All aktivitet

Tusen takk for tydehjelpa.

Skal være 17 comm.l. ifølge Stavanger sjøfarts historie : seilskibene og seilskibsfarten i aarene fra 1600 til 1922. Byggeår oppgitt til 1853 iføge klasseregistre under. Klasseregister over norske Skibe. 1865 - E. Olsen som fører, I.M. Køhler som eier. Klasseregister over norske Skibe. 1867 - M. Køhler som eier. Flag nr 401. Nasjonal Tets nr 174 Klasseregister over norske Skibe. 1868 - J. A. Køhler som eier. Flag nr 401. Nasjonal Tets nr 174 Mønstringsjournaler: 27/3-1860 (89) - påmønstret skipper Rasmussen, drektighet 17 23/6-1860 (397) - påmønstret skipper Rasmussen, drektighet 17 29/4-1861 (238) - påmønstret skipper Rasmussen, drektighet 17 24/5-1869 (358) - påmønstret skipper Eliassen, drektighet 19,5 27/7-1870 (521) - påmønstret skipper Eliassen, drektighet 19,5 27/11-1876 (418) - avmønstret skipper Jacobsen, drektighet 15, hjemmehørende Stavanger 29/5-1879 (261) - påmønstret skipper Eillertsen, drektighet 15 Er alle treff jeg har fra Mønstringsjournalene samme skip? Klarer noen finne mer om dette skipet?

Tusen takk til Jan H. Trelsgård for glimrende hjelp😀 Som nevnt er Tosten (1) Tostensen (ca 1749 - 1819) nevnt i boka "Ut, opp og fram". Det er også de to yngste søstrene hans, Marte og Kirsti, som også endte opp på Vegårshei. 1. Marte/Maren Tostensdtr. (1754 - 1826). Hun var i alle fall på Vegårshei i 1791. Da blei hun gift med Christen Jørgensen Ufsvatn/Kleiva. Han døde imidlertid alt i 1797, og under FT 1801 bodde Marte i et hus på Eikås. Om henne skrives i FT 1801: «Enke efter 1te Ægteskab. Jordløs Husqvinde, boer i et Huus, lever af Sognet». Det stod altså ikke bra til. Hun bodde sammen med sine 2 barn: Jørgen Christensen, 8 år, og Anne Christensdtr. 5 år. a. Jørgen Christensen, f 1793 på Ripe, blei i 1816 gift med Anne Nilsdtr fra Der Ute på Mjåvatn. Dette ekteparet fikk 10 barn som bodde rundt Vestfjorden i Vegår gjennom store deler av 1800-tallet. Jørgen og Anne blei de første leilendingene på Østre Kil fra 1834 til 1847 da søskenbarnet Tosten(2) Tostensen Bulia og hans familie overtok. b. Anne Christensdtr f 1796, blei i 1819 gift med Ola Sjursen Bøykdalen (Ufsvatn). Hos dem døde i 1826 hennes mor, Marte Tostensdtr, 73 år gammel. 2. Kirsti Tostensdtr (1756 – 1820). Under FT 1801 var Kirsti tjenestejente på Kvifte. Da hun døde ugift våren 1820 bodde hun på Lindtveit. Det står intet verken i klokker- eller kirkebok om at hun drukna. Det er altså noen mindre uoverensstemmelser sammenligna med bygdeboka for Eiken.... Men særlig siste innlegg var spennede: Anne Gamelsdtr (jeg leser bare en m...i kirkeboka) døpt i Herefoss 1750. Navn, farsnavn og fødselsår passer. Men i enkelte sammenhenger skrives hun som Gammelsdtr Gjerstad (gårdsnavn?). Selv om vi finner trolovelse/vielse blir vi neppe klokere. Om mulig er jeg også ute etter mer info om mine punkter b - c i første innlegg Torjus Torsteinsen Moland (famlien hadde vært leilendinger der) 1886 - 1975, søkte ca 1917 justisdep om navneendring til Spilling. Dette fikk han innvilga. mvh Per Tore Solheim

tja... ymse innførsler med ulik handskrift. Noko av det iallfall: "8de Januar 1844 besk[ikket] til Cur.[ator] og Værge for Postmager(Væstmager??) Hans Ellingsens Arvinger." 25/11 45 til Kurator for Cand. theol. Wilse. 27/? beskikk. til Curator for Sukkerbager Frank Larsen Den 20/7 49 besk. Tilsynsværge for den fraværende Skredder svend Gunder Høe. 2/7 50 Værge for Sukkerbager Larsen. / 8/3 -53 til Værge for afdøde / Høker Birmanns Beslægtede / ?? ?? 19/4 -60 til Værge for Pigen Ulirca b. Scheffner(?)"

Jeg har store problemer med å få noe fornuftig ut av de utydelige merknadene i oppføringen til Conditor Jonas Monsen. Noen som har lyst å prøve seg? Edit: Jeg glemte visst lenken. Her er den: https://www.digitalarkivet.no/db20100219630177 På forhånd takk.

I følge skiftet fra 1929 er Christen Sivertsen "sønn av Sivert Gregersen Gadt og Anne Kirstine Christensdtr; døpt 12.08.1703 i Ste: Peders kirke, Nestved". Akkurat nå er kirkeboksøket på arkivalieronline nede ser det ut til, så jeg får ikke sjekket, men Næstvedt går kanskje ikke så langt tilbake.

Død: https://www.nb.no/items/957807941b9a948b3f907798b479b604?page=369&searchText=%22Thomas%20Christian%20Eriksen%22 Berging: https://www.nb.no/items/c28bd9a9ce75f394625ba10999bd5c97?page=0&searchText=%22Thomas%20Christian%20Eriksen%22

Tusen takk, Matthias. ja,, der var Gregers. Da har jeg kanskje feil patronym på Sigvard 1672-1718. Dessverre lagret jeg bare henvisning til DIS tråd 373647 og da jeg ikke lenger er medlem i DIS trenger jeg hjelp til å finne om det er henvisning til reell kilde i nevnte tråd. Kirkebøkene i Næstved går ikke så langt tilbake. Kanskje var Sigvard og Erich brødre? Var de to Christen eller deres ektefeller faddere for hverandres barn, ville det vært et slags bevis.

Dåp: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040531841 1856 Viet: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006951753

Christ (Kristian): Bygdebok for Lesja 2 s. 321, familie 1-12 under Nørstegard Anne: Bygdebok for Lesja 1 s. 502, familie 1-8b under Lykkjom

Født/dåp 18/11-1832 i Stavanger Død i Middelhavet den 28de Oktober 1880 Folketelling 1865 - Stavanger, skipper, gift Folketelling 1875 - Stavanger, Bredgade, skipper, gift Død 28/10-1880 - Ført Stavanger, St. petri sokn Stavanger Amtstidende og Adresseavis, fredag 10. desember 1880 skriver skonnertskib Hjelmen er tilsalgs pga førerens død. Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fc/L0001: Skipper- og styrmannsrulle, patentnr. 1-518, 1860, s. 32 4/4-1860 styrmand på Helmik i Stavanger til Newcastle - av 27/7-1860 i Stavanger Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fc/L0001: Skipper- og styrmannsrulle, patentnr. 1-518, 1860, s. 63 (alle som skipper) 7/8-1860 skipper på Helmik i Stavanger til newcastle - av 15/1-1861 i Stavanger 23/3-1861 skipper på Helmik i Stavanger til Newcastle - av 10/8-1861 i Stavanger 2/9-1861 skipper på Helmik i Stavanger til Newcastle - av 22/1-1862 i Stavanger 20/3-1862 skipper på Helmik i Stavanger til Newcastle - av 4/8-1862 i Stavanger 8/8-1862 skipper på Helmik i Stavanger til Newcastle - av 11/12-1862 i Stavanger 13/3-1863 skipper på Helmik i Stavanger til Newcastle - av 8/8-1863 i Stavanger 15/8-1863 skipper på Helmik i Stavanger til Newcastle - av 19/12-1863 i Stavanger 9/8-1864 skipper på Helmik i Stavanger til Newcastle - av 7/2-1865 i Stavanger 25/3-1865 skipper på Helmik i Stavanger til Newcastle - av 24/8-1865 i Stavanger 13/9-1865 skipper på Helmik i Stavanger til Newcastle - av 25/4-1866 i Stavanger 12/5-1866 skipper på Helmik i Stavanger til Newcastle - av 19/7-1867 i Stavanger 5/8-1867 skipper på Helmik i Stavanger til Newcastle - av 2/11-1867 i Stavanger 27/4-1868 skipper på Helmik i Stavanger til Gothenborg - av 7/9-1868 i Stavanger 17/9-1868 skipper på Helmik i Stavanger til Newcastle - av 10/12-1868 i Stavanger Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0004: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1-792 (del 1), 1869-1880, s. 258 (alle som skipper) 27/3-1869 Helmich i Stavanger til Newcastle - av 6/9-1869 i Bergen 6/9-1869 Helmich i Bergen til Middelhavet - av 24/1-1870 i Stavanger 15/3-1870 Helmich i Stavanger til Newcastle - av 3/8-1870 i Stavanger 5/8-1870 Helmichn i Stavanger til Bergen & udl. - av 10/3-1871 i Stavanger 21/3-1871 Helmich i Stavanger til Thjem & Udl. - av 20/6-1871 i Stavanger 10/7-1871 Helmich i Stavanger til Archangel - av 29/12-1871 i Stavanger 13/1-1872 Helmich i Stavange til Bergen & udl - av 21/6-1872 i Stavanger 1/7-1872 Helmich i Stavanger til Newcastle - av 5/12-1872 i Stavanger 1/2-1873 Helmich i Stavanger til Newcastle - av 25/6-1873 i Stavanger 7/7-1873 Helmich i Stavanger til Archangel - av 13/1-1874 i Stavanger 17/3-1874 Helmich i Stavanger til Thjem & udl - av 15/1-1874 i Stavanger 20/3-1875 Helmich i Stavanger til England - av 28/9-1875 i Stavanger 8/2-1876 Helmich i Stavanger til England - av 22/2-1877 i Stavanger 16/5-1877 Helmich i Stavanger til Sundsvall - av 9/10-1877 i Stavanger 7/1-1878 Hjelmen i Stavanger til England - av 17/6-1878 i Stavanger 4/7-1878 Hjemlen i Stavanger til Newcastle - av 2/7-1880 i Stavanger 22/7-1880 Hjelmen i Stavanger til Udlandet - av står tom, merknad om død Finner noen mer om han?

Tusen takk igjen, Matthias. Skiftet i 1729 gir meg litt hodebry eller kanskje jeg misforstår. Christen Sivertsen Gad 1703-1781 var iflg. mine notater sønn av Sigvard Christensen Gad 1672-22.3.1718 død i Næstved, Prestø. Skulle han heller hete Sivert/Sigvart Gregersen Gad? Er forklaringen at Karen Andersdatter var gift flere ganger (med Christen og med Gregers). Litt rart at Gregers ikke er brukt på barna til Christen.

Ribe tingbøger 1561-1660 121b 20/5 1650. Anders Jacobsens farsøster Sidsel Thomasdatter er mor til Christen Andersen i Norge. Anders Jacobsens far Jacob Thomsen er født i Norge i Faberig [Fåberg] sogn i Gudbrandsdalens fogderi, fremstillet i kirken 16/7 1609, fik herkomstbevis, søn af hr. Thomas Ibsen, fordum sognekirkeherre og sjælesørger, og Kirsten Jepsdatter, søster til Jens Jepsen i Ribe. Hr. Thomas Ibsens brødre er Laurids og Christen Ibsen i Ribe. J.T. [Her må være noget galt?] kom til Ribe 1588 til sin morbror Jens Jepsen, og var der til 1609. 1610, ved Voldborgstid begyndte købmandshandel på egen hånd, borgered 10/12 1610. 11/10 1612 bryllup med Gunder Andersdatter. I dag (20/5 1650?) ligger Gunder Andersdatter ?? inde. Strid om, om Kirsten Jepsdatter er Jens Jepsens ægte søster. Hun skal være født i Ulfborg sogn i Ulfborg herred. Tingsvidne af Ulfborg hrd. 22/9 1649: Jep Christensen i Bavnbæk, børn: Christen Jepsen i Bavnbæk, Christen Jepsen af Glamme [Klem?] og Jens Jepsen i Ribe har ingen ægte søstre uden Johanne Jepsdatter, som døde i Bavnbæk ugift. 44b 9/4 1651. Christen Andersen af Norge, på vegne af sin stedfar Niels Sørensen af Thomisetter i Fåberg præstegjeld i Gudbrandsdalen i Norge, giver Morten Lassen? afkald for den arvepart Sidsel Thomasdatter, Christen Andersens mode, og Niels Throsetters? hustru arvelig tilfalder efter Morten Lassens hustru Maren Jensdatter. Det er den ? bo af afd. Marens, i alt 3.600 rdl.

Tusen takk, Kristian. Som alltid veldig presis og interessant informasjon. Kristen Herculessen Barchmann var vel bror av fogden Søfren Herculessen Barchmann død 1686 i Lardal gift med Anne Dorothea Wittekinsdatter Huus 1654-e1688. Hun er i en av mine anefamilier. Dessverre har jeg ikke fulgt opp Kristens etterkommere. Far til skredder Gadt var altså gift med en Kristensdatter Bachmann. Han døde i 1743 og ble gift i 1720. Trolig født på 1690-tallet. Det er mulig vi har lett etter feil navn da Gadt er et kjent familienavn fra Bayern.

Takk for rask svar.

nei, "-teig" er greitt nok, og "Dal-". Det er usikker på, er det som står mellom.

Tusen takk - her ble det jammen mye nytt 🙂

Er det mulig at det står «Dalensbrug»?

Takk Gunnar. Det kan hende jeg må gjøre det. Jeg vet at Myte-gården ble flyttet lenger opp i lia, til stedet der den ligger i dag, en gang på 1800-tallet, så det jeg først og fremst ser etter er beskrivelser av beliggenheten.

Her er skifte etter Helvigs Christophersdatters mor, Anne Margrethe Sørensdatter, fra 1736 Svigersønnen Christen Erichsen Gadt og has sønn Søren f.1725 er nevnt https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000001163412 Her er også et skifte etter Anders Rasmussen fra 1729 fra Tønsberg, der Christen Sivertsen Gadt er nevnt som halvsøster-sønnesønn. https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000753997 Halvsøsteren, altså Christens Sivertsens farmor, er Karen Andersdatter fra Herlovstrup, Vollersløv (ved Køge) og hennes sønn er Sivert Gregersen Gadt

En mulig kandidat til Anne Gammelsdatter? Døpt i Herefoss 6.5.1750: "Et uægte barn døpt d. 6. Maj, og kaldet Anne. Dets Moder er Berthe AslagsD. Haaland som til barneFader lod udlegge Gammel Bentsen, En Gift mand boende paa Miowaten i Frolands Sogn": https://www.digitalarkivet.no/kb20070601350602 Omtale av Berte Aslaksdatters familie i bygdeboka for Herefoss: https://www.nb.no/items/7544d6363b877b4dbe7a4f01ea978bd3?page=167

I skiftet 12/11-1736 etter Helvig Kristoffersdatters mor. Anne Margrete Sørensdatter, som døde 1736 på Alby på Veierland, gravlagt 15/5-1736 i Stokke, kalles svigersønnen "Mester Christen Ericsen Gadt" på Bragernes. Skredder Kristen Eriksen [Gad] var dattersønn av Kristen Herkulessen Barchmann, som visstnok bodde i Tønsberg på 1600-tallet. Han hadde to søstre som begge var gift med skreddere i Larvik. Jeg har et notat om dette fra 2012: Kristen Herkulessen Barchmans arvinger, Kristen Eriksen Gad, borger og skredder på Bragernes, på vegne av seg selv og mosteren Magdalene Kristensdatter Barchman, Henrik Nilsen Wittenberg, skredder i Larvik, på egne og sin kone Anne Malene Eriksdatters vegne, og Jens Sørensen, skredder i Larvik, på egne og sin kone Lisbet Eriksdatters vegne, solgte ved flere skjøter 1 1/2 bpd smør i Haughem i Sandar til oppsitterne for til sammen 85 rd. Peder Amundsen hadde brukt halvparten og kjøpte derfor 18 mrk smør for 42 1/2 rd, jf. skjøte datert 21/12-1737, tinglyst 10/4-1739 (Larvik sorenskriveri, pantebok nr. I 1b, fol. 143a-b). Mikkel Mattissen kjøpte 9 mrk smør |for 21 1/4 rd], jf. skjøte datert 27/7-1737, tinglyst 8/8-1737 (Larvik sorenskriveri, pantebok nr. I 1b, fol. 88a-b).

Innhaldet i skøyta ere ikkje særleg meir detaljert enn det du ser i panteregisteret, men hvis det er viktig, kan du jo kontakte Statsarkivet og få hjelp til å scanne sida i panteboka.