg lagdømme. Eiker, Modum, Sigdal og Sandsvær: / Alminnelig jordebok, 1661, s. 82b-83a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ma10041012064089 Det var høyst uvanlig, og jeg kjenner ikke til når, hvordan eller hvorfor denne endringen har kommet i stand. Den videre gårdshistorien viser dog at den må ha vært reell. Ola Mørk må dermed ha eid den anparten han pantsatte i 1670 som odel, men uten bygsel. Jeg kan ikke se at det er noe i de kildene du oppgir eller som jeg ellers kjenner som skulle tilsi at disse 8 lpd. også hadde vært pantsatt tidligere. Laugerud vestre var ifølge 1661-matrikkelen på 16 lpd. og hadde tre eiere: oberst Giersdorff 7 ½ lpd. m/bygsel over alt, (riksadmiral) Ove Gjeddes arvinger ½ lpd. og Marte Muggerud med sine barn 8 lpd. (uten bygsel). Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, AV/RA-EA-4070/L/L0016/0001: Tønsberg lagdømme. Eiker, Modum, Sigdal og Sandsvær: / Alminnelig jordebok, 1661, s. 90b-91a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ma10041012064097 Igjen ser vi at største eier var uten bygselsrett. Forklaringen her er trolig at oberstens anpart har blitt utskilt fra riksadmiralens. Jeg vet at Gjedde tidligere hadde rådd bygselen – og da nok som «bestemann». Marte Muggeruds anpart kjennes i hvert fall f.o.m. 1624 da hennes avdøde ektemann, Jon (Knutsson) Muggerud, var oppført med de samme 8 lpd. i Laugerud vestre. Han var fra Ljøterud i Hedenstad og makeskiftet til seg Muggerud og noe som kaltes «Bakhus», til sammen 2 tn. korn, tilsvarende 24 lpd., i 1615. Siden eierandelen i Muggerud var på 16 lpd., og anparten i Laugerud vestre tilsvarer resten, kan en gjette på at det var den gården som ble kalt Bakhus i 1615, men han kan jo også ha foretatt ett eller flere makeskifter odel mot odel i de ni årene mellom de to kildene. Andre forklaringer er også mulig. Skal Ola Mørk ha skaffet seg odel til 8 lpd. i Laugerud vestre innen 1670, må det ha vært Marte Muggerud m/barns anpart han har overtatt. Ellers ville han ikke rukket å oppnå odelshevd. Og så langt jeg kan se er det Giersdorffs og Gjedde-arvingenes anparter vi senere finner igjen hos fogd Dessau. Siden Ola selv ikke kan ha vært sønn av Jon og Marte, er den mest nærliggende forklaringen at han var gift med deres datter. Det høver i det minste greit kronologisk. Jeg kjenner fra før av fire barn av dem: 1) Knut (c1614-1685), 2) Østen (n. 1651-58), 3) Svein (c1632-1691), ugift, 4) datter, nevnt ved koppskatten i 1645. Marte nevnes i skattelistene t.o.m. 1667. Østen var nok død på slutten av 1650-tallet; godset han tidligere var oppført med faller da tilbake til moren. Svein var det trolig noe galt med; godset han er ført med de første årene etter at moren falt ut av kildene, går snart over til broren Knut, først som vergemål og så som odel. Knut fremstår dermed etter hvert som eier av alt gods Marte m/sine barn var oppført med i årene før 1667 – unntatt anparten i Laugerud vestre. Neste spørsmål blir så om det var den hjemmeværende datteren i 1645 eller en annen Ola Mørk evt. var gift med, jfr. at han er oppført med kone alt ved koppskatten i 1645. Men han kan jo, i likhet med så mange på den tiden, ha vært gift flere ganger. Hvis det er rett at Ola Mørk var gift med hennes datter, blir da spørsmålet hvordan et søsterlodd på 8 lpd. kan passe inn? På meg virker det i overkant stort, men vil kunne forklares hvis en ikke regner fullt brorslodd til Svein, evt. at søsknene hadde overtatt mye av hans lodd fra ham alt før det får materialisert seg i kildene. Under de forutsetninger passer det svært godt. Laugerud vestres landskyld var noe varierende i årene etter 1661. Bl.a. ble den satt ned til 13 lpd. i 1667-matrikkelen. Jeg har ikke studert hvordan eierfordelingen ble oppgitt etter det, men en hypotese kan være at det var da Muggerud/Mørk-anparten oppnådde halv bygsel med sine 8 lpd. Passusen om halv bygsel kan følgelig kun ha gjeldt Laugerud vestre. Formuleringen «hans odel» må derimot forutsettes å ha omfattet begge, men så spørs det om det gjaldt ham personlig i begge tilfellene eller om Laugerud vestre var gods han hadde giftet seg til. Marte (Sveinsdtr.) Muggerud er for øvrig en svært så interessant dame; hun viser seg nemlig å være moster til det ene av de to gjeterbarna som fant Kongsberg-sølvet i 1623, Jakob Kristoffersson Grosvold! Dette er dokumentert og drøftet i to utgivelser i året: Boka Dyremyr 1764 av Bjørn Ivar Berg, Kongsberg Historielag 2026, s. 58-61. Artikkelen Grosvold med Brenne … av Odd Arne Helleberg, Gjallarhorn nr. 78, juni 2006, s. 4ff.

Hei, Takk for hjelpen. Jeg har kikket på de og det er en som heter Karl som levde da farmor ble født. Jeg skal se nærmere på det. Vh Sissel

Hei, Jeg har kikket etter kandidater i Son/Såner, men uten treff. Dog: Det finnes 3 gutter med ett fornavn Karl og med etternavn Johannessen f 1877. Det hender jo at disse navnene feilskrives. Vh Jarleif N

Takk skal du ha!

Det er fint om referanser skrives slik at flest mulig finner dem. Det er best om det er mest mulig standardisert. Det er vesentlig flere som har brukt "Gravminne, <navn>" enn "Slekt og Data Gravminnedatabasen.." Jeg synes "Gravminne <etternavn>, <fornavn>" fungerer fint. Det er viktig med navn slik at det ikke er hundrevis av like referanser.

Passer perfekt. 1000 TAKK, Ivar!

Det er nok dette. Det er en oppretting slik at katalogen med døde skal fungere riktig. Digitalarkivet regner med at det er på plass i løpet av torsdag.

Fra folketellingen 1801 (?): Larine: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058267000584 Johannes: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058267000610 Resten kan jeg fremdeles ikke se snurten av. Noen bedre?

dobbeltpost (hikke?), https://forum.nasjonalarkivet.no/topic/375118-begravelse-i-bragernes-1819-hva-står-det-på-linjen-under-anders-lagesen-i-kolonne-stand-haandtering-og-opholdssted/

"Kone", og så truleg bustaden, kanskje "und. Hodtved"

Ad referanser så tenker jeg det er som med alle andre arbeidsoppgaver og prioriteringer i histreg, - at det må sees i sammenheng med hvem det er man ønsker skal bruke histreg i framtiden og hvordan; Hvorfor skal det gjøres, og for hvem skal det gjøres? Jeg har i mange år lenket til og fra Slekt og data sine gravminnesider, og i referanser har jeg i slike tilfeller skrevet kun "Gravminne". Selv i en alfabetisk liste tenker jeg det er lettere å finne "gravminne" enn feks "Slekt og data sin gravminnebase", men kan selvfølgelig i fortsettelsen skrive dette om ønskelig. Det viktigste tenker jeg er selve hensikten med å legge inn en referanse, eller som her, en kryssreferanse mellom gravminnebasen og den enkelte personside; - det gir gevinst for "folk flest". Vil det uansett være et veldig stort problem om disse referansene ikke er absolutt ensartet? For den vanlige bruker som forholder seg til personsidene er det jo kun snakk om et par linjer pr personside. Om det er snakk om søk i hele histreg pga statistikk eller lignende så synes i alle fall ikke jeg det er veldig viktig for oss frivillige å legge mye arbeid i. Det gir derimot stor gevinst for den enkelte "sluttbruker" at man via én enkelt lenke til en personside kan finne alle tilgjengelige kilder og opplysninger. Om lenka til personens gravminne kalles si eller så tror jeg er av mindre betydning. Jeg lenker bevisst til histreg i alle sammenhenger, feks i grupper på facebook for gamle bilder, i lokale historiegrupper, når jeg hjelper noen med å finne slekta si mm. For å bevare og sikre histreg sin framtid tror jeg det er viktig at vi når flest mulig av "sluttbrukerne" og det er for meg derfor naturlig at funksjoner som bedrer opplevelsen for disse er høyt prioritert. (Nå som det er mulig å "låse" en personside kan jeg også endelig stå inne for hva som kommer opp om man trykker på lenka også måneden etter den er delt. Hurra!!!) (Jeg har også for mange år siden lagt inn referanser i form av lenker til oppføringer som ikke ennå var transkribert. En del av disse ligger der fremdeles selv om det aktuelle materialet nå er transkribert og har kommet med i livsløpstabellen. Noen av disse referansene kan derfor slettes, men det er ikke noe jeg har prioritert).

Skyldes dette, kanskje.

Høyre side nr 42: Bragernes kirkebøker, AV/SAKO-A-6/F/Fa/L0007: Kirkebok, 1815-1829, s. 220-221 Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb20051125010415

Høyre side nr 42: Bragernes kirkebøker, AV/SAKO-A-6/F/Fa/L0007: Kirkebok, 1815-1829, s. 220-221 Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb20051125010415

Har det oppstått en feil ang dødsfall? Jeg har holdt på med en gjennomgang av profiler som er registrert to ganger i FT1920, og jeg har funnet flere der dato og sted ligger i personopplysningene, men dødsfallet ikke er med i livsløpstabellen. Jeg syns også det har blitt betydelig vanskeligere å søke opp dødsfall. Er det bare sammenfall av tilfeldigheter, eller er det noen andre som har registrert det samme?

Fleire på dette forumet hev klaga på sidor som ikkje er lesbare. Men no er det heller ikkje mogleg å beda um betre sidor ved "Skjema generelle forespørsler". Kann eg fenga eit svar?

Jeg skal ikke vurdere kvaliteten på dataene, men svaret du har fått er typisk KI-generisk. Dersom jeg skulle gi deg et råd, så kan du med hell gi KI-modellen din bedre instrukser mht hva du ønsker av svaret. Form og tone, faglighet etc etc mvh Morten Aasberg

Du er fantastisk, Matthias! Jeg har lurt på de samme personene - og "forandringen" fra Johannes/Johannisdatter til Hansdatter selv - men da jeg aldri tidligere har sett denne forandringen på en enkelt person - bare at Hans er en av kortformene av Johannes - hadde jeg tenkt å spørre om akkurat det så snart jeg sto opp... Men i folketellingen 1801 kan ikke engang du finne dem? (Det må da være store "huller" i den i dette området?)

Takk for dette og ikkje minst for kjeldene. Ser eg må ta meg ein tur på biblioteket.

Trolig samme par i Lier i 1784 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000004297444 Vielse i 1783 https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000003066990

Det er mulig Larsen ble korrigert til Lagesen ved dåpen til Olene Bragernes kirkebøker, AV/SAKO-A-6/F/Fa/L0006b: Kirkebok, 1782-1814, s. 278-279 Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb20061215640650 Anders er nok en Lagesen, men Eli kan være både Hansdatter og Johannesdatter Dette er vel samme par som døper Johannes i 1788 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000005585454 Marcus i 1794 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000005590630 Marcus i 1795 https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001137928 Ingeborg Marie 1800 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000005595914 Eli død i 1819 https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000005930306 Anders død i 1831 https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000006356778

Takk skal du ha, Johs. Ja, jeg kommer stadig borti Fog/Foch Eriksen i ulike kilder. Han er bl.a. stamfar til Fochsen-familien på Borkenes i Kvæfjord, de siste som drev det gamle handelsstedet der. Faktisk kom jeg også nylig over Fog Erichsøn i kirkeboka for Dverberg prestegjeld på Andøya (Dverberg sokn) 1715-1727: Han tok nattverden i Dverberg kirke en gang i 1722 og en gang i 1723; den første gangen med oppgitt bosted Dverberg og neste gang med bosted Å, begge deler på Andøya. Litt underlig, men han må jo ha kommet dit fra Harstad/Stangnes i Fauskevåg tinglag, der han som du skriver var lensmann i en periode. Navnet er så spesielt at jeg tror vi kan gå ut fra at det er den samme. Men selv om han kom fra Danmark så tror jeg ikke det er grunnlag for å si at han hadde noe med Mikkel Lauritsen Fog å gjøre. Men kanskje han også dukker opp i Erik Brejls skifteutdrag? Det gjenstår å se.

Syver Christiansen på Bekkelaget har vært gjenstand for mang en diskusjon i dette forumet. Nå som jeg har tilgang til KI, bestemte jeg for å spørre hva skiftet forteller om mannens stilling. Jeg limte inn en tekst som hadde informasjon fra skifte sammen med noen kommentarer. Så spurte jeg hva dette sa om mannen og gården. Her er det jeg la inn: «Det blir oppgitt at han hadde 250 rdlr. i kontanter da han døde, og de ble alle brukt til begravelsen. Videre hadde han to gullspenner for 50 rdlr. til knebuksene og to gullknapper til skjorten (2 rdlr.), flere «kjoler» med blanke knapper og en trekantet hatt, - han har nok til tider vært fjong! Viktigere er det at han hadde bygget et nytt hus, enken anviste «denne Bygning som bestaaer af en stor Stue paa 3 Fag Vinduer, en Sahl paa 4 Fag Vinduer, en Stue paa 2 Fag Vinduer, og et uindredet Værelse ..?.. paa 1(2?) Fag, samt et Kjøkken paa 1 Fag Vinduer; i alt 13 Fag Vinduer.», den høres jo stor ut! Og rommene inneholdt bl.a. en tre-etasjes kakkelovn, et forgyldt speil, et spillebord, ti lærtrukne stoler + tre lenestoler, fire store portetter, krystallglass og vinglass, 12 tinntallerkener, flere dusin sølvskjeer m.m.m.» Jeg fikk dette KI-svaret: «Det at disse opplysningene gjelder en fisker og gårdbruker på Bekkelaget i Christiania (Oslo), gjør funnene ekstra interessante. Denne kombinasjonen av yrkestittel og ekstrem luksus peker på spesielle historiske og geografiske forhold: Sosioøkonomisk posisjon: En eliteskikket i sin klasse Bebyggelsen og beliggenheten: Bekkelaget lå rett ved fjorden og hovedstaden. Kombinasjonen av jordbruk, fiske og nærhet til Christiania ga enorme markedsmuligheter. Han var ingen ordinær «strandsitter» eller leilending, men en svært velstående proprietær eller selveierbonde. Tilleggsinntekter: Formuen og luksusen tyder sterkt på at han hadde inntektskilder utover vanlig gårdsdrift og fiske til eget bruk. Han kan ha drevet storskala salg av fisk og landbruksprodukter inn til byens borgerskap, transport/skyssing på fjorden, skogsdrift, eller utleie/partederi i båter. Integrert i byens elitekultur: Klesdrakten (kjoler med blanke knapper, knebukser med gullspenner, trekantet hatt) og innboet (spillebord, festsal, forgyldt speil, krystall) viser at han adopterte patrisiatets og borgerskapets livsstil i Christiania. Han kledde seg og bodde som byens overklasse, selv om primærnæringen hans var knyttet til jord og sjø. Hva huset og begravelsen forteller Bygningsmassen (13 fag vinduer): Et våningshus med storsal, flere stuer og 13 fag vinduer på Bekkelaget var et ruvende landemerke langs fjorden på 1700-/1800-tallet. Det liknet mer på en lystgård enn en tradisjonell østlandsk bondegård. Begravelse til 250 rdlr.: At begravelsen kostet 250 riksdaler var eksepsjonelt. Dette var ikke bare en markering for familien, men en storslått offentlig standspresentasjon der trolig store deler av lokalbefolkningen og storsamfunnet i Christiania ble traktert over flere dager.» Men kan jeg stole på det? Har fått helt feilaktig svar på andre ting. Jeg synes det i beste fall er ganske overdrevet. Men kanskje er det noen med innsikt som kan kommentere dette? (Legger til at jeg i november skal lede et møte i Slekt og Data på Sunnmøre der temaet er bruk av KI i slektsgransking. Derfor interessant å se hva det kan brukes, eller ikke brukes til.) Skifte etter Syver Christiansen.docx