All aktivitet

Takk. Det kan være en mulighet ja. Må sjekkes nærmere.

La merke til dette når jeg forsøkte å bla meg gjenom sidene: Folio 170 a) Resolution av 27/2, Straff for 1. leirmål ble udstaaet 30/3 – 6/4 d.a. (1829). Men ikke navn på moren det jeg kan se. Folio 171 a) nesten øverst: .…sistnevnte tiltaltes fader husmand P.P. K. ....stjal der …. åpenstaaende ubeboet stue 24 skl: i smaapenge…. Her står også hva de stjal av andre, og verdien, som er det de dømmes til å tilbakebetale.

Kan være et skudd i blinde, men kan dette paret gift på Lille Solem i 1837 være verd å sjekke ut? https://www.digitalarkivet.no/view/325/hv00000000205797 Fødselsår til denne Halver stemmer, og Elen Andersdtr født 1793 kan være tanten til Halvers andre kone, fra Tunes. Jeg har ikke funnet henne død verken i Årstad eller Fana.

Problem: I Rindal, Møre og Romsdal ble det iflg. kb født to Ole Rindal. 1. Ole, f. 1. juli 1862, foreldre Andreas Johansen Rindal/Brita Thoresdtr. https://goto.digitalarkivet.no/kb20050614020040 2. Ole f. 29.9.1864, foreldre Einer Jonsen Rindalsholt/Gjertrud Olsdtr https://goto.digitalarkivet.no/kb20050614020057 I emigrantprotokollen finner jeg at nr. 2 er oppført sammen med Einar J. Rindal med merknad Søn. Her er hans alder oppgitt til 18 år. https://www.digitalarkivet.no/em20110302620715 Det ser ut til å stemme. Kan det være at Søn er oppført fordi han er sønn av en slektning kanskje (feks. onkel). Nr. 1 er derimot er vanskeligere å finne i emigrantprotkoll, ei heller hans foreldre. I USA finner jeg nr. 1 Ole Rindal, gift 1890 med en Annie Hoock https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:N365-RLW og nr. 2 i ft 1910 i USA, gift 1916 med Hansina M. https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:MPVV-SVQ Fødselsdato for begge er i USA beregnet til 1863. Kan disse være de samme? Altså at Ole var gift i 1890, skilt/enkemann og gift påny i 1916? Spørsmål: Hvem er foreldre til den Ole som ble gift med Hansina M. i USA? Er det foreldre nevnt under 1. ovenfor eller er det foreldre nevnt under 2 ovenfor (viss far reiste til USA sammen med 18-årige Ole i 1882)? Til slutt: Gravstein til Ole finnes her og viser fødsel 1862: Ole Andreasen Rindal (1862-1955) - Find a Grave Memorial Det antydes her at foreldrene under 1 er de korrekte og slik jeg ser det må disse ha emigrert til USA en eller anngen gang https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:N365-RLW Håper jeg ikke har surret for mye her.

Kanskje ikke en stray fra Hadeland, men i hvert fall en som bodde på Hadeland på 1880-tallet, og som kanskje ikke har satt så mange spor i norske kilder: 12. september 1883 var arbeideren Daniel Johannesson innstevnet på lensmannskontoret i Torsby i Värmland for hestetjuveri. Daniel var født 12. oktober 1856 i By menighet øst for Torsby, men manntallskrevet i Söderhamn (mellom Gävle og Sundsvall). De siste tre årene hadde han imidlertid hatt tilhold flere steder, senest hos «Kristian Koller Hadeland». Dette må rimeligvis ha vært Kristian Thorstensen Koller (1838-1900), en av sin tids fremste hesteavlere på Hadeland. Daniel tilsto, og ble sendt videre til varetektsfengsel i Karlstad i påvente av rettssak. Dommen falt i Karlstad 4. oktober samme år: Straffarbeid i ett år og tre måneder, samt tap av medborgerlige rettigheter (stemmerett, rett til å vitne i retten, samt til å ha inneha embete). I dommen kommer det fram at han også hadde tjent hos grosserer Gunerius Pedersen i Kristiania (daværende eier av Rotnes bruk i Nittedal), og vært møllerdreng et år hos Peder Hansen på Hadeland, før han ble hestedreng hos Kristian Koller. Hvilken Peder Hansen dette var tør jeg ikke si. (ArkivDigital, ikke digitalisert av Riksarkivet) Fryksdals nedre tingslags häradsrätt (S) AIb:7 (1869-1883) Bild: 4020-4080

Kjekt at den kan komme til nytte! Selv har jeg med dette verktøyet kunnet jobbe på en helt annen og mer systematisk måte enn før og gjort en rekke oppdagelser jeg neppe ville ha gjort på gamlemåten. Da har jeg strøket den muligheten i notatene mine. Det var Nils jeg tenkte på der. Se der har vi ham, jo! Det var den muligheten jeg hadde i tankene, ja. Det var jo ikke så uvanlig at barn tok morens etternavn, i hvert fall hvis det hadde en viss prestisje, som en må anta at dette hadde. Jeg tror du kan glemme å finne en Anne Olsdtr. Post i Kongsbergs kirkebøker. Til det har jeg trålet disse såpass mange ganger bl.a. på utkikk etter Post-navn. Finner en henne der, er det nok som en anonym Anne Olsdtr. Jeg har også vært borti noen Post-navn i Drammen, Christiania og noen omkringliggende bygder på slutten av 1600- og tidlig på 1700-tallet, men for fragmentarisk til å sette dem inn i en sammenheng. Jeg har også her tenkt tanken at det kan skyldes at etternavnet har blitt overført gjennom kvinneledd. De som kanskje er mest aktuelle, er disse: Ole Post?? - Ministerialbok for Gjerdrum prestegjeld 1689-1736 - Digitalarkivet Ole Olsen Post - Ministerialbok for Bragernes prestegjeld 1706-1734 (0602aB) - Digitalarkivet Den siste hadde også noen barn. Jeg kjenner Inger, Jens, Ola og Jørgen, hvorav i hvert fall de tre siste døde før faren. Navnet Jørgen kan peke mot glassmester Kornelius Jørgenssons far, men det blir spekulativt uten flere holdepunkter. Og Lennert, Linnert o.a. er jo varianter av Leon(h)ard, så navnevalget her passer som hånd i hanske. Og jeg ser at de døpte en ny Linnert 3/6 1727 (langt nede på venstre side): Kongsberg kirkebøker, AV/SAKO-A-22/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1721-1743, s. 62-63 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070316610053 Ja, det var flere av dem. Det bekrefter både vielseslistene og sølvverksmanntallene. Så, ja, det kan være en utfordring! Da har jeg strøket den muligheten! Og så er jo dine nye forslag spennende. De må jeg få studert nærmere! Det skal vel være 1758? Noen andre observasjoner som kanskje også kan ha vært henne (NB! ikke bekreftet at så var tilfelle): Maren Nilsdtr., Jakob Hedenstads tjenestepike, fadder i Hedenstad kirke 12/1 1696 for Hans Torsson husmanns datter Gro. Maren Nilsdtr., skriftemål i Hedenstad kirke 10/4 1702 for å ha blitt krenket av Jens Andersson som tjener på Loftstuen. Han skriftet samme sted 22/10 1702 for leiermål, ikke oppgitt med hvem. Jeg finner dog ikke noe barn av denne "krenkelsen", hverken som døpt eller gravlagt. Jeg er enig. Hans oppføringer i sølvverksmanntallene tyder på at han heller var født ca. 1680/81. Kona lurer jeg på om kan ha vært fra Oppjorda. I tilfelle var hun døpt 16/4 1674. Ja, hun var enke, hun trolovet seg første gang i Hedenstad kirke 25/5 1697 med en Anund Sveinsson, viet 27/6 s.å. Han skrives da fra Kongsberg. Da hadde i hvert fall to barn til dåpen på Kongsberg, begge døpt Svein 15/2 1705 og 18/9 1707. Trolig var det flere. Jfr. at første barn i hennes nye ekteskap ble døpt Anund 7/6 1710. I mt 1711 er Paul oppført med 3 sønner, så da var nok minst to av dem stesønner. Han ble døpt i 1683. Kona var født i 1696 som datter av Jon Bjørnsson Hedenstad/Flokeland.

Dette er fortsatt spennende! Jeg har funnet at Peder og Synneva fikk et barn Ingelevsom ble født 19.09.1829. Hvem "han forhen haver besvangret" har jeg ikke funnet i kirkekøkene (ennå). Kanskje jeg må sjekke tingbøkene? Hva skjer med de to kumpanene videre - ble Peder noengang konfirmert? Hvor ble de sendt - Bergen, Akershus eller et annet sted? I 1908 var det forøvrig skifte etter Peder sin søster Ingeborg. Hverken Peder eller noen arvinger etter ham er nevnt der... Noe annet jeg lurer på: Hvorfor har de denne gjelden til folk på Koltvedt, blant annet til Peder Pedersen Koltvedt, "vår" Peder sin far. Er det håp om at noen kan transkribere sidene fra 169 Karmsund sorenskriveri, AV/SAST-A-100311/01/I/IA/IABA/L0002: EKSTRARETTSPROTOKOLL A 2, 1821-1834, s. 168b-169a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg10511212110172 montro? Flere detaljer er virkelig ønsket..:-)

Trondheim byfogd – bytingsprotokoll, 16. mai 1799, sak nr. 13. Saken ser ut til å gjelde Ole Andreas Alstrøm og familien Nordberg. I Forlikskommisjonen i Trondheim 8. mai 1799, løpenr. 175, side 66b, er personene registrert som Ole Andreas Alstrøm, Martha Nordberg (kone), Johanna Nordberg (datter) og Nordberg (far, skredder). Saken gjaldt tilbakelevering av et pant eller 14 daler betalt for pantet. Partene kunne ikke forlikes, og saken ble henvist til retten. Åtte dager senere finner jeg denne saken i bytingsprotokollen. Jeg ønsker hjelp til å tyde hele sak nr. 13. side 374. https://media.digitalarkivet.no/view/31375/374

Maren med datter Anne i ft 1865: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038153001030 Maren død, nr 12: https://nye.digitalarkivet.no/source/993/parish/3c99b45a-e589-40be-ba4e-4cdb038fcbe8

Takk for oppdatering. Der hang jeg visst ikke helt med.

Kandidat Jørgen død, nr 5: https://nye.digitalarkivet.no/source/840/parish/53840d7e-ddbb-4967-9b49-45d098b6dd5b

Jeg finner ikke David Philipsen nevnt i noen kilder etter 1630, noe som er litt rart med tanke på utdanningen hans. Så jeg tror at David må ha dødd relativt tidlig. Sikkert derfor han ikke er nevnt i skiftet. Det kan jo også ha vært enda flere søsken.

Da Jørgen Philipsen døde i 1696 er kun søsknene Nils, Jesper og Anna (eller deres barn) oppgitt som arvinger. Hvis David Philipsen var en bror, må han være død uten etterkommere i live da Jørgen døde. Men David Philipsen er jo et interessant navn i denne sammenhengen. Hvis han var en bror, kan vi vel gjette på at han var eldst og oppkalt etter farfar. Nils var eldst av de fire vi kjenner, oppkalt etter morfar.

Tusen takk for svar! For sikkerhets skyld har jeg bedt arkivverket om oppslag i Notaialprotokollen. Jeg holder på med et bokmanus om forlis og strandinger her på Smøla, så jeg ønsker å være sikker. ☺️ Jeg finner "Boy Rivertz" nevnt her i Hornemanns papirer, men dette er noen år før strandingen: https://media.digitalarkivet.no/view/238767/626

Det oppgis i "Trondhjems sjøfart under eneveldet 1660-1814" av Henry Berg, side 111. I sekvensen om Emmanuel oppgis Hornemanns forretningsarkiv som kilde (han går videre inn på forsikringssaken etter forliset), så det kan tenkes at opplysningen opprinnelig kommer derfra? Berg skriver videre at skipet ble berget og senere satt i trafikk igjen.

Jeg tror vi kan tilskrive søskenflokken enda en bror, nemlig David Philippus Wiburgensis (s. 99): https://wiberg-net.dk/KS-KUM1-1611-1642.pdf?utm_source=chatgpt.com. Han gikk på skole i Roskilde og ble innskrevet i 1630 på universitetet i København. Wiburgensis betyr han er fra Viborg. Sammen med fornavn, etternavn, sosial stand og antatt alder er sannsynligheten veldig høy for at han er søsken av Niels, Jørgen, Jesper og Anna. Det gjør også teorien om Philip Davidsen som far av disse enda større. Det er mangel på andre kandidater. Dessuten passer alle kjente opplysninger om familien sammen - også navneoppkalling. Philip og Marens førstefødte sønn heter altså David (oppkalt etter farfar) og neste Niels (oppkalt etter morfar).

Nei, den hadde jeg ikke. Og den var til utrolig hjelp. Der fikk jeg med stor sannsynlighet plassert Nils Olsen Mørks sønn Ole På Opjordet og det sannsynliggjør også at Christopher Pettersens kone Kirsti Nilsdatter var Nils Mørks datter. Og det dukker kanskje opp flere "oppdagelser" også når jeg får sjekket litt mer. Ja, uten hell. Moren (ca 1615-1690) var ikke datter av Reier Gulliksen Brønstad, som jeg anså som mest sannsynlig. Reier Brønstad kan bare ha hatt datteren Birgitte, og når hun dør ser det ut til at det er farens 3 brødres etterkommere som arvet henne. Det utelukker søstre i arverekken. Søndre Mørk har jeg ikke sjekket ut, men er Reier-navnet særlig representert der? Han var i alle fall fadder for Ole Nilsen (Post) sønn Leonard (Lennert?) https://nye.digitalarkivet.no/source/8569/parish/85466925-68a7-4000-bcef-f0e31d626cb4 (venste side). Der er også det jeg antar er Oles halvbror Paul Nilsen fadder (Han var også fadder for sønnen Raphael). Kan Mikkel være søster til Oles mor Anne Olsdatter, og det var hun som var en Post? Men det finner vi nok ikke ut av, med mindre det dukker opp noen nye kilder som belyser saken (f. eks at det er en Ane Olsdtr Post gjemt i kirkeboken for Kongsberg). Det kan være minst 2 Ole Nilsen som døper barn i perioden, det er derfor litt vanskelig å vite hvem som er hvem. Hun het vel kanskje Kari Olsdatter? gift jan 1710 Digitalarkivet - 78342e6d-80cf-4cd8-bcbe-8895cc5de3d6 , Ole døpt sep 1710 Digitalarkivet - 460a8290-89e9-4c63-90b4-4a1169e4fac5 -. Jeg har ikke sjekket denne godt nok til å være 100% sikker. Hun kan ikke være datter til Nils Torsen Påterud, da hun hadde etterkommere som ikke er nevnt i skiftet etter Nils Påteruds sønn enkemann Paul Nilsen på Påterud i 1658 (Han bodde opprinnelig i Kongsberg, men døde hos broren Lars). Skiftemateriale: Numedal og Sandsvær sorenskriveri, AV/SAKO-A-128/H/Hb/Hba/L0007A: Skifteprotokoll , 1748-1762, s. 236b-237a - Skanna arkiver - Nasjonalarkivet Alle Pauls 3 barn var døde før faren uten livsarvinger, så det var hans søsken eller deres barn som arvet ham. Med bakgrunn i skiftet og kirkeboken, mener jeg at Nils Torsen Påteruds barn med Gjertrud Paulsdatter var: Barn (1673-1673) Paul (1674-1674) Maren (?-?) n 1707 0g 1712 (nevnt som fadder "Sal Nils Potteruds datter Maren") død før 1758 uten livsarvinger Tor (1678-1713) g. 1701 med Marte Nilsdatter (ca 1680-1763) Paul (ca 1680-1758) (Bygdeboken har f. 1674, men det var trolig en bror som døde 1674), g. 1709 i Kongsberg med (enke?) Ingeborg Reiersdatter (ca 1667-1747) (trolig f. senere, hun fikk sitt siste barn i 1714) Lars (1682 el.83-1758) g. 1728 med Anne Jonsdatter (ca 1696-1760) Ingeborg (1686-1719). g. 1718 med Gullik Guttormsen (ca 1682-1742). Ingeborg døde i barsel etter tvillingfødsel. Datteren døde, men sønnen Guttorm vokste opp Hans (1789-?) Død før 1758 uten livsarvinger Med Anne Olsdatter: Ole (Post) (1693-1754) g. 1718 i Kongsberg med Maren Linnertsdatter (?-?) Levde 1754

...forleden pest tide...

Haus 17/2, s. 445 Ole Larsen H. Åsheim og Beate Andersdtr. Tunes sin datter Brita f. 1814 til Brattland (Se merknad) Merknader s. 465 184 a Gift 1850 med enkemann Halvard Halvardsen Brattlandbotn f. 1804 Ved vielsen i 1850 er hans far oppført som Halvard Halvardsen, det stemmer ikke ifølge Fana IV. Der er far Halvard Monsen Almeland og Kari Larsdtr. Henne. I ekteskap med Brita Olsdtr. Tunes har jeg funnet noen barn, død små? Elias 1851 nr. 1 https://goto.digitalarkivet.no/kb20070221630251 Eli Beate 1853 nr. 55 (Død 1855) https://goto.digitalarkivet.no/kb20070221630263 Eli 1857 nr. 74 https://goto.digitalarkivet.no/kb20070221630292 Kan første kone hatt navnet Eli?

By combining infomation from the book "Gardar og slekter i Fron. 1 : Sør-Fron" and the 1801 census, we can extract that Lodver Iversen Krokum lived at Krokum under Nigard Øvre Skodal (147/1) (and not from Nigard Nedre Skodal (146/1) where there also was a place Krokum)

Ja, da er vel denne Phillip Davidsen en reell kandidat. Så foreldrene til søskenflokken Niels, Jørgen, Jesper og Anne er altså fastsatt som Phillip og Maren Nielsdatter, der Phillip evt er borger Phillip Davidsen. Jeg fant dette i avskriften fra Viborg landstings dombøker for år 1612 (https://www.brejl.dk/Bjarne/viblandA1.html) «(258) ** var skikket Christen Nielsen, borger i Ålborg, hans visse bud Peder Bertelsen i Viborg på den ene og havde stævnet Jens Nielsen, borger i Ålborg, Kirsten Nielsdatter sst, Peder Nielsen i Torup, Anne Nielsdatter i stor Binderup og Maren Nielsdatter i Gistrup med deres husbønder og lovværger på den anden side for en dom, som er ganget imellem Christen Nielsen og fornævnte hans søskende om en bondegård i Simested, som hans salig far Niels Christensen 13/2 1599havde sat ham i pant for 800 daler, og samme gård skulle ikke findes at være så god som fornævnte penning, eftersom den til tinge findes lovlig vurderet at være, og mesten part af hans søskende da for samme dom var mødt og begæret, det Christen Nielsen ville nøjes med fornævnte gård at beholde til ejendom for samme pant: så er Jens Nielsen, Kirsten Nielsdatter, Peder Nielsen, Anne Nielsdatter og Maren Nielsdatter ikke nu mødt til gensvar, eller nogen på deres vegne, samme dom at beskylde eller nogen gensigelse herimod at gøre, da efter sådan lejlighed, at efter de to gange tilforn har været hid til landstinget stævnet og kaldt for samme sag, og de da ikke er mødt eller nogen på deres vegne nogen modstand herimod at gøre, og to uendelige landstings domme derfor er udgangen, i hvilke fornævnte herredstings domme er funden ved sin fuldmagt at være, indtil hvem der har i at sige stævnet på ny, hvilke domme findes uden på skrevet lovlig at være læst og forkyndt, som opskriften i sig selv formelder, og Jens Nielsen, Kirsten Nielsdatter, Peder Nielsen, Anne Nielsdatter og Maren Nielsdatter eller deres lovværge har haft noksom lang respit samme domme at kunne have ladet igen kalde, og det dog ikke sket er, så Christen Nielsen derfor har været forårsaget atter på ny tre sinde for endelig dom at lade stævne, og efterdi de ikke endnu er mødt i dag eller nogen på deres vegne nogen gensigelse eller modstand herimod at gøre, men dem endnu såvel som tilforn fra rettergang undholder, da finder vi efter sådan lejlighed og dommes lydelse samme herredstings dom ved sin fuldmagt at være.». Denne Maren Nielsdatter trenger aldeles ikke å være identisk med «vår» Maren, men hun kan kanskje være verdt å utforske. Jeg fant også en David Davidsen nevnt i samme kilde for år 1618: «(149) ** var skikket Niels Christensen Viborg, borgmester i Mariager, på den ene og havde stævnet David Fændrik i Viborg på den anden side for en uendelig landstings dom, han for nogen tid siden her til landstinget forhvervet har, og deri skulle være kvit dømt af vold og dele, som Niels Christensen skulle have ladet over ham forhverve til Viborg byting, for David Fændrik skulle have givet Niels Viborg sin brev på, det han skulle have fri indgang til hans kammer og fra, når han kom hid til byen, og han derimod har samme døre tilspigret, imod Niels Viborgs vilje og minde: så og efterdi samme landstings dom ikke lyder ydermere, indtil sagen blev stævnet på ny, og det nu sket er, da bør den ikke længere magt at have, og efterdi Jens Christensen og Peder Rasmussen deres kundskab ikke til tinge er vidnet, eller lovlig varsel for givet, David Davidsen ikke heller sådanne ord, som de ham påvidnet har, for ting og dom har haft, og da straks tingsvidne efter taget, han ikke heller dem vil være bestendig, men med højeste ed nu her benægtet, da finder vi efter sådan lejlighed samme brev magtesløs at være, og fornævnte vold og dele, derefter drevet er, ikke at komme David Davidsen til hinder eller skade i nogen måde.». Denne kan være en mulig bror eller far til Philip Davidsen. Men dette er også helt usikkert. Imidlertid bør man jo først bevise at «vår» Philip er Philip Davidsen. Her er forresten en annen mulig bror av Phillip Davidsen: Peder Davidsen i Viborg oppført for 15. mars 1623 (s. 167): https://ferch.dk/onewebmedia/Viborg Kapitels Jordebog 1625.pdf?utm_source=chatgpt.com.

Hjertens takk, Ivar - her fikk jeg en meget god forklaring på mitt spørsmål 😊

According to the site "Ringebuslekter" (onshus.no) Lodver Iversen Krokum lived at Krokum under Skodal (Skurdal), Harpefoss, Sør-Fron, see pointer on attached map

nb har også en egen tilbakemeldingsfunksjon helt oppe til høyre på nettsiden (tre vannrette streker) Ett valg som heter "brukeropplevelse i nettbiblioteket" Jeg la inn en tilbakemelding om at søk er blitt mer tungvint etter endringen. Legger inn nbs begrunnelse, se særlig siste setning som jeg har satt i kursiv. Økt behov for å beskytte åndsverk Nettbiblioteket inneholder store mengder materiale vernet etter åndsverkloven. Det ligger i Nasjonalbibliotekets samfunnsoppdrag å forvalte dette materialet forsvarlig. Den tilpasningen vi nå har gjort, er nødvendig i et teknologisk landskap i endring, med stadig økt datakraft og rask utvikling innen KI. Vi vurderer risiko fortløpende og tilpasser løsningene våre når det er behov for det. Søket er endret for å redusere risikoen for at materiale skal komme på avveie. Dette kan gjøre brukeropplevelsen mindre smidig, og det kan ta lenger tid å finne fram til relevant innhold. Vi vil arbeide videre med å gjøre søk og gjenfinning i Nettbibliotekets materiale så brukervennlig som mulig, samtidig som vi forholder oss til ansvaret og de tekniske rammene vi har.

Det gjelder skylddeling mellom 99/2 og 101/1. Gammelt nummer er 26/2 og 28/1. Gårdene/bruket heter Brennholm 99/Viken Sundet 2 og Sundet (101). Gammel grunnbok refererer til 28/6 1865 pantebok 15 folio 247 Romsdal sorenskriver Her er siden det gjelder og jeg er ganske sikker på at det er oppføring nr. 11. https://media.digitalarkivet.no/view/22633/248