All aktivitet

Det er fint om referanser skrives slik at flest mulig finner dem. Det er best om det er mest mulig standardisert. Det er vesentlig flere som har brukt "Gravminne, <navn>" enn "Slekt og Data Gravminnedatabasen.." Jeg synes "Gravminne <etternavn>, <fornavn>" fungerer fint. Det er viktig med navn slik at det ikke er hundrevis av like referanser.

Passer perfekt. 1000 TAKK, Ivar!

Det er nok dette. Det er en oppretting slik at katalogen med døde skal fungere riktig. Digitalarkivet regner med at det er på plass i løpet av torsdag.

Fra folketellingen 1801 (?): Larine: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058267000584 Johannes: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058267000610 Resten kan jeg fremdeles ikke se snurten av. Noen bedre?

dobbeltpost (hikke?), https://forum.nasjonalarkivet.no/topic/375118-begravelse-i-bragernes-1819-hva-står-det-på-linjen-under-anders-lagesen-i-kolonne-stand-haandtering-og-opholdssted/

"Kone", og så truleg bustaden, kanskje "und. Hodtved"

Ad referanser så tenker jeg det er som med alle andre arbeidsoppgaver og prioriteringer i histreg, - at det må sees i sammenheng med hvem det er man ønsker skal bruke histreg i framtiden og hvordan; Hvorfor skal det gjøres, og for hvem skal det gjøres? Jeg har i mange år lenket til og fra Slekt og data sine gravminnesider, og i referanser har jeg i slike tilfeller skrevet kun "Gravminne". Selv i en alfabetisk liste tenker jeg det er lettere å finne "gravminne" enn feks "Slekt og data sin gravminnebase", men kan selvfølgelig i fortsettelsen skrive dette om ønskelig. Det viktigste tenker jeg er selve hensikten med å legge inn en referanse, eller som her, en kryssreferanse mellom gravminnebasen og den enkelte personside; - det gir gevinst for "folk flest". Vil det uansett være et veldig stort problem om disse referansene ikke er absolutt ensartet? For den vanlige bruker som forholder seg til personsidene er det jo kun snakk om et par linjer pr personside. Om det er snakk om søk i hele histreg pga statistikk eller lignende så synes i alle fall ikke jeg det er veldig viktig for oss frivillige å legge mye arbeid i. Det gir derimot stor gevinst for den enkelte "sluttbruker" at man via én enkelt lenke til en personside kan finne alle tilgjengelige kilder og opplysninger. Om lenka til personens gravminne kalles si eller så tror jeg er av mindre betydning. Jeg lenker bevisst til histreg i alle sammenhenger, feks i grupper på facebook for gamle bilder, i lokale historiegrupper, når jeg hjelper noen med å finne slekta si mm. For å bevare og sikre histreg sin framtid tror jeg det er viktig at vi når flest mulig av "sluttbrukerne" og det er for meg derfor naturlig at funksjoner som bedrer opplevelsen for disse er høyt prioritert. (Nå som det er mulig å "låse" en personside kan jeg også endelig stå inne for hva som kommer opp om man trykker på lenka også måneden etter den er delt. Hurra!!!) (Jeg har også for mange år siden lagt inn referanser i form av lenker til oppføringer som ikke ennå var transkribert. En del av disse ligger der fremdeles selv om det aktuelle materialet nå er transkribert og har kommet med i livsløpstabellen. Noen av disse referansene kan derfor slettes, men det er ikke noe jeg har prioritert).

Skyldes dette, kanskje.

Høyre side nr 42: Bragernes kirkebøker, AV/SAKO-A-6/F/Fa/L0007: Kirkebok, 1815-1829, s. 220-221 Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb20051125010415

Høyre side nr 42: Bragernes kirkebøker, AV/SAKO-A-6/F/Fa/L0007: Kirkebok, 1815-1829, s. 220-221 Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb20051125010415

Har det oppstått en feil ang dødsfall? Jeg har holdt på med en gjennomgang av profiler som er registrert to ganger i FT1920, og jeg har funnet flere der dato og sted ligger i personopplysningene, men dødsfallet ikke er med i livsløpstabellen. Jeg syns også det har blitt betydelig vanskeligere å søke opp dødsfall. Er det bare sammenfall av tilfeldigheter, eller er det noen andre som har registrert det samme?

Fleire på dette forumet hev klaga på sidor som ikkje er lesbare. Men no er det heller ikkje mogleg å beda um betre sidor ved "Skjema generelle forespørsler". Kann eg fenga eit svar?

Jeg skal ikke vurdere kvaliteten på dataene, men svaret du har fått er typisk KI-generisk. Dersom jeg skulle gi deg et råd, så kan du med hell gi KI-modellen din bedre instrukser mht hva du ønsker av svaret. Form og tone, faglighet etc etc mvh Morten Aasberg

Du er fantastisk, Matthias! Jeg har lurt på de samme personene - og "forandringen" fra Johannes/Johannisdatter til Hansdatter selv - men da jeg aldri tidligere har sett denne forandringen på en enkelt person - bare at Hans er en av kortformene av Johannes - hadde jeg tenkt å spørre om akkurat det så snart jeg sto opp... Men i folketellingen 1801 kan ikke engang du finne dem? (Det må da være store "huller" i den i dette området?)

Takk for dette og ikkje minst for kjeldene. Ser eg må ta meg ein tur på biblioteket.

Trolig samme par i Lier i 1784 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000004297444 Vielse i 1783 https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000003066990

Det er mulig Larsen ble korrigert til Lagesen ved dåpen til Olene Bragernes kirkebøker, AV/SAKO-A-6/F/Fa/L0006b: Kirkebok, 1782-1814, s. 278-279 Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb20061215640650 Anders er nok en Lagesen, men Eli kan være både Hansdatter og Johannesdatter Dette er vel samme par som døper Johannes i 1788 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000005585454 Marcus i 1794 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000005590630 Marcus i 1795 https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001137928 Ingeborg Marie 1800 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000005595914 Eli død i 1819 https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000005930306 Anders død i 1831 https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000006356778

Takk skal du ha, Johs. Ja, jeg kommer stadig borti Fog/Foch Eriksen i ulike kilder. Han er bl.a. stamfar til Fochsen-familien på Borkenes i Kvæfjord, de siste som drev det gamle handelsstedet der. Faktisk kom jeg også nylig over Fog Erichsøn i kirkeboka for Dverberg prestegjeld på Andøya (Dverberg sokn) 1715-1727: Han tok nattverden i Dverberg kirke en gang i 1722 og en gang i 1723; den første gangen med oppgitt bosted Dverberg og neste gang med bosted Å, begge deler på Andøya. Litt underlig, men han må jo ha kommet dit fra Harstad/Stangnes i Fauskevåg tinglag, der han som du skriver var lensmann i en periode. Navnet er så spesielt at jeg tror vi kan gå ut fra at det er den samme. Men selv om han kom fra Danmark så tror jeg ikke det er grunnlag for å si at han hadde noe med Mikkel Lauritsen Fog å gjøre. Men kanskje han også dukker opp i Erik Brejls skifteutdrag? Det gjenstår å se.

Syver Christiansen på Bekkelaget har vært gjenstand for mang en diskusjon i dette forumet. Nå som jeg har tilgang til KI, bestemte jeg for å spørre hva skiftet forteller om mannens stilling. Jeg limte inn en tekst som hadde informasjon fra skifte sammen med noen kommentarer. Så spurte jeg hva dette sa om mannen og gården. Her er det jeg la inn: «Det blir oppgitt at han hadde 250 rdlr. i kontanter da han døde, og de ble alle brukt til begravelsen. Videre hadde han to gullspenner for 50 rdlr. til knebuksene og to gullknapper til skjorten (2 rdlr.), flere «kjoler» med blanke knapper og en trekantet hatt, - han har nok til tider vært fjong! Viktigere er det at han hadde bygget et nytt hus, enken anviste «denne Bygning som bestaaer af en stor Stue paa 3 Fag Vinduer, en Sahl paa 4 Fag Vinduer, en Stue paa 2 Fag Vinduer, og et uindredet Værelse ..?.. paa 1(2?) Fag, samt et Kjøkken paa 1 Fag Vinduer; i alt 13 Fag Vinduer.», den høres jo stor ut! Og rommene inneholdt bl.a. en tre-etasjes kakkelovn, et forgyldt speil, et spillebord, ti lærtrukne stoler + tre lenestoler, fire store portetter, krystallglass og vinglass, 12 tinntallerkener, flere dusin sølvskjeer m.m.m.» Jeg fikk dette KI-svaret: «Det at disse opplysningene gjelder en fisker og gårdbruker på Bekkelaget i Christiania (Oslo), gjør funnene ekstra interessante. Denne kombinasjonen av yrkestittel og ekstrem luksus peker på spesielle historiske og geografiske forhold: Sosioøkonomisk posisjon: En eliteskikket i sin klasse Bebyggelsen og beliggenheten: Bekkelaget lå rett ved fjorden og hovedstaden. Kombinasjonen av jordbruk, fiske og nærhet til Christiania ga enorme markedsmuligheter. Han var ingen ordinær «strandsitter» eller leilending, men en svært velstående proprietær eller selveierbonde. Tilleggsinntekter: Formuen og luksusen tyder sterkt på at han hadde inntektskilder utover vanlig gårdsdrift og fiske til eget bruk. Han kan ha drevet storskala salg av fisk og landbruksprodukter inn til byens borgerskap, transport/skyssing på fjorden, skogsdrift, eller utleie/partederi i båter. Integrert i byens elitekultur: Klesdrakten (kjoler med blanke knapper, knebukser med gullspenner, trekantet hatt) og innboet (spillebord, festsal, forgyldt speil, krystall) viser at han adopterte patrisiatets og borgerskapets livsstil i Christiania. Han kledde seg og bodde som byens overklasse, selv om primærnæringen hans var knyttet til jord og sjø. Hva huset og begravelsen forteller Bygningsmassen (13 fag vinduer): Et våningshus med storsal, flere stuer og 13 fag vinduer på Bekkelaget var et ruvende landemerke langs fjorden på 1700-/1800-tallet. Det liknet mer på en lystgård enn en tradisjonell østlandsk bondegård. Begravelse til 250 rdlr.: At begravelsen kostet 250 riksdaler var eksepsjonelt. Dette var ikke bare en markering for familien, men en storslått offentlig standspresentasjon der trolig store deler av lokalbefolkningen og storsamfunnet i Christiania ble traktert over flere dager.» Men kan jeg stole på det? Har fått helt feilaktig svar på andre ting. Jeg synes det i beste fall er ganske overdrevet. Men kanskje er det noen med innsikt som kan kommentere dette? (Legger til at jeg i november skal lede et møte i Slekt og Data på Sunnmøre der temaet er bruk av KI i slektsgransking. Derfor interessant å se hva det kan brukes, eller ikke brukes til.) Skifte etter Syver Christiansen.docx

[…] effter sam- mestæds afdøde og paa Søen […] Mvh

https://media.digitalarkivet.no/view/24169/262 Side 619a, øverst til venstre les eg: ....foretage en lovlig registrering og vurdering effter sammesteds ......... og paa søen forulykkede Peder Iversen Grundeland Her er eit ord eg ikkje klarer tyda, nokon som klarer hjelpe? Mvh Anne Marie B Øyri

Anden Maskinist Karmsun

kan noen se hva som står i merknadsfeltet til person nr 11 SAB, Folketelling 1885 for 1301 Bergen kjøpstad, 1885, s. 2864 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft60030813000027

Det kan det ikke - da han fremdeles er gift med sin Dorte i folketellingen 1801: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058267000398

Jeg synes også det er god grunn til å framheve nytten av denne kilden til Erik Brejl. Selv om jeg ikke har benyttet den så ofte, så har jeg hatt god nytte av den. Når du spør etter opplysninger om en slekt Fog, så har jeg ikke noe direkte og positivt svar. Underlig er det dog at jeg har opplysninger om en Fog (Foch) Eriksen som kom fra Jylland og fra 1682 er nevnt som tjenestedreng for fogden Peder Andersen i Lofoten, for siden å bli handelsborger på Ballstad og etter hvert lensmann i Harstad (1714-1719). I en forlovererklæring fra Domkirken i Trondheim i 1691 finnes følgende innførsel: «Ao 1691 dj 26 Martii begierte den Erlige ... unge karl Foch Erichsøn barnefød udi Jylland, og udi ti aars tid sig oppeholdende udi Norlandene udi Buxnæs Prestegield derfra hand ...med .. præstens atteste at værde trolofued med den Erlige dydige og gudfrøctige pige Mallene Erichsdatter». Denne Malene var datter av trondhjemsborger Erik Eriksen sr. og Malene Johansdatter og ei søster av Erik Eriksen jr. Om hennes slekt skrev Kjeld Bugge i NST XIX, s. 41-49. 11. mai 1692 fikk Fog Eriksen borgerskap i Trondheim. 10 desember 1696 undertegnet han i Trondheim i følge pantebok i Trondheim et pant tilsvarende 60 riksdaler med sikkerhet i borgerleiet i Ballstad. Trolig drev (eide) han da borgerleiet på Ballstad en periode. Ved FT 1701 står det at Foch Eriksen var 40 år, altså f. ca 1661, og husmann på Ramberg med en sønn Erik som var 8 år gammel da. Da Malene døde (ca 1710, visstnok) ble han i 1714 gift med ei Karen, enke etter lensmann Jens Andersen Hersleb, også han av dansk slekt Selv og det er en person med slektsnavn Fog du er på leit etter, så nevner jeg dette, selv om jeg trekker inne en person med fornavn Fog, særlig siden han var bosatt på Ramberg. Mao. at Ramberg-alternativet ditt bør være det «heteste» å følge for videre avklaring.